NV-210 G Sykdom og helsesvikt

Transkript

1 KANDIDAT 217 PRØVE NV-210 G Sykdom og helsesvikt Emnekode NV-210 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist -- PDF opprettet :11 Opprettet av Digital Eksamen 1/11

2 NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei 1 Oppgave 1 Generell patologi og hjertesykdommer 20% Oppgave 1 Generell patologi og hjertesykdommer 20% a. Beskriv sykdomsprosesser som forårsaker generell hypoksi (oksygenmangel) i vevet (5%) b. Gjør rede for iskemiske hjertesykdommer (angina pectoris, hjerteinfarkt). I redegjørelsen ta med typer, symptomer, funn, diagnostikk og behandling (15%). a) Hypoksi betyr mangefull/utilstrekkelig tiførsel av oksygen til vevet. Ved generell hypoksi er det oksygenmangel uavhengig av årsak. Oksygen fraktes rundt i kroppen via arteriene våre. Det er flere forhold som kan gi hypoksi. Aterosklerose, "åreforkalkning" er en av dem. Aterosklerose kjennetegnes ved at arteriene blir trangere og blodstrømmen blir mindre, dermed blir også oksygentilførselen til vevet mindre. Lavt blodvolum kan også forårsake generell hypoksi. Lavt blodvolum kan oppstå ved blødninger, traumer, brannskader og hjertesvikt. Ved en blødning vil kroppen prioritere blodforsyningen til de sentrale og livsviktige organene i kroppen (hjerne, hjerte og nyrer). Andre organer slik som for eksempel huden, vil ikke få tilstrekkelig med blod og dermed utvikles det hypoksi. Dette kan vise seg i form av blekhet og i alvorlige tilfeller kan det gi cyanose. Ved hjertesvikt klarer ikke kroppen og pumpe nok blod rundt i kroppen. Oksygentilbudet er ikke tilstrekkelig for å dekke vevets oksygenbehov, og kan derfor gi en generell hypoksi. KOLS er en obstruktiv lungesykdom hvor gassutvekslingen mellom alveolene i lungene og blodet er redusert. Alveolene er ødelagt slik at nok oksygen ikke kommer over i blodet, samtidig som avfallsstoffer (CO2) vil hope seg opp i kroppen. Når diffusjonen av oksygen til blodet er liten, vil det kunne gi en generell hypoksi. b) Blodårene våre (arteriene) frakter oksygenrikt blod rundt til kroppens celler og forsyner dem med oksygen. Alle kroppens celler har behov for oksygen, og dersom dette behovet ikke dekkes, vil cellene ta skade av og det og til slutt nekrotisere (dø). Cellenes oksygenbehov varierer, og noen klarer seg lengre uten enn andre. Hjerneceller vil for eksempel dø uten oksygen i løpet av 2-5 minutter, mens en muskelcelle vil klare seg lengre. Iskemi er oksygenmangel, og iskemisk hjertesykdom betyr at hjertet tar skade av mangelen på oksygen. Dette kan være svært smertefullt. Aterosklerose er en prosess i blodårene som kan føre til iskemi. Usunn livsstil med 2/11

3 mye fettholdig mat gir et høyt kolesterolnivå i blodet (LDL-nivå), hypertensjon, økende alder, røyking, overvekt, dårlig regulert diabetes og inaktivitet er faktorer som disponerer for aterosklerose. Aterosklerose betyr "åreforkalkning" på godt norsk, og gir plakkdannelse i arteriene. Dette gjør blodårene trangere, og gjennomstrømmingen av oksygenrikt blod til kroppens celler og vev blir mindre. Dette gir iskemisk hjertesykdom og man har ofte brystsmerter. Typer og symptomer. Vi har ulike typer av iskemisk hjertesykdom. Vi skiller mellom angina pectoris, ustabil angina pecotris og hjerteinfarkt (STEMI og NSTEMI). Alle iskemiske hjertesykdommer karakteriseres ved iskemiske brystsmerter, men graden av symptomene og smertene avhenger av hvor utbredt sykdommen er. Alle typene skyldes aterosklerose og rammer koronararteriene. Det er koronararteriene som forsyner hjertemuskelen (myokard) med blod og oksygen. - Ved angina pectoris er arteriene delvis tettet til. Plakket er der, men det har ikke sprukket. Dette gir symptomer i form av brystsmerter ved økt fysisk aktivitet. Smertene lindres ofte ved bruk av nitroglyserin som er et legemiddel som utvider blodårene og dermed bedrer blodforsyningen til myokard. - Ved utsabil angina pectoris, "akutt koronarsyndrom", har aterosklerosen og plakkdannelsen blitt værre. Arteriene er nesten helt tette. Dette gir brystsmerter, og det skal mindre fysiske anstrengelser til for at smertene oppstår. Et klassisk bilde på ustabil angina pectoris er en eldre mann som er ute på vinteren og skuffer snø. Fysisk anstrengelse og kulde gjør at blodårene trekker seg sammen og brystsmertene blir værre. Det skal ofte mer nitroglyserin til for at smertene blir bedre eller forsvinner. Et annet tegn på at angina blir ustabil er at fysiske anstrengelser som tidligere ikke ga brystsmerter, har utviklet seg til at det skjer. - Infarkt. Et infarkt betyr at oksygenmangelen er så liten at cellene dør. Ved et hjerteinfarkt er koronararteriene helt tette. Dette skjer ved at det aterosklerotiske plakket sprekker. Når det sprekker forsøker trombocyttene (blodplatene) å reparere skaden i blodåreveggen. Flere og flere trombocytter og makrofager kommer til skadestedet. Det blir en opphoping av kolesterolpartikler og inflammasjonsceller i arterien som gjør at det dannes en propp. Denne proppen (tromben) kan tette en arterie helt til. Det er dette som skjer under et hjerteinfarkt. Koronararteriene blir helt tette og hjertemuskelen blir ikke forsynt med blod, og muskelen dør. Dette kan føre til permanent skade i form av hjertesvikt. Hjerteinfarkt deles inn i STEMI og NSTEMI. Ved STEMI har blodforsyningen uteblitt helt, og ved NSTEMI er blodårene nesten helt tette (ustabil angina pectoris). Ved et infarkt vil pasienten oppleve brystsmerter som ofte stråler ut i venstre arm og kjeve. Han puster gjerne tungt og fort. Smertene sitter retrosterinal (bak sternum) og kan kjennes som en klo som griper rundt hjertet. Noen ganger sitter smertene så lavt at de mistolkes som magesmerter. Kvalme og oppkast kan forekomme, og det er fare for å mistolke smertene som omgangssyke eller matforgiftning. Kvinner kan ha mer beskjedne og diffuse smerter enn menn. Diagnostikk. Iskemisk hjertesykdom stilles ved anamnese - at pasienten selv forteller om fysisk utholdenhet, hva som fremprovoserer smertene, hvor mye nitroglycerin som skal til for at brystsmertene lindres osv. Det kan utføres et EKG ved ustabil angina og mistenkt infrakt. Dersom det er et hjerteinfarkt vil man se at ST-segmentet har senket seg (ST-depresjoner), samt at T-takken er negativ. Ved stabil angina pectoris kan det være nødvendig å fremprovosere angina anfallet. Det gjøres ved et arbeids-ekg, hvor pasienten sykler på en sykkel som er koplet til en EKG-maskin. Man vil da kunne se forandringer som forekommer når hjertets oksygenbehov øker. Dersom pasienten ikke er i stand til å utføre en slik test, kan man gjøre ultralyd med et kontrastmiddel som påvirker hjertet på samme måte som ved fysisk anstrengelse. Dersom hjertemuskelen har vært helt uten oksygen og det har oppstått et infarkt, vil man kunne måle troponiner i blodet. Troponiner er proteiner som skilles ut i blodet når hjertemuskelcellene blir skadet. Behandling. Dersom et angina anfall eller et akutt koronarsyndrom utvikler seg til et hjerteinfarkt, er det viktig at man får gitt trombolytisk behandling så fort som mulig. Dette skal skje innen 2 timer (gjerne i ambulansen). Iskemisk hjertesykdom er smertefullt, og det er derfor viktig å smertelindre. Det gis da morfin og kvalmestillende. Dersom det gis riktig smertelindring, vil det redusere pasientens stressrekasjon og dermed redusere belastningen på hjertet. Pasienten opplever en bedre og roligere atmosfære. Det gis oksygen på nesekateter for å bedre tilførselen til hjertemuskelen og nitroglycerin for å utvide årene mest mulig. Når pasienten ankommer sykehuset gjennomføres det en PCI dersom forholdene ligger til rette for det. PCI er en utblokking av den trange/tette arterien slik at blodstrømmen kan gjennopprettes. Det gis kontrastmiddel slik at man skal finne den tette åren. Deretter fører man et kateter med en ballong gjennom lysken. Ballongen blåses opp når man er inne i den affiserte åren, og det settes inn et stent for at åren ikke skal klappe sammen når man trekker ut kateret. MONA er en fin huskeregel når det gjelder behandling av akutt koronarsyndrom/infarkt. Man begynner på bunnen og jobber seg oppover. Dette er fordi acetylsalisyre (ASA), altså trombolytisk behandling, er det vitktigste behandlingstiltaket i en akutt situasjon. M - morfin O - oksygen N - nitroglycerin A - Acetylsalisyre, ASA. Det kan også gjøres en bypass-operasjon hvor man tar en frisk åre (et graft) fra et annet sted på kroppen hvor det er god blodgjennomstrømming. Man fester så den nye, friske åren like under eller ved siden av den tette koronararterien. Graftet vil gi god blodgjennomstrømming til hjertemuskelen. Først og fremst er det viktig å hjelpe pasienten gjennom den akutte fasen av infarktet. Når den akutte fasen er over, er det like viktig å undervise, veilede og gi informasjon om hvordan nye anfall kan forebygges. Det vil i mange tilfeller være relevant å gi blodtrykkssenkende legemidler for å forebygge aterosklerose og redusere arbeidsbelastningen på hjertet, samt kolesterolsenkende. Det er viktig at pasienten er klar over hvor viktig det 3/11

4 er å unngå inaktivitet og en usunn livsstil. 2 Oppgåve 2 Sjukdommar i lunger og luftvegar - 15% Oppgave 2 Sykdommer i lunger og luftveier - 15% a. Gjør rede for tilstanden KOLS (Kronisk obstruktiv lungelidelse) -10% b. Beskriv forskjellen kols og astma - 5% 4/11

5 a) Vi skiller mellom obstruktive og restriktive lungesykdommer. Obstruktive sykdommer kommer av forhold i selve luftveiene som påvirker respirasjonen. Restriktive lungesykdommer er forhold utenfor selve luftveiene. Restriktive sykdommer gjør at man ikke klarer å bevege eller utvide thorax tilstrekkelig. Forhold som fører til dette kan være medfødte misdannelser eller andre sykdommer, slik som Bekthrevs sykdom (denne sykdommen rammer IS-leddene, man får ryggsmerter, nakkesmerter, samt vansker med å utvide thorax). KOLS er en kronisk obstruktiv lungesykdom hvor det er økt luftmostand i luftveiene. Den desidert største risikofaktoren for å utvikle sykdommen er røyk, også passiv røyking. Andre faktorer er disponering for ugunstige kjemikalier som påvirker luftviene, forurensing og tungmetaller. Slike stoffer blir man gjerne utsatt for ved for eksempel gruvearbeid og annet forurensende arbeid. Astma og hyppige luftveisinfeksjoner i barneårene har vist seg å kunne øke risikoen for utviklingen av KOLS. Irritanter slik som røyk, støv og forurensing irriterer slimhinnene i luftveiene. Det blir en kronisk inflammasjon hvor slimhinnene øker sekretproduksjonen. Den glatte muskulaturen blir hypotrof, den vokser og gjør luftveiene trangere. Ciliene og slimet i luftveiene våre har som funksjon å frakte fremmede partikler bort fra luftrøret. Den kroniske inflammasjonen og