1 INNLEDNING KRAV OG RETNINGSLINJER MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING KRAV OG RETNINGSLINJER MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T Generelt Kontorer- / næringslokaler Boliger og annen støyfølsom bebyggelse Støy fra flere kilder: M-128 (2014): VEILEDEREN TIL T Generelt Stille side og utendørs oppholdsareal TRAFIKKFORHOLD TRAFIKKFORHOLD - JERNBANE TRAFIKKFORHOLD - VEG OM BEREGNINGENE METODE BEREGNINGSSITUASJONER RESULTATER OG VURDERINGER UTEN PLANLAGT BEBYGGELSE I PLANOMRÅDET MED PLANLAGT BEBYGGELSE I PLANOMRÅDET Kontorer Boligbebyggelse KORT OM FASADETILTAK OPPSUMMERING VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1: Støysonekart, Lden uten planlagt bebyggelse i planområdet Vedlegg 2: Støysonekart, Lden med planlagt bebyggelse i planområdet Side 2 av 10

3 1 INNLEDNING I forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering for Jåttåvågen 2, BK1 i Stavanger kommune er Sinus blitt bedt om å utrede utendørs støynivå fra jernbane og vegtrafikk. Områdeplanen er vist i figur 1 og illustrasjonsplanen for delfelt BK1 er vist i figur 2. Jærbanen vil være den dominerende støykilden for reguleringsområdet. I tillegg kan trafikk på områdeplanens internveg vest for BK1 bidra noe til støynivået. Boganesveien er godt skjermet og bidraget fra denne vil være betydelig lavere enn de to andre kildene. Denne rapporten omhandler kun støy fra vegtrafikk på internvei i Jåttåvågen 2 og jernbane samt eventuelle skjermingstiltak mot disse kildene. BK 1 Figur 1: Områdeplan 2376, Jåttåvågen 2 Side 3 av 10

4 Kontorer Boligbebyggelse Figur 2: Illustrasjonsplan for plan 2541P, Jåttåvågen 2 -BK1 Side 4 av 10

5 2 KRAV OG RETNINGSLINJER 2.1 Miljøverndepartementets retningslinje T Generelt Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442:2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Denne skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter planog bygningsloven Kontorer- / næringslokaler Det er ikke gitt spesielle retningslinjer for utendørs støy fra vegtrafikk for kontor- og næringslokaler Boliger og annen støyfølsom bebyggelse Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedenfor er disse grensene gjengitt. Tabell 1: Støysoneinndeling fra T Støykilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Bane L den 58 db L 5AF 75 db L den 68 db L 5AF 90 db Det angis en døgnmiddelverdi Lden (den = day-evening-night ). Før sammenligning mot grensen vektes støynivået etter definisjonen hhv. 5 og 10 db strengere om kveld og natt enn om dagen. Eksempelvis vil da et støynivå på 45 dba om natten, 50 dba på kvelden og 55 dba om dagen gi Lden = 55 db Støy fra flere kilder: I retningslinjens kapittel angis det at dersom gul eller rød sone for flere kilder overlapper kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenseverdi for ekvivalentnivå. Hensikten er å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt støynivå på uteoppholdsareal, og at kravene til innendørs støy i NS 8175 tilfredsstilles. Side 5 av 10

6 2.2 M-128 (2014): Veilederen til T Generelt M-128 (2014) Veileder til støyretningslinje for behandling av støy i arealplanleging gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder Stille side og utendørs oppholdsareal Med stille side menes side av bygning der alle anbefalte grenseverdier (i tabell 1 over) er tilfredsstilt. Ifølge veilederen er følgende kvaliteter viktige for godt lydmiljø ved avvik, sitat fra kap side 44: Gjennomgående leiligheter med tilgang til stille side. Alle boenheter bør ha tilgang til stille side, slik at vindu for oppholdsrom vender mot stille side. Størst mulig andel av oppholdsrom bør vende mot (og ha vindu eller dør) mot stille side. Dette bør inkludere minst ett soverom. Alle boenheter får tilgang til et stille utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdier i tabell 3 i T-1442/2012 (tabell 1 i denne rapporten). I tillegg forutsettes mekanisk balansert ventilasjon (krav i TEK 10). Videre sier veilederen at vinduer mot soleksponert side bør ha utvendig solavskjerming og at behovet for kjøling må vurderes. Ovennevnte kvaliteter skal vektlegges i alle typer avvik, både i avviksområder og utenfor avviksområder. Kvalitetene gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelser. Det er kommunen som må stille krav om at ovennevnte kvaliteter oppfylles i så stor grad som mulig for nye boliger i avviksområder. Side 6 av 10

