Visjon: Dyrke dei magiske augneblikka.

Transkript

1 DEL 1 - Årsplan 2010/2011 Trodlahaugen barnehage Planen er forankra i Lov om barnehagar, Rammeplan for barnehagar og gjeldande vedtak i Stord kommune. Stord kommune eig og driv barnehagen. Trodlahaugen barnehage er ein heildagsbarnehage med 60 plassar. Visjon: Dyrke dei magiske augneblikka. Omsorg og oppseding Å respektere ulikskap er ein del av barnehagen sitt verdigrunnlag. Barnehagen vil legge grunnlaget for barn sitt høve til aktiv deltaking i eit demokratisk samfunn. Barna vil ha medverking i barnehagen. Barnet vil bli møtt som det er. Personalet viser omsorg i alle kvardagssituasjonar og aktivitetar i barnehagen. Vaksenrolla er støttande, ser kvart barn, vise veg og er anerkjennande. Både respekt og humor er eit reiskap. Me lar barna få trening i å løyse konfliktar, øve seg i å sette grense for seg sjølv og kunne seie stopp. Men det vil ikkje gå ut over einskilde slik at det blir mobbing. Ikkje alle handlingar er akseptable. Barnet får hjelp til å oppfatte kva rammer som er akseptable i samvær med andre. Personalet skal hjelpe barnet til å forstå at egne handlingar kan gå ut over andre. Leik, læring og sosial kompetanse Me legg vekt på eit leikefellesskap der barn får legge grunnlag for venskap med kvarandre. I samhandling med kvarandre legg me grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Læring forgår i det daglege samspelet med barn, vaksne og miljøet/materiellet. Me vil styrke barn sin læring i formelle og uformelle læringssituasjonar. Dei formelle er planlagt og leda av personalet. Uformelle læringssituasjonar er nærare knytte til kvardagsaktivitetar og her-og-nosituasjonar, i leik, oppseding og anna samhandling. Eg snakka og oppføre meg ovanfor andre slik eg forventar at andre snakkar og oppføre seg ovanfor meg (den gylne regel). Barnehagen som kulturarena Barnehagen er ein møteplass for barn og småbarnsforeldre med ulike kulturelle, språkleg, etnisk, religiøs og sosial bakgrunn. Barnehagen er difor ein sentral arena for å formidle, skape og fornye kultur og for å utvikle kulturell identitet. Kultur blir utvikla i spenning mellom tradisjon og fornying. Me ynskjer å vere ein barnehage som kan formidle og skape kultur og kreativitet. Vekslinga mellom formidling og eigenaktivitet er ein del av barnehagen sitt særpreg. Barna sin leik og eigen kulturskaping fremmer kommunikasjon og skape kjensle av tilhøyrsle i fellesskapet. Kreativitet gjer barna rusta til å møte dagens krav og evne til nytenking. Filosofien frå dei kommunale barnehagane i Reggio Emilia, Italia,

2 brukar me som inspirasjon. Dette er ein pedagogisk arbeidsmåte som står for ein djup humanistisk livsholdning som bygger på ei tru på mennesket sine muligheiter, ein djup respekt for barnet, samt ei overtyding om at alle barn blir født med moglegheiter og med ei sterk drivkraft til å ville utforske verda. Me vil sjølvsagt sjå dette i lys av eigen tradisjon og innafor dei ulike rammene som er sett for drifta av Trodlahaugen barnehage. Me ynskjer å ta vare på dei magiske augneblikka ved å sjå det forskande, nyfikne barnet, vere den medforskande vaksne og me legg vekt på det fysiske miljøet (romma og materiellet) som læringsarena. Me stiller spørsmål som gjev rom for undring og prøver ut hypotesar som barn kjem med. Då me trur det kan vere meir riktig å stille barn eit spørsmål som er medvete formulert av ein vaksen, framfor å vere raskt ute med bastante kommentarar og svar. Barnehagen sine kulturhendingar Konsert av barnehagekoret i desember. Open dag i juni. Organisering Me har samarbeid på tvers av gruppene, dette p.g.av ynskje om eit sterkt inkluderande fellesskap for alle barn og vaksne. Barna får større fridom til å velje vener blant barna og fleire rollemodellar blant dei vaksne. Me har eit hus som har rom med ulike funksjonar, slik at me lettare får til å arbeide med fagområda i rammeplanen, pluss at det gir ei kjensle av større areal. Tanken er at når barna får større høve til å røre seg minskar det konfliktnivået. Barn sin trong til å røre seg er sterk, og påverkar den motoriske, intellektuelle og emosjonelle utviklinga. Barna har fått ein større fridom til å velje og det stimulerer til initiativ og kreativitet. Dei har og fått auka høve til medverknad. T.d ynskjer barnet å leike med klossar går det til klosserommet. Samtidig må barn få erfare at dei må vise omsyn og justere seg etter kvarandre for at fellesskapet skal fungere. Det skal vere aktivitet i heile huset, noko frivillig og noko bestemt av vaksne. Barn vil og trenge hjelp til å velje, plassere seg, og til å fullføre ein aktivitet. Det skal vere vaksne i alle rom. Me har lagt til rette for ein småbarnsbase der dei minste er samla store deler av dagen, men me erfarer at det ofte er meir spanande å få vere andre plassar i huset - det skal det vere rom for det, men då saman med vaksne. Organiseringa gir og større fleksibilitet til å la barna jobbe med prosjekt i alders-homogen gruppe, der barna saman med jamaldringar får utforske kunnskap og kommunikasjon som ligg nærare seg sjølv. Me har og grupper på tvers av alderen, der eldre barn hjelper og er inspirator for yngre barn. Me jobbar med tema/prosjekt ut frå idear frå barna, personale og foreldra.

3 Romma inne er funksjonelle og har eit mangfald av ting, dei er stimulerande, undersøkande, vekke nyskjerrighet, er spennande og estetiske. Me har eit stort keramisk kunstverk av Turid Vikene. Materiell står i ein logisk orden og er synleg. Miljøet og materiellet gir variert leike og aktivitetstilbod for både jenter og gutar slik at dei får ulike utfordringar. Det krev og at me jobba heile tida med at det skal vere god informasjonsflyt mellom oss og foreldre. For personalet tyder det fyrst og fremst å få vere ein del av eit stort fellesskap. Tanken er å utnytte våre samla ressursar og drar nytte av kvarandre sine sterke sider. Det er fleire å lære av og bli inspirert av. Me blir godt kjent med kvarandre og det kan vere ei kjelde til trivsel. Alle må ta sin del av ansvaret for at fellesskapet skal fungere. Arbeid for felles pedagogisk plattform, felles innstilling til problemløysing og felles strategi og metode tek tid. Det krev mykje planlegging, evaluering, justering, organisering og koordinering. Organiseringa krev at me må vere fleksibel og ha tilhørighet til heile barnehagen. Me har eit felles ansvar for heile barnegruppa, samtidig som kvar tilsett har eit spesielt ansvar for enkeltbarn og dei små aldershomogene gruppene. Barn sin medverknad Barn har rett til å gi uttrykk, få delta i planlegging av det daglege livet i barnehagen. FN sine barnekonvensjonar vektlegger at barn har rett til å sei sine meiningar i alt som vedrører det. Korleis og kor mykje medverknad vil vere avhengig av barnet sin alder og modning. Vår erfaring med prosjektarbeid, dokumentasjon og samtaler er ein god måte å få fram barns tankar. Her vil me saman med barna reflekter rundt problemstillingar, og så bli einige om kva me syns er viktigast for fellesskapet. I her-og nosituasjonar må personalet vere lydhøre og kunne tolke signal frå både små og store barn og hjelpe barnet til å ta ei avgjerd. Korleis barn sine intensjonar tolkast av dei vaksne vil ha stor verdi for korleis barn får innverknad og på kva måte. Prosjekt: Jord, luft, eld og vatten Målet er at barn skal få bli kjent med desse områda gjennom leik, aktivitetar og opplevingar. Det er eit mål at barn skal få ein begynnande forståing av ei berekraftig utvikling. * Setja pris på jorda og det den gir oss. * Erfare utfordringar vind og ver gir oss. * Læra å meistra eld (forsiktig) og kva nytte me har av den. * Erfare vatn i nærmiljøet, leika med det, og at det er ein ressurs me må ta vare på. Og at det er ei kjelde til leik og glede for barna.

4 Dette er eit utviklingsprosjekt 2009/2011 (Comenius 1), saman med skular frå Tyskland, og England. Felles fokus dette året vil vere luft og eld. Personale i dei ulike barnehagar og skular vitjar kvarandre og utvekslar erfaringar. Me ser eit stort læringspotensiale ved å dela erfaringar med ulike nasjonar og barn i ulik alder. Prosjektet har som mål å fremje samarbeid og styrke den europeiske utdanningsmodellen. Comenius 1er ein del der barnehagar og skular frå minst tre land samarbeider om eit tverrfagleg prosjekt. Prosjektet er økonomisk støtta av EU. Overgang til skule Stord kommune har fastsett rutinar for overgang og samanheng barnehage til skule. Desse rutinane skal alle barnehagar og skular følgja. Rutinar for overgang og samanheng legg m.a. opp til at: Barnesamtaler om overgang til skulen. Lærarar i skulen og pedagogiske leiarar i barnehagen har felles fagmøte og kan hospiterer på kvarandre sine arbeids-plassar. 5 -åringane får besøkja skulen der dei får møta lærarar, medelevar og verta kjent med det fysiske miljøet. Nye 1.trinns-lærarar besøkjer barnehagen. Barnehagen arbeider med språkstimulering etter fastsett plan og skulen følgjer opp når barna kjem der, slik at barna opplever samanheng i språkstimulering frå barnehagen til lese- og skriveopplæring i skulen. Barnehagen leverer to mapper til skulen, ei frå barnet og ei frå pedagogen om kva barnet kan og kva det må trena meir på. Rutinane vil bli evaluert i løpet av dette bruksåret. Foreldresamarbeid Foreldreråd og samarbeidsutvalet: For å sikre samarbeidet med barna sin heim, skal kvar barnehage ha eit foreldreråd og eit samarbeidsutval. Foreldrerådet: Alle foreldre/føresette som har barn i barnehagen. Samarbeidsutvalet: To representantar for foreldra, to representantar for personale og ein representantar for eigar. Etter evaluering i samarbeidsutvalet meinte foreldrerepresentantane at når foreldra godtek planar frå personalet hadde dei medverknad. Den daglege kontakten er grunnlaget for å bygge opp eit tillitsforhold som gir eit godt samarbeid mellom foreldra og personalet. Arbeidet i barnehagen skal ta utgangspunkt i ein grunnleggjande

5 respekt for foreldra sin kompetanse som foreldre, og den rett og det ansvar dei har for å oppdra barna sine på den måten som er riktig i høve til deira tradisjonar, normer og vurderingar. Foreldra er dei som best kjenner barnet og familien sin kvardag, og dei har kjennskap til og informasjon om barnet sitt som er heilt uunnverleg for personalet. Samarbeidet mellom heim og barnehage påverkar barnet sin kvardag direkte, og det er viktig at foreldra og personalet gir seg tid til dette. Det vil innverke på barnet sin trivsel og utvikling, og slik sett er barnet sine rettighetar vår felles interesse. Vurderingsområde Magiske augneblikk Målet er opplevd gode relasjoner mellom barn/vaksen, barn/barn og vaksen/vaksen. Styrar og dei pedagogiske leiarane har ansvar for vurderinga. Personalet utvekslar erfaringar rundt magiske augneblikk på personalmøta. Me lærer av dei gode eksempla. Me bruker pedagogisk dokumentasjon og samtale for å analysere korleis barna opplever dei gode relasjonane. To individuelle samtaler med foreldra, der foreldra kan gi tilbakemeldingar. Refleksjon og analyse på fredagsmøta (gruppemøte og pedagogisk leiarmøte)og gjennom kollegarettleiing. Januar og juni legg dei pedagogiske leiarane fram skriftleg dokumentasjon på vurderinga for personalet, foreldra og samarbeidsutvalet. Slik finn me vegen vidare. Samarbeid med andre Me samarbeida med PPT, helsestasjonen, barnevern og dei andre stab og støttefunksjonane i Stord kommune. Me er øvingsbarnehage for førskulelærarstudentar ved Høgskulen Stord/Haugesund.