den økte slimproduksjonen gjør at slimet blir seigere, og mister sine egenskaper. Det oppstår også hevelse i luftveiene. Sykdommen består samlet sett av kronisk bronkitt og emfysem av varierende grad. Emfysem er en destruksjon av lungevevet og aleveolene. Alveolene smelter sammen og gir en mindre totaloverflate hvor gassutvekslingen kan foregå. Det dannes såkalte emfysemblærer. Dette gir redusert diffusjon av oksygen over til blodet og en opphoping av avfallsstoffer i kroppen. Det skapes et trykk nede i lungene som gjør at det blir vanskelig å puste ut. Symptomer ved kronisk obstruktiv lungesykdom er tung pust, hoste - gjerne med ekspektorat. Man ser ofte at oksygenmentningen er lav hos slike pasienter. I noen tilfeller ser man at pasienten puster med såkalt "leppepust". Dette skyldes det økte trykket nede i lungene som danner økt luftmotstand i lufteveiene. Det gjør at det er vanskelig å puste ut. KOLS-pasienter puster ofte med hjelpemuskulaturen og ved langtkommen og alvorlig sykdom, sitter pasienten gjerne fremoverlent med utstrakte armer. Thorax kan være tønneformet. For å stille diagnosen ser legen på pustevansker, han lytter på lungene med stetoskop for å høre etter ulike fremmedlyder. Anamnesen med pusteproblemer og fysisk utholdenhet tas også med i betraktning. Det tas også Rtg. for å se på lungene. Den viktigste undersøkelsen for å stille diagnosen er spirometri. Spriometri måler vitalkapasitet. Det vil si at man måler maksimal utpust etter maksimal innpust. Måling av blodgass er også en del av diagnostikken. Blodgassen måler blant annet CO2-nivået i blodet. Dette gir en indikator på om pasienten klarer å kvitte seg med avfallsstoffer. Behandlingen av KOLS består av flere deler. Sykdommen er ikke heldbredelig og det er viktig å informere pasienten om at sykdommen kommer til å være tilstede hele livet. Det er er en progredierende sykdom, det betyr at den utvikler seg og blir værre. Pustevansker og følelsen av å ikke få nok luft er noe av det mest skremmende for mange pasienter. Det er derfor viktig at pasienten kjenner ulike tiltak som kan bedre situasjonen. Medikamentell behandling går ut på å åpne luftveiene så mye som mulig. Det kan gjøres ved beta-2-stimulatorer (ventoline). CPAP og BIPAP kan gjøre det lettere å puste ut. Oksygenbehandling står også sentral i behandling av KOLS og oksygen på nesekateter er noe de fleste KOLS-pasienter bruker etter hvert. Noe som er svært viktig å tenke på her er å ikke gi for mye oksygen! Når pasienten får tilført ekstra oksygen, produseres det også mer karbondioksid. Friske mennesker klarer å kvitte seg med dette avfallsstoffet, men denne evnen er redusert hos KOLS-pasienter. Dette skyldes den økte luftveismotstanden og vanskelighetene med å puste ut, samt. destruksjon i alveolene. Pasienten kan derfor gå inn i en metabolsk acidose (opphoping av avfallsstoffer i blodet, blodet blir surt). En slik metabolsk acidose vil for en KOLS-pasient arte seg som CO2-narkose. b) Den største forskjellen på KOLS og astma er at astma er reversibel, det er ikke KOLS. Astma er også en kronisk inflammasjon i luftveiene, men den kan vende tilbake ved bruk av medikamenter og utløses spesielt ved fysisk aktivitet. Astma ser vi ofte hos barn, og det forekommer gjerne hos barn som har eller har hatt atopisk eksem. Ved astma overreagerer immunsystemet på irritanter som kommer ned i luftveiene. Det oppstår en betennelsesreaksjon i luftveiene hvor økt sekretproduksjon, hevelse og sammentrekning av den glatte muskulaturen gjør luftveiene trangere. Slike irritanter kan være husstøv og pelsdyr. KOLS er en lungesykdom man får ved disponering for risikofaktorer. Den består av kronisk bronkitt og emfysem. Behandling med beta-2- agonister kan gi symptomlindring ved begge sykdommer. 3 Oppgave 3 Sykdommer i fordøyelsessystemet - 15% Oppgave 3 Sykdommer i fordøyelsessystemet - 15% a. Gjør rede for tilstanden gallesteinssykdom (cholelithiasis) (Årsaker, symptomer og funn, diagnostisering, behandling). 10 % 5/11

6 b. Nevn en komplikasjon som kan oppstå etter gallestein, og hvordan denne behandles -5% a) Galleblæren er viktig for fettfordøyelsen. Den produserer gallesaft som munner ut i tarmen og bidrar til nedbrytningen av fett. Kolesterol og salter kan danne konkrementer i galleblæren, det kan altså forekomme steindannelser i galleblæren. En stein kan tette åpningen der hvor pankreas og galleblæren munner ut i duodenum. Dette kan gi smerter og få konsekvenser for fordøyelsen. Årsaker til at gallestein oppstår er blant annet stort alkoholforbruk. En slik tilstand kan forekomme etter harde drikkeperioder. Det er som sagt kolesetrol og salter som danner konkrementer i galleblæren. Derfor vil høyt kolesterolnivå også være en risikofaktor. Symptomer. Symptomer på gallestein er smerter under høyre kostalbue. Smerten kan stråle bak til ryggen og galleblæren er gjerne øm ved palpasjon. Det er vanlig at kvalme og oppkast forekommer. Dersom avføringen blir fettaktig og flytende, er det et tegn på at gallesteinen muligens har forårsaket en akutt pankreatitt. Dette er en ikke-infeksiøs inflammasjon i pankreas (bukspyttkjertelen). Både pankreatitt og colangitt (betennelse i gallebæren) kan føre til perforasjon. Når noe perforere betyr det at det sprekker. Dersom galleblæren perforerer, vil det kunne føre til peritonitt. Peritonitt er betennelse i bukhinnen og kan igjen føre til sepsis (blodforgiftning) som er en svært alvorlig tilstand. Diagnostisering. Dersom en pasienten klager over smerter under høyre kostalbue, er kvalm og kaster opp, samt at galleblæren er øm ved palpasjon, burde diagnosen mistenkes sterkt. Likevel gjøres det undersøkelser som kan fastslå diagnosen. Ultralyd og CT kan avdekke diagnosen. CRP kan være forhøyet dersom det er fare for utvikling av cholangitt (betennelse i galleblæren). Behandling. Stein i galleblæren kan være svært smertefullt, men vil i de fleste tilfeller avgå av seg selv. Det er da nok med smertelindrende behandling. Dette skjer i form av NSAID-preparater (Paracetamol, Ibux og liknende), og i noentilfeller brukes opioder. Opioder er sterke smertestillende medikamenter (morfin). Det hender at smertestillende behandling ikke er tilstrekkelig, og noen ganger må galleblæren fjernes. Når galleblæren er fjernet, har man mistet noe av den delen som bryter ned fett i fordøyelsen. Da er det viktig å være forsiktig og prøver å spise minst mulig fettrik kost og ta legemidler som hjelper på fettnedbrytningen. b) Gallestein kan gi betennelse i galleblæren (cholangitt). Dette kan igjen gi peritonitt og sepsis og behandles med antibiotika. 4 Oppgave 4 Sykdommer i nyrer og urinveier-10% Oppgave 4 Sykdommer i nyrer og urinveier-10% Gjør rede for tilstandene akutt og kronisk nyresvikt. Nyrene har som oppgave å rense blodet for avfallsstoffer. De deltar også i væske- og elektrolytt balansen ved at de reabsorberer vann og salter slik at vi ikke skal bli dehydrerte. Noen ganger svikter nyrene, og dermed svikter også de ulike funksjonene som skal opprettholde balanse i kroppen. Vi skiller mellom akutt og kronisk nyresvikt. Akutt nyresvikt Akutt nyresvikt skyldes akutte forhold i nyrene, for eksempel at det oppstår en infeksjon eller en nyretumor. Slik nyresvikt kan i de fleste tilfeller behandles. Vi skiller mellom ulike typer av akutt nyresvikt: - Renal nyresvikt. - Prerenal nyresvikt. - Postrenal nyresvikt. Symptomene på nyresvikt kan vise seg som avtakende urinproduksjon, ødemer og hudkløe. Ved renal nyresvikt er det forhold i selve nyren som utgjør den akutte nyresvikten. Det kan for eksempel være en nyretumor. Ved prerenal nyresvikt er det forhold "før" nyren som skylder defekten. Dette kan for eksempel være lavt blodtrykk som følge av hjertesvikt. Ved hjertesvikt klarer ikke hjertet å pumpe nok blod rundt i kroppen. Nyrene er avhengig av et visst blodtrykk for å kunne produsere urin og skille ut avfallsstoffer. I et slikt tilfelle vil vanligvis renin-angiotensin-ii og aldosteron-systemet (RAAS) aktiveres slik at blodtrykket øker. Nyrene klarer ikke produsere urin ved for lavt blodtrykk, men de lider også ved høyt blodtrykk. Det blir da en overbelastning på nyrene som kan føre til kronisk nyresvikt. Ved postrenal nyresvikt er det forhold "etter" nyren som gir akutt nyresvikt. Dette kan for eksempel være stein i urinlederen som staser urinen tilbake til nyren. Dette skaper et økt trykk i nyren som er ugunstig, samtidig som urinen ikke ledes videre til blæren slik at den kan forlate kroppen. Det gir også grobunn for bakterier og kan i 6/11

7 verstefall utvikle seg urosepsis. Andre forhold som kan gi akutt nyresvikt er glomerulonefritter. Dette er en inflammasjon i glomerulusmembranen uten kjent årsak. Karnøstet (glomeruli) og glomerulusmembranen filtrerer blodet. Den slipper ut avfallsstoffer, men holder tilbake røde blodceller, proteiner og andre store molekyler. Når det er skade på denne membranen på grunn av inflammasjon, kan det lekke blod og proteiner gjennom og videre ut i urinen. Hematuri kan ses både mikroskopisk og makroskopisk. Proteiner kan ses mikroskopisk. Blod, proteiner og sukker i urinen kan måles på en urinstix. Diagnosen akutt nyresvikt kan stilles gjennom blant annet urinprøver. Det kan tas urinstix som gir utslag på faktorer som ikke skal være i uirnen (blod, proteiner, sukker). Dehydrering vil også være et symptom på at nyrene svikter. Det samme kan overhydrering være. Når kroppen ikke skiller ut væske eller avfalsstoffer, vil dette hope seg opp i kroppen. Det kan derfor måles kretinin og urea i blodet, og man kan se ødemer andre steder i kroppen. Ultralyd, CT og biopsi kan også gjennomføres for å få et bilde av nyrene, samt for å utelukke malignitet eller andre sykdommer. Behandlingen avhenger av den bakenforeliggende årsaken. Dersom renal nyresvikt skyldes en nyretumor, er det viktig å behandle den. Det samme gjelder ved prerenal nyresvikt hvor hjertesvikt i mange tilfeller er den bakenforliggende årsaken til nyresvikten. Lavt blodtrykk kan behandles med medikamenter som øker blodtrykket (RAAS), det behandles også med medikamenter for hjertesvikt. Vi vet også at høyt blodtrykk gir en økt belastning på nyrene, og kan gi skade. Da behandles det gjerne med blodtrykkssenkende legemidler som for eksempel ACE-hemmere. Væskeansamlinger i kroppen og ødemer kan behandles med ADH (antidiuretisk-hormon). Kronisk nyresvikt Nyresvikt utvikler seg til kronisk når svikten blir vedvarende. Årsaker til kronisk nyresvikt er blant annet høyt alkoholforbruk, dårlig regulert diabetes mellitus, det er en viss genestisk disposisjon, ubehandlet akutt nyresvikt. Høyt blodtrykk over lengre tid er en viktig risikofaktor. Det er fordi hypertensjon gir økt trykk og arbeidsbelastning på nyrene, og nyrene vil ta skade av dette etter en stund. Nyrene har en enorm reservekapasitet, og man vil kunne fungere godt med to nyrer som ikke fungerer 100%. Kronisk nyresvikt deles inn i ulike stadier, alt etter hvor langtkommen svikten er. Endestadiet til nyresvikt kalles for uremi. Symptomene og diagnostikken er nokså lik som ved akutt nyresvikt (se oppgaven ovenfor) hvor man blant annet måler avfallsstoffer i blodet. Når avfallsstoffer hoper seg opp i blodet, vil dette kunne gi hudkløe. Når man kommer til endtestadiet av nyresvikt, altså uremi, er eneste behandling nyretransplantasjon eller dialyse. Dialyse gjennomføres når transplantasjon er utenfor rekkevidde eller når det finnes kontraindikasjoner på at slik behandling skal gjennomføres. Når nyrene ikke er i stand til å rense blodet, skjer dette gjennom dialyse. Vi skiller mellom hemodialyse og peritoneladialyse. Hemodialyse. Ved hemodialyse renses blodet gjennom en semipermidabel membran. Det dannes en AVfislet, som sørger for at avfallsstoffene i både vensøt og arterielt blod møtes, og filtreres gjennom denne membranen. En AV-fistel lages altså ved at en vene og en arterie kobles sammen. Når hemodialyse skal gjennomføres legges det inn et kateter i AV-fistelen slik at prosessen kan gjennomføres. Hemodialyse foregår på sykehus, vanligvis 3-5 timer 3-4 dager i uka. Peritonealdialyse. Ved peritonealdialyse foregår akkurat samme prinsipp som ved hemodialyse. Forskjellen er at AV-fistelen ligger i buken. Dette åpner muligheter for at pasienten kan gjennomgå dialysen hjemme, gjerne på natten. Dette gjør at pasienten får et mer meningsfylt liv og kan disponere tiden sin på andre ting enn dialyse. 5 Oppgave 5 Sykdommer i bevegelsesapparatet -15% Oppgave 5 Sykdommer i bevegelsesapparatet -15% Gjør rede for tilstanden Revmatoid Artritt (RA) (årsaker, symptomer og funn, diagnostisering og behandling). 7/11

8 Revmatoid artritt er en inflammatorisk leddsykdom som gir muskler- og leddplager. Artritt betyr betennelse. Revmatoid artritt ses spesielt i fingre, hender og tåledd. Vi skiller mellom ekte og falske ledd. For at et ledd skal være ekte, må det ha synovialvæske og synovialhinne. Denne væsken ligger rundt leddkapselen og leddhodet, og produseres ved bevegelse. Synovialvæsken er det som ernærer leddet når det ikke er blodårer til stedet. Denne væsken ligger inne i en hinne (synovialhinnen). Ved revmatoid artritt er det denne hinnen som er affisert. Det skjer en betennelsesreaksjon på synovialhinnen, som viser seg som rødhet, varme, hevelse, smerte og nedsatt funksjon på utsiden av leddet. Det er typisk at leddet hovner opp, klumper seg og er smertefullt. Årsaker. Revmatoid artritt er en autoimmun sykdom og skyldes blant annet inaktivitet, røyking, overvekt og delvis arv. Når en sykdom er autoimmun betyr det at immunforsvaret skaper en bestennelsesreaksjon mot kroppens egne, egentlig friske celler. Diagnose og symptomer. Sykdomsforløpet må ha pågått en stund før det viser seg på røntgenbilder. Man kan måle en faktor i blodet som er tilstedet dersom man har revmatoid artritt. Det finnes 7 kriterier som er viktig for å fastslå diagnosen. De 4 første av totalt 7 kriterier må være tilstedet i minst seks uker for at diagnosen leddgikt kan stilles. Blant disse faktorene er morgenstivhet svært viktig. Personer med leddgikt opplever gjerne stivhet på natten og morgenen, som gjerne varer noen timer. De blir også fort stive i kroppen dersom de har vært rolige over lengre tid. Betennelsesreaksjonen som foregår inne i leddene og synovialhinnen, blir gjerne synlige på utsiden av leddene. Dette skjer i form av klumpete, varme ledd som gjerne er røde og smertefulle. Sykdommen affiserer gjerne fingre og hender, og kan derfor gi nedsatt funksjon i form av at det er vanskelig å gripe ting. Behandling. Målet med behandlingen er symptomfrihet. Det skjer først og fremst i form av smertelindring, da brukes gjerne NSAIDs (paracetamol, Ibux). DMARD er en legemiddelgruppe som er spesifikt rettet mot leddgikt og brukes også mye. Betennelsesdempende legemidler slik som prednisolon kan også brukes, men gir en del uønskede bivirkninger og kan føre til osteoporse og hodepine. Kortisonsprøyter kan også dempe betennelsen. Dersom smertelindring har dårlig effekt, kan det gjennomføres en synvektomi. Når man utfører en synvektomi fjerner man synovialhinnen. Man kan også sammenføye ledd. Det er veldig viktig å bevege seg og å være aktiv! Mange pasienter tror at fysisk aktivitet vil gjøre tilstanden værre - tvert i mot. Dessuten produseres synivialvæsken ved bevegelse, og derfor er det viktig å være fysisk aktiv. 6 FLERVALGSOPPGAVER: Kun ett svaralternativ i hvert spørsmål er riktig. Sett kryss. Hver oppgave teller 2%. Flervalgsoppgave 1 Legemiddelbivirkninger er uønskede virkninger av legemidler Ved normal behandlingsdose Ved overdose Utenfor terapeutisk bredde Ved både overdose og ved normal behandlingsdose 7 Flervalgsoppgave 2 Flervalgsoppgave 2 Legemidler kan virke på ulike målmolekyler i en celle. Betablokkere virker ved 8/11

9 Å stimulere ionekanal Blokkere et transportprotein Blokkere et enzym Blokkere en reseptor 8 Flervalgsoppgave 3 Flervalgsoppgave 3 Hva er riktig påstand: Pasienter som bruker immundempende midler kan ha dårlig evne til å få feber Immundempende midler påvirker ikke evne til å få feber Temperatur i øret er et godt eksempel på kjernetemperatur Eldre har sterkere feberrespons 9 Flervalgsoppgave 4 Flervalgsoppgave 4 Typiske symptomer på anemi er Uro og rastløshet Hodepine og tretthet Stående hudfold Lav diurese 10 Flervalgsoppgave 5 Flervalgsoppgave 5 Et barn får diagnosen leukemi. Hvilken av de følgende leukemitilstander er mest vanlig blant barn i alderen 3-7 år Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) Kronisk myelogen leukemi (KML) Akutt myelogen leukemi (AML) Akutt lymfatisk leukemi (ALL) 9/11

10 11 Flervalgsoppgave 6 Flervalgsoppgave 6 Gulsott er relativt vanlig hos nyfødte. Hva skyldes den gulfargen som barnet da får? Gulfargen kommer av bilirubin, et nedbrytningsprodukt fra hemoglobin Gulfargen kommer av urea, et nedbrytningsprodukt fra urin Gulfargen kommer av kreatinin, et nedbrytningsprodukt fra muskelmasse Gulfargen kommer fordi barnet har for lavt hemoglobin. 12 Flervalgsoppgave 7 Flervalgsoppgave 7 Hva er viktigst årsak til dyp venetrombose Mangel på koagulasjonsfaktorer Aterosklerose Langsom venøs blodstrøm Høyt kolesterolnivå 13 Flervalgsoppgave 8 Flervalgsoppgave 8 Hvilket utsagn er riktig: Elveblest er en autoimmun sykdom Atopisk eksem er en autoimmun sykdom SLE er en allergisk sykdom SLE er en autoimmun sykdom 14 Flervalgsoppgave 9 Flervalgsoppgave 9 10/11

11 En ser følgende symptomer ved Meniers sykdom Anfallsvis dottfornemmelse i et øre og høyt BT Dobbeltsyn og svimmelhet Plutselig dottfornemmelse i et øre, lydømfintlighet, kraftig øresus og kraftig svimmelhet med kvalme og brekninger Kvalme og brekninger etter fulgt av dobbeltsyn 15 Flervalgsoppgave 10 Flervalgsoppgave 10 Glaukom skyldes Når trykket inne i øye blir lavt Når trykket i øye overstiger 15 mm Hg Når linsen blir lite gjennomsiktig Når trykket inne i øyet blir så høyt at synsnerven tar skade av det 11/11