PLAN 0540 SOLA KOMMUNE Vurdering av eksternstøy ifm. detaljregulering

Transkript

1 RAPPORT : Dato : Antall sider : 10 Antall vedlegg : - PLAN 0540 SOLA KOMMUNE Vurdering av eksternstøy ifm. detaljregulering Oppdragsgiver: Arkipartner AS Utført av: Kontrollert av: Petter A. Haver Erling J. Andreassen SAMMENDRAG Det er foretatt overordnede vurderinger av forventet eksternstøy i forbindelse med detaljregulering av plan 0540 i Sola kommune. Planen er i Sola sentrum. Anbefalinger i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging og krav i NS 8175 legges til grunn for vurderingene av eksternstøy. Uteareal på bakkenivå inne på området vil være dominert av flystøy, da området ligger i rød støysone iht. definisjonen i T Det er krevende å skjerme mot flystøy, men det kan være et alternativ å etablere "stille soner" med overbygg eller innbygging. Støy fra veitrafikk forventes å bli forholdsvis lav innenfor planområdet og av underordnet betydning sammenlignet med bidraget fra flystøy. Støynivåer på fasader vil være av en slik størrelsesorden at det kan bli behov for lydreduserende tiltak. En samlet vurdering av tiltak på uteplasser og fasader må gjøres ifm. byggesøknad Presisering av vurderingskriterier PAH EJA Utvidet vurderingsområdet til å gjelde hele plan 0540 PAH EJA PAH EJA Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy Vibrasjoner Tlf.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER UTENDØRS STØY MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T Generelt Grenseverdier NS Sykehjem Boliger og næring BKB1 og BKB MÅLSETTING FLYSTØY VEITRAFIKKSTØY TRAFIKKTALL VURDERINGER KORT OM INNENDØRS STØYFORHOLD KONKLUSJON Side 2 av 10

3 1 INNLEDNING Det arbeides for tiden med en detaljregulering, plan 0540, i Sola kommune. Planen er del av et større område som er regulert i plan Innenfor plan 0540 er det tre delfelt, BIN1, BIN2 og BIN3, hvor det skal etableres et nytt sykehjem. I tillegg reguleres to delfelt, BKB1 og BKB2, til "Kombinert bebyggelse og anleggsformål". I områdeplanen er feltene omtalt som områder for kontor, tjenesteyting og bolig. Ut fra informasjon fra oppdragsgiver er boliger aktuelt f.o.m. andre etasje innenfor disse feltene. Detaljplankartet pr er vist i figur 1. Figur 1: Plan 0540, Sola kommune, datert Det er foretatt en overordnet vurdering av trafikkstøyforholdene utendørs i planområdet. I tillegg gis en vurdering av flystøy ut fra støysonekart til Avinor. Flytrafikk er den antatt dominerende støykilden i dette området. Detaljerte vurderinger av innendørs støynivå, andre interne lydforhold samt eventuelle skjermingstiltak på uteplass, må utføres og dokumenteres ved søknad om rammetillatelse (byggesøknad). Side 3 av 10

4 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER 2.1 Utendørs støy Miljøverndepartementets retningslinje T Generelt Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinje, T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Grenseverdier Tabell 1. Grenseverdier for gul og rød sone etter T Alle tall i db. Støykilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 80 L 5AF Fly 52 L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS Alle støygrenser gjelder i såkalt fritt felt, dvs. uten refleksjon fra egen fasade. Grensene er gitt til døgnvektet nivå Lden (den = Day-Evening-Night ). Dette er et ekvivalentnivå hvor støynivået på kveld og natt gis et "straffetillegg" på hhv. 5 og 10 db. Disse grensene er aktuelle å bruke som målsetting både for sykehjem og boliger i området. For eventuelle næringsbygg er det ikke krav til støy på uteoppholdsarealer. 2.2 NS Sykehjem I teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven er det gitt en del generelle krav til lydforhold i og utenfor bygninger. Lydkravene er spesifisert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper. Bygningsklassene A-C gjelder for nybygg og som et minimum skal alle nye bygg tilfredsstille standardens klasse C. Døgnekvivalent lydnivå fra utendørs kilder skal i henhold til klasse C i NS 8175 ikke overstige 30 dba innendørs i senge- og beboerrom. Videre stilles det krav til at maksnivå fra utendørs lydkilder på natt (kl ) ikke skal overstige 45 dba i disse rommene (klasse C). Se også tabell 2. Side 4 av 10

5 Tabell 2. Utdrag av aktuelle krav i NS sykehjem Type brukerområde Klasse C Innendørs I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder I undersøkelsesrom, behandlingsrom, operasjonsstue, fra utendørs kilder I fellesareal, TV-stue fra utendørs kilder L paeq24h 30 db L pafmax 45 db 1) L paeq24h 30 db L paeq24h 35 db Utendørs Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning L paf,max 40 db Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder L den Nedre grenseverdi for gul sone 5 db 2) 1) Maksimalnivåkravet gjelder på natt i tidsrommet kl Kravet gjelder på steder med stortrafikk om natten og ikke enkelthendelser. Betingelsen "stor trafikk om natten" anses å inntreffe dersom det regelmessig i løpet av natten oppstår mer enn 10 hendelser som gir høye maksimalnivå. 2) Kravet refererer til Miljøverndepartementets retningslinje T Kravet er definert 5 db strengere enn for vanlige boliger. Kommentar til krav på utendørs oppholdsareal En skjerping av krav til støynivå på uteoppholdsplass ved sykehjem begrunnes i standarden, NS 8175, med "større behov for søvn og hvile innendørs". Med dagens krav til tetthet og varmeisolasjon i bygg vurderes ikke støynivå på uteplass å være avgjørende for innendørs lydnivå. Anbefalt målsetting blir dermed at støynivået utendørs tilfredsstiller nedre grenseverdi for gul støysone uten skjerping. Innendørs støynivå ivaretas uansett med fasadetiltak. Side 5 av 10

6 2.2.2 Boliger og næring BKB1 og BKB2 Det er egne krav til innendørs støy i boliger og næringsarealer. Nedenfor gjengis aktuelle krav til innendørs støy fra utendørs støykilder i boliger. Tabell 3. Utdrag av aktuelle krav i NS boliger Utdrag av krav i NS 8175, lydklasse C - "Boliger" Situasjon Krav Kommentarer Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L paeq24h 30 db Aktuelle kilder kan være vegtrafikk og fly. I soverom fra utendørs lydkilder på natt, kl L pafmax 45 db 1) Utendørs Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder L paf,max db L den Nedre grenseverdi for gul sone Strengest krav på natt (35 db). Kveld: 40 db. Dag: 45 db. 1) Maksimalnivåkravet gjelder på natt i tidsrommet kl Kravet gjelder på steder med stortrafikk om natten og ikke enkelthendelser. Betingelsen "stor trafikk om natten" anses å inntreffe dersom det regelmessig i løpet av natten oppstår mer enn 10 hendelser som gir høye maksimalnivå. En endelig avklaring på hvilke krav som gjelder må gjøres når bruksområdet til BKB1 og BKB2 er bestemt, og senest ved byggesøknad. 3 MÅLSETTING Det forventes at flystøy er den dominerende støykilden med forholdsvis stor margin. Trafikkstøy forventes derfor ikke å trekke opp totalnivået. Sumstøyvurderinger er ikke nødvendig. Uteoppholdsarealer ved støyfølsom bebyggelse (sykehjem, boliger) bør dermed i utgangspunktet ha støynivå under Lden = 52 db fra flystøy. Det må imidlertid også verifiseres at veitrafikkstøynivået er godt under Lden = 55 db. Krav til innendørs nivå, som definert i NS 8175, skal uansett tilfredsstilles i alle bygg. Dette gjelder både for sykehjem, boliger, næringsbygg eller andre typer virksomheter. Side 6 av 10

7 4 FLYSTØY For området rundt Stavanger lufthavn Sola har Avinor fått beregnet flystøysoner etter T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Flystøynivået for planområdet er hentet fra SINTEF sin beregningsmodell for prognosesituasjon år Flystøynivået i planområdet går fra Lden = ca. 62 db i øst opp til Lden = db i vest. Nivåene er beregnet uten noen form for skjerming av bebyggelse og topografi. Dette betyr at nivået enkelte steder kan være noe lavere, spesielt på bakkenivå. Figur 2 viser et utsnitt med rød og gul støysone ved aktuelt område. Figur 2: Gul og rød støysone iht. Avinors støysonekart for Stavanger Lufthavn, Sola (avinor.no) Området ligger altså i nedre del av rød støysone for flytrafikk. Skjermingstiltak utendørs mot flystøy er vanskelig å få til uten full innbygging av uteplasser. Stille side av bygningene iht. definisjonen i T-1442 kan også være vanskelig å oppnå. Tidligere dialog med Sola kommune, for prosjekter der støynivå er i øvre halvdel av gul støysone, har medført at hovedmålsettingen for utendørs støynivå i området er å tilfredsstille krav til trafikkstøy med skjerpelse for sumstøy. Det må aksepteres at flystøynivået er i gul sone. En slik tilnærming kan også vurderes i dette tilfellet, selv om det forventes at bidraget fra trafikkstøy er forholdsvis beskjedent. Med overskridelse av grenser for støysoner er det imidlertid spesielt viktig å sikre gode lydforhold innendørs. Dette er fullt løsbart med tiltak i tak og fasader og må vurderes og dokumenteres i forbindelse med byggesøknad. Side 7 av 10

8 Det bør også vurderes om det kan etableres spesielt støysvake "soner" utendørs, med en form for innglassing, takoverbygg eller andre tiltak på deler av områdene. En detaljering av slike tiltak må i så fall gjøres når det utarbeides tegninger av de konkrete byggene. Dette gjelder spesielt for sykehjemmet og private boliger. 5 VEITRAFIKKSTØY 5.1 Trafikktall Det er ikke kjent hvilken trafikkmengde det er eller blir på omkringliggende veier i området. Det er derfor foretatt en overordnet vurdering av trafikkmengde basert på tilliggende veisystem samt på mottatt mobilitetsplan. Følgende trafikktall kan finnes i Statens vegvesens database på nett (NVDB) for eksiterende situasjon: Tabell 4: Trafikktall på omkringliggende veier (2011) Trafikk, ÅDT [kjt./døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Solakrossvegen Rådhusvegen Sandesletta Alle tallene er oppgitt å gjelde for år Disse tallene viser at trafikktallene i sentrumsområdet er i størrelsesorden biler. På Sandesletta, med gjennomgangstrafikk og busstrasé, er tallene en del høyere. De er likevel vesentlig lavere her enn det som ble lagt til grunn i arbeidet med område-reguleringsplanen. Det er utarbeidet en mobilitetsplan ifm. plan Denne er datert og tilsendt av oppdragsgiver. Planen angir en estimert samlet turproduksjon på 2580 biler. Ønsket turproduksjon er 2162 biler. Det er ukjent hvordan denne trafikken vil fordele seg. Det er grunn til å anta at trafikkmengden i Solakrossen og på Soltunvegen i dag ikke er høyere enn på de nærmeste naboveiene, dvs. Solakrossvegen og Rådhusvegen. Som en følge av økt trafikk i planforslaget, kan det samlet sett antas en trafikkmengde i størrelsesorden kjøretøy/døgn for disse vegene. Tabell 5 oppsummerer antatt trafikktall som er benyttet i videre vurderinger. Side 8 av 10

9 Tabell 5: Antatte, omtrentlige trafikktall på veier nær sykehjem (2035) Trafikk, ÅDT [kjt./døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Solakrossen (antatt blindvei) Soltunvegen Fredtunvegen (antatt blindvei) Trafikkfordelingen antas å tilsvare en standard fordeling for bynære områder (gruppe 2, M-128, kap ): - 84 % på dagtid (07 19) - 10 % på kveldstid (19 23) - 6 % på nattestid (23 07) 5.2 Vurderinger På grunn av stor usikkerhet i trafikkgrunnlaget er det ikke foretatt beregninger av veitrafikkstøy. Det er imidlertid gjort noen foreløpige betraktninger. Med anslåtte trafikktall kan det forventes at områdene nærmest veiene, typisk i m avstand fra senterlinje vei, kan komme i gul støysone for veitrafikk, dersom man sammenligner med grenseverdien for ekvivalentnivå (Lden 55 db). Veilederen til T-1442, M-128, sier imidlertid følgende om vurderinger av støy fra veier med relativt lite trafikk: Ved veger med trafikkvolum mindre enn noen få tusen biler i døgnet har støyen karakter av enkelthendelser: det er stille i lengre perioder men tydelig støy hver gang et kjøretøy passerer. Ekvivalentnivået alene gir derfor ikke et godt bilde av støyen ved svært lav trafikkbelastning Det anbefales dermed ikke nå å etablere støyskjermingstiltak langs vei for redusere støynivået (ekvivalentnivået). En smart utforming av bebyggelse mot vei, sammen med allerede nevnte tiltak mot flystøy, vil i sum kunne gi en god beskyttelse mot veitrafikkstøy utendørs. Et eksempel på god utforming er å legge randbebyggelse nærmest støykilden(e) slik at man kan oppnå stille side og skjermede utearealer på baksiden av bebyggelsen. Side 9 av 10

10 6 KORT OM INNENDØRS STØYFORHOLD Samlet støynivå på fasader er forventet å bli i størrelsesorden LpAeq24h = db fra flystøy. I tillegg må det tas hensyn til maksimalnivåer. Dette gjelder spesielt fra flystøy. Det kan bli aktuelt med en viss oppgradering av fasadeelementer som vegger og tak, og da spesielt vinduer, med lydreduksjonstall typisk på Rw + Ctr = 32 db 35 db i de mest utsatte rommene. Kvaliteten på vinduet avgjøres imidlertid også av størrelsen på vinduene, andre fasadeelementer og romvolum. Eksempelvis vil det derfor i små rom og ved store vindusflater kunne bli behov for bedre lydreduksjonsegenskaper. I tillegg vil det være aktuelt å legge inn ekstra lydisolasjon i fasader og tak utenfor rom med støyfølsomt og/eller konfidensielt bruksformål som ligger nær felles uteoppholdsarealer, gangsoner og lignende. Dette inkluderer også soner for vareleveranser. Det understrekes at endelig dimensjonering av lydisolasjon i fasader må gjøres når endelige planog fasadetegninger foreligger. 7 KONKLUSJON Planområdet ligger i rød støysone fra flytrafikk. I tillegg vil det være et visst bidrag fra veitrafikkstøy og andre lokale støykilder, men disse anses å være av underordnet betydning. Følgende tiltak vil være aktuelle ved støyfølsom bebyggelse som sykehjem og boliger: Etablering av "stille soner" mot flystøy. Utforming av bygg slik at flystøy (og veitrafikkstøy) skjermes best mulig. For alle delfeltene gjelder uansett følgende: Fasadetiltak må vurderes for å tilfredsstille krav til innendørs støy fra alle eksternstøykilder, samt andre lokale støykilder og tekniske installasjoner. Side 10 av 10