Bekjemping av hønsehirse

Transkript

1 -Bekjemping av hønsehirse i korn, potet og grønnsaker Controlling Echinochloa crus-galli in cereals, potatoes and vegetables Fagmøte Østfoldkorn Quality Hotel Grålum Foto: K.S. Tørresen Bekjemping av hønsehirse v/kirsten Semb Tørresen, NIBIO

2 Ønsker fra dere: Om prosjektet ditt Historien til hønsehirse i Norge, hvor kommer det fra? Hvorfor har omfanget og problemet eskalert de siste årene? Litt om hønsehirse som ugras globalt Litt om biologien til hønsehirse er interessant. Finnes det eksempelvis en risiko for at hønsehirse utvikler resistens mot Axial eller Puma Extra. Det vil jo være en stor katastrofe Konkrete råd og tiltak (både direkte og indirekte) som vi kornprodusenter kan bruke. Dette er den viktigste delen av foredraget! Både integrerte og kjemiske tiltak hvilke verktøy har kornbonden tilgjengelig? Fagmøte Østfoldkorn

3 Disposisjon Litt om prosjektet x Hønsehirse globalt: kulturer, skade, resistens Spredning Hvor fra? Spredning? Forholda i år Biologi Kjennetegn variasjon x Oppspiring og utvikling x Frøproduksjon og frøbank x Mulige bekjempingstiltak begrense spredning forebyggende tiltak x direkte bekjemping x Prosjekt

4 Prosjekt Bekjemping av hønsehirse i korn, potet og grønnsaker Prosjektansvarlig: NIBIO, prosjektleder: Kirsten Semb Tørresen Varighet: Samarbeid: NIBIO, NMBU, NLR (sentralt, Øst, Viken, Østafjells), finansieringspartnere fra industri og Fylkesmenn rundt Oslofjorden. Finansiering: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (Matfondavtale, NFR prosjektnummer: ), Fylkesmannen i Vestfold, Telemark, Buskerud, Oslo og Akershus, og Østfold, og industriparterne Felleskjøpet Agri, Bayer, Strand Unikorn og Norgro Fylkesmannen i Vestfold, Telemark, Buskerud, Oslo og Akershus, samt Østfold April

5 Hovedmål: Finne effektive integrerte bekjempingsstrategier i korn, potet og grønnsaker basert på ny biologisk kunnskap om hønsehirse i Norge Fire arbeidspakker (pakkeleder): AP1 Spiring og utvikling (Kirsten S. Tørresen): Modeller for å forutsi oppspiring og fenologisk utvikling til norske populasjoner med og uten konkurranse fra kultur og i kulturer med fiberduk og plast. AP2 Direkte tiltak (Therese W. Berge): Effektive kjemiske, mekaniske og termiske metoder for tidlig og sein direkte bekjemping i korn, potet og grønnsaker AP3 Forebyggende tiltak (T.W. Berge): Undersøke potensialet for forebyggende tiltak mot hønsehirse ved biologisk bekjemping og tidlig oppdagelse av hønsehirse i korn AP4 Formidling (K.S. Tørresen + Gerd Guren): Formidle eksisterende og ny kunnskap og gi beslutningstøtte på bekjemping av hønsehirse Foto: E. Fløistad April

6 Utførte forsøk i 2017 Forsøk Faktorer Arbeids-pakke, AP (ant. forsøk) (Potteforsøk*) Med/uten korn, ulike populasjoner AP1 (1) Vårhvete Vårbygg Potet under plast/fiberduk Pastinakk (+rotpersille*) *annet prosjekt Herbicider, crop tilter med/uten konkurranse Herbicider, crop tilter med/uten konkurranse AP2 (2), AP1 (1) AP2, AP1 (1) Herbicider AP2, AP1 (2) Herbicider, radrensing AP2 (1) Vårkorn Smådyr spiser frø AP3 (1) Vårkorn Oppdage tidlig v/floghavre insp. AP3 (1)

7 Utførte forsøk i 2018 Forsøk Faktorer Arbeidspakke, AP (ant. forsøk) Vårhvete *annet prosjekt Herbicider, crop tilter med/uten konkurranse Vårbygg Ugrasharving AP2 (1) Sein behandling, potter Kutting, luking, glyfosat ved 2 tidspunkt, 2 såtider, 3 populasjoner AP2 (3), AP1 (2) AP2 (1) Potet under fiberduk Herbicider AP2 (2), AP1 (1) Potet friland Herbicider AP2 (1) Småskala, felt Dekke av fiberduk el. plast AP1 (1) Pastinakk Herbicider, radrensing AP2 (2) Varmtvann, potter Grader av varmt vann, ulik tid etter såing AP2 (1) Vårkorn Smådyr spiser frø AP3 (3) Vårkorn Oppdage tidlig v/floghavre insp. AP3 (0)

8 Hønsehirse -Echinochloa crus-galli Aggressiv, invaderende, stor variasjon, stor tilpasningsevne, potensiell klimavinner Økende omfang av etablerte bestand i korndyrkingsområder i Norge Tidligere i grønnsaksdyrkingsområder rundt Oslofjorden (1989, Sjursen 1993) Nå fra Agder til Hedmark, Rogaland (VKM og NRK 2016) Alvorlig ugras som kan gi stor avlingsreduksjon Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har foretatt en risikovurdering av hønsehirse 3. verste ugraset på verdensbasis Frykt for at hønsehirse kan begrense dyrking av frø og såkorn Vanskelig å bekjempe med én herbicid behandling fordi den spirer seint og over en lengre tidsperiode: treffe riktig tid og ekstra bekjemping. I økologisk kan ikke herbicider brukes Fare for utvikling av resistens mot flere typer ugrasmidler. Stor grad av kryssresistens på verdensbasis. Dette skyldes stor genetisk variasjon, frøproduksjon og levetid til frøene 8

9 Hønsehirse på verdensbasis Tropisk gras, spredd seg til tempererte strøk 40 S-50 N (nå også over 60 N i Norge) Ugras i ris, mais, potet, mm. (36 ulike kulturer) Mais: problem i Danmark, Tyskland og sørover i Europa Ikke så stort problem i korn i andre land som i Norge, begynner å spre seg i Sverige i korn Kilder: Holm m.fl. 1977, Maun & Barret 1986, Bajwa m.fl. 2015, VKM 2016; Andersson 2017 April

10 Skadepotensiale - avlingstap 6-97% avlingstap på verdensbasis (CABI 2015) Korn: lite avlingsreduksjon (Kanada, Finland, Danmark), 20 % avlingsreduksjon i ett felt (Vestfold), Vanskelig å bekjempe (NLR viken). Lite dokumentert avlingstap i korn Potet (konkuransesterk kultur): 11% tap (Polen, 4-8 pl/10 kvm), % tap (1-4 planter i raden/meter rad, USA). Hønsehirse ikke stort problem i potet (NLR Viken) Grønnsaker (konkurransesvake): stor avlingsreduksjon hvis ikke bekjempes (Netland upubl.) VKM

11 Resistens Resistens i 10 biokjemiske virkemåter (arten med nest mest) 45 rapporterte tilfeller av resistens i hønsehirse, Europa, Asia, Nord- og Søramerika (Heap 2018, April

12 Spredning VKM 2016 Artsdatabanken sept

13 Larvik mai 29. Mai Foto: Einar Kolstad, Larvik kommune

14 Enebakk

15 Øsaker

16 Mulige spredningsveier VKM 2016 prioritert rekkefølge Fra utlandet Importert grønnsaksfrø (spesielt gulrot) tallet Fuglefrø Importerte prydplanter med jord (Importert såfrø av gras og belgvekster) Innenlands: Flytting av jord Jordbruks- og anleggsmaskiner (eks. tresking, pressing av halmballer, leiekjøring) Såvarer Frø fra fôringsplasser for fugler Husdyrgjødsel/slakteriavfall- lite sannsynlig

17 Her er det full etablering det første året fordi treskeren kom fra et areal med hønsehirse Foto: NLR Viken

18 Andre mulige spredningsveier Husdyrgjødsel-kylling, storfe Frøet kan overleve dyremagen (Storfe: Schröder & Baart 1982) Rogaland- kyllinggjødsel (NRK 2016) Kraftfôr- til kylling: Korn fra Østlandet, mais fra utlandet Varmebehandling (82 C) dreper frø (Bondevennen 2016) Halmballer: Ammoniakk-behandlet: frø overlevde ikke (test av NLR Viken) Ensilering: 4-6 /8 uker: frø overlever ikke (Schröder & Baart 1982, Blackshaw & Rode 1991). Erfaring fra NLR Viken- kan spire Kloakkslam? Kompost? Faktorer som påvirker overlevelse av frø: Temperatur og varighet, ph, tørt vs. fuktig VKM slakteriavfall: «E. crus-galli is unlikely to survive during ensilage, however survival during digestion and manure storage is moderately likely 18

19 Kjennetegn/ biologi Sommerettårig gras, C4 plante, likner på mais C4: først produkt i fotosyntesen har 4 C-atomer (oksaleddiksyre), mens i C3 er første produkt 3 C-atomer (3-fosfoglyserolsyre). Tilpassa tørre/varme forhold Frøplanter/unge planter. Mangler slirehinne, har hår. Sammenrullet i skuddet, mangler bladører, flattrykte skydd, kan ha mange buskingsskudd, avhengig av konkurranse forhold, i åpne plasser i åkeren Stor variasjon: vekst, utvikling, utseende, genetisk, vokseplasser Voksne planter: cm høy med trevlerot, rødbrune/ fiolette eller grønne aks. Småaks 3-4 mm lange, har snerp, lengden varierer Frøproduksjon: frø pr plante (NLR Viken estimert), 400 frø/plante (plantevernleksikonet), Kanadisk studie per m2 (med 10 frøplanter pr m2). Opptil frø/plante rapportert Frø overlever opptil 8-15 år i jorda Foto:NLR Viken s/ima/echinochloa_crus-galli2_jr.jpg mons/6/61/echinochloa_crusgalli_ _ p jpg

20 Småplanter April

21 Planter med frøtopper April

22 Variasjon i norske populasjoner Potteforsøk 2014 Sådd 7/1 14 populasjoner fra Østfold og Vestfold Råvekt 3/3: g Ant. aks 3/3: 0-32 Lengde 29/4: cm Vekstmåte: lave- høye - lave er vanskelige å oppdage! Foto 2018: K.S. Tørresen Wærnhus

23 Spiring Utenlandske studier viser: Minimum spiretemperatur er høy (10-15 C) Spirer ved C og økende tørkestress reduserer spiring Oppspiring i Norge: over en lengre tidsperiode (og ved lavere temperatur?) enn i varmere strøk spirer vår/sommer, kan spire seint- ofte etter oppspiring av korn, potet og grønnsaker. Kan spire om høsten, men planten vil ikke overleve vinteren (VKM 2016) Spirer ikke alltid, varierer med år når den spirer Foto: K. S. Tørresen 23

24 Oppspiring i potteforsøk, Ås Sum oppspirt 5 potter Ås 2016 sådd 200 frø pr potte høsten Foto: K. S. Tørresen Norske populasjoner Italiensk populasjon Uten korn Med korn Uten korn mar 20.apr 10.mai 30.mai 19.jun 09.jul 29.jul 18.aug 07.sep 27.sep 17.okt Forsøk i regi av EWRS arbeidsgruppe «Germination and Early Growth», 14 steder i Europa med 1-3 lokale og 2 felles populasjoner (NO, IT) 2016: Spirte mye i slutten av mai og juni (et år med tidlig spiring?) 2017: Første oppspirte planter observert i slutten av mai, men mye mindre enn i 2016 Tørresen, upubl. 24

25 Utvikling tidspunkt for bekjemping? Utvikl. Stadium Bekjemping Oppspiring Ugrasharving? /Attribut 2-4 blad Ulike herbicid Busking Akskyting glyfosat/luking Blomstring glyfosat/luking Spiredyktige frø glyfosat/luking Frødryss Ås Fra 27/5-30/6 25/5-29/6 7-16/6 1-29/6-aug. Fra 10/6 Fra 27/6 Fra 20/7 NO/IT: aug./sep.* Fra 28/7/-???????????? *Nesten samtidig m/aksskyting Tørresen, upubl. 25

26 Usprøyta ruter med og uten korn (AP1) Registrering hver uke: Oppspirte hønsehirse Utvikling på 2 planter per tellerute D=Dataloggere nedgravd på 2 ruter (jordtemp og jordfuktighet) Teste modeller for å forutsi når hønsehirse spirer og når viktige stadier for bekjemping (bl.a. italiensk modell)

27 Usprøyta ruter (AP1) -med og uten korn Øsaker, NLR Øst Stokke, NLR Viken Datalogger Planter fulgt Foto: K. S. Tørresen

28 Oppspiring Øsaker 2017 Echinocloa crus-gali per 0.5 m No cereals Stokke 2017 Cereals 1.4 Echinocloa crus-gali per 0.5 m May 22-May 29-May 5-Jun 12-Jun 19-Jun 26-Jun 3-Jul 10-Jul 17-Jul 24-Jul 31-Jul 7-Aug 14-Aug 21-Aug No cereals Cereals, illustrasjon: Björn Ringselle Kursuka til NLR

29 Lufttemperatur og nedbør Air temperature and precipitation Øsaker Nedbør : sum: Ås 25.1 mm, Øsaker 29.2mm, etterpå svært tørt Såtid vårkorn: Øsaker 16. mai få planter spirte. Stavern 28. april mange planter spirte (mye spirt 15. mai) Kursuka til NLR

30 Hvordan begrense spredningen? Informasjon Må vite at det er et problem/kjenne planta, også på tidlig stadium Kjenne til muligheter for spredning og bekjemping Reint såfrø Begrense flytting av jord infisert med hønsehirse Forsvarlig behandling av organisk avfall Reingjøring av maskiner og treskere. Obs. leiekjøring. Godt vekstskifte: utnytte tofrøblada kulturer og gode bekj. muligheter der. Veksling eng og åkerkulturer. Permanent eng hvis mye hønsehirse Bekjempe før den har spredd seg for mye Kartlegging av forekomster Gå i åkeren og se flere ganger fra tidlig til seint i sesongen, samtidig med floghavre inspeksjon? Være påpasselig med bekjemping og ta det tidlig i utviklinga Bekjempe flekker med hønsehirse og langs kanter

31 Bekjempingsmuligheter God agronomi og tett kulturvekst Åpen områder/dårlig plantebestand favoriserer hønsehirse (pga. f.eks. pakking, tørke og dårlig drenering) Valg av kultur/vekstskifte Unngå å jordarbeide om våren/så om våren: Høsthvete- mindre hønsehirse (VKM) Legge om til eng (anbefalt av VKM), men i år er det i Vestfold også sett hønsehirse i enga (tørkeskada eng) Velge kulturer der en kan bruke kjemiske midler/radrense Bygg eller hvete Tofrøblada kulturer; raps/rybs, potet Mekaniske tiltak ugrasharving- avhenger av å treffe oppspirings-tidspunktet. Erfaringer? Grasarter har lett for å rote seg igjen Radrensing i korn med dobbel radavstand/ tofrøblada kulturer Luking Slått hvis ekstra ille? Vil skyte nye skudd

32 Effekt av konkurranse fra korn på biomasse og frøprod. (tørrvekt, g) Øsaker 2017 Shoot Seedstalk+seeds Seeds Cereals No cereals Stokke 2017 Stavern 2018 Shoot Seedstalk+seeds Seeds Seedstalks+seeds Cereals 0.0 No cereals Cereals No cereals, illustrasjoner: B. Ringselle og K.S. Tørresen 32

33 Bekjempingsmuligheter-herbicider i korn Preparat Korn (ikke havre): Doser pr. daa Puma Extra ml+kleb.m. Tidspunkt korn BBCH *** I følge etiketten BBCH ugras HRAC gr./ Virke-måte Oppspirt A/ ACCasehemmer Axial ml Min. 12 A/ ACCasehemmer Hønsehirse står ikke på etiketten: Hussar OD 2-10 ml (2-7,5 ml i bygg)+ olje/kleb.m (h.korn) (v.korn) Oppspirt- 14 Attribut Twin * 6 g + 5 ml + olje Maks. 12 B/ALShemmer B/ALShemmer Glyfosat ** ml 5 d e ? glycin * kun i hvete, Attribut Twin (=Atributt SG 70 + Hussar OD) ** kun i bygg ***BBCH: 12-2 bladstadiet, 29: ferdig busking, 32: 2 leddknuter, 39: flaggbladet er synlig; 65=full blomstring, 87=gulmodning

34 Herbicider i andre kulturer Preparat Dose pr. dekar (i potet) Stadium hønsehirse Focus Ultra 0,3-0,5 l maks 2 behandl per år Agil 100 EC ml maks 2 behandl og 150 ml per år Select** ml eller 30-5 x 2 (21 d mellomrom) Titus*** g eller 30 g Sencor g Titus (7-10 el. 21 d mellomrom) Behandlingsfrist HRAC gr./ Virkemåte 2-4 blad 6-8 uker A/ ACCasehemmer 2-4 blad d A/ ACCasehemmer 3-5 blad d A/ ACCasehemmer inntil 2 varige blad Ikke nevnt B/ ALS hemmer Kultur* P, O, E, R, ++ P, O, E, Å, R,++ P, O, E, R,++ P, FM * P=potet, friland, O=oljevekster, E=erter, Å= åkerbønne, R=rødkløverfrøeng, FM=fôrmais **tilsettes Renol, *** tilsettes DP-klebemiddel SJEKK ALLTID ETIKETTEN!

35 Tiltak i korn Herbicider, 2017 og felt hvert år: NLR Viken, NLR Øst, NLR Østafjells Ugrasharving, vårbygg felt på Øsaker, avling kg/daa. Lite hønsehirse Skala: 0=ingen funnet 10=fant etter mye leting 20=noen funnet 30=lett å finne en del 1/6 18/6 7/8 1. Ubehandla 12,5 22,5 15,0 2. Blindharving 23/5 2,5 10,0 3,8 3. Ugrasharving 3-4 bl, 1/6 7,5 10,0 0,0 4. 2?+3 12,5 5,0 5,0 Kursuka til NLR

36 Forsøk i vårhvete Ledd Preparat Preparat/daa Sp.tid BBCH 1 Usprøyta 2 Attribut Twin (AttributSG+HussarOD) + Mero 6 g+5 ml + 50 ml Senest 27* 3 Hussar Plus OD+Mero 15 ml+50 ml 12** Axial 100 ml Axial 60 ml 12** Axial 60 ml Axial 120 ml Axial med Crop Tilter 120 ml Hussar Plus OD + Mero 15 ml + 50 ml 14 8 Axial 60 ml Axial med Crop Tilter 60 ml Boxer 200 ml Senest 27* * Hønsehirse begynnende spiring, senest BBCH 27 til kornet, ** fra BBCH 12 til kornet, men tidligst når hønsehirsa har 2-3 blad. Alle BBCH tidspunkter referer seg til kornet. Ariane S 250 ml/daa sprøytes på hele feltet for å bekjempe tofrøblada ugras ved ca BBCH Crop Tilter: Bommen skal gå i 2/3 høyde og dysene kun 5 cm over topp av kulturen og dusj vinkles ca 20 grader bakover i forhold til kjøreretning. Kursuka til NLR

37 Crop Tilter Illustration (Ciba Geigy (now Syngenta)) and photo of Crop Tilter mounted on the experimental sprayer (photo: N. Bjugstad)

38 Forsøk med herbicider i vårkorn Spring barley Stokke, 3-4 WAT (plants/m2) Spring wheat Øsaker, at harvest (% cover) Spring wheat Mjøndalen, 3-4 WAT (% cover) 60 Plants m -2 or % cover a a a b a - b - a b b a b b a b b a b b n.a Untreated 2.Attribut Twin* early 3.Hussar Plus OD* early+ Axial late 4.Axial early+late 5.Axial late 6.Axial late w/crop Tilter 7.Hussar Plus OD* early g a.i. ha -1 spring wheat g a.i. ha -1 spring barley Herbicide** Attribut (1 felt) og Axial (3 felt) har virka bra i 2017 Bra effekt uten/med forbom (Crop Tilter) *+adjuvant Mero (oil), 0.5 L ha -1 **Herbicides: product- active ingredient(s): Attribut Twin-propoxycarbazonesodium+iodosulfuron, Hussar Plus OD-iodosulfuron+ mesosulfuron, Axial-pinoxaden - indicate no data, Tørresen et al., poster på EWRS Symposium

39 Forsøk med herbicider i vårhvete Stavern vårhvete Sådd 28/4 Sprøyta: A: 16/5 B: 23/5 C: 6/ Untreated 2.Attribut 3.Hussar Plus Twin* early OD* early+ Axial late g a.s./daa 4.Axial early+late 5.Axial late Stavern, 3-4 u.e.sp (planter/m2), % av 75 pl Stavern, v/høsting (% dekn.) 6.Axial late 7.Hussar Plus 8. Axial late 9.Axial late w/crop Tilter OD* early w/crop Tilter Stavern, 3-4 u.e.sp. (% dekn.) Stavern kornavling, kg/daa 10. Boxer early LSD5% Bra effekt av Attribut og Axial NB! Dette feltet ble vanna! Øsaker 2018: gjsn 5 planter/m2og 1% dekn. på usprøyta, usikre data (50-100% effekt). Avling kg/daa Kursuka til NLR

40 Mulighet for sein behandling? Glyfosat i moden åker: 7 og 20 % spiredyktige frø (NLR Viken 2016 og Sjursen 1993) For tunrapp: glyfosat bør brukes ved blomstring og ikke 7-10 dager etterpå for å forhindre utvikling av spiredyktige frø (Netland 1985, Semb & Skuterud 1996). Luking: Må en fjerne plantene og brenne dem? Kan frøene ettermodne på bakken? Ulikt tidspunkt for luking og sprøyting? Hjelper det å pusse arealer med hønsehirse? Potteforsøk 2018 Kursuka til NLR

41 Potteforsøk 2018 Forsøk 1 Sådd 15. mai Forsøk 2- Sådd 25. juni Ledd Tiltak ved tid A el. B Frøbehandling Pop. Pop. a+b** Pop. c a+b Pop. c 1 Ubehandla Frø samles opp 4-5 uker e. spr A: Kutting 5 cm stubb Avkapp 14 d ute 3 A: Luking* Avkapp 14 d ute 4 A: Luking + fjerne planter Avkapp i rom temp A: Glyfosat, 72 g v.s. /daa Frø samles opp 4-5 uker e. spr. 6 B: Kutting 5 cm stubb Avkapp 14 d ute 7 B: Luking Avkapp 14 d ute 8 B: Luking + fjerne planter Avkapp i rom temp. 9 B: Glyfosat, 72 g v.s. /daa Frø samles opp 4-5 uker e. spr *Luking= kutte på 2 cm jorddyp **Populasjon: a. Lunde, Telemark, b. nær Gjennestad, Vestfold, c. Øsaker, Østfold Behandligstid A: BBCH 55 på minst 50% av plantene (halvt skyti) Behandligstid B: 7-10 dager etter A Registrering ved tid A og B, etter 4-5 uker (alle kutta) og i oktober: BBCH, ant skudd/frøtopper, TV Spiretest på 100 frø per behandling. Skal utføres av Kimen Såvarelaboratoriet AS April

42 g/potte Pottefrosøk Ås 2018 Gjenvekst Uspr Kutting A Luking A Luking A Glyfosat A Kutting B Luking B Luking B Glyfosat B Tidlig sådd, Seint sådd, Kursuka til NLR

43 Dyr spiser hønsehirsefrø - frøpredasjon 2017: 1 felt i havre (Vollebekk) 2018: 3 felt i vårkorn i Ås: - Felt A: Bygg (Holstad/Drøbakv.) - Felt B: Havre (Vollebekk) - Felt C: Havre (Mellomvoll) - Fangfeller i felt A og B 4 eksponeringer av frø på frøkort med og uten bur gjennom vekstsesongen: T1=Full raddekning T2= Før tresking T3 og T4 = Etter tresking Bilder: Therese W. Berge, Henrik A.-Hyllseth, Samuel Habte Kursuka til NLR

44 Hønsehirsefrø - spist opp (%) 2017 Ved radlukning Før høsting Etter høsting I Etter høsting II T1 T2 T3 T4 Percentage seed removal (%) Cage No cage Kan være en del frø som forsvinner ved at litt større dyr spises frø Samtidig potensiell stor frøproduksjon 0 Bars are One Standard Error from the Mean T1=Full crop closure; T2=Before harvest; T3=After harvest I, T4=After harvest II. Illustrasjon: T.W. Berge Kursuka til NLR

45 Oppsummering Hønsehirse er i spredning og er et vanskelig ugras Viktig med informasjon ut til bøndene og slik at det blir forstått før hønsehirse blir et stort problem. Vit hvordan den ser ut. Søk råd. Tenke integrert alle mulige biter i puslespillet for å bekjempe arten Gå i åkeren å se etter hønsehirse, se også nede i bestanden, den ha være lav luk den første planta! Bekjemp små bestand for å forhindre spredning! Bekjemp i hele vekstskiftet som f. eks. i potet og grønnsaker også! Vanskelig å bekjempe i havre Vanskelig å bekjempe fordi den spirer over lengre tid (spesielt i korn) Vi trenger mer kunnskap, men vi har nok kunnskap til at vi må stå på for å unngå videre spredning 45

46 Mer informasjon om prosjekt og hønsehirse: Prosjekt : Plantevernleksikonet: Risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø: Brosjyre fra NLR Viken: Fagforum potet: Foto: E. Fløistad April

47 TAKK for oppmerksomheten! Samarbeidspartnere i : NIBIO: Jan, Therese, Björn, Kjell, Marit, Samuel, Henrik, Grace, Arkan, NMBU, NLR (sentralt, Øst, Viken, Østafjells), finansieringspartnere fra industri og Fylkesmenn rundt Oslofjorden. Finansiering av : Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (Matfondavtale, NFR prosjektnummer: ), Fylkesmannen i Vestfold, Telemark, Buskerud, Oslo og Akershus, og Østfold, og industriparterne Felleskjøpet Agri, Bayer, Strand Unikorn og Norgro Fylkesmannen i Vestfold, Telemark, Buskerud, Oslo og Akershus, samt Østfold Prosjekt - Bekjemping av hønsehirse i korn, potet og grønnsaker 47