Erfaringskonsulentundersøkelsen 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringskonsulentundersøkelsen 2016"

Transkript

1 Antall besvarelser: 70 Svarprosent: 64% Erfaringskonsulentundersøkelsen 2016

2 Forord I lengre tid har Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse blitt etterspurt offisielle tall når det gjelder erfaringskonsulentener og deres ansettelsesforhold og erfaringer. Disse forespørslene har kommet både fra erfaringskonsulentene selv, arbeidsgivere, journalister og myndigheter. Vi som jobber ved dette senteret ønsker også å få tallfestet mer konkret hvordan situasjonen rundt erfaringskonsulentene er, og vi har derfor valgt å utføre en nasjonal undersøkelse blant de erfaringskonsulentene som er registrert hos oss. Innen rusfeltet har de en lengre tradisjon for å ansette erfaringskonsulenter, mens innen psykisk helse er dette relativt nytt. I omfang har erfaringskonsulentene tilhørt en relativt liten gruppe, som de siste årene har økt. I vårt system har vi nå registrert mer enn hundre erfaringskonsulenter som er ansatt i offentlig tjeneste. 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Sammendrag Resultatet av undersøkelsen Bakgrunn Kjønn Alder Hvilket fylke jobber du i? Hvor lenge har du jobbet som erfaringskonsulent? Har du egen brukererfaring, pårørendeerfaring eller begge deler? Hva er din høyeste fullførte utdannelse? Har du helse- og sosialfaglig utdannelse? Har du gjennomført MB-programmet (medarbeider med brukererfaring)? Hvis nei, har du liknende utdanning/kursing, i tilfelle hva? Ansettelsesforhold Innen hvilket felt er du erfaringskonsulent? Hvilken aldersgruppe jobber du med som erfaringskonsulent? Hva er tittelen din? På hvilket tjenestenivå er du ansatt? Hvor er din arbeidsplass (om du jobber flere steder, vektlegg det stedet du er mest)? Er du ansatt i en fast eller midlertidig stilling? Har du tilbud om: Har du en stillingsinstruks (denne sier noe om stillingens plassering i organisasjonen, målet for stillingen, ansvar, myndighet, fullmakter og økonomiske rammer)? Har du en arbeidsbeskrivelse (denne er mer konkret enn stillingsinstruksen. Sier noe om konkrete oppgaver som skal utføres og hvilken funksjon som skal fylles)? Hvis ja på forrige spørsmål, er arbeidsbeskrivelsen dekkende for arbeidet du utfører? (har du ikke stillingsbeskrivelse kan du hoppe over dette spørsmålet) Lønn Hva er din brutto årslønn i 100% stilling? Hvor stor stillingsprosent har du? Hvilke kvalifikasjoner ble lagt til grunn for fastsettelse av lønna di? (eks relevant utdannelse, relevant praksis e.l.) Arbeidsplassen og rolleutøvelse Hvilke arbeidsoppgaver har du? Hvis du svarte annet på forrige spørsmål, utdyp gjerne her

4 2.4.3 Har du fått tilfredsstillende opplæring for å kunne gjøre jobben du er satt til? Om opplæringen var manglende, hva savnet du? Har du fått opplæring i gjeldende lovverk ved din arbeidsplass? Har du fått opplæring i varslingsrutiner etter Helsepersonelloven og Arbeidsmiljøloven? Kjenner du til/har lest håndboken Brukeransettelser (håndbok for virksomheter som skal ansette personer med egenerfaring innen psykisk helse- og rusfeltet)? Nettverk Er det flere erfaringskonsulenter ansatt på din arbeidsplass? Samarbeider du formelt med brukerorganisasjoner i din jobb, og eventuelt hvordan? Samarbeider du formelt med brukerstyrte senter i din jobb, og eventuelt hvordan? Har du noe kontakt med andre erfaringskonsulenter utenfor arbeidsplassen din? Er du en del av et nettverk med andre erfaringskonsulenter? Hvis nei på forrige spørsmål, ser du behov for et slikt nettverk? Annet Hva er ditt viktigste bidrag som erfaringskonsulent? Hva opplever du at du tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har med tanke på brukere, pasienter og pårørende? Hva opplever du at du tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har med tanke på systemet? Opplever du å få støtte av leder på arbeidsplassen? Opplever du å få støtte blant dine kollegaer på arbeidsplassen? Hvordan har du blitt møtt av pasienter/brukere når det kommer til din rolle på arbeidsplassen? (utdyp gjerne) Hvordan har du blitt møtt av pårørende når det kommer til din rolle på arbeidsplassen (utdyp gjerne) Har du opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom pårørende og brukeren/pasienten? Har du opplevd at du er i en forventnings-/rollekonflikt mellom rollen som erfaringskonsulent og brukerorganisasjonenes forventninger? Har du opplevd at du er i en forventnings-/rollekonflikt mellom hvordan du ønsker å utøve rollen som erfaringskonsulent og forventningene fra din nærmeste leder?

5 1 Innledning Dette er en kvantitativ spørreundersøkelse som er utført blant erfaringskonsulenter som er ansatt i offentlig tjeneste og som har valgt å registrere seg i systemet til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Totalt mottok 111 respondenter undersøkelsen, hvorav 2 ble trukket ut fordi de ikke er ansatt som erfaringskonsulenter p.t. Av 109 svarte 70 på undersøkelsen, noe som gir en total svarprosent på 64,22%. 1.1 Sammendrag Følgende funn er svar på ofte stilte spørsmål til senteret. Ansettelsesforhold I undersøkelsen ser vi at 6 av 10 bruker tittelen erfaringskonsulent, enten alene eller sammen med en annen tittel. 47% av stillingene er faste stillinger, mens 53% er ansatt i prosjektstillinger. Over halvparten av respondentene har mer enn 50% stilling, og 30% har 100% stillingsstørrelse. Nær halvparten av stillingene har ikke en stillingsinstruks eller arbeidsbeskrivelse. 24% av de som har en arbeidsbeskrivelse sier at denne ikke er dekkende for jobben de utfører. Lønn 73% av respondentene har en lønn som ligger mellom kr % har en lønn på over kr mens 9% har under kr Vi ser også at 9 av 10 har videregående utdannelse eller høyere. 44% har utdannelse på universitets-/høgskolenivå. Over halvparten opplyser at utdannelse og arbeidserfaring/ansiennitet har blitt lagt til grunn for lønna deres. 28% opplyser også at erfaringskompetansen ble lagt til grunn ved fastsettelse av lønn. Én opplyser at det blir gitt et tillegg på kr for erfaringskompetansen. Arbeidsplassen og rolleutøvelse Nær halvparten av respondentene opplyser at de kun har fått delvis eller ikke tilfredsstillende opplæring for å kunne gjøre jobben de er satt til. 67% opplyser at de kun har fått delvis opplæring i gjeldende lovverk for arbeidsplassen eller ikke i det hele tatt. Annet På spørsmål om hva som er erfaringskonsulentens viktigste bidrag er det det å gi håp og å bidra med egen erfaring som trekkes frem av flest. Veiledning/samtaler/undervisning for helsepersonell og brukere, samt holdningsendrende arbeid blir også trukket frem av flere. På spørsmål om hva erfaringskonsulentene opplever at de tilfører ekstra i forhold til annet helsepersonell mtp bruker/pasienter/pårørende blir erfaringskompetansen og forståelsen for pasientens situasjon trukket frem av flest. 5

6 2 Resultatet av undersøkelsen 2.1 Bakgrunn Kjønn Kjønn Mann 44 % Mann Kvinne 56 % Kvinne Mann: 27 Kvinne: Alder Alder 66 år år år år år år år: år: år: år: år: 9 66 år +: 2 6

7 2.1.3 Hvilket fylke jobber du i? Antall erfaringskonsulenter som jobber i hvert fylke 5 = 0-5 = 6-10 =

8 2.1.4 Hvor lenge har du jobbet som erfaringskonsulent? Hvor lenge har du jobbet som erfaringskonsulent? år 2-3 år 4-5 år 6-7 år 8 år eller lenger 0-1 år: år: år: år: 8 8 år eller lenger: Har du egen brukererfaring, pårørendeerfaring eller begge deler? Har du egenerfaring, pårørendeerfaring eller begge deler? Begge deler 48 % Egen brukererfaring 49 % Egen brukererfaring Pårørendeerfaring Begge deler Pårørendeerfaring 3 % Egen brukererfaring: 32 Pårørendeerfaring: 2 Begge deler: 32 8

9 2.1.6 Hva er din høyeste fullførte utdannelse? Høyeste fullførte utdannelse Ikke fullført grunnskolen 0 % Grunnskolen 9 % Høyskole/universitet 44 % Videregående skole 47 % Ikke fullført grunnskolen Grunnskolen Videregående skole Høyskole/universitet Ikke fullført grunnskolen: 0 Grunnskolen: 6 Videregående skole: 32 Høyskole/universitet: Har du helse- og sosialfaglig utdannelse? Helse- og sosialfaglig utdannelse 41 % 59 % : 28 : 40 9

10 2.1.8 Har du gjennomført MB-programmet (medarbeider med brukererfaring)? Har du gjennomført MB-programmet? 19 % 81 % : 13 : Hvis nei, har du liknende utdanning/kursing, i tilfelle hva? Totalt antall svar: 27 Nesten 40% (38,57) av de som svarte på undersøkelsen har svart utdypende i et fritekstfelt på dette spørsmålet. Av liknende kurs/utdanning ser vi at flere har kurs i regi av brukerorganisasjoner, arbeidsplassen sin o.a (likepersonkurs, kurs om recovery osv). Flere har også helse- og sosialfaglig utdanning på ulike nivå. I tillegg nevnes samarbeidsfokusert forskning i psykisk helsearbeid ved høgskolen i Buskerud/Vestfold, utdannelsen for Medarbeider med Brukermedvirkning i Buskerud, Verktøykassa for brukermedvirkning, MI (motiverende intervju), prosessleder for Bruker Spør Bruker, kurs for likemenn, kurs/utdannelse som medforsker og deltakelse på ulike fagseminar. 10

11 2.2 Ansettelsesforhold Innen hvilket felt er du erfaringskonsulent? Innen hvilket felt er du erfaringskonsulent? Rus 19 % Begge 52 % Psykisk helse 29 % Rus Psykisk helse Begge Rus: 13 Psykisk helse: 20 Begge: Hvilken aldersgruppe jobber du med som erfaringskonsulent? I hvilken aldersgruppe jobber du som erfaringskonsulent? Eldre 0 % Barn og ungdom 3 % Voksen 97 % Barn og ungdom Voksen Eldre Barn og ungdom: 2 Voksen: 65 Eldre: 0 11

12 2.2.3 Hva er tittelen din? Totalt antall svar: 69 Erfaringskonsulent er den tittelen som brukes av flest. 61% av de som har svart på undersøkelsen har det enten som eneste tittel eller kombinert med noe annet. Stillingstittel Tilrettelegger/veileder Assistent Fagarbeider med brukererfaring Brukerkonsulent Brukerspesialist Rusterapeut Prosjektveileder Brukermedvirker Koordinator 2 Spesialkonsulent 1 Erfaringsformidler 2 Miljøarbeider Konsulent Likemann Prosjektmedarbeider Medforsker 2 Erfaringsmedarbeider 1 Rådgiver (brukerrådgiver, prosjektrådgiver o.l.) 5 Medarbeider med brukererfaring 6 Erfaringskonsulent Tittel (kan stå alene eller sammen med en annen tittel) (Flere av respondentene har flere titler og resultatet for antallet som bruker de ulike titlene er derfor høyere enn antallet respondenter). 12

13 2.2.4 På hvilket tjenestenivå er du ansatt? Tjenestenivå Privat institusjon/helsetjene ste med offentlig tilskudd 5 % Spesialisthelsetjenesten 45 % Kommunal helse- og sosialtjenest e 50 % Kommunal helse- og sosialtjeneste Spesialisthelsetjenesten Privat institusjon/helsetjeneste med offentlig tilskudd Kommunal helse- og sosialtjeneste: 32 Spesialisthelsetjenesten: 29 Privat institusjon/helsetjeneste med offentlig tilskudd: 3 13

14 2.2.5 Hvor er din arbeidsplass (om du jobber flere steder, vektlegg det stedet du er mest)? Hvor er din arbeidsplass? Annet 18 Kommunale tjenester og aktivitetstiltak 28 Botiltak Lærings- og mestringssenter 4 4 FOU-avdeling eller liknende 3 DPS poliklinikk DPS døgn 2 2 Sykehusavdeling/sengepost Sykehusavdeling/sengepost: 7 DPS døgn: 2 DPS poliklinikk: 2 FOU-avdeling eller liknende: 3 Lærings- og mestringssenter: 4 Botiltak: 4 Kommunale tjenester og aktivitetstiltak: 28 Annet: 18 14

15 2.2.6 Er du ansatt i en fast eller midlertidig stilling? Fast eller midlertidig stilling Prosjektstilling 53 % Fast 43 % Vikariat (for fast stilling) 4 % Fast Vikariat (for fast stilling) Prosjektstilling Fast: 29 Vikariat (for fast stilling): 3 Prosjektstilling: 36 15

16 2.2.7 Har du tilbud om: Ekstra veiledning ved behov Ekstern veiledning sammen med kollegaer Ekstern veiledning alene Intern veiledning sammen med kollegaer Intern veiledning alene Årlig medarbeidersamtale Har du en stillingsinstruks (denne sier noe om stillingens plassering i organisasjonen, målet for stillingen, ansvar, myndighet, fullmakter og økonomiske rammer)? Stillingsinstruks 45 % 55 % : 38 : 31 16

17 2.2.9 Har du en arbeidsbeskrivelse (denne er mer konkret enn stillingsinstruksen. Sier noe om konkrete oppgaver som skal utføres og hvilken funksjon som skal fylles)? Arbeidsbeskrivelse 48 % 52 % : 36 : Hvis ja på forrige spørsmål, er arbeidsbeskrivelsen dekkende for arbeidet du utfører? (har du ikke stillingsbeskrivelse kan du hoppe over dette spørsmålet). Hvis ja, er arbeidsbeskrivelsen dekkende for arbeidet du utfører? 24 % 76 % 26 : 8 17

18 2.3 Lønn Hva er din brutto årslønn i 100% stilling? Lønn 1 % 8 % 8 % 11 % 19 % 23 % 30 % Under Under : : : : : : : 5 18

19 2.3.2 Hvor stor stillingsprosent har du? Totalt antall svar: har 100% stilling. 37 (55%) har mer enn 50% stilling. 29 (43%) har 50% stilling eller lavere. 25 Stillingsprosent (Tre har fordelt stillingen sin over to jobber. Den totale stillingsprosenten er da gjeldende). 19

20 2.3.3 Hvilke kvalifikasjoner ble lagt til grunn for fastsettelse av lønna di? (eks relevant utdannelse, relevant praksis e.l.) Totalt antall svar: av respondentene nevner utdannelse som en av kvalifikasjonene som ble lagt til grunn for fastsettelse av lønna deres. Av disse nevner 11 at det gjelder relevant utdannelse, og 2 at utdannelsen ikke er direkte relevant. 31 av respondentene sier at arbeidserfaring/ansiennitet har blitt lagt til grunn. Av disse nevner 5 at det gjelder relevant arbeidserfaring. 17 av respondentene sier at erfaringskompetansen har blitt lagt til grunn for fastsettelse av lønna. Av disse nevner én at erfaringskompetansen regnes som ansiennitet, mens en annen spesifiserer at erfaringskompetansen gir kr ekstra i lønn. 1 nevner at erfaringskompetansen ikke gir noe ekstra lønn. 3 respondenter sier at MB-programmet har blitt lagt til grunn for lønna deres. 3 respondenter sier at de lønnes som ufaglært/assistent og 3 respondenter vet ikke hva som har blitt lagt til grunn for lønna deres. 2 nevner at relevant erfaring/utdannelse ikke legges til grunn av arbeidsgiver (en har f.eks. bachelor i ledelse og jobber som prosjektleder, men bachelorgraden blir ikke lagt til grunn for lønnen). Det er også respondenter som sier at de lønnes som miljøarbeider, sekretær, konsulent og helsefagarbeider. I tillegg er det erfaringskonsulenter som sier at erfaring fra verv i brukerorganisasjon, militærtjeneste og personlige egenskaper/egnethet har blitt lagt til grunn ved fastsettelse av lønn. 20

21 2.4 Arbeidsplassen og rolleutøvelse Hvilke arbeidsoppgaver har du? Hvilke arbeidsoppgaver har du? Annet Fagutvikling Eksternt samarbeid 55 9 Undervisning internt og eksternt Deltakelse i råd og utvalg Veiledning Forskning Pasientkontakt individuelt Pasientkontakt gruppe % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Hvis du svarte annet på forrige spørsmål, utdyp gjerne her Totalt antall svar: 18 5 av respondentene sier at de er aktive i råd og utvalg eller har en rådgiverfunksjon relatert til brukermedvirkning. 2 av respondentene deltar i andre typer råd/utvalg. 3 av respondentene administrerer medisiner, og 2 utfører også planarbeid. I tillegg nevnes gruppebehandling, rapportskriving, brukerundersøkelser, samarbeid med andre enheter, kontakt med Nav-brukere, primærkontakt for brukere, fagutvikling, oppsøkende arbeid, og å jobbe med Verdensdagen for psykisk helse som arbeidsoppgaver erfaringskonsulentene har. 21

22 2.4.3 Har du fått tilfredsstillende opplæring for å kunne gjøre jobben du er satt til? Har du fått tilfredsstillende opplæring for å kunne gjøre jobben du er satt til? 13 % Delvis 36 % 51 % Delvis : 35 Delvis: 25 : Om opplæringen var manglende, hva savnet du? Totalt antall svar: 20 3 respondenter nevner at de savnet opplæring om hvordan systemet er bygget opp og tjenestene organisert. 3 respondenter nevner også at de savnet en stillingsbeskrivelse, og 3 sier også savnet en tydeligere opplæring i hva rollen innebærer. I tillegg savnet 2 eller 1 respondenter - Opplæring i lovverk og varslingsrutiner - Opplæring i bruk av data - Opplæring knyttet til å bruke erfaringskompetansen - Opplæring i ulike behandlingsmetoder (eks Motiverende intervju) - Opplæring i prosedyrer - Opplæring i daglige rutiner - Veiledning på ulike felt - Ledelsesutvikling - At kollegaene hadde fått mer informasjon om hva en erfaringskonsulent er Flere nevner også at de har gått veien opp selv og at det var lite på plass da de startet. En sier det var mer opplæring om hva man ikke skulle gjøre, enn hva man kunne gjøre. 22

23 2.4.5 Har du fått opplæring i gjeldende lovverk ved din arbeidsplass? Har du fått opplæring i gjeldende lovverk ved din arbeidsplass? Noen av lovene, men har ikke full oversikt 37 % 32 % 31 % Noen av lovene, men har ikke full oversikt : 21 : 21 Noen av lovene, men har ikke full oversikt: Har du fått opplæring i varslingsrutiner etter Helsepersonelloven og Arbeidsmiljøloven? Helsepersonelloven 33 % 67 % : 21. :

24 Arbeidsmiljøloven 30 % 70 % : 19. : Kjenner du til/har lest håndboken Brukeransettelser (håndbok for virksomheter som skal ansette personer med egenerfaring innen psykisk helse- og rusfeltet)? Kjenner du til/har lest håndboken Brukeransettelser? 26 % 74 % : 51 : 18 24

25 2.5 Nettverk Er det flere erfaringskonsulenter ansatt på din arbeidsplass? På samme avdeling 39 % 61 % : På annen avdeling 38 % 62 % : 19. :

