NV-210 G Sykdom og helsesvikt

Transkript

1 KANDIDAT 245 PRØVE NV-210 G Sykdom og helsesvikt Emnekode NV-210 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist -- PDF opprettet :11 Opprettet av Digital Eksamen 1/12

2 NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 Oppgave 1 Generell patologi og hjertesykdommer 20% Oppgave 1 Generell patologi og hjertesykdommer 20% a. Beskriv sykdomsprosesser som forårsaker generell hypoksi (oksygenmangel) i vevet (5%) b. Gjør rede for iskemiske hjertesykdommer (angina pectoris, hjerteinfarkt). I redegjørelsen ta med typer, symptomer, funn, diagnostikk og behandling (15%). Skriv ditt svar her... A. Sykdomsprosesser som forårsaker generell hypoksi er: -Anemi: anemi er en tilstand hvor det er for lite røde blodceller i blodet, og dermed også for lite hemoglobin i blodet. Hemoglobin er det som frakter oksygen rundt til cellene og vevet, så dermed vil anemi føre til oksygenmangel. Anemi kan oppstå på grunn av redusert produksjon av røde blodceller, f.eks. på grunn av mangel på bygningsmateriale eller manglende stimulering av EPO. Det kan også oppstå på grunn av tap av røde blodceller ved blødninger eller på grunn av økt nedbrytning av røde blodceller. -Lungesykdommer: enkelte lungesykdommer fører til dårlig gassutveksling slik at blodet ikke blir tilført nok oksygen. Eksempler på lungesykdommer som kan gi hypoksi er KOLS og astma, og restriktive lungesykdommer. -Sjokk: en tilstand betegnes som sjokk dersom sirkulasjonen av blod er så svak at kroppen ikke får nok oksygen og kroppen ikke klarer å opprettholde blodtrykket. Sjokk er den vanligste årsaken til generell iskemi. Sjokk kan oppstå når hjertets minuttvolum reduseres(f.eks. på grunn av store blødninger), når den perifere motstanden reduseres(f.eks. ved at blodårene utvides på grunn av anafylaktisk sjokk) eller på grunn av en kombinasjon av disse. -Lungeemboli: lungeemboli er når en embolus kiler seg fast i en lungearterie slik at deler av blodet ikke når frem til luftblærene der gassutvekslingen skal skje. Dermed får ikke blodet tilført nok oksygen og får dermed ikke fraktet oksygen rundt til vevet. -Hjertesvikt: hjertesvikt er en tilstand hvor hjertet ikke klarer å pumpe ut nok blod i sirkulasjonen til at kroppens vev får den oksygenmengden det trenger for å fungere normalt. Det kan derfor føre til generell hypoksi. 2/12

