Sandnes 4. mars Cato Brunvand Ellingsen

Transkript

1 Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen 1

2 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv, vet hva er?

3 Litt om meg Jobbet for personer med utviklingshemning hele mitt voksne liv. Støttekontakt, håndball- og fotballtrener, assistent, sivilarbeider. Vernepleie et naturlig valg. Utdannet i Fredrikstad i Avlastning, barnehabilitering, FO, NAKU Nå RHABU

4 men også skribent, vernepleieaktivist og inkluderingsagent!

5 Pride 5

6 Stolthet -hva er det for meg?! At jeg vet hvem jeg er At jeg vet hvem jeg ikke er At jeg forteller andre hvem jeg er At jeg kan være meg selv som en del av noe større enn meg selv! 6

7

8 En anakronisme? På min første dag som vernepleierstudent, på min første forelesning i 1995 fikk jeg høre at vi var det siste kullet med vernepleiere som ble utdannet. Det var et voldsomt sjokk. Hva er det jeg egentlig har begynt på? Hvordan ser fremtiden ut? Har de lurt oss? 19 år etter har utdanningen aldri stått sterkere!!!

9 Trenger vi vernepleiere, da?! Prosess som vurderte nedlegging av utdanningen Klar tale fra utdanningene, Fellesorganisasjonen og NFU: Vernepleiere trengs!!

10

11 Vår tid!!!

12 Meld St 13 ( ) Utdanning for velferd! Vernepleierutdanningen ble opprinnelig etablert som en utdanning for arbeid med utviklingshemmede, og dette vil fortsatt være en viktig målgruppe. I dag jobber imidlertid vernepleiere mye bredere, med en rekke målgrupper og i ulike funksjoner. Dette må gjenspeiles i utdanningen. En videreutvikling av utdanningen med fortsatt vekt på miljøterapeutisk arbeid og helsefaglig kompetanse vil kunne bidra til å styrke tjenestene innenfor både habilitering og rehabilitering og danne grunnlag for et godt tverrprofesjonelt samarbeid. Balansen mellom helsefaglig og sosialfaglig kompetanse må vurderes i nært samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, tjenesteområdene og brukerorganisasjonene.!

13 Samhandlingsreformen Hva er samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning

14 Hverdagsrehabilitering Som metode og faglig tilnærming tar hverdagsrehabilitering utgangspunkt i å avdekke hvilke muligheter brukeren selv har til å bidra aktivt med å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå. Brukerens egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres. I større grad enn i de tradisjonelle tjenestene er brukerne med på å beskrive og definere hva som er vesentlig for å kunne oppnå mestring i eget liv. Morgendagens omsorg

15 Og jeg nevner i fleng Individuell plan Aktiv omsorg Folkehelse Satsning på skolehelsetjeneste Innovasjon i omsorg

16 Vår tid??? Det er opp til oss. For. Det er ingen (nesten) andre som vet at det er vår tid!!!

17 Men Slutter vi aldri å krangle om hva vernepleie egentlig er?

18 Målgruppe? Ikke spesifikk målgruppe, men retter seg mot de behovene enkeltpersoner og grupper har. Særskilt behovene til personer med kognitiv svikt/ forståelses og/ eller kommunikasjonsvansker Uavhengig av arena, diagnose eller hvor i livsløpet personen en jobber for er.

19 Endringsvilje? Breddeutdanning Samhandling med andre? Ikke endret seg i takt med endrede behov

20 Helse eller sosial eller SRV Questback Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene - Sosialfagprosjektet FO

21

22 Helhetlig integrert kompetanse! De ulike delen av utdanningen henger sammen. Sjelden, eller aldri, bruker man bare en del. Aldri bare helsefag, juss, sosialfag, psykologi, samfunnsfag, pedagogikk. Alltid vernepleiefaglig arbeid!

