Tvang og frivillighet i helseretten
|
|
- Mariann Holen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tvng og frivillighet i helseretten Helserett spesilfg 17. oktober 2018 Aslk Syse Institutt for offentlig rett Disposisjon Grunnloven og tvngsbruk Noe nærmere om tvngsbegrepet Noe nærmere om grensen mellom tvng og smtykke Mulige begrunnelser og hjemler for bruk v tvng Pternlisme, smfunnsvern og humnisme Psykisk helsevernloven Smittevernloven Helse- og omsorgstjenesteloven Brnevernloven Oppsummering Grunnloven og tvngsbruk (1) Tvngsinngrep krever i utgngspunktet hjemmel i lov. Det rettssttlige tidligere ulovfestede leglitetsprinsippet hr fått grunnlovsfornkring, på strfferettens område fr 1814 ( 96). Grl. 113 kodifiserer t «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må h grunnlg i lov». Leglitetsprinsippet er særlig viktig ved dministrtiv frihetsberøvelse og ndre inngrep overfor individene på velferdsrettens område. 1
2 Grunnloven og tvngsbruk (2) Grl. 102: «Enhver hr rett til respekt for sitt privtliv og fmilieliv, sitt hjem og sin kommuniksjon. Husrnskelse må ikke finne sted, unnttt i kriminelle tilfeller. Sttens myndigheter skl sikre vern om den personlige integritet.» Frm til nå er legitimiteten v tvngsinngrep blitt prøvd mot krvene i EMK rt. 3, 5 og 8. Ny Grl. 92 fstslår sikring v menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og bindende trktter om menneskerettigheter. Leglitetsprinsippet kn lltid kunne kreve bruk v lovveien Ikke bre borgernes privtsfære, men også i kommunens selvbestemmelsesrett. Inngrep i personers og orgnissjoners, og kommuners, selvbestemmelsesrett (utonomi) krever hjemmel i lov Hol. kp. 6 (smhndlingsreformen) versus krv til spesilisthelsetjenesten/foretkene Men klrt viktigst i forhold til tvngslovgivning idet også EMK/SP verner borgernes frihet mot inngrep. Strl. kp. 24 Strffebud til vern v «den personlige frihet og fred», Strffetrussel rettes mot blnt nnet tvng ( 251), grov tvng ( 252) tvngsekteskp ( 253) frihetsberøvelse ( 254 f.) Strl. 251 retter seg mot den som «med strffbr eller nnen urettmessig tferd, eller ved å true med slik tferd, tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlte noe». 2
3 Smtykke og tvng klr grense? Ofte frmstilles grensen som klr Foreligger det ikke smtykke, er det tvngsbruk. Slik synes etter hvert seksullovbruddene å skulle forstås. Det kreves en gjensidig forståelse og nærmest et uttrykkelig (eventuelt tydelig stilltiende) smtykke for t seksuelle hndlinger ikke skl forstås som overgrep. Slik er det ikke med helsehjelp. Her er det normlt tilstrekkelig t psienten (minst) vfinner seg med den helsehjelpen som gis A s perspective: Indifference Persusion Inducements Threts Force B seeks hospitlistion on his own inittive. Fully competent B neither grees nor disgrees to hospitlistion (e.g., due to indifference, confusion, dementi etc.) B is physiclly opposing hospitlistion FORMALLY VOLUNTARILY ADMITTED FORMALLY CIVILLY ADMITTED Verdier som må ivrets ved eventuell tvngsbruk Selvbestemmelsesretten (Respect for utonomy) Autonomi som idel (Respect for utonomy) Retten til privtliv (Respect for privcy) Respekt for personens vurderinger (Respect for integrity) Respekt for fysisk og psykisk integritet (Respect for integrity) 3
