Det er ikke månen som lyser på himmelen!

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Det er ikke månen som lyser på himmelen!"

Haldis Larsen
5 år siden
Visninger:

1 Det er ikke månen som lyser på himmelen! Ella C. Idsøe professor i pedagogisk psykologi e.m.c.idsoe@naturfagsenteret.no Forskerfrø

2 Viktige poeng I Norge har vi en kultur som setter mer pris på idrett og musikk enn på intellektuelle evner. Og det er veldig lett å observere barn som har stort potensial i idrett eller musikk mens de som har læringspotensial på andre områder krever at man kjenner de typiske karakteristikaene som disse barna viser. Tidlig identifisering, i førskoletiden, er avgjørende for at barnet skal lykkes og utvikle sitt potensial og trives i skolen. Hvis barnets evner ikke identifiseres, opplever de vanligvis kjedsomhet, frustrasjon og redusert motivasjon (Neihart et al., 2002). I noen tilfeller kan det også lede til mer alvorlige former for stress. Mens hvert barn er unikt peker forskningen samtidig på en del felles komponenter som karakteriserer denne gruppen. Jøsendalsutvalget Forskerfrø

3 Hvem er de? Mellom prosent av barn mellom tre og seksår har stort læringspotensial på ulike områder sammenlignet med sine jevnaldrende. De kan være 2 år foran jevnaldrenes utvikling. Mellom 2-5% har ekstraordinært læringspotensial (de begynner å lese og skrive før de er 2 år for eks). Forskerfrø

4 Har du sett disse karakteristika? De kan ofte kjede seg og er veldig nysgjerrige Nekter å delta i enkle aktiviteter/lek Asynkron utvikling Vanskelig å få dem til å skifte tema Kritiske overfor andre sterk rettferdighetssans Er uenige med andre ting må ha mening og leken må ha regler De kan være veldig empatiske De foretrekker yngre eller eldre barn/voksne Forskerfrø

5 Kognitive Karakteristika(Porter, 2008) I stand til å anvende abstrakte symboler betydelig tidligere enn det som er vanlig. Dise barna kan plukke opp lesing og tall fra TV, gatenummer og andre kilder lenge før de begynner på skolen Tidlig språkutvikling. Mange av disse formulerer setninger på et tidspunkt hvor andre barn så vidt er begynt å koble ord parvis Tidlig motorisk utvikling. Mange av disse barna lærer å gå og springe ganske mye tidligere enn vanlig Tidlig utvikling av et rikt vokabular; elsker ord, rimm,ordleker, kan konstruere komplekse setninger. Uvanlig flinke med tall; kapasitet til å forstå abstrakte matematiske begreper uvanlig tidlig. Forskerfrø

6 Kognitive karakteristika(porter, 2008) Eksepsjonell hukommelse. Noen av disse barna kan gjenta sanger og TV reklamer utenat før de er 2 år De lærer veldig fort. De kan se ut til å tilegne seg kunnskap uten særlige bestrebelser. Ofte kan de generalisere kunnskapen til nye situasjoner på uvanlige måter. Evne til å stille reflekterte spørsmål. Utvikler tidlig evner til å undersøke og klassifisere. Fasinert av dinosaurer, insekter eller planter, eller mønstre i forbindelse med former eller tall. Kapasitet til å fokusere og konsentrere seg lenge om en oppgave som er av interesse Intellektuell nysgjerrighet Sterk motivasjon for å lære Forskerfrø

7 Jonas 4 år og 8 mnd Dette er et bilde av planetene, noen menneskeskapte satelitter og noen måner Forskerfrø

8 Sosiale og emosjonelle karakteristika Sterk rettferdighetssans Emosjonell intensitet/sårbarhet Yngre barn med stort læringspotensial kan ofte foretrekke leker og aktiviteter som eldre barn holder på med Evnerike barn har en tendens til å foretrekke å være sammen med barn som er litt eldre, og noen ganger flere år eldre. Deres avanserte intellektuelle utvikling, deres nivå når det gjelder lesing og leker, og deres relativt emosjonelle modenhet kan føre til at de søker eldre barn som er på samme utviklingsnivå som dem selv Noen har utviklet en uvanlig moden humoristisk sans. Forskerfrø

9 Identifisering Identifisering har som mål å oppdage sterke og svake sider blant disse barna og å tilpasse lek og aktiviteter i forhold til det. Subjektive vurderinger-via barnehage og foreldre observasjoner Objektive vurderinger via standardiserte intelligenstester som for eks WPPSI og Raven (PPT) Forskerfrø

10 Foreldrevurderinger Forskerfrø

11 Foreldrevurderinger Ingen kjenner barnet bedre enn foreldrene Tidlig utvikling innenfor tale, bevegelse og lesing er sterke prediktorer for høye intellektuelle evner (Gross,2004). Det er essensielt å involvere foreldrene i identifiseringen dersom vi ønsker å få et helhetlig bilde av barnet Personalet i barnehagen kan ofte tenke at foreldre overvurderer barnets evner Forskerfrø

12 En mor.. «..Tingen er at min 4 år gamle sønn har problemer ifht. samspill med andre barn i barnehagen, han kjeder seg. Han klarer ikke å leke på samme nivå som andre barn på hans egen alder. han er lynende smart, har hukommelse av en annen verden og er svært interessert i naturfenomener. Han er typen som vil diskutere energi i ulike masser i 1 time eller to. Hva kan man gjøre for at han kan utvikle seg, ikke holdes igjen og samtidig ikke miste "leken" som jeg synes barn skal ha? Er ganske rådvill... Forskerfrø

13 Spesifikke læringsbehov Daglige utfordringer som imøtekommer deres spesifikke evner og interesser Læringserfaringer som er differensiert i forhold til tempo, dybde, kompleksitet og læringsmetodikk Muligheter til å sosialisere og lære sammen med venner på samme evnenivå samtidig som man kan gjenomføre prosjekter alene og uavhengig med sine interesseområder Kunne knytte kontakter med personer og få muligheter utover tradisjonell setting, som støtter deres spesifikke evner og fasinasjoner (Rogers, 2007). Forskerfrø

14 Hva mer kan barnehagen gjøre? Stimulere tenkning på høyere nivåer (å analysere,a vurdere, å danne mening, problemløsing). Støtte barna i å utforske sine interesser. Fremme kreativitet, å ta sjanser, å tenke annerledes. Variasjon, kompleksitet, utfordringer, og valg i aktiviteter/temaer. Gi mulighet for dypere og bredere læring. (Porter, 1999; Van Tassel-Baska, 1994) Forskerfrø

15 Hva kan barnehagen gjøre? Forslag til aktiviteter Nøkkelen til vitenskap er å være nysgjerrig og å stille spørsmål. Vi kan respondere på barns nysgjerrighet ved å fokusere på følgende prosesseringsferdigheter: Observasjon bruke sansene til å lære; Prediksjon dannesegenmeningom hvasomvilkunneskje; Undersøke systematisk observere hendelser, objekter, eller aktiviteter; Klassifisere sortere eller ordne objekter eller ideer I grupper basert på deres likheter eller ulikheter Kommunisere dele/formidle resultatene fra undersøkelser. Forskerfrø

16 Råd til barnehagene Få mer kunnskap om hva slags karakteristika disse barna har og hvordan man identifiserer disse Viktig med tidlig identifisering Viktig med tett dialog/samarbeid med foreldrene Planlegg en del aktiviteter for disse barna og dokumenter progresjonen sånn at de kan ta det videre til skolen Bruk observasjons-sjekklister regelmessig Pass på i lek, prosjekter og tema at disse barna lærer ting fortere, vil gå mer i dybden og at de lærer på mer komplekse måter enn andre barn (har behov for mer informasjon) Inkluder dem i lek med andre men med utgangspunkt i deres egne interesser, og sørg for at barnet får være seg selv. Vær forsiktig med å presse barnet i sosialt samspill Reflekter og vurder sammen med hele personalet i bhg om disse barna og hva dere setter i gang som tilpasninger Forskerfrø

17 Det nye rammeplanen Barnehagen skal fremme læring via: sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for at barn kan bidra i egen og andres læring legge til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barnas trivsel og allsidige utvikling være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner Forskerfrø

18 Det nye rammeplanen (fortsetter) utvide barnas erfaringer og sørge for progresjon og utvikling i barnehagens innhold støtte barnas refleksjoner rundt situasjoner, temaer og fenomener og skape forståelse og mening sammen med dem sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser. For å kunne fremme læring, trivsel og sosial inkludering for barn med stort læringspotensial i barnehagen, da er det behov for kunnskap og kartleggingskjemaerfor å finne ut hvem de er og hva de trenger for å utvikle seg! Forskerfrø

19 Overgang bhg-skole Det nye rammeplanen for Barnehager presiserer viktigheten av at skole og barnehage skal samarbeide om det pedagogiske tilbudet til skolestartere: «Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen» (Rammeplan for Barnehager, 2017:33). Forskerfrø

20 Overgang bhg-skole Ved skolestart er det vanlig at barnehage og skole har overføringsmøter angående barn hvor det foreligger sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak. Faglig sett har dette tradisjonelt dreid seg om elever som er kommet kortere i utviklingen enn forventet og som trenger forenklinger i forhold til normal opplæringsplan. For barn med stort læringspotensial foreligger det få eller ingen rutiner i forhold til overgang til skolen. Forskerfrø

Like dokumenter

Lære om ulike teknikker innenfor kunst og håndtverk. Digital kreativitet. Musikk, Drama Bruke fantasi og skaperglede

Lære om ulike teknikker innenfor kunst og håndtverk. Digital kreativitet. Musikk, Drama Bruke fantasi og skaperglede Tid Emne Mål Arbeid August September Oktober November Tilvenning/ vennskap Bær, frukt og grønnsaker Barn i Norge Barn i andre land Aksjonsdagen vår Kunst, kultur, kreativitet Barna kommer inn i barnehagerutinene.