«Alt fungere best når hainn e sammen med de andre» Barnehage og skole -pedagogisk tilrettelegging i eit inkluderande perspektiv

Transkript

1 «Alt fungere best når hainn e sammen med de andre» Barnehage og skole -pedagogisk tilrettelegging i eit inkluderande perspektiv

2 Inkludering noen tema Auke barns deltaking og redusere ekskluderinga fra fellesskapet La barn vere i lag med jamaldringar Utvikle kulturar, strategiar og praksis for å lykkast Ta ansvar for mangfaldet, sjå på det som ei muligheit for å skape eit godt læringsmiljø

3 Inkludering er deltaking i praksisfellesskap Barnehagen/skolen er for alle Motivasjon og entusiasme for inkludering, fleire kan prøve! Barn si glede av å vere i lag med jamaldringar må ikkje undervurderast Tett samarbeid med heimen Sette av tid til samarbeidsmøte med aktuelle aktørar Ta opplæringa av barnet på alvor Utarbeide IOP med læringsmål, spesialpedagogikk hand i hand med det ordinære

4 Får vi dette til? På UNESCOs «World conference on special needs education» (1994) vedtok 94 regjeringar og 25 internasjonale organisasjonar «Salamanca-erklæringa»: prinsipp om Inclusive Education og Education for all Spesielt viktig for å presisere at - alle kan lære - alle har rett til opplæring i eit inkluderande skolemiljøog at menneske med funksjonsnedsetjingar skal ha like mulegheiter for personlig vekst, deltaking, og utvikling som alle andre. FNs barnekonvensjon Opplæringsloven «barn skal inkluderast i eit fagleg og sosialt fellesskap

5 Kva er inkludering? Ulike syn og haldningar «I klassen min e det 28 eleva, tre av dem er inkludert» Kva med dei 25 andre?

6 Inkludering eit anna syn.. Oppbygging av fellesskap - som har eit felles verdigrunnlag - som har god merksemd mot betingelsar for læring, som igjen er nødvendig for å skape utvikling - som ivarertar mangfaldet og ser positivt på det - som handlar om at alle blir sett og verdsatt - som handlar om å verdsette at vi er forskjellige Barnehage og skoleloven: «alle skal inkluderast i eit sosialt og fagleg fellesskap»

7 Spesialundervisning kan forstås og beskrivast på ulike måtar Midtlyngutvalet viser til to ytterpunkt: Den individuelle tilnærminga tar utgangspunkt i individuelle føresetnader eller dysfunksjonar hos individet som vanskeleggjer læring. Sentralt er å diagnostisere vanskane for å finne metodar som kan hjelpe (patologisk forståelse). Den systemretta tilnærminga tar utgangspunkt i relasjonar og system der behovet for spesialundervisning kan finnast i skolens innhald og arbeidsmåtar og forholdet mellom elevar og lærarar (relasjonell forståelse). Målet med spesialundervisning er å oppmuntre til fagleg framgang, og personleg og sosial utvikling (Farell 2010)

8

9 Tre hovudområde 1.Skape ein inkluderande kultur 2.Utvikle inkluderande strategiar 3.Utvikle inkluderande praksis

10 Skape ein inkluderande kultur 1. Bygge opp eit inkluderande fellesskap 2. Etablere inkluderande verdiar Handlar om å skape eit trygt, aksepterande og stimulerande fellesskap gjennom samarbeid. Vise at alle er verdsatt. Formidle dette til alle medarbeidarar, barn, foreldre og samarbeidspartarar. Dei inkluderande prinsippane ein kjem fram til skal vere styrande for alle avgjerder når det gjeld planlegging, drift og pedagogsike prosessar.

11 Utvikle inkluderande strategiar 1. Utvikle utviklings- og læringsmiljø for alle 2. Legge til rette ut fra eit mangfaldsperspektiv Handlar om å sikre at prinsippet om inkludering er kjernen i arbeidet. Strategiane skal oppmuntre barn og vaksne til deltaking i miljøet.

12 Utvikle inkluderande praksis 1. Organisere læringsmiljø og aktivitetar ut fra eit deltakings- og læringsperspektiv 2. Mobilisere ressursar handlar om å sikre utvikling av aktivitetar i kvardagen som reflekterer ein inkluderande kultur og inkluderande strategiar. Aktivitetane speiler mangfaldet.

13 Formel for inkluderande undervisning V+P+3T+2A+S+R+L

14 V = Visjon P = Plassering 3T = Tilpassa undervisningsplan, tilpassa vurdering, tilpassa undervisning 2A = Aksept, Adgangsforhold S = Støtte R = Ressurser L = Ledelse David Mitchell (2015)

15 Berikingsperspektiv Når individuell variasjon i seg sjøl blir sett på som ein kvalitet både for opplæring, oppleving og personleg utvikling. Berikingsperspektivet inneber at alle menneske vil ha fordelar av at eit samfunn, barnehage eller skole i større grad blir lagt til rette ut i fra dei behova menneske med funksjonshemming har. (Edvard Befring)

16 Arbeidslag Å danne arbeidslag i samarbeidet rundt barnet er eit godt grunnlag for felles refleksjon. I arbeidet med barn med store funksjonsnedsetjingar er det mange fagpersonar inne i samarbeidet, det er derfor behov for å diskutere tilrettelegging i eit breitt perspektiv.

17 Ei stabiliseing av indre faktorar og ytre tilpasningar påvirker statekontrollen, og som følge av denne stabiliseinga kan barna oftare halde seg i state kor dei kan ta imot informasjon, samle erfaringar og lære. Karl Jacobsen, 2006

18 I arbeidet ønsker vi ikkje å fokusere på feilen, men finne ut kva som fungerer for barnet og utvikle dette. Møte, og ta omsyn til, mangfaldet i elevgruppa, «gjere døra høg og porten vid». I ein skole for alle er tilpassa opplæring eit viktig prinsipp, dette gjeld alle elevar. Variasjon i arbeidsoppgåver, arbeidsmåtar, læremidlar og organisering. Legge det spesialpedagogiske under det ordinære Styrke barnet si opplæring, lage opplæringsplan, mange barn med funksjonsbedsetjingar er meir motiverte i lag med andre barn

19 Vi i Statped kan vere med og bygge stillas og grunnmur Etablere rammer for samarbeidet, danne eit arbeidslag med folk som er viktige i barnet sin kvardag Ha sentrale føringar og lovverk i ryggen Ta opplæringa av barnet på alvor Jakte på den gode praksis, samle og spre erfaring

20 Å vende seg til barnet gjennom gode kjenslemessige opplevingar har betydning for barnet si muligheit til å rette merksemda si mot noe (Jacobsen,1998) Språkmiljøet og kvaliteten på relasjonane var av stor betydning for trivselen og gleden til Lotte. For å lage gode betingelsar for kommunikasjon måtte dei vaksne ta ansvaret for å legge til rette, og sørge for gode rammer.

21 God totalkommunikasjon dialogens mester «Det dialogiske systemet samreguleres av begge parter og utvikling skjer både for partene og systemet de inngår i» (Øvreeide og Hafstad)

22 Men det krever god tilrettelegging Gjennomtenkte og godt planlagte rammer God partnarkompetanse, sensitiv tilpassing, ønske om fagleg utvikling Barnet må oppleve seg inkludert Utviklingsstøttande kommunikasjon, dei vaksne må tolke og oversette Lære medelevane nye måtar å kommunisere på Og framfor alt: Høg grad av fagleg refleksjon over eigen praksis

23 Aktivitetsettingar oppstår i «trykket» eller kildar i det sosiale systemet Aktiviteten utvikler seg gjennom eit dynamisk samspill og kan endre karakter etter kvart som nye erfaringar kjem til Kontekst der det foregår læring og der samarbeid, interaksjon, og støttande assistanse skjer. Rammene er ikkje tilfeldig: kven som er med, tidspunkt, meininga og motivasjonen for aktiviteten er knytta til målet for den For å analysere aktiviteten må vi spørre: kven deltar? Kva skjer? Kvifor er medlemmene motiverte for aktiviteten? Vi må huske: ulike deltakarar kan ha ulik funksjon. Kva som skjer er situasjonsbestemt, aktivitetane skjer i eit komplekst samspel der ei rekke faktorar har betydning for korleis ting utviklar seg (Tharp og Gallimore, 1988)

