PLAN 0540 SOLA KOM MU N E Vurdering av eksternstøy ifm. detaljregulering

Transkript

1 RAPPORT : Dato : Antall sider : 14 Antall vedlegg : - PLAN 0540 SOLA KOM MU N E Vurdering av eksternstøy ifm. detaljregulering Oppdragsgiver: Sola Kommune Utført av : Kontrollert av : Petter A. Haver Erling J. Andreassen SAMMENDRAG Det er foretatt overordnede vurderinger av forventet eksternstøy i forbindelse med detaljregulering av plan 0540 i Sola kommune. Planen er i Sola sentrum. Anbefalinger i Miljøverndepartementets retningslinje T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging og krav i NS 8175 legges til grunn for vurderingene av eksternstøy. Uteareal på bakkenivå inne på området vil være dom inert av flystøy, da området ligger i rød støysone iht. definisjonen i T Det er krevende å skjerme mot flystøy, men det kan være et alternativ å etablere "stille soner" med overbygg eller innbygging. Støy fra veitrafikk forventes å bli forholdsvis lav innenfor planområdet og av underordnet betydning sammenlignet med bidraget fra flystøy. Støynivåer på fasader vil være av en slik størrelsesorden at det kan bli be hov for lydreduserende tiltak. En samlet vurdering av tiltak på uteplass er og fasader m å gjøres ifm. byggesøknad Endelig versjon PAH EJA Rev. Dato Endring er Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy Vibrasjoner Tlf.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E - post: E - post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING AKTUELLE KRAV OG RET NINGSLINJER UTENDØRS STØY MILJØVERNDEPARTEMENTE TS RETNINGSLINJET Generelt Grenseverdier Stille side og utendørs oppholdsareal Utdypende kommentarer om stille side NS Sykehjem Boliger og næring BKB1 og BKB MÅLSETTINGER FLYSTØY BEREGNET STØYNIVÅ I O MRÅDET VURDERINGER UTENDØRS FLYSTØYNIVÅ Innledning Vurdering av akseptable støynivå utendørs Kommentarer til skjerming fra bebyggelse og maksimalnivå Aktuelle tiltak VEITRAFIKKSTØY TRAFIKKTALL VURDERINGER VURDERINGER - INNENDØRS STØYFORHOL D KONKLUSJON Side 2 av 14

3 1 INNLEDNING Det arbeides for tiden med en detaljregulering, plan 0540, i Sola k ommune. Planen er del av et større område som er regulert i plan Innenfor plan 0540 er det tre delf elt, BIN1, BIN2 og BIN3, hvor det skal etableres et nytt sykehjem. I tillegg reguleres to delfelt, BKB1 og BKB2, til "Kombinert bebyggelse og anleggsformål". I områdeplanen er feltene omtalt som områder for kontor, tjenesteyting og bolig. Ut fra informasjo n fra oppdragsgiver er boliger aktuelt f.o.m. andre etasje innenfor disse feltene. Detaljplankartet pr er vist i figur 1. Figur 1 : Plan 0540, Sola kommune, datert Det er foretatt en overordnet vurdering av trafikk støyforholdene utendørs i planområdet. I tillegg gis en vurdering av flystøy ut fra støysonekart til Avinor. Flytrafikk er den antatt dominerende støykilden i dette området. Detaljerte beregninger og vurderinger av innendørs støynivå, andre int erne lydforhold samt eventuelle skjermingstiltak på uteplass, må utføres og dokumenteres ved søknad om rammetillatelse (byggesøknad). Denne rapporten bygger på arbeid utført i en tidligere fase av planprosessen, ref. Sinus - dokument R01, datert Side 3 av 14

4 2 AKTUELLE KRAV OG RET NINGSLINJER 2.1 Utendørs støy Miljøverndepartementets retningslinje T Generelt Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinje, T : Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan - og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysonerundt viktige støykilder, en rød og en gul son e. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurdering sone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Grenseverdier Tabell 1. Grenseverdier for gul og rød sone etter T Alle tall i db. Støykilde GUL SONE Støynivå på ute plass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor sove rom, natt kl RØD SONE Støynivå på ute plass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor sove rom, natt kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 80 L 5AF Fly 52 L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS Alle støygrenser gjelder i såkalt fritt felt, dvs. uten refleksjon fra egen fasade. Grensen er gitt til døgnvektet nivå Lden(den = Day- Evening - Night ). Dette er et ekvivalentnivå hvor støynivået på kveld og natt gis et "straffetillegg" på hhv. 5 og 10 db. Disse grensen er aktuelle å bruke som målsetting både for sykehjem og boliger i området. For eventuelle næringsbygg er det ikke krav til støy på uteoppholdsarealer Stille side og utendørs oppholdsareal Ifølge M - 128, veilederen til T , er følgende kvaliteter viktige for godt lydmiljø ved avvik, sitat fra kap side 44: Gjennomgående leiligheter med tilgang til still e side. Alle boenheter bør ha tilgang til stille side, slik at vindu for oppholdsrom vender mot stille side. Størst mulig andel av oppholdsrom bør v ende mot (og ha vindu eller dør mot ) stille side. Dette bør inkludere minst ett soverom. Alle boenheter får tilgang til et stille utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdier i tabell 3 i T /2012 (tabell 1 i denne rapporten). Side 4 av 14

5 I tillegg forutsettes mekanisk balansert ventilasjon (krav i TEK 10). Videre sier veilederen at vindue r mot soleksponert side bør ha utvendig solavskjerming og at behovet for kjøling må vurderes. Med stille side menes side av bygning der alle anbefalte grenseverdier (i tabell 1 over) er tilfredsstilt. Ovennevnte kvaliteter skal vektlegges i alle typer av vik, både i avviksområder og utenfor avviksområder. Kvalitetene gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelser. Det er kommunen sin oppgave å stille krav om at ovennevnte kvaliteter oppfylles i så stor grad som mulig for nye boliger i avviksområder. V idere i står det bl.a. at dersom støy og sol kommer fra samme side kan det være utfordrende å finne gode skjermingsløsninger som gjør at støynivå på uteplassen kommer under anbefalte grenseverdier. I slike situasjoner kan man bygge innglassede utepla sser på støyutsatt side. Det forutsettes da innglassing som kan åpnes. I stille perioder (kveld, helg) kan det være gode nok lydforhold på uteplassen til at bruk er attraktiv Utdypende kommentarer om stille side Siden stille side er spesielt viktig for soverom anser vi at den gjennomsnittlige støynivået på natt, L night, kan være det mest relevant e kriteriet for å vurdere om kravet til stille side er tilfredsstilt. T stiller kun krav til maksimalnivå på natt. Folkehelseinstituttets rapport 2013:1 Nattstøy og søvnforstyrrelser. Utredning av indikator og grunnlag for nasjonalt mål for reduksjon av søvnforstyrrelser (datert januar 2013) omhandler risiko for støyforstyrrelser for forskjellige kildetyper, hvorav e n er flystøy. I rapporten anbefales det at Lnight benyttes som utgangspunkt for en indikator for søvnforstyrrelser som følge av støy. Videre anbefales det at støynivået beregnes ned til Lnight 45 db ved kartlegginger av antall personer som forstyrres av st øy. Dette tilsvarer også grenseverdien i T for gjennomsnittlig støynivå på natt fra industri, havner og terminaler. For flystøy angis det i Folkehelseinstituttets rapport at rundt 10 % er søvnforstyrret dersom støynivået på mest utsatte fasade er Lni ght 45 db. Dersom støynivået foran mest utsatte fasade er Lnight 50 db vil rundt 15 % være søvnforstyrret. Med bakgrunn i overnevnte kan en aktuell målsetting for støynivå på stille side være at man ikke overskrider Lnight 45 db. Side 5 av 14