7 3 TRAFIKKFORHOLD 3.1 Trafikkforhold - jernbane For Jærbanen er det benyttet trafikkmengder for lokaltog som beskrevet i Scenario 2 i utviklingsplan for Jærbanen (Jernbaneverkets dokument IUP-00-A-0190 datert ), Dette innebærer kvartersavganger hver veg mellom Stavanger og Nærbø. For regiontog er det benyttet planlagte rutedier mellom Kristiansand og Stavanger. Rutetidene er tilsendt av Jernbaneverket. Følgende trafikktall for Jærbanen er benyttet i vurderingene: Tabell 2: Trafikktall for jernbane Togtype Antall tog Dag Kveld Natt Typisk lengde [m] Hastighet [km/t] Ekspress (B73) Passasjertog (Npas) Lokal (B72) Trafikkforhold - veg For vegen som er planlagt langs vestre ytterkant av planområdet er trafikktall ikke kjent i detalj. Benyttede tall er anslåtte verdier basert på konsultasjon med Stavanger kommune. Følgende tall er benyttet: Tabell 3: Trafikktall for internveg Internveg Trafikkmengde, ÅDT 5000 Skiltet hastighet (km/t) 50 Andel tungtrafikk (%) 5 Det er forutsatt trafikkfordeling over døgnet som tilsvarer en standard fordeling for bynære områder (gruppe 2, M-128, kap ): - 84 % på dagtid (07 19) - 10 % på kveldstid (19 23) - 6 % på nattestid (23 07) Side 7 av 10

8 4 OM BEREGNINGENE 4.1 Metode Trafikkstøyberegningene er utført etter Nordisk metode for beregning av veitrafikkstøy. Beregningene av støy fra jernbane er utført i tråd med "Beregningsmetode for støy fra skinnegående trafikk", SFT-NSB Programmet CadnaA, versjon 4.4, er benyttet. Det er laget en tredimensjonal terrengmodell basert på tilsendt digitalt kart og illustrasjonsplan. Internveg er lagt manuelt inn i terrengmodellen. Beregningsmodellen tar hensyn til bl.a. høydeforskjeller og refleksjonsforhold på bakken. Bakkeabsorpsjonen er i beregningene satt lik 1, noe som tilsvarer myk mark. Støysonekart er beregnet i en høyde på 4 m over terreng. 4.2 Beregningssituasjoner Det er utført beregninger for to situasjoner: 1. Uten tenkt bebyggelse i planområdet 2. Med tenkt bebyggelse i planområdet 5 RESULTATER OG VURDERINGER 5.1 Uten planlagt bebyggelse i planområdet Vedlegg 1 viser beregnet støynivå i planområdet for situasjon uten bebyggelse i området. Beregningene viser at hele planområdet er i gul støysone og at rød støysone følger yttergrensen til planområdet i vest. Punktberegninger viser at støybidraget fra internvegen ligger betydelig under jernbanestøyen. Jærbanen er dermed den dominerende kilden og grenseverdiene for jernbanestøy benyttes derfor i vurdering mot krav i T Det kan også bemerkes at siden vegtrafikkstøy og jernbanestøy kommer fra samme retning vil eventuelle tiltak for å ivareta krav til jernbanestøy også gi redusert støy fra vegtrafikk. 5.2 Med planlagt bebyggelse i planområdet Vedlegg 2 viser beregnet støynivå i planområdet med planlagt bebyggelse i området Kontorer Av vedlegget ser man at vestfasaden i kontorbyggene vil ligge i rød støysone. Det er imidlertid ikke krav til utendørs støynivå for næringsbygg. Men med støynivå rundt Lden = 65 db vil det være behov for detaljerte beregninger av innendørs støynivå i kontor når Side 8 av 10

9 plan og detaljtegninger foreligger. Det må forventes at det kan bli aktuelt med fasadetiltak for å ivareta krav til innendørs støynivå i kontorer ihht. krav i NS Boligbebyggelse Av vedlegg 2 kan man se at de to nordligste boligblokkene får fasader i gul støysone. Av tilsendt illustrasjonsplan kommer det fram at uteplasser tilhørende disse bygningene også vil kunne ligge delvis i gul støysone. Beregnede nivå varierer fra 1 3 db over grensen for gul støysone. Dette betyr det sannsynligvis ikke vil bli behov for omfattende tiltak for å komme under nedre grenseverdi for gul støysone. Sannsynligvis vil det være tilstrekkelig med tette rekkverk og absorbenter i overliggende balkongdekker. Endelige tiltak må dokumenteres ved byggesøknad. Deler av sandlek mellom de to nordligste blokkene ligger så vidt i gul støysone med beregnet nivå inntil 1 db over krav. På grunn av den minimale overskridelsen er ikke skjermingstiltak vurdert i dette tilfellet. Dersom plassering av sandlek og/eller omkringliggende bygg endres, kan det være aktuelt med en ny vurdering av støy her. Boligblokk lengst sør har beregnede støynivå som på det høyeste ligger akkurat på grensen til gul støysone. Det vurderes ikke som nødvendig med tiltak på uteplasser tilhørende denne blokken. Siden beregnet nivå ligger på grensen til gul støysone må endelige støyforhold likevel dokumenteres ved byggesøknad i tilfelle forutsetningerne endrer seg. Slik planen er utformet nå ligger øvrige uteområder og boliger utenfor gul støysone og vil ikke ha behov for skjermingstiltak. 5.3 Kort om fasadetiltak Fasadetiltak kan først dimensjoneres når det foreligger plan- og fasadetegninger. En kan på dette stadiet likevel antyde hvilke tiltak en må påregne. Normalt regner man med en fasadedemping på minst 25 db, dvs. at innendørs støynivå vil være minst 25 db lavere enn nivået foran fasade (forutsatt lukket vindu). I boliger er minimumskravet til innendørs støy fra utendørs kilder i hht. krav i NS 8175 klasse C (byggeforskrift) 30 dba. Ut fra dette vil det ikke være behov for spesielle fasadetiltak i boliger dersom utendørs støynivå er 55 dba eller lavere. For kontorer er kravet til innendørs støynivå 5 db lempeligere. Dette betyr at dersom utendørs støynivå er under 60 db vil det ikke være behov for spesielle fasadetiltak i kontorer. For oppholdsrom i boliger med vindu som vender ut mot fellesarealer, svalgang m.m, kan det også bli nødvendig med tiltak for å tilfredsstille krav til fasadeisolasjon og innendørs lydnivå som angitt i TEK10 og NS Side 9 av 10

10 6 OPPSUMMERING Det er foretatt beregning av støy fra Jærbanen og planlagt internveg i forbindelse med utarbeidelse av detaljert reguleringsplan for Jåttåvågen 2 BK1 i Stavanger kommune. Hovedstøykilden er Jærbanen. Beregningene viser at etter oppføring av bebyggelse vil størsteparten av boligområdet ligge utenfor gul støysone. Ved de to nordligste boligblokkene og muligens også ved blokk lengst i sørvest kan det bli aktuelt med tiltak for private uteplasser. Tiltak bør dokumenteres ved byggesøknad. Næringsbyggene som ligger vest i planområdet har høye beregnede støynivå på fasade. Dette betyr at det kan bli aktuelt med fasadetiltak for å ivareta krav til innendørs støynivå i kontorer. For alle bygg må en kombinert vurdering av krav til fasadeisolasjon mot jernbane- og veitrafikkstøy samt mot fellesarealer utføres i forbindelse med byggesøknad. Side 10 av 10

11 Vedlegg 1 Jåttåvågen 2, Bk1 Støysonekart, veg og jernbane Uten bebyggelse i planområdet Beregningshøyde 4 m Gul sone Rød sone Dato: Road Railway Building Barrier Ground Absorption Height Point Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Brandsberg-Dahls Arkitekter AS v/alma Elisabeth Oftedal Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: PAH

12 Vedlegg 2 Jåttåvågen 2, Bk1 Støysonekart, veg og jernbane Med bebyggelse i planområdet Beregningshøyde 4 m Gul sone Rød sone Dato: Road Railway Building Barrier Ground Absorption Height Point Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Brandsberg-Dahls Arkitekter AS v/alma Elisabeth Oftedal Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: PAH