NÅR BRUKER IKKE VIL TA IMOT OPPFØLGING

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "NÅR BRUKER IKKE VIL TA IMOT OPPFØLGING"

Anne-Marie Mathisen
6 år siden
Visninger:

1 NÅR BRUKER IKKE VIL TA IMOT OPPFØLGING Amund Aakerholt Tønsberg

2 NOEN STIKKORD TIL DAGENS TEMA Når alt rakner Hvem snakker vi om? Mellom egen bolig og institusjon, fra husleielov til sykehjemsforskrift og rettighetsfundamentalisme. Hva er god oppfølging i bolig? Bo-oppfølging eller bo-oppdragelse? Rikholdig metodeverktøykasse (inkl. tvang) Robuste boliger = robust personale

3 MITT UTGANGSPUNKT: «Alle må bo, med riktig hjelp kan alle bo» (Nasjonal Strategi for boligsosialt arbeid) Hva er bolig og når er boligen trygg? Bør bolig defineres videre enn det som er «Husbankens norm» (Ulfrstad) Bolig kan være så mangt: Ferdig med å bo klar for å nyte? (tekst fra reklameplakat for borettslagsleiligheter) Hva med de som finner trygghet i et botiltak hvor personalet regulerer besøksadgang? Hjemmested eller gjemmested (Lars Poverud)

6 HVEM SNAKKER VI OM? 6000 brukere på landsbasis med alvorlig funksjonssvikt på de fleste livsområder (rødt/blålys i BrukerPlan), men som har kontakt med mange hjelpere. Tvang er sjelden inne i bildet. Få har liten erfaring med å bo, det handler ikke om boevne Kombinasjonen rus og psykose gjør det vanskelig å holde orden Det samme gjelder kognitiv svikt (eksekutivfunksjoner) For mange er avhengigheten en tilnærmet kronisk lidelse (ikke vond vilje) som det tar like lang tid å vikle seg ut av som å vikle seg inn i. Det å mestre et boforhold handler ofte om habilitering, ikke bare rehabilitering

7 NYE UTFORDRINGER Kommunen vil få flere brukere som er for «syke» eller «vanskelige» til å kunne behandles i spesialisthelsetjenesten. Unge brukere med varierende grad av ruslidelse og psykisk lidelse, med varierende funksjonsnivå, ofte vokst opp i institusjoner eller ulike tiltak og plutselig skal fungere på egenhånd i bolig. Både disse og de 6000 vil kreve mer enn 1 2 timer råd og veiledning pr. uke.

8 RAMMENE FOR OPPFØLGING I BOLIG Fører husleieloven til at noen lider overlast? Hva er mulig å gjøre for at de 6000 skal kunne beholde en trygg bolig og å lære å mestre et boforhold. Hva er egnet bolig i denne sammenheng? Har vi sett oss for blinde på et normalisert boforhold regulert av husleieloven og rettigheter tilpasset deretter? Har rettighetsdiskusjonen gjort bo-oppfølgere handlingslammet, og blitt fanget av rettighetsfundamentalisme?

9 RAPPORTEN FRA NAPHA (MINE KOMMENTARER I FET SKRIFT) Kompetanseløft : ja mht metodisk arbeid, etikk og holdninger! Brukerorienterte tjenestemodeller som ACT/FACT, Housing First: bra, begge arbeider utfra rammer, ting tar tid, behovsvurdering gjøres av teamene- og brukerstyrte senger (selvfølgelig) Mangfold av individuelt tilrettelagte, tilpassede boliger med ulik grad av personalstøtte. Egnede boformer for rusavhengige. Flott! Hva med mini-institusjonene? Faglig eller økonomisk begrunnede, eller for å ivareta punktet under «Det bør også vurderes om det, både av hensyn til den det gjelder og samfunnet for øvrig, er økonomisk, faglig og juridisk mulig å etablere et botilbud til alle personer i kommunen» (???) Initiere forskning om rettighetsinngripende tiltak i kommunen. Mon det hva med forskning knyttet til første punkt?

