Tlf 2 9 FgQ<s[t>%l 1ndle Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar)

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim M Q T Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Tlf 2 9 FgQ<s[t>%l 1ndle Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ida Eieland / FllSSA i<.i]!fiw=lh5.be edskapsavdelingen Deres dato Deres ref. Rissa kommune Rådhusvegen RISSA å Rissa. 5 ': )\. v1{f\'e 23 FEB2015 Saksnr : Z Klage etter avslag - søknad om dispensasjon for fradeling av tomt - Rørvikveien Rissa 5/7 - Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak Rissa kommune har avslått søknad om dispensasjon fra LNF-formå/et i kommuneplanens arealdel og bygge- og deleforbudet langs sjø i plan- og bygningsloven 1-8 for fradeling av tomt fra eiendommen Rørvikveien 610, gnr. 5 bnr. 7. Tiltakshaver har påklaget avslaget. Det anføres i klagen at fylkesvegen ikke er u/ykkesutsatt og at den fradelte eiendommen kun skal benyttes til sekundærbo/ig. Fylkesmannen har vurdert klagers anførsler og kommunens vurderinger, men finner ikke grunnlag for at klagen kan føre frem. Vi viser til kommunens oversendelse i brev av 3. februar Sakso I snin er Rissa kommune ved Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø avslo den 19. november 2015, sak 135/15, søknad om dispensasjon fra LNF-formåleti kommuneplanens arealdel og byggeforbudet mot sjø og vassdrag i plan- og bygningsloven 1-8 for fradeling av tomt fra boligeiendommen Rørvikveien 610, gnr. 5 bnr. 7. Det areal som søkes fradelt er på ca 600 m2, og det står et anneks og et uthus der i dag. Vedtaket ble påklaget av Toril Romundset på vegne av tiltakshaver Sigrid Romundset i brev av 18. desember Klagen ble behandlet av Hovedutvalg for Iandbruk, teknisk og miljø den 29. januar 2016, sak 16/16. Klagen ble ikke tatt til følge, og saken er oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Klagen I klagen er det merknader knyttet til Statens Vegvesen sin negative uttalelse som kommunen har lagt avgjørende vekt på. Det anføres, under henvisning til en rekke ulike kilder, at strekningen Rørvik - Stadsbygd sentrum ikke er ansett som ulykkesutsatt. Annekset vil Toril Romundset bruke som sekundærbolig når hun blir pensjonist. Bygningen er for liten til primærbolig for en familie, og det vil derfor ikke være behov for skoleskyss eller kollektivholdeplass. Det opplyses at Sigrid Romundset bor i hovedhuset, og at søstrene ønsker å ta vare på eiendommen sammen. Økonomisk sett er det mer praktisk med en fradeling av E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2. en del av eiendommen, enn å eie sammen. Det vises også til at eiendommen ligger sentralt til for tilreisende fra Oslo via Trondheim. Det anføres også at omkringliggende skog vil dempe støv og støy fra vegen. For øvrig vises det til klagen i sin helhet. Fylkesmannen bemerker: Klagen er fremsatt innen den utsatte klagefristen og av person med rettslig klageinteresse, jfr. forvaltningsloven (fvl.) 28 og 29. Kla einstansens kom etanse Departementet er klageinstans for vedtak etter plan- og bygningsloven (pbl.), jfr Departementets myndighet er i rundskriv T-2/O9 av 23. juni 2009 delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saken, men ved prøving av det frie skjønn skal det legges vekt på hensynet til det lokale selvstyret, jfr. fvl. 34 annet Iedd siste punktum. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Planstatus rettsli ut an s unkt Eiendommen er i kommuneplanens arealdel for vedtatt 23. september 2010 vist som LNF-område. Det følger av bestemmelsene punkt 2 at ny spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring ikke er tillatt i LNF-område. Eiendommen ligger videre innenfor 100-metersbeltet langs sjø hvor det er bygge- og deleforbud, jfr. pbl Plan- og bygningsloven er en såkalt <<rettighetslov>>. Med det menes at tiltakshaver har krav på å få tillatelse dersom det man søker om ikke er í strid med materielle bestemmelser eller plangrunnlag. Omsøkte tiltak vil legge til rette for etablering av ny spredt boligbebyggelse og er i konflikt med bygge- og deleforbudet mot sjø og vassdrag. En tillatelse forutsetter således at det gis dispensasjon jfr. pbl Dispensasjon I henhold til pbl forutsetter en dispensasjon både grunngitt søknad og nabovarsel. Vurderingen av hvorvidt dispensasjon kan gis må foretas med hjemmel i 19-2, hvor det blant annet fremgår at «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Itillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering» Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Vurderingen av om lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt, er i følge forarbeidene et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken.

3 3 Bestemmelsen angir i tredje og fjerde ledd en del konkrete forhold som skal tillegges særlig vekt i dispensasjonsvurderingen. Etter tredje ledd skal det legges særlig vekt på om dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Det følger videre av fjerde ledd at det skal legges særlig vekt statlige og regionale rammer og mål, og at kommunen ikke bør dispensere når statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Dispensasjonssøknaden av 1. juli 2015 er begrunnet med at Sigrid Romundset, som bor på eiendommen i dag, ønsker at søsteren Toril Romundset skal få overta en del av eiendommen hvor det står et anneks og et uthus i dag. Eiendommen er deres barndomshjem. Fradelingen vil ikke medføre endringer av de eksisterende fysiske forholdene på eiendommen eller inngrep i naturen på stedet, det vil bare bli foretatt restaurering/ reparasjon og en mindre ombygging av de bygningene som står der i dag. Statens Vegvesen har i sin høringsuttalelse av 23. oktober 2015 frarådet at det gis dispensasjon. Statens Vegvesen opplyser at tomten som søkes fradelt i sin helhet ligger innenfor byggegrensen langs fylkesveg 717. Det vises også til de rikspolitiske retningslinjer gitt i rundskriv T-5/93 som omsøkte tiltak er i strid med. Det fordi en tillatelse vil føre til spredt boligbygging. Det opplyses at eiendommen ligger langt fra skole, butikk og andre steder med offentlig tjenestetilbud, og en vil derfor være avhengig av å bruke fylkesvegen som transportåre til de fleste daglige aktiviteter. En bolig her vil kunne utløse behov for skoleskyss (sikringskjøring), areal til kollektivholdeplass etc. Statens Vegvesen anfører at de som bor langs fylkesvegen sannsynligvis føler seg utrygge når de skal gå eller sykle i dette området ettersom de må bruke fylkesvegen som gang- og sykkelveg. I kommunens saksfremlegg i sak 135/15 er dispensasjonsspørsmålet vurdert slik: Pbl. 1-8: Fradelingen anses ikke å medføre at hensynet til strandsonen blir vesentlig tilsidesatt. Dette beror på at eiendommen allerede er etablert med bolig og at fylkesveien mellom Stadsbygd og Rørvik går mellom eiendommen og strandsonen. Fradelingen anses ikke å medføre økt privatisering av strandsonen. LNF-formålet: Fradelingen berører ikke dyrket mark eller kjente friluftsområder. Naturmangfoldloven anses ikke å komme til anvendelse da eiendommen allerede er en etablert boligeiendom som det foreløpig ikke er planer om å bebygge ytterligere. Hensynet til planen anses ikke å bli vesentlig tilsidesatt som følge av tiltaket. Det som taler mot en dispensasjon i denne saken er at fradelingen kan medføre vesentlige konsekvenser for helse og sikkerhet. Helseperspektivet må ses i forhold til nærheten til en i vesentlig grad trafikkert vei med de støv og støyplager dette medfører. Med kommunens ambisjoner om befolkningsvekst osv, er det ingen grunn til å anta at trafikken her vil bli

4 4. mindre med tiden. Videre har Statens vegvesen, som er fagmyndighet innenfor tema trafikksikkerhet, bemerket at trafikksikkerheten ikke anses tilstrekkelig. Administrasjonens oppfating er at bosettingshensynet i kommunens samfunsdel ikke bør vektlegges på bekostning av sikkerheten. Ulmpene anses å være større enn fordelene ved dispensasjon. Klageanførslene er undergitt følgende vurdering i saksfremlegget i kommunens forberedende klagebehandling, sak 16/16: Vurderingen av trafikksikkerhet anses gjort av Statens vegvesen som fagmyndighet i slike saker. Rådmannen ønsker ikke å argumentere mot de vurderinger som fagmyndigheten har gjort i denne saken. Når det gjelder søknaden, så er det søkt om fradeling til boligformål, og det er derfor det kommunen har måtte forholde seg til. Det er svært uoversiktelig og uansvarlig å tillate fradeling til boligformål med vilkår om at utbygging ikke tillates. Selv om det nå argumenteres at utbygging ikke er aktuelt, vil en ytterligere utbygging være i tråd med gjeldende kommuneplan dersom vegmyndigheten gir dispensasjon fra veglovens bestemmelser om byggeavstand. De ansvarlige myndigheter plikter også å tenke mer langsiktig i forhold til at man får et omsettelig objekt, og at man ikke har oversikt hvordan eiendommen vil bli bebodd i fremtiden. Man er imidlertid usikker på hvorvidt vurderingen fra fagmyndigheten hadde vært annerledes ved fradeling av en fritidstomt. Men det må altså taes stilling til de opplysninger som er gitt i søknaden og vurderingen fra fagmyndighetene i forhold til at det søkes om fradeling av boligtomt. Fylkesmannen har vurdert klagers anførsler og kommunens vurderinger, og er kommet til samme resultat som kommunen. Innledningsvis vil Fylkesmannen presiseres at det er det som faktisk er omsøkt som må vurderes, og det er en søknad om fradeling til boligformål. En godkjent fradeling vil gjøre denne delen av eiendommen omsettelig på det åpne marked, og det må derfor vurderes objektivt om plan- og bygningslovens vilkår er oppfylt. Et tiltak kan ikke godkjennes utelukkende med basis i tiltakshavers behov og ønsker. Som kommunen påpeker plikter ansvarlige myndigheterå tenke mer langsiktig enn tiltakshavers eiertid. Omsøkte tiltak fordrer en dipsensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel. En plan er blitt til etter en omfattende beslutningsprosess, og det skal ikke være en kurant sak å dispensere fra gjeldende planer. Formålet med å vise et område som LNF-område i en plan erå hindre en utbygging av området som vil være i strid med landbruks-, natur- og friluftsinteresser som gjør seg gjeldende. Et av de viktigste hensyn bak byggeforbud mot sjø og vassdrag er å bevare strandsonen som natur- og friluftsområde for allmennheten. Interessene som det må dispenseres fra i denne saken er følgelig i stor grad sammenfallende. Fylkesmannen er enig med kommunen i at hensynene bak de bestemmelsene det er søkt om dispensasjon fra ikke vesentlig tilsidesettes ved en eventuell

5 5 dispensasjon. Bakgrunnen for denne vurderingen er eiendommens lokalisering og lovlige utnyttelse/ bruk i dag. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det er i utgangspunktet de allmenne interesser, og dermed de samfunnsmessige hensyn, som skal avveies. Personlige fordeler/ forhold vil bare unntaksvis kunne tillegges vekt i dispensasjonsvurderingen. Det følger av forarbeidene, Ot. prp. nr. 32 ( ) s. 242, at det kun er helt spesielle sosialmedisinske, personlige og medisinske forhold som kan tillegges vekt. Fylkesmannen kan ikke se at de personlige forhold, og dermed fordeler, som er anført fra tiltakshver kan tillegges avgjørende vekt i denne saken. Statens Vegvesen har som fagmyndighet frarådet at en dispensasjon gis under henvisning til trafikksikkerhet. Dette er en vurdering som Fylkesmannen respekterer og legger til grunn i sin vurdering. Som det fremgår av pbl fjerde ledd bør det ikke dispenseres når sektororgan har uttalt seg negativt. I tillegg følger det som nevnt av bestemmelsens tredje ledd at det skal legges særlig vekt på om dispensasjonen har konsekvenser for blant annet sikkerhet. Det er i hovedsak trafikksikkerhetsaspektet Statens Vegvesen sin uttalelse refererer til. Det trekkes imidlertid også frem at en tillatelse til omsøkte tiltak vil være i strid med rikspolitiske retningslinjer siden en tillatelse vil føre til spredt boligbygging, jfr. rundskriv T-5/93. Dette er det relevant å legge vekt på etter bestemmelsens fjerde ledd. De allmenne ulempene ved å gi en dispensasjon er etter dette tungtveiende, og de anførte fordelene kan ikke tillegges utslagsgivende vekt i dispensasjonsvurderingen. På denne bakgrunn må dispensasjonssøknaden avslas. Kommunens saksbehandlin stid Fylkesmannen vil avslutningsvis påpeke at saksbehandlingstiden i kommunen synes lang. Dispensasjonssøknaden er datert den 1. juli 2015, men ble ikke behandlet før 19. november Dette er ikke problematisert i klagen eller kommunens saksbehandling. Fylkesmannen ønsker likevel å minne om bestemmelsen i fvl. 11 a første ledd som fastslår at kommunen skal «forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold». Konklusjon Fylkesmannen finner ikke grunn til å sette Rissa kommunes avgjørelse i saken til side. Vi har for øvrig ingen bemerkninger til lovanvendelsen eller skjønnsutøvelsen, og kan heller ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil som kan ha fått betydning for resultatet i saken.

6 6. I medhold av pbl. 1-9 og etter delegasjon fra departementet fattes etter dette følgende vedtak: Rissa kommunes avslagsvedtak av 19. november 2015 vedrørende søknad om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel og byggegrensen mot sjø og vassdrag i pbl. 1-8 for fradeling av tomt på eiendommen Rørvikveien 610, gnr. 5 bnr. 7, stadfestes. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) Ida Eieland ass. direktør juridisk rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Toril Romundset Hoff terrasse OSLO Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Region midt