Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheiter. -å legge 'l re)e for ein meiningsfull kvardag

Transkript

1 Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheiter -å legge 'l re)e for ein meiningsfull kvardag

2 Totalkommunikasjon Totalkommunikasjon er definert som ei haldning eller ein filosofi, som viljen 'l å forstå og gjere seg forstå) med alle mulige/fantasifulle midler (Horgen 2009) Alt er kommunikasjon. I vår vestlige kultur har de skri7lige og muntlige ordene bli9 viet mye oppmerksomhet, men de utgjør bare en liten del, og ikke en gang den vik>gste delen av det totale kommunikasjonsbildet. Hvordan vi u9rykker ordene, med gester, kroppsspråk, tonefall, stemmestyrke osv. er kommunikasjon som er uløselig kny9et >l ordene. Like vik>g er det at budskapet formidles I en sammenheng som også gir signaler (Bateson referert i Kokkersvold og Vedeler (2007)) 2

3 Skal vi forstå et menneske med annerledes stemme trenger vi annerledes ører Daryl Koehn 3

4 Kunnskap om samanse8e funksjonsnedsetjingar Motorikk Sansemessige funksjonsnedsetjingar Helseplager Våkenheit/regulering state of mind Kognisjon (forståelsesvanskar) Avhengig av fleire hjelpemiddel Universell uporming De)e krev eit godt og te) samarbeid.

5 Mange fagpersonar er o:e inne - Å gå vegen i lag - Re)e merksemda mot korleis barnet kan forstås, korleis kunnskap og metodar kan ny)ast innafor denne forståelsessramma - Inneber at ein tenker heile situasjonen: helse, kognisjon, emosjonar, barnets interesser og eigenskapar, alt må integrerast i tolking og forståelse av barnet. - Forståing utviklar seg gjennom erfaringar, kunnskaps'lførsel og ikkje minst felles diskusjonar - Diskusjonar av enkelthendingar (evt.video-opptak) i med omsyn 'l barnets opplevingar, gjenkjenningsevne, erfaringar, historie, helsevanskar, tap av ferdigheiter - I fellesskap komme fram 'l korleis ein kan forstå barnet og finne ein god relasjon 'l han/henne - Gå steg for steg - Å finne fram 'l god 'lre)elegging

6 Inkludering er deltakelse for alle Enrichmentperspek>vet (berikelsesperspek>vet) Gir vi gode vilkår for menneske med stø)ebehov bidrar vi sam'dig 'l å skape gode be'ngelsar for alle. Barnets stemme skal telle Barn med funksjonshemmingar som deltar i barnehagen eller klassefellesskapet i skolen kan ved å delta, som alle andre barn vise menneskelege kvalitetar og vere med på å utvikle god haldningskompetanse hos andre barn og unge (Befring, 2014) Målet er god 'lre)elegging for alle. Mine eksempel er frå arbeidet mi) med barn med samansa)e funksjonsnedse)elsar Kva som er barnets beste er grunnlaget for praksis

7 Kommunikasjon gir meining relasjonis>sk forståing Skape felles meining begge har betydning i dialogen Ved å delta i dialogen opplever ein seg som ein sjølstendig person og styrker si) menneskeverd og sjøl'llit Å skape felles merksemd er vanskelegare når den eine parten har store funksjonsvanskar Alle u)rykksmåtar må tolkast i dialogen, ord, lydar, kroppsspråk, gestar, kroppsre]ng Kjenne 'l tapte ferdigheiter Skape god atmosfære Noen u)rykk kan vere svake men det kan ligge eit sterkt u)rykksbehov bak Vere 'l stades her og no

8 Vi må øve og utvikle oss >l å bli gode hjelparar God partnerkompetanse er vik'g for god 'lpassing Per Lorentzen ny)ar omgrepet for å se)e ord på kva kunnskap hjelparen må ha for at menneske med funksjonsnedse]ngar skal fungere godt I kvardagen Må ha kunnskap om indre behov for å finne gode ytre 'lpassingsmåtar Vellykka kommunikasjon er avhengig av minst to personar, mislykka kommunikasjon det samme Vere 'l stades i øyeblikket, her og no, fysisk og kjenslemessig God partnerkompetanse vil innebere å vere gode samarbeidspartnarar for barna, familien og for fagfolka rundt.

9 S>llasbygging Ein vik'g funksjon vi som eksterne fagfolk har i samarbeidet er å stø)e og «bygge s'llas» rundt barnet, foreldre og barnehage/skole Faste samarbeidsmøte med teamet med dagleg ansvar, lærarar i bhg og skole, PPT, rektor, kommunalt hjelpeapparat, foreldre. Individ- og systemnivå, alt e)er barnets/nærpersonar sine behov I Midtnorge er ne)verket for fagfolk rundt barnet er ei god stø)e (Habiliteringstenesta, Statped samarbeider om de)e) Mål: Meiningsfull kvardag i barnehage og skole

10 Stø8e >l samspel og læring Legge 'l re)e for læring og utvikling i kvardagen Bevisstgjerning av eigen rolle: Kvalitet på dialog med barnet er vik'g for å oppnå gode samspelsirklar Bruk eige språk på ein individuelt 'lpassa måte i daglege situasjonar, her og no, for å s'mulere barnet Tillate og legge 'l re)e for andre barns assistanse og deltaking 10

11 Stø8e >l familien Kvardagshjelp er det vik'gaste - Gode barnehagar og skolar som tar i mot barnet (og foreldre) -Eksterne fagpersonar - Hjelp 'l å finne fram, søke, prak'ske løysingar - Pedagogikk og helse - Samarbeid mellom aktørane -Husk søsken Å ha nokon å levere 'l - Samtalepartnar ein god venn eller ein fagperson - Å dele gleder og sorger - Å ta kontakt ved behov (Lassen 1998) 11

12 Kva kan vi som fagfolk gjere? Fly)e fokuset fra kategorisering av «spesielle» barn 'l eit fokus på å utvide rammene for deltaking og legge miljøet 'l re)e slik at alle kan delta og oppleve å høyre 'l i fellsskapet. Eit sosiokulturelt læringsperspek'v med verdiar som mangfald og deltaking i fellesskapet som eit vik'g grunnlag for læring og utvikling. «Hvorvidt barn lykkes eller feiler i skolen har mindre sammenheng med lærevansker enn med faktorer som omfa)er det å bli akseptert og inkludert» ( Thomas & Loxely, 2007) Ikkje fokusere på «feilen» «Å se hverandre» Thor Sandmel (2014)

13 Spesialundervisning kan forstås og beskrivast på ulike måtar Midtlyngutvalet viser til to y1erpunkt: Den individuelle tilnærminga tar utgangspunkt i individuelle føresetnader eller dysfunksjonar hos individet som vanskeleggjer læring. Sentralt er å diagnostisere vanskane for å finne metodar som kan hjelpe (patologisk forståelse). Den systemre1a tilnærminga tar utgangspunkt i relasjonar og system der behovet for spesialundervisning kan finnast i skolens innhald og arbeidsmåtar og forholdet mellom elevar og lærarar (relasjonell forståelse).

14 «Hainn va ein ressurs for skolen vår»

15 Narra>v praksis Fortellingane kny)ar seg 'l dei konkrete situasjonane vi er oppe i og er derfor kulturelt be'nga og situert Ikkje evige sanningar, men ein del av situasjonsmessige og språklege forhold i kulturen vi lever i Når barn fortel/ly)ar 'l fortelling kny)ast dei emosjonelle, kogni've og sosiale utviklingsområdene saman De)e former tenking og bevisstheit (J. Bruner 1992)

16 Fortellingar om barnet Fortellinga er over alt, vi er i fortellinga, fortellinga er i oss (Valvatne og Sandvik 2007) Fortellinga skaper fellesskap Gir rom for barns kulturskaping (fortellinga er i barnas kultur) Dannar noe felles å vere saman om, styrker relasjonane Fortellinga er fantasis'mulerande Fantasi er ikkje motvekt 'l virkeligheit, men virkeligheit sa) saman på nye og krea've måtar (Vygotskij) Barn ly)ar 'l fortelling

17 Fortellingane fungerte som eit stillas som støtta barna i leiken med Lotte, og som ga gode samspillferdigheiter

18 Barna fortel kva dei gjorde i helga

19 Fortelling om kva Joakim skal gjere i sommerferien

20 Ne8verkssamling I Trøndelag arranger ne)verkssamlingar for fagfolk med ansvar for barna med progredierande liingar Habiliteringstenesta for barn og Statped tar ansvar for å drive ne)verket og arrangere samlingar Målet er å styrke fagpersonane rundt barnet Ny]g med erfaringsutveksling, gjensidig stø)e, kunnskapsutvikling Godt å snakke om kvardagen, sorger og gleder Inspirere og stø)e kvarandre Finne gode ak'vitetar og meiningsfulle hendingar I kvardagen Tiltak på individ og systemnivå (IOP, 'lpassa opplæring, universell uporming, overgang fra bhg 'l skole m m) Sjøl om barna er ulike, er det mye som er felles 20

21 4 viktige komponenter for trivsel og læring Pedagogisk analyse Relasjonskompetanse Læringssyn Synet på barna 21

22 Kommunikasjon Gjennomtenke og planlegge videoku)a i forhold 'l det enkelte mennesket, altså eit individuelt utgangspunkt. Korleis kommuniserer barnet: Ord Lydar Ansiktsmimikk Hender Føtter Kropp: bevegelse, muskelspenningar, pust Anna

23 Tilpasse dialogen >l barnet 1. Kor har barnet sitt oppmerksomheitsfokus? 2. Korleis viser barnet oss sitt fokus: Blikkretning Hørselsretning Kjenne og føle med hender, føtter, ansikt/munn, kropp På annan måte? 3. Korleis bekrefter samspillspartnaren barnet sitt oppmerksomheitsfokus? 4. Korleis må den vaksne sitt svar formast, for at barnet skal oppfatte at hans/henens fokus blir sett og bekrefta? 5. Kva sansekanalar oppfattar barnet omverda med, impressivt? 6. Korleis kan vi sjå om barnet oppfattar bekreftinga vår? Kva uttrykksformer har barnet, ekspressivt? 7. Korleis ser barnet dialogmønster ut? Rytme Intensitet Timing Pausebehov Stressreaksjonar

24 Barn lærer i praksisfellesskap

25 Slipp barna >l! Barn er gode samspelpartnarar

26 Det er godt å vise omsorg

27 På Villa Utsikten Barn liker å hjelpe - Lotte får hjelp til å lage plakat

28 «Bingen» er ein god møtearena

29 Lotte likte å vere med i leiken, ingen stilte spørsmål om Lotte sine mulegheiter for deltaking her. Lotte begynte å smile igjen.

30 Å vende seg til barnet gjennom gode kjenslemessige opplevingar har betydning for barnet si muligheit til å rette merksemda si mot noe (Jacobsen, 1998) Språkmiljøet og kvaliteten på relasjonane var av stor betydning for trivselen og gleden til Lotte. For å lage gode betingelsar for kommunikasjon måtte dei vaksne ta ansvaret for å legge til rette, og sørge for gode rammer.

31 «Det dialogiske systemet samreguleres av begge parter og utvikling skjer både for partene og systemet de inngår i» (Øvreeide og Hafstad)

32 I eit godt og inkluderande miljø skal alle yte og nyte

33 Joakim og Martin i engelsktimen

34 Rødt lys!

35 Aktivering av følelseslivet gjennom opplevelsar skaper ein stabil våkenheit (Andreassen og Grøtland, 1994) Barn ser ofte mulegheiter i leiken vi vaksne ikkje ser, og ikkje så mange begrensingar?

36 Haien kommer!

37 Husk søsken

38

39 Henning er på skitur med mamma og pappa

40 «God morgen-stemning»

41

42

43 Idre8sdag

44 Tur >l utsikten

45 «Ja hvordan det går med inkluderinga er jo avhengig av hvordan miljøet rundt klassen takler det. Medelevene er nok noe av det mest takknemlige å jobbe med kanskje. For unga trur jeg det var en selvfølgelighet, han var nå der fra barnehagen, og dem har jo sett utviklinga på `n hele vei`n unga. Det er nå mest apparatet rundt, sånn som lærere, foreldre og sånne som dere som har vært inne og sånn, som legger premissene. Det atte dere har huska på at det var mange elever og ikke en det trur jeg har hatt mye og si.» Far til medelev

46 «Det gode samarbeidet rundt n`andreas va ein viktig forutsetning for at skolekvardagen hans vart god. Det siste året fungert alt så bra». Far Kristian

47