Brukermedvirkninghvorfor

Transkript

1 Brukermedvirkninghvorfor og hvordan?

2 Hvorfor brukermedvirkning? Det virker 2

3 Det virker forts. Ansatte med erfaringskompetanse Utbytte for bruker/pasient Reduserer sosial isolasjon Økt livskvalitet Selvstendighet og selvsikkerhet Utbytte for tjenestene Bidrar til bedre tilgang til informasjon Bedre forståelse for utfordringer Potensiale for reduksjon av innleggelser Ny litteraturgjennomgang: Gillard & Holley

4 Brukerstyrte plasser/ tilgjengelige tjenester Færre liggedøgn Kortere innleggelser (men for noen hyppige) Redusert tvang (innleggelsesdøgn på tvang halvert) Opplevelse av medbestemmelse, tilgjengelighet og mestring Selvsikkerhet, håp, mestringsstrategi, -et mer normalt liv! 4

5 5 Likemann

6 Sentrale føringer Et viktig kjennetegn ved en brukerorientert tjeneste er at pasienter og brukere oppmuntres til å delta aktivt i beslutninger om eget behandlings- eller omsorgstilbud. Meld St 10, Kvalitetsmeldingen ( ) Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen Lovverk Veilederen «Sammen om mestring» 6

7 Hjelpa er til brukeren! Økt brukerinnflytelse fordrer at alle tjenester og utøvere har en systematisk tilnærming til samarbeidet med brukeren, både i den enkeltes behandling/bedringsprosess og i utvikling av helse- og omsorgstjenestene «Sammen om mestring, side 11» 7

8 8 Men det er ikke enkelt

9 Strategidokument- HelseOmsorg 21 -utvikling for det 21.- århundre God kvalitet på tjenestene forutsetter at brukernes erfaringer og synspunkter blir hørt og får påvirke tjenestene Reell brukermedvirkning forutsetter ofte at mer enn en brukerrepresentant deltar i utvalg og råd Strukturert utvelgelse er ofte nødvendig for å sikre at brukere er kvalifisert for det aktuelle oppdraget Helse- og Omsorgsdepartementet

10 De tre kunnskapsformene det «politisk korrekte» Kontekst Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap 10

11 De tre kunnskapsformene betydning sett fra (store deler av) akademia, og kanskje noen deler av tjenestene? Kontekst Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap 11

12 De tre kunnskapsformene. Er dette et bilde på «maktbalansen» i deler av praksisfeltet? Kontekst Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap - men mest på individnivå 12

13 Brukertillitsvalgt Husmøter Brukerråd Årlig brukerundersøkelse Brukerforum IP/ Kriseplan Hva er bra nok? 13

14 Brukermiljøenes ståsted Faget har holdt på sin kunnskap og posisjon Brukermiljøene har sittet nederst ved bordet Vaktbikkje mer enn samarbeidspart? Frykt for lojalitetskonflikt Moderorganisasjonenes ståsted Avgrensa taletid Begrensede ressurser Angrep og forsvar, mer enn diplomati? 14

15 Tjenestenes ståsted Anbefalinger fra myndighetene, uten fokus på kvalitet/innhold Kultur, holdninger og kunnskapssyn til hinder Faglig overbevisning i generasjoner Vanskelig tilgang til kunnskap Til beste for bruker Mangel på bevis Fremmedgjøring og ulike språk/begreper Tilgang til brukerkompetanse 15

16 16

17 Hva er egentlig brukermedvirkning, og hvorfor er det vanskelig å få til? «Bruker og pårørende gis plass i beslutningsog behandlingsprosesser som subjekt og aktører» Tor Johan Ekeland,

18 Noen hindere Har vi tillit til hverandre? Effekt av erfaringsformidling 7 års utdanning mot 7 års «viljeløshet» Stakkarsliggjøring av brukere (ikke alle har alvorlig problematikk) Rammebetingelser, som refusjonsordninger og dokumentasjon 18

19 Forslag til løsning «Bestillerkompetanse» Differensiering av erfaringskompetansenfokus på tilleggskompetansen Kvalitet i leveransene og honorering Relasjonsbygging Nøytrale oppdrag på nøytrale arenaer 19

20 Hva skjer? Brukerorganisasjonene tar ansvar for opplæring/kvalitet Økonomi som sentralt virkemiddel Erfaringskompetanse tar ansvar: -Erfaringskonsulenetenes roller avklares Myndighetenes tydelighet (fidelity, tilskudd) 20

21 Hvordan skal tjenestene etterleve lovens krav om å inkludere brukerperspektivet i tjenesteutvikling? Likemann Brukerrepresentasjon: FFO- ansvarlig, Brukerorganisasjonene lokalt/sentral Erfaringskonsulent, brukermedvirker m.v.: Ulik kompetansebakgrunn Verktøykassa som kompetanseutvikling. Brukerstyrte senter (Sagatun, KBT) Empowermentgrupper? Medarbeider med brukererfaring: Utdanning i Bergen (97)- NAV-tiltak 21

22 22 KS-strategi- en vei å gå?

23 Gruppeoppgaver 1.Hvilke planer har ditt team/ din kommune når det gjelder å bidra til økt brukermedvirkning på tjenestenivå? 2.Forskning viser at tilgang på brukerkompetanse i tjenestene øker kvaliteten på tilbudet til bruker. Har ditt team/din kommune planer om å bidra til (økt) tilgang til brukerkompetanse i tjenestene? Hva vil dere i så fall gjøre for å nå målet? 23