Hva er god bo-oppfølging Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste rus og psykisk lidelse (ROP)
|
|
- Frida Helland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er god bo-oppfølging Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste rus og psykisk lidelse (ROP)
2 Dagens tekst Om bostedsløse og de som lett kan bli det Bo-oppfølging noen lærdommer Bo-oppfølging noen utfordringer Funksjonskartlegging Bo-oppfølging og behandling Arbeide sammen med og ikke bare for bruker Recovery og brukermedvirkning Samarbeid
3 Bostedsløse Vel 6000 i 2008, 60% med rusproblemer, enslige menn Men også ¼ unge under 25 år, ¼ med ROP-lidelser Hvor mange står i fare for å bli bostedsløse pga svak oppfølging? Hvor godt kartlegger vi marginaliserte brukere uten bolig og brukere som bor med omfattende oppfølging?
4 Brukerplan bolig /rus Rusing Total 1,00 2,00 3,00 Count ,00 % within Bolig 47,4% 40,1% 12,5% 100,0% Bolig 2,00 Count % within Bolig 34,1% 38,3% 27,6% 100,0% 3,00 Count % within Bolig 26,6% 35,1% 38,4% 100,0% Total Count % within Bolig 42,7% 39,2% 18,1% 100,0%
5 Brukerplan bolig/arbeid ArbeidAktivitet Total 1,00 2,00 3,00 Bolig Total 1,00 2,00 3,00 Count % within Bolig 38,4% 28,1% 33,4% 100,0% Count % within Bolig 14,6% 35,4% 50,0% 100,0% Count % within Bolig 10,5% 22,7% 66,8% 100,0% Count % within Bolig 31,1% 28,6% 40,2% 100,0%
6 Brukerplan bolig /psykisk helse Psykisk_helse Total 1,00 2,00 3,00 1,00 Count % within Bolig 36,7% 57,1% 6,2% 100,0% Bolig 2,00 Count % within Bolig 20,1% 61,6% 18,4% 100,0% 3,00 Count % within Bolig 23,8% 63,7% 12,5% 100,0% Total Count % within Bolig 32,4% 58,6% 9,0% 100,0%
7 Brukerplan bolig /netteverk Nettverk Total 1,00 2,00 3,00 Bolig 1,00 2,00 3,00 Count % within Bolig 42,8% 52,4% 4,7% 100,0% Count % within Bolig 17,4% 69,1% 13,5% 100,0% Count % within Bolig 13,5% 74,4% 12,2% 100,0% Count Total % within Bolig 35,1% 57,8% 7,1% 100,0%
8 13,7 Hvem snakker vi om? Brukere med liten erfaring med å bo i et hjem, men som har bodd både her og der og ut og inn av institusjoner Belastet med et vell av diagnoser (13,7), svakt funksjonsnivå og resirkulerte på boligmarkedet Tjenester som forsvinner når det går bedre
9 Situasjonen til nå Fjernet oss fra trappetrinnsmodellen (alle skal bo trygt og godt og må slippe å kvalifisere seg) Boevnebegrepet stedt til hvile Ulike bofellesskap (Sigrun Oddens evaluering) Skæve hus og småhus Kommunale mini-institusjoner? Housing first (standard leiekontrakt, frivillig oppfølging, ikke gettofisering) Spørsmål : vekt på arkitektur og utforming eller tjenestene som tilbys?
10 ROP - retningslinje ide
11 ROP-retningslinjene, oppfølging i kommunene Kartlegge begge lidelser, om nødvendig på brukers arena (9, 13,14, 65,) Identifisere og følge opp brukere med ROP-lidelser (64) Kompetanse på å kartlegge funksjonsnivå og resurser (66) MI som metode også på kommuneplan (anbefaling 67) Interkommunalt samarbeid for å sikre nødvendig kompetanse (68) Det bør tilbys meningsfulle aktiviteter i samsvar med den enkeltes behov. Om mulig bør disse gjøres yrkesrettede
12 Anbefalinger vedr. bolig Kommunene bør tilstrebe fleksible og varige botilbud som er tilpasset den enkelte brukers hjelpebehov (71) Bolig skaper trygge og forutsigbare rammer og bør være på plass ved utskrivelse fra institusjon (72) Tilbud om oppfølging i bolig, eventuelt gjennom bofellesskap bør være tilgjengelig for alle som trenger det, enten i selvstendig bolig eller i bofellesskap. (73) Tilknytning til hjemkommune bør opprettholdes under institusjonsopphold for å oppnå kontinuitet i behandlingen (45)
13 Retningslinjer og samhandlingsreform Samtidig oppfølging og behandling av rus og psykisk lidelse som «state of art» Både samhandlingsreformen og retningslinjene forutsetter mer ansvar til kommunene og økt kompetanse Mer penger? Fra 2.linjen? 2.linjen må bidra til kompetanseoppbygging i kommunene
14 Bo-oppfølging og bo-oppfølging Inkluderer praktisk bistand, men må gå langt ut over det for noen brukere: «Vil du sove i boligen du blir tilbudt?» «Skylder du naboen mye penger?» «Hva vil du bruke et hjem / en bolig til?» «Hva gjør du når du ikke vil ha besøk?» «Ditt tak er andres gulv» «Hva gjør du når naboen ikke hilser?» «Kan du bomme røyk kl hos naboen?» Bo-oppfølging : bidra til å utvikle hjemfunksjoner for bruker
15 Bo-oppfølging Det boligsosiale perspektivet dekker mange fag: jus, økonomi, arkitektur og utforming av bolig, sosial og praktisk bistand, pedagogiske intervensjoner Lettere å ha oppmerksomhet på kontrolltiltak og praktisk bistand. Oppfølging som likner på behandling er faglig utfordrende, lett å sparke ballen til spesialisthelse - tjenesten
16 Bo-oppfølging, noen erfaringer Ha DPS med på laget, tjenestene må være hos hverandre, stole på hverandres kompetanse, ha brukerstyrte senger og kriseplasser Differensiere mellom sårbare og utagerende brukere (bli trygg på verden / nyansere egen tenkning, væremåte og handlingsmønster) Ikke lage bofellesskap dersom en ikke helt vet hvem som skal inn i det ( og om aktuelle brukere vil inn i det) Stabile beboere fleksible ansatte
17 Bo-oppfølging, flere erfaringer Beskrive brukerne på en konkret måte som andre forstår ( DPS, politi, legevakt) ta i bruk GAF, beskriv voldelig atferd helt konkret. Systematisk kartlegging av praktiske ferdigheter kan avsløre oversette eller uante ressurser. Være obs på kognitiv fungering (f.eks evne til å planlegge, huske, se konsekvenser) Forankre bo-oppfølging på alle nivå i kommunen
18 Utfordringer Når det gjelder brukere med sammensatte problemer er den rigide todelingen mellom 1. og 2. linjen kontraproduktiv. Hvordan skal vi tilpasse «det å hjelpe folk til å mestre det å bo (og livet) i en bestiller utfører modell Bedre å snakke om endringsagenter (ikke-moraliserende, men tydelige) enn tjenesteytere?
19 Resirkulering???? Housing first, bolig med ordinær husleiekontrakt og oppfølging Bofellesskap, overgangsbolig, med oppfølging. Tidsbegrenset, diverse regler, Institusjonsliknende bolig, flere regler, tett oppfølging Uten fast bolig
20 Oppfølging i bolig ACT/ ICM/ CM/ Samhandlingsteam /bo-team: mange navn samme innhold???? Forsiktighet med begrepsbruk, men lær av innholdet!!!
21 Bolig som endringsarena Stabil bolig og noe å gjøre vil begrense bruk av rusmidler og stabilisere psykisk helse Forutsetning for behandling og endring Hvis ikke bo-oppfølgerne bidrar hvem skal så gjøre det????
22 Kartlegging først og underveis! Ikke nødvendigvis innleggelse, men også kartlegge på brukers arena (jfr. retningslinjene) Kartleggingskompetanse og utføring i kommunen, øve seg på systematisk oppfølging Tydelige og konkrete bestillinger til spesialisthelsetjenesten Hvilke konsekvenser får diagnoser etc for vår oppfølging? Hvor mange «13,7 ere» har vi i kommunen og hvordan bor / ikke bor disse?
23
24 Etter kartlegging, hva så Diskusjon og tydeliggjøring om hva bo-oppfølgingen skal være, mål for tjenestene, ambisjonsnivå etc Viktigste mål: hjelpe bruker til å bli boende og skape seg et hjem Viktigste metode: Arbeide sammen med bruker, ikke for (pedagog, endringsagent osv)
25 Enighet om konkrete arenaer og mål for oppfølgingen Rus Ut av avhengigheten Begrense misbruk Stabilisering Begrense skader av avhengighet Bedret funksjonsnivå Komme i arbeid Forhold til familie/venner Arbeid med nettverk Psykisk lidelse Symptomlette eller total bedring (frisk) Stabilisering Hindre forverring eller hindre økt kronifisering Bedret funksjonsnivå Komme i arbeid Forhold til famile/venner Arbeid med nettverk
26 Prinsipper i bo-oppfølgingen: Tilgjengelighet: Både i 1. og 2. linje, være der når bruker trenger bistand Kontinuitet: Må ligge i kommunen, kan veldig gjerne være system/teambasert. Dvs. god systemforankret oppfølging. Fleksible tjenester som henger sammen, men med varierende intensitet Individualisering: IP som utgangspunkt, ingen brukere er like, tilpassede hjelpebehov
27 Forutsetninger og organisering Bo-oppfølgingsteam forankret i kommunen (ruspsykiatritjeneste, NAV o.l.) Tett samarbeid med DPS, dvs psykolog /psykiater på besøk noen timer pr. uke + Brukerstyrte senger på DPS Sikre mye kompetanse i teamet, dvs tålmodige pedagoger og gode relasjonsbyggere. Ei rikholdig metodisk verktøykasse Veiledning på det å holde ut og å tåle frustrasjoner, metodene vil teamene etter hvert bli eksperter på.
28 Viktige rusintervensjoner i integrert behandling Gruppebehandling i vid forstand (terapigrupper, undervisning, ferdighetslæring, grupper med brukerstøtte) Contingency management, systematisk bruk av læring og belønningssystemer Langtidsbehandling i institusjon / bolig (Drake 2007)
29 Metoder Gjennomtenkt og systematisk bruk av fellesarealer Motiverende intervju Bruke grupper aktivt, særlig mestringsgrupper (rus, psykiske vansker, sosiale ferdigheter) Arbeid med støtte (SE, IPS) Belønning for «konstruktiv atferd»? Prosedyrer ved voldsbruk, ikke akseptabel atferd Arbeid med nettverk og naboer Mestringsorientert læring
30 Refleksjon over metoder som brukes Å SKAPE ENGASJEMENT ( fra ACT-håndboka) Teamet bruker mange ulike metoder for å oppsøke brukere som er vanskelige å engasjere, blant annet: 1) Tilby samarbeid rundt praktiske tjenester og tiltak. Dette kan bidra til å engasjere brukere og skape motivasjon for å motta andre tjenester fra teamet. 2) Ved behov; inngrep eller styrende intervensjoner som anses nødvendige for at brukeren eller andre ikke skal utsettes for skade. Bruk av styrende intervensjoner har også et terapeutisk siktemål: Å fremme brukers råderett og styring over egen situasjon. 3) I tillegg til å ha kompetanse på en rekke intervensjoner for å skape engasjement, har teamet velfunderte metoder for fortløpende å identifisere behov for aktivt engasjement, måle effektiviteten av metodene som brukes, og endre disse når dette anses som nødvendig.
31 Noen etiske dilemmaer Kan ikke brukerne bare få være i fred selv om de lever et helseskadelig liv?? Tåler vi det?
32 Uansett metode (ACT-teamet) fremmer brukernes uavhengighet og selvbestemmelse ved å: 1) Hjelpe brukerne til å utvikle større bevissthet om meningsfulle og mulige valg 2) Om mulig respektere daglige valg 3) Undervise brukerne i de ferdighetene de trenger for å fungere selvstendig. Teamet anerkjenner brukernes varierende behov og funksjonsnivå. Grad av tilsyn og pleie samsvarer både med brukers behov, og brukers mål og ønske om å styrke og utvikle selvbestemmelse.
33 Utfordringer for bo-oppfølgerne Brukerne skal ikke miste boligen selv om de dropper ut av aktivitetene eller ikke ønsker å delta. Hva med eldre brukere ( bør være mer i fred, konsekvenser for oppfølging)?? Personalet kan bli for ambisiøse på brukernes vegne, viktigere å diskutere muligheter enn å lage omfattende planer ( enkle IP-er). Lett å bebreide bruker når ting ikke fungerer. Bokollektiv kan fort bli mini-institusjon og oppdragelsesanstalt
34 Oppsummert Unngå B-ordet!!! Kall det for trening, kurs osv. Enighet om mål, dvs brukers ønske Mer innhold i bo-oppfølgingen vil kreve styrking av faglighet og kompetanse i kommunen. Mer attraktive jobber? Spesialisthelsetjenesten som supplerende instans dvs kriseopphold,utredning og veiledning - særlig på å holde ut Samarbeid med spesialisthelsetjenesten om metodeutvikling
35 Samhandling «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; ---- men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke!» (Peer Gynt, 3,akt) Det er lettere å si halleluja enn å gjøre det» (Rolv Wesenlund) På alle nivåer i behandlings- og tjenesteapparatene har vi i årevis snakket om samhandling, men å handle?
36 Anbefalinger om samhandling Behandling av ROP- pasienter innenfor helseforetakene må skje i aktivt samarbeid med kommunene både før, under og etter behandling i spesialisthelsestjenesten. Dette gjelder også for institusjoner uten driftsavtale med helseforetakene (anbefaling 86) AAa/ROP Husbanken
37 Anbefalinger om samhandling Samarbeid mellom nivåer og innenfor nivåer bør skje gjennom samarbeidsavtaler som må formaliseres. For den enkelte person er det individuell plan som presiserer samarbeidet. Det bør utformes samarbeidsavtaler mellom enheter knyttet til enkeltpersoner (anbefaling 89).
38 Anbefalinger om samhandling Personer med ROP-lidelser må ha rask tilgang til hjelp når de trenger det. Samarbeidsavtaler bør derfor omfatte rutiner for utskrivning, faglig og økonomisk samarbeid, samt samarbeid rundt personer i krise/akutte tilstander (anbefaling 91). AAa/ROP Husbanken
39 Om samhandling Ikke bruk tid på samarbeidsmøter rundt enkle og greie brukere!!!!.
40 Om å samhandle Men finn ut hvordan dere skal samhandle rundt brukere med 13, 7 diagnoser i snitt - og mest trolig: uten bolig Og: hvor mange brukere har dere som utfordrer samarbeidet? (og som «ingen» vil ha eller som skyves mellom ulike etater og nivå)
41 Samhandling Kan ikke vedtas Handler om respekt for andres ståsted og faglighet Å være på den andres arena (tråkke i andres bed uten å tråkke på blomstene)
42 Prinsipper for samhandling I Samhandling må ledelsesforankres og samarbeidsfora bør ha fornuftige rammer for å kunne ta raske avgjørelser hvis nødvendig. Ledere bør tenke ut over eget system og sikre at samhandling ikke bare blir personavhengig. Unngå samarbeidsmøter hvor problemene er oversiktlige og hvor det meste kan løses via telefon og mail. (Ikke ha samarbeidsmøter fordi det er kjekt å treffe andre) Ha samarbeidsmøter rundt de brukerne som ingen vil ha og hvor «kelnerprinsippet» (ikke mitt bord) og «svarteperprinsippet» (unngå å få henvist bruker) råder.
43 Prinsipper for samhandling II Ha felles forståelse av hva som er målsettingen for behandling og oppfølging av den aktuelle bruker. Åpne alle møter med hva en kan tilby, ikke med hva en ikke kan gjøre. Vær tydelig på eget bidrag, det er ikke noe poeng at alle skal arbeide likt. Tenk gjennom hvordan ansvarsgruppemøter skal brukes, ikke 3.grads forhør. Unngå kompliserte IP-er som bruker ikke forstår. Bruk tid på å diskutere taushetsplikt og samtykke Ha bruker/ pårørende med på alle møter, definer eventuelle unntak
44 Prinsipper for samhandling III Ikke kjør egne kjepphester og krangle med samarbeidsparter når bruker er til stede. Skape fleksible systemer og fleksible behandlere som gjør det enkelt for bruker. Samhandling utfordrer etablerte roller. Å si at det ikke er en psykolog- eller sykepleierjobb å vaske gulv er arrogant. (Finn en annen jobb.) De mest erfarne behandlerne bør bevege seg ut av kontorene og virkelig utfordre roller og nivåtenkning. Gråsoner er samhandlingssoner
45 Takk for meg! www. dobbeltdiagnose.no
Bolig som mulighet og arena for mestring
Bolig som mulighet og arena for mestring Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst Lillehammer 05.05.09 1 Disposisjon Holdninger til rus og det å være kvalifisert for bolig. Hva er gjort mht til
DetaljerKommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer
Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste ROP AAa / ROP, Værnes 14.10.14 1 Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars
DetaljerRop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar
Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar Amund Aakerholt, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Kortversjon I HF-ene har ansvar for at ROP-pasientene får et samordnet og integrert behandlingstilbud innen
DetaljerROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse
DetaljerFidelityskala og håndbok
Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige
DetaljerNasjonal behandlingsretningslinje for ROP IS-1948
Utfordringer og forutsetninger for god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene Lars Linderoth Overlege Bærum DPS Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Nasjonal behandlingsretningslinje
DetaljerIntegrert behandling
Integrert behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Amund Aakerholt Faglig rådgiver, psykologspesialist Nasjonal kompetansetjeneste ROP 1 Behandling For å kunne behandle en gruppe mennesker, må du kjenne
DetaljerOrganisering av spesialisthelsetjenesten
Organisering av spesialisthelsetjenesten 4 Regionale helseforetak (RHF) : Sør øst, Vest, Midt og Nord (Ansvar for behandling av: skadelig bruk/avhengighet av rusmidler, psykiske lidelser og somatikk) 20
Detaljeranne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen
anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerNÅR BRUKER IKKE VIL TA IMOT OPPFØLGING
NÅR BRUKER IKKE VIL TA IMOT OPPFØLGING Amund Aakerholt Tønsberg 08.11.17 NOEN STIKKORD TIL DAGENS TEMA Når alt rakner Hvem snakker vi om? Mellom egen bolig og institusjon, fra husleielov til sykehjemsforskrift
DetaljerOppfølging i bolig Hva jeg mente før og hva jeg mener nå.
Oppfølging i bolig Hva jeg mente før og hva jeg mener nå. Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste ROP Utgangspunkt Bolig først så behandling Utviklingen i Norge har gått i riktig retning fra å måtte
DetaljerACT som bo-oppfølgingsteam?
ACT som bo-oppfølgingsteam? Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) Sykehuset Innlandet Noen avklaringer Ambulante tjenester er arbeid utenfor kontoret,
DetaljerAmund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no
Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn I Høy samtidig forekomst av både rus- og psykiske lidelser i psykisk helsevern
DetaljerACT i et behandlingsog recovery-perspektiv
ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv Amund Aakerholt, Korus Øst Disposisjon Recovery-begrepet ACT, generelt ACT i Norge ACT, brukerengasjement og recovery Behandlingsutfordinger når en møter pasienten
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerROP-retningslinjen. Knut Boe Kielland. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. («Nasjonal kompetansetjeneste ROP»)
ROP-retningslinjen Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse («Nasjonal kompetansetjeneste ROP») http://rop.no/ Opplegg Bakgrunner for å lage retningslinjer
DetaljerDagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk
anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerLitt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær
DetaljerEtablering av Samhandlingsteam
1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...
DetaljerHVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 9.april 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?
ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 9.april 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerHvis bruker ikke vil Hjelp til å bo
AAa/ KBL 30.05.18 1 Hvis bruker ikke vil Hjelp til å bo Amund Aakerholt Psykologspesialist AAa/ KBL 30.05.18 2 Dagens tema Brukere med liten boerfaring og sammensatte problemer Rammer for bo-oppfølging
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne
DetaljerHVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?
ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerTime kommune. «Trygg og framtidsretta»
Time kommune «Trygg og framtidsretta» Faglig argumentasjon for gode tjenester med en politisk snert Hva er gode tjenester? Recoveryorientert Hva er viktig for deg? Diagnose eller funksjonsnivå? Politisk
Detaljer1.INTEGRERT BEHANDLING
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med sam8dig ruslidelse og psykisk lidelse ROP- lidelser IS- 1948 Hva ny'er? Gode arenaer Hvor foregår behandling? Terskel
DetaljerSamhandlingsteamet i Bærum
Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte
DetaljerAmund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no
Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Litt historie St.meld nr. 25 (1996 97) : Økt oppmerksomhet på tjenestetilbudet
DetaljerRus og psykisk helse utfordringer for kommunene
Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen
DetaljerSAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING
Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality
ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar
DetaljerLitt om meg Faglig forum for rus og psykisk helse i Troms 18.April Litt om oss -Bakgrunn -Hovedtrekk -Anbefalinger
Faglig forum for rus og psykisk helse i Troms 18.April 2013. 10.00 10.50 Retningslinjen -Litt om oss -Bakgrunn -Hovedtrekk -Anbefalinger 10.50 11.05 Pause 11.05 12.00 Implementering -Hvorfor -Prosjekt
DetaljerAv: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/
Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad
DetaljerALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER
ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE 20. - 21. OKTOBER Hva fungerer i det boligsosiale arbeidet Eksempler fra Kristiansand Hva er utfordringene?
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Tandem. Mariann Jacobsen Prosjektleder/ avd. leder
HELSE OG SOSIAL AVDELING Tandem Mariann Jacobsen Prosjektleder/ avd. leder Det har vært en lang prosess HELSE OG SOSIAL AVDELING 2 FACT / Tandem FACT: Psykose Tandem : Personlighetsforstyrrelser Udiagnostiserte
DetaljerProsjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.
AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerOppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar
Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar Anne-Grethe Skjerve Teamleder Bærum DPS Samhandlingsteamet i Bærum Forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Problembeskrivelse
DetaljerPå randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )
På randen av bo (Mette Mannsåker,, Bustad- og bygningsavdelingen ) 1 Tema Bakgrunnsteppe På randen av å bo Kjerneinnsikter 2 Bostedsløshet i Norge Bostedsløshet er en posisjon/situasjon i forhold til boligmarkedet
DetaljerElisabeth Franzen Trondheim 20.11.14
De Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 Et sted å bo er en menneskerett også for mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske helseplager Erfaringer fra etablering og drift av Housing first
DetaljerForord Innledning Historien om Karin... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2
DetaljerEN REISE. BENT HØIE -helseminister. KARI NORMANN- Helseminister i eget liv. fra. via
EN REISE fra BENT HØIE -helseminister via til BRUKERPLAN FORLØPSTENKNING 1,2 OG 3 PAKKEFORLØP PRIORITERING RESSURSBRUK ØKONOMI KARI NORMANN- Helseminister i eget liv FAGLIG FORSVARLIGHET De som ser bort
DetaljerHva er ACT og FACT?
Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse
Boligsosialt utviklingsprogram 2009-2015 hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse Røros, 25. mai 2016 ved Mariann Dannevig, Anne Karin Lien, Ellen
DetaljerHva vil tilsynsmyndigheten legge vekt på framover?
Fagdag Forum for rus Hva vil tilsynsmyndigheten legge vekt på framover? v/ fagsjef Randi Askjer Helse- og omsorgsvadelingen 1 Tilsyn/klager Utvikling Hva har vi sett- hva vil vi se etter- og bidra til?
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Quality Prosjektleder implementering Merete Møller,
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lideler GAP undersøkelse i kommunen, har det noe for seg? Seminar om planlegging
DetaljerJubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni
Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerSAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november
SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for
DetaljerRecovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014
Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er
DetaljerJæren distriktspsykiatriske senter (DPS)
Jæren distriktspsykiatriske senter (DPS) Lite er vakkert: Engasjerte fagfolk som får det til sammen med erfaringsrådet Nøkkeltall Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet Jæren DPS er
DetaljerROP. Et nytt moteord og stammespråk?
ROP Et nytt moteord og stammespråk? Individuell Plan. Individuell Plan bør utarbeides for å legge til rette for god behandling «Selve sekken» Trenger innsalg Er brukers plan, ikke systemets. Systemet lager
DetaljerRus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15
Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerEt stykke igjen til likeverdige tjenester
Dagssamling Bærum DPS Asker kulturhus, 22. mai 2019 Et stykke igjen til likeverdige tjenester Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2017 2018, spesialisthelsetjenester til pasienter med psykisk lidelse
DetaljerBOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov
BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov
DetaljerSØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune
II SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av
DetaljerFACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team
FACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team Av Kjell Arne Fløde Plan for fremlegg Informasjon om ACT- og FACTmodellen. Kliniske erfaringer fra en ergoterapeut i ACT- og
DetaljerAstrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark
Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet
DetaljerMiljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune
Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Av Petter Martin Nilsen Og Eiliv Kristoffersen-Sund Miljøterapibegrepet
DetaljerBruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens
Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerHelhetlig planlegging og bolig Byggeløfte. Alta kommune
Helhetlig planlegging og bolig Byggeløfte Alta kommune Bestilling Kort om prosjektet: hvorfor det valgte navnet? Hva er mål/ målene? Hvordan prosjektet ble satt i gang? Hvor kom ideen ifra? Hvordan prosjektet
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for
DetaljerEr en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1
Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Problemstilling? Hvordan opplever beboerne livet i et bofellesskap? Gunnar Vold Hansen 2 Datasamling 4 gruppeintervjuer med i alt 11 ansatte i 3 kommuner
DetaljerFidelityskala og håndbok
Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige
DetaljerDu er kommet til rett sted...
Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse
DetaljerACT og FACT. Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose
ACT og FACT Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose Dagsorden ACT og FACT: to samhandlingsmodeller for personer med dobbeltdiagnose. v/anne Landheim Hvordan
DetaljerDe ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007
De ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007 NORSK SAMMENDRAG Problemstilling og metode Målsetningen for prosjektet er (1) å øke kunnskapen om
DetaljerPsykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer
Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer 09.05.18. Mye som påvirker oss i dag som ikke gjorde det tilbake i 2013.. Mye som bestemmer retning. En liten filmsnutt fra Facebook for
DetaljerFORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER.
FORPROSJEKT FACT 2017-2018 ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER. N asjonal e føringer Personer med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerRus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015. Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning
Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september 2015 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Bostedsløshet og rus Nasjonale kartlegginger av bostedsløse fem i alt 6200 bostedsløse i 2012
DetaljerKRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE
Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse
DetaljerDe viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse
De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Innhold Hva er målsetningen?
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
DetaljerNytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken
Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk
DetaljerACT, FACT og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum.
ACT, FACT og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum. Kort historikk - Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud (2008): stadig flere grupper
DetaljerSamhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen
Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser 2011 Konferanse 10-11 november, Gardermoen Et liv verd å leve i kommunen Samhandling, metoder, verktøy og implementering av disse. Samhandlingsprosjekt
DetaljerKollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen
Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen 1 Tiltak med småhus i Trondheim Bakgrunnen for etablering av småhus
DetaljerReferat fra tilbudskonferanse om anskaffelse av institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere
Referat fra tilbudskonferanse om anskaffelse av institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere 13.2.2015 1. INNLEDNING - GENERELT Det er viktig at leverandørene registrerer seg på Doffin.no og klikker på
DetaljerPraktiske problemstillinger ved bruk av tvang
Praktiske problemstillinger ved bruk av tvang BERGEN KOMMUNE - ETAT FOR SOSIALE TJENESTER Kari Hjellum og Nina Husum 3. desember 2015 Konferanse - Bruk av tvang mot rusavhengige etter helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerAvdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse
Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.
DetaljerSEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss
SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk
DetaljerBrukerPlan. Introduksjon
BrukerPlan Introduksjon Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rus- og psykiske helseproblemer hos personer som mottar tjenester. Kartleggingen kan
DetaljerSamhandling på tvers Helhetlige pasientforløp
Landskonferansen SPoR 5. Juni 2013 Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp Ian Dawson Fagkonsulent/prosjektleder Salten DPS Nordlandssykehuset HF Epost: Ian.Dawson@nordlandssykehuset.no Olav Bremnes
DetaljerYtelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650
DetaljerSamhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune
Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn
DetaljerYtelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerBrukerPlan 2014 Bergen kommune Kartlegging av personer med rus-/rop lidelse
BrukerPlan 2014 Bergen kommune Kartlegging av personer med rus-/rop lidelse Nettverkssamling ECAD 27. januar 2015 Maria BrukerPlan Kartlegging på systemnivå Årlig her-og-nå kartlegging av personer over
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP)
Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP) Oslo 26.oktober 2010 Lars Linderoth Vil nye retningslinjer for dobbeltdiagnoser
DetaljerHurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016
Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell
DetaljerEG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!
EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog
DetaljerReferat Starus workshop
Referat Starus workshop 11.04.2016 ANBEFALINGER Tema 1: Konsekvenser og ansvar for eget liv (4 stemmer) - Aktivisere brukere/pårørende mer i å stå for/ta ansvar for større deler av behandlings/hjelpetilbudet
DetaljerBERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester
BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester Fagnotat Saksnr.: 201302442-41 Emnekode: ESARK-4559 Saksbeh: KAHJ Til: BSBO Stab v/ Magne Ervik Kopi til: Fra: Etat for sosiale
DetaljerHelt ikke stykkevis og delt
Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)
DetaljerProsjekt Housing First Trondheim. Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen
Prosjekt Housing First Trondheim Prosjektmedarbeidere Linda Rikstad Toril Krokan Håvard Spjøtvold Anders Nilsen Bakgrunn for prosjektet Utvikle nye virksomme metoder for å bosette langvarig bostedløse
Detaljer