NORSKFAGET - HVA NÅ? Fagkurs våren 2018 Stavanger, 21.02

Transkript

1 NORSKFAGET - HVA NÅ? Fagkurs våren 2018 Stavanger, 21.02

2 TEMA FOR ØKTA Hvilke muligheter gir det digitale klasserommet? Hvordan legge til rette for dybdelæring i norskfaget?

3 New York Times forrige uke

4 «Å lese på skjerm vil bli utdatert. Eksplosiv kraft i lyd og bilder overtar Internettet. Trendsetterne som før skrev blogger og lagde web-sider, bruker nå video og podcast.» New York Times, februar 2018

5 «Dybdelæring handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde» Sten Ludvigsen

6 «Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av kunnskapsområder.» Sten Ludvigsen

7 «Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse.» Sten Ludvigsen

8 «Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltagelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang.» Sten Ludvigsen

9 VØYENENGA SKOLE

10 HVA TRENGER VI Å LÆRE I SKOLEN? HVE TREN

11 BLI EN TED-TALER

12 «Tid er en avgjørende faktor.» Sten Ludvigsen

13 HVA? ÉN OPPGAVE: Skrive og holde en tale som berører publikum

14 HVORDAN? individuelt, relevant produkt lang tidsrom, korte frister samarbeid veiledning En reell arbeidsprosess = som ofte i arbeidslivet

15 HVORFOR? Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sin egen stemme, ytre seg, bli hørt og få svar Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse [...] Gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på egne tanker [...] Fra «Formål»

16 HVORFOR? Kompetansemålene

17 BLI EN TED-TALER del 1 del 2 del 3 del 4 del Utforske taler og velge tema Skrive talen Øve, øve, øve Innspurten og holde talen Egenvurdering og erfaringsdeling

18 DEL 1: INTRODUKSJON del Alle skal lykkes, alle skal bli TED-talere Ingen karakter - inngår i helhetsvurderingen

19 DEL 1: INTRODUKSJON del Samarbeid og hjelp hverandre!

20 DEL 1: UTFORSKE TALER del

21 DEL 1: VELGE EMNE del Hva som helst, men din opplevelse!

22 DEL 2: SKRIVE TALEN 1 del Historien din Innledning Patos Punchline

23 DEL 2: INNLEDNING 1 del Innledning Få publikum interessert

24 DEL 2: HISTORIEN DIN 1 del Historien din Fortell om tre ting som øker publikums forståelse

25 DEL 2: HISTORIEN DIN 1 del Historien din

26 DEL 2: PATOS 1 del Etos Logos Patos Patos

27 DEL 2: PATOS 1 del Vet du hvordan det føles... Patos

28 DEL 2: PATOS 1 del Patos

29 DEL 2: PUNCHLINE 1 del Punchline skal være som et elektrosjokk og sitte som et skudd Punchline Sitatet Svar på spørsmålet fra innledningen Inspirasjonen «Jeg heter... og jeg er en...»

30 DEL 2: PUNCHLINE 1 del Punchline

31 DEL 3: ØVE, ØVE, ØVE 1 2 del Øv foran flere og flere Film deg selv, ta opp til du er fornøyd

32 DEL 3: ØVE, ØVE, ØVE 1 2 del 3 4 5

33 DEL 4: INNSPURTEN del 4 5 Kontraster Tretall Gjentakelse Alliterasjon Retoriske spørsmål Sammenlikning

34 DEL 4: TED-TALENE del 4 5 TED-taler Vøyenenga skole, april 2017

35

36 DEL 5: EGENVURDERING del 5

37 DEL 5: ERFARINGSDELING del 5 Håndskrevet brev fra en TED-taler til en annen

38

39 Tilbakemelding I MÅL?

40 DYBDELÆRING? Stå i noe lenge Relevans og mestringsfølelse BONUS

41

42 HVA KAN HA. OVERFØRINGSVERDI? Arbeidsmåter Skriveteknikker Tekststruktur Taleteknikker Retorikk - patos

43 PAUSE

44 REFLEKSJON

45 TRANSFORMERING Teknologien gir nye muligheter, redefinerer pedagogikken Teknologien fører til drastisk endring av metode og oppgaver Teknologien effektiviserer og forbedrer eksisterende metode Teknologien = nytt verktøy, metoden den samme FORBEDRING

46 TIL REFLEKSJON Hvilke arbeidsmåter bruker dere som er på nivåene substitution og augumentation? Hvilke arbeidsmåter bruker du - eller kan du begynne å bruke - som ligger på nivåene modification og redefinition?

47 SPRÅK OG IDENTITET Lærer som tilrettelegger/veileder

48 PRAKSISEKSEMPEL FRA 10.TRINN Elevaktiv læring Helhetlig tilnærming til faget (muntlig/skriftlig, hm/sm) Lærers rolle som tilrettelegger

49 LIVET! Relevant, praktisk, tilgjengelig nå - og videre!

50 BAKGRUNN Mange grudde seg til eksamen Vi voksne forsterket dette Liten overføring fra en læringssituasjon til en annen Elevene overvåket i liten grad egen læring ØNSKE: Elevene overvåker egen læringsprosess, får verktøy de kan bruke videre i LIVET.

51 RELEVANS? Noen elever: ser helhet, overfører kunnskap til dybdelæring/kompetanse Mange jobber fra time til time MÅL: Gi sammenheng - legge til rette for dybdelæring?

52 «Stopper man et undervisningsforløp for tidlig, mister man 80% av elevene.» Sten Ludvigsen

53 PLAN FOR ÅRET BLE: 1.Sette mål og vise vei - gi oversikt. 2.Laaaange temaer - på tvers i faget. (PLAN for meg selv: Mye tid til planlegging og veiledning i klasserommet, lite til etterarbeid. Elevene skal svette mest.)

54 ÅRSPLANEN - KORT SAGT: Analyse og tolkning Metode, ulike type tekster, skriftlig/muntlig, gruppe, individuelt, egenvurderinger, skriveprosess Språk og identitet Min språkhistorie, dialekter, sosiolekter, språkhistorie, debatt, fagsamtaler, skriftlig/muntlig Kilder og kildebruk Verktøy: Modellere - analysere samtidig med andre tema

55 HELHETLIG TILNÆRMING Muntlig Faglig verktøykasse + Metode Skriftlig

56 METODER MODELLERING OG TYDELIGE RAMMER FAGSAMTALER EGEN- OG HVERANDREVURDERING (LÆRINGSLOGG) PROSESS-SKRIVING SAMSKRIVING

57 MODELLERING OG TYDELIGE RAMMER SKRIVERAMMER Oppskrifter, tydelige bestillinger SNAKKERAMMER Øvekort fagsamtale Tips tolkende opplesning VURDERINGSVERKTØY Egen- og hverandre Vurderingspil

58 HVA ER Å VISE/INNEHA FAGLIG KOMPETANSE? Reflekter rundt dette - få elevene opp på metaplan! Fagkunnskap, faglig metode, fagord- og uttrykk

59 FAGSAMTALER UTFORSKENDE LÆRESAMTALER Gjennom hele året Tydelige rammer Bruk av fagord/eksempler FØR: Tema/faglig påfyll ETTER: Skrivearbeid, presentasjoner PRAKTISK min. samtale min. lytting min. egenvurdering

60 MUNTLIG FØRSTE HALVÅR Fagsamtale x 3 Tips - dette har jeg lært/er lurt - presentasjoner Øvelse i grupper på tolkende opplesning Innlevering tolkende opplesning x 2 (m/refleksjon og egenvurdering) Klasseromsaktiviteter (faglighet vist i timen)

61 EGEN- OG HVERANDREVURDERING (LÆRINGSLOGG) ALLTID EGENVURDERING Gjennom hele året Handler om læringsprosess STRUKTURERT HVERANDREVURDERING Knyttet til mål (betyr ikke at elevene setter karakter på seg selv eller hverandre) - Hva fikk jeg til? - Hva var vanskelig? - Hva lurer jeg på/trenger hjelp til? - Hva fungerte bra - hvorfor? - Hva kunne være bedre, hvordan? - Dette trenger jeg hjelp til

62 LÆRERVURDERING Stort sett kun med utgangspunkt i elevens egenvurdering - begrensning er en dyd!

63 PROSESS-SKRIVING SAMSKRIVING MULIGHET I DIGITALE VERKTØY Pålogget elevens prosess Samskriving Videovurdering ++ SKRIVING SOM FORARBEID Tankeskriving Før fagsamtaler, debatt ++ VURDERING I KLASSEROMMET Mindre «hjemmeretting»

64 TEMA + VERKTØY FAGSAMTALER Analyse og tolkning Språk og identitet Kilder og kildebruk MODELLERING OG TYDELIGE RAMMER PROSESS-SKRIVING SAMSKRIVING EGEN- OG HVERANDREVURDERING (LÆRINGSLOGG)

65 PRAKSISEKSEMPEL Språk og identitet Dialektriket (NRK) + multietnolekt, dialekt, sosiolekt Språkmangfoldet i klassen (Lekse: mitt språktre) Fagsamtaler om språk og identitet, holdninger til språk Samskriving om nyheter, dialektbruk To skriftspråk hvorfor? Debatt m/skriveaktiviteter i forkant Drøftende artikkel

66 RELEVANS? Språk og identitet LIVET! Relevant, praktisk, tilgjengelig nå MIN SPRÅKHISTORIE! - og videre!

67 RELEVANS? Språk og identitet SPRÅK = IDENTITET!

68 SKRIVEOPPDRAG Språk og identitet Eksamenstrening + faglig påfyll Tekster med skriveoppdrag Multietnolektisk stil Kildebruk Kilder og kildebruk SAMSKRIVING

69 SKRIVEOPPDRAG Språk og identitet Lese Diskutere Samskrive + eksamenstrening SAMSKRIVING

70 SKRIVEOPPDRAG Språk og identitet Kilder og kildebruk SAMSKRIVING

71 SAMSKRIVING Kilder og kildebruk Språk og identitet

72 SAMSKRIVING Kilder og kildebruk Språk og identitet

73 FAGSAMTALER Språk og identitet DEL 1 Finn målmerker i dialektprøven dere har fått tildelt. Prøv å plassere dialekten geografisk. Begrunn plasseringen ut fra målmerkene dere viser til. DEL 2 Diskuter hvilken betydning talemål har for identitet Man endrer ofte måten man snakker på i ulike situasjoner. Diskuter hva som kan være årsaker til dette Diskuter om det er slik at noen dialekter/talemål har høyere status enn andre.

74 FAGSAMTALER Språk og identitet EGEN- OG HVERANDREVURDERING (LÆRINGSLOGG) Forberedelser m/ lytteprøve 15 min samtale 15 min lytting - hverandrevurdering 15 min egenvurdering

75 FAGSAMTALER Språk og identitet EGEN- OG HVERANDREVURDERING (LÆRINGSLOGG)

76 FAGSAMTALER Språk og identitet EGEN- OG HVERANDREVURDERING (LÆRINGSLOGG)

77 SPRÅKHISTORIE Kilder og kildebruk Språk og identitet

78 EGEN- OG HVERANDREVURDERING (LÆRINGSLOGG) Kilder og kildebruk Språk og identitet

79 DEBATT - forberedelser Språk og identitet Kommentarfelt i Classroom

80 DEBATT Språk og identitet Utgangspunkt: problemstillingene, diskusjon i Classroom Drøftende artikkel Repetisjon: argumentasjon og appellformer

81 DEBATT Språk og identitet Egenvurdering/ læringslogg

82 Egenvurdering/ læringslogg Språk og identitet

83 REFLEKSJON

84 TAKK FOR OSS!

85 KILDER/LENKER Manjoo, Farhad: Welcome to the post-text future, New York Times, lastet ned , Ludvigsen, Sten: Dybdelæring er forutsetning for fremtidens skole, Aftenposten, , lastet ned , Ludvigsen nymie edits, youtube-konto: Depresjon, Årstadskolan, Tala som TED, svensk nettside: Årstadskolan, lærerveiledning, Tala som TED, talasomted.se/wp-content/uploads/sites/.../talasomtedlarhand.pdf Steinberg skoles TED-opplegg/taler: