HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET?"

Paul Bent Løkken
7 år siden
Visninger:

1 HELHETLIG BEHANDLING -SUKSESSKRITERIER? HVOR HELHETLIG OPPLEVER EGENTLIG BRUKERNE DET? Asbjørn Larsen - Brukermedvirker RIO-Rusmisbrukernes interesse organisasjon, hele landet - Daglig leder kafé X i Tromsø - Styremedlem MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet(hovedsakelig Nord Norge) - Bruker og fagkontakt-direkte med mennesker i aktiv rus, rusfrie, i behandling, praksisveileder sosialfaglig utdanninger, brukerråd, Fagråd, støttekontakt, arbeider opp mot sentrale, regionale og kommunale systemer.

2 Kommentarer så langt Hvor mange, 18 mill fordelt på brukerorganisasjoner som befinner seg over hvor mange kommuner Brukerorganisasjonene i Nord Norge bygger ned, vi får ikke ansete nye, ikke reist rundt i den grad vi og kommunene ønsker mm Fritt behandlingsvalg, rus trenger det da vi ikke har fritt sykehusvalg som alle andre Besøk brukerorganisasjonene, og de som finnes av brukerstyrte tiltak rundt om i hele landet, spesialt her i nord(blir kanskje en kort tur i nord) Bra med at man kan ansette mennesker med brukerbakgrunn

4 Samhandling Bolig Nettverk For den enkelte bruker meningsfylte aktiviteter, og da gjerne arbeidsrelaterte Dette vet vi men hvorfor klarer vi ikke gjøre noe med det...

5 At kommunene jobber for å oppfylle sine forpliktelser, og gjerne i samarbeid med Vi må kunne forvente at spesialisthelsetjenesten forholder seg til hva som er virkeligheten ute i de kommunene brukerne/ pasientene skal bo og leve sine liv, og ikke ut fra hva som SKAL være på plass i kommunene, og at kommunene er direkte i sine tilbakemeldinger At man ser hele mennesket og ikke bare diagnosen To lovverk og to forskjellige inntakssystemer Hvordan sørge for at ROP pasientene (over 30 år) får tilgang til TSB behandling OG HVORFOR ER BRUKERMEDVIRKNING SÅ ABSURD NÅR DET KOMMER TIL VURDERINGS TEAMENE TSB

6 Tidsperspektiv; Hvorfor er det blitt en sannhet at lang tid i rusbehandling(døgnbehandling), ikke hjelper. Evidensbasert sies det, sier brukerne.. Vi må nyttiggjøre oss av erfaringene til de som lykkes Trenger rusavhengige i behandling helsefaglige utdannede, eller sosialfaglige. Hvor er det blitt av mangfoldet, medikamentfrie behandlingsplasser.

7 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen person, gruppe eller organisasjon og der mottaker får en viss forståelse av budskapet. Når vi snakker om kommunikasjon, må vi ta utgangspunkt i i møter og samtaler der det er ulikhet i blant annet maktforholdet mellom samtalepartnerne.

8 Rehabilitering - Habilitering Behag ubehag; det krever mye god vilje og avlæring for å kunne gå fobi en bil og se at det er nøkler i, pengebok i vindu etc. Hvordan skape de gode opplevelsene, de opplevelsene som lar oss oppleve en god følelse Vi trenger å øke fokus, hjelpe hverandre å legge merke til de ok dagligdagse ting Ritualer. Kognitivt svikt

9 Det å være seg selv... Det å være til stede... Åpenhet, ærlighet og trygg på budskapet... Inngangen til møtet. Holdninger, forutinntatthet, negativitet? Har vi allerede bestemt utfallet? Det som kommer fra hjertet, når som oftest lengst inn... :-)

10 Den gode samtalen. Det viktigste i kommunikasjon er å høre det som ikke sies Det å trygge hverandre, slik at alle er komfortable Respekt og forståelse for hverandre, og for situasjonen Rammer og mål for samtalen (hvis aktuellt) Tørre være sårbar, eller ta feil Speile tilbake, være sikker på at man forstår hverandre Ikke bruke språk som maktverktøy

11 Det viktigste er Du kan ikke få noen rusfri, som ikke vil slutte Du kan ikke få noen til å ville slutte Du kan ikke dra noen frem, bare gå ved siden av Valget må komme fra den enkelte selv Du kan støtte opp om valget Du kan legge til rette for at valget skal lykkes Du kan være der, som et fast holdepunkt

12 De to brukerne vi hørte i dag fikk meg til å tenke helt annerledes. De har jo en intellektuell kapasitet og en pedagogisk evne som går langt utenpå de fleste professorene jeg kjenner!

13 Erfaringskompetanse Hva er pasientens grunnleggende ferdigheter og muligheter Grunnen til at pasienten skal endre, fordeler - ulemper med å skifte kurs Hjelpe pasienten å ta beslutning om endring, Og hjelpe til å gjennomføre Har pasienten ansvar for egen utvikling og behandling, og involverer vi Lokke frem og forsterke betydningen av hvorfor endre

15 Hva trenger Vi må tørre å gjøre en forskjell, vi må våge, og vi må orke å gå dit at vi tviler, undrer... Vi må våge å ta beslutninger etter beste evne.. Tør vi å si at vi ikke kan, ikke forstår, ikke vet? Tør vi å komme med det vi har Får vi mulighet til å bidra erfaringer, kunnskapen, konstruktive innspill, kritiske spørsmål, eventuelt hvor?

16 Varslingsansvar Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere blir gjennom sitt arbeid kjent med en rekke forhold som skaper problemer for enkeltmennesker eller grupper, og har et moralsk ansvar for å gjøre disse forholdene kjent. Yrkesutøveren skal bidra til at forhold som rammer utsatte grupper eller individer, får samfunnsmessig oppmerksomhet.

17 Barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere blir ofte stående i valget mellom hensyn til bruker/klient, arbeidsgiver eller oppdragsgiver, kolleger og samfunnet forøvrig. Slike dilemmaer kan skjult eller åpent føre til valg og prioriteringer i konflikt med yrkesetiske forpliktelser. Yrkesutøveren må ha kunnskap om brukere/klienters rettigheter slik at de får den hjelp de har krav på. Det forutsetter at yrkesutøveren har mot til å si i fra, kan treffe faglige og etiske avgjørelser og stå inne for konsekvensene av disse. Yrkesutøveren kan i en presset hverdag oppleve en lojalitetskonflikt med brukeren på det ene siden og trange økonomiske rammer og manglende ressurser på den andre siden. Yrkesutøveren kan også måtte velge mellom hvem av brukerne som skal få hjelp først. En slik lojalitetskonflikt kan innebære press om ikke å informere bruker/klient for å tilfredsstille arbeidsgivers krav om effektivitet, og dermed komme i konflikt med å være lojal mot den svakeste parten, jf. pkt. 3.2 og prinsippet om individuelt ansvar.

18 Barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere har et ansvar for å påpeke forhold som skaper sosiale problemer og bidrar til sosial utstøting eller uverdige livsvilkår. Offentlig ansatte yrkesutøvere har plikt til å varsle ad tjenestevei til de politiske beslutningsorganene. Enkelte ganger kan det være nødvendig å henvende seg direkte til politikere eller media. I all offentlig opptreden må det gjøres klart om man opptrer på vegne av seg selv, sin profesjon, en organisasjon eller sitt arbeidssted. Mange arbeidsgivere har regler som hindrer ansatte i å uttale seg offentlig. Slike regler kan det ut fra etiske hensyn være riktig å bryte (jf. prinsippet om individuelt ansvar). Varslingsansvaret griper inn i forholdet mellom taushetsplikt, opplysningsplikt og yrkesetiske hensyn. I spørsmålet der ansvar for å beskytte enkeltpersoner og ivareta taushetsplikt aktualiseres, må varslingsansvaret avveies i forhold til disse.

19 Hvor helhetlig opplevde dere dette fremlegget Takk for meg og Lykke til

Like dokumenter

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen