«NORMPROSJEKTET» Einpresentasjon med vekt på design, metode og samarbeid med skular

Transkript

1 «NORMPROSJEKTET» Einpresentasjon med vekt på design, metode og samarbeid med skular NOLES, Bergen, Randi Solheim, Høgskulen i Sør-Trøndelag, ALT

2 Developingnationalstandards for the assessmentofwriting. A toolfor teachingand learning

3 Plan for økta Presentasjon av prosjektet med metodiske sideblikk Om skrivekonstruktet og vurderingsperspektiva som ligg til grunn for prosjektet og nokre praktiske døme Design, metodar, målepunkt Førebels erfaringar frå samarbeidet med skulane

4 Bakgrunn: Kva veit vi om skriving og vurdering? ErfaringarfråKAL, SKRIV og evalueringa av LK06: Skriving som grunnleggjandeferdigheiter ikkjetilstrekkelegimplementert i faga. Norsklæraraneog norskfaglege tradisjonardominerer Repertoaret av teksttypar er smalt, få «brukstekstar» Nasjonal prøve i skriving på tvers av fag, 2005: Stort sprik mellom lærarane sine vurderingar Vurderingskompetanse er gjerne taus kunnskap Lærerne manglar ein tolkingsfellesskap

5 Normprosjektets mål: Å utvikle og prøve ut eksplisitte forventningsnormer for skriving, og å finne ut kva effekt desse kan ha på elevane sin skrivekompetanse og lærarane sin vurderingspraksis.

6 Forskningsspørsmåla 1. Kva er det rimeleg å forvente av skrivekompetanse hos elevar på 5. og 8. trinnet? ( Utvikling av forventningsnormer. Fase 1, 2011) 2. Kva verknad kan bruk av felles forventningsnormer ha på lærarane si vurdering av elevtekstar? 3. Kva verknad kan bruk av felles forventningsnormer ha på utviklinga av elevane sin skrivekompetanse (Implementeringav forventningsnormene. Fase 2: )

7 Perspektiv på skriving Et funksjonelt syn på skriving Ulike skrivehandlingar kan nyttast til ulike formål(t.d. beskrive noko for å systematisere kunnskap) Korleis brukar vi skriftafor å oppnå det vi ønskjer? Dei tre grunnleggjande dimensjonane i skrivehjulet

8 Skrivehjulet deitre grunnleggjande dimensjonane Skrivehandlingar Formålet med skrivinga Skriftleg mediering Kulturkontekstar Situasjonskontekstar

9

10

11 Vurderingsområde Kommunikasjon mottakarperspektivet, posisjonering, overskrifter Innhald fagkunnskap (avh. av fag og teksttype), relevant informasjon, utdjuping, beskrivingar Tekstoppbygging makrostruktur, inndelingar, tekstbinding Språkbruk ordval, fagterminologi, setningsoppbygging, variasjon... Rettskriving og formverk Teiknsetting Bruk av skriftmediet grafisk utforming, handskrift, multimodalitet...

12 Utdrag fråvurderingsskjema 5) Rettskriving og formverk 6) Teiknsetting 7) Bruk av skriftmediet

13 Fase 1: Etablering av forventningsnormer Metodisk tilnærming: «Think-aloud-intervju» med lærarari vurderingssituasjonar. Analyse av lydopptak Kva legg lærarane vekt på når dei vurderer elevtekstar? Kva normkjelder støttar dei seg til? Kva bruk av, eller spor etter bruk av, vurderingsskalaer finn vi i vurderingane deira? Utarbeiding av utkast til forventningsnormer: Utgangspunkt i utsegner frå lærarane. Komprimerte, organiserte og reformulerte av forskarane ogdiskutertemed lærarane.

14 Glimt frå ein vurderingssamtale «Overskrifta er kjempegrei» «Sporar skriveglede!» «Gode skildringar spennande» «Har ikkje tak på dobbel konsonant. Korte, høgfrekvente ord rette» «Strevar med å skilje ord. Innvandrar?» «Mykje drama» «I nedre del av det eg ville forventa av ein 4.klassing. Dei fleste elevar på 4. steg vil kunne skilje ord og ha betre rettskriving»

15 «Illustrasjonen er kjempefin og dramatisk! Veg opp for den svake verbalteksten. NB snakkebobler!»

16 Døme på forventningsnormer: Vurderingsområdet «Kommunikasjon» Etter 4. trinn: Skrivaren skal inntaein relevant skrivarposisjon vende seg på ein relevant måte til ein eller fleire kjende lesarar bruke ei overskrift som orienterer lesaren på ein relevant måte. Etter 8. trinn: Skrivaren skal inntarelevante skrivarposisjonar og kunne veksle mellom ulike relevante skrivarposisjonar vende seg på ein relevant måte til kjende og/eller ukjende lesarar.

17 Døme på forventningsnormer: Vurderingsområdet «Språkbruk» Etter 4. trinn: Skrivaren skal bruke fullstendige forteljande setningar, spørje- og bydesetningar bruke utbygde substantivfrasar ha noko variasjon i byrjinga av setningar bruke eit relevant og variert ordtilfang, mellom anna omgrep frå skolefag ha innslag av språklege verkemiddel meistre bruk av indirekte og direkte tale som eit verkemiddel. Etter 8. trinn: Skrivaren skal byggje opp komplekse og varierte setningar bruke eit relevant, variert og presist ordtilfang, også fagomgrep bruke ein relevant språkleg stil bruke varierte språklege verkemiddel.

18 Fase 2: Intervensjonen Deltakarar: 20 skular over heile landet Elevarpå 3., 4., 6. og 7.trinn og læraranedeira (inneverade skuleår 4. og 7. tr.) Lærarar og forskarar i tett samarbeid over to år 4 kontrollskular

19 Perspektiv på vurdering Fråsummativ vurdering (ved hjelp av vurderingsområde og meistringsnivåi skjema) til formativ vurdering som ledd i skriveopplæringa: Kor er egpå veg? meistringsprofil Kor godt gjeregdet? Kva er neste steg? (jf. Hattie& Timperley, 2007)

20 Om kursopplegget

21 Korleisbruke verktøya i praksis? Glimt fråeintekst og einvurderingsprosess Oppgåve frå Kunst og handverk, 4. trinn: «Slik lager vi en blyantboks: Skriv en instruksjon til neste års 4. klassinger, der du i detalj beskriver hvordan man lager en blyantboks.» Førebuing: Elevene har akkurat laga ein slik boks sjølve. Skrivehandling: å beskrive Formål: påverknad? kunnskapsorganisering? samhandling?

22

23 Vurderingsområdet «Kommunikasjon» Slik lager vi en blyantboks 1. klip ut maler som duhar tegna. 2. ta fram Planker og tegn malene dine på den. 3. Du Står i kø for og få skjært dem ut. 4. dufårryggen, bunnen Sidene og fronten igjen og da begjynerduog spikrestartmed bunnen og SPikrefrabunnen opp til siden. 5. når du er ferdigmed og Spikre så begynner du og PuSSe den til denerheltglat 6. du tegner det du vil ha på og så tegner du med SviPenn 7. dukan ordne*(ører, føter, armer og kniv). 8. vis dukommer så langt, kan du male den visduvil 9. Senere kan dutadenmed hjem. [* Uklart]

24 Vurderingsområdet «Språkbruk» Slik lager vi en blyantboks 1. klip ut malersom du har tegna. 2. ta fram Planker og tegn malene dine på den. 3. Du Står i kø for og få skjærtdem ut. 4. dufårryggen, bunnen Sideneog frontenigjen og da begjynerdu og spikrestartmed bunnenog SPikrefrabunnenopp til siden. 5. når du er ferdigmed og Spikresåbegynner du og PuSSe den til denerheltglat 6. du tegner det du vil ha på og så tegner du med SviPenn 7. du kan ordne*(ører, føter, armer og kniv). 8. vis du kommer så langt, (*så) kan du male den visduvil 9. Senerekan du tadenmed hjem. [* Uklart]

25 Vurderingsområdet «Rettskriving og formverk» Slik lager vi en blyantboks 1. klip ut maler som du har tegna. 2. ta fram Planker og tegn malene dine på den. 3. Du Står i kø for og få skjærtdem ut. 4. dufårryggen, bunnen Sidene og fronten igjen og da begjynerdu og spikrestartmed bunnen og SPikrefrabunnen opp til siden. 5. når du er ferdigmed og Spikre så begynner du og PuSSe den til denerheltglat 6. du tegner det du vil ha på og så tegner du med SviPenn 7. du kan ordne*(ører, føter, armer og kniv). 8. visdu kommer så langt, (*så) kan du male den visduvil 9. Senere kan du tadenmed hjem. [* Uklart]

26 Einsummativ meistringsprofil (basert på lærarane sine vurderingar) Formativ vurdering: Kvar er eleven på veg? Kva er neste steg? Komm. Innhald Tekstoppb. Språkbruk Rettskr. Teiknsett. Skriftmed.

