Forprosjekt Test av kommersiell teknologi for presisjonssprøyting av glyfosat i kornproduksjon. Foto: Therese W. Berge
|
|
- Ulrik Aronsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forprosjekt Test av kommersiell teknologi for presisjonssprøyting av glyfosat i kornproduksjon Foto: Therese W. Berge
2 FORPROSJEKT TEST AV KOMMERSIELL TEKNOLOGI FOR PRESISJONSSPRØYTING AV GLYFOSAT I KORNPRODUKSJON FINANSIERT AV: Torgrim Aalvik Lien i Adigo AS løste noen tekniske utfordringer med WeedSeeker utstyret, spesielt i innledende fase. Samuel Habte, sesonghjelp på NIBIO (Avdeling skadedyr og ugras), hjalp til med høsting og planting av kveke rhizomer, oppmerking og GPSmålinger i forsøksfeltene. Erling Fløistad, NIBIO, har bidratt med foto og video til plakaten og til prosjektside på nibio.no.
3 WEEDSEEKER HVA ER DET? Dyse og sensor integrert i samme dings Aktiv sensor, dvs. sender ut eget lys (mot bakken) Sensoren måler hvor mye av lyset som reflekteres Dyse utløses hvis reflektert stråling er over en viss terskelverdi (definert som grønne planter) Kalibreres før hver kjøring, sluttbruker kan justere på sensorens følsomhet Tar ikke bilder, kan ikke å skille mellom ugras og nytteplanter Utviklet for automatisk flekksprøyting av ugras på asfalt, grus, jernbane o.l. Eies nå av amerikanske Trimble Salg i Norge gjennom svenske Dataväxt og Akershus Traktor?? (vi kjøpte vår fra nederlandsk firma) Kan kanskje brukes for automatisk flekksprøyting med glyfosat i kornproduksjonen? Modent bygg (spring barley) Stubb Foto: 3
4 FORSØKSRIGG Foto: Therese W. Berge, NIBIO
5 Foto: Erling Fløistad, NIBIO
6 Foto: Erling Fløistad, NIBIO 6
7 DEMO I STUBBÅKER (2016) Video: Erling Fløistad 7
8 FORSØKSOPPLEGG Bygg (spring barley) Plantet kveke (jordstengler) på punkter på åkeren Tre behandlinger: WeedSeeker (glyfosat) Breisprøyting (glyfosat) Usprøytet Kveke, men også annet ugras tilstede ifeltene ca. 10 meter mellom hver «forsøkerute» i kjøreretningen og ca. 3 meter på tvers av kjøreretningen / 8Illustrasjon: T W Berge, NIBIO
9 Foto: Therese W. Berge, NIBIO
10 Foto: Therese W. Berge Foto: København Universitet (dronebilde). 10
11 RESULTAT I MODEN BYGG (2016) Før sprøyting Ca. 6 uker sprøyting >2 måneder etter sprøyting Dekningsgrad (%) WeedSeeker Breisprøyta Usprøytet a 8 A Illustrasjon: T W Berge, NIBIO b Kveke Alt ugras Alt ugras b B B Grå symbol= enkeltobservasjoner Firkanta symbol = gjennomsnittverdi semi-naturlig bestand av kveke i moden bygg 11
12 RESULTAT I MODEN BYGG (2017) 70 Før behandling Ca. 6 uker etter behandling Ca. 2 måneder etter behandling Dekningsgrad (%) Illustrasjon: T W Berge, NIBIO semi-naturlig bestand av kveke i moden bygg 12
13 Foto: Therese W. Berge, NIBIO
14 RESULTAT I STUBB (2016) 60 Før sprøyting Ca. 6 uker etter sprøyting Dekningsgrad (%) WeedSeeker Breisprøyta Usprøytet A Illustrasjon: T W Berge, NIBIO 10 0 B 8 B Grå symbol= enkeltobservasjoner Firkanta symbol = gjennomsnittverdi semi-naturlig bestand av kveke i stubbåker av bygg 14
15 RESULTAT I STUBB (2017) Før sprøyting ( ) Drøyt 6 uker etter sprøyting ( ) Breisprøyta Usprøytet WeedSeeker Dekningsgrad (%) B A 8 B b a b B A B Illustrasjon: T W Berge, NIBIO Kveke Tunrapp sum ugras Kveke Tunrapp sum ugras naturlig bestand av kveke i stubbåker av høsthvete 15
16 PROSENT UGRASKONTROLL I FORHOLD TIL UBEHANDLET LEDD* (%) Felt Ugras Når MB16 MB17 SB16 SH17 sum ugras kveke sum ugras sum ugras kveke tunrapp ca 6 uker etter sprøyting > 2 mnd etter sprøyting ca 6 uker etter sprøyting ca 2 mnd etter sprøyting ca 6 uker etter sprøyting drøyt 6 uker etter sprøyting drøyt 6 uker etter sprøyting drøyt 6 uker etter sprøyting Behandling WeedSeeker Breisprøyta Illustrasjon: T W Berge, NIBIO % *) For MB17 er det regnet ut fra før sprøyting 16
17 RELATIV REDUKSJON I FORBRUK AV GLYFOSAT MED WEEDSEEKER (BREISPRØYTING = 0%) Reduksjon i forbruk i glyfosat med WeedSeeker WeedSeeker arbeidsbredde 0.45 m 0.5 m 0.55 m 60 % Felt Situasjon MB16 MB17 Moden bygg SB16 Stubb, bygg SH17 Stubb, høsthvete Illustrasjon: T W Berge, NIBIO
18 WEEDSEEKER I PRAKSIS Man vil trenge mange WeedSeekerenheter for en åkersprøyte Foto: Anslagsvis 1 enhet hver 50 cm 18
SENSORBASERAD OGRÄSKONTROLL NORSKARESULTAT
Växtskyddskonferansen, Uppsala, 14. november 2018 SENSORBASERAD OGRÄSKONTROLL NORSKARESULTAT Therese With Berge, Forsker NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi Avdeling skadedyr og ugras & NIBIO Senter for
DetaljerPresisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og miljøgevinster
Fagdag om bruk av ny teknologi i kornproduksjonen Kjølstad gård, Ås, 9. mai 2017 kl. 17.00 19.30 Presisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og Therese W. Berge NIBIO, Avdeling skadedyr og ugras Høgskoleveien
DetaljerET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019
ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV
DetaljerUgrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn
228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerSensor-styrt ugrasharving* i bygg**
Nya tekniker för hållbar ogräsbekämpning Sensor-styrt ugrasharving* i bygg** Therese W. Berge Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) therese.berge@nibio.no *) sv/da=ogräsharvning/ukrudtsstrigling; **)
DetaljerSprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Sprøyteteknikk i jordbær Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Sprøyteteknikk i jordbær Mye arbeid er gjennomført de siste ti årene Også i utlandet jobbes det mye for bedre sprøyteteknikk - Tyskland Rådgivinga
DetaljerBekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes
DetaljerUtvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn
Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør
DetaljerResultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)
Seminar, 15.04.2016, Ås Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Audun Korsæth, Therese W. Berge, Krzysztof Kusnierek & Jakob Geipel 19.04.2016 1 Hva skal jeg
DetaljerUgrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud
Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras
DetaljerErfaringer fra vekståret 2011
Erfaringer fra vekståret 2011 12.Mars 2011 i Lardal Fremdeles en stund til såmaskin får gjøre jobben sin Så da tok vi heller en skitur 11.April i Sandefjord, endelig tørt og mulig å brenne vekk daugras
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerDersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.
SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerVegetasjonskontroll langs jernbanen - prøvesprøyting
625.17 JBV Veg Vegetasjonskontroll langs jernbanen - prøvesprøyting Rapport på oppdrag fra Jernbaneverket Jernbaneverket Norsk institutt for planteforsking Plantevernet Forord Denne rapporten er utarbeidet
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerJordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras
368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn
DetaljerBeskyttelse mot gransnutebiller i ti felter
Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter 215-218 Resultater etter to eller en sesong, februar 218 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Foto: Erik Karlsson, SLU Gransnutebiller Foto: AVV
DetaljerUgrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid
Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter
DetaljerUtredning omkring bekjempelse av fremmede arter
Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med
DetaljerFokus på grasugras og insekter i korn
Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi
DetaljerBjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking
Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art
DetaljerGransnutebiller i Rogaland?
Gransnutebiller i Rogaland? Resultater fra registreringer av snutebilleskader i 217 Kjersti Holt Hanssen Skogsamling Stavanger 27. feb 218 Resultater fra registrering av snutebilleskader høsten 217 Effekt
DetaljerRedusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
DetaljerBekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller
DetaljerJordarbeiding og glyfosatbruk
Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning
DetaljerFunksjonstest av sprøyteutstyr for bruk i jordbær
Funksjonstest av sprøyteutstyr for bruk i jordbær Utstyr for sprøyting i jordbær Åkersprøyte Skjermet sprøyting Sprøytebøyle Bøyle med avskjerming Tåkesprøyte Hjemmesmidd Utstyr for sprøyting i jordbær
DetaljerPotetplantemaskin i GB-serien
POTETTEKNIKK BETETEKNIKK GRØNNSAKSTEKNIKK Potetplantemaskin i GB-serien Profesjonell setteteknikk for spesielle krav Beltesetteteknikk fra Grimme: 2-, 3- og 4-raders GB-serien (Grimme Beltplanter) står
Detaljer= lønnsomt for skogeier
-skogbehandlingsprogram www.skogfond.no -skogbruksplan = lønnsomt for skogeier Totalomsetning 2018: 776 mill. kr Tømmeromsetning: ca 1, 2 mill. m³ Ansatte: 63 22 skogeierlag og 21 allmenninger/pihl Skaper
DetaljerRoboter inntar landbruket
Roboter inntar landbruket Nils Bjugstad, IMT, NMBU Seminar om innovative løsninger for framtidas mat Ås, 27.01.2015 Roboter inntar landbruket Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva er en
DetaljerGallup Super 360. Registreringsnummer:
Gallup Super 360 P102 Oppbevares utilgjengelig for barn. P261 Unngå innånding av aerosoler. P405 Oppbevares innelåst. Bruk egnet verneutstyr (se forsiktighetsregler). Uskadeliggjør tomemballasjen (se avfallshåndtering).
DetaljerFAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet
FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av
DetaljerNettoinnhold: Regnfast etter 1 time. Best under vanskelige forhold. Høy konsentrasjon. Redusert avdrift NO, 1501, S
180.000 Glyfosat et systemisk ugrasmiddel 160.000 Regnfast etter 1 time Høy konsentrasjon Best under vanskelige forhold Sammensetning: Kaliumsalt av glyfosat: 588 g/l. Tilsvarer 480 g glyfosat pr. liter.
DetaljerAttribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge
Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete Attribut Twin Norge Attribut Twin - Sammensetning Attribut SG Propoxykarbazon 700 g / kg ALS- hemmer Opptas gjennom jord og blad Hussar 100 OD Jodsulfuron
DetaljerVekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad
Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende
Detaljer20 L. Ugrasmiddel. Mot kveke, andre ugras og løvkratt
Glyphogan Eco Ugrasmiddel Mot kveke, andre ugras og løvkratt Virksomt stoff: glyfosat 360 g/l Formulering: Vanløsig konsentrat Registeringsnummer: 2009.92.14 Avgiftsklasse: 1 Virkmåte: HRAC G Registeringsansvarlig/
Detaljer70 Modeller for veibygging
70 Modeller for veibygging www.weilerproducts.com Formater med mikse og blandefunksjon Vei utviderere Remixing, gir jevn temperatur på massen E 1650 Remixing og 15-tonn lagring av masse Thermisk separasjon
DetaljerForsking og erfaringer med bruk av varmtvann for å bekjempe fremmede planter
Forsking og erfaringer med bruk av varmtvann for å bekjempe fremmede planter Fagsamling fremmede arter 25. oktober 2018 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU / NIBIO Grøntfaglig rådgiver i Statens vegvesen
DetaljerUgrasmiddel i purre, friland. 2014
Ugrasmiddel i purre, friland. 2014 Selv om virkningen på tungraset på ledd 5 var dårlig, ga dette leddet høgest avling. Det er grunn til å prøve Legacy videre med flere kombinasjoner i B, C og D-behandlingene.
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves
DetaljerElatus Plus. Aktiv substans: 100g/l Solatenol. Kulturer: Bygg, hvete rug og rughvete. Dose: ml/daa
Elatus Plus Aktiv substans: 100g/l Solatenol Kulturer: Bygg, hvete rug og rughvete Dose: 38 75 ml/daa Behandlingstid: Strekning til blomstring, 31 69 (59 i bygg) Avstand til vann: 20 m, her av 10 m grasdekt
DetaljerHønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet
Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker Ugras i gulrot NLR Viken v/ Torgeir Tajet Hønsehirse-Echinochloa crus-galli Åkerkanter slåmaskin/ beitepusser Grasugras Kveke Fokus Ultra best, Agil god Tunrapp
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerTurfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerNettoinnhold: 10 L. Behandlingsfrist Moden byggåker uten gjenlegg: 7 dager. REG. NR Avgiftsklasse 1
L1011346 NORW/07T PPE 4054282 Glyfosat - suspensjonskonsentrat Til bekjempelse av de fleste grasarter og tofrøbladet ugras, både ett- og flerårige, samt løvkratt i jord-, hage- og skogbruksvekster. Les
DetaljerJordarbeidingsstrategier
Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN 2016 17.02.16 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University
DetaljerSkader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer
294 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer Kirsten Semb Tørresen 1), John Ingar Øverland
DetaljerUgrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst
Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk
DetaljerRETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL
RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV FORSØK I ENGFRØAVL REDAKTØRER: Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Utarbeidet 19.09.95. Revidert 12.2. 2001 og 13.3. 2009. 1. INNLEDNING... 1 2.
DetaljerUltrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar
Ultrafiolett lys mot mjøldogg og andre soppsjukdomar Arne Stensvand (/NMBU), Aruppillai Suthaparan (NMBU) og David Gadoury (Cornell University) Foto: E. Fløistad 1 Jordbær i høge plasttunnelar: mindre
DetaljerSikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik
Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik I 2007 ble hvitkløversorten Litago godkjent. Utfordringer:
DetaljerUgras og bruk av ugrasmidler
Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding
Detaljer1. Juli NIBIO = NILF + Skog og landskap + Bioforsk
1. Juli 2015 NIBIO = NILF + Skog og landskap + Bioforsk Foto: bondelaget.no Foto: dn.no Ny teknologi i reindrifta Potensial for bedre dyrevelferd, arbeidsmiljø og tilsyn Grete Jørgensen, Inger Hansen,
DetaljerUgras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
DetaljerHyttmogjerdet. Verditakst av eiendom. Tydal kommune. Gnr/bnr: 174/7. Ås 7590 Tydal. Eier: Tydal kommune Org nr:
Verditakst av eiendom Hyttmogjerdet Ås 7590 Tydal Gnr/bnr: 174/7 Tydal kommune Eier: Tydal kommune Org nr: 864983472 utarbeidet av: v/ Hans Christian Borchsenius forstkandidat adresse: Ressveien 58, 7336
DetaljerUtfasing av Reglone. - Alternative metoder for vekstavslutning. Camilla Bye, NLR Innlandet.
Utfasing av Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? Stadig strengere reglement knyttet til kjemi For EU og Norge er følgende beslutning
DetaljerRedusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike
Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,
DetaljerFornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind
Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2 Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing?
DetaljerGJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerREFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016
REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 Presentasjon av årets resultater (2014-15) Foreløpige resultater fra 2015-16 Praktiske utfordringer Planer fremover Lunsj Befaring på feltet NIBIO 25.04.2016 1 KJELLE
DetaljerBekjempelse av verstingene
Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerBekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt
DetaljerGU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57
GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la
DetaljerOm massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter
Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til
DetaljerResultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO
Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,
DetaljerLivssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær
Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er
DetaljerUgrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad
Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerVegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt
192 R. Bolli og O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt Randi Bolli, Ole Martin Eklo / randi.bolli@planteforsk.no
DetaljerForsøk med vekstregulering i Mirakel vårhvete 2017
Forsøk med vekstregulering i vårhvete 2017 Unni Abrahamsen NIBIO avd. Korn og frøvekster vårhvete utgjorde 40 50 % av vårhvetearealet i 2017 God bakekvalitet Sterk mot bladflekksjukdommer Sterk mot gulrust
DetaljerIntegrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse
Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Norske fruktdagar, Ulvik 28 29 jan 2016 IPV - en prosess En nøye vurdering av alle tilgjengelige
DetaljerKlar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle
DetaljerBiodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik
Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr
DetaljerVårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1
Vårmøte 2011 Jordbær Bringebær 22.03.2010 Dan Haunstrup Christensen 1 Jordbær ugras Vesentligste endring Finale er nu borte! I praksis må Reglone erstatte Finale. Vi forsøker å få lovliggjort praksis ved
DetaljerIntegrert plantevern Krav til bondens praksis. Korn 2016 Quality Hotell Olavsgaard 18. Februar 2016 Kåre Oskar Larsen
Integrert plantevern Krav til bondens praksis Korn 2016 Quality Hotell Olavsgaard 18. Februar 2016 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk Det har vært egen godkjenningsordning
DetaljerFoto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng
Foto: Jon Harald Rønningen Plantevern i frøeng 266 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga - de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer
DetaljerKålrotprosjektet. Kari Aarekol - prosjektleiar
Kålrotprosjektet Kari Aarekol - prosjektleiar 1 Prosjektgruppa Jan Netland, Bioforsk Plantehelse, Seksjon ugras Øyvinf Overskeid, Adigo Johannes Wiig, kålrotdyrkar Sverre Huseby, kålrotprodusent Kari Aarekol,
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerHavre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA
Havre NM 2018 Kornmøter 11 13 des 2018 Olav Aspli Fagsjef FKA Havre er en verdifull råvare både til dyrefôr og menneskemat Høgt fettinnhold med høgt innhold av umetta fettsyrer Gunstig aminosyresammensetning
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerBringebærkurs. Del 2. Norsk Landbruks rådgiving Innlandet
Bringebærkurs Del 2 Norsk Landbruks rådgiving Innlandet ÅRSHJULET I BRINGEBÆRDYRKINGEN 1. Stell og beskjæring om våren 2. Plantevern før blomstring 3. Plantevern i blomstringen 4. Høsteperioden avsluttende
DetaljerVEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING. Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken
VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken INNHALD Generelt om vekstregulering hjå epletre Rotskjering
DetaljerEffekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid
Effekten av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima Et doktorgradsarbeid Birgitte Gisvold Johannessen, NTNU/ Trondheim kommune Klima 2050 Lunsjpresentasjon 10 Mars 2016 Kunnskap for
DetaljerVegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
DetaljerAlternativer til glyfosat i korn og grasmark
Alternativer til glyfosat i korn og grasmark NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 79 2018 Tørresen, K.S., Brandsæter, L.O., Netland, J., Berge, T.W., Ringselle, B., Strand, E. Divisjon for bioteknologi og plantehelse
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
Detaljeri Kvinnherad kommune. Vedlagt følger informasjonom feltene som er revidert i Feltene som følger vedlagt har feltnr: V0554.
Kvinnherad kommune, Dato:12.07.2016 Deresref: Vår ref: STS NIBIO Postboks115 1431Ås Tlf: 03 246 post@nibio.no nibio.no Org.nr: 988 983 837 Resultater fra 1 forsøksfelt i Kvinnherad kommune. Vedlagt følger
DetaljerHøsthvetekonkurransen Bjørn Inge Rostad og Jan Stabbetorp,NLR Øst
Høsthvetekonkurransen 2016 Bjørn Inge Rostad og Jan Stabbetorp,NLR Øst Mål om økt kornproduksjon i Ø/A Mål om økt kornproduksjon i Ø/A Øke avlingene: Grøfting Mer høstkorn God kompetanse/gjøre ting til
DetaljerKorn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)
Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert
DetaljerStemmen er en viktig del av personligheten. En del vi gjerne ønsker å beholde ved en diagnose som indikerer tap av taleevnen.
Stemmen er en viktig del av personligheten. En del vi gjerne ønsker å beholde ved en diagnose som indikerer tap av taleevnen. For å bistå smed dette har Acapela Group laget tjenesten my-own-voice. Denne
DetaljerTiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping
Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler
DetaljerPlanteproduksjonsteknologi. Kornproduksjon modul
Planteproduksjonsteknologi Kornproduksjon modul Planteproduksjonsteknologi - studiepoeng 18 1. Generell planteproduksjon 2 2. Kornproduksjon 4 3. Grønnsaksproduksjon 4 4. Metoder for grasproduksjon og
DetaljerSORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER
SORTSFORSØK I VÅRRAPS OG ÅKERBØNNER Unni Abrahamsen, NIBIO Matproduksjon og samfunn Gunda Thöming, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse Finansiert av: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Foto: Unni
Detaljer