4 Beskytte mot skde (Protection from hrm/nonmleficence) Gjøre det gode (Beneficence) Hindre diskriminering (Protection from discrimintion/justice) Rettssikkerhet (Justice) Rettferdighet (Distributive justice/firness) Livets ukrenkelighet (Snctity of life) Effektiv ressursutnytting (Efficiency) Mulige hjemmelsgrunnlg for tvng 1. Nødrett (strl. 17 og hpl. 7) 2. Omsorgsplikt (strl. 288) 3. Behndlingspersonells plikt til å yte forsvrlig helsehjelp (hpl. 4) 4. Institusjonseiers dministrsjons- og orgnissjonsmyndighet (privt utonomi) 5. Smtykke (pbrl. 4-1 f.) 6. Spesifikke tvngshjemler i lovgivningen Autonomi vs. pternlisme Inngrep til beste for en person i vedkommendes egen interesse, men uten vedkommendes smtykke, pternlisme Pternlisme hvor tvng nvendes overfor en person v hensyn til dette individet selv, klles individuell pternlisme («negotiorum gestio») Når tvng nvendes overfor en person v hensyn til smfunnsvernet, sosil pternlisme. A Svk versus sterk pternlisme Autonomi 4
5 Smfunnsvern og humnisme Våre to første, egentlige helselover vr tvngslover med klre inngrepshjemler og ble blnt nnet gitt for å sikre smfunnsvernet. Det er sinnssykeloven v 1848 og sunnhetsloven v Begge fikk en lng levetid, til 1961 (113 år) og 1994 (134 år) Sinnssykeloven v 1848 åpnet opprinnelig bre for tvngsinnleggelser; først i 1935 ble det mulig med frivillige innleggelser etter den loven. En lov som tok sikte på å styrke psienters (sinnssykes) rettsstilling Voksne frivillighet versus tvng Dikotomi eller soner i grått? Spørsmålet om Smtykkekompetnse Grdert, vekslende, må det smtykkes? Sterk eller svk pternlisme Viktig spørsmål, nerkjent i somtikk Med eller uten motstnd? Avfinner seg med? Helsepersonell vgjør, 4-6 Begrunnelsen Fre? Behndling (nødvendig helsehjelp)? Suicidlitet? Øyeblikkelig hjelp? Pbrl. kp. 4A Overflødiggjør «gråsonevurderinger» mot 4-6 Tvngslovgivning omsorgspternlisme 1. Mulighet for tvng ut fr nødvendighet Hpl. 7; Annen nødrett? Sårstell Rt s Psykisk helsevernloven (1848, 1961, 1999, 2006) 3. Smittevernloven (1860, 1994) 4. Helse- og omsorgstjenesteloven Hol. kp. 10 (stjl. kp. 6) 1932, 1991, 2011 Hol. kp. 9 (stjl. kp. 6A, 4A) 1996, 2003, Brnevernloven (vergerådsloven1900),1953, 1992 Særlig 4-10 til Psient- og brukerrettighetsloven kp. 4A (2006, i krft 1. jn. 2009) 5
6 Phvl. åpner for tvngsinnleggelser, tvngsmiddelbruk og tvngsbehndling Tvngsinnleggelser: Det ble i 2011 fttet vedtk om til smmen tvngsinnleggelser, fordelt på personer. En gitt dg i 2012 vr 692 personer tvngstilbkeholdt: Tvungent psykisk helsevern (phvl. 3-3): 535; Dømt til psykisk helsevern etter strffelovens bestemmelser: 69; Tvungen observsjon (phvl. 3-2): 32; Frivillig kontrkt (phvl. 2-2): 47; nnen lovhjemmel (f.eks. rusvhengige etter hol kp. 10): 9 Tvngsbehndling: Tll fr Norsk Psientregister i underknt v 1300 innrpporterte vedtk om tvngsbehndling i helseforetkene. I 2013 registrert 983 klger til Fylkesmnnen over vedtk om tvngsbehndling. Tvngsmiddelbruk: Det ble i 2012 i lt fttet vedtk om bruk v tvngsmidler etter phvl. 4-8, v disse 3840 vedtk om mekniske tvngsmidler (reimer), 571 vedtisolsjon, 1485 om frmkologiske tvngsmidler og 2297 om kortvrig holding. Det ble i 2012 fttet vedtk om skjerming etter phvl Prop. 122 L ( ) Endringer i strffeloven 2005 mv. (strfferettslige særreksjoner m.m.) Tilråding 22. mi 2015 Om de «brysomme»: Proposisjonen fremmet forslg om å utvide virkeområdet for de strfferettslige særreksjonene slik t personer som er strfferettslig utilregnelige og som begår gjenttte lovbrudd v smfunnsskdelig eller særlig plgsom rt, skl kunne idømmes slik reksjon. Vedttt v Stortinget; utvidelsen skl omftte både dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Særrksjon idømt på grunnlg v slike lovbrudd skl h en mksiml vrighet på tre år. 6
