INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET"

Transkript

1 THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig rolle både i nåtid og fremtid, når det gjelder å sikre gode, effektive, trygge og likeverdige velferdstjenester for noen grupper i befolkningen. Vernepleiere arbeider i stor grad med og for borgere som i mindre grad enn andre selv kan ivareta sine velferdsbehov. I mange tilfeller vil de ha redusert evne til å selv ta initiativ til å få konkrete tjenester, og til å påvirke utformingen og utførelsen av tjenestene. Det setter noen særlige krav til vernepleieres kompetanse. Listen er ikke uttømmende, men vi gjør i dette dokumentet rede for noen konkrete kvalifikasjonsmål vi oppfatter som særlig relevant med tanke på tjenester til voksne personer som faller innenfor følgende grupper: Borgere med utviklingshemning (kanskje særlig i moderat og alvorlig grad) Borgere med utviklingshemning i kombinasjon med psykisk lidelse Borgere med døvblindhet Borgere med døvblindhet i kombinasjon med utviklingshemning Borgere med andre former for multifunksjonshemning Borgere med alvorlig psykisk lidelse Borgere med alvorlig psykisk lidelse i kombinasjon med langvarig og omfattende rusmisbruk Borgere med diagnoser på autismespekteret Borgere med diagnoser på autismespekteret i kombinasjon med utviklinghemning (som ikke minst også kan medføre omfattende grad av tilrettelegging av velferdstjenester med tanke på å forebygge utfordrende atferd/vesentlig skade) Dette er i høy grad tidlig ervervete og varige tilstander, der habilitering og rehabilitering i større grad vil være kontinuerlige, ikke tidsavgrensete prosesser. 1

2 Kommunikasjon I forhold til disse gruppene vil tjenestetilbud som skal ivareta helse, velferd og omsorg kreve at tjenesteutøvere tilpasser sin kommunikasjon, handlemåter og væremåter til individuelle forutsetninger hos den det gjelder. Ofte vil de som har mest behov for dette, motta tjenester fra mange ulike tjenesteutøvere, også ufaglærte. Dermed vil ofte vernepleiere ha et betydelig ansvar for opplæring av andre tjenesteutøvere, samt for koordinering av deres arbeid. Det gir noen konkrete kvalifikasjonsmål: Vernepleiere skal ha ferdigheter i å tilpasse kommunikasjon, handlemåter og væremåter i møte med borgere med behov for det. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å bistå andre tjenesteutøvere til å tilpasse deres kommunikasjon, handlemåter og væremåter. Et fellestrekk for mange i disse gruppene er at universell utforming ikke vil være tilstrekkelig for å sikre samfunnsmessig deltakelse og inkludering. Det vil ikke heller kunne utformes standardiserte tilnærminger som fullt ut sikrer tilgjengelighet. Tjenestetilbud må dermed i ennå større grad enn overfor flertallet av tjenestemottakere tilrettelegges individuelt. Samtidig skal dette fortsatt så langt som mulig skje i samråd og samarbeid med den det gjelder, på tvers av det som kan være til dels store kognitive, psykiske, kroppslige, språklige, sansemessige, erfaringsmessige og/eller verdimessige forskjeller. Og igjen vil vernepleiere kunne ha ansvar for andre tjenesteutøveres mulighet til det samme: Vernepleiere skal ha ferdigheter i å etablere og videreutvikle gjensidige samarbeid på tvers av kognitive, psykiske, kroppslige, språklige, sansemessige, erfaringsmessige og/eller verdimessige forskjeller. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å bistå andre tjenesteutøvere til å etablere og videreutvikle gjensidige samarbeid på tvers av kognitive, psykiske, kroppslige, språklige, sansemessige, erfaringsmessige og/eller verdimessige forskjeller. Helserelaterte utfordringer Samtidig skal vernepleiere bidra til at helse, velferd og omsorgsbehov iveratas også ut over det nivå som de det gjelder selv kan ta initiativ til. 2

3 På en side krever det kunnskap om ulike aspekter ved helse, ferdigheter i observasjon, kunnskap om hvilke faggrupper som har kompetanse i forhold til ulike helsemessige utfordringer, og ferdigheter i å henvise til eller involvere andre faggrupper. På andre siden krever det ferdigheter i å gjøre også alt dette så langt som mulig i samråd med den det gjelder: Vernepleiere skal ha kunnskap om helsens fysiske, psykiske og sosiale aspekter. Vernepleiere skal ha kunnskap om konkrete observasjonsmetoder relatert til helse Vernepleiere skal ha ferdigheter i å bruke konkrete observasjonsmetoder relatert til helse, så langt som mulig i samråd og samarbeid med den det gjelder. Vernepleiere skal ha kunnskap om fysiske, psykiske og sosiale helseutfordringer, for å forstå rekkevidden av det de observerer. Vernepleiere skal ha kunnskap om hvilke faggrupper som har kompetanse i forhold til ulike helseutfordringer. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å henvise til eller involvere andre faggrupper, igjen så langt som mulig i samråd med den det gjelder. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å tilrettelegge for andre faggruppers innsats og samarbeid med den det gjelder rundt det å avhjelpe konkrete helseutfordringer. Lokal kunnskapsutvikling Både som følge av at tjenester i høy grad må utformes individuelt, og at samråd og samarbeid må skje på tvers av det som kan være betydelige forskjeller mellom tjenestemottaker og tjenesteutøver, oppstår noen særegne kunnskapsmessige utfordringer. Det gjelder både hvilke former for generell kunnskap som er relevant overfor den det gjelder, og hvordan denne generelle kunnskapen må tilpasses for å komme til anvendelse. I mange tilfeller er dette spørsmål som kun kan avklares lokalt, sammen med den det gjelder, og ved hjelp av god kjennskap til hvordan den det gjelder kommuniserer og uttrykker ønsker og preferanser, enten det er verbalt eller nonverbalt. Slik vil vernepleiefaglig utøvelse baseres både på forskning og praktisk erfaring. Vi mener dermed at vernepleiere må ha særlige ferdigheter i forhold til det vi kaller lokal kunnskapsutvikling, som både omfatter det å 1) sikre nødvendig grad av gjensidige stabile forventninger og forutsigbarhet mellom tjensteutøvere og tjenestemottaker, avhengig av tjenestemottakers behov for dette 3

4 2) sikre at alle tjenesteutøvere har den nødvendige kjennskap til den det gjelder og til faste rutiner i arbeidet for å følge opp dette 3) sikre at det utvikles mål for arbeidet som ivaretar både den det gjelder sine egne ønsker og preferanser, og øvrige krav til faglig forsvarlighet 4) sikre at disse målene er kjent blant alle tjenesteutøvere 5) sikre at alle tjenesteutøvere har den nødvendige praktiske kunnskapen for å ivareta disse målene i sin daglige tjenesteutøvelse til den det gjelder Se for øvrig også Owren og Linde (2010), et forarbeid til kapittelet Lokal kunnskapsutvikling i Owren og Linde (2011). Alt dette kan oppsummeres i det konkrete kvalifikasjonsmålet: Vernepleiere skal ha ferdigheter i å tilrettelegge for lokal kunnkapsutvikling. Videre kan andre kvalifikasjonsmål avledes: Vernepleiere skal ha ferdigheter i å lede an i målvalgsprosesser som involverer den det gjelder i størst mulig grad. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å utforme mål. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å initiere og lede prosesser der arbeidet for å oppnå vedtatte mål evalueres, og den det gjelder involveres i størst mulig grad. Deltakelse, inkludering, mangfold Når det gjelder mål for arbeidet kan de mange ulike fokus. Nyere overordnete føringer for tjenesteutøvelse angir et skille mellom funksjonsnedsettelse og funksjonshemming, der det siste forstås som et gap eller misforhold mellom individers forutsetninger og omgivelsenes krav i konkrete situasjoner. Da kan det ikke bare være hos den det gjelder en søker å fremme endring eller utvikling, fordi funksjon like gjerne kan fremmes ved å bygge ned funksjonshemmende barrierer i personens omgivelser enten de er praktiske, sosiale, språklige eller holdningsmessige som det å fremme hva personen selv kan og klarer. Slik vil det generelle målet om samfunnsmessig deltakelse og inkludering for alle borgere kunne munne ut i at tjenesteutøvelsen like gjerne søker å skape endring og utvikling i personens omgivelser, som hos personen selv. Ikke minst fordi vernepleiere arbeider med borgere som kan være ekstra utsatt for det som kalles indirekte diskriminering, i form av 4

5 enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre (jf. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, 4) blir et slikt fokus på omgivelsene viktig. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å analysere samspill mellom individer og deres omgivelser, med tanke på å avdekke konkrete funksjonshemmende og funksjonsfremmende forhold. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å anvende konkrete metoder for å bedre individers personlige forutsetninger i samråd og samarbeid med dem, på bakgrunn av mål basert på deres uttrykte ønsker eller preferanser, og med tanke på å oppnå roller som de selv verdsetter. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å anvende konkrete metoder for å bygge ned funksjonshemmende barrierer i individers omgivelser, enten disse er basert på praktiske, sosiale, språklige eller holdningsmessige forhold. Et inkluderende samfunn er videre et samfunn med rom for mangfold og forskjellighet. Det vil også innebære at samfunnet må kunne støtte opp om ulike livsbetingelser. Overfor noen borgere vil slike former for tjenesteutøvelse som vi har skissert over være en av nøklene til det. Et annet aspekt ved forholdet mellom individ dreier seg om samfunnsflertallets forhold til annerledeshet. Når det gjelder borgere med psykisk utviklingshemning, poengtereres det i rundskriv IS-10/2004 til Lov om sosiale tjenester, kap. 4A at: Enhver har krav på respekt og rett til å være seg selv. Dette innebærer også en rett til å være annerledes. Utforming av tjenester kan ikke ha som siktemål å gjøre enkeltpersoner like eller tilpasset en normal framtreden. Det må være rom for at tjenestemottakeren kan ha en avvikende atferd eller atferd som er uakseptabel for folk flest. Siktemålet må være å gi gode livsbetingelser på tjenestemottakerens egne premisser (s. 22). Mange borgere som vernepleiere arbeider med og for har en markant grad av annerledeshet. Når de samtidig i mange tilfeller er avhengig av tjenester i det daglige, og tjenesteutøvere i mange tilfeller selv representerer et mer normalt samfunnsflertall og ofte har relativt vidt rom for skjønn i forhold til hva tjenesteutøvelsen skal fokusere på, oppfatter vi at vernepleiere kan ha en viktig rolle i forhold til å hegne om folks forskjellighet: 5

6 Vernepleiere skal ha kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å skjerme tjenestemottakere mot normaliserende tiltak på individnivå, der tiltakene går utover personens egne uttrykte ønsker, og heller ikke betinges av fellesskapets grunnleggende uttalte verdier eller rammer Kunnskap om kunnskap Som hos andre helse- og sosialfaglige profesjoner krever utøvelsen av vernepleie kunnskap fra mange ulike fagfelt, som er frembrakt innenfor ulike kunnskapstradisjoner, og er mer og mindre forenlige på et teoretisk nivå. Harald Grimen snakker her om praktiske synteser, der det dreier seg om meningsfylte helheter som ikke nødvendigvis er godt teoretisk integrert. Meningsfylte sammenhenger kan bli skapt på andre måter enn gjennom teoretisk integrasjon. I profesjonskunnskap er de forskjellige elementene ikke primært bundet sammen av en omfattende teori, men av de krav som den samme praktiske yrkesutøvelsen stiller (Grimen 2008, s. 74). Av dette kan det avledes noen konkrete kvalifikasjonsmål: Vernepleiere skal vite hvilke former for kunnskap de trekker veksler på i sin daglige tjenesteutøvelse. Vernepleiere skal kjenne til forutsetningene de ulike kunnskapsformene er frembrakt på, dvs. deres vitenskapsteoretiske og vitenskapsfilosofiske grunnlag. Vernepleiere skal kunne gjøre rede for de spesifikke praktiske kunnskapsmessige syntesene i tjenestetilbudet til en bestemt tjenestemottaker Kritisk refleksjon Vernepleiere vil nesten til enhver tid arbeide innenfor og ha ansvar for å organisere tjenesteutøvelse innenfor asymmetriske relasjoner, der maktulikheten mellom tjenesteutøver og tjenestemottaker kan være stor. Det krever evne til kritisk refleksjon, som kort kan beskrives slik: For det første innebærer kritisk refleksjon å vurdere om den rådende sosiale orden og de rammer vi handler innenfor og tar for gitt, kan virke diskriminerende, undertrykkende eller urettferdig (Askeland 2006, s. 128). 6

7 For det andre skal kritisk refleksjon frembringe ny kunnskap om praksis som kan virke frigjørende. Det kan den bli gjennom å inspirere til holdnings- og handlingsendring: Der vi forstår at noe blir feil, må vi også prøve å endre det. Det er handlingsaspektet som bidrar til å gjøre refleksjonen kritisk (Askeland 2006, s.129). For det tredje er kritisk refleksjon en refleksiv prosess, det vil si at den har elementer av selvkonfrontasjon. Som refleksive fagpersoner vil vi se kritisk på de underliggende antakelser, dominerende teorier og verdier, og institusjonelle og strukturelle rammer som påvirker og former praksis, inkludert vår egen (Askeland 2006, s. 130, med henvisning til Taylor og White 2000). Dette kan i høy grad knyttes til rehabilitering og habilitering. Å bidra til økt funksjon og personlig mestring er bare en del av det å hjelpe folk til å leve med funksjonsnedsettelse. Like viktig kan det være å støtte dem i deres motstand mot fordommer og funksjonshemmende barrierer (Hammel 2006, s. 127). Vi oppfatter at det kan være særlig relevant innenfor vernepleie, fordi de grupper som vernepleiere arbeider med og for ofte vil være utsatt for fordommer og funksjonshemmende barrierer som er mindre åpenbare enn overfor andre grupper, kanskje også for dem selv. Handlingsaspektet i andre ledd av kritisk refleksjon tilsvarer det som kalles empowerment eller myndiggjøring. I forhold til mange av de grupper vernepleiere arbeider med, er det et mål som må gjennomsyre alle sider ved tjenesteutøvelsen, dersom overgrep, krenkelser eller unødig paternalistiske omsorgsformer skal unngås. Det setter ikke minst et fokus på ulike former for makt og maktutøvelse. Av alt dette kan det avledes en hel del kvalifikasjonsmål: Vernepleiere skal ha kunnskap om ulike former for makt og maktutøvelse. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å analysere samhandling i konkrete situasjoner og relasjoner, i lys av kunnskap om ulike former for makt og maktutøvelse. Vernepleiere skal ha gode kunnskaper om overordnete mål, rammer og føringer for velferdstjenester. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å vurdere samhandling i konkrete situasjoner og relasjoner opp mot overordnete mål, rammer og føringer med tanke på å avdekke forhold som kan virke diskriminerende, undertrykkende eller urettferdig. 7

8 Vernepleiere skal ha ferdigheter i å initiere og lede prosesser som frembringer ny kunnskap om praksis som kan bidra til å motvirke forhold som kan virke diskriminerende, undertrykkende eller urettferdig. Vernepleiere skal ha kunnskap om hvordan andre i sammenliknbare situasjoner som den det gjelder beskriver sin situasjon, inkludert hvordan de opplever å bli møtt og hva de opplever som funksjonshemmende barrierer i dagliglivet. Vernepleiere skal ha ferdigheter i å støtte de det gjelder i sin motstand mot fordommer og funksjonshemmende barrierer, i den grad de ønsker det. Slike prosesser vil igjen kunne baseres både på forskning og på praktisk erfaringer, frembrakt gjennom prosesser med lokal kunnskapsutvikling. Bergen 28. mars 2011, Thomas Owren og Sølvi Linde Institutt for vernepleie og sosialt arbeid Avdeling helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Litteratur Askeland, Gurid Aga (2006) Kritisk reflekterende mer enn å reflektere og kritisere. Nordisk sosialt arbeid 02/2006. Grimen, Harald (2008) Profesjon og kunnskap. I Anders Molander og Lars Inge Terum (red.) Profesjonsstudier. Universitetsforlaget. Hammel, Karen Whalley (2006) Perspectives on Disability & Rehabilitation. Contesting assumptions;challenging practice. Churchill Livingstone, Elsevier. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Owren, Thomas og Sølvi Linde (2010) Lokal kunnskapsutvikling et vernepleiefaglig begrep. Paper presentert 25. oktober ved Vernepleierkonferansen 2010, Gardermoen. Tilgjengelig fra: Owren, Thomas og Sølvi Linde (red.) Vernepleie. Det faglige i det daglige. Universitetsforlaget. Kommer høsten Rundskriv IS-10/2004 til Lov om sosiale tjenester kapittel 4A. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. 8

LUPE 26. april 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

LUPE 26. april 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen LUPE 26. april 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 om stolthet Jeg jobber for personer med utviklingshemning og jeg er stolt av det! LiH om meg Jobbet for personer

Detaljer

Vi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november 2006. Livskvalitet, inkludering og deltakelse

Vi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november 2006. Livskvalitet, inkludering og deltakelse Vi vil! Selvbestemmelse -om tro og livssyn Oslo 3. november 2006 Livskvalitet, inkludering og deltakelse ICD-10 Utviklingshemming IQ, fungering/ behov for tjenester, tidlig alder Læring Kognitiv funksjon

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Oversikt Grunnleggende regler og prinsipper Tidlig innsats Inkludering i barnehage og skole Tilpasset tilbud og tilpasset opplæring

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige

Detaljer

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Lokal kunnskapsutvikling et vernepleiefaglig begrep

Lokal kunnskapsutvikling et vernepleiefaglig begrep Lokal kunnskapsutvikling et vernepleiefaglig begrep Paper presentert 25. oktober ved Vernepleierkonferansen 2010 Gardermoen Thomas Owren og Sølvi Linde Vårt fokus er kunnskapsutvikling i hjelpermiljøer.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Tverrfaglig praksisstudier

Tverrfaglig praksisstudier Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS JAG Assistanse AS BPA-ordninger i JAG Assistanse innbyggere med kognitiv funksjonsnedsettelse

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Mellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksis i tjenester til utviklingshemmede. Thomas Owren og Sølvi Linde

Mellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksis i tjenester til utviklingshemmede. Thomas Owren og Sølvi Linde Mellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksis i tjenester til utviklingshemmede Thomas Owren og Sølvi Linde Litteraturen Kapittelet Inviterende og insisterende praksis fra boken Owren T og Linde

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Psykisk helse og utviklingshemming

Psykisk helse og utviklingshemming Regional Fagkonferanse 27.november 2015 Psykiske lidelser og utfordrende atferd «Mitt livs ABC» Psykisk helse og utviklingshemming Lise Øverland, Psykiatrisksykepleier, MSc, Prosjektleder Aldring og helse

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging 1 Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. 2 Tilretteleggingen skal være i overensstemmelse

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Melding mottatt. Tid for handling!

Melding mottatt. Tid for handling! Melding mottatt. Tid for handling! Frihet og likeverd - Slik jeg ser det Om innvandrere Om kvinner Når det gjelder dette, suger overnevnte Melding til Stortinget ganske kraftig. For de som har skrevet

Detaljer

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt

Detaljer

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Faggruppa for sjukehussosionomar Gurid Aga Askeland

Faggruppa for sjukehussosionomar Gurid Aga Askeland Faggruppa for sjukehussosionomar 30.09.2016 Gurid Aga Askeland Taus erfaringskunnskap «Hvorfor vurderer vi en situasjon/problemstilling som vi gjør? Hvilke erfaringer ligger til grunn? Er det hold i våre

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Hvordan legge til rette for omorganisering av en tradisjonell Støttekontaktordning?

Hvordan legge til rette for omorganisering av en tradisjonell Støttekontaktordning? Hvordan legge til rette for omorganisering av en tradisjonell Støttekontaktordning? Historikk Ideologi Forankring Prosess - praktisk gjennomføring Status i dag, suksess og utfordringer Mandat for OU- prosjekt

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Emnekode: BBA370_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 IHS.4.2.3 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 2 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 Innhold 1.0 Praksis 2... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 2... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Brukeren i sentrum. Gode argumenter for universell utforming

Brukeren i sentrum. Gode argumenter for universell utforming Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming Brukeren i sentrum Gode argumenter for universell utforming NOKIOS, 28.10.2014 Kjetil Knarlag Universell, NTNU Leder NOKIOS 2014 - Universell

Detaljer

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene

Detaljer

FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2.

FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2. FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD Bodø, 2. november 2016 FELLES ANSVAR Hvordan kan kommunene i samarbeid med frivillig

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen

Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse. Seniorrådgiver Eli Knøsen Diskriminering - bevisstgjøring mangfold Kampen for likeverdig deltagelse Seniorrådgiver Eli Knøsen Tema Tilbakeblikk Funksjonshemmet? Diskriminert? Modeller om funksjonshemming Konsekvenser KAMPEN FOR

Detaljer

FOs profesjonsstrategi

FOs profesjonsstrategi FO.NO FOs profesjonsstrategi Vedtatt i sin helhet av landsstyret i mars 2016 1 Innhold FOs profesjonsstrategi...3 Målet med FOs profesjonsstrategi...3 Strategi for profesjonsfaglig arbeid i FO...3 Profesjonsfaglig

Detaljer

Programledersamling Områdeløft Et sosialfaglig perspektiv Katrine M Woll

Programledersamling Områdeløft Et sosialfaglig perspektiv Katrine M Woll Programledersamling Områdeløft 7.11.12 Et sosialfaglig perspektiv Katrine M Woll Jane Addams (1860-1935) Amerikansk feminist, sosiolog og sosialarbeider samfunnsarbeid Samfunnsarbeid er en planlagt prosess

Detaljer

Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest

Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming Inge Nordhaug RVTS Vest Psykisk utviklingshemming er å forstå som ei medfødd tilstand som verker på eit menneske sine kognitive og intellektuelle

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale Per Koren Solvang Observert spenning i rehabiliteringsfeltet En studie av rehabilitering som konflikt Protest mot registrering som overgrep Organiserte funksjonshemmedes bruk av medisinsk og sosial diskurs

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Kjære statsråd Kristin Halvorsen, kjære alle sammen,

Kjære statsråd Kristin Halvorsen, kjære alle sammen, Åpning av konferanse Spesialpedagogisk kompetanse i inkluderende opplæring Helga Engs hus Aud 1, Tirsdag 11.oktober kl. 10 Kjære statsråd Kristin Halvorsen, kjære alle sammen, Det er en stor glede for

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere. Per Koren Solvang

Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere. Per Koren Solvang Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere Per Koren Solvang Roller og relasjoner i tjenesteyting Tilpasning til uavhengighet blant funksjonshemmede Roller hos tjenestepersonell

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag

RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag Rammeavtale mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP)

Buskerud Intensive Program (BIP) Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,

Detaljer

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Kjell-Arne Solli, Høgskolen i Østfold: Presentasjon på avslutningsseminar 22.mai 2012 for prosjektet «Barnehagens arbeid med inkludering

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever,

Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, Vestfold Sandefjord kommune Pådriver for fag-og tjenesteutvikling Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. Tilrettelegge

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Rehabiliteringstjenesters formål Rehabilitering er tidsavgrensa, planlagde prosessar

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer