INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
|
|
- Marte Bråthen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig rolle både i nåtid og fremtid, når det gjelder å sikre gode, effektive, trygge og likeverdige velferdstjenester for noen grupper i befolkningen. Vernepleiere arbeider i stor grad med og for borgere som i mindre grad enn andre selv kan ivareta sine velferdsbehov. I mange tilfeller vil de ha redusert evne til å selv ta initiativ til å få konkrete tjenester, og til å påvirke utformingen og utførelsen av tjenestene. Det setter noen særlige krav til vernepleieres kompetanse. Listen er ikke uttømmende, men vi gjør i dette dokumentet rede for noen konkrete kvalifikasjonsmål vi oppfatter som særlig relevant med tanke på tjenester til voksne personer som faller innenfor følgende grupper: Borgere med utviklingshemning (kanskje særlig i moderat og alvorlig grad) Borgere med utviklingshemning i kombinasjon med psykisk lidelse Borgere med døvblindhet Borgere med døvblindhet i kombinasjon med utviklingshemning Borgere med andre former for multifunksjonshemning Borgere med alvorlig psykisk lidelse Borgere med alvorlig psykisk lidelse i kombinasjon med langvarig og omfattende rusmisbruk Borgere med diagnoser på autismespekteret Borgere med diagnoser på autismespekteret i kombinasjon med utviklinghemning (som ikke minst også kan medføre omfattende grad av tilrettelegging av velferdstjenester med tanke på å forebygge utfordrende atferd/vesentlig skade) Dette er i høy grad tidlig ervervete og varige tilstander, der habilitering og rehabilitering i større grad vil være kontinuerlige, ikke tidsavgrensete prosesser. 1
2 Kommunikasjon I forhold til disse gruppene vil tjenestetilbud som skal ivareta helse, velferd og omsorg kreve at tjenesteutøvere tilpasser sin kommunikasjon, handlemåter og væremåter til individuelle forutsetninger hos den det gjelder. Ofte vil de som har mest behov for dette, motta tjenester fra mange ulike tjenesteutøvere, også ufaglærte. Dermed vil ofte vernepleiere ha et betydelig ansvar for opplæring av andre tjenesteutøvere, samt for koordinering av deres arbeid. Det gir noen konkrete kvalifikasjonsmål: Vernepleiere skal ha ferdigheter i å tilpasse kommunikasjon, handlemåter og væremåter i møte med borgere med behov for det. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å bistå andre tjenesteutøvere til å tilpasse deres kommunikasjon, handlemåter og væremåter. Et fellestrekk for mange i disse gruppene er at universell utforming ikke vil være tilstrekkelig for å sikre samfunnsmessig deltakelse og inkludering. Det vil ikke heller kunne utformes standardiserte tilnærminger som fullt ut sikrer tilgjengelighet. Tjenestetilbud må dermed i ennå større grad enn overfor flertallet av tjenestemottakere tilrettelegges individuelt. Samtidig skal dette fortsatt så langt som mulig skje i samråd og samarbeid med den det gjelder, på tvers av det som kan være til dels store kognitive, psykiske, kroppslige, språklige, sansemessige, erfaringsmessige og/eller verdimessige forskjeller. Og igjen vil vernepleiere kunne ha ansvar for andre tjenesteutøveres mulighet til det samme: Vernepleiere skal ha ferdigheter i å etablere og videreutvikle gjensidige samarbeid på tvers av kognitive, psykiske, kroppslige, språklige, sansemessige, erfaringsmessige og/eller verdimessige forskjeller. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å bistå andre tjenesteutøvere til å etablere og videreutvikle gjensidige samarbeid på tvers av kognitive, psykiske, kroppslige, språklige, sansemessige, erfaringsmessige og/eller verdimessige forskjeller. Helserelaterte utfordringer Samtidig skal vernepleiere bidra til at helse, velferd og omsorgsbehov iveratas også ut over det nivå som de det gjelder selv kan ta initiativ til. 2
3 På en side krever det kunnskap om ulike aspekter ved helse, ferdigheter i observasjon, kunnskap om hvilke faggrupper som har kompetanse i forhold til ulike helsemessige utfordringer, og ferdigheter i å henvise til eller involvere andre faggrupper. På andre siden krever det ferdigheter i å gjøre også alt dette så langt som mulig i samråd med den det gjelder: Vernepleiere skal ha kunnskap om helsens fysiske, psykiske og sosiale aspekter. Vernepleiere skal ha kunnskap om konkrete observasjonsmetoder relatert til helse Vernepleiere skal ha ferdigheter i å bruke konkrete observasjonsmetoder relatert til helse, så langt som mulig i samråd og samarbeid med den det gjelder. Vernepleiere skal ha kunnskap om fysiske, psykiske og sosiale helseutfordringer, for å forstå rekkevidden av det de observerer. Vernepleiere skal ha kunnskap om hvilke faggrupper som har kompetanse i forhold til ulike helseutfordringer. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å henvise til eller involvere andre faggrupper, igjen så langt som mulig i samråd med den det gjelder. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å tilrettelegge for andre faggruppers innsats og samarbeid med den det gjelder rundt det å avhjelpe konkrete helseutfordringer. Lokal kunnskapsutvikling Både som følge av at tjenester i høy grad må utformes individuelt, og at samråd og samarbeid må skje på tvers av det som kan være betydelige forskjeller mellom tjenestemottaker og tjenesteutøver, oppstår noen særegne kunnskapsmessige utfordringer. Det gjelder både hvilke former for generell kunnskap som er relevant overfor den det gjelder, og hvordan denne generelle kunnskapen må tilpasses for å komme til anvendelse. I mange tilfeller er dette spørsmål som kun kan avklares lokalt, sammen med den det gjelder, og ved hjelp av god kjennskap til hvordan den det gjelder kommuniserer og uttrykker ønsker og preferanser, enten det er verbalt eller nonverbalt. Slik vil vernepleiefaglig utøvelse baseres både på forskning og praktisk erfaring. Vi mener dermed at vernepleiere må ha særlige ferdigheter i forhold til det vi kaller lokal kunnskapsutvikling, som både omfatter det å 1) sikre nødvendig grad av gjensidige stabile forventninger og forutsigbarhet mellom tjensteutøvere og tjenestemottaker, avhengig av tjenestemottakers behov for dette 3
4 2) sikre at alle tjenesteutøvere har den nødvendige kjennskap til den det gjelder og til faste rutiner i arbeidet for å følge opp dette 3) sikre at det utvikles mål for arbeidet som ivaretar både den det gjelder sine egne ønsker og preferanser, og øvrige krav til faglig forsvarlighet 4) sikre at disse målene er kjent blant alle tjenesteutøvere 5) sikre at alle tjenesteutøvere har den nødvendige praktiske kunnskapen for å ivareta disse målene i sin daglige tjenesteutøvelse til den det gjelder Se for øvrig også Owren og Linde (2010), et forarbeid til kapittelet Lokal kunnskapsutvikling i Owren og Linde (2011). Alt dette kan oppsummeres i det konkrete kvalifikasjonsmålet: Vernepleiere skal ha ferdigheter i å tilrettelegge for lokal kunnkapsutvikling. Videre kan andre kvalifikasjonsmål avledes: Vernepleiere skal ha ferdigheter i å lede an i målvalgsprosesser som involverer den det gjelder i størst mulig grad. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å utforme mål. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å initiere og lede prosesser der arbeidet for å oppnå vedtatte mål evalueres, og den det gjelder involveres i størst mulig grad. Deltakelse, inkludering, mangfold Når det gjelder mål for arbeidet kan de mange ulike fokus. Nyere overordnete føringer for tjenesteutøvelse angir et skille mellom funksjonsnedsettelse og funksjonshemming, der det siste forstås som et gap eller misforhold mellom individers forutsetninger og omgivelsenes krav i konkrete situasjoner. Da kan det ikke bare være hos den det gjelder en søker å fremme endring eller utvikling, fordi funksjon like gjerne kan fremmes ved å bygge ned funksjonshemmende barrierer i personens omgivelser enten de er praktiske, sosiale, språklige eller holdningsmessige som det å fremme hva personen selv kan og klarer. Slik vil det generelle målet om samfunnsmessig deltakelse og inkludering for alle borgere kunne munne ut i at tjenesteutøvelsen like gjerne søker å skape endring og utvikling i personens omgivelser, som hos personen selv. Ikke minst fordi vernepleiere arbeider med borgere som kan være ekstra utsatt for det som kalles indirekte diskriminering, i form av 4
5 enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre (jf. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, 4) blir et slikt fokus på omgivelsene viktig. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å analysere samspill mellom individer og deres omgivelser, med tanke på å avdekke konkrete funksjonshemmende og funksjonsfremmende forhold. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å anvende konkrete metoder for å bedre individers personlige forutsetninger i samråd og samarbeid med dem, på bakgrunn av mål basert på deres uttrykte ønsker eller preferanser, og med tanke på å oppnå roller som de selv verdsetter. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å anvende konkrete metoder for å bygge ned funksjonshemmende barrierer i individers omgivelser, enten disse er basert på praktiske, sosiale, språklige eller holdningsmessige forhold. Et inkluderende samfunn er videre et samfunn med rom for mangfold og forskjellighet. Det vil også innebære at samfunnet må kunne støtte opp om ulike livsbetingelser. Overfor noen borgere vil slike former for tjenesteutøvelse som vi har skissert over være en av nøklene til det. Et annet aspekt ved forholdet mellom individ dreier seg om samfunnsflertallets forhold til annerledeshet. Når det gjelder borgere med psykisk utviklingshemning, poengtereres det i rundskriv IS-10/2004 til Lov om sosiale tjenester, kap. 4A at: Enhver har krav på respekt og rett til å være seg selv. Dette innebærer også en rett til å være annerledes. Utforming av tjenester kan ikke ha som siktemål å gjøre enkeltpersoner like eller tilpasset en normal framtreden. Det må være rom for at tjenestemottakeren kan ha en avvikende atferd eller atferd som er uakseptabel for folk flest. Siktemålet må være å gi gode livsbetingelser på tjenestemottakerens egne premisser (s. 22). Mange borgere som vernepleiere arbeider med og for har en markant grad av annerledeshet. Når de samtidig i mange tilfeller er avhengig av tjenester i det daglige, og tjenesteutøvere i mange tilfeller selv representerer et mer normalt samfunnsflertall og ofte har relativt vidt rom for skjønn i forhold til hva tjenesteutøvelsen skal fokusere på, oppfatter vi at vernepleiere kan ha en viktig rolle i forhold til å hegne om folks forskjellighet: 5
6 Vernepleiere skal ha kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å skjerme tjenestemottakere mot normaliserende tiltak på individnivå, der tiltakene går utover personens egne uttrykte ønsker, og heller ikke betinges av fellesskapets grunnleggende uttalte verdier eller rammer Kunnskap om kunnskap Som hos andre helse- og sosialfaglige profesjoner krever utøvelsen av vernepleie kunnskap fra mange ulike fagfelt, som er frembrakt innenfor ulike kunnskapstradisjoner, og er mer og mindre forenlige på et teoretisk nivå. Harald Grimen snakker her om praktiske synteser, der det dreier seg om meningsfylte helheter som ikke nødvendigvis er godt teoretisk integrert. Meningsfylte sammenhenger kan bli skapt på andre måter enn gjennom teoretisk integrasjon. I profesjonskunnskap er de forskjellige elementene ikke primært bundet sammen av en omfattende teori, men av de krav som den samme praktiske yrkesutøvelsen stiller (Grimen 2008, s. 74). Av dette kan det avledes noen konkrete kvalifikasjonsmål: Vernepleiere skal vite hvilke former for kunnskap de trekker veksler på i sin daglige tjenesteutøvelse. Vernepleiere skal kjenne til forutsetningene de ulike kunnskapsformene er frembrakt på, dvs. deres vitenskapsteoretiske og vitenskapsfilosofiske grunnlag. Vernepleiere skal kunne gjøre rede for de spesifikke praktiske kunnskapsmessige syntesene i tjenestetilbudet til en bestemt tjenestemottaker Kritisk refleksjon Vernepleiere vil nesten til enhver tid arbeide innenfor og ha ansvar for å organisere tjenesteutøvelse innenfor asymmetriske relasjoner, der maktulikheten mellom tjenesteutøver og tjenestemottaker kan være stor. Det krever evne til kritisk refleksjon, som kort kan beskrives slik: For det første innebærer kritisk refleksjon å vurdere om den rådende sosiale orden og de rammer vi handler innenfor og tar for gitt, kan virke diskriminerende, undertrykkende eller urettferdig (Askeland 2006, s. 128). 6
7 For det andre skal kritisk refleksjon frembringe ny kunnskap om praksis som kan virke frigjørende. Det kan den bli gjennom å inspirere til holdnings- og handlingsendring: Der vi forstår at noe blir feil, må vi også prøve å endre det. Det er handlingsaspektet som bidrar til å gjøre refleksjonen kritisk (Askeland 2006, s.129). For det tredje er kritisk refleksjon en refleksiv prosess, det vil si at den har elementer av selvkonfrontasjon. Som refleksive fagpersoner vil vi se kritisk på de underliggende antakelser, dominerende teorier og verdier, og institusjonelle og strukturelle rammer som påvirker og former praksis, inkludert vår egen (Askeland 2006, s. 130, med henvisning til Taylor og White 2000). Dette kan i høy grad knyttes til rehabilitering og habilitering. Å bidra til økt funksjon og personlig mestring er bare en del av det å hjelpe folk til å leve med funksjonsnedsettelse. Like viktig kan det være å støtte dem i deres motstand mot fordommer og funksjonshemmende barrierer (Hammel 2006, s. 127). Vi oppfatter at det kan være særlig relevant innenfor vernepleie, fordi de grupper som vernepleiere arbeider med og for ofte vil være utsatt for fordommer og funksjonshemmende barrierer som er mindre åpenbare enn overfor andre grupper, kanskje også for dem selv. Handlingsaspektet i andre ledd av kritisk refleksjon tilsvarer det som kalles empowerment eller myndiggjøring. I forhold til mange av de grupper vernepleiere arbeider med, er det et mål som må gjennomsyre alle sider ved tjenesteutøvelsen, dersom overgrep, krenkelser eller unødig paternalistiske omsorgsformer skal unngås. Det setter ikke minst et fokus på ulike former for makt og maktutøvelse. Av alt dette kan det avledes en hel del kvalifikasjonsmål: Vernepleiere skal ha kunnskap om ulike former for makt og maktutøvelse. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å analysere samhandling i konkrete situasjoner og relasjoner, i lys av kunnskap om ulike former for makt og maktutøvelse. Vernepleiere skal ha gode kunnskaper om overordnete mål, rammer og føringer for velferdstjenester. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å vurdere samhandling i konkrete situasjoner og relasjoner opp mot overordnete mål, rammer og føringer med tanke på å avdekke forhold som kan virke diskriminerende, undertrykkende eller urettferdig. 7
8 Vernepleiere skal ha ferdigheter i å initiere og lede prosesser som frembringer ny kunnskap om praksis som kan bidra til å motvirke forhold som kan virke diskriminerende, undertrykkende eller urettferdig. Vernepleiere skal ha kunnskap om hvordan andre i sammenliknbare situasjoner som den det gjelder beskriver sin situasjon, inkludert hvordan de opplever å bli møtt og hva de opplever som funksjonshemmende barrierer i dagliglivet. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å støtte de det gjelder i sin motstand mot fordommer og funksjonshemmende barrierer, i den grad de ønsker det. Slike prosesser vil igjen kunne baseres både på forskning og på praktisk erfaringer, frembrakt gjennom prosesser med lokal kunnskapsutvikling. Bergen 28. mars 2011, Thomas Owren og Sølvi Linde Institutt for vernepleie og sosialt arbeid Avdeling helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Litteratur Askeland, Gurid Aga (2006) Kritisk reflekterende mer enn å reflektere og kritisere. Nordisk sosialt arbeid 02/2006. Grimen, Harald (2008) Profesjon og kunnskap. I Anders Molander og Lars Inge Terum (red.) Profesjonsstudier. Universitetsforlaget. Hammel, Karen Whalley (2006) Perspectives on Disability & Rehabilitation. Contesting assumptions;challenging practice. Churchill Livingstone, Elsevier. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Owren, Thomas og Sølvi Linde (2010) Lokal kunnskapsutvikling et vernepleiefaglig begrep. Paper presentert 25. oktober ved Vernepleierkonferansen 2010, Gardermoen. Tilgjengelig fra: Owren, Thomas og Sølvi Linde (red.) Vernepleie. Det faglige i det daglige. Universitetsforlaget. Kommer høsten Rundskriv IS-10/2004 til Lov om sosiale tjenester kapittel 4A. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. 8
LUPE 26. april 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen
LUPE 26. april 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 om stolthet Jeg jobber for personer med utviklingshemning og jeg er stolt av det! LiH om meg Jobbet for personer
DetaljerVi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november 2006. Livskvalitet, inkludering og deltakelse
Vi vil! Selvbestemmelse -om tro og livssyn Oslo 3. november 2006 Livskvalitet, inkludering og deltakelse ICD-10 Utviklingshemming IQ, fungering/ behov for tjenester, tidlig alder Læring Kognitiv funksjon
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerMiljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde
Miljøarbeid/ miljøterapi Sølvi Linde Min agenda Gi innspill til forståelse av begrepene miljøterapi/ miljøbehandling og miljøarbeid kan forstås. Trekke opp likhetene og noen forskjeller mellom begrepene
DetaljerBPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,
BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge, 28.11.17 Litt om JAG Assistanse Ideell leverandør heleid av det
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 1
IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerVidere i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen
Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerInformasjonshefte om støttekontakttjenesten
Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 26. juni 2018 13:35 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kompetansesenter for sjeldne diagnoser Navn på avsender
DetaljerTverrfaglig praksisstudier
Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
Detaljer1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4
1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerUniversell utforming i et etisk perspektiv
Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerHandlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017
Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING
DetaljerBarnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli
Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv
DetaljerRettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9
Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 3
IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerKVALITETSPLAN FOR SFO.
KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at
DetaljerUtdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov
Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Oversikt Grunnleggende regler og prinsipper Tidlig innsats Inkludering i barnehage og skole Tilpasset tilbud og tilpasset opplæring
DetaljerSentralstyrets forslag til uttalelser
Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset
DetaljerKommunens forpliktelser etter CRPD
Kommunens forpliktelser etter CRPD Ragnar Lie og Anne Jorun Ballangrud Likestillings- og diskrimineringsombudet Veiledning Pådriver Konvensjonstilsyn CEDAW, CERD, CRPD FNs konvensjon om rettighetene til
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
DetaljerPsykisk helse og utviklingshemming
Regional Fagkonferanse 27.november 2015 Psykiske lidelser og utfordrende atferd «Mitt livs ABC» Psykisk helse og utviklingshemming Lise Øverland, Psykiatrisksykepleier, MSc, Prosjektleder Aldring og helse
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging
1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse
DetaljerSandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen
Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerRetningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse 2)
Detaljer«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)
FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes
DetaljerFordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014
Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerMellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksis i tjenester til utviklingshemmede. Thomas Owren og Sølvi Linde
Mellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksis i tjenester til utviklingshemmede Thomas Owren og Sølvi Linde Litteraturen Kapittelet Inviterende og insisterende praksis fra boken Owren T og Linde
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 15.15 PDF-versjon 11. april 2019 15.03.2019 nr. 413 Forskrift om nasjonal
DetaljerVår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle
Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerMelding mottatt. Tid for handling!
Melding mottatt. Tid for handling! Frihet og likeverd - Slik jeg ser det Om innvandrere Om kvinner Når det gjelder dette, suger overnevnte Melding til Stortinget ganske kraftig. For de som har skrevet
DetaljerRefleksjoner og tanker fra en vernepleier
Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 En fagbok i vernepleie... 14 Teori og praksis... 15 Bruken av praksisfortellinger... 15 Faglig skjønn og perspektivitet som grunnpremiss... 16
DetaljerVirksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerDiskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen
Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse Seniorrådgiver Eli Knøsen Tema Tilbakeblikk Funksjonshemmet? Diskriminert? Modeller om funksjonshemming Konsekvenser KAMPEN FOR
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig
DetaljerForebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS
Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS JAG Assistanse AS BPA-ordninger i JAG Assistanse innbyggere med kognitiv funksjonsnedsettelse
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad
Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................
DetaljerPLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE
PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse
Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerLokal kunnskapsutvikling et vernepleiefaglig begrep
Lokal kunnskapsutvikling et vernepleiefaglig begrep Paper presentert 25. oktober ved Vernepleierkonferansen 2010 Gardermoen Thomas Owren og Sølvi Linde Vårt fokus er kunnskapsutvikling i hjelpermiljøer.
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 2
IHS.4.2.3 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 2 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 Innhold 1.0 Praksis 2... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 2... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerStatped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
DetaljerRAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag
RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag Rammeavtale mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
DetaljerMed ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
DetaljerHvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere. Per Koren Solvang
Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere Per Koren Solvang Roller og relasjoner i tjenesteyting Tilpasning til uavhengighet blant funksjonshemmede Roller hos tjenestepersonell
DetaljerSTØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet
STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand
DetaljerCasebasert Refleksjon
Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerDelavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.
ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten
DetaljerHøringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 15.15 PDF-versjon 11. april 2019 15.03.2019 nr. 411 Forskrift om nasjonal
DetaljerHvordan legge til rette for omorganisering av en tradisjonell Støttekontaktordning?
Hvordan legge til rette for omorganisering av en tradisjonell Støttekontaktordning? Historikk Ideologi Forankring Prosess - praktisk gjennomføring Status i dag, suksess og utfordringer Mandat for OU- prosjekt
DetaljerPådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever,
Vestfold Sandefjord kommune Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. Tilrettelegge
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerHvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.
Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Rogaland
NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er
DetaljerKartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede
Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerVedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.
Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015
DetaljerFØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,
FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerFørsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune
Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.
DetaljerBrukeren i sentrum. Gode argumenter for universell utforming
Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming NOKIOS, 28.10.2014 Kjetil Knarlag Universell, NTNU Leder NOKIOS 2014 - Universell
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerBuskerud Intensive Program (BIP)
Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerInnledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming
Innhold Innledning... 11 Kurt Elvegård Utvikling og tilrettelegging av tjenestetilbud... 15 Rettigheter som beskytter brukerne og veileder ansatte... 17 Høyere faglig standard tvinger seg frem... 18 men
Detaljer