10 TILDELING AV BOLIG OG SÅ PASSENDE OPPFØLGING ELLER OPPFØLGING + PASSENDE BOLIG SAMTIDIG? Husleieloven er godt egnet for å beskytte leietakere mot hushaier Men særlig egnet når kommunen skal ivareta de svakeste i boligmarkedet? Går det an å tenke at brukere med sammensatte behov for oppfølging får oppfølging og bolig tilpasset egen bedringsprosess, funksjonsnivå og behov for støtte? Dvs «leiekontrakt» med kommunen om oppfølging og en ikkespesifisert bolig. Juridisk vanskelig, men kanskje faglig riktig.

11 HVA ER GOD BO-OPPFØLGING? Alle innsatser i boligen som gjør at bruker kan mestre det å bo trygt og stabilt. Innsatsene handler om alt fra økonomi og rydding og til det å møte naboer. Å finne metoder som tilpasses ulike utgangspunkt: «Få ting på plass», rehabilitering eller habilitering. Å bidra til å utvikle hjem-følelse, men ikke nødvendigvis med det boligmagasinene forbinder med et hjem.

12 KARTLEGGING To mål: 1. Hva slags bolig ønsker og trenger bruker - og hva vil hun / han bruke boligen til? - beskyttelse, hjem, sted å ha sakene, forbli rusfri 2. Formålet med og innholdet i oppfølgingen: Hva har gått galt tidligere? Erfaring med tidligere avtaler? Avtalevegring? Hva er en kritisk situasjon for bruker? Ekstra belastninger: rus og psykisk lidelse, problemer med å lære kognitiv svikt, liten erfaring med å bo Hva kan/ må DPS /spesialisthelsetjenesten bistå med mht å kartlegge ressurser og problemområder. Følg opp kartleggingen

13 INDIVIDUALISERT OPPFØLGING Felles målforståelse mellom oppfølger og beboer for innhold i oppfølging (og event. behandling) Enkle samarbeidsavtaler ikke detaljerte lister, men noen intensjoner. Utgangspunkt i beboers medvirkning og ressurser Brukers ønsker - våre ambisjoner, stemmer ikke alltid Gjøre ting sammen med bruker, så kan bruker etter hvert ta over. Samle på rusfrie og stabile perioder. Inkludere konstruktive nettverk og pårørende

14 TILGJENGELIGHET Bredest mulig kontaktflate Pågående, men uten å tråkke over Lapp i døra, sms, osv Bruke naboer, pårørende (spør først!!) Bo-oppfølgere må kunne snu seg rundt, være fleksible Dette var ikke planen i dag, men

15 KONTINUITET Stabil relasjon over tid til bo-oppfølgingsteamet, tjenesten «Tilpasset kontinuerlig oppfølging» Fleksible tjenester med varierende intensitet, forankret i IP/kriseplan/plan for oppfølging Kan vi ha «hvilende ansvarsgrupper» som kan aktiveres på kort varsel?

16 GJØR Spør om hjemmebesøk er ok Ring først eller legg igjen lapp om tidspunkt Bank på og spør om du får komme inn Fortell hvorfor du kommer på besøk Spør om det er greit før du setter deg ned og tar på noe i rommet Tenk sikkerhet. De andre i teamet skal vite hvor du er, og om du har med en medarbeider Forlat stedet dersom beboeren bli truende Tenk på funksjonen med besøket, er dette noe beboeren er pålagt å ta imot IKKE GJØR Ikke ta for gitt at alle ønsker besøk Ikke kom uten å ha fått tidspunktet bekreftet Ikke gå inn uten at beboer sier vær så god Ikke ta på beboers personlige ting Ikke føl deg hjemme før beboer sier det Ikke dra på besøk uten at noen vet hvor du skal, og når du kommer tilbake Ikke forsøk å roe ned en som er veldig aggressiv Ikke sett diagnoser på bakgrunn av besøket Ikke vær fordomsfull, noen liker litt rot, og ikke alle lager perfekte måltider Ikke bli sittende, gjør det du kom for, og gå

17 NÅR BRUKER SIER NEI TIL OPPFØLGING Forarbeidet. Hva ønsket bruker hjelp til hva ble avtalt Hva gjør vi når du har «dårlige dager»? Hva gjør vi når verken vi eller moren din ikke har sett deg på en stund? Lage enkle avtaler når bruker er stabil, «har en god periode» Ivaretakelse og omsorg som grunnlag for avtale om å kunne gripe inn (trene opp egenomsorg). Hva slags tilnærming fungerer best for bruker (sårbare eller utagerende - ivaretakelse eller påpekning)

18 METODEVERKTØYKASSE Læringsbaserte arbeidsmetoder er ofte undervurdert eller underkommunisert i oppfølging av brukere med sammensatte problemer Positiv tilbakemelding, belønning og ros er mye mer effektivt enn straff og sanksjoner. Bruk av sanksjoner må være klare, entydige og gi lite rom for diskusjoner og tolkninger. Må gis nokså umiddelbart. Læringsbaserte opplegg må være realistiske og gjennomførbare. Dialog med bruker om målsettinger, forventninger og reaksjoner Bruker må oppleve at egne bestrebelser blir satt pris på og belønnet.

19 METODEVERKTØYKASSE Egenomsorg: i hvilken grad evner bruker å ta vare på seg selv? Når må egenomsorgen suppleres fra bo-oppfølger? Når kan vi gå inn med veiledning og undervisning? Motivasjon : handler alltid om ambivalens, lite om vilje Handler også om å tilpasse seg beboers egen endringsprosess. Skal vi støtte den eller drive med oppdragelse?

20 DEN VANSKELIGE RUSEN Hjelp til å mestre et boforhold handler ikke om behandling av ruslidelse Å bo trygt er et godt utgangspunkt for å redusere bruk av rusmidler eller å bli rusfri. Avhengighet av rusmidler er på mange måter en kronisk tilbakevendende lidelse hvor det viktige er å samle på rusfrie erfaringer og å øve på å leve uten rus Tjenesteytere beveger seg ofte mellom to posisjoner rus som krise/akutt-situasjon eller som noe uregjerlig (Selseng) Tar vi nok hensyn til at det tar tid å få «hjernen på plass»? Dårlig planlegging, mye her og nå, lite konsekvenstenkning osv. kan handle om frontallapp-problemer og ikke manglende motivasjon eller liten interesse (varm og kald tenkning) Være åpen på det utfordrende og at ting kan gå helt galt. Ikke underkommuniser det som er vanskelig.

21 TVANG I utgangspunktet er bo-oppfølging basert på frivillighet. Når det brukes tvang eller stilles krav (enkeltvedtak) må det være samsvar mellom innhold og hensik.t Diskusjon om kap. 4 i Pasient og brukerrettighetsloven også bør omfatte ROP-pasienter. Går det an å tenke pragmatisk om tvang i en brukerrettighetstid? Vår oppfatning av tvang samsvarer ikke alltid med brukers. Er utgangspunktet kontroll eller å skape trygghet? Forholdet mellom bo-oppfølgers arbeidsmiljø og brukers hjem

22 KREVER ET PERSONALE SOM: Kan reflektere rundt hva det vil si å bo stabilt Kan diskutere egne holdninger til bruker Kan diskutere hvordan vi møter bruker Kan diskutere hva det vil si å jobbe i andres hjem Kan stå for teamets beslutninger og ta eventuell uenighet i teamet Tør å gå «utenfor boksen», men som så diskuterer dette åpent i teamet. Kan ha modige møter og si ting som de er. DVS : ha trygge, åpne, flerfaglige og kreative team og en leder som både kan få ut ressursene i teamet og forsvare det mot resten av systemet.

Like dokumenter

Oppfølging i bolig Hva jeg mente før og hva jeg mener nå.

Oppfølging i bolig Hva jeg mente før og hva jeg mener nå. Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste ROP Utgangspunkt Bolig først så behandling Utviklingen i Norge har gått i riktig retning fra å måtte