Normprosjektet - å ta grep om skriveopplæringa

Transkript

1 Normprosjektet - å ta grep om skriveopplæringa Synnøve Matre LNU-konferansen 17. mars 2017 Developing national standards for the assessment of writing. A tool for teaching and learning

2 Plan - Presentasjon av Normprosjektet - Funn og erfaringar - Refleksjonar over korleis innsikt frå prosjektet kan bidra til betre skriveopplæring med særleg vekt på norsklærarens rolle 2

3 Full tittel: Developing national standards for the assessment of writing. A tool for teaching and learning Eit omfattande forskings- og utviklingsprosjekt om skriving og vurdering i ulike fag 3

4 Bakgrunn Kunnskapsløftet, 2006: Grunnleggjande ferdigheiter i alle fag Tidlegare forsking: Skriving er vanskeleg å implementere i faga og vanskeleg å vurdere konflikt mellom intendert og realisert læreplan Fiksjonstekstar dominerer. Lite argumenterande og resonnerande skriving. Bruken av tekstane? Lærarane vurderingskompetanse er taus manglar tolkingsfellesskap. Normprosjektet ønskjer å bidra til betre integrering av skriveopplæringa i alle fag og danne grunnlag for valide vurderingar felles forståing av skriving felles språk og felles fagomgrep felles forventningar

5 Normprosjektet Mål Å utvikle kunnskap om kva det er rimeleg å forvente av skrivekompetanse på mellomtrinnet, som grunnlag for betre skriveopplæring og vurderingspraksis i grunnskulen Forskingsspørsmål Kva er det rimeleg å forvente av skriving hos elevar på bestemte trinn? Kva verknad har ei funksjonell forståing av skriving og bruk av felles normer på utviklinga av skriveferdigheitene til elevane og på vurderingspraksisen til lærarane?

6 Synnøve Matre Eit funksjonelt syn på skriving Eit funksjonelt skrivekonstrukt: Kvifor skriv vi? Korleis bruker vi ulike skrivehandlingar til ulike formål? Korleis medierer vi intensjonane våre gjennom ulike semiotiske ressursar? Skrivehjulet tre grunnleggjande dimensjonar Forankra i sosio-kulturell og sosialsemiotisk teori Kulturkontekster Situasjonskontekster

7 Skrivehjulet framheving av funksjonelle sider ved skriving

8 Perspektiv på vurdering Vurdering som ledd i skriveopplæringa: Kor er eg på veg? forventningar, mål Kor godt gjer eg det? nærlesing av teksten, meistringsprofil Kva er neste steg? tilbakemelding om framgang og vekstpunkt, formulering av nye mål, styrande både for revisjon av den aktuelle teksten og vidare skriveopplæring (Hattie & Timperley, 2007: «The Power of feedback») 8

9 Design Fase 1: Utvikling av forventningsnormer i tett samarbeid med lærarar Fase 2: Intervensjon på prosjektskular. Skrivehjulet og forventningsnormene som grunnlag for skriveopplæring i tett samarbeid med lærarar og skuleleiarar over to år.

10 Fase 1: Forventningsnormer Basert på empiriske data frå lærarane vart eit sett av forventningsnormer formulert og organisert i sju vurderingsområde: Kommunikasjon Innhald Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og formverk Teiknsetjing Bruk av skriftmediet Funksjonskompetanse Kodekompetanse (Evensen et al. 2016) 10

11 Fase 2: Arbeid på skulane (1) 20 skular + 4 kontrollskular Elevar fra 3. og 4., 6. og 7. trinn og lærarane deira Lærarar og forskarar i tett samarbeid byggje felles forståing av skriving, felles fagspråk skriveundervisning og skriveoppgåver bruk av forventningsnormer læringsstøttande vurdering 24 skular 3000 elevar 500 lærarar

12 Arbeid på skulane (2) Lærarane integrerer perspektiva på skriving og vurdering i lokale planar og ulike fag Lærarane utviklar skriveoppgåver i fellesskap Elevane skriv seg gjennom Skrivehjulet i løpet av eitt år seks ulike skrivehandlingar, fordelte på ulike fag Lærarane diskuterer og vurderer elevtekstar med støtte i forventningsnormene og vurderingsverktøya. Prosessorientert tilnærming formativ vurdering Forskarane er samarbeidspartnarar og rettleiarar

13 Skriveoppgåver Utgangspunkt i skrivekonstruktet formål skrivehandling fagleg kontekst Oppgåve 3. trinn: Rektor mener at elevene på 3. trinn ikke har lært nok i vinter. Han har derfor avlyst juleferien og elevene må være på skolen hele jula. Skriv et brev til rektor der du prøver å få han til å forandre mening slik at dere får juleferie. 13