27 Arbeidet på skulane Prosjektarbeidet inngår i den ordinære skriveopplæringa til elevane Læraraneintegrerer perspektiva på skriving og vurdering i fagplanar og skriveoppgåver Elevaneskriv seg gjennom skrivehjulet i løpet av eitår seks ulike skrivehandlingar, fordelte på ulike fag Læraranevurderer elevtekstarmed støtte i forventningsnormene og vurderingsverktøya. Forskarane er samarbeidspartnerar og rettleiarar

28 Kvar finn vi svar på forskingsspørsmåla? Målepunkt for kvantitative studiar: Inngangsdata (skriving og vurdering) Utgangsdata (skriving og vurdering): utvalsprøvensom samanlikningsgrunnlag Kva innverknadhar denne arbeidsmåten når det gjeld utvikling av skrivekompetanse og vurderingskomptetanse? Summative vurderingarfråheile prosjektperioden informasjon om tolkingsfellesskapenblant læraraneog tekstkvaliteten til elevane(basert på vurd.) Kvalitative data: Elevtekstarfråto skuleårmuligheiterfor å følgje utvikling av tekstkvalitet på individ-og gruppenivå Skriveoppgåver Formative vurderingar frå lærarane Intervju og observasjonar

29 Forskingsspørsmåla: 1. Forventningsnormer 2. Elevanesin skrivekompetanse 3. Læraranesin vurderingskompetanse Realisering av skrivehandlingane, utvikling av skrivekompetanse Kva kjenneteiknar tekstar som skårar høgt/lågt på deiulike vurderingsområda? Formativ/summativ vurdering Vurderingsfokus og -praksis Tolkingsfellesskap Tekstkvalitetar Vurderingskulturar Skrivedidaktikk Oppgåvedesign Skrivekulturar i ulike fag Skriving som grlf. Kvantitative studiar Vurderingssamsvar Tekstkvalitet Særskilde interessefelt Nynorsk vs. bokmål Framandspråklege elevar Lese- og skrivevanskar

30 Praktiske og metodiske utfordringar Korleis vareta eit svært omfattande datamateriale? Arkivering og elektronisk handsaming av tekstar og vurderingar Tekstbasen transkriberte og skanna tekstar Elektroniske vurderingsskjema «Masterdokument» med informasjon frå ulike målepunkt Ekstensivmaterialet Intensivutval Korleiskombinere kvantitative og kvalitative delstudiari eitstort og komplekst prosjekt?

31 Erfaringarfrålærarane Meir medvitne om kva elevane kan bruke skriving til Nyttig å bli tvungne til å sjå på flere sider ved tekstane, kan ikkje lenger oversjå visse kvalitetar Utfordring å lage gode oppgaver. Har blitt mer medvitne om kva skriveoppgåvereingir lettareå få elevanetil å skrive gjennom klåre bestillingar. Lettareå rettleie elevane. Kan vise elevene styrkarog svakheiter. Utfordrande å skrive gode tilbakemeldingar, gi løpande formativ vurdering. Uvant å jobbe med skriving som prosess, er ikkjevane med å skrive fleire utkast. Prosjektarbeidet bidreg til å realisere vurdering for læring!

32 Erfaringarfrå«driftinga» av eitstort forskingsprosjekt Krevjande å halde fast på kontakten med skulane og lærarane Skulener i rørsle må ta høgd for endringari klassaneog kollegia og stadig uføresette hendingar Involvering av skuleleiarane, og ev. skuleeigar, er alfa og omega! Prosjektkoordinatoren er uunnvérleg! Men moglegheitene er enorme

33 Forskargruppa Prof. Synnøve Matre (prosjektleiar), HiST Førsteam. Randi Solheim (nestleiar), HiST Førsteam. Hildegunn Otnes, NTNU Prof. Lars S. Evensen, NTNU Prof. Kjell Lars Berge, UiO Prof. Ragnar Thygesen, UiA Prof. Astrid B. Eggen, UiA Stipendiatar Trine Gedde-Dahl Sindre Dagsland Jannike Ohrem Bakke Fleire masterstudentar «Satelittprosjekt» Tekstforskarar frå Høgskuleni Vestfold, Høgskuleni Oslo, Høgskulen i Sør- Trøndelag Internasjonale samarbeidspartnerar Internasjonal referansegruppe

34 Overordna mål Å bidra til betre vurderingspraksis større tolkingsfellesskap betre skriveundervisning auka skrivekompetanse Meir informasjon om Normprosjektet: