LUPE 26. april Cato Brunvand Ellingsen

Transkript

1 LUPE 26. april 2014 Cato Brunvand Ellingsen 1

2 om stolthet Jeg jobber for personer med utviklingshemning og jeg er stolt av det!

3 LiH om meg Jobbet for personer med utviklingshemning hele mih voksne liv. StøHekontakt, håndball- og fotballtrener, assistent, sivilarbeider. Vernepleie et naturlig valg. Utdannet i Fredrikstad i Avlastning, barnehabilitering, FO, NAKU Nå RHABU

4 men også skribent, vernepleieaktivist og inkluderingsagent

5 Tjenestene til personer med utviklingshemning Kommunenes hemmelige tjenester Skal fortsatt være en sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid Vernepleierutdanningens utvikling har tett sammenheng med utviklingen av tjenestene til personer med utviklingshemning

6

7 Stolthet -hva er det for meg? At jeg vet hvem jeg er At jeg vet hvem jeg ikke er At jeg forteller andre hvem jeg er At jeg er en del av noe større enn meg selv 7

8 Det er ikke allyd like leh og a&på)l foreldre, søsken og andre pårørende som aldri blir PoliYske føringer Faglige mål fornøyd Dårlig lønn Høy turnover Elendige økonomiske rammebeyngelser Dårlig kompetanse Ingen som bryr seg

9 Den politiske vernepleier Et kjapt søk gir ingen kri/ske saker bygd på en vernepleiers beretning. Også i Fontene, som jo er vernepleiernes eget fagblad, opplever vi at dere er forsik/ge med å u>ale dere kri/sk om tjenestene dere jobber i. Dere henviser gjerne oppover i systemet, /l en leder. Men dere er dere som si>er på kunnskapen og historiene som trenger å bli fortalt. Solfrid Rød på Vernepleieren.com

10 Hvilke overordnede poliyske og faglige føringer jobber du eher i din arbeidshverdag? om politikken

11

12 Før og nå? Idealer og ambisjoner: - Normalisering - Integrering - Selvbestemmelse - Individuelt tilpassede tjenester - Skille mellom tjenester og bolig LikesYlling og likeverd Selvbestemmelse Deltakelse og integrering

13 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonens formål er å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet. Selv om konvensjonen ikke gir nye rettigheter, gir den et tydelig signal om at mennesker med nedsatt funksjonsevne har de samme rettighetene som alle andre, og at dette er noe statene har en plikt til å sikre. Vi har en internasjonal forpliktelse til å jobbe for inkludering, deltakelse, selvbestemmelse og anti-diskriminering.

14 Alt henger sammen med alt Selvbestemmelse Brukermedvirkning Inkludering Menneskeverd Menneskere^gheter Etc. I det øyeblikket du tar fra noen selvbestemmelsen så tar en noe av menneskeverdet Bernt, SOR Rapport

15 I rundskrivet Rett til selvbestemmelse Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Alle tiltak ma utformes og gjennomføres så langt råd er i samarbeid med den det angår. Utviklingshemningen kan for noen gjøre det vanskelig å foreta valg eller fullt ut overskue konsekvensene av forskjellige alternativer. Det er en viktig utfordring for tjenesteyterne å legge forholdene til rette slik at tjenestemottakerne så langt som mulig kan foreta valg ut fra egne forutsetninger. Rett til å treffe egne valg Den enkelte ma ha muligheten til å treffe egne valg, få prøve og feile. Dette gjelder selv om en slik rett resulterer i atferd eller handlinger som for omverdenen kan fortone seg som uheldig for den enkelte. Retten til å treffe valg tilsier at den enkelte gis valgmuligheter. Situasjonen ma forklares pa en forståelig måte, slik at vedkommende så langt råd er settes i stand til å forsta konsekvensene av valgene. Rett til å være seg selv Enhver har krav pa respekt og rett til å være seg selv. Dette innebærer ogsa en rett til å være annerledes. Utforming av tjenester kan ikke ha som siktemål å gjøre enkeltpersoner like eller tilpasset en normal framtreden. Det ma være rom for at tjenestemottakeren kan ha en avvikende atferd eller atferd som er uakseptabel for folk flest. Siktemålet ma være å gi gode livsbetingelser pa tjenestemottakerens egne premisser.

16 Om selvbestemmelse i Frihet og likeverd Retten til å bestemme over eget liv er et grunnleggende menneskerettslig prinsipp. Det er store utfordringer knyttet til grensen mellom selvbestemmelse og ivaretakelse. I forbindelse med utforming av og mottak av offentlige tjenester må den enkeltes rett til å medvirke ved utformingen av tjenestene ses i sammenheng med at det offentlige har en plikt til å anvende offentlige ressurser på en forsvarlig og hensiktsmessig måte i tråd med politiske føringer. Det må tilstrebes at tjenestemottaker i så stor grad som mulig får anledning til å være med å bestemme hvordan tjenestene skal utformes innenfor gitte økonomiske, administrative og juridiske rammer.

17 Et juridisk perspektiv Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven): - - sikre at den enkelte får mulighet Yl å leve og bo selvstendig og Yl å ha en akyv og meningsfylt Ylværelse i fellesskap med andre, sikre at tjenesteylbudet YlreHelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner - Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved uaormingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. - Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfahet av loven her, etablerer systemer for innhenyng av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. - Helse- og omsorgstjenesten skal legge Yl rehe for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten.

18 Tjenesteyters dilemma?

19 Forståelse av funksjonshemming

20 Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasertpraksis.no

21 Hva opprettholder praksis? Er vanens makt for stor? Fortsetter man med det man lærte på studiet, eller fortsetter man kanskje med det man alltid har gjort i virksomheten?

22 Hva endrer praksis? Faglige moter? Mote er det som er moderne eller tidstypisk og representerer en herskende stil eller meningsretning. (wikipedia) Enkeltpersoners engasjement? Politiske endringer? Økonomiske rammebetingelser? Endringer hos tjenestebruker? Ny kunnskap?

23 Forhold som gjør samarbeidet innen feltet konfliktutsah: Avhengighet Ressursknapphet Ulike perspekyver Manglende Yllit Ref. Tage Lien, RHABU- konferanse

24 Ulike problemsyllinger: Tjenestene er for dårlige Uenighet om hva som er bra Når pårørende går over grensen (hvor den nå er)

25 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen og du er fornøyd, hva er det første du ser?

26 Positiv og negativ forsterkning Hvorfor vasker du opp? - For å slippe unna kjeft fra konen? - Eller for at du da på alle måter får det hyggelig

27 , men

28 Gjensidig respekt Hva er respekt? Kan vi kreve respekt av dere?

29 Åpen og ærlig tørr vi det?

30 Dere kan og må kreve at vi er profesjonelle!

31 Hva vil det si å være profesjonell? Fagkompetanse på området man jobber med holder ikke med sunn fornuj og vanlig barneoppdragelse. Skal en miljøarbeider kalle seg profesjonell, må han / hun kunne beherske arbeidsredskaper som sier at det ikke er vilkårlighet eller gammel vane som ligger /l grunn for arbeidet hun gjør ( Linde og Nordlund, 2003 ) Må kjenne )l aktuelt lovverk Gode holdninger og verdier Største unordringen for faglig forsvarlige tjenester er privat praksis!

32 Til forskjell fra omsorgsoppgaver overfor egen familie, vil det i profesjonell omsorg knyhes et krav Yl faglig begrunnelse for de handlingsvalg som foretas. DeHe gjelder begrunnelser både for å handle, og å la være å handle. Videre knyhes det krav Yl dokumentasjon av de valg som tas. Omsorgsfeltets hviskelek, Launes & Rognlie

33 Profesjonalitet handler også om å være medmenneske og vise forståelse. Ref. Ingunn MidHun, Facebook

34 om verdighet We are not in the educayon business, we are not in the rehabilitayon business or the social work business, we are each of us in the dignity business! Michael Wehmayer, NAKU konferanse, Oslo sommeren 2013

35 Takk for meg! Cato Brunvand Ellingsen