14 Synnøve Matre Til rektor.. Jeg mener at vi har lært mye i vinter og at vi har lært nok til å få juleferie. I engelsken har vi had et helt juleskuespill og vi har lært bjelleklang på engelsk. Vi har også lært mange forskjelige frukter, grønnsaker og klesplag. I norsken har vi lært å lage dikt og skrive rimord. Vi har også lært at i alfabete er det 29 bokstaver. 9 er røde vokaler og 20 er blå konsonanter. I RLEen har vi lært den jylende regelen og vosen vi skal være mot andre. Og vi har lært hva RLE står får. Det står får religioner, livsyn og etikk. Og om Jesus og Gud. Vi har i NSMen lært om jul, advent, dyr, venner, trafikk og solidaritet. Vi har også lært hva NSM står får. Det står får natur, samfunn og milijø. Og i gymen. 14

15 Summativ meistringsprofil av éin elevtekst M5 M4 M3 M2 M1 Kor godt gjer eleven det? Komm. Innhald Tekstoppbg. Språkbruk Rettskr. Teiknsett. Skriftmed. 15

16 formativ vurdering med utgangspunkt i ein summativ meistringsprofil M5 M4 M3 M2 M1 Kvar er eleven på veg? Kva er neste steg? Kor godt gjer eleven det? Komm. Innhald Tekstoppbg. Språkbruk Rettskr. Teiknsett. Skriftmed. 16

17 Datamateriale Skriveoppgåver designa av lærarane, med utgangspunkt i Skrivehjulet Elevtekstar frå ulike fag og med ulike formål og skrivehandlingar (6 tekstar per elev/år + inngangs- og utgangstekstar) Lærarvurderingar av tekstar, formative tilbakemeldingar Vurderingsdiskusjonar mellom lærarar Observasjonar frå eit utval klasserom Intervju med lærarar og skuleleiarar Kontekstuell informasjon elevtekstar 17

18 Analysar og delstudiar nokre døme Studiar av skriveutvikling og tekstkvalitet vurderingssamsvar og utvikling av tekst- og vurderingskompetanse (kvantitative og kvalitative tilnærmingar) læringseffekt profesjonsutvikling og skuleutvikling Gjennomført av ei tverrfagleg forskargruppe, «satellittforskarar», 5 stipendiatar og ei rekkje masterstudentar

19 Funn og erfaringar 19

20 Kvantitative studiar, basert på lærarvurderingar: Blei elevane betre skrivarar? Elevar som var med i prosjektet gjennom 3. og 4. trinn: Prosjektskular Kontrollskular MP1 MP2 MP3 MP5 MP6 MP7 29,5 29,1 32, ,7 40,7 27, ,2 Stranda skule (n=7) 35,5 38,6 38,7 39,0 36,0 46,9 (NORM=36) 20

21 Resultat Elevane betra skrivekomptansen sin gjennom prosjektperioden: Yngste gruppa (3. og 4. trinn) hadde størst utbytte på enkelte skular ein effekt tilsvarande 1½ års ekstra undervisning Eldste gruppa (6. og 7. trinn): Lågare effekt, ½ 1 år Stor variasjon mellom skular, klasser og enkeltelevar Lærarane Kvantitative studier viser ein liten auke i vurderingssamsvar mellom lærarane. Kvalitative analysar av vurderingssamtalar viser utvikling frå ei instrumentell tilnærming til meir fleksible måtar å bruke vurderingsressursane på og auka merksemd om språklege og tekstlege kvalitetar ved tekstane.

22 Eit blikk på skrivinga i norskfaget Svært mange av skriveoppgåver er definerte som norskfaglege (26 %) Det store fleirtalet er fagovergripande med tema frå den generelle delen av læreplanen Få av oppgåvene omhandlar norskfaglege tema Skrivehandlingar: Førestille seg, samhandle og overtyde. Skrivinga resulterer primært i forteljingar, brev og personleg reflekterande tekstar (Dagsland, upubl; Baastad, 2017) 22

23 Frå matematikk skriveoppgåver med fagspesifikke tema: Beskriv hvordan du vil gå fram for å regne ut overflata på en melkekartong. Hva tenker du på når du hører ordet sannsynlighet, og hva tror du dette kan dreie seg om i matematikk? Skriv en tekst der du reflekterer over hva du forbinder med ordet sannsynlighet, og hva du tror dette dreier seg om i matematikk? 23

24 Synnøve Matre Klassen har høyrt boka om Gummi-Tarzan som lydbok i vekene før skriveoppgåva, og får så utdelt kvar si utgåve av boka: Skriv en tekst der du utforsker hvordan Ivan Olsen og faren snakker sammen, og hvordan måten de snakker sammen kan si oss noe om forholdet mellom dem. Kom gjerne med eksempler fra boken for å få frem poengene dine. (Mottaker: en som ikke har lest Gummi-Tarzan). Utforske Norsk 6. trinn (Frå Sindre Dagsland) 24

25 Tekstane kan vere vindauge inn til elevane si utvikling. Det har blitt skriving i alle fag på ordentlig. Vi har blitt flinkare til å sjå fleire sider av elevtekstane og elevane sine skriveferdigheiter. No tenkjer eg mykje mer på hensikten med skrivinga. Vi har fått eit felles språk om skriving og felles erfaringar. Det er lettere å sjå positive trekk i alle tekstar når vi arbeider på denne måten.

26 Refleksjonar Ny innsikt? Nytt grep om skriveopplæringa? Sterkare? 26

27 Synnøve Matre Suksesskriterium (1): Kunnskap Godt forankra forståing av skriving og vurdering skaper - sjølvstendige og engasjerte lærarar - som ser nye muligheiter for å arbeide med den faglege utviklinga til elevane tilpassa den enkelte - opnar opp for bruk av ulike skrivehandlingar gir plass til det kreative og fagspesifikke (NB. norsklærarens ansvar!) Myndiggjering 27

28 Synnøve Matre Suksesskriterium (2): Samtale mellom lærarane: planleggingssamtalen, oppgåvesamtalen vurderingssamtalen Begge samtaletypane krev at ein aktivt tar i bruk verktøya frå Normprosjektet med følgjande metaspråk mellom lærar og elevar og elevane imellom arena for utvikling av tolkingsfellesskap metaspråk profesjonsutvikling myndiggjering av lærarar og elevar 28

29 Frå vurderingssamtale F: Men meiner dei at dette er ein utforskande tekst? [At den] diskuterer, analyserer og tolkar? G: Måten den er skriven på og måten oppgåva er gitt på [ ] Teksten utforskar ingenting, den er berre ein reproduksjon av fakta, eller det han veit. F: Han deler berre fakta med oss, forklarer kva denne religionen går ut på. G: Men eg trur ikkje det er elevens feil, det er oppgåva. F: Det kan vere. Men det avheng av kva læraren forventa når han bad dei om å utforske ein religion. G: Ja, det er vanskeleg. bruker omgrep frå konstruktet relaterer til oppgåva og klasseromssituasjonen søkjer støtte i ei fortolkande lesing av teksten (Matre & Solheim 2014, 2016) 29

30 Suksesskriterium (3): Gode skriveoppgåver integrerte i meiningsfulle kommunikasjonspraksisar, tilpassa fagstoffet og dei spesifikke fagkulturane Vurderingsprofilar nyanserer bildet av kva elevane meistrar innanfor ulike skrivehandlingar/sjangrar og over tid gir godt grunnlag for å gi relevante, nyttige tilbakemeldingar grunnlag for tekst- og skrivesamtalar med elevane om vegen vidare Samarbeid i kollegiet + god fagleg leiing 30

31 Utfordringar: For norsklæraren: fagorientert skriving også i norskfaget, balansere mot den generiske, fagovergripande Instrumentalisme, ritualisering Formidling av respons til elevane Tid til å diskutere skriveoppgåver, tekstar og vurderingar på faga sine premissar 31

32 Frå Stranda: Rektor tar ansvaret for at lærarane får høve til å utvikle ny kunnskap. Kontinuerleg og systematisk arbeid. Og eg har brukt tid på at teama, for vi har team på tre til fire lærarar, at dei skal sitje i lag. At drøftingane kjem der. Så har vi brukt all tid på at dei skal få desse forventningsnormene under huden. Bruke dei på eigne elevar sine tekstar. Og det er ganske heftige diskusjonar. [ ] Så det handlar om organisering og tid og det å gå i takt i lag. Og det er min jobb å få til dette. Jf. Parr, Glasswell & Aikman (2007) 32

33 Avsluttande tankar «the power of teacher learning communities» God skriveutvikling + god profesjonsutvikling (Hertzberg & Roe 2016) Skriveopplæring som bidrar til både danning og demokratisk medborgarskap (Matre & Solheim 2015) 33

34 Meir om Normprosjektet:

35 Referansar Evensen, L.S., Berge, K.L., Thygesen, R., Matre, S. & Solheim, R. (2016). Standards as a tool for teaching and assessing cross-cultural writing. The Curriculum Journal, DOI: / Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research 77, Dagsland, S. (upubl). Tendenser og mønstre i Normprosjektets totale skriveoppgavemateriale Baastad, E. (2017). Moderfag eller morsmålsfag? Norsklæreren, nr. 1, s Hertzberg, F. & Roe, A. (2016). Writing in the content areas: a Norwegian case study. Reading and Writing, Vol. 29 (3), pp Matre, S. & Solheim, R. (2014). Lærarsamtalar om elevtekstar mot eit felles fagspråk om skriving og vurdering. I: Hvistendahl, R. & Roe, A. (red.). Alle tiders norskdidaktiker. Oslo: Novus forlag, s Matre, S. & Solheim, R. (2015). Writing education and assessment in Norway: Towards shared understanding, shared language and shared responsibility. L1-educational Studies in Language and Literature. Special Issue guest edited by S. Penne and E. Krogh, Paradoxes and negotiations in Scandinavian L1 research in languages, literatures and literacies, 15, s Matre, S. & Solheim, R. (2016). Opening dialogic spaces: Teachers metatalk on writing assessment. International Journal of Educational research (special issue, Debra Myhill (ed.)), Parr, J., Glasswell, K. & Aikman, M. (2007). Supporting Teacher Learning and Informed Practice in Writing through Assessment Tools for Teaching and Learning. Asia-Pacific Journal of Teacher Education, Vol. 35 (1), pp