Oppfølging i bolig Hva jeg mente før og hva jeg mener nå.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Oppfølging i bolig Hva jeg mente før og hva jeg mener nå."

Kathrine Nilssen
7 år siden
Visninger:

1 Oppfølging i bolig Hva jeg mente før og hva jeg mener nå. Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste ROP

2 Utgangspunkt Bolig først så behandling Utviklingen i Norge har gått i riktig retning fra å måtte kvalifisere seg til bolig til at alle skal bo trygt og godt Housing first-tenkningen er en videreføring av dette Taksdal mfl. 2006: «I stedet for å sette opp hvilke kriterier en person må innfri for å gjøre seg kvalifisert til et bestemt botilbud, må tiltaksapparatet klargjøre hva slags bosituasjon som kan være egnet for den enkelte ut fra hans eller hennes problemer og ressurser.» Tenke omvendt: hva slags oppfølging den enkelte trenger.. og hva slags bosituasjon som er egnet for oppfølgingen..

3 Boligutfordringer i Norge Ca bostedsløse, omtrent som i 2008 (Dyb og Johannesen, NIBR- rapport 2013:5) Enslige menn, liten tilknytning til arbeidslivet, ¼ under 25 år, over halvparten mellom 25 og 45 år En liten gruppe bor ute (5 %) En av tre har bostedsløshet som et tilbakevendende problem Ca 55% er avhengige av rusmidler Ca 38% har kjent psykisk lidelse Ca 25% både rusavhengighet og psykisk lidelse Hvis du går inn i behandling (TSB) uten bolig er oddsene store for at du heller ikke har bolig etterpå. (Dyb, NIBR-rapport 2015:5)

4 Nye utfordringer Kommunen vil få flere brukere som er for «syke» eller «vanskelige» til å kunne behandles i spesialisthelsetjenesten. Unge brukere med varierende grad av ruslidelse og psykisk lidelse, med varierende funksjonsnivå, ofte vokst opp i institusjoner eller ulike tiltak og plutselig skal fungere på egenhånd i bolig. Vil kreve mye mer enn 2 timer råd og veiledning i uka.

5 Bolig og ROP Bostedsløshet og mangel på trygg bolig handler lite om rus og psykisk lidelse som sådan, men om boligpolitikk og økonomi. Dvs for liten variert boligmasse og mangel på boliger som passer for folk som ikke passer inn. Uansett konjunkturer vil likevel ROP-pasientene falle utenfor I følge Brukerplan har vel halvparten av ROP-brukerne tilfredsstillende bosituasjon slik kommunen vurderer det, men fungerer dårlig på alle andre livsområder. Oppfølgingen må handle om å få til stabilitet, det å forbli boende og at boligen kan bli et ok utgangspunkt for bedre å mestre resten av livet; jobb, aktivitet, sosial fungering.

6 Oppfølging Behandling er tidsavgrenset ofte fokusert på avgrensede problemer. Oppfølging i bolig vil for noen ha et svært langsiktig perspektiv (sammensatte problemer, 13,7 diagnoser) men: ROP handler om flere lidelser som har det til felles at behandling tar tid, ingen metoder er uovertrufne, men kombinasjon av flere metoder er bra. Oppfølging og behandling hos bruker står sentralt. Bo-oppfølging handler om å lære å mestre et boforhold og metodene må ta utgangspunkt i det.

7 Hva er god bo-oppfølging? Alle innsatser i boligen som gjør at bruker kan mestre (bo-evne er fy-ord) det å bo trygt og stabilt. Innsatsene handler om alt fra økonomi og til det å møte naboer. Metodene må tilpasses om vi tenker «Få ting på plass», rehabilitering eller habilitering. Bidra til å utvikle hjem-følelse, men ikke nødvendigvis det boligmagasinene forbinder med et hjem.

8 Krever et personale som: Kan reflektere rundt hva det vil si å bo stabilt Kan diskutere egne holdninger til bruker Kan diskutere hvordan vi møter bruker Kan diskutere hva det vil si å jobbe i andres hjem Tør å gå «utenfor boksen», men som så diskuterer dette åpent i teamet. Kan ha modige møter og si ting som de er. DVS : ha trygge, åpne og kreative team og en leder som både kan få ut ressursene i teamet og forsvare det mot resten av systemet.

9 Gjør Spør om hjemmebesøk er ok Ring først eller legg igjen en lapp om tidspunkt Bank på og spør om du får komme inn Gå ikke inn uten at beboer sier vær så god Si fra hvorfor du kommer på besøk Spør om det er greit før du setter deg ned eller tar på noe i rommet Tenk sikkerhet. De andre i teamet skal hvor du er og om du skal ha med deg en medarbeider Forlat stedet dersom beboer blir truende Tenk på funksjonen med besøket, er dette noe beboer er pålagt å ta imot Med utgangspunkt i det du ser og hører: Trenger beboer mer, eller en annen form for oppfølging og støtte? Ikke gjør Ikke ta for gitt at alle ønsker ditt besøk Ikke kom uten å ha fått tidspuknktet bekreftet Ikke ta på beboers personlige ting Ikke oppfør deg som om du er hjemme før beboer sier det Ikke foreta besøk uten at noen vet hvor du skal og når du kommer tilbake Ikke forsøk å roe ned en som er veldig agressiv Ikke sett diagnoser med utganspunkt i besøket Ikke vær fordomsfull, noen liker litt rot og ikke alle lager perfekte måltider Ikke forbli sittende, gjør det du kom for og gå (fra SAMHSA)

10 Hva er et hjem «Her bygger [navn på boligbyggelag] gode hjem» Hjemmet som stasjon Hjemmet som hverdagslivets base Hjemmet som prosjekt Hjemmet som livets arkiv (Scheele)

11 Den vanskelige rusen «Kom tilbake når du er motivert» gjelder ikke Tjenesteytere beveger seg ofte mellom to posisjoner: rus som krise/akutt-situasjon eller som noe uregjerlig (Bruland) Tar vi nok hensyn til at det tar tid å få «hjernen på plass»? Dårlig planlegging, mye her og nå, lite konsekvenstenkning osv. kan handle om frontallappproblemer og ikke manglende motivasjon eller liten interesse (varm og kald tenkning) Avhengighet av rusmidler er på mange måter en kronisk tilbakevendende lidelse hvor det viktige er å samle på rusfrie erfaringer og å øve på å leve uten rus Være åpen på det utfordrende og at ting kan gå helt galt. Ikke underkommunisere det problematiske.

12 Kartlegging To mål: 1. Hva slags bolig ønsker og trenger bruker; og hva vil hun / han bruke boligen til? - beskyttelse, hjem, sted å ha sakene, forbli rusfri 2. Formålet med og innholdet i oppfølgingen: Hva har gått galt tidligere? Har bruker mye i bagasjen som er en ekstra belastning? Rus og psykisk lidelse, problemer med å lære kognitiv svikt, liten erfaring med å bo (ikke bruk ordet boevne) Hva kan/ må DPS /spesialisthelsetjenesten bistå med mht å kartlegge ressurser og problemerområder Kartleggingen skal følges opp!

13 Bofellesskap Hva er formålet? Beskyttelse, ivaretakelse, supplerende egenomsorg. Trening på rusfrihet Læringsarena Sosialt felleskap? Hvem bør inn og hvem vil dette ikke passe for, matching. Mest vekt på miljøarbeid eller kontroll? Ha en faglig gjennomtenkt politikk for bruk av fellesarealer.

14 Tre viktige prinsipper for god bo oppfølging:

15 Tilpasset kontinuerlig oppfølging (Adaptive continuing care, McKay) Tre aspekter ved oppfølgingen: Format Intensitet Innhold Oppfølging bør være preget av tilgjengelighet, kontinuitet og individualisert tilnærming.

16 Kontinuitet Stabil relasjon over tid til booppfølgingsteamet, tjenesten Fleksible tjenester med varierende intensitet, forankret i IP/kriseplan/plan for oppfølging Kan vi ha «hvilende ansvarsgrupper» som kan aktiveres på kort varsel? Vurdering av tjenestebehov en gang, rus som kronisk lidelse, innholdet varierer

17 Tilgjengelighet Bredest mulig kontaktflate Lapp i døra, sms, osv Bruke naboer, pårørende (spør først!!) Bo-oppfølger må kunne snu seg rundt, være fleksibel. Dette var ikke planen i dag, men

18 Individualisert oppfølging Felles målforståelse for oppfølging og behandling Utgangspunkt i beboers medvirkning og ressurser Brukers ønsker - våre ambisjoner Gjøre ting sammen med bruker, så tar bruker over. Samle på rusfrie og stabile perioder. Inkludere konstruktive nettverk og pårørende

19 Hvordan kan rigge tjenestene slik at vi ivaretar prinsippene til McKay Fleksibel caseload i perioder, fra intensiv oppfølging til case-management forutsetter også delt case-load På brukers arena mobilisere nettverk/familie og ressurser, forutsetter utvidet metode-verktøykasse Lære bruker ( så lagt det er mulig) å mestre omgivelsene, omsorg, støtte og habilitering Arbeide sammen med - ikke for (recovery) Ivaretakelse av mange livsområder, på tvers av etatene? Flerfaglige, robuste, åpne, modige og trygge team Ansatte som kan improvisere, gå utenfor boksen

20 God bolig Brukerne vil helst bo i vanlig bolig. Lite variert bolig-masse og dårlig spredning av kommunale boliger blir et hinder. Leiemarkedet i Norge er lite og boligene dyre Innleggelse blir av og til «løsning» på manglende bolig Det viktigste er en bolig hvor en kan skille dag og nattfunksjoner og ha en entre slik at besøknede ikke dumper rett inn i stua. Bosette brukerne langt fra «vanlige folk»? NIMBY Hvor fornuftig for brukerne er det å samle mange på et sted?

21 Organisering av botilbud Bruke eldreomsorgen som modell: Små skjermede enheter /bofellesskap + «serviceboliger» + «vanlige» boliger med varierende oppfølging fra bo- team. Variert og stor nok kommunal boligmasse, evt interkommunale løsninger. Personalbase knyttet til de skjermede enhetene, men med nok personale til å følge opp alle som trenger bistand til å mestre det å bo i en bolig utenfor basen Nok personale til å takle kriser. Gi god opplæring og rutiner på å takle vanskelige situasjoner. Vedtak om oppfølging dekker ikke alt. Rom for skjønn

22 Tildeling av bolig og så passende oppfølging eller oppfølging + passende bolig samtidig? Husleieloven er god for å beskytte leietakere mot hushaier? Men særlig egnet for kommunen (som ikke bør være hushai) Går det an å tenke at brukere med sammensatte behov for oppfølging får oppfølging og bolig tilpasset egen bedringsprosess og behov for støtte? Dvs «leiekontrakt» med kommunen om oppfølging og en ikke-spesifisert bolig. Juridisk vanskelig, men kanskje faglig riktig.

23 TAKK FOR MEG!

Like dokumenter

Hvis bruker ikke vil Hjelp til å bo

AAa/ KBL 30.05.18 1 Hvis bruker ikke vil Hjelp til å bo Amund Aakerholt Psykologspesialist AAa/ KBL 30.05.18 2 Dagens tema Brukere med liten boerfaring og sammensatte problemer Rammer for bo-oppfølging