24 Videorettleiing Samspelet som oppstår i aktivitetssettingane kan vere erfaringar som fører til ny utvikling Fokusere på problemstilling vedr målet for samarbeidet Ta opp video, eg analyserer opptaka før vi møtes Pedagogisk refleksjon i fellesskap på møtene På denne måten har vi aktivitetane i klassen med på møtene og kan studere det som skjer nøye. Kva skjedde før? Og etter? Kva fungerte godt? Korleis kan vi utvikle dette vidare? Vi konsentrerer oss om det som fungerer slik vi syns det må vere. Vi eksterne fagpersonar kan gi konkret tilbakemelding og løfte det som er bra. Dette blir verdsatt og gir ny energi. Åpner dører og bygger god praksis, gir ny forståing, ny utvikling.

25 Samarbeid skole-heim Lauvsnes skole

26 Evaluering fra skolen: Hans Kristian fungerer på sitt beste saman med andre barn Er våken, initiativrik, og har eit oppmerksomheitsspenn som er langt bedre enn når han er aleine med ein vaksen Klassefellesskapet og den ordinære undervisninga er ei god pedagogisk ramme for han (som for medelavane) Det ordinære er den felles ramma, den spesielle tilpassinga kjem under Allmenpedagogikk og spesialpedagogikk går saman, er ikkje to parallelle løp Med støtte og assistanse deltar Hans-Kristian i klassen Rom like ved klassen der han kan kvile/sove Eksempel på at læring skjer i samhandling med andre. Læring og personleg utvikling er berre er muleg å forstå som «mind in society» (Vygotskij)

27 Eksempel på bevisstgjering i og utanfor klasserommet Lærar Per tok kontakt i gangen og sa: «Det at n Hans-Kristian e her har gjort nå med oss alle på skolen» Medelev (jente) rekte opp handa og ville seie noe: «A mamma sei at vi e så heldig som har n Hans-Kristian i klassen, hu syns at skolen bli bedre av det» Medelev (gut):«æ e glad ferr at n Hans-Kristian kainn værra lamme oss» Mor til Hans-Kristian: «Vi e så fornøyd med det som skjer på skolen. Når ungan har det bra så har vi foreldran det bra og» Kontaktlærar Marit Irene: Æ trur at det at n Hans-Kristian e i gruppa gjer elevan roligar, dæm stoppe meir opp i øyeblikket» Rektor Sveinung: «Vi skoleledera må engasjer oss, det at vi har fått te så godt samarbeid har gjort nå med læringsmiljøet» Vernepleier Ida: «Alt fungere best når han e sammen med de andre» Barne og u-arbeider Franken: «Når n hans Kristian e skjer det alltid nå litt ainnerledes i aktiviteten, det e så positivt!»

28 Læring og fellesskap (Meld. St. 18) Mange gode intensjonar om mangfald og inkludering i sentrale planar «Det blir ikkje bedre ved at det blir skreve ei stortingsmelding» (Petter Skarheim konferanse i Oslo 3. des 2014) Skal dette ha verdi må ein hauste erfaringar i praksis Kva gjerast med barnehage og skolen for at det skal fungere for eit mangfald av elevar? I Norge har vi ein «skole for alle» Vi må lage rammer som inkluderer alle Legge det spesialpedagogiske inn under det ordinære

29 Passar dette for alle? Mange aktuelle spørsmål Kven passer det ikkje for? Kan eit inkluderande miljø føre til bedre sosial kompetanse hos elevane, og kan dette motvirke negative relasjonar mellom elevane? Kan dette forebygge mobbing? Ansvaret til rektor/kontaktlærar?

30 Aktivitetssettingar Tharp og Gallimore Aktivitetane utvikler seg på ein bestemt måte ut i fra kulturen/miljøet den oppstår i. Kontekst der det foregår læring og der samarbeid, interaksjon, og støttande assistanse skjer Gjeld både kognitive og motoriske aktivitetar, omgivnader og ulike trekk ved settingen For eksempel aktivitetar i klasserommet som tillet andre barns assistanse får spesielle behov og spesiell hensikt Video-opptaka viser mange slike eksempel

31 «Eit lys brenn ikkje dårlegare om du tenner eit anna lys med det» Ivar Aasen