@ RISSAK()'\i.\1U.\ F. l f' Rissa kommune

Transkript

1 i Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ida Eieland / Justis- og beredskapsavdelingen Deres dato Deres ref. RISSAK()'\i.\1U.\ F. l f' Rissa kommune Rådhusvegen 13 M o T TATT 2 i JAN 2016 l RISSA KOMMUNE Klage etter tillatelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av lysthus - Storvatnet - Rissa 84/2 - Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak Rissa kommune har godkjent søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av lysthus på eiendommen gnr. 84 bnr. 2. Lysthuset er på 9 m2 og skal plasseres 10 meter fra strand/injen. Fosen Naturvernforening har påklaget dispensasjonsvedtaket. Klager anfører at et bygg så nært vannet vil privatisere området rundt og vil være en ulempe for allmenheten. Det vises også til at vedtaket kan gi presedens og at forholdet til naturmangfo/d/oven ikke er vurdert. Fylkesmannen har vurdert klagers anførsler, men finner ikke grunnlag for at klagen kan føre frem. Fylkesmannen har blant annet lagt vekt på at omsøkte tiltak vil være til fordel for allmenheten ved at området tilrettelegges for friluftsliv. Fylkesmannen har imidlertid satt et ytterligere vilkår for dispensasjonen: lysthuset kan ikke benyttes til utleie. Vi viser til kommunens oversendelse i brev av 20. november Sakso I snin er Rissa kommune ved Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø godkjente den 28. september 2015, sak 81/15, søknad om dispensasjon fra LNF-formålet og byggeforbudet mot sjø og vassdrag i kommuneplanens arealdel for oppføring av lysthus på eiendommen gnr. 84 bnr. 2. Lysthuset er godkjent innplassert 10 meter fra strandlinjen. Dispensasjonen er gitt på vilkar om at tiltaket ikke legges til rette for overnatting, men opparbeides slik at bruk av lysthuset ikke medfører privatisering av området eller at sikkerhetsmessige situasjoner ikke oppstår. Vedtaket ble påklaget av Fosen Naturvernforening i brev av 11. oktober Klagen ble behandlet av Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø den 19. november 2015, sak 139/15. Klagen ble ikke tatt til følge, og saken er oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Fosen Naturvernforening innga tilleggsopplysninger l e-post av 15. desember E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 9 Omsøkte tiltak ble første gang behandlet og godkjent av Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø den 22. juni 2015, sak 72/15. Tiltakshaver opplyste i e-post av 16. juni 2015 at lysthuset vil bli avlåst med kodelås og at tiltaket kan nyttes til overnatting (utleie). Grunnet disse nye opplysningene, som ikke var inntatt i sak 72/15, ble søknaden undergitt en ny behandling den 28. september 2015, hvor det ble gitt dispensasjon på vilkår. Klagen Det anføres at tiltaket vil privatisere strandsonen, og det vises til pbl. 1-8 om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Det anføres videre at dette er et viktig rekreasjonsområde og at tiltaket vil være til ulempe for allmenheten. Klager er skeptisk til enkeltbygg som privatiserer natur og friluftsområder, og påpeker at tiltak av denne type bør inngå i en helhetlig strategi vurdert på kommuneplannivå, noe som sikrer oversikt og forutsigbarhet i arelaplanleggingen. Klager er videre bekymret for presidensvirkningene av dette vedtaket. Det anføres at lysthuset ikke vil være tilgjengelig for allmenheten siden det skal være låst med en kodelås. Klager mener dette gjør tiltaket til et privat tiltak. Det vises også til at forholdet til naturmangfoldloven ikke er vurdert. For øvrig vises det til klagen i sin helhet. I e post av 15. desember 2015 opplyser klager at det er grunn til å tro at søker ikke er grunneier. Det vises til at eier og søker nok er enig i tiltaket. Fylkesmannen bemerker: Klagen er fremsatt innen klagefristen og av person med rettslig klageinteresse, jfr. forvaltningsloven (fvl.) 28 og 29. Kla einstansens kom etanse Departementet er klageinstans for vedtak etter plan- og bygningsloven (pbl.), jfr Departementets myndighet er i rundskriv T-2/09 av 23. juni 2009 delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saken, men ved prøving av det frie skjønn skal det legges vekt på hensynet til det lokale selvstyret, jfr. fvl. 34 annet ledd siste punktum. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Planstatus rettsli ut an s unkt Eiendommen er i kommuneplanens arealdel for vedtatt 23. september 2010 vist som LNF-område. Det følger av bestemmelsene punkt 2 at ny spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring ikke er tillatt i LNF-område. Det følger videre av punkt 5 at det er et forbud mot fritidsbebyggelse 50 meter fra vann og vassdrag i kommunen. Plan- og bygningsloven er en såkalt <<rettighetslov>>. Med det menes at tiltakshaver har krav på å få tillatelse dersom det man søker om ikke er i strid med materielle bestemmelser eller plangrunnlag. Omsøkte tiltak er ikke tilknyttet stedbunden næring og er innplassert i byggeforbudssonen mot sjø og vassdrag. En tillatelse forutsetter således at det gis en dispensasjon jfr. pbl

3 3 Dispensasjon I henhold til pbl forutsetter en dispensasjon både grunngítt søknad og nabovarsel. Vurderingen av hvorvidt dispensasjon kan gis må foretas med hjemmel i 19-2, hvor det blant annet fremgår at «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.>> Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Vurderingen av om lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt, er i følge forarbeidene et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Dispensasjonssøknaden er begrunnet med at lysthuset ikke vil være til hinder for allmenn ferdsel. Lysthuset ønskes plassert på en naturlig avsats i en bratt skråning ned mot vannet. Dette vil gjøre at lysthuset vil gli diskret inn i omgivelsene, og det vil bli stående trær og busker i skråningen mellom lysthuset og vannet. I e-post av 16. juni 2015 opplyses det at lysthuset vil bli avlåst med kodelås grunnet en del tyverier på Tomlingen. På døren vil det bli et oppslag med tiltakshavers mobilnummer og leiepriser, slik at de som ønsker å leie kan kontakte han på forhånd eller ringe for å få opplyst låsekoden. Det opplyses videre at 3-5 personer fint kan overnatte i lysthuset og at stykker kan sitte på benkene langs veggene. I kommunens saksfremlegg i sak 81/15 er dispensasjonsspørsmålet vurdert slik: «Tiltaket skal plasseres i et område som er godt tilrettelagt for allmennheten fra før. Forutsatt at omsøkte tiltak også skal kunne benyttes av allmennheten, anses det å være et fint supplement i tråd med etablerte forhold. Man er imidlertid litt mere skeptisk dersom tiltaket skal tilrettelegges også for overnatting. Det er stor forståelse for ønsker om å hindre hærverk, men bygget anses å virke mer privatiserende på området dersom det er avlåst og bare de som ringer får lov å bruke det og eventuelt rigge seg til for overnatting. Kommunen kan uansett ikke kontrollere hvorvidt et tiltak nyttes til overnatting eller ikke, men den kan sette vilkår om at tiltaket ikke legges til rette for dette. Man antar også at det er lagt til rette for ildsted i bygget. Man er ikke kjent med om dette er åpent eller lukket ildsted, og det er derfor av sikkerhetsmessige grunner man er sketisk til slik tilrettelegging.>> Klageanførslene er undergitt følgende vurdering i saksfremlegget i kommunens forberedende klagebehandling, sak 139/15: «Om tiltaket privatiserer området er allerede vurdert i forrige behandling av saken. Kommunen er av den oppfatning at tiltaket, dersom det er åpent for alminnelig ferdsel, ikke privatiserer ut over det som allerede er etablert i området. Grunneier har brukt av egne midler for å tilrettelegge for å få folk til å bruke stedet. Der er gapahuk, lekeapparat, ildsted, ved og sågår et utedo på dette stedet. Det er sjeldent man ser et sånt initiativ for at andre folk skal kunne bruke et område. I og med at det er

4 4 I vei helt frem til området, utføres det dessverre av og til hærverk og ved blir stjålet fra området. Man har derfor også forståelse for løsningen med kodelås på omsøkte tiltak. Tiltaket anses ikke å medføre vesentlig fare for presedens, da man ikke har mange slike områder som fra før er så mye tilrettelagt i utgangspunktet. Man vil kunne vurdere en lignende sak i et mer urørt område på en annen måte. Det er naturbase ikke funnet spesielle naturområder som blir berørt av tiltaket. Av artskartet er det ikke funnet arter som er definert som sårbare.>> Fylkesmannen har vurdert klagers anførsler og kommunens vurderinger, og er kommet til samme resultat som kommunen. Omsøkte tiltak fordrer en dipsensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel. En plan er blitt til etter en omfattende beslutningsprosess, og det skal ikke være en kurant sak å dispensere fra gjeldende planer. Formålet med å vise et område som LNFområde i en plan er å hindre en utbygging av området som vil være i strid med landbruks-, natur- og friluftsinteresser som gjør seg gjeldende. Et av de viktigste hensyn bak byggeforbud mot sjø og vassdrag er å bevare strandsonen som natur- og friluftsområde for allmennheten. Interessene som det må dispenseres fra i denne saken er følgelig i stor grad sammenfallende. Som kommunen skriver er området tilrettelagt for allmenheten allerede, og omsøkte lysthus vil være et supplement til de eksisterende tiltakene. Det faktum at tiltakshaver alt har gjort mange tiltak, kan ikke i seg selv begrunne en dispensasjon. Det kan dog tillegges vekt i forhold til å klarlegge presedensfaren. Det kan imidlertid ikke være slik at dersom en grunneier utfører visse tiltak, som kanskje ikke utløser søknadsplikt, igjen kan tjene som en begrunnelse for å få innvilget senere søknadspliktige tiltak. En slik tilrettelegging som tiltakshaver har utført og omsøkt kan gjøre friluftsliv mer tilgjengelig og attraktivt for allmenheten. I så måte representerer ikke omsøkte tiltak en vesentlig tilsidesettelse av LNF-formålet og byggegrensen mot sjø og vassdrag i kommuneplanens arealdel. Omsøkte tiltak representerer heller en fordel for allmenheten. Kommunen har i den forberedende klagebehandlingen gjort en vurdering av tiltaket opp mot bestemmelsene í naturmangfoldloven, og har konkludert med at det ikke er noen konfliktsituasjoner. Ettersom lysthuset skal være tilgjengelig for alle som ber om å få kodelåsen, er det vanskelig å se hvilke ulemper tiltaket medfører. At tiltaket privatiserer området grunnet denne kodelåsen, er det etter det Fylkesmannen kan se ikke holdepunkter for. Det Fylkesmannen synes er prolematisk i denne sammenheng, er eventuelt utleie av lysthuset. Denne mulige bruken har kommet inn på et sent tidspunkt i saken, og et næringsaspekt kan gjøre at tiltaket kan få en annen privatiserende virkning. Det vil kunne gi leietaker en opplevd fortrinnsrett som kan fortrenge andre som ønsker å bruke området. Fylkesmannen vil derfor sette som et tilleggsvilkår for dispensasjonen at lysthuset ikke kan benyttes til utleie. Fylkesmannen mener etter dette at omsøkte tiltak ikke representerer en vesentlig tilsidesettelse av LNF-formålet og byggegrensen mot sjø og vassdrag i kommuneplanens arealdel, og at fordelene med å innvilge en dispensasjon overstiger ulempene i denne saken. På denne bakgrunn innvilges dispensasjonssøknaden med det nye vilkåret om forbud mot utleie.

5 5 Privatrettsli e forhold Plan- og bygningsloven 21-6 regulerer betydningen av privatrettslige forhold i en byggesak. Bestemmelsens første ledd har følgende ordlyd: «Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises. Tillatelse etter denne Iov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold.>> Klager har anført at det er grunn til å tro at søker ikke er grunneier. Fylkesmannen har undersøkt dette nærmere, og kommune har opplyst at dette medfører riktighet. Det er Jostein Overland som er grunneier. Som klager opplyser er nok eier og søker enig i tiltaket. På denne bakgrunn fremstår det ikke som åpenbart for Fylkesmannen at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter som søknaden forutsetter. Fylkesmannen gjør for ordens skyld oppmerksom på at tiltakshaver må påse at han har både den offentligrettslige tilltatelsene og de nødvendige privatrettslige rettigheter før tiltaket igangsettes. Konklusjon Fylkesmannen finner ikke grunn til å sette Rissa kommunes avgjørelse i saken til side. Vi har for øvrig ingen bemerkninger til Iovanvendelsen eller skjønnsutøvelsen, og kan heller ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeíl som kan ha fått betydning for resultatet i saken. I medhold av pbl. 1-9 og etter delegasjon fra departementet fattes etter dette følgende vedtak: Rissa kommunes vedtak av 28. september 2015 vedrørende søknad om dispensasjon fra LNF-formålet og byggegrensen mot sjø og vassdrag i kommuneplanens arealdel for oppføring av lysthus på eiendommen gnr. 84 bnr. 2, stadfestes med følgende vilkar: det legges ikke rette for overnatting og lysthuset kan ikke benyttes til komersiell utleievirksomhet. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28. Med hilsen Trond Flydal (e.f.) ass. direktør Ida Eieland juridisk rådgiver

6 6 Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Fosen Naturvernforeni ng v/ Ann Kari Ulveseth Tormod Overland Ytre Ringvei RISSA 7105 STADSBYGD