23 Dilemma! Jeg har jobbet i en såkalt "bolig" for mennesker med bistandsbehov. En dag gikk jeg og en kollega på tur med en av de som bor der. Han er multihandikappet, han kan knapt bevege på seg, han kan ikke kommunisere. På denne spaserturen møtte jeg tilfeldigvis en nær venn. Jeg introduserte alle for hverandre, av naturlige årsaker. Men da fikk jeg plutselig veldig kjeft av min kollega for å ha røpet navnet til rullestolbrukeren. Det var taushetsbelagte opplysninger, fikk jeg beskjed om - mannen i rullestol hadde ikke gitt samtykke. Hva tenker dere andre om det?!

24 er en vernepleier en vernepleier? Hva er kjernekompetansen vår? Kan man snakke om vernepleiefaglig kjernekompetanse, og hva gjør diskusjonen om vernepleiefaglig kjernekompetanse med yrkesutøveres trygghet, stolthet og faglighet i hverdagen? Er det så gale med mangfold?

25 Atferdsanalysens plass Faglig splittelse?

26 1) Opplæring 2) Fagutdannet personale - kompetanse 3) Veiledning 4) Holdninger 5) Ledelse - Koordinering 6) Økonomi 7) Personlig egnethet! Eksempel!

27 Vi er ikke som poteteten og skal heller ikke være det!!! Dialyseavdeling Forsikring Forsvaret Statssekretær Musiker!

28 Tjenestene til personer med utviklingshemning! Kommunenes hemmelige tjenester Skal fortsatt være en sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid Vernepleierutdanningens utvikling har tett sammenheng med utviklingen av tjenestene til personer med utviklingshemning!

29 Vakker politikk!!!komiteen mener det er nødvendig å gjennomføre et utviklingsarbeid som gjennomgår hvilke kompetanse som er nødvendig for å sikre gode tjenester på de ulike områdene. For at riktig kompetanse skal komme til på riktig sted vil en kartlegging av den faktiske kompetansesituasjonen i skoletilbudet, i Nav, i helse- og omsorgstjenestene og i andre velferdstjenester som eksempelvis barnevernet, være av stor betydning. Komiteen mener regjeringen bør iverksette en slik kartlegging, og at regjeringen initierer tiltak som sikrer god kompetanse i tjenestene til personer med utviklingshemning.!

30 Vernepleieren i skolen! Læring av sosiale ferdigheter Kunnskap om forebygging av tvang og makt, samt generell kunnskap om tvang. Legemiddelhåndtering, samt observasjon og kartlegging av psykisk og fysisk helse.!

31 Vernepleieren i skolen! Kartlegging av rammebetingelser, miljøbetingelser og individuelle forutsetninger. Individuelle opplæringsplaner Et positivt fokus, den enkeltes ressurser. Mobbing og frafall Tverrfaglighet Eksempel: Den tomme skolesekken!

32 NAV! Individuell oppfølging Fokus på hva folk kan, ikke hva de ikke kan Altså, tilrettelegging for mestring Mye fokus på å få folk i arbeid Jobbstrategi for personer med funksjonsnedsettelse!

33 Vernepleieren i barnevernet! Stort fokus på barnevernet Kompetanseutfordringer Vernepleieren et supplement Først og fremst i institusjonsbarnevernet Framvekst av empirisk støttede tiltak Manglende kompetanse om funksjonsnedsettelse/ utviklingshemning både hos barn og foreldre!

34 Vernepleieren i eldreomsorgen! Aktiv omsorg Hjemmebasert omsorg Mangel på kvalifisert personell De eldre har høyere krav Kompetanse i legemiddelhåndtering og pleie Men; ikke sykepleierlight!

35 Vernepleieren i psykisk helse/ rustjenestene! Kommunalt ansvar og hjemmebaserte tjenester Inkludering og selvbestemmelse Skjæringspunktet mellom helsefag og sosialfag!

36 Den politiske vernepleier Et kjapt søk gir ingen kritiske saker bygd på en vernepleiers beretning. Også i Fontene, som jo er vernepleiernes eget fagblad, opplever vi at dere er forsiktige med å uttale dere kritisk om tjenestene dere jobber i. Dere henviser gjerne oppover i systemet, til en leder. Men dere er dere som sitter på kunnskapen og historiene som trenger å bli fortalt. Solfrid Rød på Vernepleieren.com

37 Ikke for oss selv!

38 Chester Finn Du må være forandringen!

39

40