26 2.5.2 Samarbeider du formelt med brukerorganisasjoner i din jobb, og eventuelt hvordan? Totalt antall svar: respondenter sier de ikke har formelt samarbeid med brukerorganisasjoner. 33 respondenter har enten et formelt samarbeid eller annen kontakt med brukerorganisasjonene i jobbsammenheng. 7 respondenter sier de samarbeider med brukerorganisasjoner gjennom brukerråd/brukerutvalg o.l. 4 respondenter sier de har samarbeidsmøter ved behov med brukerorganisasjonene, og 4 sier de samarbeider med brukerorganisasjonene om utarbeidelse av planer/kurs/undervisning. I tillegg sier 2 eller 1 respondenter at - De undervises av brukerorganisasjon på jobben - de underviser/informerer/foreleser for brukerorganisasjoner - de samarbeider gjennom prosjekter eller arbeidsgrupper - de spør brukerorganisasjoner om ting de lurer på - de har løpende kontakt - de formidler kontakt med dem til pasienter - de samarbeider om likemannstjenester 2 respondenter sier de er ansatt i brukerorganisasjoner Samarbeider du formelt med brukerstyrte senter i din jobb, og eventuelt hvordan? Totalt antall svar: av respondentene sier at de ikke har et formelt samarbeid med brukerstyrte senter gjennom jobb. 14 av respondentene har enten et formelt samarbeid eller annen kontakt med brukerorganisasjonene i jobbsammenheng. 6 av disse har ikke spesifisert hva slags type kontakt/samarbeid de har med brukerstyrte senter. 3 av respondentene sier de samarbeider om prosjekter, mens andre nevner veiledning og at de har samarbeidsmøter. 2 av respondentene er selv ansatt i et brukerstyrt senter og 1 pleier å introdusere pasienter for senteret før de skrives ut. 26

27 2.5.4 Har du noe kontakt med andre erfaringskonsulenter utenfor arbeidsplassen din? Har du kontakt med andre erfaringskonsulenter utenfor arbeidsplassen din? 19 % 81 % : 56 : Er du en del av et nettverk med andre erfaringskonsulenter? Er du en del av et nettverk med andre erfaringskonsulenter? 29 % 71 % : 48 : 20 27

28 2.5.6 Hvis nei på forrige spørsmål, ser du behov for et slikt nettverk? Hvis nei, ser du behov for et slikt nettverk? 23 % 77 % : 20 : 6 28

29 2.6 Annet Hva er ditt viktigste bidrag som erfaringskonsulent? Totalt antall svar: respondenter svarer at det å gi håp er det viktigste bidraget deres som erfaringskonsulenter. En av disse nevner at det også gjelder fagfolkene. 19 respondenter sier at deres egne erfaringer/erfaringskompetansen er deres viktigste bidrag. 9 respondenter nevner veiledning/samtaler/undervisning for kollegaer/helsepersonell, og 5 respondenter nevner det samme for bruker/pasient/pårørende. 5 respondenter sier at holdningsendrende/-skapende arbeid er deres viktigste bidrag som erfaringskonsulenter, og 5 respondenter sier også at det viktigste de gjør er å fremme brukerperspektivet. I tillegg har 4 eller færre svart at deres viktigste bidrag er - å bidra til at pasienten får vite hva de har krav på/rettigheter til - å være tilgjengelig når det er behov - å bidra til at systemet endres/få brukerkompetansen inn i systemet - å legge til rette for/ha fokus på brukermedvirkning - å forstår brukeren/pasientens situasjon - å være tolk/oversetter mellom fagfolk og bruker/pasient - å motivere - erfaringen som rusfri - et kritisk blikk på praksis - kvalitetssikring av behandlingen - å formidle brukererfaring til studenter - å utvikle rollen som erfaringskonsulent - å få pasientene til å føle at de blir tatt på alvor - å bringe inn nye synspunkter/tenkemåter - å bidra til å øke pasientens livskvalitet - å være rollemodell - at pasientene har noen de kan de kan kjenne seg igjen i - at de kan være mer direkte overfor brukeren enn de fagutdannede - å formidle kunnskap om brukermedvirkning som kvalitetsarbeid - at pasienten kommer i gang med behandling raskere - å utfordre faglitteraturen - å demystifisere psykiske lidelser overfor fagfolk og andre - å være en trygghet for brukeren - å bli kjent med brukeren - møtene med alvorlig psykisk syke - å vise samfunnet at vi kan hjelpe også de som samfunnet tror de ikke kan hjelpe - å fremskaffe brukerkunnskap - å komme i kontakt med pasienter som er skeptiske til tjenestene (Flere av respondentene har svart flere ting som er erfaringskonsulentens viktigste bidrag og derfor blir det langt flere enn 57 svar). 29

30 2.6.2 Hva opplever du at du tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har med tanke på brukere, pasienter og pårørende? Totalt antall svar: respondenter svarer at det de tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har mtp brukere/pasienter/pårørende er brukererfaringen/erfaringskompetansen. 14 respondenter opplever at de har mer forståelse for bruker/pasient/pårørendes situasjon. 9 respondenter opplever at de tilfører håp, og 8 respondenter opplever at de har større innsikt/forståelse enn de andre yrkesgruppene. 6 respondenter opplever at de raskere får kontakt/tillit enn de andre yrkesgruppene, og 6 respondenter opplyser at de har et annet fokus enn fagfolk. 4 respondenter opplyser at de ikke fokuserer på diagnose. I tillegg svarer 3 eller færre at de opplever at de - tilfører «intern» kunnskap fra brukermiljøet - ser lettere grunnen til hvorfor pasient/bruker gjør som de gjør - kjenner igjen det brukerne sliter med - analyserer data i forskning med andre øyne enn forskere - tilfører likepersonsamtaler som de andre yrkesgruppene ikke kan - stiller andre spørsmål enn de tjenesten/fagmiljøet gjør - har fokus på det friske - tilfører troverdighet - gir ærligere tilbakemeldinger - tilfører veiledning til pasienter og personale om erfaringskompetansen - tenker bedring/bedringsprosesser på en annen måte - kan gi råd om konkrete mestringsstrategier - møter brukerne på en annen måte - brobygger mellom pasienten og behandler/familie/venner/system - verktøy som er tilpasset målgruppens utfordringer - tilfører en tydelig stemme på vegne av brukere/pasienter - tilfører ektehet «En bruker er alltid en annen bruker nærmere enn en som har fagutdannelse» 30

31 2.6.3 Hva opplever du at du tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har med tanke på systemet? Totalt antall svar: respondenter opplever at bruker-/ erfaringskompetansen er noe de tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har med tanke på systemet. 9 respondenter opplever at de har mer fokus på brukermedvirkning både på individ- og systemnivå. 7 respondenter opplever at de har mer kunnskap om pasientens opplevelse. 5 respondenter opplever at de tilfører et perspektiv som baserer seg på erfaringer og ikke utdannelse, og 3 respondenter opplever at de tilfører en kunnskap om hvordan gjøre systemet smidigere for brukerne I tillegg har 3 eller færre svart dette på hva de opplever at de tilfører ekstra som de andre yrkesgruppene ikke har: - At det er viktig å ikke bare fokusere på diagnose - Å tenke nytt - Jeg kan påpeke ting andre ikke kan - Jeg kan være med som støtte for pasient i møter med systemet - Kunnskap/erfaring med hva som hjelper - Praktisk kompetanse med bruk av lovverket - Troen på at du kan bli frisk - Har mer tid til å bygge tillit hos brukeren og se det som ligger bak - Bedre kartlegging av brukerens behov - Ekstra fokus på hvorfor ansettelse av erfaringskonsulent utgjøre en forskjell for de som søker hjelp - Tenke utenom systemet, hva brukeren faktisk trenger - Kompetanse på hva det vil si å være pårørende - Reflekterer annerledes enn fagfolk - Gjøre oppmerksom på at språket skaper en distanse (faguttrykk o.l.) - Stiller kritiske spørsmål til systemet - Avstigmatisering - Recoverytanken - Nyansere synet på bruker/pårørende - Kunnskap om hva som ikke fungerer 1 respondent opplever ikke å tilføre noe ekstra 31

32 2.6.4 Opplever du å få støtte av leder på arbeidsplassen? Totalt antall svar: respondenter svarer at de opplever å få støtte av leder på arbeidsplassen. 6 respondenter opplever å få støtte til en viss grad. 2 respondenter sier de ikke opplever å få støtte av leder på arbeidsplassen. Noen respondenter utdyper svaret sitt: -, og jeg har hatt stor frihet -, men ikke så god på å gjennomføre faktiske endringer -, en god leder som lytter og reflekterer med oss -, men leder har ikke en god nok forståelse for å vekte prioriteringer -, men det er vanskelig for leder å vite hvor kompetansen min er nyttig -, og tilliten økte også mer over tid «Jeg hadde aldri klart å utføre oppgaver, rolle og funksjon uten en leder som er så tydelig på fokus, retning og holdning. Lederen avklarer slik at jeg kan utføre, i stedet for at jeg skulle bruke masse tid på å omvende fagmiljø. Endringsarbeid kan aldri gjøres alene!» 32

33 2.6.5 Opplever du å få støtte blant dine kollegaer på arbeidsplassen? Totalt antall svar: respondenter sier at de opplever å få støtte blant kollegaer på arbeidsplassen. 5 opplyser at det er litt både/og om de opplever støtte. 2 opplyser at de får støtte av noen få. Noen respondenter utdyper svaret sitt: -, men det er nok ulik aksept blant dem -, de sier også de lærer nye ting -, men det har tatt tid å komme dit -, brukererfaringen etterspørres - For det meste, men føler ikke jeg kan ta avgjørelser på egenhånd - Opplever at erfaringskompetansen blir tatt på alvor «Jeg har fantastiske kollegaer som gjør at jeg klarer å jobbe, selv på dager som ikke er så gode». 33

34 2.6.6 Hvordan har du blitt møtt av pasienter/brukere når det kommer til din rolle på arbeidsplassen? (utdyp gjerne) Totalt antall svar: respondenter sier de har blitt møtt av pasienter/brukere med respekt/på en bra/positiv måte. 8 respondenter opplyser at pasienten sier de opplever å bli hørt/forstått i møte med en erfaringskonsulent. 7 respondenter sier pasienten opplever en trygghet ved at erfaringskonsulenten har en liknende historie og vet hvordan det er, mens 5 respondenter opplyser at pasienten sier det er lettere å snakke med noen som kan kjenne seg igjen i deres historie. 4 respondenter opplyser at rollen er ukjent for bruker/pasient, men blir møtt positivt når de hører hva det er. 4 respondenter opplyser at pasienten sier at å møte en erfaringskonsulent gir håp om tilfriskning, og 3 respondenter opplyser at brukeren synes det er bra å se at det går an å ha jobb etter et «bråkete» liv. I tillegg har 2 eller 1 erfaringskonsulenter svart at - brukeren synes det er bra at det finnes ansatte med egenerfaring - de opplever at pasienten er mer villig til å prøve strategier de foreslår, enn kollegaers - de får raskere kontakt/relasjon med brukerne enn kollegaene - noen brukere trenger tid til å bli vant til at en bruker er ansatt - noen pasienter ønsker ikke kontakt med erfaringskonsulent - noen pasienter drømmer om å ha en jobb som erfaringskonsulent - noen brukere blir sjalu - brukere har bedt om å få snakke med erfaringskonsulent etter å ha hørt om erfaringskonsulenter fra andre - noen brukere føler det uansett er et klart skille mellom bruker og ansatt, uansett bakgrunn - pasienten ser på dem som en medhjelper/ressurs - noen brukere er skeptiske og tviler på integriteten til en bruker som er ansatt - brukerne setter stor pris på at forholdet er naturlig, ikke som behandler-pasient-forholdet - noen pasienter ønsker at det er erfaringskonsulenter på alle poster - noen brukere er redde for at erfaringskonsulentens historie skal trigge dem - noen pasienter blir skremt av at erfaringskonsulenten vet så godt hvordan de har det - noen brukere liker ikke å bli ansvarliggjort av erfaringskonsulenten og tape offerrollen - det varierer med sykdomsbildet hvordan de blir møtt av bruker/pasient - brukeren sier de opplever at brukeren og erfaringskonsulenten møtes som likemenn 4 respondenter sier de ikke jobber direkte med pasienter/brukere. «Ansatte sier at det er roligere og mindre rusing på klinikken når erfaringskonsulenter er på arbeid. De ansatte lærer også å forstå brukerne og deres tankesett bedre.» 34

35 2.6.7 Hvordan har du blitt møtt av pårørende når det kommer til din rolle på arbeidsplassen (utdyp gjerne). Totalt antall svar: respondenter sier at møte med pårørende har vært bra og at de har positive erfaringer. 13 respondenter sier at de ikke jobber direkte med pårørende/ikke aktuell problemstilling/lite kontakt med pårørende. 2 respondenter opplyser at de sjeldent møter pårørende, men når de gjør det er det positive møter. 5 respondenter sier at pårørende ønsker samtale/veiledning/råd fra dem. Og 2 respondenter utdyper at pårørende søker råd om hva som fungerer og ikke fungerer. 2 eller 1 respondenter sier også at - pårørende er glade for å snakke med en som selv har vært syk og som forstår situasjonen - pårørende uttrykker at det å møte en erfaringskonsulent gir dem håp om at tilfriskning er mulig - pårørende har forventninger om erfaringskonsulentens innflytelse på pasienten - pårørende gir uttrykk for at pasienten gir gode tilbakemeldinger om god relasjon og forståelse - pårørende gir uttrykk for noe skepsis - pårørende spør om mulighet for møter utenfor institusjon - de noen få ganger har blitt møtt med motstand hos pårørende fordi de forventet helsepersonell og lurer på hvorfor en erfaringskonsulent er ansatt Har du opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom pårørende og brukeren/pasienten? Totalt antall svar: respondenter sier at de ikke har opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom pårørende og brukeren/pasienten. 3 respondenter opplyser at de er obs på å avklare funksjon, hensikt og tydeliggjøring av rollene fra starten for å unngå forventnings-/rollekonflikt. 7 respondenter opplyser at de har opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom pårørende og brukeren/pasienten. 2 respondenter opplyser at det som regel går seg til etter hvert. 1 respondent har opplevd å måtte stille spørsmål ved hvem som er hovedpersonen og 1 respondent sier det er utfordrende å fordele avsatt tid mellom pårørende og bruker/pasient. 4 respondenter opplyser at de ikke jobber med pårørende/brukere/ikke aktuell problemstilling i min stilling. 35

