Kva skrivekompetanse er det rimeleg å forvente på 5. og 8. trinn?

Transkript

1 Kva skrivekompetanse er det rimeleg å forvente på 5. og 8. trinn? Om «Normprosjektet» og vurdering av skriving som grunnleggjande ferdigheit Konferansen «Hva lærte du på skolen i dag?» Stavanger, Randi Solheim, Høgskulen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærar- og tolkeutdanning

2 «Skriving er tenkningens teknologi» (Ellen Krogh 2003:309) «Hvis jeg visste hva som var meningen med livet, trengte jeg ikke å skrive. Da kunne jeg bare sitte og vite.» (etter Erlend Loe)

3 Skriving som grunnleggjande ferdigheit Å lære eit fag kan ikkje sjåast uavhengig av evna til å skape meining med språk gjennom lesing, skriving og samtale. Satsing på lesing i kjølvatnet av «PISA-sjokka» Men kva med skrivinga? Skriving skal spele ei sentral rolle i utdanningssystemet, men vi treng meir kunnskap om korleis denne ferdigheita utviklar seg og kan bli påverka gjennom undervisning og vurdering.

4 Kva veit vi om skrivekompetansen til norske elevar? KAL-studien, : Avgangselevar i grunnskulen skriv helst forteljande tekstar. Lite argumenterande eller resonnerande tekstar (Berge mfl. 2005) Prosjektet SKRIV, : Mykje av skuleskrivinga handlar om å reprodusere og strukturere fagkunnskap. Varierande medvit om andre funksjonelle aspekt ved skrivinga, varierande vekt på publisering og bruk av tekstane (Smidt mfl. 2010) Evaluering av Kunnskapsløftet, 2010: Grunnleggjande ferdigheter er ikkje tilstrekkeleg innarbeidde i dei ulike faga (Møller mfl. 2010)

5 Erfaringar med vurdering av skriving Forsøk med nasjonale prøver i skriving på tvers av fag, 2005: stort sprik mellom lærarane sine vurderingar ikkje pålitelege resultat Kva lærde vi av dette? manglar tolkingsfellesskap og felles normer for kva ein kan forvente av skrivekompetanse vurderingskompetansen til lærarane er gjerne taus kunnskap vurdering av skriving er vanskeleg! Ny ordning frå hausten 2012: Utvalsprøver i skriving, vurderte av spesielt skolerte lærarar (vurderarpanel)

6 «Normprosjektet» Developning national standards for the asessment of writing. A tool for teaching and learning. Forprosjektet og hovudprosjektet Utvikle kunnskap om kva det er rimeleg å forvente av skrivekompetanse på 5. og 8. trinn i grunnskulen, som grunnlag for betre skriveopplæring og vurdering Hovudprosjektet, fase 1 Utvikle og prøve ut normer for forventa skriveferdigheit på 5. og 8. trinn Hovudprosjektet, fase 2 Ta forventningsnormene i bruk. Undersøkje kva verknad felles normer har på utviklinga av skriveferdigheitene til elevane og på vurderingspraksisen til lærarane

7

8 På veg inn i Skrivehjulet: Kva brukar vi skrivinga til? Skrivehandlingar Å halde kontakt med andre Å reflektere Å beskrive/strukturere Å utforske Å sjå for seg Å overtyde/påverke Eit funksjonelt syn på skriving Ulike skrivehandlingar kan nyttast til ulike formål (t.d. utforske noko for å utvikle kunnskap) Korleis brukar vi skrifta for å oppnå det vi ønskjer?

9

10

11 Vurderingsområde Kommunikasjon mottakarperspektivet, personleg stemme, skriveglede, overskrifter... Innhald fagkunnskap (avh. av fag og teksttype), relevant informasjon, utdjuping, beskrivingar, kreativitet, sjølvstende Tekstoppbygging makrostruktur, sjangertrekk, presentasjon av fakta, avsnitt, tekstbinding... Språkbruk ordval, fagterminologi, setningsoppbygging, variasjon, direkte tale... Rettskriving og teiknsetting den språklege overflata Bruk av skriftmediet grafisk utforming, handskrift, multimodalitet...

12 Forprosjektet: Ulike spørsmål ulike delstudiar Korleis forstår lærarar skriving som grunnleggjande ferdigheit i alle fag? Kva normkjelder støttar lærarar seg til ved vurdering av elevtekstar? Kva legg lærarane vekt på når dei vurderer elevtekstar? Kva bruk av, eller spor etter bruk av, vurderingsskalaer finn vi i lærarane sine vurderingar av elevtekstar? Korleis kan konkrete formuleringar frå lærarar brukast i utviklinga av felles forventningsnormer?

13 Ein av delstudiane: Vurderingsfokus Kva ser lærarane etter når dei vurderer elevtekstar frå ulike fag? Korleis vektlegg og vurderer lærarane ulike dimensjonar ved tekstane og på kva grunnlag? Korleis balanserer lærarane mellom språklege, tekstlege og faglege omsyn i vurderingane?

14 Vurderingsfokus ei grov oppsummering Normer som i stor grad blir vektlagde: Rettskriving, teiknsetting det språklege overflatenivået Normer som i nokon grad blir vektlagde: Teksttruktur (t.d. forteljingsgrammatikk), tematisk organisering i avsnitt Normer som i liten grad blir vektlagde: Kommunikasjonsaspektet, multimodalitet Vurdering av fagleg innhald: Faktaopplysningar blir tillagde stor vekt ved vurdering av tekstar i andre fag enn norsk.

15 To vanskelege vurderingsområde: syntaks og tekstbinding Lærarane har gjerne klåre oppfatningar av kva som er god setningsoppbygning og god samanheng i ein tekst, men manglar eit metaspråk som kan beskrive det. Omtalar desse dimensjonane med kvardagsspråk... naturlege overgangar, manglande samanhengar, brå overgangar, flyt, raud tråd, god samanheng, variert samanbinding... Vi treng eit meir nyansert metaspråk for å uttrykke spesifikke forventningar om skriving både i undervisning og vurderingsarbeid! fyldige setningar, gode setningar, markerte setningar, godt og levande språk, utvida språk, manglar i setningsbygning, enkel setningsbygning, fin setningsoppbygging, rar setningsoppbygging...

16 Sentrale erfaringar frå forprosjektet Lærarane har ulike forventningar til elevane sin skrivekompetanse strekar under behovet for felles forventningsnormer og større tolkingsfellesskap Nokre utviklingsområde Felles forståing av skriving som grunnleggjande ferdigheit Samarbeid og kunnskapsdeling mellom skrivelærarar i ulike fag Utarbeiding av felles forventningsnormer og spesifikke vurderingskriterium Utvikling av metaspråk om fag, språk og tekst Viktige rammefaktorar: Organisatorisk tilrettelegging og tid

17 Korleis utvikle forventningsnormer? Glimt frå lærarintervju og vurderingssamtalar «Overskrifta er kjempegrei» «Sporar skriveglede!» «Gode skildringar spennande» «Har ikkje tak på dobbel konsonant. Korte, høgfrekvente ord rette» «Strevar med å skilje ord. Innvandrar?» «Mykje drama» «I nedre del av det eg ville forventa av ein 4.klassing. Dei fleste elevar på 4. steg vil kunne skilje ord og ha betre rettskriving»

18 «Illustrasjonen er kjempefin og dramatisk! Veg opp for den svake verbalteksten. NB snakkebobler!»

19 Kvar skal lista ligge? Om arbeidet i fase 1 Tett samarbeid med lærarar over heile landet gjer arbeidet relevant og forankrar det i skulekvardagen Utvikling av forventingsnormer gjennom arbeid med konkrete elevtekstar: Kva kvalitetar og kva variasjon kan ein forvente? Kva skrivehandlingar og formål skal elevane vere kjende med? Kva konkrete aspekt ved tekstane er i tråd med det ein rimeleg kan forvente på det gitte trinnet?

20 Utkast til forventningsnormer døme (henta frå vurderingsområdet Språkbruk) 5. trinn: Skrivaren skal kunne bruke eit variert ordtilfang, blant anna omgrep frå skulefag bruke fullstendige og varierte utsegns-, spørje- og bydesetningar bruke utbygde nominalfrasar ha noko variasjon i byrjinga av setningar ha einskilde innslag av språklege verkemiddel 8. trinn: Skrivaren skal kunne bruke eit relevant ordtilfang og relevante språklege uttrykksmåtar variere språkbruken ved bruk av ulike setningstypar, og ved hjelp av ordklasser som adjektiv og adverb bruke relevante stilistiske uttrykksformer, slik som retoriske spørsmål i ein overbevisande tekst, eller karakteriserande dialog i ein forteljande tekst

21 Fase 2 Intervensjonsstudiar tett samarbeid mellom lærarar og forskarar Integrere forventningsnormene i skriveopplæringa undersøkje verknaden på lærarane sin vurderingspraksis undersøkje verknaden på elevane sin skrivekompetanse Kvantitative studiar der intervensjonsskulane blir samanlikna med representative resultat frå utvalsprøvane Kvalitative studiar av undervisning, elevtekstar som representerer ulike skrivehandlingar og vurdering av desse

22 Dei overordna måla Å bidra til betre vurderingspraksis større tolkingsfellesskap betre skriveundervisning auka skrivekompetanse Meir informasjon om Normprosjektet:

23 Referansar Berge, K.L., Evensen, L.S., Hertzberg, F. & Vagle, W. (red.) (2005): Ungdommers skrivekompetanse. Bind II: Norskeksamen som tekst. Oslo: Universitetsforlaget. Krogh, E. (2003): Et fag i moderniteten. Danskfagets didaktiske diskurser. Doktoravhandling, Syddansk Universitet, Odense. Matre, S., Berge, K. L., Evensen, L.S., Fasting, R., Solheim, R. & Thygesen, R. (2011): Developing national standards for the teaching and assessment of writing. Rapport frå forprosjekt Utdanning2020. Trondheim: HiST/Skrivesenteret (upublisert). Møller, J., E. Ottesen & F. Hertzberg (2010): Møtet mellom skolens profesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsreform. Acta Didactica Norge, Vol. 4, nr 1, Smidt, J. (red.) (2010): Skriving i alle fag innsyn og utspill. Trondheim: Tapir.