NV Sykdom og helsesvikt

Transkript

1 KANDIDAT 2144 PRØVE NV Sykdom og helsesvikt Emnekode NV-210 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :07 Opprettet av Digital Eksamen 1/13

2 NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 Oppgave 1 Generell patologi og hjertesykdommer 20% Oppgave 1 Generell patologi og hjertesykdommer 20% a. Beskriv sykdomsprosesser som forårsaker generell hypoksi (oksygenmangel) i vevet (5%) b. Gjør rede for iskemiske hjertesykdommer (angina pectoris, hjerteinfarkt). I redegjørelsen ta med typer, symptomer, funn, diagnostikk og behandling (15%). Skriv ditt svar her... a) GENERELL HYPOKSI Generell hypoksi er en tilstand med redusert oksygenmangel til kroppens vev. Dette kan forårsakes av alle tilstander hvor arteriell sirkulasjon er redusert. Det kan skyldes flere sykdomsprosesser som: - KOLS: Lungenes nedsatte evne til gassutveksling vil kunne føre til at kroppen ikke får dekket sitt behov for oksygen, dermed oppstår hypoksi. - Hjertesvikt: med redusert pumpeevne vil hjertet ikke greie å pumpe tilstrekkelig med blod til å dekke oksygenbehovet. - Hypotensjon: blodtrykket er for lavt til at blodet når ut tilstrekkelig til kroppen. - Sykdommer i blodet som gjør det vanskelig å transportere oksygen med seg. - Sjokktilstander med dårlig blodsirkulasjon b) ISKEMISK HJERTESYKDOM Iskemisk hjertesykdom er tilstander hvor myokard ikke får nok oksygen, på grunn av redusert blodtilførsel. Vi kan dele inn den iskemiske hjertesykdommer inn i stabil og ustabil angina pectoris, og hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt kan videre deles inn i STEMI og N-STEMI infarkt. Årsak: 2/13

3 Hovedårsaken til iskemisk hjertesykdom er aterosklerose, som fører til gradvis trangere blodårer fordi det festes avleiringer av kolesterol i åreveggene, dermed reduseres diameteren fra innsiden. Det vil også gjøre årene stivere, slik at det er vanskeligere å dilatere dem ved behov, som for eksempel ved økt aktivitet. Hypertensjon er også en risikofaktor, sammen med diabetes, høyt kolesterol (LDL!), overvekt, røyking, kost med mye mettet fett og sukker samt inaktivitet. Angina pectoris: Angina pectoris er en tilstand med iskemiske smerter i myokard. Hovedårsaken til angina er aterosklerose. Ved stabil angina vil hjertet få oksygenmangel i aktivitet, og dette vil føre til smerter. Disse smertene kommer anfallsvis, og det skal noenlunde lik aktivitetsmengde til for å fremprovosere anfall. Under anfall har pasienten brystsmerter, og de kan stråle opp til venstre arm/kjeve. Ved stabil angina vil disse smertene gå over om pasienten reduserer aktiviteten (hviler) og tar nitroglycerin som utvider arteriene og dermed øker blodtilførselen. Ustabil angina pectoris: Når smertene også kommer i hvile, og ikke går over med nitro, kalles det ustabil angina. Ved ustabil angina skal det mindre til å utløse anfall, og smertene er gjerne mer intense. Ustabil angina pectoris går under kategorien akutt koronarsykdom, og krever sykehusbehandling. En ustabil angina vil lett kunne gå over til et hjerteinfarkt om det ikke behandles. Hjerteinfarkt: Betegnelsen hjerteinfarkt brukes i tilstander hvor myokardceller dør på grunn av hypoksi. Dette skyldes nesten alltid en trombe som tetter en coronararterie. Inndelingen i STEMI og N-STEMI, kan fortelle noe om hvor alvorlig tilstanden er, fordi det viser om arterien er fullstendig stoppet opp, eller om det er litt blod som kan passere. Begge er alvorlige situasjoner, og krever akuttbehandling. Hjerteinfarkt, STEMI: Ved et hjerteinfarkt med STEMI, vil koronararterien være fullstendig blokkert av en trombe. Det fører til rask celledød, og krever derfor svært rask behandling. Hvor alvorlig utfallet blir, avhenger av hvor stor del av arterien som er tettet, og hvilken. Dette kan ha mye å si for overlevelsen av hjerteinfarktet. Hjerteinfarkt, NSTEMI: Ved et N-STEMI hjerteinfarkt, vil en arterie som tilfører hjertet blod være nesten helt tilstoppet av en trombe, men det er ikke helt fullstendig tettet. Symptomer/funn: Symptomer på ustabil angina og hjerteinfarkt med STEMI/NSTEMI er like, og det kan være vanskelig å skille disse sykdommene. De iskemiske hjertesykdommene har typisk at pasienten føler kraftige smerter i brystet (bak brystbeinet), noen forteller at det føles som en klo eller knyttneve. Smertene stråler gjerne ut til arm og kjeve (på venstre side). Det kan også være vanlig med kvalme, oppkast og magesmerter, og redusert almenntilstand. Hos noen, særlig kvinner kan symptomene være mer diffuse, og noen kan faktisk ha så sterke smerter fra mageregionen, kombinert med oppkast - at de tror de har omgangssyke og ikke skjønner at dette dreier seg om hjertesykdom. Diagnostisering: Akutt koronarsykdom krever rask utredning og rask behandling. Det er viktig å finne ut hvilken tilstand det dreier seg om. Viktige undersøkelser er: -Klinisk undersøkelse, vitale tegn -EKG (viser hjertets aktivitet) -Blodprøver (troponiner er hjerteinfarktmarkør) -Bildediagnostikk (kan vise hvor hjertemuskelen ikke får blod) Det er EKG som er den viktigste undersøkelsen, og her kan vi skille typene hjerteinfarkt. EKG forandringer: Ved stabil angina pectoris: vil man ikke kunne se EKG forandringer i hvile, men de kan fremprovoseres med fysisk aktivitet, gjerne med at pasienten sykler eller løper på tredemølle. Med nitro vil man se at hjertets arbeid normaliseres. Blodprøver vil være normale. Ved ustabil angina pectoris: EKG kan vise endringer i T-takk, ST depresjon. Ved blodprøve er troponiner normale. Hjerteinfarkt, NSTEMI: En kan se ST depresjon, endring i T- takk. Ved blodprøver kan en se forhøyede troponiner. Hjerteinfark, STEMI: At man ser en ST-elevasjon på EKG, er det som sier at her er arterien helt tett. Diagnosen bekreftes av forhøyede troponiner. 3/13

4 Behandling: Målet med behandlingen ved all iskemisk hjertesykdom, er å øke oksygeninnhold og redusere oksygenbehov. Dette for å redusere (evt forebygge) vevsskade! Dvs at pasienten må være i ro for å redusere oksygenbehovet, og at medikamentell behandling skal hjelpe til med å øke oksygentilførselen, kombinert med evt behandling som fjerner tromber (eks PCI koronar angiografi). - Pasienten skal revaskulariseres, som vil si at redusert sirkulasjon skal i gang i gjen! Hjertets myokardceller er permanente, dvs det dannes ikke nye hjertemuskelceller om disse dør pga hypoksi. Derfor er behandling svært viktig og må skje raskt. Stabil angina: behandles med nitro som virker akutt ved anfall. Pasienten kan også ha behov for forebyggende behandling med langtidsvirkende nitro, og for noen er det aktuelt med blodtrykkssenkende og lipidsenkende medikamenter. Ustsbil angina: Må behandles med acetylsalisilsyre for å unngå dannelse av trombe og hjerteinfarkt. Pasienten kan ha behov for nitroglycerin, blodtrykkssenkende, lipidsenkende, morfin, evt kvalmestillende og oksygenbehandling. Pasienten henvises elektiv for koronar angiografi, hvor man kan undersøke hvor trange arteriene er og evt behandle dem. Hjerteinfarkt STEMI: Pasienten skal rett til nærmeste sykehus for PCI