Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks:

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: tung/ie; ÅA, J Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 í/y ó3a3 Saksbehandlerl Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) RISSAmluauuwem / ` - redskapsavdelingen Deres dato Deres ref /2015//5SVA Rissa kommune Rådhusvegen RISSA Klage på vedtak om endring av reguleringsplan for Hårberg hyttefelt i Rissa kommune - Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak Rissa kommune har vedtatt endring av reguleringsplan for Hårberg hytteområde. Endringen består av innregu/ering av en boligtomt, samt at det er inntatt et område for bolig/tjenesteyting (Campus Hårberg) som allerede er etablert gjennom en tidligere gitt dispensasjon. Fosen naturvernforening har påklaget kommunens planvedtak. Fylkesmannen har ikke funnet grunnlag for å ta klagen til følge, og stadfester kommunens vedtak. Vi viser til oversendelse av klagesak ved brev datert 14. april Saksopplysninger Rissa kommunestyre vedtok 10. februar 2015, i sak 6/15, endring av reguleringsplan Hårberg hyttefelt. Hensikten med reguleringsendringen erå regulere inn en boligtomt på gnr 138 bnr 1. I tillegg er plankart og bestemmelser oppdatert iht nye, tekniske krav til reguleringsplaner. Videre er tiltak innen planområdet som er godkjent med dispensasjon inkludert i reguleringsendringen (Campus Hårberg). Forslagsstiller er advokat Hestbek på vegne av grunneierne MonicaHårbergog FredMyhre. Reguleringsplanvedtaket er påklaget av Fosen naturvernforening ved brev datert 5. februar Klager har vist til tidligere saksbehandlinger hvor Fylkesmannen i flere omganger har nektet omsøkte hus. Klager anfører at de private interesser som reguleringsplanen skal ivareta er av mindre betydning i omreguleringssaken, mens de offentlige interesser i forhold til forbruk og vern er av større betydning. Klager anfører også at grunneiers behov for en boligtomt kan løses ved andre alternativer. Klager mener også faren for presedens ved kommende planer vil være stor om det åpnes for slik eksponert utby ging. Klager mener også planen legger opp til en uheldig blanding av formal innen et område med gode kvaliteter for friluftsliv. Klager anfører at tiltaket strider mot de intensjoner som var gjeldende da hyttefeltet skulle anlegges, da det ble lagt stor vekt på at hyttene skulle falle inn i terrenget og ikke skape silhuettvirkning mot sjøen. Det synes for klager ulogisk med strenge størrelsesbegrensninger for Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdannlngsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 hyttene når en samtidig ved denne planendringen tillater en så vidt stor bolig. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Klagen er kommentert av advokat Hestbek ved brev av 4. mars Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø har vurdert klagen i møte 10. april 2015, i sak 39/15. Klagen ble ikke tatt til følge, under henvisning til at klagen ikke brakte nye momenter inn i saken. Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Fosen naturvernforening har i etterkant av kommunens oversendelse av saken hit inngitt tilleggsmerknader til klagen ved brev hit av 22. april Det vises til saksdokumentene i sin helhet. Fylkesmannen bemerker: Klagen er fremsatt innenfor klagefristen av person med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningslovens (fvl.) 28 og 29. Klaqeinstansens kompetanse Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. pbl tredje ledd, jf Departementet er klageinstans for vedtak etter plan- og bygningsloven, jf Departementets myndighet er i rundskriv T-2/09 av 23. juni 2009 delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saken, men ved prøving av det frie skjønn skal det legges vekt på hensynet til det lokale selvstyret, jf. fvl. 34 annet ledd siste punkt. Plan- og bygningsloven forutsetter at fastsetting av reguleringsformål er en del av kommunens frie skjønn. Rettsliq utgangspunkt En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunen skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for det. Plan- og bygningsloven har i 12-8 til saksbehandlingsregler for utarbeidelse og vedtakelse av reguleringsplaner. Gjennom en omfattende planprosess skal ulike løsninger utredes og konsekvenser for området kartlegges. Det endelige vedtak fattes på bakgrunn av denne prosessen, men er likevel underlagt et betydelig skjønn fra kommunens side. Etter plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet. Det er altså kommunestyret som avgjør hvilke arealer som skal inngå i planen og hva disse arealene skal brukes til, etter å ha foretatt en omfattende vurdering av de ulike hensyn som gjør seg gjeldende innenfor planområdet. Dette under forutsetning av at det ikke foreligger innsigelse mot den vedtatte reguleringsplanen fra myndigheter som nevnt i 5-4. Utgangspunktet i plan- og bygningsloven er at det nærmere innhold av

3 3 reguleringsplanen, innenfor Iovens rammer, er Iagt til kommunestyrets frie, skjønnsmessige vurdering. Ulike hensyn må veies mot hverandre, men det er altså opp til reguleringsmyndighetens skjønn å avgjøre hvilken ressursbruk som er mest hensiktsmessig. Her som ellers må imidlertid vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, samt bygge på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Ingen kan sies å ha krav på at et område skal reguleres eller ikke reguleres til et bestemt formål. Det fremgår av sakspapireneat reguleringsplanenhar vært på høring i tråd med plan- og bygningslovens krav. De syv høringsuttalelsene som kom er kommentert i sluttbehandlingen, og det er ikke varslet innsigelse til planen fra regionale eller statlige myndigheter. Kommunen oppsummerte med at en fant planforslaget <<ihovedsak tilstrekkelig utarbeidet og ivaretar nødvendige hensyn. ROS-analysen vurderes til å være noe mangelfull mht. hvordan klima kan påvirke tiltaket. Tiltakshaver må gjøre denne vurderingen og sende kommunen senest ved søknad om tiltak eller fradeling av den nye tomta. Planendringen kan vedtas. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningslovens >> I kommunens forberedende klagesaksbehandling er klagens innhold oppsummert punktvis av kommunen. Kommunen har vurdert klagers anførsler og vi finner det hensiktsmessig å gjengi kommunens vurderinger av klagen her: «Det klagespå følgende: 1. Vedtak om endring av reguleringsplan for Hårberg hyttefelt kan åpne for presedensi andre saker bådenår det gjelder blandingav formål (bolig og fritidsbolig) og tiltak med silhuettvirkning. 2. Eksponerte bygninger vil virke ødeleggende for Aunfjæra friluftsområde. 3. Tiltaket blir for synlig, og det strider mot intensjonene da hyttefeltet ble anlagt. 4. Området er regulert til landbruksformål som ikke tillater fjerning av vegetasjon. 5. Den opprinnelige reguleringsplanen er ikke så gammel (vedtatt i 2004) og det skal ikke være kurant å fravike en vedtatt plan. 6. Det mangler en grundig landskapsanalyse som grunnlag for plassering av ny bebyggelse. 7. Nye boliger bør plasseres i boligfelt nær senterfunksjoner, alternativt må det gjøres gode landskapsvurderinger. Dette er ikke tilfelle i denne saken. 8. Boligtomta blir liggende for nær stien som hytteeierne må bruke. 9. Boligen må ligge nærmere den øvrige gårdsbebyggelsen. Avstanden blir for stor til at boligen kan oppfylle sin funksjon som en del av gårdsbebyggelsen. 10. Vegen betinger et stort terrenginngrep som vanskelig kan godkjennes. 11. Kommuneplanen tillater ikke spredt boligbygging i hytteområder. Planen er et brudd på kommuneplanens langsiktige målsetting for arealforvaltningen. 12. Reguleringsendringen er ikke saklig begrunnet. Offentlige interesser blir tilsidesatt i vesentlig grad til fordel for private hensyn. Dette er i strid med formålsparagrafen i plan- og bygningsloven, kommuneplanen og kravet til en reguleringsplan. Vurdering: Administrasjonen har forberedt klagesaken selv om klagefristen ikke er ute. Klagen er mottatt innen fristen. Dersom det skulle komme flere klager innen fristen, vil de legges fram for utvalget i møtet. Gjennomgangav forhold det klagespå.

4 4 1. Administrasjonen er ikke enig i at en vedtatt reguleringsplan skaper presedens for andre saker. Reguleringsprosessen slik den fastsettes i plan- og bygningsloven sikrer både dokumentasjon, medvirkning, allmennhetens innsyn, og at flere fagområder/problemstillinger/interesser veies opp mot hverandre. Hvordan avveiingen mellom interesser slår ut, vil variere fra reguleringsplan til reguleringsplan bl.a. avhengig av hvilke interesser det er i saken, og om interessene har nasjonal, regional eller lokal verdi. Hver enkelt reguleringsplan er unik, og vurderes på selvstendig grunnlag. 2. Aunfjæra er et viktig friluftsområde og en viktig naturtype (strandeng og strandsump med regional verdi. Område BNOOO04104 i Naturbase). Reguleringsendringen berører verken friluftsområdet eller naturtypeområdet. Det er over 250 m i luftlinje fra den innregulerte boligtomta til den sørlige utstrekningenav naturtypeområdet.friluftsområdetberøresheller ikke av planendringen. 3. Tiltakets synlighet er vurdert i reguleringssaken. Kommunestyret har gjennom vedtak av planendringen gjort en vurdering av at synligheten er akseptabel. 4. Den opprinnelige reguleringsplanen hadde bestemmelser for landbruksformålet om at det ikke var tillatt å fjerne vegetasjon ut over vindfall. Dette er videreført for landbruksformålsområdenei de nye bestemmelsene. 5. Saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven for endring av reguleringsplan er fulgt. Det er kunngjort oppstart, planforslaget har vært på høring og offentlig ettersyn, og planvedtak er kunngjort. Den gamle planen er ikke <<fraveket>>,men endret iht til reglene i plan- og bygningsloven. 6. Det har ikke kommet krav fra regionale/statlige myndigheter om at det skulle utarbeides landskapsanalyse ifm reguleringsendringen. Kommunen har heller ikke stilt et slikt krav til planarbeidet. Tiltakshaver har i tidligere søknader om byggetillatelse/dispensasjon laget illustrasjoner som viser hvordan bygningen vil være i landskapet. Kommunen har akseptert disse illustrasjonene som gode nok for en beslutning. 7. Rissa kommunestyre har gjennom vedtak av kommuneplanens samfunnsdel uttalt at det er viktig for å nå målsettingenom befolkningsvektat det skal tillates boligbygging også utenfor sentrum og tettsteder. 8. Boligtomta blir liggende nær stien, men stien er fortsatt vist i plankartet, og bestemmelsene sikrer at gangstien skal kunne brukes fra parkeringsplassen til hyttefeltet. 9. Reguleringsplanen angir ikke om boligen skal ha en spesiell funksjon ift. gårdsbruket. Dersom tiltakshaver har slike planer, ble dette forholdet vurdert da tiltakshaver søkteom å byggenytt våningshuspå sammetomta. Lokal landbruksforvaltning mente da at boligen kunne bygges på denne tomta og fortsatt tjene som våningshus for gårdsbruket. 10. Saksbehandler er usikker på hvilken veg det siktes til i klagen, men antar at det er den nye atkomstvegen til boligtomta (SV2). Tiltakshaver må søke om byggetillatelse før vegen kan bygges, og eventuelle vilkår for å ivareta terreng og omgivelse kan etter vurdering bli gitt ifm. tillatelsen. 11. Rissa kommune har ikke bestemmelser i kommuneplanens arealdel som tillater spredt boligbebyggelseverken i hytteområdereller i landbruksområder. Gjennom reguleringsplaner kan man avklare arealbruk for boliger, eller det kan søkes dispensasjon fra plankravet dersom tiltataket er lite. I dette tilfellet er det gjort en endring av en vedtatt reguleringsplan. 12. Ved vedtak av reguleringsendringen har kommunestyret gjort en samlet interesseavveiing, og kommet fram til at den vedtatte planendringen er den beste arealbruken innenfor planområdet samlet sett.

5 5 Klagen bringer ingen nye momenter i saken. Rådmannen opprettholder derfor sine vurderinger slik de fremgår av saksframlegget til Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø sak 18/15. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge.>> Fylkesmannen har vurdert klagers anførsler og kommunens vurderinger, og mener kommunen har foretatt en tilfredsstillende vurdering av klagen. Planendringen har fulgt saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven. Innreguleringen av boligtomta er gjort etter en grundig planprosess hvor ingen sektormyndigheter har fremmet innsigelse til planendringen. Fylkesmannen vil til kommunens sluttbehandling bemerke at det ikke er tilstrekkelig å konstatere at ROS-analyse er mangelfull og skyve på dette kravet til ROS-analyse ved å kreve at manglende vurderinger sendes kommunen senest ved søknad om tiltak eller fradeling av ny tomt. En ROS-analyse skal være en del av beslutningsgrunnlaget for planen, og den må dermed foreligge på det tidspunkt en vedtar planen. Fylkesmannen har etterspurt de manglende vurderingene til kommunen og har fått oversendt ROS-analyse datert mai De mangelfulle vurderingene hva gjelder dette er dermed rettet opp forut for vår vurdering av saken. Forvaltningslovens 41 om virkning av feil ved saksbehandling lyder slik: «Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.>> ROS-analysens konklusjon er som følger: «Det er de trafikkmessige forhold det er knyttet fare til. èn ny boenhet antas å øke trafikken marginalt. I praksis Ved å kreve god nok utforming på avkjørselen, ivaretas Samlet vurderes trafikksikkerheten som uendret.>> \ En ny boligeiendom med ingen merkbar økning. nødvendige siktkrav. ROS-analysen bekrefter dermed det grunnlag vedtaket ble fattet på, og vi kan ikke se at de mangelfulle vurderinger på vedtakstidspunkt har innvirket på vedtakets innhold. Feilen anses rettet. Klagers innvendinger mot planendringen har i stor grad vært relatert til de landskapsmessige innvirkninger boligens plassering og utforming ville gi. Vi har etterlyst nærmere landskapsvurderinger hos kommunen og fått oversendt dokumentasjon utarbeidet av tiltakshaver i forbindelse med byggesøknad i 2011/2012. Kommunens saksbehandler skriver følgende: «Dokumentasjonen beskriver omarbeiding av tiltaket for å ivareta landskapshensyn. Denne tilpasningen til landskapet lå til grunn for planendringen, og bestemmelsene er utformet slik at denne bygningen kan omsøkes med hjemmel i planbestemmelsene. Kommunen har vurdert at vedlagte dokumentasjon er tilstrekkelig for å belyse virkningene av tiltaket. Veg til ny bolig er ikke spesielt vurdert, da kommunen har vurdert dette som ikke relevant ift virkninger på landskapet (som vi mener er mulig silhuett fra ny bebyggelse). Det er henvist til denne dokumentasjonen enten i planbeskrivelsen eller i saksframlegget, men ikke tatt inn som eget vurderingstema i planbeskrivelsen.>>

6 6 Skissene av boligen inntegnet i terrenget gir etter vår mening godt uttrykk for den Iandskapsmessige innvirkning, og forholdet synes dermed å være tilstrekkelig belyst. Fylkesmannen har forståelse for at klager har en annen oppfatning av hva som fremstår som den beste løsningfor arealdisponeringeni området. Utgangspunktet i plan- og bygningsloven er imidlertid at det nærmere innhold av reguleringsplaner, innenfor lovens rammer, er lagt til kommunestyrets frie, skjønnsmessige vurdering. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner vil det alltid kunne diskuteres hvilken løsning som er den beste. Det er derfor viktig å påpeke at reguleringsmyndigheten er lagt til kommunen, og at planprosessen skal sikre at areal- og ressursbruken blir til størst mulig gavn for den enkelte og for samfunnet som helhet. Det vil innebære at ulike hensyn må veies mot hverandre, men at det er opp til reguleringsmyndighetens skjønn å avgjøre hvilken ressursbruk som er mest hensiktsmessig. Her som ellers må imidlertid vurderingene være saklige og i samsvar med reguleringslovgivningens formål, samt bygge på en forsvarlig saksbehandling og et riktig faktisk grunnlag. Ingen kan sies å ha krav på at et område skal regulereseller ikke regulerestil et bestemt formål. Kommunen har etter det vi kan se foretatt en tilstrekkelig vurdering av hvorvidt innregulering av en boligtomt i dette området kan aksepteres ut fra de øvrige interesser som gjør seg gjeldende i området. Kommunen har lagt vekt på legitime og relevante hensyn i planprosessen. Kommunen har blant annet vist til at kommunestyret gjennom samfunnsdelen har uttalt at det er vikti for å nå målsettingen om befolkningsvekst at det skal tillates boligbygging ogsa utenfor sentrum og tettsteder. Fylkesmannen ser at dette er en ønsket utvikling i kommunen, men vil understreke at det bør være hensiktsmessig å ha noen gode lokaliseringskriterier der en ønsker å bygge utenfor sentrum og tettsteder. Vi har ikke funnet grunnlag for å overprøve kommunens frie skjønn i forhold til hva som totalt sett vil gi en akseptabel arealdisponering i området. Fylkesmannen vil bemerke at dette boligprosjektet har hatt en lang forhistorie. Dette er selvsagt beklagelig. Argumentasjonen for å bygge ut har endret seg i løpet av prosessen. Innledningsvis ble boligen omsøkt som og også vurdert av kommunen som et (ekstra) våningshus. Senere er det søkt om dispensasjon fra jeldende plan og nå til slutt ble det fremmet forslag om en planendring forå apne opp for et alminnelig bolighus. Kommunen bør i ettertid gjøre en vurdering av de landbruksfaglige argumentene som har vært brukt tidligere i saksbehandlingen, for å se om disse har vært faglig sett akseptable og holdbare. Konklusjon: Fylkesmannen har ikke funnet grunnlag for å sette Rissa kommunes planvedtak til side. Vi har ingen ytterligere bemerkninger til lovanvendelsen eller skjønnsutøvelsen, og vi kan ikke se at det hefter saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling som kan ha virket inn på vedtakets innhold.

7 7 *** I medhold av pbl. 1-9 og etter delegering fra departementet fattes følgende vedtak: Rissa kommunes vedtak av 10. februar 2015, i sak 6/15 vedrørende endring av reguleringsplan for Hårberg hyttefelt stadfestes. Klagen har ikke ført frem. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) ass. direktør Lillian Hoem juridisk seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Advokat Carl Smørblomstvei 7050 TRONDHEIM Fredrik Hestbek en 44 Monica Nervikveien BJUGN Haarberg og Fred Erik Myhre Fosen Ytre Ringvei RISSA Naturvernforeni n9