PLAN 0442 SOLA KOMMUNE Vurdering av eksternstøy ifm. detaljregulering av delfelt B05 og B06

Transkript

1 RAPPORT : Dato : Antall sider : 11 Antall vedlegg : - PLAN 0442 SOLA KOMMUNE Vurdering av eksternstøy ifm. detaljregulering av delfelt B05 og B06 Oppdragsgiver: Mostunveien AS Utført av: Kontrollert av: Petter A. Haver Erling J. Andreassen SAMMENDRAG Det er foretatt overordnede vurderinger av forventet eksternstøy i forbindelse med detaljregulering av delfeltene B05 og B06 innenfor områdeplan 0442 i Sola kommune. Planen er i Sola sentrum. Anbefalinger i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging og krav i NS 8175 legges til grunn for vurderingene av eksternstøy. Uteareal på bakkenivå inne på området vil være utsatt for både veitrafikkstøy og flystøy. Området ligger i grenseland mellom gul og rød flystøysone iht. definisjonen i T Det er krevende å skjerme mot flystøy, men utformingen av bebyggelsen med høye bygg i "hesteskofasong" vil være gunstig med tanke på å etablere "stille soner" på bakkenivå. Støy fra veitrafikk forventes med en slik utforming også å bli ivaretatt med disse grepene. Man vil også kunne få "stille side" for mange av leilighetene. Enkelte private uteplasser vil kunne få behov for støyskjermingstiltak. Støynivåer på fasader vil være av en slik størrelsesorden at det vil bli behov for lydreduserende tiltak for å ivareta krav til innendørs støynivå. En samlet vurdering av tiltak på uteplasser og fasader må gjøres senest ifm. byggesøknad PAH EJA Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy Vibrasjoner Tlf.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER UTENDØRS STØY MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T Generelt Grenseverdier Stille side og utendørs oppholdsareal Utdypende kommentarer om stille side mot flystøy NS MÅLSETTINGER FLYSTØY BEREGNEDE FLYSTØYNIVÅER VURDERINGER UTENDØRS FLYSTØYNIVÅ Innledning Vurdering av akseptable støynivå utendørs Kommentarer til skjerming fra bebyggelse og maksimalnivå Aktuelle tiltak VEITRAFIKKSTØY TRAFIKKTALL METODE OG BEREGNINGSMODELL RESULTATER VURDERINGER - INNENDØRS STØYFORHOLD KONKLUSJON Side 2 av 11

3 1 INNLEDNING Det arbeides for tiden med en detaljregulering av områdene B05 og B06 innenfor plan 0442 i Sola kommune Det skal bygges nye boliger på delfeltene B05 og B06. Figur 1 viser plasseringen av feltene. Figur 1: Utklipp av plan 0442, Sola kommune, datert , med felt B05 og B06 markert med rød ring Det er foretatt en overordnet vurdering av trafikkstøyforholdene utendørs i planområdet. I tillegg gis en vurdering av flystøy, da området ligger i gul / rød flystøysone fra Stavanger lufthavn. Detaljerte beregninger og vurderinger av innendørs støynivå, andre interne lydforhold samt eventuelle skjermingstiltak på uteplass, må utføres og dokumenteres ved søknad om rammetillatelse (evt. byggesøknad). Side 3 av 11

4 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER 2.1 Utendørs støy Miljøverndepartementets retningslinje T Generelt Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Grenseverdier Tabell 1. Grenseverdier for gul og rød sone etter T Alle tall i db. Støykilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Fly 52 L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS Alle støygrenser gjelder i såkalt fritt felt, dvs. uten refleksjon fra egen fasade. Grensene er gitt til døgnvektet nivå Lden (den = Day-Evening-Night ). Dette er et ekvivalentnivå hvor støynivået på kveld og natt gis et "straffetillegg" på hhv. 5 og 10 db Stille side og utendørs oppholdsareal Ifølge M-128, veilederen til T-1442, er følgende kvaliteter viktige for godt lydmiljø ved avvik, sitat fra kap side 44: Gjennomgående leiligheter med tilgang til stille side. Alle boenheter bør ha tilgang til stille side, slik at vindu for oppholdsrom vender mot stille side. Størst mulig andel av oppholdsrom bør vende mot (og ha vindu eller dør mot) stille side. Dette bør inkludere minst ett soverom. Alle boenheter får tilgang til et stille utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdier i tabell 3 i T-1442/2012 (tabell 1 i denne rapporten). Med stille side menes side av bygning der alle anbefalte grenseverdier er tilfredsstilt. Ovennevnte kvaliteter skal vektlegges i alle typer avvik, både i avviksområder og utenfor avviksområder. Kvalitetene gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelser. Side 4 av 11

5 Det er kommunen sin oppgave å stille krav om at ovennevnte kvaliteter oppfylles i så stor grad som mulig for nye boliger i avviksområder Utdypende kommentarer om stille side mot flystøy Siden stille side er spesielt viktig for soverom anser vi at den gjennomsnittlige støynivået på natt, Lnight, kan være det mest relevante kriteriet for å vurdere om kravet til stille side er tilfredsstilt. T-1442 stiller kun krav til maksimalnivå på natt. Folkehelseinstituttets rapport 2013:1 Nattstøy og søvnforstyrrelser. Utredning av indikator og grunnlag for nasjonalt mål for reduksjon av søvnforstyrrelser (datert januar 2013) omhandler risiko for støyforstyrrelser for forskjellige kildetyper, hvorav en er flystøy. I rapporten anbefales det at Lnight benyttes som utgangspunkt for en indikator for søvnforstyrrelser som følge av støy. Videre anbefales det at støynivået beregnes ned til Lnight 45 db ved kartlegginger av antall personer som forstyrres av støy. Dette tilsvarer også grenseverdien i T-1442 for gjennomsnittlig støynivå på natt fra industri, havner og terminaler. For flystøy angis det i Folkehelseinstituttets rapport at rundt 10 % er søvnforstyrret dersom støynivået på mest utsatte fasade er Lnight 45 db. Dersom støynivået foran mest utsatte fasade er Lnight 50 db vil rundt 15 % være søvnforstyrret. Med bakgrunn i overnevnte kan en aktuell målsetting for støynivå på stille side være at man ikke overskrider Lnight 45 db. 2.2 NS 8175 Nedenfor gjengis aktuelle krav til innendørs støy fra utendørs støykilder i boliger. Tabell 2. Utdrag av aktuelle krav i NS boliger Utdrag av krav i NS 8175, lydklasse C - "Boliger" Situasjon Krav Kommentarer Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L paeq24h 30 db I soverom fra utendørs lydkilder på natt, kl L pafmax 45 db 1) Aktuelle kilder er vegtrafikk og fly. Utendørs lydnivå Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder L pafmax db L den Strengest krav på natt (35 db). Kveld: 40 db. Dag: 45 db. Se utdypinger nedenfor. Side 5 av 11

6 Utdrag av krav i NS 8175, lydklasse C - "Boliger" Situasjon Krav Kommentarer Nedre grenseverdi for gul sone 1) Maksimalnivåkravet gjelder på natt i tidsrommet kl Kravet gjelder på steder med stor trafikk om natten og ikke enkelthendelser. Betingelsen "stor trafikk om natten" anses å inntreffe dersom det regelmessig i løpet av natten oppstår mer enn 10 hendelser som gir høye maksimalnivå. 3 MÅLSETTINGER Det forventes som nevnt at flystøy er den dominerende støykilden. Det vil imidlertid også være en del trafikkstøy, særlig fra Sandesletta. Uteoppholdsarealer ved støyfølsom bebyggelse bør i utgangspunktet ha støynivå under Lden = 52 db fra flystøy iht. definisjonen i T En mulig lemping av denne grenseverdien diskuteres i kapittel 4. For å ivareta sumstøyproblematikk kan det være hensiktsmessig med en skjerping av grensene for vegtrafikkstøy. En slik skjerping er i tråd med målsettinger satt i andre prosjekter med sammenlignbare støyforhold. Foreslått målsetting blir derfor at utendørs bør felles uteplasser og lekearealer, samt privat uteplass tilknyttet hver enkelt bolig ha et vegtrafikkstøynivå ned mot Lden = 52 db, som tilsvarer en skjerping på 3 db av grenseverdien for gul støysone iht. T Boliger og annen støyfølsom bebyggelse bør ha minst et soverom med luftemulighet mot stille side, som spesifisert i T-1442, for både vegtrafikk- og flystøy. Vi foreslår at dimensjonerende størrelse for flystøy her settes til Lnight 45 db. Krav til innendørs støynivå fra alle utendørs kilder, som definert i NS 8175 klasse C, skal uansett tilfredsstilles i alle bygg. Side 6 av 11

7 4 FLYSTØY 4.1 Beregnede flystøynivåer For området rundt Stavanger lufthavn Sola er det beregnet flystøysoner etter T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Flystøynivået midt i planområdet er hentet fra SINTEF sin beregningsmodell for prognosesituasjon år Følgende størrelser er beregnet for dette planområdet: Lden = 62 db LAeq,24h = 58 db L5AS = 79 db Lden er et måltall på frittfelt støynivå gjennom døgnet, med straffetillegg for kveld og natt. LAeq,24h og L5AS benyttes i vurdering av lydreduksjon i fasadekonstruksjonen, med et tillegg for fasaderefleksjon på 3 db. I beregningene er støynivåene antatt som omtrent like høye foran alle fasadene. Det er likevel en god mulighet for at støynivået vil være noe lavere for fasader som vender bort fra flyplassen og flytraseer. Hvor mye lavere støynivået blir, avhenger av utformingen av bygningene. 4.2 Vurderinger utendørs flystøynivå Innledning Området ligger som nevnt i grenseland mellom gul og rød støysone fra flytrafikk. Tidligere dialog med Sola kommune for tilsvarende prosjekter, har medført at hovedmålsettingen for utendørs støynivå i området er å tilfredsstille krav til trafikkstøy med skjerpelse for sumstøy. Det er i disse tilfellene lagt til grunn at det bare må aksepteres at det bygges støyfølsom bebyggelse i flystøysoner Vurdering av akseptable støynivå utendørs I Avinors "Handlingsplan mot fly- og helikopterstøy Stavanger lufthavn Sola " (datert ) angis det at "Flystøykommisjonen uttalte i ref. [3] som foreløpig målsetning at mindre enn 10 % av en gjennomsnitts befolkning skal føle seg sterkt forstyrret av flystøy. Sammenholdt med Figur 1* tilsier dette at byggegrense for nye boliger kan legges rundt Lden 55, dvs. et stykke inn i det som nå defineres som gul støysone. Dette valget synes velbegrunnet idet flere norske undersøkelser også understøtter denne grense for at 10 % av en populasjon er sterkt plaget av støy (ref. [5] og [7])" *Figur 1 viser til figur 1 i Avinors handlingsplan. Figuren viser sjenansekurver for flystøy. Avinor angir at ved Lden 55 db kan det forventes at inntil 10 % er sterkt plaget av støy. Dette tilsvarer andelen sjenerte som T-1442 legger til grunn for fastsetting av grenseverdien for gul støysone. Det kan derfor diskuteres om grenseverdien i T-1442 på Lden = 52 db er strengere enn nødvendig for flystøy på utendørs oppholdsareal. Side 7 av 11

8 I tillegg er flystøy fra trafikk til og fra Sola ikke en kontinuerlig kilde, men kun en serie av spredte enkelthendelser. I løpet av en hverdag er det rundt flyhendelser (avgang eller ankomst) ved planområdet. I helg er det hendelser, minst på lørdager og mest på søndager. De fleste hendelsene skjer i perioden 06:00 00:00. På en hverdag vil det da typisk være gjennomsnittlig ca. 5 hendelser i timen. Med bakgrunn i overnevnte kan det argumenteres for at en grense på 55 db på grunn av flystøy også vil være en for streng målsetting. Samtidig er det et faktum at området i utgangspunktet ligger i grenseland for rød støysone. Opplevd flystøy på uteområder vil imidlertid preges av lange perioder uten flystøy. Det viktige i disse periodene er da å redusere støynivået fra vegtrafikk som er en jevnere, mer kontinuerlig støykilde. Ved å benytte en strengere grenseverdi for vegtrafikk enn T-1442 legger opp til, som tilfellet er i Sola kommune, vil dette bli ivaretatt Kommentarer til skjerming fra bebyggelse og maksimalnivå Sintef tar ikke hensyn til skjermingseffekt av bebyggelse i sin beregningsmodell. I dette tilfellet er det eksisterende boligblokker på nabotomter som vil gi skjerming mot aktiviteten som foregår på flyplassen. Med tanke på at støykilden som genererer høyest maksimalnivå i dette området er på bakken eller nær bakken, er det grunn til å anta at maksimalnivået er lavere enn det man vil få ut fra denne beregningsmodellen. Erfaring fra egne målinger i nærområdet underbygger dette. Denne effekten vil igjen kunne påvirke ekvivalentnivået Aktuelle tiltak Alle skjermingstiltakene bør i utgangspunktet dimensjoneres slik at man kommer ned mot foreslått målsetting på Lden 55 db for flystøy på uteplasser. Alternativene som ofte blir aktuelle i forbindelse med flystøy, er såkalt "innglassing", halvtak eller svært høye skjermer. Det kan derfor være gunstig å plassere primær uteplass slik at den i utgangspunktet er best mulig skjermet av egen bygningskropp eller nabobygg. Dette kan imidlertid være krevende å oppnå samtidig med at man skal få til gode solforhold. For å ivareta målsettingen på felles uteoppholdsarealer bør det vurderes om det kan etableres spesielt støysvake "soner", med en form for innglassing, takoverbygg eller andre tiltak. En detaljering av slike tiltak må i så fall gjøres når det utarbeides tegninger av de konkrete byggene. I forbindelse med byggesak må det også foretas en detaljert beregning av støynivå på den enkelte boligs private uteplass, med vurderinger av behov for tiltak i det enkelte tilfelle. I beregningen må skjermende effekt av nabobebyggelse tas med i betraktningen. Med den foreslåtte målsettingen kan det være mulig å unngå omfattende skjermingstiltak på alle balkongene, men dette må en senere beregning og eventuelle målinger vise. "Stille side" dokumenteres ved beregninger av fasadenivåer for planlagte bygg. En stille side per boenhet kan være enklere å oppnå dersom leilighetene gjøres gjennomgående i bygget. Side 8 av 11

9 5 VEITRAFIKKSTØY 5.1 Trafikktall Trafikktall for Sandesletta og Kjeldsberg ring er funnet fra Statens vegvesens database (Vegkart). Det er ikke kjent i detalj hvilken trafikkmengde det er eller blir på omkringliggende veier i området. Det er derfor foretatt en overordnet vurdering av trafikkmengde basert på tilliggende veisystem samt på mottatt mobilitetsplan. Trafikktallene er fremskrevet med en forventet økning i trafikkmengde som angitt i prognoser fra TØI. Tallene gjelder for Tabell 3: Trafikktall på omkringliggende veier (2037) Trafikk, ÅDT [kjt./døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Soltunvegen / Mostunvegen* Kjeldsberg Ring Sandesletta *) Deler av veisystemet legges om i fremtiden. Usikre anslag. Trafikkfordelingen antas å tilsvare en standard fordeling for bynære områder (gruppe 2, M-128, kap ): - 84 % på dagtid (07 19) - 10 % på kveldstid (19 23) - 6 % på nattestid (23 07) 5.2 Metode og beregningsmodell Beregningene er utført etter Nordisk Metode for Vegtrafikkstøy med programmet Cadna/A versjon Beregningsmodellen tar hensyn til blant annet høydeforskjeller i eksisterende terreng, meteorologiske forhold, refleksjonsforhold fra bakken og fra eksisterende bebyggelse på naboeiendommene. Støysonekart er beregnet for 2 meters høyde over bakken. Beregningshøyden på 2 m er valgt for å illustrere støynivået på utendørs oppholdsplass på bakkenivå. I tillegg er høyeste døgnekvivalente støynivå fra veitrafikk på hver fasade beregnet. Side 9 av 11

10 5.3 Resultater Resultatene etter overslagsberegningene er vist i figur 2. Figur 2: Beregningsresultater L den med skisse til bebyggelse. Beregningshøyde: 2,0 m over bakken. Beregningene av veitrafikkstøy gir grunnlag for følgende kommentarer: Med angitte trafikktall kan det forventes at områdene nærmest veiene er i gul støysone for veitrafikk, dersom man sammenligner med den skjerpede grenseverdien for ekvivalentnivå (Lden 52 db). Med utforming av bebyggelse (B05: iht. tegninger fra arkitekt; B06: egen skisse til mulig plassering) vil aktuelle uteområder på bakkenivå få tilfredsstillende veitrafikkstøynivåer ut fra målsettingen. Det vil ut fra nevnte forutsetninger ikke være nødvendig å etablere støyskjermingstiltak langs vei for redusere støynivået (ekvivalentnivået). En eller flere fasader mot stille / skjermet side vil være mulig å oppnå for alle byggene. Det bør tilstrebes å legge minst ett soverom mot skjermet side der dette er mulig. Lokale skjermingstiltak (balkonger etc.) mot veitrafikk kan være aktuelt enkelte steder. Dette vurderes senest ifm. byggesøknad. Side 10 av 11

11 6 VURDERINGER - INNENDØRS STØYFORHOLD Med overskridelse av grenser for støysoner i T-1442 er det spesielt viktig å sikre gode lydforhold innendørs. Dette er fullt løsbart med tiltak i fasader og tak, og må vurderes og dokumenteres i forbindelse med byggesøknad. Samlet støynivå på fasader er forventet å bli i størrelsesorden LpAeq24h = db fra flystøy før eventuell skjerming fra nabobebyggelse hensynstas. Med denne skjermingseffekten forventes støynivået å bli noe lavere, særlig i de nederste etasjene. Mot trafikkerte veier vil det også være et støynivå i størrelsesorden LpAeq24h = db fra veitrafikk. I tillegg må det tas hensyn til maksimalnivåer, spesielt fra flystøy. Det vil dermed bli aktuelt med en viss oppgradering av fasadeelementer, og da spesielt vinduer, med lydreduksjonstall typisk på Rw + Ctr = 32 db 38 db i de mest utsatte rommene. Kvaliteten på vinduet avgjøres imidlertid også av størrelsen på vinduene, andre fasadeelementer og romvolum. Eksempelvis vil det derfor i små rom og ved store vindusflater kunne bli behov for bedre lydreduksjonsegenskaper. Tiltak i vegger og tak kan også bli aktuelt. I tillegg vil det bli aktuelt med skjerpede krav til lydisolasjon i fasader mot eventuelle svalganger, mot fellesarealer / lekeplasser, innkjørsler til garasjer og andre felles uteområder. Det understrekes at endelig dimensjonering av lydisolasjon i fasader også må gjøres når endelige plan- og fasadetegninger foreligger. 7 KONKLUSJON Planområdet ligger i utgangspunktet i grenseland mellom gul og rød støysone fra flytrafikk. I tillegg vil det være et visst bidrag fra veitrafikkstøy (gul støysone). Etablering av "stille soner" mot veitrafikk- og flystøy på utearealer er vesentlig for å oppnå foreslåtte målsettinger. På disse feltene innebærer dette etablering av boligblokker med mer eller mindre sammenhengende fasader mot vest, sør og øst, som gir et godt grunnlag for "stille" uteområder på bakkenivå. Det vil også være mulig å oppnå en eller flere fasader mot stille / skjermet side. Det bør tilstrebes å legge minst ett soverom mot skjermet side der dette er mulig. Det kan også bli aktuelt med lokale tiltak på private uteplasse. Dette avklares senere når utformingen av byggene er klar. Fasadetiltak må uansett vurderes for å tilfredsstille krav til innendørs støy fra veitrafikk og fly, samt andre lokale støykilder og tekniske installasjoner. Side 11 av 11