36 2.6.9 Har du opplevd at du er i en forventnings-/rollekonflikt mellom rollen som erfaringskonsulent og brukerorganisasjonenes forventninger? Totalt antall svar: respondenter opplyser at de ikke har opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom rollen som erfaringskonsulent og brukerorganisasjonenes forventninger. 20 respondenter opplyser at de har opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom rollen som erfaringskonsulent og brukerorganisasjonenes forventninger. Noen av respondentene har opplyst grunn for forventnings-/rollekonflikten med brukerorganisasjonen: - De er redd for at erfaringskonsulenten skal bli farget av helsevesenet - erfaringskonsulenten oppfatter det som at brukerorganisasjonen mener erfaringskonsulentens evne til å representere et erfaringsperspektiv ikke er godt nok - Erfaringskonsulenten oppfatter at brukerorganisasjonene ønsker erfaringskonsulenten skal videreformidle deres syn - Brukerorganisasjonene er urolige for at erfaringskonsulenten skal ta over brukerrepresentantens rolle - Brukerorganisasjonen stiller spørsmål ved om hvem jeg representerer og at erfaringskonsulenten ikke er tilknyttet en organisasjon. - Brukerorganisasjonen mener erfaringskonsulenter ikke burde være ansatt rett i foretaket - Erfaringskonsulenten har opplevd at kritikk er uvelkomment da brukerorganisasjonen og erfaringskonsulenten burde være «på samme side av bordet» 1 respondent opplyser at han/hun ikke jobber opp mot brukerorganisasjonene. 36

37 Har du opplevd at du er i en forventnings-/rollekonflikt mellom hvordan du ønsker å utøve rollen som erfaringskonsulent og forventningene fra din nærmeste leder? Totalt antall svar: respondenter sier de ikke har opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom hvordan de ønsker å utøve rollen som erfaringskonsulent og forventningene fra nærmeste leder. 3 respondenter opplyser at de står veldig fritt til å forme egen rolle. 2 respondenter opplyser at det ikke har oppstått konflikt, men at de er uenige innimellom, men alltid finner en løsning. 16 respondenter opplyser at de har opplevd å være i en forventnings-/rollekonflikt mellom hvordan de ønsker å utøve rollen som erfaringskonsulent og forventningene fra nærmeste leder. Noen av respondentene har opplyst grunn for forventings-/rollekonflikten: - Uenig om lojalitetsbegrepet - Ledelsen ønsker jeg skal drøfte mer med dem når det gjelder å gi råd til pasienter enn hva jeg gjør - Ny leder ekskluderer oss fra møter der vi kan være brukermedvirkere - Leder ønsker jeg skal opprettholde en positiv fasade og ikke fokusere på det som ikke fungerer - Jeg opplever at det er vanskelig for dem å ta et annet standpunkt eller tenke annerledes, og da blir endringer vanskelige «Ikke rollekonflikt, men jeg har ønsket meg mer innflytelse på systemnivå. Ofte kommer jeg inn i prosjekter såpass sent at de store føringene er lagt. Da opplever jeg noen ganger at jeg blir brukt som et "alibi" for brukermedvirkning, selv om jeg har svært liten påvirkningskraft.» 37

Antall besvarelser: 87. Erfaringskonsulentundersøkelsen 2018

Antall besvarelser: 87. Erfaringskonsulentundersøkelsen 2018 Antall besvarelser: 87 Erfaringskonsulentundersøkelsen 2018 Forord I lengre tid har Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse blitt etterspurt offisielle tall når det gjelder erfaringskonsulentener

Detaljer

Erfaringskonsulenter i tjenestene - gevinster og utfordringer

Erfaringskonsulenter i tjenestene - gevinster og utfordringer Erfaringskonsulenter i tjenestene - gevinster og utfordringer Tone Larsen Hoel & Tormod Klovning Sarpsborg 04.09.18. Plan Kort om Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse Erfaringskonsulenter

Detaljer

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse

Detaljer

Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering. Bidrar inn i tjenesteutvikling med blant annet Bruker Spør Bruker evalueringer

Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering. Bidrar inn i tjenesteutvikling med blant annet Bruker Spør Bruker evalueringer Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering Dialogmøte kommunene Spre gode eksempler Bidra med metoder for brukermedvirkning For eksempel «Min Stemme Teller», et prosjekt om brukermedvirkning

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING Rustjenesten Havang Blå Kors Kompasset 8. februar 2018 1 KOMPETANSEBANK FOR PSYKISK HELSE OG RUSERFARING ER EN METODE INNEN BRUKERMEDVIRKNING. METODEN BESTÅR AV EN SAMLING AV VERKTØY

Detaljer

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA «Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-

Detaljer

Brukermedvirkninghvorfor

Brukermedvirkninghvorfor Brukermedvirkninghvorfor og hvordan? Hvorfor brukermedvirkning? Det virker 2 Det virker forts. Ansatte med erfaringskompetanse Utbytte for bruker/pasient Reduserer sosial isolasjon Økt livskvalitet Selvstendighet

Detaljer

Brukermedvirkninghvorfor

Brukermedvirkninghvorfor Brukermedvirkninghvorfor og hvordan? Hvorfor brukermedvirkning? Det virker 2 Hjelpa er til brukeren! «Økt brukerinnflytelse fordrer at alle tjenester og utøvere har en systematisk tilnærming til samarbeidet

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport 2012 Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport for Frie midler Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene Hva MPH 090514 Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 28.10.15 Magnus P. Hald Klinikksjef

Detaljer

ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster

ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster HVORFOR BRUKERMEDVIRKNING NYTTE SETT FRA FAGLIG HOLD ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster KRONSTAD DPS Brukermedvirkning Dagtjenester Ambulante tjenester, Polikliniske tjenester

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Vestby/Fellestjenesten

Vestby/Fellestjenesten Medarbeiderundersøkelse 2012 Vestby/Fellestjenesten Engangspassord: UUBBAZER http://svar.bedrekommune.no - Registreringsperiode: fra 15.01.12 til 31.01.13 Bakgrunnsspørsmål Vi ønsker at du svarer på noen

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 14.10.15 Magnus P. Hald

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Ingen ting om meg, uten meg! Brukermedvirkning i forbedringsarbeid

Ingen ting om meg, uten meg! Brukermedvirkning i forbedringsarbeid Brukermedvirkning i forbedringsarbeid Bruker-med-virkning 2 Pasient- og brukerrettighetsloven 3. 4 Hva virker på brukermedvirkning i din kommune/ på din arbeidsplass? Kultur Brukermedvirkning System Kompetanse

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/1147-1 Saksbehandler: Anita Ulstad,Strategisk rådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Brukermedvirkning i praksis

Brukermedvirkning i praksis Brukermedvirkning i praksis Innlegg på Landskonferansen for sykehussosionomer i FO 2016 Mette Haaland-Øverby, medforsker NK LMH Una Stenberg, forsker NK LMH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

-en reell og innflytelsesrik stemme?

-en reell og innflytelsesrik stemme? Brukermedvirkning -en reell og innflytelsesrik stemme? Anne Beate Sætrang Avdelingsleder Avdeling rus-og avhengighetsbehandling Ulike tjenestetilbud gir mulighet for individuelt tilpasset og helhetlig

Detaljer

HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET?

HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET? HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET? Asbjørn Larsen - Brukermedvirker RIO-Rusmisbrukernes interesse organisasjon, hele landet - Daglig leder kafé X i Tromsø

Detaljer

Det er behov for å tenke annerledes når vi skal hjelpe ungdom -det gjør vi best ved å lytte til dem og involvere dem i utviklingsarbeidet

Det er behov for å tenke annerledes når vi skal hjelpe ungdom -det gjør vi best ved å lytte til dem og involvere dem i utviklingsarbeidet Det er behov for å tenke annerledes når vi skal hjelpe ungdom -det gjør vi best ved å lytte til dem og involvere dem i utviklingsarbeidet Ungdomsvennlige tjenester Begrenset kunnskap om ungdommers erfaringer

Detaljer

HVORDAN UNGDOMMER PÅVIRKER TJENESTER. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

HVORDAN UNGDOMMER PÅVIRKER TJENESTER. Fylkesmannen i Oslo og Akershus HVORDAN UNGDOMMER PÅVIRKER TJENESTER Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dette skal vi snakke om Ungdom som erfaringskonsulenter Hva er en ungdomsvennlige velferdstjeneste? Ung Arena tjenester på ungdommens

Detaljer

Stiftelsen Kompetanssenteret for Brukererfaring og Tjenesteutvikling. KBT Midt-Norge

Stiftelsen Kompetanssenteret for Brukererfaring og Tjenesteutvikling. KBT Midt-Norge Stiftelsen Kompetanssenteret for Brukererfaring og Tjenesteutvikling KBT Midt-Norge Dagfinn Bjørgen daglig Leder dagfinn.bjorgen@kbtmidt.no 15.06.2012 side nr 1 St.prp.nr 1 (2009 2010) Det er viktig å

Detaljer

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017 Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017 Brukermedvirkning og empowerment en viktig del av rehabiliteringsprosessen. Magdalena Krossgått NAV Arbeidsrådgivning Hordaland. Min

Detaljer

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0 Innledning I Etiske retningslinjer Helse Midt Norge Versjon 1.0 Innledning Innbyggerne i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag skal føle seg trygge på at de får de spesialisthelsetjenester de

Detaljer

Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006?

Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006? GRUPPE 1: Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006? Brukere kommer for sent med i prosessen (utsagn fra medlem i brukerrådet) Ting er allerede bestemt Brukeren er for forsiktig.

Detaljer

HIHM MU 2015 STILLING

HIHM MU 2015 STILLING Antall svar: 30 Svarprosent: 81 HIHM MU 2015 STILLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse private leverandører

Medarbeiderundersøkelse private leverandører Vedlegg 18 Medarbeiderundersøkelse private leverandører Vi ønsker at du svarer på et bakgrunnspørsmål vedrørende din utdanning. UTDANNING Jeg har følgende utdanning, sett kryss for det høyeste alternativet

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 for pedagogikk Antall besvarelser: 14 Svarprosent: 42% KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 for pedagogikk DEL A: NÅVÆRENDE STILLING 01 Hva er din hovedaktivitet? Yrkesaktiv 71% 3 1 Student/skoleelev 14% 3 7 Arbeidssøkende

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning Arbeidsgruppe 4 Direktørmøte Hvordan få til en aina.olsen@helse-nord.no god og hensiktsmessig implementering Brukermedvirkning 1. Individuell plan Brukere og pårørende skal ha reell innflytelse på utformingen

Detaljer

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning

Detaljer

PU poliklinikk. Data: Matrise spørsmål Psyk - døgn -voksen :.

PU poliklinikk. Data: Matrise spørsmål Psyk - døgn -voksen :. PU poliklinikk Rapport laget: 07.nov.2016 Undersøkelsesperiode: 24.mai.2016-30.nov.2016 Grupper: Svar fra åpen papirundersøkelse Responsrate: 15 Data: Matrise spørsmål Psyk - døgn -voksen :. Spørsmål 1.

Detaljer

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FORMÅL OG METODE Undersøke bruken av assistenter og lærere uten godkjent pedagogisk kompetanse i grunnopplæringen Kartlegge

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling Delta i forskning og etablering av nasjonale forskernettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Brukermedvirkninghvorfor

Brukermedvirkninghvorfor Brukermedvirkninghvorfor og hvordan? Hvorfor brukermedvirkning? Det virker 2 Det virker forts. Ansatte med erfaringskompetanse Utbytte for bruker/pasient Reduserer sosial isolasjon Økt livskvalitet Selvstendighet

Detaljer

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Intervjuskjema for brukerundersøkelsen «Utviklingshemmede Brukere»

Intervjuskjema for brukerundersøkelsen «Utviklingshemmede Brukere» Intervjuskjema for brukerundersøkelsen «Utviklingshemmede Brukere» BAKGRUNNSSPØRSMÅL Først ønsker vi at du svarer på noen bakgrunnsspørsmål Kjønn Mann Kvinne Alder 18 34 år 35 66 år 67 år og over SELVBESTEMMELSE

Detaljer

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv Fra ung til ung voksen Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 20.05.2015 Dagens agenda Pårørende, Hvem er vi og hva slags roller har

Detaljer

Hvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR

Hvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR Hvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR Takk for invitasjonen- og prestasjonsangsten. Meld. St. 30 (2011

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. I hvilken grad har spesielle forhold i livet ditt hatt betydning for at du ønsket å ta en sykepleierutdanning? Bestemte personer (utenom

Detaljer

UIT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011

UIT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011 Universitetet i Tromsø Antall svar: 1 912 Svarprosent: 74 UIT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011 RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består

Detaljer

25.04.2012 09:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning

25.04.2012 09:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning Brukerundersøkelse om brukermedvirkning Publisert fra 29.06.2011 til 29.06.2011 14 respondenter (1 unike) 1. Alder (brukerens alder) 1 Under 18 år 0,0 % 0 2 18-30 år 0,0 % 0 3 31-50 år 21,4 % 3 4 51-65

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet:

Bakgrunn for prosjektet: Brobyggerprosjektet Brobyggerprosjektet Samarbeidsprosjekt mellom Brukerorganisasjonen prolar nett, Sandnes og Stavanger kommune, KORFOR/RPSteamet v/helse Stavanger og LAR Helse Stavanger Bakgrunn for

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

ECT poliklinikken. Data: Matrise spørsmål Psyk - døgn -voksen :.

ECT poliklinikken. Data: Matrise spørsmål Psyk - døgn -voksen :. ECT poliklinikken Rapport laget: 07.nov.2016 Undersøkelsesperiode: 24.mai.2016-30.nov.2016 Grupper: Svar fra åpen papirundersøkelse Responsrate: 19 Data: Matrise spørsmål Psyk - døgn -voksen :. Spørsmål

Detaljer

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland Verdigrunnlag for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland 2 Mange aktører i ulike roller Vi er personer med psykiske helseutfordringer eller avhengighetsproblematikk, pårørende, bruker- og

Detaljer

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014

KANDIDATUNDERSØKELSE 2014 Antall besvarelser: 39 Svarprosent: 53% KANDIDATUNDERSØKELSE 14 DEL A: NÅVÆRENDE STILLING 1 Hva er din hovedaktivitet? Yrkesaktiv 56% -6 Student/skoleelev 8% 8 1 Arbeidssøkende 8% 1 1 Hjemmearbeidende

Detaljer

Helse og velferd; fellesmøte KFU BRUKERMEDVIRKNING. Foto: Carl-Erik Eriksson. KFU, Brukermedvirkning

Helse og velferd; fellesmøte KFU BRUKERMEDVIRKNING. Foto: Carl-Erik Eriksson. KFU, Brukermedvirkning Helse og velferd; fellesmøte KFU 15.03. 2016. BRUKERMEDVIRKNING Foto: Carl-Erik Eriksson Hva er brukermedvirkning? Brukermedvirkning er en grunnleggende del av verdigrunnlaget. Det individuelle møtet mellom

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10. Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2005 Lillehammer kommune - samlet resultat Balansert virksomhetsstyring i Lillehammer kommune Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1). Åpen 9.12.2005-9.1.2006

Detaljer

Alderspsykiatrisk poliklinikk

Alderspsykiatrisk poliklinikk Alderspsykiatrisk poliklinikk Rapport laget: 07.nov.2016 Undersøkelsesperiode: 24.mai.2016-30.nov.2016 Grupper: Svar fra åpen papirundersøkelse Responsrate: 7 Data: Matrise spørsmål Psyk - døgn -voksen

Detaljer

NY MEDARBEIDERUNDERSØKELSE OG REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON - TA I BRUK VERKTØYET SOM MÅLEMETODE FOR VURDERING AV RESULTATOPPNÅELSE

NY MEDARBEIDERUNDERSØKELSE OG REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON - TA I BRUK VERKTØYET SOM MÅLEMETODE FOR VURDERING AV RESULTATOPPNÅELSE Arkivsaksnr.: 16/113 Lnr.: 5659/16 Ark.: 44 Saksbehandler: rådgiver Ole Øystein Larsen NY MEDARBEIDERUNDERSØKELSE OG REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON - TA I BRUK VERKTØYET SOM MÅLEMETODE

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet.

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Det psykososiale arbeidsmiljøet. - Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Arbeidsmiljø og trivsel Alt

Detaljer

Brukermedvirkninghvorfor

Brukermedvirkninghvorfor Brukermedvirkninghvorfor og hvordan? Hvorfor brukermedvirkning? Det virker 2 Brukermedvirkning virker 3 Erfaringskonsulenter Reduserer sosial isolasjon Økt livskvalitet Selvstendighet og selvsikkerhet

Detaljer

HIHM MU 2012 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Dagfinn Bjørgen Daglig Leder KBT Midt-Norge 30.11.2016 side nr 1 www.kbtmidt.no 30.11.2016 side nr 2 KBTs arbeidsområder

Detaljer

Referat Starus workshop

Referat Starus workshop Referat Starus workshop 11.04.2016 ANBEFALINGER Tema 1: Konsekvenser og ansvar for eget liv (4 stemmer) - Aktivisere brukere/pårørende mer i å stå for/ta ansvar for større deler av behandlings/hjelpetilbudet

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd

Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/2992-1 Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse 2016 Høgskolen i Oslo og Akershus

Medarbeiderundersøkelse 2016 Høgskolen i Oslo og Akershus En MakeSense-rapport Medarbeiderundersøkelse 2016 Høgskolen i Oslo og Akershus Hovedrapport En rapport fra Stamina Census Hvordan lese resultatene Gjennomsnittskåren for respondentgruppen (de som har besvart)

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver Brukeren skal være viktigste aktør Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver «Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne Verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 05.06.2015 Agenda LPP og litt fakta om pårørende Statlige føringer Pårørende hvem er vi? De ulike rollene Prioriteringer

Detaljer

Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende 1 Innledning Pasient- og pårørendeopplæring er i følge lov om spesialisthelsetjenester, en av sykehusets hovedoppgaver på lik linje

Detaljer

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Bakgrunn Nordland fylkeskommune starter høsten 0 prosessen med å revidere samarbeidsavtalene med kommunene om folkehelsearbeidet. I den anledning gjennomførte Folkehelseavdelingen

Detaljer

Fagdag barn som pårørende

Fagdag barn som pårørende Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse

Detaljer

Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd

Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd 2018-2021 Innledning For å oppfylle kravene stilt til våre tjenester må vi være i stand til å beholde og rekruttere ansatte med riktig kompetanse.

Detaljer

VÅRRES REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger

VÅRRES REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger 01.06.2017 1 Vårres brukerstyrt senter. Etablert 2006. Deltakere - organisasjoner: ADHD Norge

Detaljer

Brukerstemmen i Nord 2016

Brukerstemmen i Nord 2016 19.01.2017 Rapport Brukerstemmen i Nord 2016 Vidar Hårvik/Asbjørn Larsen MARBORG/RIO Helsedirektoratets referanse: 15/930-12 Rapportering for prosjektet «Brukerstemmen i Nord» 2016 RIO Rusmisbrukernes

Detaljer

Ring oss på tlf eller send en epost til

Ring oss på tlf eller send en epost til Har du eller er du i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse? Står du nær noen som strever med en spiseforstyrrelse? Hos ROS kan du snakke med en som forstår. Ring oss på tlf. 948 17 818 eller send en

Detaljer

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Først en gladnyhet. Nord universitet tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og phdnivå, bl.a innen profesjonsfag 1 200

Detaljer

Brukarkompetanse. «Å møte brukarar med rusutfordringar»

Brukarkompetanse. «Å møte brukarar med rusutfordringar» Brukarkompetanse «Å møte brukarar med rusutfordringar» Bakgrunn: Vernepleier Videreutdanning rus Jobber i Molde kommune Ressurstj. Miljøterapeut lavterskel helsetiltak Fagutvikler Har også brukererfaring

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer