PLAN DETALJREGU LERI N G FOR KOMM U N EH U S, TORG OG PARK Vurdering av eksternstøy

Transkript

1 RAPPORT : Dato : Antall sider : 9 Antall vedlegg : - PLAN DETALJREGU LERI N G FOR KOMM U N EH U S, TORG OG PARK Vurdering av eksternstøy Oppdragsgiver: Sola Kommune Utført av : Kontrollert av : Sverre Aas Tønnes A. Ognedal SAMMENDRAG Det er foretatt overordnede vurderinger av forventet eksternstøy i forbindelse med detaljregulering av plan 0562 i Sola kommune i forbindelse med planlegging av nye Sola Rådhus, samt bypark og torg. Planen er del av områdeplanen Sola sentrum (plan ID 0442). K rav i NS 8175 til innendørs støynivå fra eksterne kilder legges til grunn for vurderingene. Anbefalinger i Miljøverndepartementets retningslinj e T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er også gjengitt for orientering. Hele planområdet ligger i rød støysone fra flytrafikk. Dette dimensjonerer støyreduserende tiltak i fasader på det nye kommunehuset og medfører at det blir utfordrende å få støynivå under anbefalt grenseverdi fra flytrafikk generelt i byparken. Fra vegtrafikk beregnes et støynivå som ligger på Lden = db på området vest for kommunehuset. I forbindelse med planlegging av bypark kan det derfor være aktuelt å vurdere støyskjerming av større eller mindre områder i tillegg til den skjermingen som naturlig oppnås av bygninger. Støynivåer på fasader vil være av en slik størrelsesorden at det kan bli be hov for lydreduserende tiltak, for eksempel vinduer med lydreduksjon ut over normal vinduskvalitet. En samlet vurdering av tiltak i fasader må gjøres når endelige plan - og fasadetegninger foreligger M indre endringer, samt kommentar til bypark SAA TAO SAA TAO Rev. Dato Endring er Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy Vibrasjoner Tlf.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E - post: as.no E - post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING AKTUELLE KRAV OG RET NINGSLINJER INNENDØRS STØYNIVÅ I KONTORER NS UTENDØRS STØY MILJØVERNDEPARTEMENTE TS RETNINGSLINJET MÅLSETTING FLYSTØY BEREGNET STØYNIVÅ I O MRÅDET VURDERINGER UTENDØRS FLYSTØYNIVÅ Innledning Kommentarer til skjerming fra bebyggelse VEITRAFIKKSTØY TRAFIKKTALL VURDERINGER Kommunehus Bypark og torg VURDERINGER - INNENDØRS STØYFORHOL D KONKLUSJON Side 2 av 9

3 1 INNLEDNING Det arbeides for tiden med en detaljregulering, plan 0562, i Sola k ommune. Planen er del av et større område som er regulert i plan Innenfor plan 0562 er det planlagt kommunehus, bypark og rådhusplass. I denne rapporten fokuseres det på rådhuset. Bypark/rådhusplass er kun kort omtalt her. Utsnitt av varslingskartet for plan 0562 er vist i figur 1. Figur 1 : P lan 0562 kommunehus, torg og park. Det er foretatt en overordnet vurdering av trafikk støyforholdene utendørs i planområdet. I tillegg gis en vurdering av flystøy ut fra støysonekart til Avinor. Flytrafikk er den antatt dominerende støykilden i dette området. Detaljerte vurderinger av innendørs støynivå, andre interne lydforhold samt eventuelle skjermingstiltak på uteplass, må utføres og dokumenteres ved søknad om rammetillatelse (byggesøknad). Side 3 av 9

4 2 AKTUELLE KRAV OG RET NINGSLINJER 2.1 Innendørs støynivå i kontorer NS 8175 I teknisk forskrift til Plan - og bygningsloven er det gitt en del generelle krav til lydforhold i og utenfor bygninger. Lydkravene er spesifisert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper. Bygningskla ssene A - C gjelder for nybygg og som et minimum skal alle nye bygg tilfredsstille standardens klasse C. Aktuelle krav for Sola rådhus er gjengitt i tabellen under. Tabell 2. U tdrag av aktuelle krav i NS8175 Type brukerområde Klasse C Innendørs I kontor fra utendørs lydkilder L paeq T 35 db Det bør også hensyntas at plasseringe nær flyplassen gir høye maksimalnivåer ved avgang og ankomst av fly. Det finnes ikke krav til maksimalnivå i kontorlokaler, men det bør likevel stilles krav til dette for å redusere risiko for sjenanse fra flyhendelser og for eksempel forstyrrelse av møter og telefonsamtaler. Innvendig bør ikke maksimalnivå være over 55 dba, men det kan trolig også aksepteres opptil 60 dba for de verste hendelsene. Målsettingen bør diskute res før endelige løsninger bestemmes. 2.2 Utendørs støy Miljøverndepartementets retningslinje T Det er generelt ikke krav til støynivå utendørs ved kontorer, men de generelle anbefalingene i T er omtalt her fordi de kan være aktuelle ifbm. vurde ringen av byparken. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinje, T : Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandli ng av enkeltsaker etter plan - og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysonerundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurdering sone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Side 4 av 9

5 Tabell 1. Grenseverdier for gul og rød sone ved boliger og lignende, samt byparker i tettbebygd strøk etter T Alle tall i db. Støykilde GUL SONE Støynivå på ute plass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor sove rom, natt kl RØD SONE Støynivå på ute plass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor sove rom, natt kl Vei 55 Lden 70 L5AF 65 Lden 80 L5AF Fly 52 L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS Alle støygrenser gjelder i såkalt fritt felt, dvs. uten refleksjon fra egen fasade. Grensen er gitt til døgnvektet nivå L den (den = Day- Evening - Night ). Dette er et ekvivalentnivå hvor støynivået på kveld og natt gis et "straffetillegg" på hhv. 5 og 10 db. For byparker og friområder i tettbygd strøk anbefales grenseverdier for gul støysone som målsettingsvnivå. 3 MÅLSETTIN G Krav til innendørs støy nivå fra alle utendørs kilder, som definert i NS 8175 klasse C, skal tilfredsstilles i alle typer rom. I tillegg bør maksimalnivå i kontorer og møterom ikke overstige LpAmaks= 55 db. For byparken bør det tilstrebes at deler av området får støynivå fra vegtrafikk (og hvis mulig fra flytrafikk) som ligger under anbefalte grenseverdier for gul støysone, samt noen lokalt skjermede områder mot flystøy. 4 FLYSTØY 4.1 Beregnet s tøynivå i området For området rundt Stavanger lufthavn Sola har Avinor fått beregnet flystøysoner etter T Retningslinje for behandling av støy i arealp lanlegging. Flystøynivået for planområdet er hentet fra SINTEF sin beregningsmodell for prognosesituasjon år Beregningene viser at hele planområdet ligger i rød flystøysone. Flystøynivået i planområdet er Lden = ca. 65 db. Nivåene er beregnet uten noen form for skjerming av bebyggelse og topografi. Dette betyr at nivået enkelte steder faktisk kan være no e lavere, spesielt på bakkenivå i områder som er skjermet av bygningene. Figur 2 viser et utsnitt med rød støysone ve d aktuelt område. Side 5 av 9

6 Figur 2 : R ød støysone iht. Avinors støysonekart for Stavanger Lufthavn, Sola (avinor.no) Ekvivalent f asadenivå beregnes til LpAeqT = 67 db og maksimalnivåene beregnes til LpAmaks= 87 db. Begge tallene er oppgi tt inklusive 3 db fasaderefleksjon. 4.2 Vurderinger utendørs fly støynivå Innledning Området ligger i nedre del av rød støysone for flytrafikk. For kontorer er det generelt ingen krav til støynivå utendørs, men for den planlagte byparken kan det være aktuelt å vurdere støynivå mot grenseverdier i T Kommentarer til skjerming fra bebyggelse Sintef tar ikke hensyn til skjermingseffekt av bebyggelse i sin beregningsm odell. For eksisterende situasjon er det ingen bygg mellom flyplassen og rådhuset som kan gi skjerming av flystøy. I den gjeldende sentrumsplanen (0442) er det imidlertid lagt opp til at det skal komme næringsbygg mellom Sentrumsvegen og dette planområdet. Dette betyr at støynivå i Byparken må vurderes nærmere på bakgrunn av framtidige planer. Støynivå i Byparken kommen t eres derfor foreløpig på generelt grunnlag. Side 6 av 9

7 5 VEITRAFIKKSTØY 5.1 Trafikktall T rafikktall kan finnes i Statens vegvesens database på nett (NVDB) for eksiterende situasjon (2015). Disse tallene er framskrevet med en årligvekst på 2,5 % i 10 år, noe som gir følgende trafikktallprognose for år 2026 : Tabell 4 : Trafikktall på omkringliggende veier (2026) Trafikk, ÅDT [kjt./døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Sentrumsvegen (Fv 510) Rådhusvegen Kongshaugvegen Trafikkfordelingen antas å tilsvare en standard fordeling for bynære områder (gruppe 2, M - 128, kap ): - 84 % på dagtid (07 19) - 10 % på kveldstid (19 23) - 6 % på nattestid (23 07) Trafikkfordelingen på Sentrumsvegen (Fv 510) antas å tilsvare en standard fordeling for riksveger (gruppe 1, M - 128, kap ): - 75 % på dagtid (07 19) - 15 % på kveldstid (19 23) - 10 % på nattestid (23 07) 5.2 Vurderinger Kommunehus Beregningene av støy fra vegtrafikk viser at lydnivå på fasade er på inntil LpAeqT = 62 db fra vegtrafikk. Som tidligere nevnt er flystøynivået beregnetil LpAeqT = 67 db og LpAmaks= 87 db. Dette betyr at flystøynivåene vil dimensjonere støyreduserende tiltak i fasader Bypark og torg Be regningene viser at store deler av planområdet vil bli liggende i gul og delvis rød støysone fra vegtrafikk. Dette betyr at støynivået ligger på Lden= db vest for kommunehuset. I området sør for kommunehuset beregnes et støynivå fra vegtrafikk som ligger ma rginalt under nedre grensev erdi for gul støysone. Side 7 av 9

8 Figur 3: Lden, støynivå fra vegtrafikk (rød og gul støysone iht. T ). I gjeldende s entrumsplan, 0442, er det skissert næringsbebyggelse på området vest for det nye kommunehuset. Ved realisering av slike bygg forventes det god skjerm ingseffekt og betydelig reduksjon av vegtrafikkstøy på område t sør for kommunehuset. Avhengig av høyden på de framtidige byggene kan det også være mulig å oppnå noe skjermingseffekt for flytrafikk. Før byggene vest for kommunehuset oppføres vil være vanskelig å skjerme hele området til et støynivå som ligger under anbefalt grenseverdi i T for både vegtrafikkstøy og flystøy. Stavanger lufthavn Sola er imidlertid en flyplass med begrensetrafikk sammen lignet med st ore flyplasser med en kontinuerlig strøm av fly. Nye undersøkelser tyder på at støysjenansen er lavere ved slike flyplasser hvor det er perioder med stillhet mellom flybevegelsene. Det er derfor naturlig å skille mellom flystøy og vegtrafikkstøy når sk j ermingstiltak vurderes. I forbindelse med utformingen av bypark og evt. torg kan det være aktuelt å se på løsninger med m indre områder som kan skjermes lokalt. Dette kan for eksempel være avskjermede soner for sittegrupper eller lek/rekreasjon. Støyskjermingen kan utformes på mange forskjellige måter; tradisjonelle treskjermer (evt. med glassfelter), voller, lokale "skur" for sittegrupper etc. Terrengforholdene (relativt flatt) gjør at det vil v ære mulig å oppnå relativt god effekt uten at skjermhøyden b lir veldig s tor. Dette må imidlertid vurderes nærmere når planleggingen av arealene er kommet lengre. Omfang av et eventuelt skjermingst iltak må også sees i sammenheng med utviklingen av nærliggende områder. Side 8 av 9

9 6 VURDERINGER - INNENDØRS STØYFORHOL D Som nevnt over er det flystøynivåene som dimensjonerer st øyreduserende tiltak i fasadene, med et e kvivalen t støynivå på L paeqt = 67 db og m aksimalnivå på L pamaks = 87 db foran fasade. Ekvivalent - og maksimalnivå fra fly gir omtrent samme krav til vinduene med foreslått målsetting. I deler av fasaden vil sumstøy fra vegtrafikk og fly kunne bidra til å øke krav et med 1 2 db. Nøyaktige krav til støyreduksjon kan først settes når plan - og fasadetegninger er endelige, men det kan likevel på det foreliggende grunnlaget antydes følgende: - I små rom (cellekontorer) må det påregnes vinduer med trafikkstøyreduksjonst all Rw + Ctr = db - I større rom som kontorlandskap o.l. må det påregnes vinduer med trafikkstøyreduksjonstall R w + C tr = db. Krav til vinduer må sees i sammenheng med øvrige fasadekonstruksjoner, romvolum, størrelse på vinduer/vegg etc., og d et understrekes at endelig dimensjonering av lydisolasjon i fasade r må gjøres når endelige plan - og fasadetegninger foreligger. 7 KONKLUSJON Hele p lanområdet ligger i rød støysone fra flytrafikk. Dette dimensjonerer behovet for lydreduserende tiltak i fasader på kommunehuset. Fasadetiltak må vurderes for å tilfredsstille krav til innendørs støy fra alle eksternstøy kilder, samt andre lokale støykilder og tekniske installasjoner. Planområdet sør og vest for kommunehuset ligger også i gul og delvis rød støysone fra v egtrafikk. For å få støynivå under anbefalt gren severdi for byparker er det behov for skjerming. I forbindelse med utforming av byparken må det vurderes behov for lokalt avskjermede områder eller skjerming med større utstrekning. Dette forholdet må også vurderes opp mot f ramtidige planer for øvrig bebyggelse i nærområdet. Side 9 av 9