7 Økt smfunnssikkerhet inn i psykisk helsevern blndede nstlter Den lminnelige sivilpsykitrien bygges ned Strfferetts- og sikkerhetspsykitrien bygges opp; særlige regler ved sikkerhetsvdelinger (lex Breivik, dvs. nytt phvl. kp. 4A gitt i 2012) Stdig flere frihetsbegrensninger inn i psykisk helsevernloven tvngstllene uendret Stdig flere opplysningsplikter slik t personvern/tushet står tilbke for smfunnsvern, offer-interesser, kontroll Utviklingen hr bre syntes å gå én vei Prop. 147 L ( ) Endring i psykisk helsevernloven (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet) Psienter med smtykkekompetnse hr fått rett til å nekte behndling i det psykiske helsevernet, jf. 3-3 første ledd nr. 4. Retten til å nekte ikke «ved nærliggende og lvorlig selvmordsfre eller ved nærliggende og lvorlig fre for ndres liv eller helse» Skjerpede krv til utforming v vedtk om tvng, krv om etterfølgende evluering v slike vedtk og rett til fritt rettsråd uten behovsprøving eller egenndel ved klge til fylkesmnnen over vedtk om tvngsmedisinering Relsjonen mellom sivilpsykitri og strfferettspsykitri 1. Tidligere særlige nstlter Kriminlsylet (tidl. slveri, åpnet 1895) og Reitgjerdet (pleiehjem spedlske 1921) 2. I tillegg klre skiller i lovgivningen, jf loven 20 Dette endret først ved NOU 1990: 5 og sikringsreformen 3. En stdig sterkere integrsjon v strfferettpsykitri inn i sivilpsykitrien 4. Endres den sivilrettslige psykitrien og den tilhørende lovgivningen? 7
8 Smittevernloven v 1994 Erstttet sunnhetsloven og sju ndre lover som åpnet for kontroll og tvngsinngrep ved smittsomme sykdommer, herunder tuberkuloseloven v 1900 og kjønnssykeloven v Smittevernlovens formål er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke t de overføres i befolkningen, se smvl. 1-1, hjemler reglene om vksineprogrm mv. Loven hr viktige lite brukte tvngshjemler. Dgens regler i helse- og omsorgstjenesteloven kp. 10 Flyttet fr sosiltjenesteloven (1991) kp. 6 til hol. kp. 10 i 2012 I ll hovedsk to tunge bestemmelser: Tvngsinnleggelse grvide rusmiddelmisbrukere (hol. 10-3) Mot rusmiddelvhengige (hol. 10-2) A Ellers viktige grenser mot strffelov; rusmiddelprogrmmer i smbnd med strffeutmåling, i fengsler, LAR med mulighet til utkstelse v progrmmet Omsorgsplikt og fglig forsvrlighet Omsorgstiltk overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Opprinnelig et eget kp. 6A i (den tidligere) sosiltjenesteloven (1996), vi stjl. kp. 4A til hol. kp. 9. Somtisk helsehjelp til personer uten smtykkekompetnse som motsetter seg helsehjelpen, regelfestet i pbrl. kp. 4A i 2006 Et lite rom for ulovfestet tvngsbruk, jf. Sårstell (Rt s. 612) Lngt viktigere: Hpl. 7 en særlig viktig tvngsbestemmelse om ø.hj. Lite omdiskutert 8
9 Brnevernloven som tvngs(behndlings)lov Reglene i brnevernloven (bvl.) 4-10 undersøkelse og behndling 4-11 opplæring mv 4-12 omsorgsovertkelse åpner for å gi helsehjelp uten foreldrenes smtykke Aktuelt når begge foreldre motsetter seg, pbrl. 4-4 nok med én forelders smtykke Brnevernlov, brnelov og psykisk helsevernlov Brnevernloven inneholder egne tvngshjemler for å kunne institusjonlisere brn med «lvorlige tferdsvnsker» i 4-24 flg. Relsjonen mellom BUP og brnevern Foreldretvister (brn som «våpen») og brnevern (brn som «offer») Fmiliedomstoler? Eget lovutvlg, foreslår fylkesnemndene vviklet. Egne tingretter med særlig brnekyndighet Særlige spørsmål hr vært reist v Brneombudet og ndre om tvngsmessige tiltk som skjer i institusjoner for brn og unge Oppsummerende Bruk v tvng åpner for store verdikonflikter, kn være smtidig usikker virkning og dypt inngripende tiltk som lovlig kn iverksettes Bruk v tvng åpner for store verdikonflikter, kn være usikker virkning og dypt inngripende tiltk som kn iverksettes Rettssikkerheten er søkt dekket ved ulike midler som tilsyn, kontrollkommisjoner, tvl. kp. 36 mv. A Norges prksis er kritisert, særlig brnevernets mnglende kulturforståelse og psykisk helseverns tvngsmedisineringsregler Norge eneste lnd son kn internere grvide rusmiddelbrukere. Ellers ikke så ulikt ndre lnds reguleringsmåter 9
