Mitt SULA. «EIN GOD OPPVEKST VARER HEILE LIVET» Erfaringssamling 8.mars Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef kultur og oppvekst

Transkript

1 Mitt SULA «EIN GOD OPPVEKST VARER HEILE LIVET» Erfaringssamling 8.mars 2013 Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef kultur og oppvekst

2 .VISJONEN I SULA KOMMUNE

3 KORLEIS FÅR SULA SÅ GOD KVALITET PÅ DET ORDINÆRE TILBODET AT FLEIRE BORN HAR UTBYTTE AV DET Lærande skulekulturar Felles teorigrunnlag/metaforar: Universell innsats, selektert innsats og dedikert innsats Felles tolkning av signala fra borna - felles strategi i personalet - kva treng barnet fra oss? Treng barnet andre enn oss? Felles verdigrunnlag: «Klassen» = ALLE borna som høyrer til der Kontaktlæraren sitt ansvar (sjølvsagt?) Kontinuerlig vurdering av kvaliteten på læringsarbeidet Profesjonsutvikling for møtestaden mellom barn og tilsette (eks skulen) Profesjonelle lærarar med kompetanse på relasjonsbygging, klasseleiing eit mangfald av læringsaktivitetar og ein hund etter det som verkar å gi læringsstøttande hjelp til borna, undervegs (VFL), også når dei strevar Løysingsfokusert samarbeid med kvarandre, med føresette og andre tenester Systemet i kommunen tidleg og rett innsats fra starten Kompetanse og rollemedvit i tenestene som møtet folk (fra helsestasjon ung.skule) Samhandlingskapabilitet FOKUS PÅ MANGFALD OG HEILSKAP I TENESTENE

4 FOKUS PÅ BETRING OG KVALITET BETYR Å MØTE BORN I ALLE NIVÅA (UNIVERSELT, SELEKTERT OG DEDIKERT) MED BETRINGSTILTAK/ LØYSING PÅ LAVAST MOGLEG NIVÅ NÅR DEI SLIT TILTAKA i Sula Profesjonsutvikling kunnskapsbasert kompetanseheving (kva tiltak virkar) Oversikt over og rett bruk av spesialkompetanse Etablere kvalitetssystem i barnehagen Kartlegge behov hos 1.klassingane våren før skulestart 1.klasse-nettverket i regi av PPT - kompetent på å møte alle «sine» born i august Etablere STRATEGIDOKUMENT på klasseleiing og VFL Fornying av interne prosedyrer og retningslinjer i samarbeidet mellom barnehage/ skule, heim og PPT /helse og barnevern KVEN GJER KVA NÅR - ekspertteam TILTAK

5 SKULEEIGAR OG FORANKRING 2011: «Ikkje tid» til å presentere «Tilstandsrapporten» i kommunestyret 2013: Ordføreren foreslår temadag om kvalitet i skulen i kommunestyret og inviterer heile kommunestyret og rektorane til fagkveld om skuleeigarrolla Ordførar, utvalsleiar og eit medlem med i «Den gode skuleeigar»- programmet. Rettleiingsprosjektet (Udir) OU-samlingar om skuleeigarrolla -

6 FORSTÅING AV OMGREPA SPESIALUNDERVISNING OG ORDINÆR OPPLÆRING OG FORHOLDET MELLOM DEI Utsegn fra mellomleiarane i Sula sist tirsdag: «Spesialundervisninga tek om lag ¼ del av ressursane i skulen - press fra foreldre tek ressursar fra styrking, når ein må ta borna ut av klassa for å gi dei timane dei har krav på ««Fleire born har meir behov for psykiatri enn spesialundervisning, manglar kompetansen til å kome i posisjon» (styrar kommenterer; dette har vi ikkje merka noko til i barnehagen) «I min barnehage har det vore vanskeleg å få PPT på banen» «Spesialpedagogen sit 1:1 utanfor gruppa, sjølv om barnet har problem med relasjonen til andre. Eg er usikker på kor mykje eg kan blande meg inn i opplegget, er skeptisk til om dette har effekt» (leiars ansvar påpeika) «Store kulturforskjellar (fra eining til eining) på korleis vi tenker om dette» «Trur vi har for mange einetimar i vår barnehage» «Positiv erfaring å ha tiltaka innan for opplegget i avdelinga» «God erfaring med språkverkstad når borna strevar med språk/lese/skrive» «Stasjonsundervisning på tvers av trinn motiverar mange fleire born».og FORHOLDET MELLOM DEI

7 BEHOV FOR DET EINE ER AVHENGIG AV UTBYTTE AV DET ANDRE (KONTEKSTUELT BETINGA) DET ORDINÆRE Alt arbeidet skulen / læraren gjer for at alle elevane skal lære optimalt - tilpassa opplæring (Bachmann og Haug) SPESIALUNDERVISNING behovet knytta til utbytte av det ordinære, ofte forstått som del av / ikkje del av det ordinære?? Kva skal spesialundervisninga utrette som det ordinære ikkje kan by på? (og kva skulle til om denne eleven si opplæring skulle vere del av det ordinære)

8 SAMHANDLING OG KVALITETSSIKRING MELLOM NIVÅA Kvalitetssystem som sikrar dialogen mellom nivåa.

9 KORLEIS ARBEIDER DE UNDERVEGS FOR Å FÅ PROSJEKTET IMPLEMENTERT Prosjektorganisering og involvering Metode Politisk handsaming Søker om forlenga prosjektperiode

10 KVA HAR DE OPPNÅDD NÅR PROSJEKTET ER IMPLEMENTERT Frigjort ressursar til arbeid med mangfald og kvalitet på universelt nivå Gode prosedyrer og rutiner som sikrar tidleg og rett tiltak når eit barn i Sula strevar Fleire og betre tiltak tilgjengeleg på selektert og indikert nivå - aksjonsteam Auka samarbeidskapabilitet - kompetanse og rollemedvit på eige og andres felt Auka kunnskap om signalatferd hos gravide/born/unge Auka kunnskap om kva tiltak som skaper positiv endring Alle som veks opp i Sula fullfører vidaregåande skule

11 Skuleeigar og forankring Forståing av omgrepa spesialundervisning og ordinær opplæring og forholdet mellom dei Samhandling og kvalitetssikring mellom nivåa Korleis arbeider de undervegs for å få prosjektet implementert Kva har de oppnådd når prosjektet er implementer KOM EG INNOM ALLE?

12 Takk for meg!