6 2.2 NS Sykehjem I te knisk forskrift til Plan - og bygningsloven er det gitt en del generelle krav til lydforhold i og utenfor bygninger. Lydkravene er spesifisert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper. Bygningsklassene A - C gjel der for nybygg og som et minimum skal alle nye bygg tilfredsstille standardens klasse C. Døgnekvivalent lydnivå fra utendørs kilder skal i henhold til klasse C i NS 8175 ikke overstige 30 dba innendørs i senge - og beboerrom. Videre stilles det krav til at maksnivå fra utendørs lydkilder på natt (kl ) ikke skal overstige 45 dba i disse rommene (klasse C). Se også tabell 2. Tabell 2. U tdrag av aktuelle krav i NS sykehjem Type brukerområde Klasse C Innendørs I senge - eller beboerrom fra utendørs lydkilder I undersøkelsesrom, behandlingsrom, operasjonsstue, fra utendørs kilder LpA eq 24h 30 db L pafmax 45 db 1) L pa eq 24h 30 db I fellesareal, TV - stue fra utendørs kilder L pa eq 24h 35 db Utendørs Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning L paf,max 40 db Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder L den Nedre grenseverdi for gul sone 5 db 2) 1) Maksimalnivåkravet gjelder på natt i tidsrommet kl Kravet gjelder på steder med stortrafikk om natten og ikke enkelthendelser. Betingelsen "stor trafikk om natten" anses å inntreffe dersom det regelmessig i løpet av natten oppstår mer enn 10 hendel ser som gir høye maksimalnivå. 2) Kravet refererer til Miljøverndepartementets retningslinje T Kravet er definert 5 db strengere enn for vanlige boliger. Kommentar til krav på utendørs oppholdsareal En skjerping av krav til støynivå på uteoppholdsplass ved sykehjem begrunnes i standarden, NS 8175, med "større behov for søvn og hvile innendørs". Med dagens krav til tetthet og varmeisolasjon i bygg vurderes imidlertid ikke støynivå på uteplass å være avgjørende for innendørs lydnivå. Anbefalt målsetting blir dermed at støy nivået utendørs i utgangspunktet tilfredsstiller nedre grenseverdi for gul støysone uten skjerping, med utdypinger som gitt nedenfor. Innendørs støynivå skal uansett ivaretas med fasadetiltak der det er nødvendig. Side 6 av 14

7 2.2.2 Boliger og næring BKB1 og BKB2 Det er egne krav til innendørs støy i boliger og næringsarealer. Nedenfor gjengis aktuelle krav til innendørs støy fr a utendørs støykilder i boliger, som er strengest. Tabell 3. U tdrag av aktuelle krav i NS boliger Utdrag av krav i NS 81 75, lydklasse C - "Boliger" Situasjon Krav Kommentarer Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. I oppholds - og soverom fra utendørs lydkilder L pa eq 24h 30 db I soverom fra utendørs lydkilder på natt, kl Lp A F max 45 db 1) Aktuelle kilder kan være vegtrafikk og fly. Utendørs Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning L paf max db Strengest krav på natt (35 db). Kveld: 40 db. Dag: 45 db. Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder L den Nedre grenseverdi for gul sone 1) Maksimalnivåkravet gjelder på natt i tidsrommet kl Kravet gjelder på steder med stortrafikk om natten og ikke enkelthendelser. Betingelsen "stor trafikk om natten" anses å inntreffe dersom det r e gelmessig i løpet av natten oppstår mer enn 10 hendelser som gir høye maksimalnivå. En endelig avklaring på hvilke krav som gjelder må gjøres når bruksområdetil BKB1 og BKB2 er bestemt, og senest ved byggesøknad. Side 7 av 14

8 3 MÅLSETTIN GER Det forventes at flystøy er den dominerende støykil den med forholdsvis stor margin. U teoppholdsareal er ved støyfølsom bebyggelse (sykehjem, boliger) bør i utgangspunktet ha støynivå under Lden= 52 db fra flystøy iht. definisjonen i T En mulig lemping av denne grenseverdien diskuteres i kapittel 4. For å ivareta sumstøyproblematikkan det være aktuelt med en skjerp ing av grensene for vegtrafikkstøy. Veitrafikkstøy utendørs forventes imidlertid å bli ivaretatt dersom målsetingsnivået for flystøy er tilfredsstilt. Foreslått m ålsetting blir derfor at utendørs bør felles uteplasser og lekearealer, samt privat uteplass tilknyttet hver enkelt bolig bør ha et vegtrafikk støynivå ned mot Lden= 55 db, som tilsvarer nedre grense for gul støysone iht. T Boliger og annen støyfølsom bebyggelse bør ha minst et soverom med luftemulighet mot stille side, som spesifisert i T , for både vegtrafikk - og flystøy. Vi foreslår at dimensjonerende størrelse her settes til L night 45 db. Krav til innendørs støy nivå fra alle utendørs kilder, som definert i NS 8175 klasse C, skal uansett tilfredsstilles i alle bygg. Dette gjelder både for sykehjem, boliger, næringsbygg eller andre typer virksomheter. Side 8 av 14

9 4 FLYSTØY 4.1 Beregnet s tøynivå i området For området rundt Stavanger lufthavn Sola har Avinor fått beregnet flystøysoner etter T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Flystøynivået for planområdet er hentet fra SINTEF sin beregningsmodell for prognosesituasjon år Flystøynivået i planområdet går fra Lden = ca. 62 db i øst opp til Lden= db i vest. Nivåene er beregnet uten noen form for skjerming av bebyggelse og topografi. Dette betyr at nivået enkelte steder kan være noe lavere, spesielt på bakkenivå. Se ne denfor. Figur 2 viser et utsnitt med rød og gul støysone ved aktuelt område. Figur 2 : Gul og rød støysone iht. Avinors støysonekart for Stavanger Lufthavn, Sola (avinor.no) 4.2 Vurderinger utendørs fly støynivå Innledning Området ligger som nevnt i nedre del av rød støysone for flytrafikk. Tidligere dialog med Sola kommun e, for prosjekter der støynivå er i øvre halvdel av gul støysone, har medført at hovedmålsettingen for utendørs støynivå i området er å tilfredsstille krav til trafikkstøy med skjerpelse for sumstøy. D et er i disse tilfellene lagt til grunn at det bare må aksepteres at flystøynivået er i gul sone. En slik tilnærming kan også vurderes i dette tilfellet, selv om flystøynivået er i nedre del av rød støysone og det forventes at bidraget fra trafikkstøy er forholdsvis beskjedent. Side 9 av 14

10 4.2.2 Vurdering av akseptable støynivå utendørs I Avinors "Handlingsplan mot fly - og helikopterstøy Stavanger lufthavn Sola " (datert ) angis det at " Flystøykommisjonen uttalte i ref. [3] som foreløpig målsetning at mindre enn 10 % av en gjennomsnitts befolkning skal føle seg sterkt forstyrret av flystøy. Sammenholdt med Figur 1 * tilsier dette at byggegrense for nye boliger kan legges rundt Lden55, dvs. et stykke inn i d et som nå defineres som gul støysone. Dette valget synes velbegrunnet idet flere norske undersøkelser også understøtter denne grense for at 10 % av en populasjon er sterkt plaget av støy (ref. [5] og [7]) " *Figur 1 viser til figur 1 i Avinors handlingsplan. Figuren viser sjenansekurver for flystøy. Avinor angir at ved Lden 55 db kan det forventes at inntil 10 % er sterkt plaget av støy. Dette tilsvarer omtrent målsettingsnivået T legger til grunn for nedre grenseverdi for gul støysone. Målsettingen på Lden= 52 db kan dermed være strengere enn nødvendig for flystøy på utendørs oppholdsareal. Ut fra dette kan det anbefales at man legger til grunn 55 db som målsetting for uteplasser. Flystøy fra trafikk til og fra Sola er ikke en kontinuerlig kilde, men kun en serie av spredte enkelthendelser. I løpet av en hverdag er det rundt flyhendelser (avgang eller ankomst) ved planområdet. I helg er det hendelser, minst på lørda ger og mest på søndager. De fleste hendelsene skjer i perioden 06:00 00:00. På en hverdag vil det da typisk være gjennomsnittlig 5 hendelser i timen. Med bakgrunn i overnevnte kan det vurderes som unødvendig å kreve at målsettingen for private uteplasse r i området på grunn av flystøy. Samtidig er det et faktum at området i utgangspunktet ligger i rød støysone, om enn i nedre del. Opplevd flystøy på uteområder vil preges av lange perioder uten flystøy. D et viktige i disse periodene er da å redusere støyni vået fra vegtrafikk som er en jevnere, mer kontinuerlig støykilde. Ved å benytte en strengere grenseverdi for vegtrafikk enn T legger opp til, som tilfellet er i Sola kommune, vil dette bli ivaretatt Kommentarer til skjerming fra bebyggelse og maks imalnivå Sintef tar ikke hensyn til skjermingseffekt av bebyggelse i sin beregningsmodell. I dette tilfellet er det eksisterende boligblokker på nabotomter som vil kunne gi skjerm ing mot aktiviteten som foregår på flyplassen. Med tanke på at støykilden so m genererer høyest maksimalnivå er på bakken eller nær bakken, er det grunn til å anta at maksimalnivået er lavere enn det man vil få ut fra denne beregningsmodellen. Erfaring fra egne målinger i nærområdet underbygger dette. Denne effekten vil igjen kunne påvirke ekvivalentnivået. Ut fra disse betraktningene bør det vurderes om man skal utføre en måling på tomten for å avklare hvor stor effekt skjermingen fra eksisterende bebyggelse har for støynivået på tomten. Side 10 av 14

11 4.2.4 Aktuelle tiltak Alle skjermings tiltakene bør dimensjonereslik at man kommer ned mot foreslått målsetting på Lden 55 db for flystøy på uteplasser. Alternativene som ofte blir aktuelle i forbindelse med flystøy, er såkalt "i nnglassing ", halvtak eller svært høye skjermer. Det kan derfor være gunstig å plassere primær uteplass slik at den i utgangspunktet er best mulig skjermet av egen bygningskropp eller nabobygg. Dette kan imidlertid være krevende å oppnå samtidig med at man skal få til gode solforhold. For å ivareta målsettingen på felles uteoppholdsarealer bør det vurderes om det kan etableres spesielt støysvake "soner", med en form for innglassing, takoverbygg eller andre tiltak. Dette gjelder spesielt på deler av fellesområde r. En detaljering av slike tiltak må i så fall gjøres n år det utarbeides tegninger av de konkrete byggene. De nne typen tiltak vil være aktuelt for sykehjemmet og private boliger. I forbindelse med byggesak må det også foretas en detaljert beregning av støynivå på den enkelte boligs private uteplass, med vurd eringer av behov for tiltak i det enkelte tilfelle. I beregningen må skjermende effekt av nabobeby ggelse tas med i betraktningen. Med den foreslåtte målsettingen kan det være mulig å unngå full innglassing av alle balkongene, men dette må en senere beregni ng og eventuelle målinger vise. "Stille side" dokumenteres ved beregninger av fasadenivåer for planlagte bygg. En stille side per boenhet kan være enklere å oppnå dersom leilighetene gjøres gjennomgående i bygget. 5 VEITRAFIKKSTØY 5.1 Trafikktall Det er ikke kjent hvilken trafikkmengde det er eller blir på omkringliggende veier i området. Det er derfor foretatt en overordnet vurdering av trafikkmengde basert på tilliggende veisystem samt på mottatt mobilitetsplan. Følgende trafikktall kan finnes i Statens v egvesens database på nett (NVDB) for eksiterende situasjon : Tabell 4 : Trafikktall på omkringliggende veier (2011) Trafikk, ÅDT [kjt./døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Solakrossvegen Rådhusvegen Sandesletta Alle tallene er oppgitt å gjelde for år Side 11 av 14

12 Disse tallene viser at trafikktallene i sentrumsområdet er i størrelsesorden biler. På Sandesletta, med g jennomgangstrafikk og busstrasé, er tallene en del høyere. De er likevel vesentlig lavere her enn det som ble lagt til grunn i arbeidet med område - reguleringsplanen. Det er utarbeidet en mobilitetsplan ifm. plan Denne er datert og tilsendt av oppdragsgiver. Planen angi r en estimert samlet turproduksjon på 2580 biler. Ønsket turproduksjon er 2162 biler. Det er ukjent hvordan denne trafikken vil fordele seg. Det er grunn til å anta at trafikkmengden i Solakrossen og på Soltunvegen i dag ikke er høyere enn på de nærmeste naboveiene, dvs. Solakrossvegen og Rådhusvegen. Som en følge av økt trafikk i planforslaget, kan det s amlet sett a ntas en trafikkmengde i størrelsesorden kjøretøy/døgn for disse vegene. Tabell 5 oppsummerer antatt trafikktall som er benyttet i videre vurderinger. Tabell 5 : Antatte, omtrentlige trafikktall på veier nær sykehjem ( 2035) Trafikk, ÅDT [kjt./døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Solakrossen (antatt blindvei) Soltunvegen Fredtunvegen (antatt blindvei) Trafikkfordelingen antas å tilsvare en standard fordeling for bynære områder (gruppe 2, M - 128, kap ): - 84 % på dagtid (07 19) - 10 % på kveldstid (19 23) - 6 % på nattestid (23 07) 5.2 Vurderinger På grunn av stor usikkerhet i trafikkgrunnlaget er det ikke foretatt beregninger av veitrafikkstøy. Det er imidlertid gjort noen foreløpige betraktninger. Med anslåtte trafikktall kan det forventes at områdene nærmest veiene, typisk i m avstand fra senterlinje vei, kan komme i gul støysone for veitrafikk, dersom man sammenligner med grenseverdien for ekvivalentnivå (Lden 55 db). Veilederen til T , M - 128, sier imidlertid følgende om vurderinger av støy fra veier med relativt lit e trafikk: Ved veger med trafikkvolum mindre enn noen få tusen biler i døgnet har støyen karakter av enkelthendelser: det er stille i lengre perioder men tydelig støy hver gang et kjøretøy passerer. Ekvivalentnivået alene gir derfor ikke et godt bilde av støyen ved svært lav trafikkbelastning Side 12 av 14

13 Det anbefales dermed ikke nå å etablere støyskjermingstiltak langs vei for redusere støynivået (ekvivalentnivået). En smart utforming av bebyggelse mot vei, sammen med allerede nevnte tiltak mot flystøy, vil i su m kunne gi en god beskyttelse mot veitrafikkstøy utendørs. Et eksempel på god utforming er å legge randbebyggelse nærmest støykilden(e) slik at man kan oppnå stille side og skjermede utearealer på baksiden av bebyggelsen. 6 VURDERINGER - INNENDØRS STØYFORHOL D Med overskridelse av grenser for støysoner i T er det spesielt viktig å sikre gode lydforhold innendørs. Dette er fullt løsbart med tiltak i tak og fasader og må vurderes og dokumenteres i forbindelse med byggesøknad. Samlet s tøynivå på fasader er forventet å bli i størrelsesorden LpAeq24h= db fra flystøy før eventuell skjerming fra nabobebyggelse hensynstas. Med denne skjermings effekten forventes støynivået å bli noe lavere, særlig i de nederste etasjene. I tillegg må de t tas hensyn til maksimalnivåer, spesielt fra flystøy. Det kan bli aktuelt med en viss oppgradering av fasadeelementer som vegger og tak, og da spesielt vinduer, med lydreduksjonstall typisk på Rw + Ctr = 32 db 35 db i de mest utsatte rommene. Kva liteten på vinduet avgjøres imidlertid også av størrelsen på vinduene, andre fasadeelementer og romvolum. Eksempelvis vil det derfor i små rom og ved store vindusflater kunne bli behov for bedre lydreduksjonsegenskaper. I tillegg vil det være aktuelt å legge inn ekstra lydisolasjon i fasader og tak utenfor rom med støyfølsomt og/eller konfidensielt bruksformål som ligger nær felles uteoppholdsarealer, gangsoner og lignende. Dette inkluderer også soner for vareleveranser. Det understrekes at endelig dimensjonering av lydisolasjon i fasade r må gjøres når endelige plan - og fasadetegninger foreligger. Side 13 av 14

14 7 KONKLUSJON Planområdet ligger i utgangspunktet i rød støysone fra flytrafikk. I tillegg vil det være et visst bidrag fra veitrafikkstøy og andre lokale støykilder, men disse anses å være av underordnet betydning. Følgende tiltak kan være aktuelle ved støyfølsom bebyggelse som sykehjem og boliger : Etablering av "stille soner" mot flystøy på felles og private utearealer ut fra en foreslått målsetting om Lden55 db. Dimensjonering av tiltak utføres etter detaljerte beregninger og evt. målinger av støynivået i området, der skjermingseffekten av eksisterende bebyggelse tas hensyn til. Utforming av bygg utføres slik at fly stø y (og veitrafikkstøy) skjermes best mulig, både med tanke på uteplasser og "stille side". For alle delfeltene gjelder uansett følgende: Fasadetiltak må vurderes for å tilfredsstille krav til innendørs støy fra alle eksternstøykilder, samt andre lokale støykilder og tekniske installasjoner. Side 14 av 14