3 Hjertesvikt kan oppstå som følge av hjerteinfarkt. Ved hjertesvikt er samtidig er evnen til å ta imot og sende bort blodet som kommer fra lungekretsløpet redusert og det kan føre til: -Lungestuvning og lungeødem: lungestuvning er en tilstand som oppstår når det blir økt væskemengde og trykk inne i lungekretsløpet. Det kan føre til lungeødem, hvor væske siver ut fra lungekapillærene og inn i alveolene. Det kan gi dyspné som kan føre til at man ikke får pustet inn tilstrekkelig oksygen, og dermed vil det føre til oksygenmangel. B. Iskemiske hjertesykommer er sykdommer i hjertets koronararterier. Det er koronararteriene som frakter blod og oksygen til hjertemuskelen(myokard). Ved iskemiske hjertesykdommer er det en eller flere forsnevringer i hjertets koronararterier, som fører til at myokard ikke får tilført nok blod. Dermed lider hjertemuskelcellene av oksygenmangel og kan føre til at cellene dør. De vanligste årsakene til iskemisk hjertesykdom er aterosklerose og arteriell trombose. Typer: -Stabil angina pectoris: navnet på et smertesyndrom og er smerter som oppstår i brystet på grunn av en eller flere forsnevringer i koronararteriene. Smertene kommer ved samme grad av fysisk aktivitet hver gang, og kalles stabil ettersom at sykdommen ikke foreverrer seg. -Ustabil angina pectoris(akutt koronarsykdom): ved ustabil angina pectoris er det rask økning av forsnevringene i koronararteriene. Det fører til at symptomer kommer ved mindre og mindre fysisk aktivitet og kan også gi symptomer i hvile, ettersom at oksygentilbudet forsvinner. -Hjerteinfarkt(akutt koronarsykdom): når myokardcellene dør på grunn av oksygenmangel, kalles det hjerteinfarkt. Det kan skje enten på grunn av at en koronararterie til hjertet er helt tett, eller på grunn av at den er delvis tett og hjertemuskelcellene ikke får nok blod til å overleve. Symptomer/funn: -Smerter(angina): Brystsmerter er den vanligste symptomet ved iskemiske hjertesykdommer. Det kan være vanskelige å skille disse smertene fra andre brystsmerter, men smerter som tyder på angina kjenne som en klemmende klo i brystet, gjerne med utstråling til venstre arm og nakke. Brystsmertene ligger retrosternalt, altså bak brystbeinet. Smertene kommer ved fysisk anstrengelse eller emosjonelle belastninger. Ved stabil angina pectoris kommer smertene ved samme grad av fysisk aktivitet hver gang, og går over i hvile. Ved ustabil angina kommer smertene ved mindre og mindre grad av fysisk aktivitet og kan også oppstå i hvile. Smertene forverres ved kulde. Ved begge disse typene går smertene over ved bruk av nitroglyserin. Ved hjerteinfarkt derimot er smertene konstante og går ikke over i hvile eller ved bruk av nitroglyserin. Smertene er mer intense og pasienten kan ofte begynne å kaldsvette og bli kvalm og kaste opp. -Nedsatt funksjon: Et hjerteinfarkt kan føre til at deler av myokard blir svekket, og det gir symptomer på hjertesvikt. Hjertet klarer da ikke å pumpe ut nok blod i kroppen til at vevet får den oksygenmengden den trenger for å utføre arbeid og man får dermed veldig lite energi og kan bli sliten av å kun å gå opp en trapp. -Arytmier/rytmeforstyrrelser: Rytmeforstyrrelser kan oppstå på grunn av at deler av myokard dør ved hjerteinfarkt. Dermed blir det forstyrrelser i de elektriske impulsene i hjertet og det klarer derfor ikke å kontrahere normalt. Diagnostikk: Ved klinisk undersøkelse er smertene det viktigste å kartlegge, da det ofte ikke er andre funn ved undersøkelsen. EKG og arbeids-ekg er også viktige undersøkelser for å påvise hjerteinfarkt. Man kan se på EKG om pasienten har hatt et hjerteinfarkt. Vi skiller mellom to typer hjerteinfarkt: NSTEMI og STEMI. Ved STEMI, som er et vanlig hjerteinfarkt, så vil ST-segmentet på EKG være forhøyet. Det har da skjedd en fullstendig stans i en koronararterie til en del av hjertemuskelen. Ved et slikt infarkt vil man også kunne se økt troponiner i blodet. Ved NSTEMI vil ikke ST-segmentet være hevet, men det kan være nedsunket. Det har da skjedd en delvis stans i en koronararterie til små deler av hjertemuskelen, slik at hjertemuskelcellene ikke har fått nok blod til å kunne overleve. Her vil det også være økt troponiner i blodet. Ved stabil angina pectoris må det ofte framprovoseres med et A-EKG. Pasienten sitter da gjerne på en spinningssykkel, koblet til et EKG apparat. Ved et typisk angina anfall vil gjerne ST-segmentet bli nedsunket. Det finnes også en metode for å påvise trange koronararterier. Det kalles angiografi. Da fører man et kateter inn i en blodåre(ofte fra lysken) og opp i koronararteriene. Man vil følge med på en skjerm og sprøyte inn kontrast, og man kan dermed se på skjermen hvilke koronararterier som er trange/tette. I samme operasjon kan man utføre PCI (utblokking av arterien), altså behandle pasienten, hvor man setter inn et stent som holder arterien åpen. Behandling Behandlingen avhenger av hvilken grad av iskemisk hjertesykdom pasienten har. 3/12

4 Hjerteinfarkt: Ved et hjerteinfarkt må pasienten komme seg fortest mulig til sykehus for å utføre PCI. Hvis ikke det er mulig innen 2 timer gis trombolytisk behandling i forsøk på å åpne arterien og gjerne tromben. Ellers er behandlingen: MONA: -Morfin: smertestillende -Oksygen: ved lav oksygenmetning -Nitroglyserin sublingvalt: utvider venene -Acetylsalisylsyre: trombocytthemmende: hindrer trombocyttene fra å klebre seg sammen. Antiiskemisk behandling: -Betablokkere: hemmer det sympatiske nervesystemets virkning på hjertet, og det vil dermed føre til mindre arbeid for myokard og redusere faren for skade på myokard. Antitrombotisk behandling: -Heparin: hemmer koagluasjonsskaden Hvis PCI eller medikamentene ikke fungerer hos en pasient, blir det ofte utført koronar bypass kirurgi. Det går ut på at man tar en blodåre fra et annet sted på kroppen, et såkalt graf, og kobler det fra en hovedpulsåre til et lite stykke nedenfor det trange partiet i koronararteriene. Ustabil angina pectoris: Ved ustabil angina pectoris er behandlingen så å si lik som ved hjerteinfarkt, bare at PCI kanskje ikke blir prioritert i like stor grad. Ellers gir man like medikamenter som beskrevet over. Legen vil vurdere som det skal utføres PCI eller koronar bypass-kirurgi. Stabil angina pectoris: Stabil angina pectoris er en livsstilssykdom og pasienten må derfor få informasjon og hjelp til endring av livsstil, slik at den stabile tilstanden ikke utvikler seg til å bli ustabil/hjerteinfarkt. Det er viktig at pasienten er i fysisk aktivitet(inntil smertegrensen) og har et sunt kosthold, evt vekttap om det er nødvendig. Det er viktig å unngå for mye salt og ha kontroll på blodsukkeret sitt. Det anbefales også å slutte å røyke og unngå alkohol. Det er også viktig at pasienten får god opplæring i bruk av nitroglyserin. Ellers gis medikamenter for å forebygge forverring av sykdommen. Det kan innebære: -Acetylsalisylsyre -Betablokkere -Heparin -Blodtrykkssenkende -Statiner: for å minske nivået av LDL i blodet, og dermed redusere risikoen for aterosklerose. Besvart. 2 Oppgåve 2 Sjukdommar i lunger og luftvegar - 15% Oppgave 2 Sykdommer i lunger og luftveier - 15% a. Gjør rede for tilstanden KOLS (Kronisk obstruktiv lungelidelse) -10% b. Beskriv forskjellen kols og astma - 5% Skriv ditt svar her... a. KOLS er en kronisk obstruktiv lungesykdom. Obstruktive lungesykdommer er fellesbetegnelsen for lungesykdommer som fører til at ekspirasjonen er obstruert(hindret). KOLS består av to sykdomsprosesser: -Kronisk bronkitt: kronisk inflammasjon i bronkiene som kan føre til: Økt slimproduksjon: trange bronkier og opphosting av slim Glattmuskulaturen i bronkiene trekker seg sammen: trange broniker Ødem i lungene -Emfysem: sykdom som skader lungevevet og kan for eksempel føre til at: 4/12