for utblokking. Om det tar over 2 timer til PCI, er dette 2 timer for lenge, og pasienten skal da behandles med trombolyse (som skal løsne opp tromben). Om den trombolytiske behandlingen ikke fungerer, kan det fortsatt være nødvendig med PCI, men dette krever forsiktighet fordi det er stor risiko for blødning etter trombolysebehandling. Pasienten behandles også med acetylsalisylsyre, nitro, oksygen og morfin. Medikamentene gis som oftest I.V. Det kan også være nødvendig med blodtrykkssenkende og lipidsenkende behandling, samt kvalmestillende. Pasienten må i ettertid utredes for risiko for nye infarkt, og evt behandles med feks stentinsetting eller coronar bypass ("kunstig åre"). Hjerteinfarkt NSTEMI: Pasienten behandles med acetylsalisylsyre+ annen blodfortynnende, nitroglycerin, oksygen og morfin. Evt kvalmestillende. Pasienten bør behandles med utblokking, men de har ikke den hastede 2 timersregelen som ved STelevasjonsinfarkt. Pasienten skal til koronarangiografi for utredning og evt behandling, helst innen 72 timer. Besvart. 2 Oppgåve 2 Sjukdommar i lunger og luftvegar - 15% Oppgave 2 Sykdommer i lunger og luftveier - 15% a. Gjør rede for tilstanden KOLS (Kronisk obstruktiv lungelidelse) -10% b. Beskriv forskjellen kols og astma - 5% Skriv ditt svar her... a) KOLS (Kronisk Obstruktiv Lungesykdom) KOLS er en samlebetegnelse for tilstander i lungene med emfysem og kronisk bronkitt. Emfysem: Emfysem er ødeleggelse av alveoleveggene, som fører til at alveolene "smelter sammen" fra små fine blærer, til færre, større. Dette fører til redusert overflateareal for gassutveksling, og dermed oksygenmangel. Det vil også føre til ødeleggelse i vevets "barduneffekt", som er viktig for å skape overtrykk slik at lufta lett kan pustes ut, uten at lungene "klapper sammen". Denne "sammenklappingen" som skjer når effekten svekkes, fører til at pasienten har problemer med ekspirasjonen. (obstruktiv lungesykdom - vanskelig å puste ut). Det er dette som medfører at en ofte ser KOLS-pasienter puster mot lett sammenpressede lepper ("leppepust") - fordi de dermed skaper et overtrykk som gjør det lettere å puste. 4/13

5 Kronisk bronkitt: Er en kronisk betennelsestilstand i bronkier og luftrør. Den kroniske betennelsen medfører: - Ødemdannelse i luftrør - Økt aktivitet i slimproduserende celler --> mye slim - Kontraksjon av glatt muskulatur. Til sammen vil dette føre til at pasienten får trange luftveier, og med samtidig mye slim vil det være vanskelig å puste. Årsak: Hovedårsaken til KOLS er røyking. Det kan også skyldes skader på grunn av for eksempel gass, asbest, kull og støv. Noen er også genetisk betinget for utvikling av KOLS, fordi de har en medfødt Alfa-1 antitripsynmangel. Astmatikere er også mer utsatt for utvikling av KOLS. Symptomer: Pasienter med KOLS vil plages med symptomer fra luftveiene: kronisk hoste (gjerne med slim. Det kan være purulent, blankt eller hvitt). Tung pust, først i aktivitet og deretter i hvile er et vanlig symptom. Pasientene blir gjerne slappere og får nedsatt allmenntilstand, er lettere disponert for infeksjoner og blir mer utslått enn friske blir. Ved langtkommen sykdom kan en også se at pasienten er underernært og tynn, cyanotisk, og har særlig redusert sirkulasjon til feks. fingre og tær. Diagnostikk: I utredningen av KOLS, er det lungefunksjonsundersøkelse som er det viktigste - spirometri. Hos pasienter med KOLS vil FEV (forsert ekspiratorisk volum) være redusert. I tillegg til spirometri, er det viktig å utrede pasienten for andre årsaker, som feks lungekreft. Pasienten skal alltid undersøkes grundig. Det er viktig med god anamnese, og utredning av risikofaktorer (om pasienten røyker, er arvelig utsatt, har jobbet under forurdensede forhold (feks kull) og generell sykehistorie. - Klinisk undersøkelse: her må man lytte på pasientens lunger, en kan gjerne høre surklelyder/forandret respirasjon på andre måter. - Bildediagnostikk (utelukke kreft). Det kan også tas prøver av ekspektoratet. Ut i fra resultatene på spirmoterien, vil pasienten plasseres i en "grad" av KOLS. Man kan dele inn i 4 stadier, fra mild til alvorlig sykdom. Hvilket sykdomsstadie pasienten er på, er viktig for sykdomsbehandlingen, fordi man også i behandlingen har en gradering ("KOLS-trappa") hvor pasienten får behandling etter hvilket stadie sykdommen er i. Behandling: Det aller viktigste pasienten selv kan gjøre, er røykeslutt. Det er også viktig med fysisk aktivitet. Risikofaktorer som for eksempel arbeid med gass/kjemikalier/annet som kan irritere, bør reduseres til det minimale. Den medikamentelle behandlingen: 1. Bronkodilaterende midler (inhalasjoner) for å lette på pustebesværet. 2. Glukokortikoider til inhalasjon. 3. Om pasienten i lang tid har hatt besværet respirasjon, til tross for riktig bruk av medikamenter i høy nok dose, vil det være nødvednig med permanent oksygenbehandling, også i hjemmet. Pasienten må være 100% røykfri på grunn av stor brannfare med oksygenbruk. (Pasientene må også få god opplæring i bruken av oksygen, slik at de ikke bruker mer enn anbefalt mengde. Pasienter med KOLS har nemlig en risiko for å havne i "Co2 narkose" ved oksygenbruk. Dette er fordi kroppen "venner seg til" at man har en konstant redusert gassutveksling. Om man da gir høye mengder med oksygen, vil kroppen registerere at det er mye O2, og rett og slett slutte å puste, fordi kroppen tror den "har nok". Da får man ikke luftet ut CO2, og dette er en alvorlig tilstand.) Det er også aktuellt med vaksiner, for eksmpel den årlige influensavaksinen. Dette er viktig fordi en pasient med KOLS har så redusert funksjon i respirasjonsorganene, at en infeksjon i tillegg kan bli svært alvorlig. I forbindelse med sykdom/infeksjoner vil ofte KOLS-en forverre seg. b) Forskjell mellom KOLS og astma: De viktigste forskjellene mellom KOLS og astma er: - Ved KOLS er inflammasjonen kronisk, og sykdommen er ikke-reversibel. Astma er en reversibel sykdom. - KOLS er noe man aldri blir kvitt, mens astma kan mange vokse av seg. - Pasienter med astma kan være helt frisk i perioder, og bare få symptomer og plager anfallsvis og ved utløsendef faktorer (som man kan unngå til en viss grad) Pasienter med KOLS har gjerne konstante plager og 5/13

6 respirasjonsbesvær. - KOLS kan i stor grad forebygges (ved å ikke røyke). KOLS rammer nesten bare voksne, som har røkt- mens astma er en typisk barnesykdom. - Ved KOLS er det en kombinasjon av kronisk bronkitt og emfysem, men ved astma er det økt reaktivitet i bronkiene som fører til inflammasjon, og det forekommer svært! sjelden emfysem hos astmatikere. Besvart. 3 Oppgave 3 Sykdommer i fordøyelsessystemet - 15% Oppgave 3 Sykdommer i fordøyelsessystemet - 15% a. Gjør rede for tilstanden gallesteinssykdom (cholelithiasis) (Årsaker, symptomer og funn, diagnostisering, behandling). 10 % b. Nevn en komplikasjon som kan oppstå etter gallestein, og hvordan denne behandles -5% Skriv ditt svar her... a) Gallesteinssykdom Gallesteinssykdom er en tilstand hvor gallesalter og enzymer danner steiner i galleblæra. Symptomer: Mange kan ha gallestein uten en gang å vite det, om steinene er små. Om de vokser, kan de skape store smerter og plager for pasienten. Da vil pasienten ha store smerter i magen. Om steinen tetter gallegangen, kan utløpet fra gallegangene blokkeres, og gallen vil dermed ikke komme ut i tarmen. Da kan pasienten få veldig lys og "fettete" avføring. Diagnostisering: Anamnese, klinisk undersøkelse og vitale tegn er alltid første steg i diagnostisering av sykdommer. For å se gallesteinene, er det viktig med bildediagnostikk (rtg, ul, ct, mr). Ultralyd kan vise steinene godt. Behandling: Hos noen kan steinene løses opp av seg selv, men for andre vil det være nødvendig med behandling hvor en går inn og fjerner steinene (feks kikkhullsoperasjon). Det er viktig å få fjernet store steiner fordi de kan vandre og settes fast andre steder, for eksempel i pancreas-utgangen, og dermed hindre pancreasfunksjon. b) Komplikasjon etter gallestein Har man først hatt gallestein, er det svært lett å få det igjen. Det er ogå lett å få infeksjon i galleblæra, som kan skape problemer for pasienten. Derfor er det mange som kirurgisk fjerner den. Disse pasientene må regulere kosten noe, og være forsiktig med inntak av fettrik mat. Besvart. 4 Oppgave 4 Sykdommer i nyrer og urinveier-10% Oppgave 4 Sykdommer i nyrer og urinveier-10% Gjør rede for tilstandene akutt og kronisk nyresvikt. Skriv ditt svar her... Akutt nyresvikt: Tilstanden nyresvikt er når nyrenes GFR er redusert (glomerulær filtrasjonshastighet). Dette forteller noe om hvor mye blod nyrene er i stand til å filtrere. Hos friske filtreres rundt 180 liter blod pr døgn! At en nyresvikt er akutt, vil si at dette oppstår plutselig, og med en klar årsak- men at den reduserte GFR er 6/13

7 forbigående.. Vi kan dele inn akutt nyresvikt i 3 typer, alt etter hvor i nyrene det rammer: Pre-renal svikt Renal svikt Post-renal svikt Pre-renal svikt vil si at svikten skyldes tilstander FØR selve nyren. Det skyldes ofte tilstander som gir lavt blodtrykk og hvor pasienten gjerne er dehydrert (for eksempel sjokktilstander). -Pasienten har lite diurese (oliguri), og man ser tydelige tegn på dehydrering med stående hudfold, slapphet og nedsatt allmenntilstand. Urinen er gjerne veldig konsentrert. -Behandlingen er ofte å væske opp pasienten for å få igang i gjen nyrefunksjon og urinproduksjonen. - Om det er en underliggende årsak, må denne behandles. - Den renale nyresvikten skyldes tilstander i selve nyrevevet. Dette kan ofte være infeksjoner som for eksempel glomerulonefritt eller pyelonefritt. - Hos disse pasientene vil nyrefunksjonen være nedsatt, slik at pasientenene gjerne er overhydrert. - Pasientene har mye diurese (polyuri), men får ikke kvittet seg med nok. Urinen er lite konsentrert. - Det kan være nødvendig med drikkerestriksjon for å unngå for stor opphopning av væske, og evt diuretika om pasienten har mye ødemer. -Behandlingen er å behandle den underliggende årsaken, for eksempel antibiotikabehandling mot infeksjon. - Ved postrenal svikt er det tilstander etter nyrene (nyreutgang og før urinrør) som er årsaken. Altså kommer ikke urinen seg videre fra nyrene og ned i uringangene. - Årsaker til det kan for eksempel være en forstørret prostatakjertel som klemmer av avløpet. - Pasienten har ofte ingen diurese (anuri). Det må behandles med rask kateterisering for å få tømt urinen slik at ikke urinen skal stuves opp og skade nyrevevet ytterligere. - Deretter må underliggende årsak behandles (for eksempel å fjerne en alt for stor prostata). Diagnostisering: måling av urinmengde, anamnese, klinisk undersøkelse, måling av keratinin, bildediagnostikk, måling av GFR (kan regnes ut, bla. basert på kjønn, alder, etnisitet) Kronisk nyresvikt: Ved kronisk nyresvikt, vil nyrene gradvis miste sin funksjon over tid. Endestadiet av nyresvikt er at nyrene "skrumper inn", og får redusert overflate. Da vil nyren ha svært dårlig funksjon, og mange har behov for nyretransplantasjon. Årsaker: Hyppige infeksjoner/akutt nyresvikt kan være med på å skade nyrene slik at funksjonen reduserer permanent. En annen vanlig årsak til nyresvikt er høyt blodtrykk ("sliter" etterhvert ut nyrene, slik de gradvis svikter mer og mer), hjertesvikt, dårlig regulert diabetes (hyperglykemi = mye urin fordi sukkeret drar med seg vann, pluss pasienten drikke mye = svært høy slitasje på nyrene). Risikofaktorer: røyking, overvekt, usunt kosthold. Symptomer: Tidlig i forløpet er det få/ingen symptomer. GFR vil være redusert med 50% før en kan registrere det, og symptomene kommer etterhvert som nyrefunksjonen begynner å svikte, og øker etterhvert. Symptomer/problemer på grunn av manglend evne til filtrasjon og eliminasjon: - Opphopning av avfallsstoffer fordi filtrasjonen ikke er tilstrekkelig - Ødemer fordi nyrene ikke greier å skille ut nok urin - Opphopning av legemidler i kroppen Symptomer på grunn av svikti hormonelle funksjoner: -Anemi pga redusert EPO (dermed anemisymptomer) - Redusert RAAS: høyt BT Etter lang tid: det kan oppstå hjertesvikt pga nyresviktens økte belastning på hjertet - Forstyrrelser i syre/base balanse: fordi nyrene ikke lengre greier å omdanne de ikke-flyktige syrene, vil disse hopes opp og kunne skape problemer (for eksempel opphopning av H+). - Forstyrrelser i væskebalansen (over/dehydrert) Diagnostisering: - Anamnese, klinisk undersøkelse, vitale tegn. - Nyrefunksjonsprøver - GFR måling (dette krever at man først regner ut "normal" GFR for pasienten, deretter måler hva som faktisk stemmer. 7/13

8 - Bildediagnostikk for å undersøke nyrene (etterhvert: skrumpnyrer). - Kreatinin kan måles, men kan være misvisende fordi vekst og muskelmasse kan påvirke nivåene. - Basert på nyrefunksjonen, kan en dele nyresvikten inn i stadier etter alvorlighetsgraden. - Urinfunn (kan feks avdekke infeksjoner, diabete o.l. som er viktig å behandle i tillegg til nyresvikten). Behandling: Målet med behandlingen er å bevare nyrenes funksjon lengst mulig. Blodtrykksbehandling og behandling av ødemer er en viktig del av dette. Medikamentellbehandling/livsstil: Det er svært viktig at nyresviktpasienter regulerer blodtrykk, fordi det høye blodtrykket etterhvert ødelegger nyrene, ved at arbeidsbelastningen til nyrene øker. En utfodring med nyresviktpasienter er akkurat å kontrollere blodtrykket, fordi de ofte responderer dårligere på medikamentene. Diurese/væskeopphopning må behandles med slyngediuretika. -ACE hemmere som hemmer RAAS er en viktig del av behandlinga. -Slyngediuretika er viktig for å kvitte seg med overflødig væske - og det er også svært viktig at pasienten lærer seg å regulere væskeinntak/diuretikainntak (slik at pasienten ikke går rundt og er dehydrert/overhydrert) -Forsiktighet med nyretoksiske medikamenter -Mye av behandlingen avhenger av hvor langt sykdommen har gått, og hvilke funksjoner som har sviktet. For eksempel gis pasienten EPO om produksjonen er så lav at pasienten blir anemisk. - Pasienter med dårlig regulert diabetes: må bedre reguleringen av denne, viktig å prøve å ha et normalt glukosenivå. - I sluttstadiet av nyresvikt må pasienten være forsiktig med inntak av kalium, på grunn av opphopning. Derfor må pasienten unngå frisk frukt/grønnsaker til måltidene. - Det er svært viktig at pasienten får god opplæring om sykdommen, og forstår sammenhengen mellom salt og væskeinntak. Pasienten anbefales å ikke overskride 6mg/døgn. Dette fordi salt binder væske, og dermed øker belastningen på nyrene. Dialyse/ transplantasjon Etterhvert vil nyrefunksjonen bli så redusert at pasienten trenger dialyse - altså at blodet må renses mekanisk. Dette kan gjøres på to måter: Hemodialyse: pasienten kobles til en maskin (kobling både i vene og arterie hos pasienten. Ofte lages det en spesiell "port" som brukes når pasienten skal til dialyse, slik man vet at man har gode årer tilgjengelig. Dialysemaskinen vil "ta ut" pasientens blod og rense det (sortere ut avfallsstoffer), før det går tilbake i kroppen. Slik vil avfallsstoffene som kroppen selv ikke lengre klarer å kvitte seg med, bli fjernet. Blodet renses gjennom en semipermeabel membran. Behandlingen er vanlig å gjøre 3 ganger i uken, i 4-5 timer pr gang, og det gjøres på sykehuset i en dialyseavdeling. Dette er dermed en svært belastende og tidkrevende behandling, men den er livsnødvendig. Peritonealdialyse: her brukes pasientens bukhinne som semipermeabel membran. Fordeler med denne metoden, er at pasienten ikke behøver å reise til sykehuset, men kan behandles selv hjemme. Dette må gjøres ca 4 ganger i døgnet, og da må pasientne for hver gang sette inn en spesiell dialysevæske i buken, også renses blodet "i kroppen". Dette er en behandlingsmetode som har økt risiko for infeksjoner, men som enkelte kan foretrekke fordi de kan være hjemme. For mange pasienter vil en nyretransplantasjon kunne forbedre livskvaliteten betraktelig. Besvart. 5 Oppgave 5 Sykdommer i bevegelsesapparatet -15% Oppgave 5 Sykdommer i bevegelsesapparatet -15% Gjør rede for tilstanden Revmatoid Artritt (RA) (årsaker, symptomer og funn, diagnostisering og behandling). Skriv ditt svar her... 8/13

9 Skriv ditt svar her... Revmatoid artitt er en kronisk sykdom, hvor pasienten får inflammasjon i synovialhinnene (leddhinnene). Årsaker: Noen pasienter er arvelig belastet for å få sykdommen. Sykdommen er mest vanlig hos kvinner. Overvekt og røyking øker risikoen. Symptom: Pasienten plages med smerter og stivhet i de angrepne leddene. Særlig på morgenen er symptomene værst. I leddene som er angrepet ser man de typiske inflammasjonstegnene: rødhet, varme, smerte, hevelse og nedsatt funksjon. Det rammer ofte små ledd som feks i fingrer og tær, men det er også vanlig i feks. knær og albue. Etterhvert som leddene blir sykere og stivere, blir det vanskelig å bevege de, og mange vil etterhvert få feilstilligner i leddene som ofte havner i uheldige posisjoner (typisk med feks "misformede" fingre). Pasientene blir ofte hemmet i hverdagen, på grunn av store smerter og begrensninger pga nedsatt funksjon i leddene. Diagnostikk: Det er satt opp 7 kriterier for å stille diagnosen, og pasienten skal ha 4 av dem for å fastslå diagnosen. - Morgenstivhet (varer i minimum 1.t). - Samtidig inflammasjon i 3 eller flere ledd - Leddforandringer på røntgen (ses ikke tidlig i forløpet) - Samme ledd rammet på "begge sider" av kroppen - Nedsatt funksjon - Feilstillinger i ledd (kommer etterhvert i sykdommen) - Målbar revmatiod faktor i blodet Pasienten skal utredes og behandles av revmatolog, og skal ha tett og god oppfølging fra tverrfaglig personell (feks ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier, revmatolog). Behandling: Medikamentell: Den viktigste behandlingen er å redusere inflammasjonen og smertene. NSAIDs (som for eksempel ibuprofen) er mye brukt, sammen med glukokortikoider. Noen kan ha behov for å få behandlingen direkte i angrepne ledd. Annet: Hos pasienter med overvekt, er det gunstig å gå ned i vekt for å unngå mer slitasje og smerte enn nødvendig. Det er også svært gunstig at pasienten er i fysisk aktivitet, og bør trene både med fysioterapeut og alene. Trening kan bevare funksjon i leddene, noe som er viktig siden de etterhvert vil stivne mer og mer til. Om pasienten plages veldig for eksempel i fingrene, er det ofte nødvendig med hjelpemidler (for eksempel kjøkkenredskaper som er utformet slik at det går ann å bruke de). Dette er noe en ergoterapeut er ansvarlig for å hjelpe med. Mange må ha tilrettelegging i hverdagen, for eksempel tilrettelagt arbeidsplass, mens andre blir så syke at de blir uføre. Besvart. 6 FLERVALGSOPPGAVER: Kun ett svaralternativ i hvert spørsmål er riktig. Sett kryss. Hver oppgave teller 2%. Flervalgsoppgave 1 Legemiddelbivirkninger er uønskede virkninger av legemidler 9/13

10 Ved normal behandlingsdose Ved både overdose og ved normal behandlingsdose Utenfor terapeutisk bredde Ved overdose 7 Flervalgsoppgave 2 Flervalgsoppgave 2 Legemidler kan virke på ulike målmolekyler i en celle. Betablokkere virker ved Blokkere et enzym Å stimulere ionekanal Blokkere et transportprotein Blokkere en reseptor 8 Flervalgsoppgave 3 Flervalgsoppgave 3 Hva er riktig påstand: Temperatur i øret er et godt eksempel på kjernetemperatur Immundempende midler påvirker ikke evne til å få feber Eldre har sterkere feberrespons Pasienter som bruker immundempende midler kan ha dårlig evne til å få feber 9 Flervalgsoppgave 4 Flervalgsoppgave 4 Typiske symptomer på anemi er 10/13

11 Lav diurese Stående hudfold Hodepine og tretthet Uro og rastløshet 10 Flervalgsoppgave 5 Flervalgsoppgave 5 Et barn får diagnosen leukemi. Hvilken av de følgende leukemitilstander er mest vanlig blant barn i alderen 3-7 år Akutt lymfatisk leukemi (ALL) Akutt myelogen leukemi (AML) Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) Kronisk myelogen leukemi (KML) 11 Flervalgsoppgave 6 Flervalgsoppgave 6 Gulsott er relativt vanlig hos nyfødte. Hva skyldes den gulfargen som barnet da får? Gulfargen kommer av bilirubin, et nedbrytningsprodukt fra hemoglobin Gulfargen kommer av kreatinin, et nedbrytningsprodukt fra muskelmasse Gulfargen kommer fordi barnet har for lavt hemoglobin. Gulfargen kommer av urea, et nedbrytningsprodukt fra urin 12 Flervalgsoppgave 7 Flervalgsoppgave 7 Hva er viktigst årsak til dyp venetrombose Høyt kolesterolnivå Mangel på koagulasjonsfaktorer Langsom venøs blodstrøm Aterosklerose 11/13

12 13 Flervalgsoppgave 8 Flervalgsoppgave 8 Hvilket utsagn er riktig: Elveblest er en autoimmun sykdom Atopisk eksem er en autoimmun sykdom SLE er en autoimmun sykdom SLE er en allergisk sykdom 14 Flervalgsoppgave 9 Flervalgsoppgave 9 En ser følgende symptomer ved Meniers sykdom Anfallsvis dottfornemmelse i et øre og høyt BT Dobbeltsyn og svimmelhet Kvalme og brekninger etter fulgt av dobbeltsyn Plutselig dottfornemmelse i et øre, lydømfintlighet, kraftig øresus og kraftig svimmelhet med kvalme og brekninger Ubesvart. 0 av 1 poeng. 15 Flervalgsoppgave 10 Flervalgsoppgave 10 Glaukom skyldes Når trykket i øye overstiger 15 mm Hg Når trykket inne i øye blir lavt Når trykket inne i øyet blir så høyt at synsnerven tar skade av det Når linsen blir lite gjennomsiktig Feil. 0 av 1 poeng. 12/13

13 13/13