Tvang og frivillighet i helseretten
Tvang og frivillighet i helseretten Helserett spesialfag 9. oktober 2019 Aslak Syse Institutt for offentlig rett Disposisjon Grunnloven og tvangsbruk Noe nærmere om tvangsbegrepet Noe nærmere om grensen
DetaljerLover og regler. 25. oktober Aslak Syse Professor emeritus FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Lover og regler Lov om pasient- og bruker rettigheter. Helse- og omsorgstjenesteloven kap.9, Grenseflater psykisk helsevernloven, spesialisthelsetjenesteloven Samtykkekompetanse m.m. knyttet til målgrupper
DetaljerBalansen mellom omsorg og selvbestemmelse
Balansen mellom omsorg og selvbestemmelse Habiliteringskonferansen 22. November 2016 Aslak Syse Institutt for offentlig rett Disposisjon 1. Overordna, normativ tilnærming 2. En historisk og personlig tilnærming
DetaljerHva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak
Tvng og mkt Omfng v tvng og mkt, og kommunl kompetnse Hv er tvng og mkt? Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg eller tiltk som er så inngripende t de unsett motstnd må regnes som ruk v tvng eller mkt.
DetaljerTvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN
Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og
DetaljerLovendringer med ikrafttredelse i 2017
Lovendringer med ikrafttredelse i 2017 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet i psykisk helsevern Samtykkekompetanse (egentlig en rett til å nekte behandling) Rett til å nekte tvungent psykisk helsevern
DetaljerSelvbestemmelse, menneskerettigheter og tvang
Selvbestemmelse, menneskerettigheter og tvang Mijøarbeiderkonferansen 2019 Gardermoen Aslak Syse Disposisjon Grunnloven og tvangsbruk Noe nærmere om tvangsbegrepet og om grensen mellom tvang og frivillighet
DetaljerDen europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992
Den europeiske konvensjon om smproduksjon v film Strsbourg, 2.X.1992 Europen Trety Series/147 Prembel Europrådets medlemsstter og de ndre sttene som er prter til Den europeiske kulturkonvensjon, som hr
DetaljerFORELESNINGER I VELFERDSRETT
FORELESNINGER I VELFERDSRETT Høsten 2009 Professor Aslak Syse Mandag 26.10.09 kl.10:15-12:00 Misjonssalen Tirsdag 27.10.09 kl.10:15-12:00 Misjonssalen Onsdag 28.10.09 kl.10:15-12:00 Misjonssalen Torsdag
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer
DetaljerStore endringer i psykisk helsevernloven er vedtatt til styrking av psykisk sykes pasientrettigheter
Store endringer i psykisk helsevernloven er vedtatt til styrking av psykisk sykes pasientrettigheter Helserettskonferansen 7. mars 2017 Aslak Syse Hvorfor spørsmålene er viktige? Tvangsinnleggelser: Årlig
DetaljerEndringer i psykisk helsevernloven
Endringer i psykisk helsevernloven Hvorfor har vi ikke god oversikt over all bruk av tvang i psykisk helsevern? seniorrådgiver /advokat Vårin Hellevik, avd. psykisk helsevern og rus Avd. psykisk helsevern
DetaljerTvangsbruk i helse- og. omsorgstjenesten Rettslige, faglige og etiske dilemmaer
Tvangsbruk i helse- og omsorgstjenesten Rettslige, faglige og etiske dilemmaer Tvang og frivillighet En oversikt Menneskerettslige aspekter ved bruk av tvang Lovendringer overfor personer med utfordringer
DetaljerFlekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010
Flekkefjord kommune Teknisk forvltning og Pln 2011 Vedttt v Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Gebyr for rbeid etter pln- og bygningsloven Betlingsregultiv for byggesker og privte regulerings- og bebyggelsesplner
DetaljerLover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019
Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
DetaljerUlike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?
Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene
DetaljerTvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerØkt selvbestemmelse og rettssikkerhet
Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Oversikt over endringer i psykisk helsevernloven 2017 1 Tema: Endringer i psykisk helsevernloven 2017 LOV-2017-02-10-6, jf. Prop. 147 L (2015-2016) Gjelder økt selvbestemmelse
Detaljervsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5
vsßhs Møtebok Utvlg: Møtested: Dto: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyreslen Mndg 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 Følgende medlemmer møtte: Niels F. Rolsdorph Äse B. Lilleåsen Kjersti Rinde Omsted
DetaljerOSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder:
OSLO TINGRETT DOM Avsgt: Sksnr.: 24.09.2015 i Oslo tingrett, 14-182338TVt-OTtR/05 Dommer: Tingrettsdommer Torild Mrgrethe Brende Sken gjelder: Gyldigheten v vedtk fr Klgenemnd for industrielle rettigheter.
DetaljerKapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63
Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn
DetaljerRettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning
DetaljerTvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
DetaljerJURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI
JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI KJERSTI HARNES, JURIST VELFERDSTEKNOLOGI TODELT FORMÅL: 1) STYRKE PASIENTERS/BRUKERES MESTRING I HVERDAGEN VED ØKT FRIHET OG TRYGGHET 2) BEDRE UTNYTTELSE
DetaljerTvang etter psykisk helsevernloven
Tvang etter psykisk helsevernloven MA Helserett November 2013 Aslak Syse Professor Disposisjon 1. Vår kvantitativt viktigste «tvangslov». Kort om «tvangstall» 2. Vår kvalitativt viktigste tvangslov Rettet
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerFYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen
FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosil- og helsevdelingen Grimstd kommune Postboks 123 4891 Grimstd Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svr) Sk nr. 201 1/5968 / AST Dto 28.02.2012 OVERSENDELSE AV ENDELIG RAPPORT
DetaljerSak Forslag til endringer av NBFs vedtekter og Vedtektsnorm klubb
Sk Forslg til endringer v NBFs vedtekter og Vedtektsnorm klubb VEDLEGG 5 NBF hr motttt forslg fr NBF Midt Trøndelg, Disiplinærkomitéen smt t Styret også fremmer et eget forslg til endringer v forbundets
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerSelvbestemmelse, makt og tvang
Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen
Detaljer«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,
«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, 8.11.18 To viktige prinsipper For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig
DetaljerANE BENDIXEN, jurist/universitetslektor i helserett. Pårørendes rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten
ANE BENDIXEN, jurist/universitetslektor i helserett Pårørendes rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten Pågående arbeid: Koherens/sammenheng/systematikk i pårørendes rettigheter i pasient- og
DetaljerInformasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern
Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre
DetaljerSAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes
SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse
DetaljerHva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig
Detaljer+ :,,ØØ...l_...,... Edll...
Kultur- og Kirkedeprtementet Postbok 83 Dep., + :,,ØØ...l_...,...... dll... røy Kommune 885 Herøy 3 SL Vr ref. 6/678-5/LH Arkivkode D13 Deres ref Dto. 5.12.26 U 26:2 STAT G D RSK KIRK - HØRIG Det vises
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerSamtykke- og beslutningskompetanse
Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt
DetaljerPsykisk helsevernloven Menneskerettigheter som beskytter den personlige integritet Tvangsinnleggelse og annen tvangsbruk
Psykisk helsevernloven Menneskerettigheter som beskytter den personlige integritet Tvangsinnleggelse og annen tvangsbruk Aslak Syse Helserett 2. november 2016 Disposisjon Noe om historien sinnssykelovgivningen
DetaljerPSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?
PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerTaushetspliktens bakgrunn og begrunnelse hvilke interesser skal taushetsplikten beskytte? Ved førsteamanuensis Bente Ohnstad
Taushetspliktens bakgrunn og begrunnelse hvilke interesser skal taushetsplikten beskytte? Ved førsteamanuensis Bente Ohnstad Taushetsplikt - definisjon Plikt til å bevare taushet om bestemte forhold Legems-
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
DetaljerTvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerSamtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
DetaljerBarnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i
1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,
DetaljerBruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
DetaljerSaknsnr Utvalg 23114 3M14
LOPPA KOMMUNE Sentrldministrsj onen Sksfrmlegg Dto: Arkivref: 22.08.2014 20141419-01 Solbjørg Irene Jensen solbj org j ensen@lopp.kommune.no Sknsnr Utvlg 23114 3M14 Levekårsutvlget Kommunestyre Søknd om
Detaljerkoñmu ne R nqso ker t. Opplysninger om barnet/barna 2. Opplysninger om foresatte
R nqso ker koñmu ne Unnttt offentlighet Offentleglov I 13 jfr. Fvl. S 13 første ledd nr 1 Søknd om redusert foreldrebetl,ing fle b,rn øglefrer Ø r,llld onr frit;k for foreldrebetli:ng i 20 tirner pr uke
DetaljerDen omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?
Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp? Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF/Høgskulen på Vestlandet Bergen, 14. mars 2018 Verdigrunnlaget
DetaljerKapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
DetaljerSamtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014
Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for
DetaljerUn o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13
Un o I Unio kommunes krv 1 Hovedt riffoppgiøret 2At6 Tirsdg 12. pril20l6 kl. 13 L Hovedtriffoppgiøret 2016 Den største utfordringen for kommunesektoren fremover er å møte den demogrfiske utviklíngen og
DetaljerRetten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet
Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd., Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Velferdsstatens dilemmaer
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
Detaljer- Det er uheldig at begrepet siktede tas ut av straffeprosessloven. Det følger en del
Hørinesuttlelse fr Møre os Romsdl politidistrikt Ny strffeprosesslov N OU20 I 6 :24 Høringsuttlelsen er skrevet punktvis, der vi hr ttt for oss de bestemmelser i forslget til ny lov, smt enkelte uteltelser,
DetaljerPsykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege
Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
DetaljerEndret lovverk, samtykkekompetanse, farekriteriet, tolkninger og praktisk håndtering
Endret lovverk, samtykkekompetanse, farekriteriet, tolkninger og praktisk håndtering Randi Rosenqvist og Karl Heinrik Melle Veka 12. mars 2019 1 Psykisk helsevernloven 2 1-1. Formål Formålet med loven
DetaljerNy barnevernlov. Bakgrunn
Ny barnevernlov Bakgrunn For fragmentarisk lov endret en rekke ganger siden 1992 Antall barn i kontakt m barnevernet har økt voldsomt siden 1992 Sterk økning i barn på hjelpetiltak Sterk økning i bruk
DetaljerKurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen
Kurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen Linda Endrestad Oversikt lover Helsepersonelloven (hpl) Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerFORELESNINGER I VELFERDSRETT: Tvang i det psykiske helsevernet
Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Tvang i det psykiske helsevernet Høsten 2013 Oversikt over psykisk helsevern Alminnelig legehjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven (ikke tema
Detaljer)e, l ta-l l. H DfãI{N A KOt\íMU NE. Arbeidstilsynet. Tilsyn - DøN N A KOM M U N E BRAN N- OG FEI ERVESENET. Beh.: mftîi.
DøNNA KOMMUNE Att.: Rådmnnen Krunhugen L s820 DøNNA VAR DATo 05.72.2077 VÅR saksbehandler Ror Wulff Førde, tlf Dokid: 1 7008863 (17t417-40) TILSYN - DØNNA KOMMUNE BRANN- OG FEIEVESENET VÅR REFERANSE 2Or7
DetaljerSynspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning
V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: 866 71 Dorthe Holst, Jostein Grytten, Irene Sku, Knut Berge Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen
DetaljerInnhold. Om boken... 15
Innhold Om boken... 15 Kapittel 1 Introduksjon til helse- og omsorgsretten... 17 1.1 Hva omfattes av helseretten?... 17 1.1.1 Helserett og omsorgsrett... 17 1.1.2 Sammenhenger mellom rettigheter og plikter...
DetaljerBarnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt
Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
DetaljerForholdet juss-medisin. Noen betraktninger om juridisk og medisinsk tenkemåte
Forholdet juss-medisin. Noen betraktninger om juridisk og medisinsk tenkemåte Nasjonale nettverk for habilitering Hamar 23. septtember 2010 Aslak Syse Institutt for offentlig rett Tre virkemidler i hovedsak
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerTilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerBruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
DetaljerMØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG
FAUSKE KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG Tid: 30.09.2013 kl.: 10:00-18:00 Sted: Administrsjonsbygget, kntin Til behndling: Sksnr. 007/13-010/13 Eventuelle forfll meldes på telefon 75 60
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerTvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerSøknad om Møåa, Lødølja, Lauva, Styttåa, Råna og Mølnåa kraftverk i Tydal og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag - høring
Dlsli hytteforening Vår dto: 30.04.2015 Vår ref.: 201102887-14 Arkiv: 312 Deres dto: Deres ref.: Sksbehndler: Ellen Lin Hlten Søknd om Møå, Lødølj, Luv, Styttå, Rån og Mølnå krftverk i Tydl og Selbu kommuner
DetaljerTvang og makt i helsetjenesten
Tvang og makt i helsetjenesten PMU 2016 Kurs 26 Henning Mørland fylkeslege i VesAold leder av Norsam Kursprogram Torsdag 27. oktober 08.00-08.25 Ole Paus 08.30-10.00 Innledning Henning Mørland 10.30-12.00
DetaljerStrafferettspsykiatri
Strafferettspsykiatri Hva vil det si å ikke ha straffeskyldevne? Vi har hatt «sinnssykdom» som straffrihetsbegrep siden 1846 I 2002 ble begrepet endret til «psykotisk» Alle land har straffrihetsbegrep
DetaljerKva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx
FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx 1 Faglig forsvarlighet nødvendig helsehjelp To begreper: Faglig forsvarlig Nødvendig helsehjelp Samme innhold? 2 Faglig forsvarlighet Begrepet faglig
DetaljerKommunal Planstrategi
'rrf Jorrrnnlm.: Kommunl Plnstrtegi 2012-2015 Måsøy kommune Vedtøtt øv kommunesqtret 06.09.2012 - sk 61/12. 1 2 Innledning. Gjeldende plnsttus i Måsøy kommune..' Innhold 2.1 Kommuneplnen...' 2.2 Kommuneplnens
DetaljerKapittel 3. Potensregning
Kpittel. Potensregning I potensregning skriver vi tll som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kpitlet hndler blnt nnet om: Betydningen v potenser som hr negtiv eksponent eller
DetaljerHelsehjelp for barn med psykiske lidelser
Helsehjelp for barn med psykiske lidelser - Etablering av psykisk helsevern Kandidatnummer: 772 Leveringsfrist: 25. april Antall ord: 17 470 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 1.1 Introduksjon til temaet...
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade
DetaljerRundskriv IS-11/2015 IS-11/2015
Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015 Bakgrunn og formål Vise hvilke muligheter tjenestene har for å samarbeide Avklare tjenestenes ansvar, oppgaver og plikter innenfor rammen av reglene om taushetsplikt, opplysningsrett
DetaljerKriterium for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn
AG Pln og Arkitektur AS Oppdrgsgiverr: EWOS AS Side 1 v 6 Kriterium for vurdering v vesentlige virkninger for miljø og smfunn Skjemet nedenfor er reltert til Forskrift om konsekvensutgrdninger etter pln-
DetaljerSamtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018
Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet
DetaljerSamtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
DetaljerEilin Reinaas og Janne Bjørsnøs
Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Eilin Reinaas og Janne Bjørsnøs Kristiansund 21.10.2014 Ålesund 22.10.2014 Grunnlaget: Utgangspunktet er
DetaljerKontaktperson for gjennomføring er May-Rita Karlsen assisterende enhetsleder Enhet for Pleie og omsorg
Avdelinger for funksjonshemmede, Enhet for Pleie og omsorg, Midtre Guldl kommune Fremdriftspln knyttet til rpport fr tilsyn med kommunle helse og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming Kontktperson
DetaljerLandsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP)
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) Møllerveien 4 Telefon: 23 29 19 68 0182 OSLO Fax: 23 29 19 01 e-post: lpp@lpp.no Organisasjonsnr.: 976 785 029 LPP Dato: 03.01.2012 Helse- og Omsorgsdepartementet
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag III våren 2011
Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å
Detaljera) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24.
Møteprotokoll Tid: 14:00-15:5 tirsdg 19.9.01 Sted: Ø-01, HiL Læringsmiljøutvlget HiL Utskriftdto: 0. september 01 Side 1 Fste medlemmer som møtte: Jens Uwe Korten FA Ingrid Tvete Leder FA (forlot møtet
DetaljerØkt selvbestemmelse og rettssikkerhet
Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Oversikt over endringer i psykisk helsevernloven 2017 Ved advokat/ seniorrådgiver Vårin Hellevik Avdeling psykisk helsevern og rus 1 Tema: Endringer i psykisk helsevernloven
Detaljer