Høring på veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering

Transkript

1 FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Helsedirektoratet Pb St. Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 13/ Høring på veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering Fellesorganisasjonen (FO) er fagforening og profesjonsforbund for nær barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Våre medlemmer arbeider innenfor et bredt spekter av kommunale helse-, omsorgs-, og sosiale tjenester, barnehager, skole og spesialisthelsetjenester. Nedenfor følger FOs tilbakemeldinger på innholdet i utkast til veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator i svarskjema for tilbakemelding fra Helsedirektoratet. Det er positivt at Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder som utdyper og konkretiserer innholdet i forskriften og gir anbefalinger og føringer for forsvarlig habilitering og rehabilitering. FO er i hovedsak enige i utkast til veileder. FO synes det er positivt at veilederen vektlegger sosialfaglig kompetanse som sentralt i rehabilitering og habilitering. Som vi utdyper nedenfor mener vi allikevel at det er utfordringer knyttet til mye fokus på helsetjenester i veiledere. Nedenfor følger noen generelle tilbakemeldinger på veilederen før vi gir mer konkrete tilbakemeldinger på kapitlene i veilederen i oversendt svarskjema. - FO mener veilederen tydeligere bør skille mellom krav til forsvarlig praksis og hva som er anbefalinger Helsedirektoratet gir for god praksis. Tydelige krav vil i større grad legge til rette for forsvarlig praksis på området, og gjøre det mulig for tilsynsmyndigheter å gjennomføre tilsyn med habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Ansvarlig ledelse vil ha bedre muligheter for å utarbeide rutiner og sikre iverksetting av forsvarlige tjenester - Krav til oppfølging, kontroll og tilsyn bør være tydeligere. Dette gjelder særlig krav til virksomhetene om oppfølging og egenkontroll av tjenester i egen regi, og ikke minst oppfølging og kontroll der drift av tjenester blir overlatt til private. - Veilederen bør gi tydeligere føringer for innhold i begrepene sosial og psykososial habilitering og rehabilitering, og krav til kompetanse. FO Besøksadresse: Mariboesgt Oslo Postadresse: Pb Sofienberg 0506 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: kontor@fo.no Bankgiro: Bankgiro kontigent: Foretaksnr.: MVA

2 2 - Det er relativt lite beskrivelser av habiliteringstjenester, både kommunale og habiliteringstjenester for barn og voksne i spesialisthelsetjenesten i veilederen. - Hverdagsrehabilitering overfor ulike pasient- og brukergrupper er for så vidt beskrevet indirekte, men ikke brukt som begrep. Begrepet er nå godt innarbeidet mange steder og bør beskrives i veilederen. - Bruk av helsebegrepet i veilederen. Helsebegrepet er utvidet og «helsehjelp» omfatter en rekke tjenester med ulike formål. Etter iverksetting av blant annet ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er store deler av tidligere sosiale tjenester og psykososial og sosial rehabilitering og habilitering hjemlet der. FO registrerer at i mange sammenhenger gir bruk av helsebegrepet en for snever betydning, med blant annet fare for at det sosialfaglige perspektivet i tjenestene forsvinner. Vi ser dette mange steder i veilederen med benevnelser som for eksempel helsesektor (s. 79), helsetilbud (s. 78) helsetilstand (s. 79), helserelatert kunnskap (s. 80), medisinske vurderinger (s. 88), kommunale helsetjenester (s. 101). Alternativer til disse begrepene kan blant annet være helse- og omsorgssektor, velferdstilbud, kommunale helse- og omsorgstjenester. HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering 1.1. Formål, virkeområde og definisjon Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.2 Pasient- og brukermedvirkning 1.3 Taushetsplikt 1.4 Samtykke til helsehjelp 1.5 Ansvarsavklaring 1.6 Samarbeidsavtaler Retningslinjer for samhandling Krav til innhold og konkretisering av punkter i samarbeidsavtalen bør være tydeligere. Tydeligere krav kan forenkle implementering og gjøre det mulig å følge opp med kontroll og evaluering. Veilederen legger opp til mange anbefalinger. Når det gjelder delavtale om økonomiske forhold i tilfeller hvor pasienter har behov for ledsager mener FO det er særlig viktig med tydelige avklaringer for mange vil det være forutsetning for forsvarlig behandling at det er med kjent person/ledsager.

3 3 1.7 Pasientforløp En forutsetning for forsvarlige tjenester ved standardisering av pasientforløp er at individuelle behov vektlegges og ivaretas i et forløp, og at for eksempel behov for å avvike fra et standardisert forløp ivaretas. Noen pasienter vil også ha flere og/eller uklare diagnoser og behandlingsbehov som må følges opp. Videre vil noen ha mer utbytte av å få habiliterings- og rehabiliteringstjenester i hjemmet, for eksempel i form av ambulerende tjenester og hverdagsrehabilitering/-habilitering. 1.8 Kvalitet, faglig forsvarlighet og internkontroll Kap Tema: 2 Habilitering og kommune 2.1. Lovgrunnlaget 2.2 Utredning av behov Tverrfaglig kartlegging og vurdering 2.3 Kompetanse og faglig innhold Habiliterings- og rehabiliteringsfaglig kompetanse I kapittelet brukes begrepene «relevant profesjonsfaglig personell» og «medhjelpere uten profesjonsfaglig kompetanse». FO mener begrepene er utydelige og at det bør konkretiseres nærmere hva som menes med disse. 2. setning i kapittelet: behandlingstiltak bør erstattes av tiltak behandling gir assosiasjoner som avgrenser habiliterings- og rehabiliteringstiltak Vi er enige i at for å sikre god kvalitet er det behov for et robust fagmiljø med ulik kompetanse. Vi mener medisinsk og psykologisk kompetanse kan erstattes av helsefaglig kompetanse. Dette begrepet favner flere aktuelle helsepersonellgrupper, som eks. fysioog ergoterapi. Setningen foreslås endret til: Yrkesgrupper med helsefaglig, pedagogisk og sosialfaglig kompetanse». s. 55 under «behov for spesialisert kompetanse». Behov for etterutdanning

4 Et differensiert tjenestetilbud Behov for spesialisert kompetanse 2.4 Koordinerende enhet for habilitering og kommunen 2.5 Melding om mulige behov for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 2.6 Hjelpemidler og ergonomiske tiltak 2.7 Særlig om habilitering i kommune Tjenester der livet leves Fra barnehage til skole Habiliteringsprosessen Bruk av tvang og makt relatert til brukergrupper som barn og unge etc FO mener utviklingshemmede også bør nevnes særskilt her. Krav til koordinerende enhet bør konkretiseres mer. Beskrivelser av ansvar og oppgaver for enheten må konkretiseres og sikres iverksatt. Per i dag har koordinerende enhet ulike navn, ulike organisatorisk tilknytning, ulike kompetanse etc. Vi stiller spørsmål ved om anbefalinger om at helsetilbudene gis på arenaene barn og unge befinner seg får for innsnevret betydning her? Her brukes «informasjon om barnets helsetilstand og utvikling» også barnets helhetlige livssituasjon og ressurser vil være viktig informasjon. Her bør helsesektor erstattes av helse- og omsorgssektor, alternativt velferdssektor, eks. ved avlastningstjenester. Barnevern kan også være viktig tjeneste. Vi stiller spørsmål ved opplistningen av sentrale tiltak (medisinske, pedagogiske og psykologiske tiltak) og mener at dette ikke er en utfyllende opplistning. For eksempel praktisk bistand og opplæring, personlig assistanse etc. kan være helt sentrale tiltak i en habiliteringsprosess. Jf. beskrivelse av hvem loven gjelder for avgrensningen til utviklingshemmede med alvorlig utfordrende atferd mener vi blir feil da det også gjelder behov for å dekke grunnleggende behov. Kap 3 Tema: Habilitering og

5 5 spesialisthelsetjenes ten 3.1 Det regionale helseforetakets ansvar for habilitering/rehabiliteri ng Habilitering Henvisning til habiliteringstjenestene 3.2 Koordinerende enhet for habilitering og spesialisthelsetjeneste n Organisering 3.3 Melding om mulige behov for habilitering og spesialisthelsetjeneste n 3.4 Oppgaver som krever spesialisert tilrettelegging (Nødvendig undersøkelse og utredning) og (Spesialisert og intensiv funksjonstrening) 3.5 Råd, veiledning og samarbeid Råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltpasienter På nasjonalt nivå preges habiliteringstjenestene av å ha ulik organisering, kompetanse og ressurser. Vi mener det bør være tydeligere krav til særlig til bemanning og kompetanse i disse tjenestene. Økende bruk av private tjenesteleverandører overfor eks. utviklingshemmede gir mer utfordringer i oppfølging og tjenester til brukere som flytter til andre RHF/HF områder. Hvilken habiliteringstjeneste har ansvar for bistand og hvem skal føre tilsyn? Henvisning til habiliteringstjenestene kan komme fra andre enn fastlege som har gjort en medisinsk vurdering. Bør dette beskrives/konkretiseres nærmere? Nyansere mer på beskrivelse av målgruppe (2. avsnitt); gjelder for eks. også brukere med utviklingshemning og kognitiv svikt FO mener disse kapitlene gjennomgående er for somatisk og medisinsk orientert, og for orientert mot medisinsk rehabilitering. Habiliteringstjenestene blir ikke godt nok beskrevet I kapitelet brukes kommunehelsetjenesten flere ganger. Kapittelet bør gjennomgås og begrepet endres så det omfatter også andre kommunale tjenester som

6 6 3.6 Ambulant tjenester Kap 4 Tema: Individuell plan og koordinator omsorgstjenester, sosial, barnevern etc. 4.1 Rett til individuell plan Krav til informasjon om individuell plan er viktig for brukerne. Det er utfordringer knyttet til innfrielse av retten til å få utarbeidet individuell plan, og ikke minst til å få iverksatt planen og sikre at den følges opp med jevnlig evaluering og korrigering ved behov. Opplæring og veiledning til ansatte som skal ha ansvar for å utarbeide og iverksette individuell plan er viktig. 4.2 Samtykke 4.3 Ansvar for å utarbeide individuell plan 4.4 Innholdet i individuell plan 4.5 Koordinator Oppgaven som koordinator er en viktig funksjon i rehabiliterings- og habiliteringsprosesser. Det er viktig med opplæring og veiledning i rollen som koordinator. Koordinator må få avsatt tid til å ivareta rollen og oppgaver som koordinator 4.6 Ansvar for å melde om behov for individuell plan Spørsmål 5: Bidrar veilederen som helhet til å styrke habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Forslag til endringer: Se kommentarer innledningsvis Spørsmål 6: Gir veilederen et tilstrekkelig handlingsrom for utvikling av feltet fremover? Forslag til endringer: Se kommentarer innledningsvis Med vennlig hilsen Mimmi Kvisvik Forbundsleder Anine Terland Faglig leder

7 7