Refleksjonspresentasjoner fra hver regionrepresentant med påfølgende diskusjon

Transkript

1 Til deltakere i faggruppa i Oppvekstforum og faggruppeutvalget for FoU-prosjektet Kultur for læring Oppvekstforum samordning for barn og unges oppvekst og læring Referat fra møte i Oppvekstforums faggruppe og faggruppeutvalget for FoU-prosjektet (Faggruppemøte og faggruppeutvalgsmøte var slått sammen denne dagen.) Dato: 17. april 2018 Tilstede: Anne Kjersti Digerud, Jon Egil Pettersen, Lars A. Myhr, Tord Arnesen, Anne Kari Thorsrud, Jane Camilla Bjerke Bergh, Anne-Karin Sunnevåg, Bent Kvisle, Egil Reinemo, Tord Arnesen, Kai Arne Lien, Anne Cathrine Holth, Pia Isaksætre Håvard Lunnan fra Utdanningsdirektoratet deltok i møtet. Saksliste SAK INNHOLD ANSVAR Innledning Referat fra forrige møte Ingen kommentarer 07/18 Arbeidsformen Kultur for læring Refleksjonspresentasjoner fra hver regionrepresentant med påfølgende diskusjon Her følger stikkord fra presentasjonene: Sør-Østerdal - mange små kommuner. Har gjennom mange år hatt et godt og forpliktende samarbeid, spesielt innen kompetanseutvikling. - fremover - vi skal ikke alltid bruke så mye tid på å finne områder, man skal bli flinkere til å lære av hverandre. Møtene skal brukes mer til refleksjon. - et entydig ønske om samarbeidspartnere som SePU. Dele gode erfaringer og ha caser. - lære av hverandre. Flere må bidra inn, Elverum skal ikke lenger eie møtene. Nord-Østerdal - reform 97 var grunnlaget for samarbeidet. - mål: å skape gode erfaringsutvekslinger. - skape kraft og engasjement og ha legitimitet. - kommuner med dedikerte skolesjefer. - fikk desentraliserte midler tidligere. - I 2010 ble det tatt et strukturelt grep med skolefaglige ansvarlige. Os og Rendalen er ikke en del av det formelle samarbeidet TATO. Folldal vil inn. - de desentraliserte kompetansemidlene ble borte, men gjennom Kultur for læring ble det mulig å revitalisere samarbeidet om kompetanseutvikling. - Tynset er motor i Nord-Østerdal. Jobber mye med datainnsamling og analyse av data.

2 Kongsvingerregionen - Kongsvingerregionen var Glåmdalsregionen fram til cirka for ett år siden. - seks kommuner da Sør-Østerdal har tatt med Våler. - gode erfaringsutvekslinger. - fokus på hvorfor og hvordan framfor hva. Innholdet i møtene er annerledes enn tidligere. Kultur for læring-reisen har gitt utvikling av arbeidsformen. - SePU brukes som ressurs. Vi vil være et profesjonelt læringsfellesskap. Alle skoleierrepresentantene må ta eierskap for Kultur for læring og være likeverdige. - gjennomført en pedagogisk analyse med fokus på barnehage. - enige om målsettingen - veldig god takhøyde og fremgang. - ha fokus på en selv som bidragsyter for eleven. Hamarregionen - har parallelt samarbeid om skole og barnehage, det siste skal styrkes. - ganske samkjørte med lang tradisjon for å møtes og samarbeide. Tilliten er god, men partene trenger å bli bedre kjent med hverandre. - videregående opplæring ved Fylkeskommunen er med i møtene. - fagfornyelsen brukes som profesjonsutvikling i Kultur for læring. - bygge kollektiv kapasitet. En lærer er en profesjonell utøver. - har brukt ekstern kompetanse til å vurdere seg. Målet er å få til et dypere samarbeid, noe som henger sammen med fokuset på dybdelæring. Følgende innspill kom frem i diskusjonen etter presentasjonene Profesjonelle læringsfellesskap er de ansatte. Skal/må ta i bruk erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap og erfaring. Heter det heller profesjonsfelleskap? Er vi for raske i klasserommet sett i forhold til arbeidsformen. Det er elevenes læring som er målet. Forpliktelsen innebærer å kunne oversette og kunne modellere. Det er det vi må dvele ved med hvert nivå, rektor og lærer, uten å fortelle hva som skal gjøres. Hele Kultur for læring dreier seg som styrke. Læring skjer gjennom refleksjon, analyse og gjensidig påvirkning. Sør-Østerdal: Læringslyst etablerte en minstestandard for den gode læringsøkta. Det er forskjeller både i og mellom skoler. Etablerte et evalueringskorps. Alle rektorer skulle ha et etablert system. Rektorene skulle alltid delta. Kritikk for å drive EU-kontroll. Rektor ble mer kjent med praksisen på sin egen skole. Vi må ha sterke ledere som er i praksisfeltet. Det som ikke skjer i praksis, skjer ikke. Det krever ressurser for gjennomføring. Kontinuerlig jobbing er nødvendig. Side 2 av 6

3 Vi strør om oss med begreper, nå er det det profesjonelle læringsfellesskapet som er in. Gjennomgang av det tverrfaglige arbeidet viste en ukritisk bruk av begrepet. En forventning av motstand når man introduserer endring. PPT trenger å være tett på. Pellegrino sier det er for lite konflikt på norske arbeidsplasser, det er litt for hyggelig, for lite endring. Lærere kunne være veldig misfornøyde på team, men redde for å skape konflikt. Redsel for å mene noe om andre. Når man utfordrer kan det bølge litt og det må tåles. Der det er konflikt skapes det endring. Skole-Norge er svært forskjellig. Ledernivået har i for stor grad vært administratorer og opptatt av drift, og har kanskje vært for forsiktige når det gjelder å utfordre hverandre på undervisningsform. Kollegaveiledning er svært nyttig. Skolelederne er krumtappen, hvis ikke de er med, er det nytteløst. Lærere må styres. Det er forskjeller mellom skoler. Hva trenger politikere å vite om det som skjer i skolen utover det som måles om resultater? Vi er i en svingning hvor det er viktig med den overordnede delen, en bredere tilnærming til hva skole er, nedover i rekkene. Hva setter man på dagsorden og hva er viktig. Eksempel: Hva er tidlig innsats? Mange ulike syn. Det er fokus på å heve kompetanse i alle ledd. Utdanningsdirektoratet har ekstern barnehagevurdering som tiltak. Det er nyttig å tørre å si at noen gjør det sånn og påpeke hva som kan gjøres annerledes. Kanskje er det viktigste verktøyet pedagogisk analyse. Tiltakene må holdes opp mot ikke bare forskning, men det etablerte verdigrunnlaget. Målet er å ende opp med en kulturendring i skolen som gir bedre læringsutbytte for elevene. En kontinuerlig prosess. Hvis noen er bremseklosser bør de informeres. Regionale og kommunale kontakter gjør en kjempejobb. Vi må huske å klappe hverandre på skuldra. Utdanning og dannelse er viktig. Det må være et felles fundament i grunn. Fotballtreneren som møter barnet på trening skal ha samme verdier som læreren som møter barnet dagen etter. Den frivillige arenaen må inkluderes. Vi må forenkle slik at folk skjønner hva det handler om. Det handler ikke bare om å utvikle lærerne, men dannelsen av elevene. Fotballgruppa er kanskje den viktigste arenaen for integrering av fremmedspråklige. Vi må utfordre hverandre til å tenke helhetlig oppvekst. Dannelse det er utvikling av mennesker som er fokus. Veien videre - Litteraturtips boka Håndbog i professionelle læringsfællesskaber ble delt ut til møtedeltakerne. Boka er valgt ut av SePU. /Lars /Lars/ alle Side 3 av 6

4 - Møter med Håvard Lunnan i dag og påfølgende møte mellom Anne Cathrine og Lars - Oppfølging etter dette møtet Aktuelle personer jobber videre med å utvikle arbeidsformen. Anne Cathrine og Lars kommer også tilbake til ytterligere detaljer rundt dette. 08/18 FoU-prosjekt barnehage og skole Planer Det kom gode tilbakemeldinger på gjennomført planarbeid. Annet Det var ingen spørsmål eller nødvendige avklaringen som måtte foretas. 09/18 Vårt arbeid i Kultur for læring i lys av ny overordnet del Jf sak 19/17 og 5/18 Hvordan vi kan jobbe for å skape en god sammenheng mellom Kultur for læring og ny overordnet del og fagfornyelsen? Lars har utarbeidet en presentasjon som viser sammenhengen mellom Kultur for læring og fagfornyelsen/overordnet del. Denne fikk regionrepresentantene tilsendt for en tid tilbake. Presentasjonen ble også gjennomgått i møte. Det var enighet om at presentasjonen var nyttig og inneholdt mange sentrale poenger. Det kom en del innspill som kan bidra til å gjøre den enda bedre. Anne Cathrine tar disse innspillene til Lars. Etter en ny bearbeiding av Lars sendes et nytt utkast ut til alle i faggruppa/faggruppeutvalget. Det gis da mulighet til å komme med ytterligere innspill. Fylkesmannen, Utdanningsforbundet og KS gjennomførte 11. april en temadag med tema fagfornyelsen. Dagen var meget vellykket, og tilbakemeldingene har vært gode. Frantz Gregersen (Imtec) holdt et innlegg, og rt bilde - «blomsten» - fra dette innlegget legges ved referatet Dybdelæring hva legger vi i begrepet? - følgende innspill kom frem under diskusjonen: - St.mld.28 - øke elevenes læringsutbytte - mind set til undervisning - det du skal lære skal du lære veldig godt - en utfordring å favne alle - sikre tilstrekkelig lærerkompetanse - eksemplarisk læring - faglig fordypning gjør ikke nødvendigvis at man ser sammenhenger - ta i bruk alle egne egenskaper for å få til dybdelæring, sette det inn i et system som vi allerede har - tilrettelegging - har du god kompetanse på et fagfelt har du bedre forutsetninger - vi har altfor mange lærere som ikke har nødvendig kunnskap - hvorfor allmennlærerutdannelse? Det blir for grunt. Side 4 av 6

5 - kompetanse mangler den didaktiske kompetansen må være med i like stor grad som tidligere. Men det er faget som må være i bunn. - lærerspesialistene bra, utdanning som lærerspesialist er bra. - jo tryggere du er faget ditt, jo mer kan du nå mangfoldet av elever. - politikere har ikke tatt innover seg at fagfornyelsen blir dyr - skeptisk til at vi ikke har en nasjonal godkjenningsordning for lærebøker. - bekymring for om dette vil virke ute i klasserommet? - er høyskolesystemet rigget? - nasjonal utfordring rekruttering til lærerutdanning klasse. - prosjektarbeid (jf tidligere læreplaner) da var prosjektarbeid mål, ikke metode. Det er annerledes nå. - evnen til å drive dybdelæring får man ikke nødvendigvis i form av vekttall. Man blir ikke en god dybdelærer ved fagutdanning. - vi må ikke henge oss opp i metodevalg slik at målet blir borte. - det finnes mye kompetanse som ikke blir tatt i bruk. - kulturskolen er kanskje den skolen som har gått mest i dybden. - hvilken kompetanse trenger vi å bygge opp på hver skole? - vi skal advare mot å koble mot prosjektarbeid da dette var et mål i læreplanen. Forutsetningen var ikke der for å lykkes da. Saken sette opp igjen i neste møte i Oppvekstforums faggruppe. 10/18 Tverrfaglig samhandling - begrepsforståelse - utfordringer - målsetting - følgende innspill kom frem under diskusjonen: - det er utfordringer som beskrevet. - vi vet for lite om hverandre (mandat, rammer, kompetanse). - forskjellige mål ikke omforent - ulike lovverk begrensninger og muligheter - mulighet i ny teknologi. - mye sterkere fokus nå enn tidligere. - definere behovet tidlig er lurt. Foreldrene kan da senke skuldrene hvis helheten er ivaretatt. - organisering hvor alt ansvar for barn/unge 0-18 år er ivaretatt. - vi må skape gode arenaer for samhandling uten at foreldrene må delta på alle møter. - skole er ofte helhetlig, det andre er utenom (avlastning, helse mm) - forebygging er viktig. - vi må ha samarbeidsarenaene (eks familiens hus) - manglende ansvar, ikke service-innstilling - fagprofesjonene det å dele er ikke alltid like lett. - vanskelig å få felles forståelse for et felles verdigrunnlag tverrfaglig ekstra krevende. Dette krever tid, systematikk, langsiktighet, verktøy og struktur. - hvis vi klarte å etablere et profesjonelt tverrfaglig fellesskap hadde det svart på utfordringene. Det gjennomføres pedagogisk analyse innenfor dette temaet i det neste møte i faggruppa. Side 5 av 6

6 Eventuelt Innlandets utdanningskonferanse Denne konferansen har vært gjennomført i en del år. I år måtte den avlyses grunnet for få påmeldte. Hva tenker oppvekstforums faggruppe om evt flere slike konferanser videre fremover? Følgende innspill kom frem i diskusjonen. - Hedmark høyt aktivitetsnivå - tidligere konferanser har vært veldig bra - konferansen må legges inn i et løp, tydelig i sammenheng med annet. - det skjer mye for skolelederne. - konferansesettingen er vanskelig uten de store/største kapasitetene. - temadag fagfornyelsen (325 påmeldte) den/slik innretningen kan fungere (hva gjelder tema) - det må knyttes mot arbeidet vi er i gang med. Sammenkobling Hedmark og Oppland målsetting annen setting. - ikke liv laga som den står nå. - Kollisjoner - Fylkesmannen melder disse innspillene til styringsgruppa for konferansen. Opplæringsloven kap 9A + nytt felles nasjonalt tilsyn Fylkesmannen ønsker å delta på et utvidet regionmøte i hver region med disse to temaene. Målgruppe må være kommunalsjefer og rektorer. Dette er ikke tenkt som regelverksorientering, men som veiledning til kommunene knyttet til erfaringer og case fra saker behandlet hos Fylkesmannen. Regionrepresentantene melder aktuelle datoer til Pia I. Regionrepr. Ref: Pia Isaksætre og Anne Cathrine Holth En ska itte setta seg og vente på å få det bra, en ska hjelpe tel det en kæin for å få vara med på livet! (Alf Prøysen, «visa om livet») Side 6 av 6