5 Alveolene klapper sammen slik at overflaten blir mindre KOLS fører til at bronkiene er kronisk obstruktive og etterhvert vil sykdommen føre til større og større grad av obstruktivitet. Det finnes flere grader av KOLS: Stadium 1(mildt) Stadium 2(moderat) Stadium 3(alvorlig) Stadium 4(svært alvorlig) Årsaker: Røyking er den viktigste årsaken til KOLS, men også arbeidseksponering for støv og kjemikalier kan være årsaker. Fossile brennstoffer, som kull, gass og olje, og oppvarming og matlaging i dårlig isolerte hus kan også utløse KOLS. Hyppige luftveisinfeksjoner som barn og astma øker risikoen for å få KOLS. Symptomer og funn: i begynnelsen av sykdomsforløpet er det ofte få symptomer. Det begynner ofte med kronisk hoste, økt slimproduksjon og tung pust ved anstrengelse. Etterhvert som sykdommen utvikler seg kan man få symptomer som: Forverret dyspne, som kan gi angst Hoste, ofte med ekspektorat Hjertebank Blekhet og kaldsvette Lav O2 metning Pipelyder Forlenget ekspirasjonstid Bruk av hjelpemuskulatur og leppepusting Takypne kan oppstå på grunn av dårlig gassutveksling Ved alvorlig KOLS kan man få tung pust i hvile og bli cyanotisk. Diagnose: Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer og kliniske funn, men den viktigste undersøkelsen for å stille diagnosen er spirometri. Da puster pasienten inn i et rør, og hastighet og mengde pust blir målt. Den totale mengden man klarer å puste ut kalles vitalkapasiteten, mens det man klarer å puste ut på et sekund kalles FEV1. Hos mennesker uten lungesykdommer så klarer man normalt å puste ut mer en 75% av vitalkapasiteten på et sekund, mens ved KOLS så vil pasienten puste ut mindre enn 70%.Ved KOLS er altså vitalkapasiteten og FEV1 redusert. Behandling: Det finnes en rekke tiltak for å bedre pusten ved KOLS, hindre infeksjoner og hindre forverring. Man kan dele behandlingen inn i fire: 1.Ikke-medikamentelle tiltak: -Røykeslutt er svært viktig -Hvis sykdommen skyldes eksponering for støv, kjemikalier eller fossile brennstoffer er det viktig å unngå slike stoffer -Fysisk aktivitet/fysioterapi, evt. vekttap om det er nødvendig. -Pasientopplæring: viktig at pasienten lærer riktig bruk av medikamenter og kjenne sine egne symptomer 2.Medikamentelle tiltak: -Bronkodilatasjon(medikamenter som får bronkiene til å utvide seg), f.eks. beta-2-agonister. Brukes ved anfall. -Inhalasjon med glukokortikoider: betennelsesdempende. Brukes for forebygge anfall og forkorte anfallene. -Ved samtidig infeksjo(pneumoni) gis antiinflammatoriske legemider, som antibiotika. -Mange pasienter med KOLS sliter med angst, det kan da være nødvendig med beroligende legemidler. 3. Oksygentilførsel: ved lav O2 metning eller alvolig sykdom 4.Kirurgi: fjerning av emfysemblærer/lungetransplantasjon. Er sjeldent aktuelt, men vurderes ofte hos unge med svært avorlig sykdom og lav lungekapasitet. b. Forskjell på astma og KOLS: Både astma og KOLS er obstruktive lungesykdommer og kan være vanskelig å skille fra hverandre. Den viktigste forskjellen mellom astma og KOLS er at astma er en anfallssykdom hvor obstruktiviteten er reversibel, mens KOLS er en kronisk sykdom hvor det er symptomer hele tiden, med forverringer av og til. En annen forskjell er at astma er en inflammasjon i lungene som behandles med antiinflammatoriske legemidler og har god effekt av det, mens KOLS kan skyldes flere ting, også infeksjon, men har langt dårligere effekt av antiinflammatoriske legemidler. 5/12

6 En tredje forskjell er at astma kan oppstå hos både barn og voksne, og barn som ikke har allergi blir ofte kvitt sykdommen innen 5-7 års alderen, mens KOLS er en livslangsykdom som oftest rammer voksne. Besvart. 3 Oppgave 3 Sykdommer i fordøyelsessystemet - 15% Oppgave 3 Sykdommer i fordøyelsessystemet - 15% a. Gjør rede for tilstanden gallesteinssykdom (cholelithiasis) (Årsaker, symptomer og funn, diagnostisering, behandling). 10 % b. Nevn en komplikasjon som kan oppstå etter gallestein, og hvordan denne behandles -5% Skriv ditt svar her... a. Cholelithiasis er stein i galleblæra og er en vanlig årsak til magesmerter. Årsaker: Stein dannes ved at kolesterol og gallesalter felles ut i galleblæra. Risikofaktorer for å utvikle gallestein er diabetes, leverchirrose, svangerskap og langvarig faste. Symptomer/funn: Typiske symptomer ved cholelithiasis er smerter i epigastriet eller under høyre kostalbue, ofte i forbindelse med måltid, kvalme og oppkast. Smertene kommer ofte etter store, fettrike måltider da fett stimulerer til tømming av galleblæra. Mange får trang til å bevege seg under anfallene. Man kan også oppleve manglende avføring. Diagnostisering: Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske symptomer og CT-undersøkelse eller gastroskopi. Behandling: Ofte holder det å behandle kun med smertestillende under anfallene, ofte NSAID-preparater, men opioider kan bli nødvendig. Det anbefales å unngå mye fettholdig mat og for store måltider. Hvis anfallene er kraftige og hyppige, og ikke lindres med legemidler, får ofte pasienten kirurgisk behandling. Da gjøres kolecystektomi, som er fjerning av galleblæra. b. Etter gallestein kan det oppstå perforasjon, som vil si at det blir hull i galleblæra. Det behandles enten endoskopisk eller kirurgisk. Besvart. 4 Oppgave 4 Sykdommer i nyrer og urinveier-10% Oppgave 4 Sykdommer i nyrer og urinveier-10% Gjør rede for tilstandene akutt og kronisk nyresvikt. Skriv ditt svar her... Ved nyresvikt er den glomerulære filtrasjonshastigheten redusert. Man deler nyresvikt inn i kronisk og akutt nyresvikt. Akutt nyresvikt: Er en akutt svikt i nyrenes funksjon. 6/12

7 Årsaker: Årsaker til akutt nyresvikt er mange, og det skyldes ikke alltid tilstander i selve nyrevevet. De som er mest utsatte for nyresvikt er eldre og personer med diabetes, hjerte- og karsykdommer og nyresykdom. Man skiller mellom flere typer nyresvikt og årsakene er ulike ut i fra hvilken type man har. - Prerenal nyresvikt: årsaken ligger foran nyrene og er ofte redusert blodstrøm til nyrene, f.eks. på grunn av stort blodtap eller aterosklerose i arteriene til nyrene. - Renal nyresvikt: årsaken ligger i selve nyrevevet som fører til svikt i nyrens funksjon, f.eks. infeksjon eller glomerulonefritt. - Postrenal nyresvikt: årsaken ligger bak nyrene, altså i urinveiene, hvor noe hindrer passasjen av urin, f.eks. nyrestein. Symptomer: Symptomene varierer ut fra hvilken type nyresvikt man har, men felles for alle er at man har redusert urinproduksjon(oliguri). - Prerenal nyresvikt: dehydrert, oliguri og urinen er konsentrert(sterkt gul). - Renal: overhydrert på grunn av lite utskillelse av urin, urinen er normal. - Postrenal: urinen er normal, men av svært liten mengde, evt opphørt. Man vil se at urinblæra er overfylt ettersom at noe stopper passasjen for urinen. Diagnostikk: Diagnosen stilles ved blodprøve og urinprøve, hvor man vil finne høyt nivå av kreatinin og karbamid. Ettersom at den glomerulære filtrasjonshastigheten er redusert er det viktig å registrere urinmengden hos pasienten for å kunne si noe om alvorligheten av nyresvikten. Behandling: Behandlingen avhenger av hvilken type nyresvikt man har, men felles for alle er at man må behandle den underliggende årsaken. - Prerenal nyresvikt: gi tilførsel av væske for å opprettholde BT og få igang diuresen, og behandle den underliggende årsaken, f.eks. stoppe evt blodtap. - Renal nyresvikt: Behandle underliggende årsak og det kan være nødvendig med væskerestriksjon da pasienten ofte er overhydrert. - Postrenal nyresvikt: behandles først med å legge inn urinkateter for å tømme urinblæra, og deretter behandles underliggende årsak, f.eks. fjerning av nyrestein. Kronisk nyresvikt(uremi): Er ødeleggelse av nyrene som fører til kronisk svikt av nyrefunksjonen og kalles også for uremi. Årsaker: Kan skyldes flere faktorer, men det kan blant annet komme av flere pyelonefritter, nyretumorer, andre nyresykdommer og kronisk infeksjon. Symptomer/funn: -Manglende utskillese av avfallsstoffer: kan gi tretthet, kløe, kvalme og svimmelhet -Redusert syre-base, og væske og elektrolyttregulering: på grunn av nyresvikt vil utskillelsen av syre reduseres og det kan gi metabolsk acidose. Nyresvikten vil også føre til redusert utskillelse av væske og det vil gi overhydrering som kan føre til ødemer. - Redusert produksjon av EPO: EPO produksjonen blir regulert av nyrene, og nyresvikt vil derfor føre til redusert produksjon av EPO. EPO trengs for å danne røde blodceller, derfor vil manglende EPO føre til renalt betinget anemi. -D-vitamin mangel -Vekttap -Nedsatt allmenntilstand Diagnostikk: Diagnosen stilles ved blod- og urinprøve, hvor man finner økt menge kreatinin og karbamid. Ved bildeundersøkelse av nyrene vil man også se skrumpnyrer. Behandling: Behandling av kronisk nyresvikt er sammensatt og kan variere fra person til person. Behandlingen er symptomatisk ettersom at det er en kronisk sykdom og kan dermed ikke helbredes. Det er ofte nødvendig å behandle de ulike komplikasjonene/symptomene hver for seg. Det er viktig med et balansert kosthold, og D-vitamin tilskudd kan være nødvendig. På grunn av overhydrering kan det være lurt med væskerestriksjon evt slyngediuretika for å fjerne overflødig væske. Det er viktig med røykeslutt og fysisk 7/12

8 aktivitet. Blodtrykkssenkende kan være aktuelt og det er viktig med observering og registrering av urinmengde. Hos noen kan tilstanden bli så alvorlig at de trenger dialysebehandling. Besvart. 5 Oppgave 5 Sykdommer i bevegelsesapparatet -15% Oppgave 5 Sykdommer i bevegelsesapparatet -15% Gjør rede for tilstanden Revmatoid Artritt (RA) (årsaker, symptomer og funn, diagnostisering og behandling). Skriv ditt svar her... Revmatoid artritt(leddgikt) er en kronisk autoimmun leddsykdom som kjennetegnes ved inflammasjon i leddhinnene, som kan gi hevelse og smerter i ledd, og kan tilslutt føre til ødeleggelse av leddbrusk og bein. Årsak: Årsaken er ukjent, men det finnes trolig en genetisk disposisjon. Det finnes også en del ikke-genetiske årsaker som viser seg å kunne utløse sykdommen, som enkelte hormonforandringer og virus. Symptomer: I begynnelsen av sykdomsprosessen har man ofte symptomer som generell sykdomsfølelse og ledd- og muskelsmerter. Etterhvert som sykdommen utvikler seg vil man få hovne og smertefulle ledd, og mange får problemer med å bevege de aktuelle leddene. Mange med revmatoid artritt opplever slapphet og tretthet. Et annet vanlig symptom er stivhet, spesielt om morgenen. Det er vanligst med artritt i håndledd, fingerledd og fotledd, men det kan også oppstå i skulderledd, albueledd, ankelledd og kneledd. Artritt i hofteledd er sjeldent. Ved alvorlig revmatoid artritt kan leddbrusk og bein gradvis bli ødelagt, og leddene kan stivne til i en uheldig stilling. Diagnostikk: Diagnosen stilles ut i fra symptomene, hvor man må ha syv bestemte symptomer for å få stilt diagnosen, og de 4 første må vare i minst 6 uker: Morgenstivhet i minst 60 minutter Artritt i minst 3 eller flere ledd samtidig Artitt i hendene(håndledd og fingerledd) Symmetrisk artritt Revmatoid faktor Revamtiske knuter Røntgenologiske forandringer Behandling: Det er ikke mulig å kurere sykdommen, derfor er målet med behandlingen å bremse sykdomsutvilingen og lindre symptomene. Det er viktig med fysisk aktivitet og bevege leddene jevnlig slik at de ikke stivner til. Medikamentell behandling: -NSAID preperater: lindrer smertene og demper inflammasjonen -Sykdomsmodifiserende legemidler: bremser/stanser sykdomsutviklingen -Glukokortiokoider: betennelsesdempende og brukes ofte i begynnelsen av sykdomsprosessen og ved perioder med forverring Besvart. 6 FLERVALGSOPPGAVER: Kun ett svaralternativ i hvert spørsmål er riktig. Sett kryss. Hver oppgave teller 2%. Flervalgsoppgave 1 Legemiddelbivirkninger er uønskede virkninger av legemidler 8/12

9 Ved både overdose og ved normal behandlingsdose Ved normal behandlingsdose Utenfor terapeutisk bredde Ved overdose 7 Flervalgsoppgave 2 Flervalgsoppgave 2 Legemidler kan virke på ulike målmolekyler i en celle. Betablokkere virker ved Blokkere en reseptor Blokkere et enzym Å stimulere ionekanal Blokkere et transportprotein 8 Flervalgsoppgave 3 Flervalgsoppgave 3 Hva er riktig påstand: Pasienter som bruker immundempende midler kan ha dårlig evne til å få feber Eldre har sterkere feberrespons Immundempende midler påvirker ikke evne til å få feber Temperatur i øret er et godt eksempel på kjernetemperatur 9 Flervalgsoppgave 4 Flervalgsoppgave 4 Typiske symptomer på anemi er 9/12

10 Uro og rastløshet Lav diurese Stående hudfold Hodepine og tretthet 10 Flervalgsoppgave 5 Flervalgsoppgave 5 Et barn får diagnosen leukemi. Hvilken av de følgende leukemitilstander er mest vanlig blant barn i alderen 3-7 år Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) Kronisk myelogen leukemi (KML) Akutt myelogen leukemi (AML) Akutt lymfatisk leukemi (ALL) 11 Flervalgsoppgave 6 Flervalgsoppgave 6 Gulsott er relativt vanlig hos nyfødte. Hva skyldes den gulfargen som barnet da får? Gulfargen kommer fordi barnet har for lavt hemoglobin. Gulfargen kommer av urea, et nedbrytningsprodukt fra urin Gulfargen kommer av kreatinin, et nedbrytningsprodukt fra muskelmasse Gulfargen kommer av bilirubin, et nedbrytningsprodukt fra hemoglobin 12 Flervalgsoppgave 7 Flervalgsoppgave 7 Hva er viktigst årsak til dyp venetrombose Mangel på koagulasjonsfaktorer Aterosklerose Langsom venøs blodstrøm Høyt kolesterolnivå 10/12

11 13 Flervalgsoppgave 8 Flervalgsoppgave 8 Hvilket utsagn er riktig: SLE er en allergisk sykdom Elveblest er en autoimmun sykdom Atopisk eksem er en autoimmun sykdom SLE er en autoimmun sykdom 14 Flervalgsoppgave 9 Flervalgsoppgave 9 En ser følgende symptomer ved Meniers sykdom Anfallsvis dottfornemmelse i et øre og høyt BT Dobbeltsyn og svimmelhet Plutselig dottfornemmelse i et øre, lydømfintlighet, kraftig øresus og kraftig svimmelhet med kvalme og brekninger Kvalme og brekninger etter fulgt av dobbeltsyn 15 Flervalgsoppgave 10 Flervalgsoppgave 10 Glaukom skyldes Når trykket inne i øyet blir så høyt at synsnerven tar skade av det Når trykket i øye overstiger 15 mm Hg Når linsen blir lite gjennomsiktig Når trykket inne i øye blir lavt 11/12

12 12/12