ADKOMSTLØSNINGER TIL KVALVIKODDEN

Transkript

1 Oppdragsgiver Bodø kommune Rapporttype KU ADKOMSTLØSNINGER TIL KVALVIKODDEN KONSEKVENSUTREDNING

2 2 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: KU adkomstløsninger til Kvalvikodden Dokument nr.: 1 Filnavn: Revisjon Dato Utarbeidet av Oddhild Fausa/EL Oddhild Fausa Oddhild Fausa Kontrollert av Tor Lunde Tor Lunde Tor Lunde Godkjent av Eirik Lind Eirik Lind Eirik Lind Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Intern gjennomgang av tabeller og figurer Justering etter gjennomgang av kommunen

3 KONSEKVENSUTREDNING 3 INNHOLD 1. FORORD SAMMENDRAG... 6 Konklusjon INNLEDNING TIL KONSEKVENSUTREDNING BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON... 8 Planstatus BESKRIVELSE AV TILTAKENE Alt. 1 atkomstvei mellom boliger og naust Alt. 2 atkomstvei etter dagens trase for Kvalvikveien alternativet - Beskrivelse av dagens situasjon TEMA OG METODIKK Trafikkanalyse Støy Barn og unge, friluftsliv og landskap TRAFIKALE VIRKNINGER Grunnlag Konsekvenser Avbøtende tiltak trafikk Oppsummering konklusjon STØY Grunnlag Resultater Oppsummering og avbøtende tiltak LANDSKAP /ESTETIKK Metode Verdi Omfang Konsekvenser for landskapsbildet Avbøtende tiltak BARN OG UNGES INTERESSER Metode og datagrunnlag Barnas skolevei Leke- og uteoppholdsareal Verdivurdering Omfang Konsekvenser - oppsummering Forslag til avbøtende tiltak FRILUFTSLIV Metode og datagrunnlag Status/dagens situasjon Sjøorientert friluftsliv Verdivurdering Omfang Konsekvenser - oppsummering Avbøtende tiltak... 52

4 4 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN 12. OPPSUMMERING OG SAMMENSTILLING Tiltakene - uten avbøtende tiltak Tiltakene med avbøtende tiltak REFERANSER VEDLEGG... 58

5 KONSEKVENSUTREDNING 5 1. FORORD Gjeldende kommunedelplan for Bodø Ytre Havn og områdeplan for Kvalvikodden har atkomstløsning som er krevende økonomisk i forhold til realisering av næringsområdene på Kvalvikodden. Bodø kommunen ønsker derfor at atkomst til Kvalvikodden utredes på nytt. Nå utredes det to landfaste alternativer som begge går via Kvalvika, alternativ 1 mellom naust og bolig og alternativ 2 som følger dagens veglinje. Rambøll har på oppdrag fra Bodø kommune utarbeidet konsekvensutredning med utvalgte tema som bidrag til kommunens samlede utredningsprosess. Utredningsprosessen har blitt gjennomført på bakgrunn av felles befaring med Bodø kommune, grunnlagsdata fra tidligere utredninger, digitale planer for de to foreliggende alternativene, opplysninger fra kommunale etater, spørreundersøkelse med beboere og brukere av område, herunder brukere av næringsarealene på Kvalvikodden. Spørreundersøkelse blant beboere, foreninger, næringsliv, skoler, barnehager med flere for innhenting av faktaopplysninger og lokalkunnskap foreligger i eget notat og følger denne utredningen. Det ble vurdert å gjennomføre åpne møter med interesserte i saken. Vi ønsket imidlertid å unngå å bli ført inn i en situasjon der alternativene ble drøftet i en politisk kontekst. Utredningen er en faglig utredning, basert på det vi oppfatter som tilstrekkelig innsamlet kunnskap. Følgende har bidratt fra Rambøll i utredningen: Eirik Lind Oddhild Fausa Andrea Birch Marthinsen Tor Nilssen Tor Lunde Simon Karl Johansson Oppdragsleder og ansvarlig utreder Fagansvarlig barn og unge og friluftsliv Oppdragsmedarbeider Fagansvarlig landskap Fagansvarlig trafikk Fagansvarlig støy

6 6 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN 2. SAMMENDRAG Det må erkjennes at valg av atkomst til Kvalvikodden vil være et valg mellom alternativer som alle er krevende. Løsningen som ligger i gjeldende plan har Bodø kommune forlatt fordi kostnadene med gjennomføring er vurdert til å bli for høye. De økonomiske virkningene i de to foreliggende alternativene, alternativ 1 mellom naustrekka og bebyggelsen og alternativ 2 langs dagens Kvalvikvei vurderes ikke i denne rapporten. Her vurderes i hovedsak ikke-prissatte konsekvenser, konsekvenser som i første rekke har med kvalitetene i Kvalvika å gjøre. Uansett hvilket valg av trasé som gjøres, så vil det være et valg av en løsning som vil endre Kvalvika betydelig i forhold til dagens situasjon. Livet i Kvalvika vil påvirkes av dette tiltaket. Bomiljøet og sammenhengene mellom delområdene vil endres. Landskapet vil endres drastisk, da de fysiske forutsetningene for å føre en atkomstveg gjennom området vil kreve betydelige fyllingstiltak i terrenget. Ut fra landskap og estetiske vurderinger ansees alternativ 1, som det mest dramatiske alternativet. Vegen vil bli dominerende i landskapsrommet. Bebyggelse forutsettes fjernet, noe som på sin side har betydning for grendas bygningsstruktur og uttrykk. Gjennomgangstrafikken, det vil si fremmedtrafikken vil øke, og økningen vil i stor grad bli med vare- og lastebiler. Framtidig bruk vil flytte tyngdepunktet i vegbruken fra å være en smal lokalveg der alt skjer «shared space» og som «er» beboernes veg, til å bli en bredere veg som separerer brukere og er ryddig og tilrettelagt for gjennomgangstrafikken. En kan for eksempel ikke påregne å kunne parkere i gateløpet eller bruke gata som møtested lenger. I forhold til trafikkavvikling og trafikksikkerhet vil alternativ 2 langs dagens Kvalvikvei komme dårligst ut. I dette alternativet vil også behovet for avbøtende tiltak bli størst, særlig flytting av atkomstveger og parkering. Ved valg av alternativ 1 vil all fremmedtrafikk i eksisterende Kvalvikvei fjernes og gata få vesentlig lavere trafikk enn i dag. Trafikksikkerheten for myke trafikanter øker, noe som forbedres ytterligere ved etablering av separate gangatkomster mellom målpunkter som skolevegen og stranda. Når det gjelder støy vurderes alternativ 2 som dårligst for beboerne, støyen kommer tettere på bebyggelsen, støyskjerm er ikke mulig på alle steder, noe som vil utløse behov for fasadetiltak og gi få og ugunstige uterom i «hvit stille sone». Tiltakene på fasade vil bli få i alternativ 1 da utsatte boliger foreslås innløst, men støyskjermen langs fylkesvegen må forlenges. Barn og unges interesser handler om sikre oppvekstsvilkår og tilgang til gode arealer. Kvalvika består av eneboligtomter med tilgjengelig areal på egen tomt for de minste. Likevel er det krav til lekeplasser for de minste barna nær bolig (sandlekeplasser) og kvartalslekeplasser for de litt større i nærheten. I Kvalvika er det avsatt en slik lekeplass i øvre del. Denne er ikke tilgjengelig fra nedre del uten å gå via gang- og sykkelvegen langs fylkesvegen. I nedre del kan en si at fellesområdet og fotballbanen veier opp for dette, særlig som kvartalslekeplass. Strandområdet inngår i helheten og er slik sett en lett tilgjengelig ressurs, viktig for ungene. Området fungerer også som målpunkt og lekeplass for barn og unge i nærområdet til Kvalvika. For barn og unge vil alternativ 2 være mest negativt. I dette alternativet vil nærmiljøet rundt husene bli svært påvirket, selv om fotballbane og strandområde vil kunne nås på en trygg måte. Alternativ 1, med avbøtende tiltak som innløsning av boliger, vil kunne ivareta barn og unges interesser, lek, rekreasjon og trygg tilgjengelighet, selv om «akebakken» trolig forsvinner i dette alternativet. Når det gjelder friluftsliv og rekreasjon er det kvalitet, størrelse og tilgjengelighet som er viktig. I denne sammenhengen er det strandområdet med bakland som utredes. Temaet retter seg både mot lokalbefolkningen, men også mot andre brukergrupper som bruker strandområdene. Lokalt brukes det felles-eide bakområdet til stranda som er en overgangssone mellom strand og bebyggelse og brukes som atkomst til strand, naust, boliger, til hensetting og lagring av båter og materiell, og til opphold og rekreasjon (særlig fotballplassen). Tilgjengelighet i form av parkering

7 KONSEKVENSUTREDNING 7 for besøkende er en utfordring i dag. Ingen av alternativene har vist løsninger for dette. Reguleringsplanen fra 1976 viser parkeringsløsning, mens områdeplanen fra 2013 ikke gjør det. Friluftslivskvalitetene handler om en sjøorientering. Det er mindre viktig hva som skjer i baklandet. I alternativ 2 vil en i liten grad få endringer for friluftslivet i området. Alternativ 1 vil etablere et skille, en barriere mellom boligområdet og stranda. På den måten vil strandområdene oppleves som mindre «privatisert» og dermed mer tilgjengelig for alle. I alternativ 1 vil dagens parkeringssituasjon måtte opphøre. Det blir behov for noe opprydding og strukturering i parkeringssituasjonen. Slik forslaget ligger er det problematisk å kjøre båter og utstyr ned foran naustene i alternativ 1. Ved justering av veglinja vil en kunne få til en avkjøring og atkomst som kobles til gangvegen i kulverten. På den måten vil tilgjengeligheten til strandområdene opprettholdes som i dag. I alternativ 1 vil en kunne få ryddige parkeringsforhold og lekearealer/bakarealer dersom utsatte boliger innløses. I friluftslivssammenheng for folk flest vil alternativ 2 med gjennomføring av avbøtende tiltak være en akseptabel løsning. Konklusjon Landskapsvirkningene ved alternativ 1 er verre enn for alternativ 2. Det gjelder også i noen grad for friluftsliv. Men vektlegges bomiljø, nærmiljø, støy og trafikksikkerhet vil alternativ 2 være verst.

8 8 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN 3. INNLEDNING TIL KONSEKVENSUTREDNING Bodø mangler sentrumsnære næringsarealer. På Kvalvikodden ligger et område som er planlagt til næringsvirksomhet. Videre utvikling av området forutsetter ny adkomstløsning. Det ble utarbeidet alternative adkomstløsninger via Kvalvika og ytre trasè via molo. I 2011 ble det gjort politisk vedtak om å ta atkomstspørsmålet opp på nytt, og det ble gjort grundige utredninger av de to alternativene. Det ene var en modifisert utgave av tidligere vedtatte atkomst, kalt indre trase, med tilknytning til fv 834 i T-kryss. Det andre var en atkomst med kombinasjon av fylling og bru over vika, kalt ytre trase. Ved ny sluttbehandling av reguleringsplanen 21. mars 2013 vedtok bystyret ytre trase. På grunn av store kostnader og påtrykk fra næringslivet ble atkomstspørsmålet tatt opp på nytt i Komite for plan, næring og miljø vedtok 4. september 2014 følgende: «Komite for plan, næring og miljø ber om at det iverksettes planarbeid for ny atkomstløsning til Kvalvikodden basert på en indre traseløsning der også dagens trase utredes». I 2015 ble det utredet en atkomst basert på dagens trase for Kvalvikveien. Fra tidligere er det som nevnt, utredet atkomst med ny vei mellom boligene og naustene. Oppstart av reguleringsendring ble annonsert i september I tråd med vedtaket i Komite for plan, næring og miljø vil administrasjonen legge fram alternative reguleringsforslag basert på de to utredede løsningene for en indre trase; Alternativ 1 - atkomstvei mellom boliger og naust Alternativ 2 - atkomstvei i dagens trasé for Kvalvikveien 4. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON Kvalvika er et mindre boligområde vest for Bodø sentrum med eneboliger og tomannsboliger som har atkomst fra lokale veier tilknyttet fv 834 i tre kryss. I Kvalvika ligger en stor sandstrand med en naustrekke og boligfeltet er i bakkant mot nord. Adkomsten til Kvalvikodden går som en boliggate i nedre del av boligfeltet, gjennom Kvalvikveien. Kvalvikveien betjener en tredel av boligeiendommene i Kvalvika, er adkomst til industriområdet Kvalvikodden og til stranda med naustene i rekreasjonsområdet i Kvalvika. Mellom boligene og naustene ligger det i dag et fellesareal med atkomst til strandområdet og mulighet for parkering samt ei ball-løkke i østre del. Stranden brukes både av lokale og andre og som utfartsområde for barnehager og skoler. Bodø kajakklubb har klubbhus her og er aktive brukere av stranden. Dagens trafikk med stor tungtrafikk oppleves som en barriere og skaper utrygghet for gående og syklende langs Kvalvikveien. Dette gjelder også for gående og syklende som ønsker å krysse veien mellom boligene og til fellesarealene ned mot naustene. Det er ikke fortau langs dagens Kvalvikvei, men det er gang- og sykkelveg langs fylkesvegen. Det er ingen sikrede kryssingssteder langs Kvalvikveien. Der gang- og sykkelvegen krysser Kvalvikveien er det merket gangfelt. Den nederste delen av feltet vil bli direkte berørt av de planlagte tiltakene. Det øvrige er holdt utenfor berørt sone siden de har direkte adkomster fra øst fra fylkesveg 834. Hele området blir

9 KONSEKVENSUTREDNING 9 imidlertid indirekte berørt av tiltakene. Dette blir nærmere belyst i enkelte av temaene i konsekvensvurderingen. Figur 1 Kvalvika og Kvalvikodden Planstatus Innenfor planområdet og vest for planområdet finnes følgende reguleringsplaner: Områdeplan for Kvalvikodden (2013) Reguleringsplan for Kvalvika (1976) Detaljreguleringsplan for Kvalvikodden næringsområde (2013) Figur 2 Reguleringsplan for Kvalvika (1976)

10 10 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Figur 3 Områdereguleringsplan for Kvalvikodden (2013) Figur 4 Detaljreguleringsplan for Kvalvikodden næringsområde (2013)

11 KONSEKVENSUTREDNING BESKRIVELSE AV TILTAKENE Det utredes to alternativer pluss 0-alternativet. Figur 5 Vegalternativene 1 og 2 Alt. 1 atkomstvei mellom boliger og naust I alternativ 1 legges veien mellom boliger og naust i sørlige del av området i et nytt kryss til fylkesveg 834. Terrenget fylles opp i østre del av traseen. Det må etableres ny adkomst til stranda og naustene og ny undergang under ny vei fra gamle Kvalvikvei. Ball-løkka opprettholdes som i dag, men med et mer avgrenset område. Fortau blir langs nordsiden av vegen. Gamle Kvalvikvei vil bare ha lokal adkomsttrafikk og gangtrafikk til stranda og lekeplass. Areal for parkering for brukere av strand og naust reduseres og nytt område for parkering må etableres. Figur 6 Alternativ 1 mellom boliger og naust

12 12 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Figur 7 Visualisering av veg mellom naustrekke og boliger alternativ 1. Alt. 2 atkomstvei etter dagens trase for Kvalvikveien I alternativ 2 oppgraderes dagens trasé gjennom Kvalvikveien og kryss med fylkesveg 834 beholdes. Terrenget fylles opp i østre del inntil 1,7 m for tilpassing til justerte høyder langs fylkesvegen. Vegen har i dag mange private adkomster og private parkeringsplasser nært vegen som blir en utfordring ved oppgradering av vegen og tilrettelegging av fortau. Flere private tomter får inngrep. Kvalvikveien vil ha både lokal adkomsttrafikk, tungtrafikk til industriområdet samt kryssende gangtrafikk til strand og lekeplass etter tiltaket. Areal for parkering for brukere av strand og naust er i dag begrenset og nytt område for parkering bør etableres i forbindelse med planleggingen. Figur 8 Alternativ 2 i dagens trasé - Kvalvikveien

13 KONSEKVENSUTREDNING 13 Figur 9 Visualisering av oppgradering av Kvalvikveien alternativ 2 0-alternativet - Beskrivelse av dagens situasjon 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for tiltaket. Det skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Alle vedtatte tiltak som skjer i planområdet i løpet av analyseperioden skal inngå som del av 0-alternativet. 0-alternativet i dette tilfellet er at dagens situasjon «fryses», at det ikke utvikles eller etableres nye næringsområder på Kvalvikodden og at dagens trafikale vekst blir normal, ca. 3 %.

14 14 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN 6. TEMA OG METODIKK Oppdraget er å gjøre en begrenset konsekvensutredning for begge de to alternative adkomstløsningene for en indre trasé, som et supplement til de planutredninger som finnes og planbeskrivelsen for områdereguleringsplanen. Begge traséene vurderes opp mot dagens situasjon, som kalles 0-alternativet. Følgende temaer skal utredes: Landskap/estetikk Barn og unges interesser Friluftsliv Trafikk Støy Metodikken for konsekvensutredninger er beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712. Konsekvensene som blir utredet, består av temaer fra både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Prissatte konsekvenser er de som har en allment anerkjent metode for verdsetting i kroner og øre. De ikke-prissatte konsekvensene er de som ikke kan verdsettes i kroner og øre. I det arbeidet med denne rapporten skiller vi ikke etter denne inndelingen, da rapporten ikke er en helhetlig dekning av alle tema i saken, og det heller ikke ligger til denne utredningen å kostnadsberegne tiltakene. Trafikkanalyse Trafikkanalysen er utarbeidet i forhold til krav til geometrisk utforming gitt i Statens vegvesen handbok N100 «Veg- og gateutforming» og Håndbok V720 «Trafikksikkerhetsrevisjon og inspeksjoner». Analysen bygger på kunnskap om dagens trafikale forhold, bruk, avvikling og kapasitet i vegsystemet, ulykkessituasjonen, brukergrupper, samt prognoser for framtida. Det gjøres en analyse hvor alternativene vurderes opp mot trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Det foreslås avbøtende tiltak for å redusere ulemper. Det utarbeides en egen rapport trafikkanalyse. Støy Lydutbredelse for vegtrafikk beregnes etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold: Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Det etableres en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene utføres med Soundplan v Det utarbeides en egen rapport - støyutredning

15 KONSEKVENSUTREDNING 15 Barn og unge, friluftsliv og landskap Tre begreper står sentralt i utredningen av disse temaene; verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Verdi barn og unge og friluftsliv Verdivurdering i bolignære områder vurderes i henhold til metodikken slik tabellen nedenfor angir: Tabell 1 Verdivurdering av barn, unge og friluftsliv

16 16 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Verdi Landskap Verdivurderingen i forhold til landskapsbilde og estetikk baserer seg på følgende grunnlag: Tabell 2 Verdivurdering landskapsbilde og estetikk Omfang og konsekvens Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Det skal vurderes i hvilken grad tiltaket påvirker områdets bruksmulighet, attraktivitet og opplevelseskvaliteter, tilgjengelighet og identitetsskapende betydning, mao friluftslivet.

17 KONSEKVENSUTREDNING 17 Konsekvens Konsekvensen er summen av verdien på det enkelte element og omfanget av inngrepet/tiltaket på det samme elementet. Både verdi, omfang og konsekvens bygger på en avveining mellom de fordeler og ulemper som tiltaket vil medføre. Figur 10 Konsekvensvifte Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte, definert i Statens vegvesens håndbok V712. I viften kommer det fram en konsekvensskala fra meget stor positiv/negativ til ubetydelig på begge sider av skalaen angitt med farger fra lilla til hvit og med koding (++++ via 0 til ). Endelig sammenstillinger av konsekvenser blir vist skjematisk ved hjelp av tabell for å vise konsekvensen for det enkelte tema. Symbol Konsekvens Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Meget store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli bedre Stor positiv konsekvens Store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + + Middels positiv konsekvens Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + Liten positiv konsekvens Små forbedringer i forhold til dagens situasjon. 0 Ubetydelig/ingen konsekvens Ingen eller uvesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Liten negativ konsekvens Noe forverring i forhold til dagens situasjon. Middels negativ konsekvens Middels forverring i forhold til dagens situasjon. Stor negativ konsekvens Store forverringer i forhold til dagens situasjon Meget stor negativ konsekvens Meget store forverringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli verre. Tabell 3: Skala for vurdering av konsekvenser

18 18 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Det er viktig å være klar over at alle samlede konsekvensvurderinger, oppsummert i tekstbokser og konsekvensvifter, blir vurdert utfra en skala som skal dekke alle normale utbyggingssituasjoner. Konsekvenser vurdert som lite til middels omfang kan derfor skjule store konsekvenser for nærmeste naboer, grunneiere eller andre. Konsekvensene skal være tatt høyde for så langt det er praktisk mulig å gjøre på dette plannivået. Det forutsettes at den enkelte detaljsak håndteres i direkte prosesser mellom tiltakshaver (Bodø kommune) og den enkelte grunneier/interessent.

19 KONSEKVENSUTREDNING TRAFIKALE VIRKNINGER Det er utarbeidet en egen trafikkanalyse som følger vedlagt. Nedenfor gjengis hovedpunktene fra denne. Trafikkanalysen belyser: Sikkerhet (barriere, kryssing) Avvikling Atkomst til tomtene Næringstrafikk og atkomst til småbåthavn Barn og ungens interesser (Oppvekstmiljø) Sikkerhet (trafikkfare, støy, forurensning, helsefare) Atkomst til skole og barnehage Grunnlag Kvalvikveien betjener en tredel av boligeiendommene i Kvalvika, er adkomst til industriområdet Kvalvikodden og til stranda med naustene i rekreasjonsområdet i Kvalvika. Det er en tredeling av boligene ut fra hvilken adkomst de har fra fylkesvegen. Lengst sør ligger Kvalvikveien, i midten ligger Steinrøysa og øverst ligger Storsvingen. Det synes ut fra kart og beskrivelser ikke å være interne snarveger for gående eller syklende mellom disse tre områdene, men at gang- og sykkelvegen langs fv 834 benyttes for gående og syklende mellom områdene. Veien har ifølge Bodø kommune en ÅDT på 300 i 2015, hovedsakelig trafikk til og fra industriområdet. Det er gjort forskjellige anslag på framtidig trafikk, men det legges til grunn en ÅDT på 1000 med 25 % tungtrafikk ved full utbygging av industriområdet. Fartsgrensen på Kvalvikveien er 30 km/t og på fylkesvegen 60 km/t. Dagens trafikk på ÅDT 300 med stor tungtrafikk oppleves som en barriere og skaper utrygghet for gående og syklende langs vegen og for gående og syklende som ønsker å krysse mellom boligene og mellom boliger og strand og fellesarealer ned mot naustene. Vegkilde ÅDT 2016 ÅDT 2036 Andel tunge Fartsgrense Alternativ % 30 km/t Alternativ % 30 km/t Nordstrandveien % 60 km/t Tabell 4 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget Konsekvenser Trafikksikkerhet I dag mangler det fortau langs Kvalvikveien. Det er dårlig sikt langs Kvalvikveien for gjennomgangstrafikk til industriområde. Mangler fysisk fartsdempende tiltak for å sikre 30 km/t.

20 20 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Skolevei For strekningen fra krysset Kvalvikveien/fylkesvegen til Rønvik skole og Kirkhaugen barnehage er alternativene like. Alternativ 1 Stor trafikk, har fortau på samme side som bebyggelsen og oppmerket gangfelt i kryss med fv. Mulighet for snarveg til g/s-veg langs fv innerst i gamle Kvalvikvei. Alternativ 2 Stor trafikk, har fortau på sørsiden og gir kryssingsbehov for de som bor på nordsiden. Avvikling Det ventes ikke vesentlige avviklingsproblemer i det vikepliktregulerte krysset til fylkesvegen. Det oppstår et nytt punkt for trafikkavvikling i krysset mellom gammel og ny Kvalvikvei i alt. 1. Det er viktig at dette krysset utformes slik at siktforhold ivaretas ihht krav. Adkomst til naustområde er en utfordring i alt. 1. Adkomst til tomtene Alternativ 1 Kvalvikveien 1 og 3B foreslås innløst. For de andre tomtene er det mulig å opprettholde dagens hovedadkomstløsninger fra gamle Kvalvikvei. Biadkomst til nr 7 fra sør må legges om eller stenges. Adkomst til naust og fjære blir vesentlig dårligere enn i dag. Alternativ 2 Utfordring for adkomstløsningene langs Kvalvikveien er den store høydeforskjellen for tomtene nærmest fylkesvegen. Inntil 1.70 høyere enn dagens veg. Næringstrafikk Næringstrafikken til industriområdet har like vilkår i de to alternativene og bedre forhold enn i 0- alternativet ved at vegen er bredere, har bedre vertikalgeometri og bedre kryssutforming i krysset med fylkesvegen. Avbøtende tiltak trafikk Et oppgradert og sikkert vegnett for gang- og sykkeltrafikk vil kunne redusere faren for trafikkulykker i Kvalvika. Dette gjelder begge alternativene. En god forbindelse over Kvalvikveien vil redusere barrierevirkningene av vegen i tillegg til å øke tilgjengeligheten for bruk av ballplass, naustområde og strand. Alternativ 1 Fartsdempende tiltak som sikrer at trafikken holder maks 30 km/t også etter at vegen har fått ny utforming med større bredde og fortau. Tilrettelagt kryssing i vest i krysset mellom gamle og nye Kvalvikvei. Oppgradert vegbelysning

21 KONSEKVENSUTREDNING 21 Avbøtende arealer til parkering Ny adkomst til naust Alternativ 2 Fartsdempende tiltak som sikrer at trafikken holder maks 30 km/t også etter at vegen har fått ny utforming med større bredde og fortau. Oppgradert vegbelysning. Kontroll og rydding av sikt i avkjørsler. Fjerning av hekker, gjerder og murer der de hindrer sikt. Adkomsten fra naustene og fjæra utformes slik at det er god sikt i adkomsten Oppsummering konklusjon Ut fra en samlet vurdering av barrierevirkninger og trafikksikkerhet for de som bor i Kvalvikveien fremstår alternativ 1 som det beste. Gamle Kvalvikvei får mindre trafikk og det blir tryggere å krysse den gamle Kvalvikveien for interntrafikk i område og som del av f. eks skoleveg til gangog sykkelvegen langs fylkesvegen. Adkomstene til eiendommene langs gamle Kvalvikvei blir også tryggere ved at trafikkmengden går ned. Løsningen introduserer et nytt kryss mellom gamle og nye Kvalvikvei som må utformes i hht. krav for å fungere godt. Avviklingsmessig og i forhold til skoleveg langs fylkesvegen er de to løsningene relativt like. For trafikk til friluftsformål er det foreslått avbøtende tiltak i alternativ 1 med opparbeidelse av p- plass på tomta til Kvalvikveien 7. Direkteadkomst til denne ansees ikke å være i stor konflikt med trafikken på nye Kvalvikveien ettersom dette hovedsakelig er fritidsbruk. Når det gjelder adkomster til eiendommer langs Kvalvikveien i alt 1 og alt 2 fremstår alt 1 best etter at fire hus langs denne er innløst. Det er vist forslag til kjøreadkomst til naustene uavhengig av den planlagte gangadkomsten gjennom kulverten. Det er viktig at også denne utformes i hht. til krav slik at den kan brukes trygt.

22 22 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN 8. STØY Det er utarbeidet en egen støyanalyse som følger vedlagt. Nedenfor gjengis hovedpunktene fra denne. Grunnlag Utredningen (vedlegg) kartlegger støy fra vegtrafikk, og sammenligner støysituasjonen for to ulike traséer ved Kvalvikodden i Bodø kommune. T-1442 "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" er lagt til grunn for de ulike vurderingene og beregningene. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Veg 55 Lden 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Eksisterende støyfølsom bebyggelse bør også ha tilgang på utearealer som tilfredsstiller kravene fra T-1442, dvs. utendørs rekreasjonsområder med støy på < 55 dba. Resultater Resultatene er presentert i form av støysonekart (vedlegg) med rød, gul og hvit sone iht. T Støysonekartene viser støybidrag fra vegtrafikk med beregningshøyder på 4 og 1,5 meter over terreng og viser en fremtidig prognosesituasjon for år meter over terreng er standard beregningshøyde for vurdering av støyfølsom bebyggelse. 1,5 meter er standard beregningshøyde for vurdering av uteoppholdsareal på bakkenivå. Skjermingstiltak i alternativ 1 Skjermingstiltak kan utføres i form av en forlengelse av den eksisterende støyskjermen med høyde 2,5 meter, som opprinnelig ligger langs Nordstrandveien, nord for avkjøringen til Kvalvikveien (se vedlegg/rapport). Dette tiltaket krever at påkjøringen til Kvalvikveien fra fylkesveien opphører og beboere langs Kvalvikveien vil være nødt til å benytte seg av den nye traséen for å komme seg til sine respektive boenheter. For å begrense støyen ytterliggere på de støyutsatte tomtene kan støyskjermen trekkes videre mot vest langs vegen. Ang. krav til innendørs lydnivå må Kvalvikveien 3a, 5a og b, 7 og 9 a og b ha utredes for fasadetiltak i alt. 1. Kvalvikveien 3A, 5A, 5B, 7, 9A og 9B vil ha tilgang til uteoppholdsareal i stille side nord på sine respektive tomter. Skjerming av uteoppholdsarealer mot sør for 9A, 9B, 7 og 3A vil sannsynligvis kreve helt eller delvis innglassing dersom disse skal tilfredsstille lydkravene iht. T-1442.

23 KONSEKVENSUTREDNING 23 Bolig Støynivå på fasade Innendørs lydnivå Må utredes for fasadetiltak L p,aeq,24h L p,af,max L p,aeq,24h L p,af,max Kvalvikveien Kvalvikveien 3A X Kvalvikveien Kvalvikveien 5A X Kvalvikveien 5B X Kvalvikveien Kvalvikveien X Kvalvikveien 8A Kvalvikveien 8B Kvalvikveien 9A X Kvalvikveien 9B X Kvalvikveien 10A Kvalvikveien 10B Kvalvikveien 12A Kvalvikveien 12B Kvalvikveien 12C Kvalvikveien Kvalvikveien 18A Kvalvikveien 18B Kvalvikveien Antall bygg som må utredes ytterliggere 6 Tabell 5 Boliger som må utredes nærmere i alt 1 Skjermingstiltak i alternativ 2 Støysonekart viser at alle boenheter, bortsett fra Kvalvikveien 4, 8B og 12 A-C, vil ha én eller flere fasader i gul støysone. Kvalvikveien 2, 6, 10B, 14, 18A-B og 20 vil ha tilgang til uteoppholdsareal i stille side nord på sine respektive tomter. Skjerming av uteoppholdsarealer mot sør for 2, 6, 10A-B, 14, 18A-B og 20 vil sannsynligvis kreve helt eller delvis innglassing dersom disse skal tilfredsstille lydkravene iht. T Kvalvikveien 5A-B og 9A-B vil ha tilgang til uteoppholdsareal i stille side sør på sine respektive tomter. Angående krav til innendørs lydnivå må alle boliger i alternativ 2 langs Kvalvikveien utredes for fasadetiltak med unntak av Kvalvikveien 8b og 4.

24 24 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Bolig Støynivå på fasade Innendørs lydnivå Må utredes for fasadetiltak L p,aeq,24h L p,af,max L p,aeq,24h L p,af,max Kvalvikveien X Kvalvikveien 3A X Kvalvikveien 3B X Kvalvikveien Kvalvikveien 5A X Kvalvikveien 5B X Kvalvikveien X Kvalvikveien Kvalvikveien 8A X Kvalvikveien 8B Kvalvikveien 9A X Kvalvikveien 9B X Kvalvikveien 10A X Kvalvikveien 10B X Kvalvikveien 12A Kvalvikveien 12C Kvalvikveien X Kvalvikveien 18A X Kvalvikveien 18B X Kvalvikveien X Antall bygg som må utredes ytterliggere 15 Tabell 6 Boliger som må utredes nærmere i alt 2 Oppsummering og avbøtende tiltak Støysonekartleggingen viser at for alternativ 1 vil det være færrest antall boliger som må utredes for fasadetiltak og skjerminger av private uteoppholdsareal. Alternativ 1 vil kun ha støyfølsom bebyggelse på den ene siden av veien (nordsiden) og derfor vil færre hus bli påvirket av støy. Alternativ 2, trasé mellom husene, vil få litt over dobbelt så mange støyutsatte boliger enn alternativ 1. Tabell 7 Støyutsatte fasader og overordnet vurdering av de to traseene Alternativ 1 Alternativ 2 Må utredes for fasadetiltak 6 15 Bolig med alle fasader i gul støysone 2 1 Boliger med én eller flere fasader i rød sone 0 1 Et alternativ for støyskjerming i alt. 2 vil være å flytte støyskjermen nærmere vegen mellom veg og fortau. Dette tiltaket vil sannsynligvis redusere støybildet for Kvalvikveien 2. Lokale skjermingstiltak vestover langs Kvalvikveien anses å være det beste alternativet da en støyskjerm vil bli oppdelt med mange innkjørsler og ikke oppnå tilfredsstillende effekt. For å begrense støyen ytterliggere på de støyutsatte tomtene i alternativ 1 kan støyskjermen trekkes videre mot vest langs vegen.

25 KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP /ESTETIKK Metode Med utgangspunkt i befaringer, foto, ortofoto, bonitetskart, markslagskart og andre kartbaser er det utarbeidet en kortfattet beskrivelse av landskapsbildet i området som berøres av reguleringsplan for ny adkomstveg til Kvalvikodden. På bakgrunn av denne beskrivelsen er området gitt en grov verdivurdering hvor Statens vegvesens standardmetodikk er benyttet for vurdering av temaet landskapsbilde. Verdi Når verdien av planområdet skal vurderes, vil en måtte ta hensyn til om de landskapstypene som er representert innenfor området er vanlige eller sjeldne sett i forhold til landskapsbildet i denne regionen - i dette tilfellet områdene langs kysten av Nordland. Tiltaksområdet ligger i landskapsregion 29: Kystbygdene i Helgeland og Salten i «Nasjonalt klassifiseringssystem for landskap». Nedenfor er det tatt med utdrag av beskrivelsen for denne landskapsregionen: «Regionen ligger i søndre og midtre deler av Nordland, ofte som et fastlandsnært belte mellom større fjorder og den ytterste skjærgård. I midtre og nordre deler av regionen er strandflata oftere en lav brem rundt høye øyfjell, eller som en lav og smal stripe langs fastlandskystens ytterside. Her går strandflata ofte skarpt over i en bratt og markert fjellskråning. Dette er særlig vanlig i Nord-Helgeland og i Salten. Regionen utgjør et unikt stykke norsk skjærgård, med et enormt mylder av småøyer og holmer. Inn mot fastlandet er strandlinja gjerne rettlinjet, og følger fjellfoten av store øyer og halvøyer. Den lave strandbremmen rundt høye kystfjell har et ujevnt, småknudret terreng med mange senkninger, lave knauser og fjellknatter. Nord i regionen avtar strandflata noe, særlig lang fastlandet. Her gir lange sund en farbar lei mellom større øyer og fastlandskysten, stedvis avbrutt av åpne fjordkjefter. I mange grunne bukter og viker ses hvit sandbunn, noe som skyldes enorme mengder skjellsand. På de fleste øyer finnes også mange myr- og strandbergtjern. Havstrendene varierer, og både svaberg og klipper, rullestein-, grus-, skjellsand-, tang og mudderstrender gir ulikt grunnlag for vegetasjonen. På nakne svaberg ses helst en karrig vegetasjon med tørketålende planter. Strandengene er ofte artsrike, og domineres helst av gras med et høyt innslag av urter. Tidligere ble strandengene nyttet til slått og beiter, noe som ga en snau vegetasjon med spesiell flora. På en del øyer fins også svært rik vegetasjon i forbindelse med mer næringsrik berggrunn. Furu ses spredt gjennom hele regionen. I hele regionen er det rektangulære granplantinger i hellende fjellsider. Lofotfisket ga grunnlag for framveksten av handelsstedene, og regionen er rik på godt bevart anlegg. Langs kysten og på øyene ses mange fiskevær, de ytterste er som oftest fraflytta. Tradisjonell bebyggelse her er små nordlandslån. Mange steder har gårdsbebyggelsen beholdt sitt tradisjonelle preg med nordlandslåna sentralt i tunet. Her er også enkelte kjente storgårder med historisk sus.»

26 26 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Figur 11 Kartutsnitt fra «Nasjonalt referansesystem for landskap» Tiltaksområdet ligger i region 29: Kystbygdene i Helgeland og Salten (lys grå farge). Pilen viser hvor tiltaksområdet ligger. Landskapsbildet i Kvalvika er mangfoldig og med store kvaliteter innenfor sterke overordnede rammer. Det gjelder både de naturgitte landskapskvaliteter og menneskeskapte elementer i bebyggelsen og vegsystemet som er knyttet denne. Området omkring naustrekka og stranda med balløkka i sør framstår i dag som både et verdifullt landskap og et viktig kulturmiljø. Naturlandskapets verdi er skjønnsmessig vurdert i forhold til tilsvarende områder innenfor landskapsregion 29 Kystbygdene i Helgeland og Salten. Figur 12 Kvalvika sett mot nordøst (foto: Knut Kaspersen)

27 KONSEKVENSUTREDNING 27 Figur 13 Kvalvika sett fra sjøen i sør (foto: Google) For mer uttømmende beskrivelse vises det til landskapsbeskrivelsen ovenfor. Etter en samlet vurdering vil vi sette landskapsverdien i tiltaksområdet i Kvalvika til mellom middels og stor. Verdi: Liten Middels Stor

28 28 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Omfang Influensområder Tiltakets influensområder vil være på flere nivåer: 1. Nærmiljøene hvor de fysiske inngrepene av veganlegget skjer i landskapet. 2. Områder som visuelt påvirkes av veganlegget. Dette vil være områder hvor folk ferdes og bor. 3. Kjøreopplevelse for de som bruker den nye vegen I dette prosjektet vil det være de to første punktene som er viktige. I den grad kjøreopplevelsen blir endret, mener vi at dette blir fanget opp i vurderingene omkring de to første punktene. Generelt For begge alternativer gjelder at fylkesveg 834 foreslås hevet og justert forbi Kvalvika. Dette medfører store terrengendringer på vikas østside, med en høg fjellskjæring i fjellet i øst, og en veg som løftes inntil en meter over dagens terreng. Ovennevnte inngrep vil være nokså like for begge alternativene. I begge alternativer vil vegen få en høg standard, med to kjørefelter og fortau langs vegens nordside. Kryss med fylkesvegen vil bli oppgradert, med horisontal innkjøring fra vest. Dette medfører at for begge alternativer vil den nye vegen medføre store fyllinger, spesielt i den østre delen mot fylkesvegen. Alternativ 0 Alternativ 0 vil i forhold til dette tiltaket være dagens situasjon for tema landskapsbilde. Det foreligger ingen stadfestede planer som medfører planlagte inngrep i landskapet i Kvalvika. Dette betyr at alternativ 0 vil medføre intet omfang. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1 Dette alternativet innebærer at trasé for ny adkomstveg tar av fra fylkesvegen litt sør for Kvalvikveien og dreier sørvestover og inn på dagens veg/plass mellom naustrekka og boligbebyggelsen bak denne. Dette alternativet gir vegen et uheldig skrådd forløp i forhold til det ryddige og rettvinklede gatemønsteret som går på tvers av dalføret. Den store fyllingen vil bli et nytt og fremmed landskapselement i dalrommet ved Kvalvika. Vegen vil visuelt dele dalrommet på tvers, og bryte den naturlige sammenhengen mellom sjøen, stranda og dalen med boligbebyggelsen nord for denne. Alternativet medfører at deler av boligbebyggelsen blir fysisk og visuelt skilt fra naustrekka, og den godt lesbare historiske sammenhengen mellom sjøen og bebyggelsen bak vil bli forringet. Ny adkomst til naustrekka, stranda og balløkka vil måtte skje via en kulvert fra dagens boligveg og gjennom den mektige fyllingen under den nye adkomstvegen. Denne kulverten vil også bli et

29 KONSEKVENSUTREDNING 29 uheldig fremmedelement i dette miljøet. Slike løsninger forbindes gjerne med tettbygde og bymessige boligområder, og ikke små grender ved sjøen ute i naturlandskapet. Vest for bebyggelsen vil den nye vegen lage en stor skjæring i bergveggen på vikas vestside, og den frodige vegetasjonen her vil bli borte. Dette alternativet vil også medføre at enkelte hus må rives, noe som gjør at dagens enkle og regelmessige bebyggelsesstruktur vil bli oppbrutt. For alternativ 1 vurderes omfanget av vegens inngrep i landskapsbildet til å være middels til stort negativt: Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Figur 14 Modell av alternativ 1 sett fra sørvest Figur 15 Modell av alternativ 1 sett fra sør

30 30 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Dette alternativet medfører store landskapsinngrep. Naustrekka og stranda blir visuelt sett skilt fra boligområdet. Alternativ 2 Dette alternativet er en oppgradert veg som i hovedsak ligger i traséen til Kvalvikveien. Som for alternativ 1 medfører også dette forslaget at den østre delen av vegen blir en stor fylling som går øst-vest gjennom boligfeltet, og på tvers av dalen. Den vil imidlertid ikke berøre det viktige landskapet og kulturmiljøet ved naustene og balløkka nederst mot sjøen. Vegadkomsten til det sistnevnte området vil også bli som i dag, uten behov for kulvert. Vegen skal ha samme bredde som i alternativ 1, og vil langs vestsiden av vika gi like mye inngrep som i alternativ 1. Vegen skal føres helt fram til næringsområdet, dvs. til tunnelen. Figur 16 Modell av alternativ 2 sett fra sør I dette alternativet er landskapskonsekvensene moderate sammenlignet med alternativ 1. Bebyggelsen framstår fortsatt som helhetlig og intakt, og terrenginngrepene er moderate på tross av den uheldige vegfyllingen opp mot fylkesvegen. For alternativ 2 vurderes omfanget av vegens inngrep i landskapsbildet til å være middels negativt: Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvenser for landskapsbildet De samlede konsekvensene for landskapsbildet er en sammenstilling av landskapets verdi og omfanget av inngrep. Til denne vurderingen benyttes konsekvensviften som er vist under metodekapittelet lenger fram. Tabellen under er en sammenstilling av ovennevnte, og vi får følgende verdier for konsekvenser for landskapsbildet:

31 KONSEKVENSUTREDNING 31 Figur 17 Konsekvensvifte alternativ 1 Når landskapsverdien ligger mellom middels og stor, og omfanget er mellom middels og stort negativt, vil konsekvensen bli stor. Figur 18 Konsekvensvifte alternativ 2 Når landskapsverdien ligger mellom middels og stor, og omfanget er middels stort, vil konsekvensen bli middels. Alternativ Verdi Omfang Konsekvens 0 Middels til stor Intet omfang Ingen (0) 1 Middels til stor Middels til stort negativt Stor negativ 2 Middels til stor Middels negativt Middels negativ Tabell 8 Sammenstilling landskapsbilde

32 32 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Avbøtende tiltak Det viktigste avbøtende tiltaket i forbindelse med dette prosjektet vil være vegetasjonsetableringer. Stedegen tre- og buskvegetasjon vil kunne dempe de visuelle virkningene av fyllingene, og vil også kunne bidra til å dempe virkningene av jord- og fjellskjæringer. Andre tiltak vil kunne være å heve terrenget der bygninger må rives, og evt. bygge nye hus eller gi arealet ny bruk som forholder seg til stedets former, retninger og vegetasjonsbilde. Ved ny bruk til parkering er det viktig at en ser vegetasjonsbruk og terrengforming i sammenheng.

33 KONSEKVENSUTREDNING BARN OG UNGES INTERESSER Barn og ungens interesser (Oppvekstmiljø) er utredet i forhold til: Tilrettelegging for lek og uteopphold Sikkerhet (trafikkfare, støy, forurensning, helsefare) Atkomst til skole og barnehage Registreringer av dagens bruk av tiltaksområdet av barn og unge er gjennomført og følgende har kommet med innspill til dette temaet: Barnehagene Rønvik skole Beboerne Kvalvika velforening Kajakklubben Båtforeningen Det er også gjennomført barnetråkkregistreringer. I rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging er det framhevet at man skal sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Areal og anlegg som skal brukes av barn skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Metode og datagrunnlag Metode er resonnement ut fra erfaring og kjennskap til stedlige forhold og kvalitativ vurdering av egnede tur- og gangtraséer i forhold til avstander og adkomstforutsetninger mellom boligmiljø og skole- og idrettsområder kombinert med kvalitativ metode fra Statens Vegvesens håndbok V712. Datagrunnlag er gjeldende reguleringsplaner, foto, befaring, spørreskjema, dialog med velforeningen/beboere og opplysninger fra kommunen. Området Kvalvika framstår som utbygd boligområde med ca 55 etablerte boliger med totalt 37 barn. Antall barn i området høst 2016: I Kvalvikveien er det 13 i alder 1 10 år og 6 i alder år. I Storsvingen er det 10 i alder +/- 3 år og i Steinrøysa er det 8 i alder +/- 3 år. Barnas skolevei I dagens situasjon inngår en voksende trafikk på Kvalvikveien. Videre inngår en mer stabil trafikk på fylkesveg 834 Nordstrandveien. Situasjonen rundt trafikksikkerhet blir mer utdypende omtalt under tema Trafikk. Skoleveien til barna går fra Kvalvikveien/Steinrøysa/Storsvingen via fv 834 og Amtmann Worses gate, ca 1,6 km (se kart under). Beboerne i Kvalvika opplever ikke skoleveien som trygg ettersom gatene i Kvalvika har mange bratte oppkjørsler fra boliger som skaper dårlig sikt og

34 34 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN mye tungtransport med høy fart og tung last. I tillegg er det kryssinger av andre veger langs fylkesvegen fram til Rønvik skole. Det er ikke fortau langs Kvalvikveien i dag, men langs fylkesvegen. De fleste barna sykler eller går til skolen og noen blir kjørt. Nærmeste bussholdeplass er ca 400 meter unna for busstopp i sør og nord, men ingen tar buss til skolen på grunn av avstand og bussruter som ikke passer. Mulige snarveger gjennom boligområdet er ikke lokalisert. Det er stort sett private eiendommer i Kvalvika og internvegstrukturen og gjeldende reguleringsplan avgrenser mulighetene for etablering av snarveger gjennom boligområdet. Gående blir ledet ut mot gangveg langs fylkesvegen og ikke via snarveger. Skoleveg følger derfor i hovedsak vegstrukturen med unntak av stien forbi ballplassen til gangvegen langs fylkesvegen. Figur 19 Skolevegen Kvalvika Rønvik skole, 1,6 km

35 KONSEKVENSUTREDNING 35 Barnetråkkregistrering 2015 Figur 20 Barnetråkkregistrering 2015 med utsnitt av Kvalvika Registrering av barnetråkk våren 2015, utført av Bodø kommune, viser positive inntrykk og aktivitet ved Kvalvikstranda, mens langs Nordstrandveien og Kvalvikveien er det registrert flere negative inntrykk. Leke- og uteoppholdsareal Regulerte lekeplasser Det er lite med egnede opparbeidete lekeplasser innenfor planområdet i dag. I gjeldende reguleringsplaner er det avsatt en lekeplass på 0,6 daa, men denne er ikke opparbeidet som lekeplass. Det avsatte arealet er gjerdet inn og består av kun en gressplen med en benk. Dette er det eneste lekearealet innenfor planen. Under spørreundersøkelser om lek- og uteoppholdsareal i nabolaget blir denne plassen ikke nevnt, noe som tyder på at den ikke blir brukt. Boligtomtene er store og vi antar at mye lek foregår på tomtearealene.

36 36 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Figur 21 Gjeldende reguleringsplan med markering av regulert lekeplass Figur 22 Regulert lekeplass er ikke opparbeidet som lekeplass (foto: Knut Kaspersen) Det er viktig med regulert lekeplass, tilgjengelig også i framtida. Opparbeidelse og bruken tilsier at verdien i dag er liten. Dette kan endres over tid. Det er derfor viktig at den beholdes.

37 KONSEKVENSUTREDNING 37 Leke-/ballplass Figur 23 Utsnitt av gjeldende reguleringsplan Figuren viser dagens lek-/ballplass og akebakke, samt et dissestativ. Ballplassen i fellesområdet ved naustrekka er registrert som det mest brukte arealet til lek i området. Den har funksjon som grendelekeplass, felles møteplass og periodevis lagringsplass, men er ikke definert i gjeldende reguleringsplan som lekeplass, men er en del av grøntområdet/friområde. Ballplassen er på ca 0,4 daa og blir også brukt som lek- og oppholdsareal, men er dårlig vedlikeholdt. Noen bruker den daglig mens andre bruker den en sjelden gang. På grunn av høy aktivitet på stranda på godværsdager benyttes fotballbanen til tider også til parkering. Banen benyttes uansett vær og årstid, om vinteren ender akebakken på fotballbanen. Akebakken er bratt og egner seg dermed best for eldre barn. Figur 24 Fotballbanen med mål og lekehytte Ballplassen, som nærlekeplass for grenda og som aktivitetsområde for besøkende på stranda er svært viktig. Selv om området bærer preg av manglende vedlikehold er området åpent og tilgjengelig og fungerer godt i samspillet med stranda. Det fins ikke alternativer i rimelig nærhet. Området vurderes derfor til å være et uteområde som brukes ofte, og av en god del grupper. Det vurderes at området er viktig for barns, unges og/eller voksnes fysiske utfoldelse og opphold. Verdien settes derfor til stor. Strandområdet Området langs sjøen er beboernes nærmeste felles oppholdsområde og er mye brukt av alle i Kvalvika, nærområdene og spesielt av barn siden det ligger en større lekeplass/ballplass i samme område. Kvalvikstranda er den eneste stranda i gangavstand fra barnehagene i området og fra Rønvik skole og er mye benyttet av skole- og barnehagebarn i tillegg til barna i nærområdet.

38 38 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Barnehagene bruker også en lekehytte ved balløkka som er satt opp av velforeningen. Bruken er av en slik karakter at strandområdet og de bakenforliggende lekeområdene henger sammen som en totalitet i barn- og unges bruk. Figur 25 Leke- og oppholdsareal og rekreasjonsområder Stranda blir benyttet som lek- og oppholdsareal av barn hver dag, uansett vær og årstid, men har flest brukere ved godvær. Her er det både barn som bor i Kvalvika, samt barnehager, skoler, småbarnsfamilier, vennegjenger m.m. som bruker stranda. Figur 26 Kvalvikstranda sett fra Kvalvikodden Strandarealet framstår som det viktigste og mest verdifulle delområdet. Her er det høye kvaliteter og lett tilgjengelighet for rekreasjons og lek, både for folk i nærområdet og besøkende.

39 KONSEKVENSUTREDNING 39 Alternative områder med tilsvarende kvaliteter er et godt stykke unna. En vil være avhengig av å reise ut av området. Nærheten til grenda og byen gjør vika spesiell og verdifull. Verdien settes derfor til stor. Fellesarealet baklandet Fellesarealene mellom første boligrekke og naustene er nabolagets friområde og lekeplass. Det er ingen avgrenset eller opparbeidet lekeplass på fellesområde, men likevel er området mye brukt som lekeområde av barn. Fellesområdet mellom naustrekka og bebyggelsen, og særlig den vestre delen, bærer preg av å brukes til det meste; atkomst, parkering, hensetting av gjenstander, lagring av båter og opphold. Det er ingen avgrensing av funksjonsområdene. Besøkende parkerer først og fremst i områdets vestre del. Figur 27 Lagring av paller på fellesarealet (foto: Knut Kaspersen) Figur 28 Lekestativ på fellesarealet (Google)

40 40 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Figur 29 Parkering av biler og båter på fellesarealet (foto: Eirik Lind) Fellesområdet som bakland til stranda har kvaliteter som gjør det verdifullt som leke og rekreasjonsområde. Verdien reduseres på grunn av flerbruken. Den vestlige delen fungerer dårlig som lekeareal for barn. Fellesområdet er regulert til grønnstruktur, men brukes av fellesskapet på en måte som i noen grad ikke er forenelig med grønnstruktur. Området er viktig, som en overgangssone mellom stranda og bebyggelsen, men framstår ikke som viktig og verdifull i forhold til barn- og unges interesser. Verdien settes derfor til liten. Kvalvikfjellet I nærområdet ligger Kvalvikfjellet. Dette brukes som lek- og oppholdsareal for større barn. Fjellet er bratt og dermed ikke egnet for alle aldersgrupper. Denne begrensningen preger verdivurderingen som blir middels. Verdivurdering Med grunnlag i de registreringer som er gjort av tilgjengelige areal for å tilfredsstille barn og unges interesser vurderes delområdene til å ha følgende verdi: Lek- og oppholdsareal Lekeplass på fellesarealet Fotballbanen Kvalvikstranda Kvalvikfjellet Regulert lekeplass Samlet verdivurdering: Verdi Liten Stor Stor Middels Liten Middels Tabell 9 Samlet verdivurdering av områder for barn og unge

41 KONSEKVENSUTREDNING 41 Lek- og oppholdsareal, slik som fotballbanen og lekeplass på fellesarealet, er i dag dårlig vedlikeholdt/delvis ikke opparbeidet og bruken varierer, mens Kvalvikstranda benyttes av barn hver dag uansett vær og årstid. Det er lite lekeplasser i området ettersom det hovedsakelig bare er Kvalvikstranda som brukes. Flere av arealene slik som Kvalvikfjellet og akebakken er aldersbegrenset på grunn av bratthet. Den samlede verdivurderingen er dermed satt til middels. Verdi: Liten Middels Stor Omfang Planforslaget inneholder to alternative tiltak som påvirker tilgjengelighet og sammenhenger. Begge tiltakene vil gi begrensinger, reduserte tilbud og ytterligere barrierer mellom boligområde og friområde/strandsone og lekearealer for barn og unge i forhold til 0-alternativet. Influensområdene for de 2 alternativene vil være nærmiljøene og områdene der folk bor og oppholder seg. Skolevegen vil være den samme til Rønvik skole som før tiltakene, med unntak av at i alt. 1 kan det etableres en snarveg ved enden av eksisterende Kvalvikvei. Alternativ 0 Alternativ 0 vil i forhold til dette tiltaket være dagens situasjon for tema barn og unge. Det foreligger ingen stadfestede planer som medfører endringer i barn og unges oppvekstvillkår i Kvalvika. Dagens situasjon med hensyn til mengden bebyggelse og friområder innen influensområdet gir en begrenset mulighet for lekeplasser og lek i grønne omgivelser. Dette begrenses også av både vegsystem i nærmiljøet og landskapets topografi. Det er en negativ utvikling med gradvis voksende trafikk på Kvalvikveien og tilgrensende trafikksystem. Trafikken på Kvalvikveien utgjør i dag en barriere som blir ytterligere forsterket med økende trafikk. Dette betyr at alternativ 0 vil være lite negativt. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1 Alternativ 1 viser utbygging av ny atkomstvei til Kvalvikodden med en trasé mellom første boligrekke og naustene langs sjøen med en del bearbeiding av terreng. Dette alternativet vil skape en fysisk barriere mellom strand og boliger, samt fjerne det mest aktive fellesarealet til nabolaget utenom stranda. Barna benytter stranda daglig som lek- og uteoppholdsareal. Vei mellom naust og boliger vil i forslaget skape en barriere som barna må krysse for å få tilgang til stranda. Det er lagt opp til en undergang med gang- og sykkelvei for å sikre tilgangen til stranda og balløkka. Tiltaket vil dermed redusere tilgjengeligheten til friluftsområdet og sjø for barn i området og biltrafikken kommer nærmere strandmiljøet.

42 42 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Det er allerede en bratt bakke med stitilkomst fra fylkesveien ned til østsiden av fotballbanen. Den nye veien må heves for å treffe fylkesveien. Dette vil skape en brattere skråning også ned mot fotballbanen i nord. Dette reduserer arealet rundt fotballbanen og fotballbanen blir liggende i en grop med to bratte skråninger omkranset av veger. Akebakken vil bli brattere. Fortau langs ny veg reduserer noe de negative konsekvensene angående sikkerhet for barn og unge. Alt. 1 var ute til høring som planforslag (2013) der Kvalvikveien 1 var foreslått oppfylt og regulert til lekeplass. Dette forutsettes videreført. I det samme forslaget var Kvalvikveien 1, 3B og 7 foreslått innløst. Nå vurderes også Kvalvikveien 3A innløst pga. høyden på foreslått veg. Det gir mulighet for endring av gangvegen til kulverten og utvidet lekeplass. For alternativ 1 vurderes omfanget for barn og unges oppvekstmiljø til å være lite negativt: Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2 Det er planlagt en heving av eksisterende vei med inntil 1,70 m fra krysset med fylkesveien. Det er allerede bratte oppkjørsler til flere av boligene som skaper dårlig sikt og en utrygg trafikksituasjon for bruk av barn og unge. En heving av veien vil skape enda brattere oppkjørsler og enda dårligere siktforhold. Kvalvikveien er en del av barnas skolevei og en heving av veien vil også påvirke sikkerheten langs barnas skolevei da de fleste må krysse Kvalvikveien for å komme til fortau. Fortau langs Kvalvikveien vil bidra til noe redusering av de negative konsekvensene angående sikkerhet for barn og unge. Økt trafikk på Kvalvikveien vil også påvirke sikkerheten. Tiltaket vil ikke berøre fotballbane eller strand, men på grunn av bratte oppkjørsler på sørsiden av ny veg vil noen atkomster bli flyttet til området mellom naust og boligene som blir mer trafikkert. Atkomstene til flere boliger vil dermed bli via fellesarealet. For alternativ 2 vurderes omfanget for barn og unges oppvekstmiljø til å være lite til middels negativt: Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvenser - oppsummering Tiltakene vurderes begge å ha konsekvenser for barn og unges oppvekstsvilkår. Gang- og sykkelforholdene og kulverten vil bidra noe til at de negative konsekvensene reduseres, men nærmiljøkonsekvensene generelt for barn og unges interesser er lite negativ.

43 KONSEKVENSUTREDNING 43 Alternativ Verdi Omfang Konsekvens 0 Middels Lite negativ Liten negativ konsekvens 1 Middels Lite negativ Liten negativ konsekvens 2 Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ konsekvens Tabell 10 Sammenstilling barn og unges interesser og oppvekstmiljø Figur 30 Konsekvensvifte for alternativ 1 Når verdivurderingen er middels, og omfanget er lite negativ, vil konsekvensen bli liten negativ. Figur 31 Konsekvensvifte for alternativ 2 Når verdivurderingen er middels, og omfanget er liten til middels, vil konsekvensen bli liten til middels negativ

44 44 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Forslag til avbøtende tiltak Det kreves oppmerking, skilting og oppfølging for å sikre og tydeliggjøre trafikkryssingspunkt. Aktuelle krysningspunkt for gående må utformes med særlig omtanke hvis de er skolevei. Viktige generelle tiltak er opparbeiding av lekeplass, god belysning av ganglinjer og inngjerding av utsatte områder. Avbøtende tiltak - alternativ1 Som avbøtende tiltak foreslås følgende: Opparbeiding av fotballbane med nye mål, nett mot ny veg/inngjerding, underlag og belysning. Tilrettelegge av ny lekeplass nord for ny veg på utløst tomt Sikre trygge gangforbindelser fra boliger til strand/ballplass God belysning av gangsoner og fortau God skilting og sikring av barnas skolevei Opparbeide regulert lekeplass Revegetering Sikring av fyllinger og skjæringer langs ny veg Avbøtende tiltak alternativ2 Som avbøtende tiltak foreslås følgende: Godt belyst fortau langs Kvalvikveien og andre gangsoner Fartsdempende tiltak God skilting og sikring av barnas skolevei Opparbeiding av fotballbanen og lekeplassen på fellesarealene Tydelig fysisk skille mellom trafikkareal og lekeareal på fellesområdet Sikre trygge gangforbindelser fra boliger til strand og fellesarealer/lek

45 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV Metode og datagrunnlag Tema friluftsliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolignære uteområder og naturområdene som vegtraséene går gjennom. Helse og trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Konsekvensene for bomiljøet som tiltaket gir skal utredes. Det skal også utredes hvordan nytt veganlegg gir endringer med hensyn til barrierevirkninger og konsekvensen av veganleggets arealbeslag i forhold til muligheten for å kunne utøve friluftsliv. Datagrunnlag er gjeldende reguleringsplaner, ortofoto, spørreundersøkelse og befaring. Status/dagens situasjon Boligmiljøene rundt Kvalvikveien har lite av lokale felles ute- og oppholdsareal, annet enn gatene. Området mellom boligene i sør og naustrekka samt stranden er derfor dagens mest benyttede og naturlige samlingsplass og oppholdsareal for boligområdet. Begrensinger pga. topografi og vegsystem hindrer bruk av andre friluftsområder som kan være tilgjengelig i gangavstand. Kvalvikfjellet er bratt og man må klatre opp, dermed ikke egnet som friluftsareal for alle, samtidig som at det er for mørkt å klatre opp dit om vinteren. Friluftsmuligheter utenfor planområdet Friluftsmulighetene i nærområdene rundt boligområdet Kvalvika er varierte med Kvalvikstranda og turterreng med stier på begge sider av vika. Friluftsområdene utenfor Kvalvika henger i øst sammen med Bodømarka, mens i vest gir Kvalvikfjellet mulighet for kortere turer med rike opplevelser. Figur 32 Kartlagte friluftsområder i nærområdet. Kilde: Naturbasen

46 46 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Figuren ovenfor viser turområder uten tilrettelegging (Kvalvikfjellet - lys brun). Viktig friluftsområder er mellombrune og mørke brune er svært viktig friluftsområder. Det er ingen statlig sikrede friluftsområder i eller rundt Kvalvika, men iflg de kartlagte friluftsområdene (naturbase) så er Kvalvikstranda definert som svært viktig friluftsområde. Det finnes ingen stier eller snarveger med tilgang til friluftsområder rundt Kvalvika uten å måtte klatre eller forsere andre hindre. Dagens tilgang til turområder er omtalt fra lokalkjente slik med henvisning til kartskisse i figuren under: Figur 33 Tilgang til friluftsområder fra Kvalvika Pkt.1: Pkt. 2: Pkt. 3: Pkt. 4: Man må klatre noe for å komme opp på fjellet. Videre er det tilgang til ulike stier. Må gå ned samme veg hvis det ikke er satt opp stige av private ved pkt. 3. tidligere kunne man gå igjennom tunnelen og bruke en utsprengt veg til pkt. 4, men tunnelen er stengt. Området ved pkt. 4 er uansett ikke egnet for barn da det er farlig bratt terreng. Brukere må krysse fylkesveg 834 (uten sikker kryssing). Det er laget trapp og tau opp skråningen. Deretter tilgang til ulike stier innover Rønvikfjellet. Tilgang ev. via privat stige Tidligere tilgang, men svært bratt. Figur 34 Kvalvika ligger i et terreng med bratte fjellsider på hver side Atkomstvegene som utredes vil i liten grad berøre turterrenget. Det er i denne rapporten ikke vurdert om stier må legges om øst for Fylkesvegen eller ved industriområdet på Kvalvikodden. I friluftslivssammenheng begrenses derfor utredningen til friluftslivet i og ved selve Kvalvika.

47 KONSEKVENSUTREDNING 47 Sjøorientert friluftsliv Regulerte områder Figur 35 Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan I gjeldende reguleringsplan er Kvalvikstranda regulert til offentlig badeplass (o_s), og baklandet som regulert til offentlig friområde (o_fr). Det offentlige friområdet er ikke i offentlig eie, men gir allmenheten adgang til bruk av områdene. Lenger ut i vika er det regulert offentlig småbåthavn (o_sbh). Reguleringsplanen legger opp til friluftsliv, rekreasjon og ferdsel både på land og på sjø, selv om småbåthavna ikke er etablert og det ikke er lagt til rette for parkering som betjener strandområdet. Områdene brukes aktivt hele året, og på fine dager er det betydelig antall besøkende i området. Figur 36 Parkeringssituasjon på fellesarealene en sommerdag (foto: Velforeningen)

48 48 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Det offentlige friområdet (o_fr), kalt «fellesarealet» mellom naustene og første boligrekke benyttes for det meste til lagring av private eiendeler og parkering for besøkende. Området har en naturlig vindskjerming av naustrekka. Kvalvikstranda (o_s) benyttes av beboerne i Kvalvika, samt mange besøkende utenfra fra hele byen. Stranden ligger nært sentrum og boligområder og har en sentral posisjon som badestrand for byens befolkning. Besøkende til stranda er både barnehager, skoler, foreninger, privatpersoner m.fl. Bodø kajakklubb har sitt klubbhus i et av naustene langs stranden og har rundt 500 medlemmer. Båtforeningen har også aktiv bruk i området. Beboerne i Kvalvika benytter stranda nesten hver dag, uansett årstid. De har også en isbaderklubb som bader ukentlig. Figur 37 Fellesaktiviteter på stranda (foto: Velforeningen) Verdivurdering Kvalvikstranda benyttes hver dag uansett vær og årstid. Det er aktiviteter både på land og på sjø. Det er gode muligheter for utsett av båter, kajakker etc. Området ligger nær boligområdene og sentralt i forhold til Bodø by. Fellesområdet bak naustrekka er en buffersone mellom stranda og bebyggelsen, og slik sett fungerer som noe hinder mot privatisering, og har samtidig god romlig betydning i landskapsopplevelsen. Helheten vurderes som viktig og verdifull, selv om selve strandområdet i seg selv rangerer høyere. Metodisk skal verdiskalaen brukes som angitt i metodekapittelet, og som gjengitt nedenfor.

49 KONSEKVENSUTREDNING 49 Tabell 11 Verdisetting av friluftsområder lav middels - stor Området er godt egnet til friluftsliv og rekreasjon. Området er først og fremst av lokal betydning, som nærfriluftsområde for beboere i området og deler av Bodøs befolkning. Men området har ingen internasjonal status eller betydning, det er ikke del av et større sammenhengende grøntområde. Området brukes ofte og av mange. For friluftslivet vurderes verdien til middels til stor Verdi: Liten Middels Stor Omfang Alternativ 0 Alternativ 0 vil i forhold til dette tiltaket være dagens situasjon for tema friluftsliv. Det foreligger ingen stadfestede planer som medfører planlagte endringer for temaet i Kvalvika. Gradvis voksende trafikk på veien Kvalvikveien, forventet økning i ÅDT med 3% fra 300, med tilgrensende trafikksystem, som utgjør barrierer. Fylkesveg 834 og bratt terreng er barrierer som hindrer tilkomst til andre friluftsområder enn Kvalvikstranda. Dette betyr at alternativ 0 vil medføre lite negativt omfang. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1 Løsningen vil fjerne mulighetene for opphold i arealet mellom boliger og naust og vanskeliggjøre tilkomst til stranda. Dagens parkeringsmuligheter blir borte. Den nye vegen vil skape en barriere mellom strand og boliger visuelt og funksjonelt. Barrieren mellom bebyggelse og strandområdet kan på en annen side virke reduserende på privatiseringspress i strandsonen. Gang og sykkelforholdene vil bli forbedret med fortau langs Kvalvikveien og kulverten til strandsonen vil gi trygg atkomst for lokalbefolkningen i området. Arealet avsatt til friluftsliv (friområder) reduseres og helheten i landskapsopplevelsen brytes opp. Ballplassen opprettholdes og strandarealene vil på sin side være avskjermet fra veganlegget. Alternativet vil føre til problemer med å kjøre til stranda, for båtutsett og med utstyr.

50 50 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Alternativet vil vanskeliggjøre atkomst for de med lav mobilitetsevne, da det verken er angitt parkeringsplass eller kjøreveg til eller inn i området. Opplevelseskvalitetene vil bli noe forringet, men ikke mye. Opplevelsesretningen er ut mot sjøen og det friluftslivet som foregår på utsiden av naustrekka vil derfor ikke bli påvirket i særlig grad. På grunn av arealer som utgår og tilgjengelighet, herunder parkering, vil omfanget være negativt. For alternativ 1 vurderes omfanget for friluftsliv til å være middels negativt: Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2 Det blir ikke tiltak i arealer brukt til friluftsliv. Den allerede utfordrende situasjonen med parkering blir noe verre. Området mellom naust og boliger vil ha mindre tilgjengelig oppholdsareal og mer trafikkareal. Alternativet vil gi lokalbefolkningen tilgjengelighet til friluftsområdet via fortau og egen gangveg. For alternativ 2 vurderes omfanget for friluftsliv til å være lite negativt: Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Konsekvenser - oppsummering Kvalvika har begrenset tilgjengelighet til områder for friluftsaktiviteter og idrett i dag. Alternativ 1 vil redusere areal til friluftsaktivitet ytterligere samt begrense tilgang til stranda. Situasjonen med bruk av ballplass vil bli mer avgrenset og innebygd av skjæringer og fyllinger. Tilkomst til andre friluftsområder vil være uforandret. Alternativ 2 vil vanskeliggjøre tilkomst til fellesområde og strand. Mulig vil fellesarealet få redusert utnyttelse. Situasjonen med bruk av ballplass og generelt tilkomst til andre friluftsområder vil være uforandret. Alternativ Verdi Omfang Konsekvens 0 Middels til stor Lite negativ Liten negativ konsekvens 1 Middels til stor Middels negativ Middels negativ konsekvens 2 Middels til stor Lite negativ Liten negativ konsekvens Tabell 12 Sammenstilling av konsekvens for friluftsliv

51 KONSEKVENSUTREDNING 51 Figur 38 Konsekvensvifte for alternativ 1 Når verdivurderingen ligger mellom middels og stor, og omfanget er middels negativt, vil konsekvensen bli middels negativ. Figur 39 Konsekvensvifte for alternativ 2 Når verdivurderingen ligger mellom middels og stor, og omfanget er lite negativ, vil konsekvensen bli liten negativ konsekvens.

52 52 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Avbøtende tiltak Alternativ 1 Alternativ 1 vil ha størst negativ konsekvens for friluftslivet. Dersom det gjennomføres en del avbøtende tiltak vil den negative konsekvensen reduseres. Som avbøtende tiltak foreslås følgende: Etablere nye p-plasser og utvide antallet for brukere av naust, fellesområde, strand så nært friluftsområdet som mulig. Dette er mulig dersom boliger innløses Opparbeide nye adkomster mm til strand mellom naustene. Dette er mulig dersom veglinja i alternativ 1 justeres Sikre/gjerde inn skjæringer og fyllinger langs ny veg Etablere nye eller alternative turstier som erstatning for tapte stier Revegetering i områder med inngrep Alternativ 2 Som avbøtende tiltak foreslås følgende: Lokalisere og etablere nye parkeringsområder for å begrense bruk av fellesarealet til parkering

53 KONSEKVENSUTREDNING OPPSUMMERING OG SAMMENSTILLING Tiltaket er et viktig ledd i å oppnå en funksjonell og trafikksikker veg fra fylkesveg 834 til industriområdene på Kvalvikodden. Tiltaket er viktig for næringslivet og utvikling av kommunens ervervede arealer til næringsutvikling i en by i sterk vekst. Trafikkmengden er økende og dagens veg har ikke den vegstandard som en adkomstveg til et industriområde krever. Begge alternativ har ulemper for beboere i Kvalvika siden dagens bolig- og fellesområder blir oppstykket og endret. Det er etter hvert tema presentert avbøtende tiltak. Ikke alle avbøtende tiltak kan ivaretas videre gjennom en reguleringsplan, men må tas med som mål for den videre detaljeringen av vegen. De vurderte konsekvensene er hovedsakelig middels negative, særlig i forhold til landskapskvaliteter og friluftsliv. Temaet barn og unges interesser/oppvekstsvilkår er det som skiller alternativene mest og har vært utslagsgivende for konklusjonen, hvor alternativ 1 synes mindre negativt enn alternativ 2. Alternativ 1 gir et større inngrep i dagens landskapsbilde enn alt. 2, men har færre negative konsekvenser for nærmiljø og beboere enn alternativ 2. Tiltak alternativ 1 anbefales gjennomført med tanke på nye aktivitetsområder og sikring av ganglinjer til barn og unge, samt at Kvalvikveien med trange tilkomster, private parkeringsplasser og vegetasjon kan bestå som i dag, men kun med lokal trafikk. Alternativ 1 mener vi vil belaste bomiljøet minst og det kan framstå mer helhetlig. Det kan oppnås et bedre skille mellom gående og kjørende enn i dag. Alternativ 1 kan ved å bedre sammenhengen i boligområdet også synliggjøre muligheten for å bruke trygge gangforbindelser med undergang under ny veg til friluftsområde, naust og ballplass. Snarveg for skolebarn fra Kvalvikveien kan etableres i østre ende av eksisterende veg og lekeplass kan etableres lett tilgjengelig for boligområdet på nordsiden av ny veg (utløst tomt). I dette området kan også ekstra parkering etableres. Boligene på sørsiden av Kvalvikveien er de som blir mest berørt av vegen i alt. 1 der flere vil måtte innløses. Kvalvikveien 1 er allerede innløst av kommunen. Tilpassing av veglinje mot eiendommene bør derfor detaljeres nærmere i den videre reguleringsplanen. I skisse i Fig. 40 vises forslag til avbøtende tiltak for alternativ 1. Kvalvikveien 3a, b og 7 foreslås innløst da disse vil få størst konsekvens av ny veglinje, gangkulvert og behov for tilrettelegging av p-plasser mellom naust og boliger.

54 54 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Tiltakene - uten avbøtende tiltak Dersom det ikke gjennomføres avbøtende tiltak vurderes alternativene på denne måten: Alternativ 1 Tema Verdi Omfang Konsekvens Trafikk Intet negativt 0 Støy Lite negativt - Landskap/estetikk Middels+ Middels til stor negativt --- Barn og unge Middels Liten negativt - Friluftsliv Middels+ Middels negativ -- Oppsummert Middels Middels negativt -- Tabell 13 Oppsummering uten avbøtende tiltak alt 1 Alternativ 2 Tema Verdi Omfang Konsekvens Trafikk Middels negativt -- Støy Middels negativt -- Landskap/estetikk Middels+ Middels til stor negativt --- Barn og unge Middels Liten negativt - Friluftsliv Middels+ Liten negativ - Oppsummert Middels Middels negativt -- Tabell 14 Oppsummering uten avbøtende tiltak alt 2

55 KONSEKVENSUTREDNING 55 Tiltakene med avbøtende tiltak Dersom det gjennomføres avbøtende tiltak i tråd med forslagene vil bildet endres noe: Alternativ 1 Gjennomføring av alternativ 1 forutsetter innløsning av eiendommer. Det gir rom for å forbedre alternative vesentlig gjennom avbøtende tiltak som foreslås nedenfor Tema Avbøtende tiltak Trafikk Fartsdempende tiltak som sikrer at trafikken holder maks 30 km/t også etter at vegen har fått ny utforming med større bredde og fortau. Tilrettelagt kryssing i vest i krysset mellom gamle og nye Kvalvikvei. Oppgradert vegbelysning Avbøtende arealer til parkering Støy Færrest antall boliger som må utredes for fasadetiltak og skjerminger(6 stk) Landskap/estetikk Stedegen tre- og buskvegetasjon Heve terrenget der bebyggelse fjernes Barn og unge Opparbeiding av fotballbane med nye mål, nett mot ny veg/inngjerding, underlag og belysning. Tilrettelegge ny lekeplass nord for ny veg på utløst tomt Sikre trygge gangforbindelser fra boliger til strand/ballplass God belysning av gangsoner og fortau God skilting og sikring av barnas skolevei Opparbeide regulert lekeplass Revegetering Sikring av fyllinger og skjæringer langs ny veg Friluftsliv Etablere nye p-plasser og utvide antallet for brukere av naust, fellesområde, strand så nært friluftsområdet som mulig. Dette er mulig dersom boliger innløses Opparbeide nye tilkomster mm til strand mellom naustene. Dette er mulig dersom veglinja i alternativ 1 justeres Sikre/gjerde inn skjæringer og fyllinger langs ny veg Etablere nye eller alternative turstier som erstatning for tapte stier Revegetering i områder med inngrep Tabell 15 Avbøtende tiltak alt 1

56 56 (58) KONSEKVENSUTREDNING ATKOMSTVEGER TIL KVALVIKODDEN Figur 40 Oppsummering avbøtende tiltak alt 1 Det er i alternativ 1 nødvendig med omlegging av VA-nett og flytting av pumpestasjon som ligger midt i planlagt veglinje. Figur 41 En pumpestasjon ligger innenfor vegtraséen i alternativ 1

57 KONSEKVENSUTREDNING 57 Alternativ 2 Alternativ 2 kan forbedres ved gjennomføring av tiltak som foreslås nedenfor: Tema Avbøtende tiltak Trafikk Fartsdempende tiltak som sikrer at trafikken holder maks 30 km/t også etter at vegen har fått ny utforming med større bredde og fortau. Oppgradert vegbelysning. Kontroll og rydding av sikt i avkjørsler. Fjerning av hekker, gjerder og murer der de hindrer sikt. Adkomsten fra naustene og fjæra utformes slik at det er god sikt i adkomsten Støy Flest antall boliger som må utredes for fasadetiltak og skjerminger (15). Landskap/estetikk Ingen spesielle er mulig Barn og unge Godt belyst fortau langs Kvalvikveien og andre gangsoner Fartsdempende tiltak God skilting og sikring av barnas skolevei Opparbeiding av fotballbanen og lekeplassen på fellesarealene Tydelig fysisk skille mellom trafikkareal og lekeareal på fellesområdet Sikre trygge gangforbindelser fra boliger til strand og fellesarealer/lek Friluftsliv Lokalisere og etablere nye parkeringsområder for å begrense bruk av fellesarealet til parkering Tabell 16 Avbøtende tiltak alt 2 Figur 42 Oppsummering avbøtende tiltak alt 2