Den inkluderande barnehagen og skolen

Transkript

1 Den inkluderande barnehagen og skolen -kva må til i praksis? Herlaug Hjelmbrekke Avd. SLV Statped midt

2 På UNESCOs «World conference on special needs education» (1994) vedtok 94 regjeringar og 25 internasjonale organisasjonar «Salamanca-erklæringa»: prinsipp om Inclusive Education og Education for all «Ordinære skolar med eit inkluderande perspektiv er mest effektive for å bekjempe diskriminerande haldningar og skape åpne og inkluderande samfunn» Norge skreiv under på Salamanca-erklæringa og tok inkludering som omgrep inn i læreplanen av 1997 (L97)

3 Altså fleire gode idealar om inkludering men likevel langt igjen For å nå idealet er mange spesialskolar dei siste 20 åra avvikla Samtidig aukar talet på segregerte variantar av spesialundervisning (Jelstad &Holtermann, 2012, Wendelborg og Tøssebro, 2011)

4 Spesialundervisning kan forstås og beskrivast på ulike måtar Midtlyngutvalet viser til to ytterpunkt: Den individuelle tilnærminga tar utgangspunkt i individuelle føresetnader eller dysfunksjonar hos individet som vanskeleggjer læring. Sentralt er å diagnostisere vanskane for å finne metodar som kan hjelpe (patologisk forståelse). Den systemretta tilnærminga tar utgangspunkt i relasjonar og system der behovet for spesialundervisning kan finnast i skolens innhald og arbeidsmåtar og forholdet mellom elevar og lærarar (relasjonell forståelse). Målet med spesialundervisning er å oppmuntre til fagleg framgang, og personleg og sosial utvikling (Farell 2010)

5 Kva kan vi som fagfolk gjere? Flytte fokuset fra kategorisering av «spesielle» barn til eit fokus på å utvide rammene for deltaking og legge miljøet til rette slik at alle kan delta og oppleve å høyre til i fellsskapet. Eit sosiokulturelt læringsperspektiv med verdiar som mangfald og deltaking i fellesskapet som eit viktig grunnlag for læring og utvikling. «Hvorvidt barn lykkes eller feiler i skolen har mindre sammenheng med lærevansker enn med faktorer som omfatter det å bli akseptert og inkludert» ( Thomas & Loxely, 2007) Iikkje fokusere på «feilen» «Å se hverandre» Thor Sandmel (2014)

6 Inkludering (Peder Haug 2003) Å auke fellesskapet slik at alle elevar blir medlemmer av ein klasse eller gruppe Å auke deltakinga, gi bidrag til og nyte frå det samme fellesskapet (ut frå den enkelte sine føresetnader) Å auke demokratiseringa. Alle stemmer skal bli høyrt. Å auke utbyttet. Alle elevar skal ha ei opplæring som er til gagn bade sosialt og fagleg.

7 Idealer og realitetar Viktig med sentrale føringar, men skal det ha verdi må det setjast ut i praksis Barnehage og skole må tilpasse seg elevmangfaldet Vilje og entusiasme for variasjon i opplæringa Skoleleiar/barnehagestyrar må delta i arbeidet Foreldresamarbeid er ein del av grunnmuren Vilje til å gå nye vegar, åpne nye dører, finne løysingar utanfor den tradisjonelle «firkanten» Arbeidslag: Dynamisk samarbeid, gjensidig støtte pedagogisk refleksjon Spesialpedagogikk som ein del av den ordinære opplæringa

8 Haien kommer!

9 Kva er inkludering? Ulike syn og haldningar «I klassen min er det 28 elevar, tre av dei er inkluderte» Kva med dei 25 andre?

10 Inkludering Oppbygging av godt læringsmiljø - gi undervisning under samme setting - skape eit fellesskap der elevane sine styrker og interesser gir gjensidige impulsar som imspirerer - som ivarertar mangfaldet og ser positivt på det som handlar om å verdsette at vi er forskjellige Barnehage og skoleloven: «alle skal inkluderast i eit sosialt og fagleg fellesskap»

11 Tre hovudområde 1.Skape ein inkluderande kultur 2.Utvikle inkluderande strategiar 3.Utvikle inkluderande praksis

12 Lærar Per: At han Hans Kristian har begynt som elev hos oss har gjort nå med heile skolen

13 Skape ein inkluderande kultur 1. Bygge opp eit inkluderande fellesskap 2. Etablere inkluderande verdiar Handlar om å skape eit trygt, aksepterande og stimulerande fellesskap gjennom samarbeid. Vise at alle er verdsatt. Formidle dette til alle medarbeidarar, barn, foreldre og samarbeidspartarar. Dei inkluderande prinsippane ein kjem fram til skal vere styrande for alle avgjerder når det gjeld planlegging, drift og pedagogsike prosessar.

14 Ei mor uttrykte «Hun kommer inger vei hvis hun ikke kan få være sammen med de andre»

15 Utvikle inkluderande strategiar 1. Utvikle utviklings- og læringsmiljø for alle 2. Legge til rette ut fra eit mangfaldsperspektiv Handlar om å sikre at prinsippet om inkludering er kjernen i arbeidet. Strategiane skal oppmuntre barn og vaksne til deltaking i miljøet. Sette verdiar om til praktisk handling. Sette alle like høgt Fjerne hindringar for leik, læring og deltaking for alle barn Når ein prøver å fjerne hindringar som det enkelte barn er utsatt for, oppdagar ein alle manglane miljøet har for å kunne tilpasse seg mangfaldet

16 Utvikle inkluderande praksis 1. Organisere læringsmiljø og aktivitetar ut fra eit deltakings- og læringsperspektiv 2. Mobilisere ressursar Sette verdiar om til praktisk handling, fjerne hindringar for leik, læring og deltaking for alle barn Når ein prøver å fjerne hindringar som det enkelte barn er utsatt for, oppdagar ein alle manglane miljøet har for å kunne tilpasse seg mangfaldet Individuell opplæringsplan innafor dei ordinære rammene

17 Lotte likte å vere med i leiken, ingen stilte spørsmål om Lotte sine mulegheiter for deltaking her. Lotte begynte å smile igjen.

18 Vernepleier Ida: Alt fungere best når han e sammen med de andre

19 Å vende seg til barnet gjennom gode kjenslemessige opplevingar har betydning for barnet si muligheit til å rette merksemda si mot noe (Jacobsen, 1998, Wist, 2007) Språkmiljøet og kvaliteten på relasjonane var av stor betydning for trivselen og gleden til Lotte. For å lage gode betingelsar for kommunikasjon måtte dei vaksne ta ansvaret for å legge til rette, og sørge for gode rammer.

20 «Det dialogiske systemet samreguleres av begge parter og utvikling skjer både for partene og systemet de inngår i» (Øvreeide og Hafstad)

21 I eit godt og inkluderande miljø skal alle yte og nyte

22 «Hainn va ein ressurs for skolen vår»

23 «Det å legg te rette for n Andreas kom aill de andre elevan te gode og» Klassestyrar Anita (Befring,1997) berikingsperspektiv)

24 Det gode samarbeidet rundt n`andreas va ein viktig forutsetning for at kvardagen hans vart god. Det siste året fungert alt så bra. Far Kristian

25 Mor til Andreas: «Andreas ska gå på ein skole som e for alle - vi må ikke tenk at det e `n Andreas som ska inkluderes, men at vi ska ha ein inkluderende skole»

26 «Ja hvordan det går med inkluderinga er jo avhengig av hvordan miljøet rundt klassen takler det. Medelevene er nok noe av det mest takknemlige å jobbe med kanskje. For unga trur jeg det var en selvfølgelighet, han var nå der fra barnehagen, og dem har jo sett utviklinga på `n Andreas hele vei`n unga. Det er nå mest apparatet rundt sånn som lærere, foreldre og sånne som dere som har vært inne og sånn, som legger premissene. Det atte dere har huska på at det var mange elever og ikke en det trur jeg har hatt mye og si.» Arild, far til medelev

27 «God morgen-stemning»

28 Idrettsdag

29 Tur til utsikten

30 «Møte dæm eit problem sjer dæm straks sju løysingsmuligheita» Rektor om teamet rundt Joakim

31 Samarbeid om å legge til rette Å legge til rette på barnehagen/skolen - teamet er kjernen sentralen - rektor, deltakande og entusiastisk, gir viktige signal Kommunen - ass rådmann/oppvekstsjef og barnehagestyrar bygde grunnmur - kommunens samarbeidsteam engasjerte seg - helsesøster,fysioterapeut, lege, PPT det samme Eksternt samarbeid - Nettverkssamling, Statped, Hab teneste, Frambu, St Olav Foreldresamarbeid - i bunnen for alt: tett og godt samarbeid, kontinuerleg og med respekt

32 «Dersom vi skal høre dem iblant oss som snakker med annerledes stemme, trenger vi annerledes ører.» (Daryl Koehn)

33