KRAV OG RETNINGSLINJER...

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING KRAV OG RETNINGSLINJER MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T M-128 (2014): VEILEDEREN TIL T OM BEREGNINGENE TRAFIKKTALL METODE OG BEREGNINGSMODELL FORUTSETNINGER BEREGNINGSSITUASJONER RESULTATER OG VURDERINGER UTEN SKJERMING LANGS RV MED SKJERMING LANGS RV KORT OM FASADETILTAK OPPSUMMERING... 9 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1a: Støysonekart, Lden uten skjerming, 2 meters beregningshøyde Vedlegg 1b: Støysonekart, Lden uten skjerming, 4 meters beregningshøyde Vedlegg 2a: Støysonekart, Lden med skjerming, 2 meters beregningshøyde Vedlegg 2b: Støysonekart, Lden med skjerming, 4 meters beregningshøyde Side 2 av 9

3 1 INNLEDNING I forbindelse med utarbeidelse av områdeplan for Ha07 og Ha08, plan nr på Austrått i Sandnes kommune er Sinus blitt bedt om å utrede utendørs støynivå fra veitrafikk. Plankartet er vist i figur 1. Rv 13 og Kyrkjevegen vil være de dominerende støykildene for reguleringsområdet. I tillegg vil det bli noe trafikk på tilførselsvegen til planområdet. Det er imidlertid ikke gjort en detaljert vurdering av trafikken på denne vegen. Ved detaljregulering bør dette imidlertid vurderes for de delområdene som ligger langs de mest trafikkerte delene av tilførselsvegen. Planområdet ligger i utkanten av gul støysone fra Vatne skyte- og øvingsfelt. Overskridelsen er antageligvis liten og det er vanskelig å skjerme uteplasser mot skytestøy uten fullstendig innbygging av disse. Ved utforming av fasadetiltak må man uansett ta hensyn til både vegtrafikkstøy og støy fra skyte- og øvingsfelt. Denne rapporten omhandler kun trafikkstøy og mulige skjermingstiltak mot denne. Rapporten og beregningene er revidert etter tilbakemeldinger fra Sandnes kommune om trafikkmengde og hvilke veger som skal tas med i vurderingen. Figur 1: Reguleringsplan Side 3 av 9

4 2 KRAV OG RETNINGSLINJER 2.1 Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442:2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Denne skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter planog bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedenfor er disse grensene gjengitt. Tabell 1: Støysoneinndeling fra T-1442, alle tall i db. Støykilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 80 L 5AF Det angis en døgnmiddelverdi Lden (den = day-evening-night ). Før sammenligning mot grensen vektes støynivået etter definisjonen hhv. 5 og 10 db strengere om kveld og natt enn om dagen. Eksempelvis vil da et støynivå på 45 dba om natten, 50 dba på kvelden og 55 dba om dagen gi Lden = 55 db. 2.2 M-128 (2014): Veilederen til T Generelt M-128 (2014) Veileder til støyretningslinje for behandling av støy i arealplanleging gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder Stille side og utendørs oppholdsareal Med stille side menes side av bygning der alle anbefalte grenseverdier (i tabell 1 over) er tilfredsstilt. Ifølge veilederen er følgende kvaliteter viktige for godt lydmiljø ved avvik, sitat fra kap side 44: Gjennomgående leiligheter med tilgang til stille side. Alle boenheter bør ha tilgang til stille side, slik at vindu for oppholdsrom vender mot stille side. Størst mulig andel av oppholdsrom bør vende mot (og ha vindu eller dør) mot stille side. Dette bør inkludere minst ett soverom. Side 4 av 9

5 Alle boenheter får tilgang til et stille utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdier i tabell 3 i T-1442/2012 (tabell 1 i denne rapporten). I tillegg forutsettes mekanisk balansert ventilasjon (krav i TEK 10). Videre sier veilederen at vinduer mot soleksponert side bør ha utvendig solavskjerming og at behovet for kjøling må vurderes. Ovennevnte kvaliteter skal vektlegges i alle typer avvik, både i avviksområder og utenfor avviksområder. Kvalitetene gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelser. Det er kommunen som må stille krav om at ovennevnte kvaliteter oppfylles i så stor grad som mulig for nye boliger i avviksområder Veger med lav trafikkmengde For veger med lav trafikkmengde angir veilederen M-128 følgende i kap 7.1.1: "For veger med trafikkvolum mindre enn noen få tusen biler i døgnet har støyen karakter av enkelthendelser: det er stille i lengre perioder men tydelig støy hver gang et kjøretøy passerer. Ekvivalentnivået alene gir derfor ikke et godt bilde av støyen ved svært lav trafikkbelastning, dette bør tas hensyn til når ÅDT er under 1000" 3 OM BEREGNINGENE 3.1 Trafikktall Beregningene av trafikkstøy fra Rv 13 er utført med utgangspunkt i trafikktall hentet fra tellinger foretatt av Statens vegvesen. Tallene er fremskrevet med en årlig vekst på 2,5 % frem til For Noredalsvegen er det lagt til grunn trafikktall som tar høyde for økt tungtrafikk i forbindelse med økt aktivitet i masseuttak og pukkverk langs denne vegen. Tallene er hentet fra Sinus rapport R01 datert Kyrkjevegen skal opparbeides med såkalt miljøgateprofil. Hastigheten er forutsatt å være 40 km/t. I følge Sandnes kommune skal det legges til grunn 400 kjt/døgn + 2,5 % årlig økning på vegen før man legger til grunn trafikken til planområdet. 10 år frem i tid blir dette en ÅDT på ca 500 kjt/døgn for Kyrkjevegen. Sør i planområdet vil det være adkomst til feltet for 125 boliger. Med en turproduksjon på 5 turer per bolig får man en ÅDT på 625 kjt/døgn fra denne delen av planområdet. Det er lagt til grunn at 70 % av denne trafikken går mot sør og de resterende 30 % mot nord. Fra den nordlige adkomsten til planområdet er det benyttet en trafikkmengde på (470 boliger * 5 turer/bolig) = 2350 kjt/døgn. Det er lagt til grunn at 30 % av denne trafikken går mot sør og de resterende 70 % mot nord. Side 5 av 9

6 Tabell 2: Trafikktall Trafikk, ÅDT [kjøretøy/døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Rv Noredalsveien * 19 Kyrkjevegen nordlig del ** Kyrkjevegen midtre del ** Kyrkjevegen sørlig del ** * Fartsgrensen på vegstykket helt nord mot Rv 13 er 60 km/t **Antatt tungtrafikkandel Trafikkfordelingen på Rv 13 og Noredalsvegen antas å tilsvare en standard fordeling for typiske riksveger (gruppe 1, M-128, kap ): - 75 % på dagtid (07 19) - 15 % på kveldstid (19 23) - 10 % på nattestid (23 07) Trafikkfordelingen på Kyrkjevegen antas å tilsvare en standard fordeling for bynære områder (gruppe 2, M-128, kap ): - 84 % på dagtid (07 19) - 10 % på kveldstid (19 23) - 6 % på nattestid (23 07) 3.2 Metode og beregningsmodell Beregningene er utført etter Nordisk Metode for Vegtrafikkstøy med programmet Cadna/A versjon 4.4. Den tredimensjonale terrengmodellen er basert på tilsendt digitalt kart av eksisterende terreng. Beregningsmodellen tar ellers hensyn til blant annet høydeforskjeller i eksisterende terreng, meteorologiske forhold, refleksjonsforhold fra bakken og fra eksisterende bebyggelse på naboeiendommene. Støysonekart er beregnet for 2 og 4 meters høyde over bakken. Beregningshøyden på 2 m er valgt for å illustrere støynivået på utendørs oppholdsplass på bakkenivå. Beregningshøyden på 4,0 m er i henhold til anbefalingen i T Side 6 av 9

7 3.3 Forutsetninger Rv 13 skal etter det vi forstår utvides til fire felt i forbindelse med utbygging av Sandnes øst. Utformingen av denne er foreløpig ikke kjent. Dagens veg er derfor lagt til grunn i beregningene. Heller ikke trafikkmengden som følge av utbyggingen er kjent, men det forutsettes at i et 10-års perspektiv vil vanlig fremskrivning med 2,5 % per år ivareta den reelle økningen i trafikk. 3.4 Beregningssituasjoner Det er utført beregninger for to situasjoner: 1. Uten skjerming langs Rv Med foreslått skjerming langs Rv 13 4 RESULTATER OG VURDERINGER 4.1 Uten skjerming langs Rv 13 Vedlegg 1a og 1b viser beregnet støynivå i planområdet i henholdsvis 2 og 4 m beregningshøyde for situasjon uten skjerming langs Rv 13. Beregningene viser at uten skjermingstiltak ligger stort sett hele planområdet i gul støysone fra Rv 13. Området nærmest Rv 13 ligger i rød støysone. 4.2 Med skjerming langs Rv 13 Vedlegg 2a og 2b viser beregnet støynivå i planområdet i henholdsvis 2 og 4 m beregningshøyde for situasjon med foreslått skjerming langs Rv 13. Det er lagt til grunn en skjerm eller voll med utstrekning og plassering som vist i vedlegg 2a og 2b. Benyttet høyde er 3 m over senterlinje på Rv 13. Vedleggene viser at store deler av planområdet vil være utenfor gul støysone fra Rv 13 og Kyrkjevegen. B2 og B4 vil imidlertid fremdeles være i gul støysone. Rv 13 ligger øst for planområdet. Bygningsmassen i randsonen kan derfor gi god skjerming, både for uteplasser på bakkenivå og over bakken. Med gjennomgående leiligheter kan man også få én stille side. Minst ett soverom bør plasseres på denne siden. Beskrevet skjermingstiltak har en støyreduserende effekt på rundt 10 db. Dersom man velger å øke høyden på vollen/skjermen med 1 m, vil dette gi 2 3 db lavere støynivå til planområdet. En ytterligere økning av skjermingshøyden vil ha liten effekt da db reduksjon i støynivå er det beste man normalt kan oppnå med vanlige skjermingstiltak. Vegareal, parkeringsområder eller andre lite støysensitive arealer i B2 og B4 anbefales plassert nærmest mulig Rv 13. Disse arealene kan gjerne ligge i gul støysone og vil dermed fungere som en buffersone mellom Rv 13 og støysensitive arealer. Side 7 av 9

8 Deler av B5 ligger utsatt til for støy fra Kyrkjevegen. Her kan skjerming langs veg være et mulig tiltak for uteplasser på bakkenivå. Stille side: Dersom bebyggelsen nærmes Rv 13 plasseres parallellt med denne og leilighetene her utformes gjennomgående, ligger det til rette for at alle boliger i planområdet kan få minst én stille side. Eksisterende bebyggelse langs Kyrkjevegen: Langs Kyrkjevegen viser beregningene at eksisterende bebyggelse ligger i gul sone. Boligene sør for vegen har etter det vi kan se på flyfoto uteplasser mot sør, på skjermet side av bygningene. Boligene på nordsiden av Kyrkjevegen har uteplasser mot vegen. Disse uteplassene ligger dermed i gul støysone. Innledende beregninger viser at det vil være nødvendig med en 1,5 2 m høy skjerm relativt senterlinje på Kyrkjevegen for at støynivået på bakkenivå skal komme under nedre grense for gul støysone. Før man vurderer eventuelle tiltak må det imidlertid avklares hvorvidt etableringen av boligfeltet og tilhørende stengning av Kyrkjevegen gir en økning i støynivå som er mer enn 3 db sammenlignet med dagens situasjon. Trafikkmengden på Kyrkjevegen bør også avklares, både for dagens situasjon og fremtidig situasjon. Det er i denne vurderingen forutsatt 5 turer/døgn per boenhet. Planlagt bussvei nær planområdet kan sannsynligvis påvirke turproduksjonen. Veilederen til T-1442 angir at for veger med lite trafikkvolum ("mindre enn noen få tusen biler i døgnet") gir ikke ekvivalentnivå en god beskrivelse av støyforholdene. Det er ikke lagt til rette for gjennomgangstrafikk i Kyrkjevegen og hovedparten av trafikken vil gå til og fra boliger i planområdet. Slike veger vil typisk ha topper i trafikken i forbindelse med kjøring til jobb om morgenen og fra jobb på ettermiddagen. Ellers på døgnet vil trafikken være merkbart mindre. M-128 har lagt til grunn at dette bør tas hensyn til når ÅDT er under I dette tilfellet er ÅDT noe høyere, men Kyrkjevegen er i hovedsak en blindvei inn i planområdet. Basert på beskrivelsen gitt i M-128 kan det argumenteres med at ekvivalentnivået nødvendigvis ikke gir et godt bilde av støyen på denne vegen. Dette bør tas hensyn til i videre vurderinger. 4.3 Kort om fasadetiltak Fasadetiltak for de nye boligene kan først dimensjoneres når det foreligger plan- og fasadetegninger. En kan på dette stadiet likevel antyde hvilke tiltak en må påregne. For fasader med døgnekvivalente støynivåer lavere enn 55 dba er det normalt ikke behov for støyreduserende tiltak. Dette avhenger imidlertid av romvolum og størrelsen på vinduer. For store vindusflater, og spesielt der støyen er dempet ved skjermingstiltak og dermed får et annet spekter, kan det bli nødvendig med tiltak være påkrevet. Side 8 av 9

9 For oppholdsrom med vindu som vender ut mot fellesarealer, svalgang m.m, kan det også bli nødvendig med tiltakfor å tilfredsstille krav til fasadeisolasjon og innendørs lydnivå som angitt i TEK10 og NS En kombinert vurdering av krav til fasadeisolasjon mot veitrafikkstøy og fellesarealer må gjøres når endelige plan- og fasadetegninger foreligger. 5 OPPSUMMERING Rapporten og beregningene er revidert etter tilbakemeldinger fra Sandnes kommune om trafikkmengde og hvilke veger som skal tas med i vurderingen. Endringene har imidlertid ingen betydning for konklusjonene i rapporten. Uten skjermingstiltak er planområdet i gul og rød støysone. Planområdet kan skjermes mot vegtrafikkstøy enten med støyskjerm/voll, riktig utforming av randbebyggelse eller en kombinasjon av disse. I vedleggene er det valgt å vise en situasjon med en voll/støyskjerm med høyde 3 m relativt høyden på senterlinjen til Rv 13. Store deler av planområdet vil da ligge utenfor gul støysone. Planområdet ligger vest for Rv 13. Støymessig er dette gunstig da uteplasser med ettermiddagssol kan legges på skjermet side av boliger. For nye boliger langs Rv 13 kan uteplasser derfor skjermes ved hjelp av bygningskropp. Plasseringen av planområdet er også gunstig med tanke på muligheten for å oppnå stille side. Dersom leiligheter i bygninger langs Rv 13 utformes gjennomgående øst-vest vil man kunne oppnå stille side for alle boliger i planområdet. Deler av B5 ligger i gul støysone fra Kyrkjevegen. Utifra vurderinger gitt i M-128 vil imidlertid ekvivalentnivået antagelig ikke gi et godt bilde av støyen på denne vegen. Dette bør tas hensyn til i videre vurderinger. Mindre støysensitive arealer som veganlegg, parkering og garasjer anbefales plassert i områdene som fremdeles er i gul støysone. Dette vil gi økt avstand mellom bebyggelse og støykilde og tilsvarende redusert tiltaksbehov. Planområdet ligger i utkanten av gul støysone for skytestøy. Overskridelsen er antageligvis liten og det er vanskelig å skjerme uteplasser mot skytestøy uten fullstendig innbygging av disse. I nye boliger må imidlertid fasadetiltak mot skytestøy vurderes. Det gjøres oppmerksom på at det kan det bli nødvendig med tiltak for å tilfredsstille krav til fasadeisolasjon som angitt i TEK10 og NS Støysituasjon og tiltak må vurderes nærmere ved detaljregulering og endelige tiltak for både innendørs og utendørs støynivå må dokumenteres ved byggesøknad. Side 9 av 9

10 Vedlegg 1a Sandnes kommune Plan nr Ha07 og Ha 08 Støysonekart Lden Uskjermet situasjon Beregningshøyde 2m > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Dato: vert. Area Source Road Building Barrier Bridge Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Norconsult AS v/lars Nielsen Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: PAH

11 Vedlegg 1b Sandnes kommune Plan nr Ha07 og Ha 08 Støysonekart Lden Uskjermet situasjon Beregningshøyde 4m > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Dato: vert. Area Source Road Building Barrier Bridge Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Norconsult AS v/lars Nielsen Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: PAH

12 Skjerm/voll Topp 3 m over senterlinje på RV Vedlegg 2a Sandnes kommune Plan nr Ha07 og Ha 08 Støysonekart Lden Skjermet situasjon Beregningshøyde 2m > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Dato: vert. Area Source Road Building Barrier Bridge Contour Line Receiver Calculation Area Oppdragsgiver: Norconsult AS v/lars Nielsen Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: PAH

13 Skjerm/voll Topp 3 m over senterlinje på RV Vedlegg 2b Sandnes kommune Plan nr Ha07 og Ha 08 Støysonekart Lden Skjermet situasjon Beregningshøyde 4m > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db Dato: vert. Area Source Road Building Barrier Bridge Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Norconsult AS v/lars Nielsen Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: PAH