RÅDMANN. Årsrapport 2017 FOTO: SVEIN TYBAKKEN

Transkript

1 RÅDMANN Årsrapport FOTO: SVEIN TYBAKKEN

2 Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS KOMMENTAR POLITISK- OG ADMINISTRATIV ORGANISERING Politisk organisering Administrativ organisering ØKONOMISKE NØKKELTALL Investeringer Likviditetssituasjonen Bykassens fondsavsetninger Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter UTVIKLINGSTREKK OG ENDRING I RAMMEBETINGELSER OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN TVERRSEKTORIELL OPPFØLGING En organisasjon i utvikling Rammebetingelser Arbeidsgivervirksomheten kommunenivå Effektive og brukervennlige tjenester Samfunnssikkerhet KOSTRA SAMMENLIGNINGER AV NØKKELTALL I STORE BYER Netto driftsresultat Frie inntekter pr. innbygger Netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger Kort om de største tjenestene Netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger til pleie- og omsorg fra 2016 til Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren Oppsummering RAPPORTERING FRA SEKTORENE ØKONOMISEKTOREN Viktige hendelser i Årsresultat Innsparingstiltak Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Investeringsregnskap Arbeidsgivervirksomheten Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av Plan- og utredningsprogrammet OPPVEKSTSEKTOREN Viktige hendelser i Årsresultat Barnehagetjenestene Skoletjenestene Barn- og familietjenesten Endrede forutsetninger - innsparingstiltak Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Investeringer En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten Oppfølging verbalforslag Oppfølging av plan- og utredningsprogram HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Viktige hendelser Årsresultat Direktør, stab og sentrale konti Helsefremming og innovasjon Service og forvaltning Oppfølging Behandling og rehabilitering Omsorgssentre NAV Kristiansand Innsparingstiltak Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder

3 3.5 Investeringsregnskap En organisasjon i utvikling Oppfølging av verbalforslag Plan og utredningsprogram KULTUR Viktige hendelser Årsresultat Innsparingstiltak Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Investeringsregnskap En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten Effektive og brukervennlige tjenester Oppfølging av verbalforslag Oppfølging av plan- og utredningsprogram TEKNISK SEKTOR Viktige hendelser i Årsresultat Innsparingstiltak Oppfølging av kommuneplanenes satsingsområder En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En fremtidsrettet og inkluderende sektor Sektor 5.1 Tekniske tjenester Årsresultat Driftsmål Investeringsbudsjett En organisasjon i utvikling - Arbeidsgivervirksomheten Sektor 5.2 Kristiansand eiendom Årsresultat Oppfølging av kommunens satsingsområder Investeringsregnskap En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten Sektor 5.3 selvkostområdet vann og avløp Årsresultat Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av plan- og utredningsprogram ORGANISASJONSSEKTOREN Viktige hendelser i Årsresultat Innsparingstiltak Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Investeringsbudsjett En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten Effektive og brukervennlige tjenester Oppfølging av verbalforslag Oppfølging av plan- og utredningsprogram

4 1. RÅDMANNENS KOMMENTAR ble totalt sett et godt år for drift og utvikling av Kristiansand kommune, selv om utfordringene fortsatt står i kø. Sektorene har stort sett lyktes med å levere gode tjenester både internt og eksternt. I tillegg har en hatt høy grad av måloppnåelse på de målene som var satt i handlingsprogrammet. I september vedtok bystyret en ny samfunnsdel til kommuneplanen for perioden frem mot 2030 med overskriften «En skapende by med ambisjoner». Den bygger på følgende fire satsingsområder Rådmann Ragnar Evensen Samskaping som drivkraft Kompetanse for verdiskaping Deltakelse og tilhørighet Byvekst med kvalitet Den nye kommuneplanen blir førende for kommunens handlingsprogram fra og med Vi har hatt en positiv økonomisk utvikling også i og nådde alle målsettingene for overordnet økonomistyring. Resultatet ble et korrigert netto driftsresultat (driftsresultat korrigert for bruk/avsetning bundne fond) på 196,5 mill. kr. Det sentrale disposisjonsfondet er tilført 58,3 mill. kr og er på 273,2 mill. kr pr Kommunens lånegjeld er fortsatt høy som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste årene. Bystyret har vedtatt et tak på netto lånegjeld på 5,4 milliarder kr i. Netto lånegjeld ble i på 5,201 milliarder kr. Kommunens totale sykefravær var i på 7,7 % mot 7,9 % i Det har vært en positiv utvikling av sykefraværet totalt sett i kommunen fra 8,3 % i 2013 til 7,7 % i. Vi jobber kontinuerlig med tiltak for å få redusert sykefraværet. Kristiansand kommune har hatt en rekordhøy vekst i folketallet på 2,4 % (2 172 personer) i. Dette skyldes i hovedsak tiltak vedrørende busskort og flyttemelding rettet mot studenter. Vi hadde fra det tidligere rekordåret 2013 til 2016 en redusert i folketallsvekst (1,78 %-0,93 %). Handlingsprogrammet for legger opp til en ekstra satsing på barn og unge innenfor kommuneplanens satsingsområde Byen det er godt å leve i. Flere sektorer har bidratt til å sette et ekstra fokus på barn og unge i. I oppvekstsektoren har læringsmiljøprosjektet fra 0-16 år, FLiK, gitt gode resultater i. Særlig er det gode resultat blant de eldste barna i barnehage. Kultursektoren tilrettelegger for at alle barn og unge skal ha samme mulighet til å ta del i fritidsaktiviteter og idrett. Besøkende på sektorens fritidstilbud for barn og unge i nærmiljøet holder seg høyt med nesten i. Fritidsenhetene tilbyr, gjennom den nasjonale foreningen BUA, utlån av sportsutstyr og i var det en tredobling fra I har det vært en økning i andel unge som gjennomfører videregående skole. Dette kan ikke tilskrives en enkelt faktor. Det er gjort en målrettet innsats i mange sektorer i. Det er opprettet tverrsektorielle grupper på ungdomsfeltet, både en ledergruppe og en operativgruppe, som følger opp og koordinerer innsatsen på ungdomsfeltet. Kristiansand kommune har arbeidet forebyggende med barnefattigdom gjennom prosjektet «Nye mønstre- trygg oppvekst». I var det til sammen ansatt tre familiekoordinatorer i kommunen. Det har vært en nedgang i andel barn i familier med vedvarende lavinntekt. Nedgangen kan skyldes flere ting, og en forklaring kan være nedgang i flyktningfamilier. Kristiansand kommune bosatte rundt 270 flyktninger i mot 360 i Oppvekstsektoren har hatt et særlig integreringsfokus i barnehagesektoren. Andel av minoritetsspråklige barn (1-5 år) som går i barnehagene var i 75,4 %. Sektoren har hatt en styrking i når det gjelder arbeidet med språk i barnehager med stor andel minoritetsspråklige barn. Det er også jobbet bevisst sammen med helsestasjonene for å rekruttere barn med minoritetsbakgrunn. Det har vært en økning i antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i sammenlignet med Samtidig har antall unge mottakere under 30 år som mottar sosialhjelp flatet betydelig ut og har kun 3

5 økt marginalt. Det er fremdeles et alt for høyt antall unge sosialhjelpsmottakere sammenlignet med andre store byer og NAV Kristiansand vil fremover prioritere økt innsats mot all ungdom under 30 år. For å sikre gode og effektive tjenester i fremtiden satser helse- og sosialsektoren offensivt på utviklingsarbeid, og særlig innføring av teknologiske løsninger i tjenestetilbudet. Det skal styrke mulighetene for å bo trygt hjemme. I Agder vil 6500 brukere få digital trygghetsalarm, i tillegg til tjenester som blant annet E-lås, pårørendeappen «Tryggi» og digitalt tilsyn. For å håndtere alarmer på en sikker måte, ble «Kommunalt responssenter» etablert på Valhalla helsesenter våren. Kristiansand kommune har fokus på klimanøytral drift og forvaltning. I har Teknisk sektor, ved by- og samfunnsenheten, gjort et omfattende arbeid knyttet til klimabudsjett for kommunen. Der ble kommunens utslipp kartlagt sammen med tiltak for å redusere utslippene slik at kommunen kan nå målet med 40 % reduksjon innen Dette arbeidet vil inngå i budsjettet for På Odderøya har byen ambisjoner som tar Kristiansand til helt nye høyder. Planene for Kunstsilo, Kulturskole og nybygg til Vest-Agder-museet tok alle viktige skritt i løpet av mot realisering av en kunst- og kulturklynge uten sidestykke i Norge. Denne to-delte satsingen på både ambisiøse landsdelsinstitusjoner og utvikling av arenaer for grunnleggende kulturtjenester i nærmiljøet, kjennetegner kulturbyen Kristiansand i. Stortinget vedtok sommeren sammenslåing av Kristiansand kommune, Søgne kommune og Songdalen kommune. Nye Kristiansand kommune skal være på plass Høsten har vært preget av arbeid vedørende etablering av Nye Kristiansand. Prosjektorganisasjonen var på plass 1. november og ansettelse av ny prosjektleder/rådmann for Nye Kristiansand ble gjort 31 oktober. 4

6 2. POLITISK- OG ADMINISTRATIV ORGANISERING 2.1 Politisk organisering Bystyret Antall repr. 53 Antall møter: 10 Antall saker: 168 Formanskapet Anntall repr. 13 Antall møter: 29 Antall saker: 166 Kommunal-utval get Antall repr. 7 Antall møter: 22 Antall saker: 110 Oppvekststyret Antall repr. 9 Antall møter: 16 Antall saker: 91 Helse- og sosialstyret Antall repr. 9 Antall møter: 12 Antall saker: 82 Kulturstyret Antall repr. 9 Antall møter: 11 Antall saker: 98 By- og miljøutvalget Antall repr. 9 Antall møter: 18 Antall saker: Administrativ organisering Rådmann 6 sektorer årsverk ansatte Oppvekst 73 enheter 66 % kvinnelige enhetsledere årsverk ansatte 78 % kvinner 22 % menn Helse- og sosial 7 enheter 100 % kvinnelige virksomhets-led ere årsverk ansatte 84 % kvinner 16 % menn Kultur 6 enheter 50 % kvinnelige enhetsledere 133 årsverk 183 ansatte 55 % kvinner 45 % menn Teknisk 6 enheter 33% kvinnelige enhetsledere 544 årsverk 587 ansatte 36 % kvinner 64 % menn Organisasjon 7 enheter 67 % kvinnelige enhetsledere 156 årsverk 163 ansatte 53 % kvinner 47 % menn Økonomi 3 enheter 0 % kvinnelige enhetseldere 67 årsverk 73 ansatte 67 % kvinner 33 % menn 5

7 3. ØKONOMISKE NØKKELTALL Bykassens regnskap viser for et positivt netto driftsresultat på 232,3 mill. kr (327,7 mill. kr i 2016). Når en tar hensyn til bundne fond, er det korrigerte netto driftsresultatet 196,5 mill. kr (295,2 mill. kr i 2016). Det regnskapsmessige resultat viser et mindreforbruk på 40,9 mill. kr. I 2016 ble regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 15,0 mill. kr. I alle sektorer er overskudd på enheter avsatt/virksomhetsområder avsatt med 90 % til disposisjonsfond, samtidig som eventuelle underskudd er dekket av disposisjonsfond der dette har vært mulig, jf bystyresakene 179/2011 og 118/2016. På helse- og sosialsektoren er det likevel avsatt 100 % overskudd blant annet når det gjelder noen få konkrete prosjektmidler. Resultatenhetene i sektorene har i årsoppgjøret avsatt 47,9 mill. kr av overskuddet (90 %) til egne disposisjonsfond og brukt 49,6 mill. kr av tidligere års overskudd. 10 %-andelen som er avsatt til sentralt disposisjonsfond utgjør 5,1 mill. kr. Kommunens inntekter totalt 6,96 milliarder kr: Brukerbetalinger - 3,3 % (229 mill. kr) Kommunale avgfter og leieinntekter - 8,1 % (562 mill. kr) Rammetilskudd fra staten - 31,2 % (2 173 mill. kr) Andre statlige overføringer mv. - 19,2 % (1 334 mill. kr) Skatteinntekter - 34,3 % (2 386 mill. kr) Eiendomsskatt - 4,0 % (276 mill. kr) Brutto driftsutgifter totalt 6,96 milliarder kr: Økonomisektoren - 1,5 % (105 mill. kr) Kirkelig fellesråd - tilskudd - 0,6 % (45 mill. kr) Oppvekstsektoren barnehage - 12 % (832 mill. kr) Oppvekstsektoren barn- og familie - 6,0 % (415 mill. kr) Oppvekstsektoren skole - 19,1 % (1 332 mill. kr) Helse- og sosialsektoren - 36,6 % (2 545 mill. kr) Kultursektoren - 3,9 % (271 mill. kr) Teknisk sektor - 17,0 % (1 182 mill. kr) Organisasjonssektoren - 3,1 % (217 mill. kr) Særregnskap for K3-0,7 % (51 mill. kr) Netto renter og avdrag - 4,2 % (291 mill. kr) Overskudd (41 mill. kr) Annet (-366 mill. kr) gjelder blant annet internsalg 6

8 Driftsregnskapet Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Regnskap Avvik 2016 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Resultat finans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Overført investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsoverskudd Korrigert netto driftsresultat Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Regnskap 2016 Netto driftsresultat Avsatt til bundne fond Bruk av bundne driftsfond Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat (dvs. uten bruk og avsetning til bundne fond), viser et positivt avvik på 87,9 mill. kr i forhold til justert budsjett. De viktigste årsakene til avviket er besparelser i sektorene med 3,5 mill.kr, meravkastning på Energiverksfondet med 22,5 mill. kr og merinntekt frie inntekter med 35,8 mill. kr. Det er avsatt 16,8 mill. kr netto til disposisjonsfond direkte på tjenestesektorene, mens premieavvik viser en netto merinntekt på 3,0 mill. kr. Integreringstilskuddet viser merinntekt på 3,9 mill. kr. Netto driftsresultat bør ideelt sett minst være 1,75 % av driftsinntektene, dvs. ca 122 mill. kr. I 2014 var resultatet 1,4 % av driftsinntektene, mens resultatet i 2015 ble 2,5 %. I 2016 ble resultatet 5,0 %, mens resultatet i er 3,3 %. Merinntekter på skatt og rammetilskudd samt god finansavkastning er hovedårsakene til det gode resultatet. Sentralt disposisjonsfond er styrket med 58,3 mill. kr i og er pr på 273,2 mill. kr. Skatter, refusjoner og overføringer fra staten utgjør 75 % av bykassens samlede driftsinntekter. Staten har dermed avgjørende kontroll med inntektssiden i kommunen. Den dominerende utgiftspost er lønnsutgifter (62 % av driftsutgiftene). 7

9 Skatteinntekter Formues- og inntektsskatten i viser merinntekt i forhold til budsjettet på 23,6 mill. kr og en økning i forhold til 2016 på 2,3 %. Merinntekt eller svikt i formues- og inntektsskatten i forhold til landsgjennomsnittet utjevnes ved inntektsutjevningen i rammetilskuddet. For hele landet utgjør økningen i formues- og inntektsskatten 4,5 % i. Kristiansand kommunes skatteinntekter pr innbygger ligger på 89,8 % av landsgjennomsnittet i. I 2016 var dette tallet 91,8 %. Det stabile nivået på eiendomsskatten skyldes volumøkning da selve skattesatsen ble redusert fra 6,2 promille i 2016 til 6,1 promille i. Rammetilskuddet Ordningen med løpende inntektsutjevning medfører at en eventuell svikt i skatteinngangen, sammenlignet med landsgjennomsnittet, kompenseres med 60 % fortløpende i rammetilskuddet. Tilsvarende trekkes kommunene for eventuelle merinntekter i forhold til landsgjennomsnittet. Kristiansand kommunes skattevekst var lavere enn skatteveksten på landsbasis i målt pr innbygger. Inntektsutjevningen viser et tillegg på 131,4 mill. kr. I forhold til justert budsjett viser netto rammetilskudd en merinntekt på 12,2 mill. kr i. Integreringstilskuddet Integreringstilskuddet viser en netto merinntekt på 3,9 mill. kr i forhold til justert budsjett. Momskompensasjonsordningen I 2004 gjennomførte Stortinget en omfattende reform av momskompensasjonsordningen. Kommunens rammetilskudd, inklusiv den tidligere kompensasjonsordningen, medførte et trekk på samlet ca 150 mill. kr. Samlet kompensasjonskrav for både drift og investeringer utgjør i 213,5 mill. kr for bykassa og boligselskapet. 144,0 mill. kr er inntektsført i driften i bykassa og 53,8 mill. kr er inntektsført i investeringsregnskapet, mens det resterende 15,7 mill. kr er inntektsført i Kristiansand Boligselskap KF som i sin helhet beholder all momskompensasjon. Sektorenes drift Det henvises til sektordelene i årsrapporten hvor den enkelte sektor kommenterer årsresultatet. Under er en oversikt over resultat pr. sektor. 10 7,8 Økonomisektoren Mill. kr ,9 0 1,4 3,5 5,1 1,2-1 1,5 Kirkelig fellesråd - tilskudd Oppvekstsektoren barnehage Oppvekstsektoren barn- og familie Oppvekstsektoren skole Helse- og sosialsektoren -10 Kultursektoren -15 Teknisk sektor inkl. ingeniørvesenet Kristiansand Eiendom ,9 Organisasjonssektoren 8

10 Diagrammet under viser de totale utgiftene (netto utgifter pluss inntekter) til hver sektor Inntekter Netto utgifter Sektorenes drift har en samlet besparelse på 3,5 mill. kr etter avsetning til og bruk av fond. (Unntatt bruk og avsetninger som følge av overskudd /underskudd i årsoppgjøret). Det er til dels større positive avvik i enkelte sektorer. Det samlede regnskapsmessige resultatet i bykassa er 40,9 mill. kr etter bruk av og avsetninger til sentralt disposisjonsfond. 3.1 Investeringer Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Regnskap 2015 Regnskap 2016 Regnskap Brutto investeringer Sum driftsinntekter Brutto invest. i % av dr.innt. 11,0 % 12,5 % 8,7 % 8,9 % Investeringsnivået i kommunen er høyt. Egenfinansieringen er lav og resultatet er at lånefinansieringen har økt betydelig. En vesentlig andel av investeringene i er imidlertid foretatt innen vann og avløp. Disse investeringene er selvkostfinansiert. 3.2 Likviditetssituasjonen Det er nødvendig å ha en reserve av betalingsmidler fordi inn- og utbetalingsstrømmene ikke faller sammen i tid. har gjennomgående vært preget av god likviditet på grunn av opparbeidede fondsreserver. Likviditetsreserven har blitt styrket på grunn av oppbygging av frie fond. Likviditeten i 1. tertial 2018 forventes å være tilstrekkelig. Det er foreløpig ikke nødvendig med tiltak for å bedre bykassens likviditetsreserve. Så lenge kommunen unngår betydelige regnskapsunderskudd vil det ikke være noen umiddelbar fare for 9

11 likviditeten. Det anbefales likevel at likviditetsreserven bevares ved at kommunen opprettholder reserver i form av disposisjonsfond, for lettere å håndtere svingninger i driftsinntekter og driftsutgifter. 3.3 Bykassens fondsavsetninger Samlede fondsmidler utgjør 1.902,9 mill. kr pr Dette er bykassens viktigste fond: Fond til dekning av premieavvik Sentralt disposisjonsfond Energiverksfondet Bufferfond Energiverksfondet Kapitalfondet Sektorfond Fond strategisk vedlikehold 269,7 mill. kr 273,2 mill. kr 738,2 mill. kr 52,9 mill. kr 162,9 mill. kr 120,5 mill. kr 71,5 mill. kr Energiverksfondet ga i avkastning på 7,1 %. I kroner utgjør avkastningen 51,8 mill. Øvrige fond er en del av i likviditeten i form av bankinnskudd. 3.4 Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter Bykassens lånegjeld uten pensjon utgjør 7.113,2 mill. kr pr Dette er en økning på 136,1 mill. kr sammenlignet med Nye låneopptak på 451 mill. kr, i hovedsak til investeringer, har økt lånegjelden. Løpende betaling av avdrag har redusert lånegjelden med 302,0 mill. kr. Netto lånegjeld på 5 201,2 mill. kr er godt innenfor vedtatt lånetak på mill. kr. Tabell i mill. kr Ubrukte lånemidler* Lånegjeld justeringsrett Grunnlag for kap. VAR Lånegjeld knyttet til utlån Netto lånegjeld Lånetak : mill. kr *Ubrukte lånemidler trekkes ut f.o.m Bykassens største långiver for finansiering av investeringer er Kommunalbanken, som har en andel på 84 % av gjeldsporteføljen. Rentenivået varierer mellom 1,0 % og 4,8 %, avhengig av låneform og rentebindinger. Gjennomsnittsrenten ved utgangen av året er 2,4 %. Verdien av lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder frem i tid utgjør 11,6 % av gjeldsporteføljen. Dette sier noe om kommunens refinansieringsrisiko på kort sikt. I finansreglementet er det en begrensning på maksimalt 20 %. 10

12 4. UTVIKLINGSTREKK OG ENDRING I RAMMEBETINGELSER Kristiansand ble 2172 flere innbyggere i. Det er en økning på 2,4 prosent, den største på 30 år. Her fra en av velkomstsamlingene for nye innbyggere. Foto: Svein Tybakken

13 Befolkning var innbyggertallet innbyggere og pr var det , en økning på innbyggere. Dette er en økning på 2,4 %. Kristiansand kommune har ikke hatt høyere prosentvis økning i befolkning på mer enn 30 år. Tilflytting var hovedårsaken til befolkningsøkningen. Fødselsoverskuddet har hatt en liten nedgang, men innflytting til Kristiansand økte med personer fra til Befolkningsøkning (antall), fødselsoverskudd og netto innvandring og innenlands flytting 2007-: Folketilvekst Nettoinnflytting Fødselsoverskudd I har det vært en stor vekst i netto tilflytning til Kristiansand. Det kan være flere årsaker til dette, men ser vi på kvartalsvis vekst er denne definitivt størst i 3. kvartal med en innenlands tilflytting på personer. Bystyret vedtok våren at studenter som meldte flytting etter 1. mai fikk gratis busskort i ett studieår. Dette påvirker tilveksten av innbyggerne kraftig. Dersom hovedmassen av tilveksten består av studenter kan årets tilvekst være et engangstilfelle da videreføring av gratis busskort er usikker. Fødselsoverskuddet har hatt en nedgang fra 2016 til. Befolkningsutviklingen i Kristiansand sammenlignet med de andre større byene Sammenligner man med andre byer, bortsett fra Oslo, så har Kristiansand hatt den definitivt største befolkningsveksten i. På landsbasis har Kristiansand sitt folketall økt 10. mest i landet. Trondheim og Tromsø har jevnt hatt den største befolkningsøkningen siden Drammen, Fredrikstad og Trondheim har hatt en nedgang i vekst fra til De andre seks kommunene som Kristiansand sammenligner seg med har hatt uendret eller en svak økning i vekst i. 12

14 Innbyggertall og prosentvis vekst i de 7 største byene i Norge unntatt Oslo: Fredrikstad Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Økning fra foregående år Fredrikstad 1,0 % 0,7 % 1,0 % 1,5 % 1,1 % Drammen 1,1 % 1,2 % 1,3 % 0,7 % 0,5 % Kristiansand 1,8 % 1,7 % 1,1 % 0,9 % 2,4 % Stavanger 1,2 % 1,0 % 0,4 % 0,1 % 0,3 % Bergen 1,5 % 1,2 % 0,8 % 0,4 % 0,4 % Trondheim 1,3 % 1,6 % 1,3 % 1,7 % 1,6 % Tromsø 1,8 % 1,5 % 1,1 % 1,4 % 1,5 % Kilde: SSB Alderssammensetning i de samme byene Aldersfordelingen i de samme byene i er nokså jevne. Kristiansand har det relativt største innslag av gruppen 6-15 år. Stavanger har størst innslag av gruppen 0-5 år mens Kristiansand ligger like etter med 7,1 %. Innslaget av eldre 67+ er minst i Tromsø og størst i Fredrikstad. Aldersfordeling i absolutte tall og i prosent i i de 7 største byene i Norge unntatt Oslo: 0-5 år 6-15 år år 67 år + Totalt Landet Fredrikstad Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Prosent innen hver by Landet 6,8 % 12,0 % 66,3 % 14,8 % 100,0 % Fredrikstad 6,2 % 11,9 % 65,8 % 16,1 % 100,0 % Drammen 6,8 % 11,8 % 66,1 % 15,3 % 100,0 % Kristiansand 7,1 % 12,3 % 67,3 % 13,3 % 100,0 % Stavanger 7,5 % 12,2 % 68,4 % 11,9 % 100,0 % Bergen 6,9 % 11,1 % 68,5 % 13,5 % 100,0 % Trondheim 6,9 % 11,1 % 69,6 % 12,4 % 100,0 % Tromsø 6,9 % 11,7 % 70,1 % 11,3 % 100,0 % Kilde: SSB Næringsutvikling Norge er svært utsatt for konjunkturer og utvikling i Kina, EU og USA. Dette kan gi relativt store konsekvenser for vår lokale, konkurranseutsatte industri i Kristiansand og resten av Agder. Fallet i oljeprisen medførte at regionen mistet mer enn 8000 jobber i oljerelatert industri i årene

15 I løpet av har nedgangen flatet ut og optimismen er til dels tilbake hos mange av våre bedrifter i de fleste bransjer. En svak krone kombinert med økonomisk vekst i viktige land har hjulpet vår eksportrettede industri. Oppsvinget i internasjonal økonomi fortsatte utover høsten. I følge SSB viste kalenderjusterte tall at norsk industriproduksjon hadde en solid økning på 2,3 prosent fra november 2016 til november. I følge SR Banks konjunkturbarometer 1 ble bedre enn ventet for bedriftene på Sørlandet. Drivkraften fra en overraskende optimistisk olje- og gassnæring antas å gi høyere aktivitet og flere ansatte. Det er imidlertid en utfordring at høyere aktivitet og vekst på sikt kan øke kostnadene hos bedriftene, ikke minst dersom det blir mangel på arbeidskraft i regionen. Reiselivsnæringen er sesongbetont og preges av konjunkturer i næringslivet og utenforliggende forhold som vær og kronekurs. Det har vært en positiv vekst i reiselivsnæringen de siste årene, og veksten har fortsatt i. I har det vært en prisvekst i høysesongen som har ført til økt inntjening per utleide rom, som dermed bidrar til lønnsomhet i forhold til etterspørselen. Gjennom høsten har flere hoteller vært stengt pga oppussing og utvidelse, noe som har ført til økt belegg hos de resterende hotellene. Det er forventet at disse hotellene åpner igjen ila første halvår 2018, noe som vil øke en ellers stor hotellpark med relativt god standard. Gjennom 2016 var det stor aktivitet og mange nyetableringer i regionen, men i er antallet justert og stabilisert. Antall nyetablerte AS`er i økte i forhold til 2016, mens det ble en liten reduksjon i etableringer av enkeltforetak. Totalt sett en utflating i veksten, men de som arbeider med gründere og utvikling av oppstartsvirksomheter har i opplevd en bedre kvalitet på ideene som blir presentert 2. Kristiansandsregionen står for rundt halvparten av alle nyetableringer i Agder. Våren ble såkornfondet som Skagerak Maturo forvalter, fulltegnet av private investorer. Dette utløste 150 millioner kr fra Staten. Fondet er på 300 millioner kr og er lokalisert i Agder og Telemark, noe som kan gi lokale gründere og vekstbedrifter bedre tilgang til kapital. I august åpnet Mechatronics Innovation Lab (MIL) i tilknytning til Universitetet i Agder, campus Grimstad. MIL skal være et verdensledende senter for innovasjon, pilotering og teknologikvalifisering innen mekatronikk og tilknyttede fagområder. Senteret skal bidra til å styrke industriens innovasjonsevne og redusere tid til markedsintroduksjon. I tillegg ble FutureMat i tildelt midler fra SIVAs katapultordning for etablering av et testsenter for bedrifter og oppstartsbedrifter til utvikling av nye effektive produksjonsmetoder og mer bærekraftige materialer. Konkurransen om å bygge ny E39 fra Kristiansand vest til Mandal øst er tilbake i markedet etter en liten forsinkelse høsten. Etter planen skal kontrakt med entreprenør være signert i mars 2018 og anleggsarbeidet kan starte i løpet av oktober Nye veiprosjekter og økt innsats for vedlikehold i kommuner kan gi mange oppdrag og prosjekter og har gitt økende optimisme i bygg og anleggsbransjen. Kristiansand hadde en samlet handelsvekst på 3,4 % i De siste årene har Sørlandssenteret og Sørlandsparken opplevd en stor omsetningsvekst, mens salgstallene i Kvadraturen har vært mer stabile. Arbeidsmarkedssituasjonen Gjennom har det vært en nedgang i helt ledige i NAVs statistikker. 3,4% av arbeidsstyrken i Kristiansand var registrert helt ledige i januar 2018 (bruttoledighet var 3,6%). Ett år tilbake, i januar, var 4,2% registrert helt ledige. I Vest Agder er 2,9 % av arbeidsstyrken ledige (bruttoledighet 3,6 %) januar Sammenliknet med for ett år siden har det vært en nedgang på 25 % i ledigheten for hele fylket. Aust-Agder har landes høyeste ledighet i januar på 3,4 % (bruttoledigheten på 4,1 %), men det er bedring i arbeidsmarkedet. Det er flest registrerte ledige fra bygg- og anleggsfag og ingeniør/ikt blant menn, mens det er flest registrert ledige innen butikk, kontor, service og helsefag blant kvinner

16 5. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN TVERRSEKTORIELL OPPFØLGING Hvordan kommuneplanens satsingsområder følges opp fremgår av sektorkapitlene. Vektlegging av de ulike satsingsområdene gjenspeiler sektorenes ansvarsområder og hvilke muligheter og virkemidler de har for å påvirke endring. I september ble det vedtatt ny kommuneplan for Kristiansand kommune. Årsrapporten for bygger på kommuneplanen «Styrke i muligheter», sist vedtatt i De prioriterte tverrsektorielle satsingsområdene Byen det er godt å leve i og Klimabyen presenteres på et overordnet kommunenivå. Folkehelse Satsingen på folkehelse omfatter økt satsing for å unngå at ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv for å redusere antall barnefamilier med lav inntekt. I har det vært en økning i andel unge som gjennomfører videregående skole. Dette kan ikke tilskrives en enkelt faktor. Det er gjort en målrettet innsats i mange sektorer i. Det er opprettet tverrsektorielle grupper på ungdomsfeltet, både en ledergruppe og en operativgruppe, som følger opp og koordinerer innsatsen på ungdomsfeltet. Lærlingplass har betydning for gjennomføringen på yrkesfag. Kommunens avdeling for lærlinger har særlig fokus på gutter blant annet igjennom lærlingplass innen tekniske fag. Både kultursektoren og teknisk sektor har jobbet for en økning i antall lærlingplasser for å bistå ungdom i risiko for å falle ut. Andelen gutter som gjennomfører yrkesfag er ikke bedret. Det har vært en nedgang i arbeidsledigheten i totalbefolkingen i Kristiansand kommune, med den største nedgang i andel «helt ledige» i aldergruppen år (27 % i Vest Agder). Teknisk sektor har også jobbet med å kartlegge og strukturere samarbeidet med løypelag slik at turområder i kommunen både blir kjent og enkle å navigere seg i. Bruk av naturen for å tilrettelegge til fysisk aktivitet er gode tiltak for å øke den generelle folkehelsen til innbyggerne i kommunen. Kristiansand kommune har arbeidet forebyggende med barnefattigdom gjennom prosjektet «Nye mønstre- trygg oppvekst». I var det til sammen ansatt tre familiekoordinatorer. Hver familiekoordinator har 10 familier (ca. 43 personer). Totalt deltar 90 barn og 39 voksne, fordelt på 30 familier. Antall familier pr koordinater er redusert fra 11 til 10 i. Andelen barn i familier med lavinntekt er påvirket av en rekke andre faktorer som arbeidsledighet og flyktningestrøm. En nedgang i flyktningfamilier kan også forklare reduksjonen i andel barn i familier med vedvarende lavinntekt. Integrering Oppvekstsektoren har hatt et særlig integreringsfokus i barnehagesektoren. Andel av minoritetsspråklige barn (1-5 år) som går i barnehagene var i 75,4 %. Sektoren har hatt en styrking i når det gjelder arbeidet med i språk i barnehager med stor andel minoritetsspråklige barn, og har jobbet bevisst sammen med helsestasjonene for å rekruttere barn med minoritetsbakgrunn. Gratis kjernetid, inntektsgradering og fritak i foreldrebetaling for enkelte barn er også tiltak som bidrar til økt deltakelse og inkludering i barnehage. Antallet barn med kommunal kontantstøtte er redusert i, fra gjennomsnittlig 95 barn pr. måned i 2016 til 79 barn pr. måned i. I tillegg har resultatene for voksne i introduksjonsprogram vist stor fremgang ved at andelen som går ut i utdanning eller arbeid etter endt program har økt fra 37 % i 2016 til 57 % i. Antall deltakere som har språk- eller arbeidspraksis i Oppvekstsektoren har hatt en økning fra 14 personer i 2016 til 19 personer i. Kultursektoren har hatt en nedgang i antall fritidsgrupper for ankomne minoritetsungdom, fra 110 stk. i 2016 til 81 i. Antall deltakere i introduksjonsprogrammet som har praksisplass i Kultursektoren har økt fra 3 til 4 fra 2016 til. 15

17 Barn- og unge Handlingsprogrammet legger opp til en ekstra satsing på barn og unge innenfor kommuneplanens satsingsområde Byen det er godt å leve i. Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talent. Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv (18-24 år) Status 2016 Mål Resultat * Indikator: Andelen elever som gjennomfører videregående skole i løpet av 5-års periode er økt* Andel unge mellom år som er helt arbeidsledige går ned Andelen gutter som gjennomfører yrkesfag er redusert 74 % 4,4 % 59,7 % 74,5 % 4,4 % 60,2 % 78 % 2,5 % 56,1 % 2 Færre barnefamilier med lavinntekt (husholdninger <60 % av medianinntekt) 0-17 år. Indikator: Andel barn i lavinntektsfamilier er redusert 12,6 % 12,6 % 11,6 % * Status er rapportering pr. august. I Oppvekstsektoren har læringsmiljøprosjektet fra 0-16 år, FLiK, gitt gode resultater i. Særlig er det gode resultat blant de eldste barna i barnehage. Prosjektet tas inn i ordinær drift fra Prosjektet har hatt som mål å øke det faglige og sosiale læringsutbytte, redusere segregerte tiltak i forbindelse med spesialundervisning og redusere mobbing. Andelen elever med spesialundervisning har økt fra 6,4 % til 6,7 % fra 2016 til. Økningen skyldes at andelen på ungdomstrinnet har økt særlig. En større andel av spesialundervisningen gjøres i klasserommet eller i større grupper. Det er noe som skaper et mer inkluderende læringsmiljø. De faglige resultatene viser framgang, særlig nasjonale prøver. Kultursektoren tilrettelegger for at alle barn og unge skal ha samme mulighet til å ta del i fritidsaktiviteter og idrett. Utviklingen av arenaer og møteplasser for barn og unges kulturelle og fysiske utfoldelse i lokalområdet er sentralt. Det ble åpnet to nye idrettshaller i, én i Tveit og hall nummer to på Sukkevann. Rehabiliteringen av bydelshuset på Roligheden gård ble også fullført. Deltakelsen på Ung kultur møtes (UKM) på Samsen kulturhus er stigende og passerte 100 deltakere i fjor. Besøkende på sektorens fritidstilbud for barn og unge i nærmiljøet holder seg høyt med nesten i. Fritidsenhetene tilbyr, gjennom den nasjonale foreningen BUA, utlån av sportsutstyr til aktiviteter og turer. Lån av utstyr er gratis for barn og unge. Utstyrslageret var opprinnelig ment til egne tiltak, men i tråd med utviklingen av de nasjonale utlånssentralene i Norge, åpnet Fritidsetatene opp for utlån til alle grupper av befolkningen i. Satsingen på dette tilbudet har ført til at det er blitt bedre kjent, og ført til en tredobling av antall utlån. I ble det satt i gang flere nye tilbud i regi av Kulturskolen for å nå flest mulig. Blant annet et samarbeid mellom kulturskole, grunnskole og SFO. Tilbudet går ut på at hele trinn på Tordenskjoldsgate skole deltar i sangkor og opplæring på orkesterinstrumenter. Tilbudet er både som en del av skolens obligatoriske opplæring og som en del av fritidstilbudet. Det er også startet gratis barnekor og svært rimelig ungdomskortilbud i Musikkens hus. Kristiansand kommune, politi og de videregående skolene har over tid registrert en negativ utvikling i voldsbruk og truende adferd i ungdomsmiljøet. Voldsbruken har økt i omfang og i alvorlighetsgrad. Den siste tiden er det også registrert økning i arrangerte slosskamper som trekker til seg mange tilskuere og hvor det er utøvd svært alvorlig vold. Ungdommene som utfordrer i bybildet er ikke kun Kristiansands ungdommer. Flere av ungdommene kommer fra omegn kommunene og utfordringen 16

18 defineres som en regional utfordring - selv om Kristiansand by ofte er gjerningsstedet. Det har også vært en økning i barn og ungdom som er plassert på barnevernsinstitusjoner i vår region som kommer fra hele landet. Dette er særlig krevende å håndtere for politiet i Kristiansand. Det er opprettet prosjektet SNU (Stanse negativ utvikling) for å samordne den forsterkede innsatsen på en best mulig måte. Målet er å stoppe utviklingen knyttet til tiltakende bruk av vold og trusler i og fra ungdomsmiljøet. Prosjektet bygger på prinsippet om at enheter og aktører som allerede i dag har en rolle i det utøvende ledd både i kommunen, politi og skole også er de som skal ha ansvaret i det videre arbeidet. Utfordringer knyttet til ungdomsmiljøet må angripes fra mange hold og på mange ulike nivåer. For å strukturere arbeidet på best mulig måte har prosjektet definert fem ulike problemområder. Problemområdene griper i hverandre og må sees i sammenheng. 1. Vold og trusler i byen / kvadraturen 2. Vold og trusler i sentrumsskolene 3. Institusjonsplasserte ungdom 4. Ungdom fra omkringliggende kommune 5. Forebyggende arbeid med «lokale» ungdom Klima Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd Status 2016 Mål Resultat Indikator: - Klimagassutslipp fra kommunens drift og forvaltning - Andel av innkjøpte produkter som er miljømerkede - Andel miljøsertifiserte leverandører til Kristiansand kommune - Andelen nullutslipps- eller ladbare biler i kommunal forvaltning (lette kjøretøy) 6710 tco2e 10% 41% 5,5 % Reduksjon 15% Økning Økning x tco2e* 12% 44%. 9% *tonn CO2 ekvivalenter dvs. utslipp og energibruk omgjort til CO2. Vil bli oppdatert i april Kristiansand kommune har fokus på klimanøytral drift og forvaltning. I tillegg legger kommunen til rette for, og påvirker til klimavennlig adferd. Indikatorene som benyttes for å måle utviklingen på dette området er ganske nye og systemene rundt indikatorgrunnlaget er i utvikling. Endring i andelen nullutslippsbiler og ladbare biler, skyldes trolig mer nøyaktig oversikt over biltyper og registreringsnummer etter at ingeniørvesenet overtok ansvaret knyttet til eierskap og drift av hele kommunens bilpark i mai. er det første året der alle biler under 3,5t regnes inn. Totalt er det 35 biler under 3,5t, av totalt 394 biler, som er EL eller EK registrert. I har Teknisk sektor, ved by- og samfunnsenheten, gjort et omfattende arbeid knyttet til klimabudsjett for kommunen. Der ble kommunens utslipp kartlagt sammen med tiltak for å redusere utslippene slik at kommunen kan nå målet med 40 % reduksjon innen Dette arbeidet vil inngå i budsjettet for

19 5.1 En organisasjon i utvikling Rammebetingelser I vedtatt kommuneplan fremgår følgende mål ( slik vil vi ha det ) og strategier for å nå målet ( slik gjør vi det ): Mål: Kommunens økonomiske handlefrihet skal økes og sikre et så godt velferdstilbud for kommunens innbyggere som mulig innenfor de økonomiske rammer. Slik gjør vi det: Tilpasse driftsnivå, på kort og lang sikt, til inntektsrammene. Investeringene finansieres i større grad av egne midler. Det tilstrebes en netto resultatgrad på minimum to prosent. Bystyret har vedtatt følgende overordnede måltall for økonomistyring i Kristiansand kommune: 1. Kommunens korrigerte netto driftsresultat bør være på 1,75 % av driftsinntektene dvs. om lag 110 mill. kr i. 2. Det sentrale disposisjonsfondet bør gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter dvs. om lag 130 mill. kr. 3. Det settes et tak på netto lånegjeld tilsvarende planlagt lånegjeld i 2013 dvs. 5,4 milliarder kr i og 5,35 milliarder kr i Fra og med 2019 justeres lånetaket med 2,5 % årlig. 4. Avkastingen på Energiverksfondet ut over budsjettert nivå (nominell vekst på 3,5 %) avsettes som buffer inntil det er opparbeidet en buffer på 10 % av fondets størrelse. 5. Akkumulert premieavvik minus avsatte midler på fond for amortisering av premieavviket, opprettholdes på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Korrigert netto driftsresultat (korrigert netto driftsresultat/sum driftsinntekter) Resultatet for ble et korrigert netto driftsresultat på 196,5 mill. kr. Dette er 87,9 mill. kr høyere enn justert budsjett og hovedårsaken til avviket er: merinntekt frie inntekter 35,8 mill. kr merinntekt premieavvik og pensjon 10,5 mill. kr merinntekt netto finans 24,6 mill. kr besparelser i sektorene 3,5 mill. kr merinntekt integreringstilskudd i sektor 9 på 3,9 mill. kr Korrigert netto driftsresultat (i mill. kr): 300,0 295,2 250,0 200,0 Mål: 110 mill. kr 196,5 150,0 155,5 100,0 50,0 39,7 42,3 81,4 59,8 78,

20 Størrelse på det sentrale disposisjonsfondet Det sentrale disposisjonsfondet bør gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter. Disposisjonsfondet ble i 2016 som følge av merinntekt på skatt og ekstraordinært utbytte langt høyere enn målsettingen. I løpet av er det brukt 50 mill. kr til redusert låneopptak og fondet er tilført netto 58,3 mill. kr. Fondet er pr på 273,2 mill. kr. Sentral disposisjonsfond 2010-, akkumulert (i mill. kr): 300,0 273,2 250,0 200,0 Mål: 130 mill. kr 214,9 150,0 100,0 50,0-75,4 43,4 57,0 33,7 33,6 12, Netto lånegjeld Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste årene økt betydelig. Bystyret har vedtatt et tak på netto lånegjeld på 5,4 milliarder kr i og 5,35 milliarder kr i Fra og med 2019 justeres lånetaket med 2,5 % årlig. Netto lånegjeld ble i på 5,201 mill. kr. Netto lånegjeld (i mill. kr): Tak lånegjeld Netto lånegjeld I mill. kr:

21 Energiverksfondet buffer Energiverksfondets disposisjonsfond er på 132,1 mill. kr pr , mens fondets investeringsfond utgjør 606,0 mill. kr. Fondets samlede regnskapsmessige størrelse knyttet til passivasiden i balanseregnskapet er på 738,2 mill. kr. Det er i lagt til prisstigning med 11,8 mill. kr (1,63 %). Prisstigningen ble i 0,8 mill. kr høyere enn justert budsjett. Akkumulert premieavvik og avsatte fondsmidler For likviditeten er det negativt at premieavviket øker betydelig og at årlig amortisering er lavere enn positivt premieavvik de første årene. Ideelt sett burde alt tidligere netto premieavvik blitt avsatt til disposisjonsfond for å unngå at likviditeten ble redusert. For ikke å svekke likviditeten er det vedtatt et mål om å opprettholde akkumulert premieavvik minus avsatte fondsmidler på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Fondet er på 269,7 mill. kr pr Akkumulert premieavvik er 513,2 mill. kr, slik at underdekningen er 243,5 mill. kr. Underdekningen er som forutsatt i handlingsprogrammet for -20. Akkumulert premieavvik minus fond (i mill. kr): , ,3 255,5 255,4 255,4 Mål: 243,5 mill. kr ,4 243,5 243, Se for øvrig regnskapet for Kristiansand kommune. 20

22 5.1.2 Arbeidsgivervirksomheten kommunenivå I dette kapitlet redegjøres for status på kommunens arbeidsgiverområde. For å lykkes med satsingsområdene er det viktig at rammebetingelsene innenfor arbeidsgiverområdet er på plass, jfr. vedtatt kommuneplan Dette betyr at kommunen skal være en attraktiv arbeidsplass hvor ansatte trives og tar ansvar slik at innbyggerne får tjenester av god kvalitet. Arbeidsgiverpolitisk plattform (2013) er kommunens overordnede vedtatte styrende dokument innenfor arbeidsgiverpolitikk: «Ledere i Kristiansand skal ha tillit til sine medarbeidere og gi rom for frihet, initiativ og medbestemmelse. Det forventes at medarbeidere møter brukere med tillit og respekt, og tar ansvar for egen og andres trivsel.» I planperioden (-2020) er følgende utfordringer skissert: En stor andel ansatte som jobber deltid. Rekrutteringsutfordringer overfor sykepleiere og vernepleiere Ansatte i alderen år går av med AFP Skjev kjønnsfordeling på arbeidsplassene i kommunen. Sykefraværet i Kristiansand kommune er fortsatt høyt i enkelte sektorer og enheter. Handlingsprogrammet har vedtatt følgende satsingsområder på kommunenivå: Beholde og rekruttere medarbeidere Likestilling, inkludering og mangfold Leder- og kompetanseutvikling Helsefremmende arbeidsmiljø I periodemålsmatrisene nedenfor vil resultat for sammenlignes med målsettingen for og resultatet for Beholde og rekruttere medarbeidere Bemanningsoversikt Kristiansand kommune Enhetsledere Antall kvinner Andel kvinner 67,1 % 67,1 % 63,4 % Antall menn Andel menn 32,9 % 32,9 % 36,5 % Årsverk 5 151, , ,1 Antall kvinner 3 834, , ,2 Andel kvinner 74,4 % 74,6 % 74,7 % Antall menn 1 317, , ,9 Andel menn 25,6 % 25,4 % 25,3 % Ansatte Antall kvinner Andel kvinner 77,1 % 76,6 % 76,4 % Antall menn Andel menn 22,9 % 23,4 % 23,6 % Ansatte i heltidsstillinger Andel i heltidsstillinger 44,3 % 46,9 % 48,5 % Antall kvinner Andel kvinner 36,9 % 40,5 % 42,6 % Antall menn Andel menn 69,0 % 67,8 % 67,6 % 21

23 Bemanningsoversikt Kristiansand kommune Ansatte 62 år og eldre Andel 62 år og eldre 7,5 % 7,7 % 7,9 % Antall kvinner Andel kvinner 6,7 % 6,9 % 7,5 % Antall menn Andel menn 10,1 % 10,2 % 9,4 % En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Andel ansatte i heltidsstillinger er økt Status 2016 Mål Resultat Indikator: Andel medarbeidere i heltidsstillinger Kvinner Menn 47 % 41 % 68 % 39 % 70 % 49 % 43 % 67 % Indikator: Gjennomsnittlig stillingsprosent* Kvinner Menn 75 % 72 % 84 % 74 % 85 % 76 % 74 % 82 % 2 Flere av kommunes ansatte står lengre i jobben Indikator: Andel av ansatte 62 år eller eldre, på AFP Kvinner Menn 44 % 68 % 32 % 25 % 32 % 63 % 52 % Kilde: Visma HRM, Corporater, KKP og *Bystyresak 04/18 Prosjekt Heltidskultur Oversikten viser at det er en liten økning totalt i andel medarbeidere i heltidsstilling. Fra 47 % i 2016 til 49 % i. Kvinnene har økt med 2 prosentpoeng fra 41 til 43 %, mens mennene har redusert fra 68 til 67 %. I har det vært igangsatt arbeid med økt fokus på å redusere deltidsstillinger. Det har vært nedsatt et prosjekt ledet av personalenheten og med representanter fra helse- og sosialsektoren og ansattes representanter. Det er utarbeidet en rapport som danner grunnlag for arbeidet med å øke andelen ansatte i hele stillinger. Det er laget konkrete mål og tiltak som kommunen fremover vil jobbe systematisk etter i 2018 og videre fremover. Hovedprosjektet har foreslått at videre arbeid organiseres som et prosjekt med sentral prosjektgruppe i organisasjonssektoren med delprosjekter blant annet i helse og sosial og en delprosjektstilling i oppvekst. Prosjektet har delvis startet opp i og det er blant annet planlagt kick-off med inspirasjon til ledere og ansatte om temaet. Mye av arbeidet vil handle om å skape en heltidskultur i hele organisasjonen. Prosjektrapporten med tiltak er forankret i bystyret januar Andel ansatte som tar ut AFP er redusert fra 2016 til. Det er andel kvinner som er redusert, mens andel menn som tar ut AFP er økt. Per desember er det 162 menn og 415 kvinner, totalt av 577 ansatte i alderen 62 år og eldre som tar ut AFP. Dette betyr tap av kompetanse og ressurser, og kommunen bør derfor øke fokuset på å beholde ansatte over 62 år lengre i sine stillinger. Videre viser oversikten at det er over halvparten av mennene som tar ut ordningen, mens kun ca. 30 prosent av kvinnene gjør det samme. 22

24 Likestilling, inkludering og mangfold: En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunen har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass Status 2016 Mål Resultat Indikator: Kjønnsfordeling blant ansatte Kvinner Menn 77,1 % 22,9 % 76,6 % 23,4 % 76,4 % 23,6 % Indikator: Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere) Kvinner Menn 67,1 % 32,9 % 67 % 33 % 63,5 % 36,5 % Indikator: Andel med innvandrerbakgrunn (landgruppe 2) Kvinner Menn 15 % 76 % 24 % 16 % 16 % Indikator: Antall på praksisplass/arbeidstrening fra NAV, introduksjonsprogram og andre.* * Manuell telling I har kommunens ressursgruppe for likestilling, inkludering og mangfold satt i gang arbeidet med å planlegge en uke hvor målsettingen er å bevisstgjøre både ansatte og innbyggere om ressursene som ligger i å være en inkluderende og mangfoldig by for alle. Uka er forankret i kommunens vedtatte strategi for likestilling, inkludering og mangfold , «Det er mennesker det handler om!». Dette har resultert i «uke 6» som gjennomføres i Ved å ha en hel uke hvor kommunen retter sterkt fokus på disse temaene er intensjonen å bevisstgjøre ansatte, særlig ledere, og byens befolkning. Kristiansand kommune er pilotvirksomhet i prosjekt Likestilt arbeidsliv. Likestilt arbeidsliv skal etablere en sertifiseringsordning for likestilte virksomheter. Prosjektet er i gang med en pilotsertifisering som inkluderer 16 virksomheter fra privat og offentlig sektor, hvor Kristiansand kommune er en av deltakerne. I ble det jobbet med kartlegging av kommunens plandokumenter og tiltak med mål om å bli sertifisert som likestilt virksomhet i For første gang ble den internasjonale kvinnedagen 8. mars markert i Kristiansand kommune med et frokostseminar for ansatte og inviterte gjester. Ordføreren åpnet frokosten, og det var program med musikk og faglig innhold. Dette ble svært godt mottatt og videreføres i Andel innbyggere med bakgrunn fra landgruppe 2; også kalt ikke-vestlige, er i 10%. Siden ca. 15% av medarbeiderne i kommunen har slik bakgrunn, er det en gjenspeiling av innbyggernes kulturelle bakgrunn blant de ansatte i kommunen. Utfordringen er at medarbeidere med flerkulturell bakgrunn er godt representert i noen deler av kommunen, som omsorg, renhold, barnehage, mens de er lavere representert for eksempel i administrative og lederstillinger. Det har vært et ønske fra kommunen i større grad å legge til rette for å øke antall praksisplasser. I dag er det flere enheter, blant annet parkvesenet i teknisk sektor og fritidsenheter i kultursektoren som har tilrettelagt og gir et godt tilbud. Tallene i matrisen er cirka-tall fordi det kun gjøres manuelle tellinger. 23

25 Selve arbeidet med å legge til rette for denne type arbeidsutprøving bør ha høyere fokus og må arbeides videre med i 2018 og Ved å tilrettelegge for flere praksisplasser vil det være med å bidra til målsettingen om å blant annet rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne i henhold til IAavtalen. På Elvegata omsorgssenter er det gjennomført et forsøk med en hel klasse i praksis for å lære språk. Praksisen er gjennomført i samarbeid med KS. Det er ønskelig å være mer målrettet når det gjelder praksisplasser. I forbindelse med behandling av handlingsprogrammet 2016 og sak i 2018 i formannskapet om Strategisk plan for flyktninge- og integreringsfeltet synliggjøres behovet for at flere enheter tilrettelegger for praksisplasser. Det gjøres mye bra ute i sektorene, men som en fremtidsrettet og inkluderende kommune må vi spisse oss enda mer. Et tiltak kan være å sette av ressurser som kan være sentralt bindeledd ut mot eksterne aktører og tettere samarbeid med NAV. Kjønnsbalanse 2015 : 100% 80% 60% 40% 20% 0% 77,0 % 77,0 % 76,0 % 23% 23,0 % 24,0 % Menn Kvinner Kommunen har deltatt i et nasjonalt rekrutteringsprosjekt «Menn i helse». Prosjektet gir arbeidsledige menn i NAV mulighet til å prøve ut hvordan det er å jobbe med eldre på sykehjem, for deretter å vurdere om de ønsker å gå videre i et utdanningsløp som ender i fagbrev som omsorgsarbeider. Prosjektet har vært godt mottatt både blant arbeidsgivere og deltakere. I har kommunene hatt ca. 20 menn med i prosjektet og disse er fordelt som lærlinger i blant annet Kristiansand, Songdalen og Mandal kommuner. Tilbakemeldinger er svært positive og er et tiltak som kommunen ønsker å delta i fremover. Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå: Kristiansand kommune 2016 Kvinner Menn Kvinner Menn Direktører Enhetsledere 67 % 33 % 64 % 36 % Høyskole/universitet 76 % 24 % 76 % 24 % Videregående skole 78 % 22 % 77 % 23 % Tabellen viser at det er noe endring i fordelingen mellom kvinner og menn i enhetslederstillinger. Dette skyldes blant annet at antall stillinger som defineres innenfor dette nivået er økt, og ansatte i stillingene har i hovedsak vært menn. Ellers er det liten/ingen endringer ellers i fordelingen mellom kjønnene på utdanningsnivåene. Intensjonen er at vi skal utarbeide bedre rapportering på utdanningsnivå for å kunne vurdere og sette inn tiltak som kan bidra til en bedre kjønnsbalanse i sektorene. 24

26 Gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling 2016 Kristiansand kommune Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Leder- og kompetanseutvikling: En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Lederne og kommunens medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Status 2016 Mål Resultat Indikator:* - Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner % 70 % *Tallene hentes manuelt og er derfor cirka tall. Tallene i periodematrisen er noe usikre fordi det i hver sektor gjøres manuell telling. Gjennom medarbeiderundersøkelsen 10-faktor, som ble gjennomført i, vil arbeidsgiver hente ut noe informasjon om hvordan situasjonen er i organisasjonen. For å levere gode tjenester til brukere er det viktig med riktig person med rett kompetanse. Det sikrer kvalitet på tjenesteleveringen. Derfor er det viktig at ledere i samarbeid med ansatte eller ansattrepresentanter har kompetanseheving som del av tematikken på sin arbeidsplass. Oppvekstsektoren har meldt tilbake at de ikke har enhetsvise kompetanseplaner, men har laget kompetanseplaner for enkelte ansattgrupper som blant annet tar rektor-/styrerutdanning og masterutdanning i ledelse for eksisterende ledere. Videre har sektoren opplegg for videreutdanning for å oppfylle nye kompetansekrav for lærere som underviser i norsk, engelsk og matematematikk. For øvrig er sektorens kompetansestrategi basert på kollektiv kompetanseutvikling (jfr FLiK), nettverk og det utvikles kompetansesamarbeid med UIA. Samarbeidet med UIA er særlig innenfor IKT og sosionom-/barnevernspedagogutdanning og barnehage- og grunnskolelærerutdanning. Lærer (skole og barnehage) og barnevernsansatte skal bidra i forhold til praksis og opplæring. Kommunen tilbyr nyansattkurs og lederopplæring. Begge kursene får vi generelt gode tilbakemeldinger på, men samtidig er det viktig å hele tiden ha fokus på å forbedre og utvikle kursene i tråd med utviklingen ellers i samfunnet. Temaer på noen av kursene spenner fra hvordan kommunen er organisert, hva som er toppledelsens rolle til hva som forventes av nyansatt. Det er viktig at nye ansatte får møte toppledelsen og det vil fortsatt være prioritert i videre utvikling av kurset. Det er under utarbeidelse e-læringskurs. Dette betyr at kursene i større grad kan tas uavhengig av andre og vil gi hver enkelt deltaker større fleksibilitet og gjøre kursmateriell tilgjengelig til enhver tid. 25

27 Helsefremmende arbeidsmiljø: En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få ned sykefraværet. Status 2016 Mål Resultat Indikator: Sykefravær (i % av årsverk) Kvinner Menn 7,9 % 9,0 % 4,7 % 7,8 % 7,7 % 8,8 % 4,5 % Sykefravær: Dagens rapporter på sykefravær er noe mangelfulle. For å kunne gjøre bedre analyser av fraværet vil bedre rapporteringer bli prioritert i arbeidet fremover. Herunder finne hvilke grupper av ansatte som er særlig utsatt for fravær for å kunne vurdere ulike tiltak som skal forebygge fraværet. Målsettingen er at kommunen kan presentere sykefraværstall med mer informasjon enn i dag i løpet av 2018 eller Statistikken viser at kommunen ligger stabilt på et fravær rett under 8 %. Det har vært små endringer. Tiltak som har vært igangsatt, IA-dag i Teknisk sektor og generell tettere oppfølging av ansatte med fravær, har vært utvidet til andre sektorer og enheter og har gitt gode resultater. IA-dagen er en fast dag hvor ledere har tettere og systematisk oppfølging av alle som er sykmeldte, og fokus på tilrettelegging for å forebygge. HS og oppvekst vil sette i gang prosjekt «Ned med sykefraværet», som er i tråd med KS sitt prosjekt og som bygger på forskning om hvordan de 10 faktorene støtter opp om et helsefremmende arbeidsmiljø som kan hindre sykefravær. Sykefravær fordelt på kvinner og menn, korttid og langtid: Sykefravær i sektoren Status 2015 Status 2016 Status Kvinner totalt fravær 8,8 % 9,0 % 8,8 % - Korttidsfravær 1,9 % 1,8 % 1,8 % - Langtidsfravær 6,9 % 7,2 % 7,0 % Menn totalt fravær 5,0 % 4,7 % 4,5 % - Korttidsfravær 1,5 % 1,3 % 1,5 % - Langtidsfravær 3,5 % 3,4 % 3,0 % Totalt fravær, alle 7,8 % 7,9 % 7,7 % - Korttidsfravær 1,8 % 1,7 % 1,7 % - Langtidsfravær 6,0 % 6,2 % 5,9 % 26

28 Sykefravær - fordeling kjønn 10,0 % 8,8 % 9,0 % 8,8 % 8,0 % 6,0 % 5,0 % 4,7 % 4,5 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Menn Kvinner Oversikten viser at langtidsfraværet til menn er gått ned med 0,5% fra 2015 til. For kvinner er langtidsfraværet gått ned fra 2016 til med 0,3%. Erfaring viser at når ledere fokuserer på sykefravær gir dette positive resultatet på nærværet. Det å involvere ansatte i nærværsarbeidet er positivt fordi det gir bevissthet om hvilke konsekvenser det gir når ansatte ikke kommer på jobb, samt forståelse for at kvaliteten øker overfor brukere. Sykefravær i ASSS-kommunene: Bærum Sandnes Kristiansand Drammen Oslo Stavanger Fredrikstad Trondheim Bergen Tromsø ,3 6,9 7,8 7,8 8,2 7,8 9,6 9,9 9,8 9, ,2 7,6 7,9 8,5 8,1 7,5 8,9 9,6 9,5 10,0 7,5 7,5 7,7 7,7 8,0 8,2 8,7 9,2 9,4 10,1 Kilde: Bærum kommune Kristiansand ligger forholdsvis lavt i sykefravær sammenlignet med andre kommuner i ASSSnettverket. Kristiansand ligger mellom 7,7 og 7,9 prosentpoeng i perioden. Flere sektorer har meldt at de har økt fokus på økt nærvær og at dette gir positive resultater. I ASSSkommunene er det tema at sykefraværet varierer innad i gruppen. Noe skyldes at det er ulik rapportering, men noe er også godt arbeid i å forebygge fravær. Som oversikten viser er sykefraværet i Kristiansand blant det laveste og oversikten viser også at vi ligger ganske stabilt rett i underkant av 8 %. 27

29 Sykefravær i regionen: Kommune Søgne 6,3 6,2 6,9 6,7 7,0 Songdalen 7,0 6,4 5,8 7,3 7,2 Vennesla 7,0 6,6 6,9 6,3 7,2 Mandal 6,5 6,8 6,9 7,2 7,5 Kristiansand 8,3 8,2 7,8 7,9 7,7 Lillesand 7,5 7,7 8,4 7,7 7,7 Kilde: Vennesla kommune. Blant kommunene i regionen har Kristiansand og Lillesand hatt det høyeste fraværet i. Samtidig viser oversikten at Kristiansand har hatt en stabil jevn nedgang i fraværet fra 2013 til. Mens de andre har variert noe mer og for noen av dem har fraværet gått opp i samme periode. Utvikling sykefravær i kommune 2008 : 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 8,7 % 8,8 % 8,1 % 8,3 % 8,7 % 8,3 % 8,2 % 7,8 % 7,9 % 7,7 % Totalt fravær Økonomi 6,6 4,6 3,2 4,5 7 7,9 4,8 Barnehage 10,0 10,4 9,5 10,2 11,2 11,0 11,8 10,4 10,3 9,9 Skole 6,8 6,7 6,1 6,4 6,9 6,8 6,3 6,4 6,0 6,0 Helse- og sosial 10,5 10,9 9,9 9,6 10,1 9,7 9,2 8,8 9,2 9,2 Kultur 8,9 6,1 6,3 6,1 7,4 5,4 6,0 6,1 6,8 5,2 Teknisk 7,0 7,8 7,0 7,5 7,5 6,7 7,1 6,6 6,4 5,8 Organisasjon 6,6 5,4 5,0 5,5 5,1 6,6 4,8 Sykefraværet totalt i kommunen har i perioden 2008 til variert fra høyeste nivå i 2009 med 8,8 % til laveste i med 7,7 %. Fra 2013 har fraværet totalt gått ned hvert år fra 8,3 % til 7,7 %. Flere av sektorene har jobbet fokusert og målrettet med å redusere sykefraværet. Barnehage har fravær på 9,9 %, nest lavest i perioden. Helse- og sosial har også fått bedre resultat som betyr flere i arbeid og mindre vikarer. Kultursektoren har hatt det laveste fraværet i hele perioden med 5,2 %. Høyest fravær hadde de i 2008 med 8,9 %. Både Teknisk sektor og Organisasjonssektoren kan vise til gode resultater på fraværet i. Oversikten viser at mange ledere og ansatte har jobbet systematisk og bra med å redusere fraværet og øke nærværet. Det vil fortsatt være fokus på nærværsarbeidet og kommunen vil derfor delta i KSprosjektet NED med sykefraværet som starter opp i Helse- og sosialsektorene skal delta med oppfølgingstjenester og Oppvekst skal delta med barnehager. 28

30 Kilde: Helse- og sosialdirektøren/ks. Ny medarbeiderundersøkelse: 10-faktor undersøkelsen ble gjennomført i. Nedenfor vises resultat på svarprosent og hvordan kommune har scoret på de ulike faktorene. Samlet tall for kommunen: 10-faktor Respondenter Antall svar Andel Kommunen % Økonomisektoren % Oppvekst % Helse- og sosialsektoren % Kultursektoren % Teknisk sektor % Organisasjon % Kilde: Bedre.kommune.no Medarbeiderundersøkelsen 10-faktor Navn Kristiansand Norge Beskrivelse Oppgavemotivasjon 4,3 4,3 Også kalt indre jobbmotivasjon Mestringstro 4,3 4,3 Selvstendighet 4,3 4,2 Bruk av kompetanse 4,3 4,3 Mestringsorientert ledelse 4,0 4,0 Rolleklarhet 4,3 4,3 Relevant kompetanseutvikling 3,8 3,7 Fleksibilitetsvilje 4,5 4,5 Mestringsklima 4,1 4,1 Hver enkelt sin tiltro til egen kompetanse. Mulighet til å jobbe selvstendig og gjøre egne vurderinger i jobben sin. Å få brukt egen kompetanse på en god måte. Vektlegger at den enkelte skal få utvikle seg og bli best mulig ut fra egne forutsetninger. At forventningene til jobben er tydelig definert. Relevant kompetanseutvikling. Villighet til å være fleksibel og tilpasse sin måte å jobbe på til nye behov og krav. Å lære, å utvikle seg og gjøre hverandre gode, fremfor å rivalisere om å bli best. Nytteorientert motivasjon 4,7 4,7 Å gjøre noe nyttig og verdifullt for andre. Kilde: Bedre.kommune.no. 29

31 Det er KS sin nye medarbeiderundersøkelse som et flertall av norske kommuner, inkludert alle storbyer samt flere fylkeskommuner, har tatt i bruk. Ved oppfølgingen av undersøkelsen i egen kommune ser vi nokså store forskjeller mellom sektorene og mellom enkelte enheter. Mye er meget bra, samtidig som andre har et klart forbedringspotensialet. Via Corporator er det kartlagt hvilke enheter som er i prosess og status på denne. Av i alt 223 aktuelle enheter har 212 gjennomført prosess med gjennomgang av 10-faktor. Med et helt nytt verktøy og utfordringer både teknisk og av annen karakter, så anser vi at dette er svært godt resultat. Det er vurdert at kommunen må ha fokus på sammenheng mellom de 10 faktorene og sykefravær. I overordnet IA handlingsplan vil det bli forslått tiltak hvor dette ses nærmere på. Bedriftshelsetjenesten: Det er konkludert med at kommunen ønsker egen BHT-ordning og i har fokus vært å få på plass bemanning og starte arbeidet med å organisere tjenesten på en best mulig måte. Å få på plass leveringsavtaler med sektorene er startet opp og arbeidet vil bli fullført i Helse- miljø og sikkerhet: Hovedfokus i har vært å få på plass et elektronisk kvalitetssystem med mulighet for melding av avvik og uønskede hendelser. Kontrakt ble signert i juni og videre arbeid har vært å få på plass riktig oppsett og tilpasning og testing av systemet. Innføring av systemet som går på melding av avvik og uønsket hendelser skjer første halvdel av HMS-håndboka vil bli oppdatert i 2018 og vil bli lagt inn i kvalitetssystemet i neste fase Effektive og brukervennlige tjenester Utfordringsbildet: Digital kommunikasjon med brukere/innbyggere for å sikre riktige tjenestetilbud. Integrering mellom ulike datasystemer/programvarer. Variert satsing på digitalisering. Kjennskap til innbyggernes og ansatte vurderinger av forbedring av tjenester Tjenestetilbud til innbyggere med ulik bakgrunn og behov. Bevissthet om etikk. Digital kommunikasjon med brukere/innbyggere for å sikre riktige tjenestetilbud. Innføring av ID-porten skapte grunnlaget for fullelektronisk saksbehandling, som det nå jobbes mot i digitaliseringsprosjektene. Det endelige målbildet er å fange data fra innbyggerens innlogging (via IDporten) og gjenbruke denne ved etablering av sak. Ved etablering av MinSide og presentasjon av tjenester for innbygger er det lagt ut «Mine fakturaer» og «Naboliste» i tillegg til en lenke til innsendte skjema. Vi har også en lenke til tjenester som «Barn i barnehage og SFO» og tjenester fra Altinn, med mulighet for innbygger å endre kontaktopplysninger. Med stadig økt bruk av SvarUT i saksbehandlingen har vi hatt fokus på å få innbyggere til å registrere seg med digital postkasse. Status pr er at 44 % av innbyggerne (over 15 år) i Kristiansand har etablert digital postkasse. Det gjør at Kristiansand ligger på delt 6.plass blant de 10 største byene. Av all post som er sendt via SvarUT har innbyggere åpnet noe over 50 % digitalt i 3. Integrering mellom ulike datasystemer/programvarer. Økt kompleksitet og antall integrasjoner mellom fagsystemer og arbeidsprosesser har aktualisert behovet for en definert og utviklet felles IKT-arkitektur i kommunen. KR-IKT har igangsatt arbeidet med å fornye løsningen som håndterer integrasjoner og informasjonsutveksling mellom systemer og arbeidsprosesser (mellomvareløsningen). Vi har tatt i bruk flere felleskomponenter som kontakt og reservasjonsregisteret og Brønnøysundregisteret. 3 Kilde: 30

32 Variert satsing på digitalisering. Kommunen har etablert et tverrsektorielt digitaliseringsprogram som skal sikre en helhetlig satsning og utvikling av digitale løsninger. Digitaliseringsprogrammet vil inneholde prosjekter som skal støtte opp om økt digital dialog med innbyggere og næringsliv, og utvikling av digitale verktøy til støtte i selve tjenesteytingen. Det er etablert en sentral prosjektporteføljeprosess for IKT-prosjekter i Kristiansand kommune, og det er i tilsatt en prosjektporteføljeforvalter i Organisasjons-direktørens stab. Kjennskap til innbyggernes og ansatte vurderinger av forbedring av tjenester Kommunen har i gjennomført to workshops for forbedring av tjenester. En med at bredt utvalg ansatte fra alle sektorer og en med et utvalg fra næringsliv og innbyggere. Ytterligere en workshop med innbyggere og næringsliv er gjennomført januar Formålet med workshopene har vært forbedring av kommunens digitale tjenester samt innspill til utvikling av MinSide, med fokus brukervennlige løsninger for booking, tilskudd og bevilling. Innenfor området effektive og brukervennlige tjenester er følgende prioritert i handlingsprogramperioden: Kommunikasjon og åpenhet Etikk og likestilte tjenester Kommunikasjon og åpenhet: En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Status 2015 Mål Resultat Indikator: - Andel enheter som har tatt i bruk SvarUT % 100 % 2 Det er utviklet og tatt i bruk nye måter å arbeide på som effektiviserer og hever kvaliteten på tjenestene. Og ansatte er involvert i nytenking og utvikling av tjenestene. Indikator: - Antall enheter som har gjennomgått gevinstrealiseringsprosess Alle enheter kan sende ut digital post via SvarUT fra sak/arkivsystemet. I løpet av er digital utsending av post via SvarUT satt opp i flere av arkivsystemene for klientsaker i tillegg til sak/arkivsystemet. Det er gjennomført en gevinstrealiseringsprosess i. I kommunen totalt er det nå gjennomført 4 slike prosesser på lønnsavdeling, politisk og administrativt sekretariat, personal og kulturskolen. 31

33 Etikk og likestilte tjenester: En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. Status 2015 Mål Resultat Indikator (eksempler): Andel enheter som har vurdert tjenestene med henblikk på likestilling, inkludering og mangfold. Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling, inkludering og mangfold % Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. Indikator: Andel enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. 100 % 100 % Det har vist seg vanskelig å summere resultatet for disse indikatorene på kommunenivå. Grunnen til dette er at vårt nye avvikssystem ble tatt i bruk senhøsten og at heltidsprosjektet ble vedtatt og igangsatt februar Begge disse har betydning for hvordan vi registrerer tall for disse forholdene. For vurdering av likestilling, inkludering og mangfold dekker kommunens ansettelsesreglement dette. Ved ledige eller nye stillinger, og ved vikariater og engasjement, drøftes tjenestens behov og stillingens innhold med de tillitsvalgte. Ansettelsesutvalgene foretar også disse vurderingene. Kommunens «Strategi for likestilling, inkludering og mangfold» gir retningslinjer for hvordan sektorene og tjenestene skal jobbe med dette. Tjenestene er gjennomgått for å vurdere om man behandler brukerne likt, er inkluderende og tar hensyn til brukernes mangfoldige bakgrunn. Når det gjelder ivaretakelse av brukere med funksjonsnedsetting er krav til universell utforming ivaretatt. På er det mulig å forstørre tekst, endre kontrast eller å få den opplest ved å markere den. Det er også mulig å velge språk, selv om dette er en funksjon som kan forbedres. Videre har enheten avtale om chattjeneste som også kan hjelpe personer med hørsels- eller talevansker. Tjenesten opereres av Servicetorvet. Varslingsgruppa har i mottatt 8 varslingssaker. Samtlige ferdigbehandlede varslingssaker i ble lukket som varslingssaker i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. To saker har endt med at det ikke ble avdekket kritikkverdige forhold og sakene ble lukket. Tre saker var sendt feil og ble sendt videre som avviksmelding, samtlige gjaldt feil på IT-systemer. En sak er under behandling og gjelder påstand om feil i saksbehandling. I to av sakene har kommunen avdekket kritikkverdige forhold, men ikke brudd på lov. I den ene saken har aktuell sektor innført ny rutine for alle ansatte. I den andre saken er kommunen bedt om å se på eksisterende rutiner blant annet rundt gjennomføring av vernerunder. Revisjonen er orientert om begge disse sakene. Alle enhetene har gjennomgått etiske retningslinjer med de ansatte. 32

34 5.1.4 Samfunnssikkerhet Hendelser: Det oppsto flere hendelser der kommunen måtte samordne ressurser internt eller eksternt i, blant annet: Ulykke med kranbil ved Karuss barnehage, oppfølging etter omkommet barn Brann i Tollbodgata 56, bistand til politiet og oppfølging av evakuerte Knivstikking på Sørlandssenteret, oppfølging av involverte og pårørende Flommen, hvor deler av Drangsholt stod under vann og kommunen satte beredskap internt og fulgte opp evakuerte og opprydninger i etterkant Øvelser: Det ble gjennomført øvelse for arbeidsutvalget og overordnet kriseledelse juni hvor en spent internasjonal situasjon medførte at politiet bad om bistand fra forsvaret for å sikre Kristiansand havn samt kritisk infrastruktur i den hensikt at Kristiansand kunne motta allierte ressurser. Øvelsen er evaluert i forhold til å forbedre samarbeidet mellom kommunen og Agder energi, samt innspill til viktigheten av å kunne ha tilgang til heimevernressurser. Det ble også gjennomført en øvelse «Nordlys» i samarbeid med politiet hvor kommunen deltok som samarbeidspart. I denne øvelsen lærte kommunen hvor viktig samarbeidet mellom politi og kommune er i kommunikasjon med befolkningen under situasjon med terror i vårt lokalsamfunn. Risiko- og sårbarhetsanalyser: Kommunens overordnede og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2015 skal revideres i 2018 sammen med Søgne og Songdalen. Oppfølgingen av ROS analysen har medført investering av alternativ strømforsyning til kommunens sykehjem. Aggregat til Valhalla helsesenter ble testet og godkjent i. Beredskapsplaner og beredskapsforberedelser: Kommunens overordnede plan for krisehåndtering holdes kontinuerlig oppdatert. De sektorvise beredskapsplaner med varslingslister er gjennomgått og holdes oppdatert på ekstranettsiden 4. Kristiansand kommune var medarrangør for 5. Kristiansandkonferansen på kilden. Kristiansand kommune deltar i Europaprogrammet Horizon i samarbeid med UiA. Prosjektet er 3-årig og handler om å utvikle veiledningsverktøy for å øke byers motstandskraft og utholdenhet i forhold til kjente og ukjente utfordringer innen klimaendringer, kritisk infrastruktur og sosial dynamikk. Ekstremisme og håndtering av fremmedkrigere er satt på dagsorden i kommunen, og eget tiltakskort hvor beredskapssjefen organiserer en operativ koordineringsgruppe sammen med politiet har vært virksom ved et par tilfeller i. Hensikten er å koordinere informasjon og forebyggende oppgaver i de tilfeller politi eller kommune har bekymringer som må håndteres. Evalueringer: Alle hendelser av en viss størrelse blir evaluert av rådmannen i egne rapporter. Flommen høsten ble også evaluert av bystyret og oppfølgingen for å styrke beredskapen på uventede hendelser vil bli behandlet i første tertial Nødnett: Nødnett for helsetjenesten og akuttmedisinske tjenester ble innført fra Kommunen har i kodet en del terminaler som skal øves i 2018 slik at samvirke med nødetatene forbedres. Informasjonssikkerhet: Rådmannen har etablert en prosjektgruppe for å forberede kommunens informasjonssikkerhet frem mot nytt lovverk i Det arbeides med å revidere overordnet policy og struktur for informasjonssikkerhet i samarbeid med digitaliseringsprogrammet og endringer i kvalitetssystemet samt prosedyrer for personvernerklæringer Prosjektet og resultatene fra dette finnes på 33

35 6. KOSTRA SAMMENLIGNINGER AV NØKKELTALL I STORE BYER Kristiansand kommune hadde i både lavere frie inntekter og lavere vekst i de frie inntektene enn snittet for de andre kommunene. Foto: Anders Martinsen fotografer

36 6.1 Netto driftsresultat Kristiansand kommune hadde i et netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter på 3,3 %, mens det i 2016 var på 5,0 %. Endringen fra 2016 til skyldes i hovedsak at 2016 var et ekstraordinært godt år på grunn av ekstraordinært utbytte fra Avfall Sør og høye skatteinntekter. Driftsresultatet i Kristiansand på 3,3 % er lavere enn snittet for de andre kommunene (eksklusive Kristiansand) som var på 4,6 %. Bærum hadde høyest driftsresultat med 9,4 %, mens Tromsø hadde lavest med 1,2 %. 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Tromsø Bergen Snitt andre 2016 (alle ekskl. KRS) 6.2 Frie inntekter pr. innbygger Kristiansand hadde i frie inntekter pr. innbygger på kr. Dette er noe lavere enn de andre kommunene som i snitt hadde kr. Kristiansand hadde en vekst på 2,3 % fra 2016 til mens snittet lå på 2,8 % Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Tromsø Bergen Snitt andre (alle ekskl. KRS)

37 Vekst i frie inntekter fra 2016 til 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 3,4 % 5,0 % 2,3 % 2,1 % 1,6 % 3,1 % 3,0 % Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Tromsø Bergen Snitt andre (alle ekskl. KRS) 2,7 % 2,0 % 2,8 % 6.3 Netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger Kristiansand hadde i netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger på kr. Drammen, Stavanger, Bærum og Tromsø hadde høyere utgifter enn Kristiansand. Utgiftene i Bærum og Stavanger var på henholdsvis kr og kr. Kristiansand hadde en økning på 5,5 % fra forrige år. Snittet for kommunene var på kr og snitt vekst var på 4,9 % i Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Tromsø Bergen Snitt andre (alle ekskl. KRS)

38 Endring netto driftsutgifter pr. innbygger fra 2016 til 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 4,8 % 6,0 % 5,5 % 3,0 % 5,0 % 3,9 % 6,2 % 6,2 % 4,3 % 4,9 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Tromsø Bergen Snitt andre (alle ekskl. KRS) 6.4 Kort om de største tjenestene Netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger til pleie- og omsorg fra 2016 til Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Tromsø Bergen Snitt andre (alle ekskl KRS) Kristiansand hadde i et utgiftsnivå til pleie og omsorgstjenesten pr. innbygger på kr. Dette ligger under snittet for de andre kommunene på kr. Kristiansand hadde en vekst i utgiftene fra 2016 til på 4,6 % mot et snitt for de andre kommunene på 3,3 %. 37

39 Netto endring i driftsutgifter pr. innbygger til pleie- og omsorg fra 2016 til 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 6,0 % 3,2 % 4,6 % 4,9 % Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Tromsø Bergen Snitt andre (alle ekskl. -2,6 % KRS) 1,0 % 5,3 % 6,4 % 1,3 % 3,3 % Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Tromsø Bergen Snitt andre (alle ekskl KRS) Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren Kristiansand hadde i netto utgifter pr. innbygger mellom 6-15 år til grunnskole på kr. Drammen hadde høyest utgifter med kr og Bærum lavest med kr. Snittet for de andre kommunene var på var på kr. Kristiansand hadde en vekst fra 2016 til på 0,8 %. Snittet for de andre kommunene var på 1,9 %. Høyest vekst hadde Drammen med 5,0 %, mens Sandnes hadde en reduksjon på -2,0 %. Endring i netto driftsutgifter til grunnskole (6-15 år) fra 2016 til 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % 1,0 % 5,0 % 0,8 % 2,8 % Fredrikstad Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bærum Trondheim Tromsø Bergen Snitt andre (alle ekskl. KRS) -2,0 % 3,9 % 0,8 % 1,3 % 2,9 % 1,9 % 38

40 6.5 Oppsummering Kristiansand har fortsatt relativt lave netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester, kun Sandnes og Trondheim ligger lavere. Kristiansand hadde en vekst fra 2016 til på 4,6 %, mens veksten i snitt for de andre kommunen var på 3,3 %. Kristiansand hadde i en netto driftsutgift pr. innbygger (0-17 år) til barneverntjenesten på kr. Dette er noe høyere enn snitt for de andre kommunene på kr. Kristiansand hadde den høyeste veksten i utgiftene 42,7 % fra 2016 til mot snittet på 18,0 %. Hovedgrunnen til økningen skyldes at tilskudd til enslige mindreårige føres på KOSTRA-funksjon 850. Innen sosialtjenesten hadde Kristiansand i en netto driftsutgift pr. innbygger kr. Dette er over snittet for de andre kommunene på kr. Kristiansand hadde en utgiftsvekst pr. innbygger på 16,0 % fra 2016 til mot et snitt for de andre kommunene på 2,7 %. Kristiansand hadde i en netto driftsutgift til grunnskolesektoren 6-15 år (202, 215, 222, 223) på kr. Fredrikstad, Drammen, Bergen og Tromsø hadde høyere netto driftsutgifter. Kristiansand hadde en utgiftsvekst på 0,8 % fra 2016 til mot et snitt på 1,9 %. Kristiansand har hatt et høyt investeringsnivå med påfølgende stor avdragsbelastning. Kristiansand hadde i en netto lånegjeld pr. innbygger pr kr. Kun Trondheim og Tromsø har høyere lånegjeld pr. innbygger med hhv kr og kr. Veksten i lånegjelda i Kristiansand fra 2016 til var på -0,5 %. I snitt hadde de andre kommunene er vekst på 5,0 %. Kristiansand kommune hadde i både lavere frie inntekter og lavere vekst i de frie inntektene enn snittet for de andre kommunene. Kommunen hadde i noe høyere netto driftsutgifter pr. innbygger enn snittet for de andre kommune. Også veksten lå over snittet for de andre kommune. 39

41 7. RAPPORTERING FRA SEKTORENE

42 ØKONOMI 1

43 ØKONOMI Som en løsning for Barnefilmfestivalen er det opprettet en stiftelse som overtar eierskapet. Illustrasjonsfoto: Svein Tybakken

44 1. ØKONOMISEKTOREN 1.1 Viktige hendelser i Økonomisektoren har ansvaret for interne støttetjenester innenfor økonomi til hele kommunen, samt enkelte publikumsrettede tjenester innenfor regnskap og kemnerområdet. Økonomisektoren skal være en tydelig pådriver for å få til modernisering og effektivisering ved hjelp av elektroniske verktøy og kontinuerlig forbedring av økonomistyringen. Økonomisektoren skal ivareta kommunens aktørrolle vedrørende økonomiske rammebetingelser og stadig tilstrebe bedre beslutningsgrunnlag for den administrative og politiske ledelse. Økonomisektoren har et overskudd på 1,9 mill. kr i som i hovedsak skyldes vakante stillinger og god økonomistyring. Sykefraværet for sektoren er på 4,8 % i mot 7,9 % i 2016 og 6,6 % i Trenden er positiv i forhold til 2016 og lavere enn måltallet på 5 %. Hovednedgangen er i langtidsfraværet, med en halvering fra Korttidsfraværet har holdt seg stabilt fra 2016 til. Kemneren har i deltatt aktivt i tverretatlig, samlokalisert a-krimsenter, bestående av ansatte fra kemneren, Skatt Sør, Nav, Politiet, Arbeidstilsynet og IAA. A-krimsenteret er organisert som et prosjekt og formålet er å forebygge og forhindre arbeidslivskriminalitet blant annet innen bygg- og anleggsbransjen. I løpet av har a-krimsamarbeidet gjennomført flere aksjoner, og 11 aktører er satt ut av spill slik at de ikke kan fortsette sin ulovlige virksomhet. I tillegg har flere virksomheter fått redusert sin kapasitet drastisk. Lønnsavdelingen har i tatt i bruk to nye moduler for fraværsregistrering. Modulene er innført i hele Kristiansand- og Songdalen kommune. Høsten innførte NAV digital håndtering av sykemeldinger og søknader om sykepenger. Det er jobbet mye med interne rutiner i begge disse prosessene for å sikre at Kristiansand kommune får de refusjoner de har krav på. Arbeidet er gjort både internt i Lønnsavdelingen og ved skolering av enhetene. Foreløpige tall for refusjoner i viser at vi har lykkes med å opprettholde refusjonsinntektene (en liten økning i i forhold til 2016) i denne prosessen. Kristiansand kommune skal årlig gjennomfører to samlinger for leverandørmarkedet som ett ledd i arbeidet med innovative offentlige anskaffelser. Den første samlingen ble gjennomført 15. desember. Eierskapsarbeid er krevende både ressurs- og kompetansemessig. Det har også i blitt jobbet svært godt innenfor dette feltet. Noen av de viktigste hendelsene i var: Kommunens overordnede eierskapsmelding ble vedtatt av bystyret. Eierskapsmelding 3 for Kristiansand Kino Holding ble vedtatt av bystyret. Det er jobbet mye med en løsning for Barnefilmfestivalen. Det innebar opprettelse av en stiftelse som kjøper aksjeselskapet "Barnefilmfestivalen". Fremlagt eierberetning 2016 som tar for seg en samlet oversikt over selskaper kommunen har eierinteresser i med nøkkeltall og info fra selskapet fra foregående regnskapsår. Iverksatt prosess vedrørende KNAS og vurdering av utbyttestørrelse etter salget av «Agder Energi-bygget». Salg av kommunens andel i Nye Kristiansand Bompengeselskap som en oppfølging av den statlige bompengereformen. 43

45 1.2 Årsresultat Økonomistyringen i sektoren har vært god. Det resulterte i et mindreforbruk i forhold til budsjett på 1,9 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak vakante stillinger og økte gebyrinntekter. Rådmannen vil i 1. tertialrapport 2018 vurdere å levere tilbake deler av sektorens overskudd til bykassa. Driftsregnskap brutto og netto: Tall i kr Regnskap Budsjett Sektor Avvik Utgifter Inntekter Netto resultat Driftsregnskap alle tjenester: Tall i kr Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik 10 Politisk virksomhet Revisjon og kontroll Administrasjon og felles ledelse* Den norske Kirke Kirkegårdstjeneste Totalt *I denne tjenesten ligger også kostrafordelingen til andre tjenester vedrørende forsikringer. Driftsregnskap pr. ansvar: Tall i kr Ansvar Regnskap Budsjett Avvik Økonomienheten Økonomienheten diverse prosjekter Kontrollutvalget Kirkelig fellesråd Forsikringer Kemner skatt Regnskap Lønn Totalt Ansvar Økonomienheten Ansvaret består i hovedsak av lønns- og driftsutgifter til økonomi- og innkjøpsrådgivere (17 årsverk). Mindreforbruket på 1 mill. kr skyldes blant annet vakante stillinger i deler av året. Ansvar Økonomienheten prosjekter og kontingenter Ansvaret består av budsjettet til prosjekter samt KS kontingenten og andre mindre sektorovergripende kontingenter. 44

46 Tall i kr Prosjektgruppe Regnskap Budsjett Avvik Uten prosjekt Statistikkportalen ASSS-prosjektet Eierstrategi Målesystem Totalt Prosjektene totalt viser et mindreforbruk på kr som i hovedsak skyldes mindreutgifter på eierstrategi og statistikkportalen. Mindreforbruket på eierstrategi på 0,4 mill. kr skyldes lavere bruk av eksterne konsulenter og rådgivning enn tidligere år. Utbetalinger til KS i form av ordinær kontingent, forskningsmidler (FoU midler) og organisasjonsutviklingsmidler (OU midler) utgjør totalt 9,7 mill. kr. Av dette er 2 mill. kr refundert fra de ansatte der obligatoriske OU midler trekkes over lønnslippen. Netto kostnad for kommunen knyttet til KS ble 7,7 mill. kr i. Ansvar Kontrollutvalget Kontrollutvalget hadde i et mindreforbruk på kr som vil bli foreslått tilbakeført til bykassa i 1. tertialrapport Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til et mindreforbruk på bevertning og kurs/ fagmøter. Ansvar Kirkelig Fellesråd Bevilget budsjett er i sin helhet overført til Kirkelig Fellesråd. Ansvar Forsikringer Forsikringer går i balanse i. Overskuddet på 1,4 mill. kr på forsikringer ble overført til forsikringsfondet før årsoppgjøret i. Forsikringsfondet er pr på 6,3 mill. kr. Ansvar 11200:2 Kemneren for Kristiansandsregionen Kemneren for Kristiansandsregionen har et mindreforbruk på ca kr. Hovedårsakene til overskuddet skyldes delvis vakante stillinger, refusjon av sykepenger og noe lavere generelle kostnader enn forventet. Gebyrinntekter på kommunal innkreving og skatteinnkreving varierer, og har i vært noe lavere enn budsjettert. Ansvar 11300:10 Lønn- og regnskapstjenesten Enhetene hadde et merforbruk på omlag 0,5 mill. kr i som finansieres av sektorens disposisjonsfond. Dette skyldes i hovedsak høyere post/porto utgifter enn budsjettert, reduserte gebyrinntekter og tap på krav. I tillegg var det et merforbruk på lønnstjenesten knyttet til bruk av vikarer. 45

47 Rammeendringer : Opprinnelig budsjettramme pr var på 123,386 mill. kr. Det har vært en netto økning av budsjettrammen i løpet av året på kr til en total budsjettramme på 123,528 mill. kr i : Tall i kr Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Tiltak Overføring av midler til Helse- og sosialsektoren vedrørende medfinansiering av nasjonalt program for leverandørutvikling, 1. tertialrapport 125 Overføring fra Teknisk sektor- Parkering til Økonomisektorenforsikringer, 1. tertialrapport 256 Tilførsel for ny budsjettmodul Framsikt, 2. tertialrapport 300 Lønns- og prisjustering 289 Totalt Sektorens disposisjonsfond: Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 6,42 mill. kr. 1,1 mill. kr av sektorens disposisjonsfond ble levert tilbake til bykassa i 1. tertialrapport. Etter tilbakelevering av 10 % til bykassa og inkludert overskudd fra har sektoren et disposisjonsfond på 6,94 mill. kr pr : Tall i kr Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Tilbakelevert til bykassa 1. tertial Overskudd pr % overført til sentralt disposisjonsfond -234 Disposisjonsfond pr Rådmannen vil vurdere tilbakelevering til bykassa på deler av disse midlene i 1. tertialrapport Innsparingstiltak Økonomisektoren hadde et innsparingskrav på kr i. Dette ble fordelt slik: Økonomienheten kr Kemneren i Kristiansandsregionen kr Lønns- og regnskapsenheten kr Redusert tilskudd Kirkelig fellesråd kr Kravet på Kemneren i Kristiansandsregionen ble løst ved generell effektivisering. Innsparingen i lønns- og regnskapsenheten ble innfridd ved effektivisering grunnet økt bruk av elektroniske løsninger. 46

48 1.4 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet. Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Innbyggerne er i arbeid og aktivitet. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Status 2016 Mål Resultat Indikator: - Legge til rette for praksisplasser for unge mellom år - Legge til rette for praksisplasser for unge mellom år 1* Bekjempe arbeidslivskriminalitet og på den måten sikre like konkurransevilkår i arbeidsmarkedet og gode arbeidsplasser. Indikator: - Antall kriminelle aktører som er slått ut av markedet. (Å slå ut innebærer at aktørene ikke er i stand til å fortsette arbeidslivskriminaliteten i eksisterende eller nyetablerte virksomheter.) * Kemneren hadde en praksisplass som ga arbeid til tre praktikanter i Bekjempe arbeidslivskriminalitet Kemneren oppnådde sine mål i, på tross av kraftig økning i antall konkurser og mer utfordrende kontrollsaker. Utfordringsbildet i næringslivet har endret seg de senere årene, og i har regjeringen fortsatt sin satsing mot arbeidsmarkedskriminalitet. I dette er arbeidsgiverkontrollen en viktig aktør. Det har medgått noe ekstra ressurser til etablering av arbeidsmarkedskriminalitetssatsning i Agder. Bekjempelse av arbeidslivskriminalitet er gjennomført i tett samarbeid med Akrim-kontoret i Kristiansand. Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggere og næringsliv også skal ha det. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Status 2016 Mål Resultat Indikator: - Det stilles miljøkrav i alle anskaffelsesprosesser det er relevant for 100 % 100 % 100 % 47

49 1.5 Investeringsregnskap Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Økonomisektoren Tabellen nedenfor viser en oversikt over investeringsprosjektene i Økonomisektoren eksklusiv Kirkelig fellesråd. Tabellen viser budsjettbevilgning for inklusive utbrukte midler fra tidligere år, samt utbetalt beløp i : Tall i kr Budsjett inkl. Prosjektnr. Prosjekt Regnskap ubr.m.fra tidligere år Avvik Fagsystemer Økonomisektoren Lønn og personalmodul Totalt Fagsystemer økonomisektoren Det blir årlig bevilget 0,5 mill. kr til fagsystemer i Økonomisektoren. Det er overført kr til regnskap og lønn til å finansiere prosjekt Lønn og personalmodul. Det er ikke foretatt ytterligere utbetalinger på dette prosjektet i. Lønn og personalmoduler Det ble overført kr fra Fagsystemer økonomisektoren til Lønn og personalmodul. I tillegg ble det i 1. tertialrapport overført midler fra avsluttede prosjekter på Lønn- og personalmoduler på kr. Kirkelig fellesråd Tabellen nedenfor viser en oversikt over investeringsprosjekter i Kirkelig fellesråd. Tallene viser budsjettbevilgning for inklusive ubrukte midler fra tidligere år, samt utbetalte beløp i. Tall i kr Budsjett Prosjektnr. Prosjekt Regnskap inkl. ubr.m.fra tidligere år Avvik Generelt Kirkelig Fellesråd Ny Flekkerøy kirke ENØK kirkebygg Utvidelse kirkegårder Totalt Generell tildeling Kirkelig Fellesråd Bevilgingen til Kirkelig fellesråd er utbetalt i. Det generelle tilskuddet til Kirkelig fellesråd var opprinnelig kr i. I ble det innhentet anbud på nye kontorer i Vågsbygd. Prisen lå på 1 mill. kr høyere enn avsatt ramme. Det ble forskuttert 1 mill. kr fra investeringsrammen i 2021 til å dekke kostnader knyttet til nye kontorer i Vågsbygd i 2. tertialrapport. Kirkelig fellesråd fikk i tillegg en ekstra budsjettbevilgning på 1,2 mill. kr til forprosjektering av gravplass til Torridal kirke i 1. tertialrapport. Ny Flekkerøy Kirke Bystyret bevilget 15,1 mill. kr i til ny Flekkerøy kirke. I 1. tertialrapport ble det bevilget ytterligere 2,1 mill. kr til ny atkomstvei til en fremtidig gravplass på Flekkerøy grunnet presset kapasitet på eksisterende gravplass. Totalt ble det bevilget 17,2 mill. kr til Ny Flekkerøy kirke. Midlene er betalt ut. 48

50 Det er beregnet en netto kostnadsramme for kommunen på 71,06 mill. kr der 67,4 mill. kr er lagt inn i handlingsprogramperioden. I tillegg til dette deltar fellesrådet og menighetsrådet i finansieringen. Det er beregnet ferdigstillelse av ny kirke høsten ENØK kirkebygg I 2015 ble det foretatt en gjennomgang av alle kirkene for vurdering av mulige ENØK tiltak. Gjennomgangen konkluderte med at det er potensiale for energisparing. Bystyret bevilget 8,5 mill. kr til dette prosjektet med 1 mill. kr i tilskudd fra ENOVA; 3 mill. kr i 2016, 4 mill. kr i og 1,5 mill. kr i Det ble i budsjettert med kr som skal refunderes av staten. Disse midlene er ikke innbetalt i, men vil bli søkt om i Bevilgningen til ENØK kirkebygg er betalt ut. Utvidelse av kirkegårder Prosjekt Voie kirkegård fikk i Handlingsprogram mill. kr. Prosjektet fikk et mindreforbruk på 2,4 mill. kr. Disse midlene ble tilbakebetalt i 2. tertialrapport. 1.6 Arbeidsgivervirksomheten Periodemål En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål Status 2016 Mål Resultat 1 Likestilling, inkludering og mangfold Sektoren har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass. Indikator: Kjønnsfordeling blant ansatte. - Kvinner 67 % 66 % 67 % - Menn 33 % 34 % 33 % 2 Leder- og kompetanseutvikling Økonomisektorens ansatte har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer. Indikator: - Antall enheter som har utarbeidet kompetanseplaner Helsefremmende arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få ned sykefraværet: Indikator: Sykefravær (i % av årsverk). - Kvinner - Menn 7,9 % 11,1 % 2,1 % 5 % 4,8 % 6,0 % 2,4 % Helsefremmende arbeidsmiljø Sykefraværet i Økonomisektoren var i på 4,8 % mot 7,9 % i 2016 og 6,6 % i Utviklingen har vært positiv det siste året og skyldes i hovedsak en sterk nedgang i langtidsfravær. Korttidsfraværet har holdt seg stabilt fra 2016 til. Til tross for at sykefraværet går i en positiv 49

51 retning vil sektoren fortsette å jobbe kontinuerlig med tiltak for tilrettelegging av arbeid og generelt fokus på oppfølging av sykefraværet i Bemanningsoversikt i sektoren Enhetsledere Kvinner Menn Årsverk 63,6 64,8 66,5 Kvinner 39,8 42,3 43 Menn 23,7 22,5 23,5 Ansatte Kvinner Menn Ansatte i deltidsstillinger Andel 20,3 % 25 % 21,9 % Kvinner Andel 25,0 % 31,3 % 20,6 % Menn Andel 12,0 % 12,5 % 1,4 % Ansatte 62 år og eldre Andel 8,7 % 6,9 % 6,8 % Kvinner Andel 4,5 % 6,3 % 6,8 % Menn Andel 16,0 % 8,3 % 0 Likestilling, inkludering og mangfold Kjønnsbalanse i sektoren Sektor/kommune Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Økonomi 64% 36% 67% 33% 67,1 % 32,9 % Kristiansand kommune 77% 23% 77% 23% 76,4 % 23,6 % 100 % Økonomi 50 % 0 % 64% 67% 67,1 % 36% 33% 32,9 % Menn Kvinner 50

52 Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå 2016 Økonomi Kvinner Menn Kvinner Menn Direktører % % Enhetsledere % % Høyskole/universitet 55 % 45 % 52,5 % 47,5 % Videregående skole 87 % 13 % 91 % 9 % Ufaglærte 64 % 36 % 70 % 30 % Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100% stilling 2016 Økonomi Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn med høyskole/universitetsutdanning har økt med ca kr fra 2016 til. Det er flere årsaker til forskjellen. Enhetsledere som ligger i gruppen trekker gjennomsnittslønnen kraftig opp. En annen forklaring er at gruppen høyskole/universitet omhandler både ansatte med ett- til toårig høyskoleutdanning i tillegg til ansatte med fire- og femårige utdannelser. I regnskap- og lønnstjenesten og kemnerenheten jobber det mange kvinner, og en relativt stor andel uten mastergrad. I økonomienheten er det en jevn kjønnsfordeling og de fleste har mastergrad. I denne enheten har kvinner lik gjennomsnittlig årslønn som menn. 51

53 Helsefremmende arbeidsmiljø Sykefravær Sykefravær i sektoren Status 2015 Status 2016 Status Kvinner totalt fravær 8,7 % 11,1 % 6,0 % - Korttidsfravær 1,8 % 2,0 % 1,9 % - Langtidsfravær 6,9 % 9,1 % 4,1 % Menn totalt fravær 2,9 % 2,1 % 2,4 % - Korttidsfravær 1,7 % 1,1 % 1,1 % - Langtidsfravær 1,2 % 0,9 % 1,3 % Totalt fravær, alle 6,6 % 7,9 % 4,8 % - Korttidsfravær 1,8 % 1,7 % 1,6 % - Langtidsfravær 4,9 % 6,2 % 3,2 % Sykefravær - korttid/langtid fordelt på kjønn 10,0 % 9,1 % 8,0 % 6,9 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 1,7 % 1,1 % 1,1 % 1,2 % 1,3 % 0,9 % 1,8 % 2,0 % 1,9 % 4,1 % 0,0 % Menn korttid Menn langtid Kvinner korttid Kvinner langtid

54 Effektive og brukervennlige tjenester En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Nr. Periodemål- beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 1 Kommunikasjon og åpenhet Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Indikator: - Andel enheter som har tatt i bruk svar ut Andel tjenester som kan kommuniseres mellom kommune og innbyggere på andre plattformer enn , portal og telefon Effektivisering Det er utviklet og tatt i bruk nye måter å arbeide på som effektiviserer og hever kvaliteten på tjenestene. Ansatte er involvert i nytenking og utvikling av tjenestene. Indikator: - Antall enheter som har gjennomgått gevinstrealiseringsprosess Etikk og likestilte tjenester Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne eller seksuelle orientering. Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. Indikator: - Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. - Antall kontrakter som er inngått med etiske/ sosiale krav som kontraktsvilkår Etikk og likestilte tjenester Kristiansand kommune er som offentlig aktør ansvarlig for å medvirke til bærekraftig utvikling, og gjør det ved å stille høye krav til etiske, sosiale og miljømessige normer til sine aktører. Som medlem av Initiativ for etisk handel (IEH) rapporterer kommunen om aktiviteter og resultater i forhold til IEHs formål. I er etiske og sosiale krav anvendt for 13 rammeavtaler / engangskjøp i anskaffelsesprosessen. Dette gjelder for spesielt risikofylte varegrupper i henhold til IEHs anbefalinger. 53

55 Antall Anskaffelser Type avtale leverandører på avtalen Anvendt etiske/ sosiale krav i anskaffelsesprosessen Ved tildeling Som kvalifikasjonskrav av kontrakt Som kontraktsvilkår Formingsmateriell og Rammeavtale 2 Nei Nei Ja leker Medisinsk Rammeavtale 1 Nei Nei Ja forbruksmateriell VA- materiell Rammeavtale 1 Nei Nei Ja Gategods Rammeavtale 1 Nei Nei Ja (støpejernsprodukter) VVS-materiell Rammeavtale 1 Nei Nei Ja Vaskeritjenester Rammeavtale 1 Ja Nei Ja Arbeidsklær Rammeavtale 2 Nei Nei Ja Matvarer Rammeavtale 2 Nei Nei Ja Nettverksutstyr Rammeavtale 1 Nei Nei Ja Møbler til skoler og Engangskjøp 1 Nei Nei Ja SFO (Torridal skole) Møbler til barnehager Rammeavtale 1 Nei Nei Ja Kontormøbler Rammeavtale 1 Nei Nei Ja Institusjonsmøbler Rammeavtale 1 Nei Nei Ja 1.7 Oppfølging av verbalforslag Kilde Vedtak Status Verbalvedtak fellespakken Bystyret ber om at alle kommunale innkjøp av transportmidler f.o.m skal være nullutslippsbiler. Dersom det er behov for alternativ skal dette begrunnes og dokumenteres. Alternativet bør være lavutslipp. Vedtaket følges opp i den daglige driften. Det ble inngått rammeavtale for to typer elbiler, en personbil og en varebil i Det er vedtatt at kommunens ladepunkter ikke skal være ordinære stikkontakter. Utbyggingen av ladestasjoner for kommunale el-biler ble startet i. 1.8 Oppfølging av Plan- og utredningsprogrammet Plan- og utredningsprogrammet viser en samlet oversikt av kommunens plan- og utredningsoppgaver tematisk for hver sektor: Navn på plan / utredning Kommentar Oppstart (o) Vedtak (v) Gjennomføres (x) Temaplaner- og utredninger: Revidering av eierskapsmelding Vedtatt i bystyret v x 54

56 OPPVEKST 2

57 OPPVEKST I samarbeid med Vitensenter Sør har alle elever på 5. trinn i fått kurs i programmering. Foto: Svein Tybakken

58 2. OPPVEKSTSEKTOREN 2.1 Viktige hendelser i Den store satsingen på inkluderende læringsmiljø (FLiK) har vært hovedfokus i sektoren. De faglige resultatene viser fremgang på de fleste områdene i forhold til For å kunne følge opp og utvikle kvaliteten på den enkelte barnehage og skole gjennomføres ledelsesdialog. For dette formålet er egen utviklings- og oppfølgingsavdeling er etablert i Oppvekstdirektørens stab. Andel elever som ikke har hatt utbytte av ordinær opplæring og har vedtak om spesialundervisning har økt noe fra 6,4 til 6,7%. Økningen skyldes at andelen på ungdomstrinnet har økt særlig. Andelen elever som får spesialundervisningen i større grupper/klassen er høy i Kristiansand, noe som er i tråd med ønsket om å skape et mer inkluderende læringsmiljø. Det er imidlertid fortsatt en alt for høy andel av elevene på ungdomstrinnet, særlig gutter, som mottar spesialundervisning. Sektoren satser på videreutdanning av lærere og ledere. I startet 100 lærer lærere på det nasjonale videreutdanningsopplegget som er knyttet opp mot de nye kompetansekravene. Det er tatt en rekke initiativ knyttet til faglig utvikling. Planen for innføring av teknologi i skolen ble vedtatt i. Dette vil bety en stor endring i forhold til opplæringen som vil bety mye for den enkelte elev og lærer. Som ledd i realfagsatsingen er det inngått samarbeid med Vitensenteret, blant annet om koding i skolen. Sommerskolen ble startet opp i og vil bli videreutviklet. Målet om at innovasjonsarbeid og tiltak innen oppvekstvekfeltet skal være forskningsbasert og utvikles i samarbeid med universitets- og forskningsmiljøer følges opp gjennom flere ulike samskapingsprosjekter, særlig med UIA. Dette gjelder blant annet å etablere «Universitetsbarnevern», bidra i utviklingen av den nye barnehage- /og grunnskolelærerutdanningen og innen profesjonsfaglig digital kompetanse. Det har vært noen utfordringer med å tilpasse barnehagetilbudet geografisk i forhold til der barna bor, særlig på Lund og i Mosbyområdet. Etablering av 46 midlertidige barnehageplasser i tilknytning til Havlimyra barnehage bidro langt på vei til å løse utfordringen. Disse plassene skal erstattes av permanente plasser, enten på Justvik eller Havlimyra. Kapasiteten på Mosby vil bli utvidet når oppvekstsenteret er ferdig bygget i Mottakssituasjonen når det gjelder enslige mindreårige endret seg drastisk i. Den store tilstrømmingen innebar at tjenesteapparatet måtte bygges opp kraftig i 2016 for deretter å måtte nedbygges i. Nærmere 30 ansatte innenfor tjenestefeltet ble overtallige og har måttet omplasseres eller har funnet andre jobber. Den tverrfaglige samhandlingen er ytterligere styrket og utviklet gjennom en rekke tiltak. Det er etablert samarbeidsstrukturer mellom Familiens hus v/barnevern og helsestasjon og barnehager og skoler på enhets- og bydelsnivå. Helsestasjon har nå en fast kontaktperson mot barnehageenhetene. Det gjennomføres faste informasjonsmøter fra barnevernet sammen med skolehelsetjenesten for alle elever på 3. og 8. trinn. Det gis tilbud om foreldreveiledning («ICDP») til alle foreldre til toåringer i Vågsbygd, tilbudet utvides ytterligere i Det er tilsatt pedagog i barnevernet og miljøterapeuter med barnevernfaglig bakgrunn er ansatt ved tre ungdomsskoler. I tillegg knyttes sosiallærere og skolehelsetjenesten tettere sammen i nettverk. Som ledd i tidlig innsats, ble spesialpedagogiske tiltak i barnehage styrket med 8 mill. kr i. I tillegg er det etablert lavterskeltilbud fra PPT for å hjelpe barnehagene med tilbudet overfor barnehagehagebarn med utfordringer. Det er gjort en særlig satsing knyttet til språkopplæringen for barn med minoritetsbakgrunn. Det henvises forøvrig til egen Kvalitets- og Utviklingsmeldingen som har vært behandlet i forkant av årsrapporten. Der gis en mer grundig status og analyse i forhold til faglige mål i sektoren. 57

59 2.2 Årsresultat Oppvekstsektoren gikk i samlet med et overskudd på 9,9 mill. kr, fordelt med 5,0 mill. kr på skole, 1,4 mill. kr på barnehage og 3,5 mill. kr på barn- og familietjenesten. Sektorens totale netto- og brutto driftsramme Tall i 1000 kr Oppvekst Regnskap Budsjett Avvik Barnehage Skole Barn- og familietjenester Netto resultat Barnehagetjenestene Driftsregnskap netto og brutto: Tall i 1000 kr Sektor Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Netto resultat Driftsmessig regnskapsresultat for viste et netto overskudd på 1,4 mill. kr og en forbruksprosent på 99,8 %. Driftsregnskap alle tjenester: Tall i 1000 kr Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Pol.virksomhet/felles ledelse Barnehagetilbud/barnehage-lokaler/ skyss Tilbud til barn med nedsatt funk.evne, spes.ped.hjelp, og tilbud til minoritetsspråklige Tjenester utenfor ord.tjenesteområde (kontantstøtte) Totalt Barnehagetjenestene fikk et samlet overskudd på 1,4 mill. kr. Dette skyldes følgende forhold: Merforbruk på 0,2 mill. kr på tjenestegruppe for politisk virksomhet/felles ledelse skyldes i hovedsak høyere lønnskostnader enn budsjettert. Tjenestegruppen under barnehagetilbud fikk et samlet mindreforbruk på 2,6 mill. kr. Tjenesten gjelder driftsregnskapet for kommunale barnehager og tilskudd til private barnehager. I tillegg kommer sentrale poster til blant annet AFP (avtalefestet pensjon), refusjon for flyktninger, inntekter fra foreldrebetaling/kostgodtgjørelse, refusjoner for barn fra andre kommuner og ulike kompetansetiltak. Av den samlede besparelsen på 2,6 mill. kr ble det et mindreforbruk på 0,9 mill. kr i de kommunale barnehagene, en besparelser på sentrale poster på 3,5 mill. kr, en merutgift på 0,2 mill. kr i tilskudd og refusjoner til private barnehager og en mindreinntekt i foreldrebetaling på 1,6 mill. kr. Det samlede tilbudet for barn med særlige behov fikk et merforbruk på 1,8 mill. kr. Det har vært ett økende press på tilbudet for spesialpedagogisk hjelp. 58

60 Utgifter til kommunal kontantstøtte ble 0,8 mill. kr lavere enn budsjettert, som skyldes synkende antall barn med kommunal kontantstøtte. Kommunale tilskudd til private barnehager Tilskuddssatser til private ordinære barnehager var i inklusiv laveste kapitaltilskuddssats og statlig sats for pedagognorm kr for små barn (0-2 år) og kr for store barn (3-6 år). Private familiebarnehager og åpne private barnehager får finansiering etter nasjonale satser. Det ble til sammen utbetalt 446,9 mill. kr i kommunale tilskudd til private barnehager. Posten gikk 1,2 mill. kr i pluss. Antall barn i barnehagene I en lengre periode frem til 2012 hadde kommunen en stor økning i antall barn i barnehage. Fra 2012 har antall barn med barnehageplass vært mer stabilt, men litt synkende. Flere barn benytter dog 100% barnehageplass og andelen små barn har økt. I 2010 var gjennomsnittlig plass-størrelse 94,5 %. Ved utgangen av er dette tallet økt til 99 %. Andelen barn 1-5 år med barnehageplass er ca. 90% som er omtrent som landsgjennomsnittet. Andelen barn som går i kommunale barnehager er 35,7 %. Nedenfor vises en oversikt over antall barn de 8 siste barnehageårene: kommunale private antall barn totalt Antall nullåringer Antall nullåringer (barn som ut fra alder ikke har rett på barnehageplass) med barnehageplass har som følge av tidligere innsparinger vært forsøkt holdt nede ved å dimensjonere antall barnehageplasser slik at det ikke er mer overkapasitet av barnehageplasser enn nødvendig. Fra høsten 2016 fikk barn født i oktober rett til barnehageplass og fra fikk også barn født i november rett til plass fra den måneden de fyller ett år. En del av disse begynte etter september og er derfor ikke med i tallene nedenfor Antall barn med barnehageplass i september som ikke hadde fylt ett år

61 Kommunal kontantstøtte Antall barn med kommunal kontantstøtte var i i gjennomsnitt 79 barn pr måned mot 95 barn i Budsjettposten ga isolert sett en besparelse på 0,8 mill. kr. Det var budsjettert med samme antall barn som i Antall barn med kontantstøtte varierer normalt en del gjennom året og er høyest på våren og sommeren (oppstartsår) Antall barn med kommunal kontantstøtte Rabattordninger (søskenmoderasjon, inntektsgraderingsordning og gratis kjernetid) Makspris for en barnehageplass var i på kr pr. måned. I hadde barn i familier med mindre enn kr i inntekt rett på redusert foreldrebetaling. 3, 4 og 5 åringer i familier med lavere skattbar inntekt enn kr får i tillegg 20 timer gratis pr. uke. Ved utgangen av hadde 952 barn søskenrabatt. 821 barn hadde vedtak om redusert foreldrebetaling og 457 av disse hadde i tillegg gratis kjernetid. Antall barn med redusert foreldrebetaling økte ganske kraftig i løpet av. Det er utbetalt 5,7 mill. kr til private barnehager i refusjon for barn med søskenrabatt og 7,2 mill. kr for barn med redusert foreldrebetaling. Samlet sett gikk postene for reduksjoner til private barnehager 0,7 mill. kr i minus. Redusert foreldrebetaling utgjorde til sammen ca. 12 mill. kr for kommunale og private barnehager. Søskenrabatt utgjorde til sammen ca. 8 mill. kr. Rammeendringer i løpet av Tall i 1000 kr Tiltak Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Overført stillingsressurs fra barnehage til PPT 333 Økt andel barnehagelærere RNB Økt ressurs til spes.ped. hjelp på Lillebølgen Lønn- og prisjustering reduserte lønnskostnader, barnehage sektor Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Leie brakker høst midlertidig barnehage Havlimyra 580 Etableringsutgifter midlertidig barnehage Havlimyra Kompensasjon for husleieutgifter på Ferjefjellet barnehage 791 Øvrige endringer Administrativ justering på grunn av reelle pensjonskostnader KKP Overført fra oppvekststyrets bevilgning på ansvar Overføring av vakt og sikring til Kristiansand eiendom 313 Økt integreringstilskudd 26 Sum rammeendringer Budsjettet er regulert for økte utgifter på netto 2,29 mill. kr i. 60

62 Oversikt over disposisjonsfond pr Oppvekst barnehage hadde pr et disposisjonsfond på 16,6 mill. kr. Før avsetning til sektorfond i er 10 % av alle overskudd på sektorens resultatenheter overført til kommunens sentrale disposisjonsfond. Samlet hadde oppvekstsektor barnehage et disposisjonsfond på 15,06 mill. kr pr , hvorav 6,23 mill. kr er på sentralt disposisjonsfond og 8,83 mill.kr er på barnehagenes disposisjonsfond. Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Tilbakelever til bykassa i løpet året Bruk av disposisjonsfond i løpet av året % avsatt til sentralt disposisjonsfond Årets resultat Disposisjonsfond pr Barnehage har i tillegg bundne fond på 2,23 mill. kr pr Skoletjenestene Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Ramme Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Netto resultat Netto budsjettramme for skole var i på mill. kr. Justert for 9,61 mill. kr i avsetning til bundne fond, viser regnskapet et overskudd på 5,06 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på 99,5 % av budsjettrammen, dvs. et mindreforbruk på 0,49 % av netto budsjettramme. Regnskapsmessig resultat - skoletjenester Tall i 1000 kr Virksomheter/tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Grunnskolevirksomhet Sentrale poster PP-Tjenesten Skolefritidsordningen Kongsgård skolesenter (voksenopplæring) Sum Grunnskolevirksomhet Grunnskolevirksomheten inkluderer ordinære grunnskoler som får budsjett via tildelingsmodellen, sentrale grunnskolerelaterte avsetninger, spesialavdelingene på Krossen og Hellemyr, mottaksskolen, pedagogisk senter, tospråklig fagopplæring, leirskolevirksomhet, svømmeundervisning, hørselsavdeling, internasjonal skole og grunnskolens pedagogiske støtteenhet. Grunnskolevirksomheten hadde i et samlet underskudd på 2,1 mill. kr. Grunnskolene som får budsjett via tildelingsmodellen hadde et overskudd på 1,6 mill. kr, mens de sentrale grunnskolerelaterte avsetningene hadde et underskudd på 3,4 mill. kr. Den øvrige 61

63 grunnskolerelaterte virksomheten hadde et underskudd på 0,3 mill. kr. Merforbruket på de sentrale grunnskolerelaterte avsetningene må også ses i sammenheng med mindreforbruket på de sentrale postene (bl.a. ansvar reserve sentralt), som er kommentert under. Pr har grunnskolevirksomheten et disposisjonsfond på 11,0 mill. kr. Av dette har grunnskolene (som får budsjett via tildelingsmodellen) et samlet disposisjonsfond på 11,2 mill kr, mens de øvrige grunnskolerelaterte enhetene har et samlet disposisjonsfond på -0,2 mill. kr. Oppvekstdirektøren vil også i 2018 ha et sterkt fokus og en tett oppfølging av skoler og andre enheter som har et negativt disposisjonsfond. Elevtall i grunnskolen Figuren viser elevtallsutviklingen i grunnskolen fra til -18. Etter en elevnedgang til og med , stiger nå elevtallet relativt jevnt hvert år. Prognosene viser at økningen vil fortsette. Sentrale poster Som sentrale poster inngår oppvekstdirektørens stab, sentrale reserver, IT, skoleskyss, AV-sentralen, fagforeningsvirksomhet, personaltiltak, særskilte tiltak, politisk virksomhet m.m. De sentrale postene hadde samlet sett et overskudd på 5,9 mill. kr i. Av dette utgjorde resultatet for oppvekstdirektørens stab (ansvar 70000) et overskudd på 0,4 mill. kr. De øvrige sentrale postene hadde et samlet overskudd på 5,5 mill. kr. Postene for avsetning integreringstilskudd, uforutsett, fremmedspråklige, personaltiltak, læringsmiljø og politisk virksomhet viste mindreforbruk, mens postene for særskilte tiltak, IT, fagforeningsvirksomhet og skoleskyss viste merforbruk. Deler av overskuddet skyldes vakante stillinger og at nye stillinger til miljøterapeuter i skole ikke ble tilsatt før i slutten av året. Pr utgjør det sentrale disposisjonsfondet 12,4 mill. kr. Det sentrale disposisjonsfondet består av sum sentrale grunnskolerelaterte avsetninger og avsetninger på øvrige sentrale postene. Pedagogisk-psykologisk virksomhet (PPT) Resultatet for pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT) viser et underskudd på 0,4 mill. kr i. Resultatet skyldes merforbruk på driftspostene for etter- og videreutdanning, kjøp av teknisk utstyr, noe inventar og leier. Pr har PPT et positivt disposisjonsfond på 0,6 mill. kr. Skolefritidsordningen Regnskapet for skolefritidsordningen viser et underskudd på 0,2 mill. kr i. Merforbruket skyldes hovedsakelig økte tap på krav om foreldrebetaling på grunn av kommunens endring i foreldelsesfristen fra 2 år til 1 år. Totalt tap på krav i 2016 var på 0,3 mill.kr, men det i var på 0,7 mill. kr. Resultatet på skolenes SFOer inngår ved årets slutt som en del av skolens avsetning til disposisjonsfond. 62

64 Barn i SFO Figuren under viser barnetallsutviklingen i SFO. 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn Totalt Dekn.grad % % % % Andelen som benytter SFO (dekningsgrad) er stabil, men vanligvis lavere enn snittet av ASSSkommunene (som i 2015 var ca. 67 %). Det største frafallet i SFO skjer mellom 3. og 4. trinn. Kongsgård skolesenter (voksenopplæring) Regnskapet for Kongsgård skolesenter (KSS) viser et overskudd på 1,9 mill. kr. Hovedårsaken til overskuddet i skyldes ekstra statlig tilskudd fra IMDI mottatt sent på året (periode 13). Pr har KSS et positivt disposisjonsfond på 5,0 mill kr. Deler av disposisjonsfondet skal brukes til innredning av det nye undervisningsbygget som ferdigstilles sommeren Rammeendringer i løpet av Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Tilbakeføring av midler tidlig innsats Justering lønn og pris Restfinansiering KIS som IB skole 300 Overføring av stillingsressurs fra barnehage 333 Overfør fagapp KR-IKT til barn- og familietjenester 196 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Korrigering integreringstilskudd 728 Ventilasjonsanlegg Lovisenlund Ombygging Hånes 500 Øvrige endringer Unik og Lunar til barn-og familietjenester 600 Overføring av vakt og sikring til KE 844 Økt integreringstilskudd 80 Overføring av midler til barn- og familietjenester - prosjekt vanlig men vond 198 Overføring av oppvekstyrets bevilgning til barnehage 168 Sum rammeendringer

65 Oversikt over disposisjonsfond pr : Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Tilbakelevert til bykassa i løpet av året 0 Bruk av disposisjonsfond i løpet av året 0 10 % avsatt til sentralt disposisjonsfond Årets resultat justert for bundne fond Disposisjonsfond pr Disposisjonsfondet står på en sentral balansekonto der den enkelte resultatenhet har en positiv eller negativ netto andel. Overføring av mer- eller mindreforbruk mellom år er avgjørende for resultatenhetenes styring og langsiktige økonomiske planlegging. Samlet disposisjonsfond for skole er pr på 29,1 mill. kr. Dette tilsvarer 2,79 % av nettobudsjettet til skole i. Av dette utgjør oppvekstdirektørens sentrale disposisjonsfond 11,7 mill. kr. I forbindelse med innføring av inntektsgraderingsordning i SFO fra , er det vedtatt at 3,3 mill. kr av skoletjenestens disposisjonsfond skal brukes til å dekke tap av foreldrebetaling i Det reelle sentrale skolefondet vil da være 8,4 mill. kr. Oppvekstdirektøren ser det som viktig at skolene/enhetene har en buffer som kan dekke svingninger og uforutsettes utgifter. Enkelte vil også opparbeide disposisjonsfond for å kunne gjøre nødvendige anskaffelser som ikke kan dekkes innenfor rammen et enkelt år. Det blir årlig foretatt en vurdering av disposiosjonsfondene på støtteenheter og skoler. I dialog med skolene/enhetene er det i enkelte tilfeller foretatt flytting av fondsmidler over til det sentrale fondet. Skole hadde en avsetning til bundne fond på 9,61 mill. kr i Barn- og familietjenesten Driftsregnskap netto og brutto: Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Sektor Avvik Brutto Inntekter Netto resultat I viser barn- og familietjenestens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 3,5 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på 98,3 % av budsjettrammen og overskuddet utgjør 1,7 %. Driftsregnskap alle tjenester Tall i 1000 kr Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Virksomhetsadministrasjon Barnevern Tjenester til enslige mindreårige Familiens hus Totalt

66 Adm. /Stab Tjenesten omfatter forvaltning av tilskudd til frivillige, leieutgifter til Aquarama for både oppvekst- og HS sektoren, leieutgifter til Trekanten hvor barnevernet og familiens hus vest holder til, samt virksomhetsleder med stab. Husleiekostnadene ble 1,3 mill. kr høyere enn budsjettert. Det er også vært et overforbruk knyttet til etablering av familiens hus øst på Strømme hvor det har vært noe ombygging av lokalene, samt innkjøp av inventar på til sammen 0,78 mill. kr. På den andre siden har det vært et underforbruk på midlene til opptrappingsplan rus som barn- og familietjenester fikk for ett år i HP på 0,75 mill. kr. Det har tatt tid å finne den mest hensiktsmessige bruken av disse midlene da det ikke var varige midler. I HP har disse midlene økt til 1,5 mill. kr og blitt faste og det er lagt planer for bruk av disse i I tillegg har barn- og familietjenestene hatt en høyere inntekt enn budsjettert knyttet til belønning for bosetning av enslige mindreårige i 2016 ( kr) og vertskommunetilskudd (0,28 mill. kr). Barneverntjenesten Barnevernet hadde et negativt resultat i på 3,43 mill. kr. Tjeneste 244 (barnevern administrasjon) hadde et underforbruk på 5,3 mill. kr. Avviket skyldes høyere tilskudd fra fylkesmannen til stillinger enn budsjettert, samt vakante stillinger i flere av avdelingene. På tjenester 251 (tiltak i hjemmet) ble det et overforbruk på kr. Den store utfordringen i var tjeneste 252 (tiltak utenfor hjemmet) hvor det endte med et overforbruk på 8,56 mill. kr. Kostnader knyttet til fosterhjem (lønn og utgiftsdekning) står for 4,74 mill. kr av det totale avviket. I har det vært en høy økning av antall nye barn i fosterhjem. Det siste halve året av har det kommet 11 nye barn. Felles for disse barna er at plasseringen medfører høye utgifter da de fleste av fosterhjemmene har forhøyet lønn. Dette er svært vanlig det første året, ikke bare her i Kristiansand, men i fosterhjemsomsorgen generelt i Norge. Det går også en del utgifter til etablering ved innflyttingen av barna. Det er svært få fosterhjem som avvikles. I tillegg er det et overforbruk på kjøp av institusjonsplasseringer fra staten, andre kommuner og andre private på til sammen 4,68 mill. kr. Tabellen under viser antall bekymringsmeldinger som barneverntjenesten har mottatt i perioden 2011-, samt antall iverksatte undersøkelser i samme periode. Bekymringsmeldingene blir gjennomgått og vurdert av barneverntjenestens mottak innen én uke etter at bekymringsmeldingen er mottatt. Nye meldinger og undersøkelser Antall nye meldinger Antall iverksatte undersøkelser 65

67 Prosentandel meldinger hvor det iverksettes barnevernundersøkelse % av meldingene ble henlagt i, og det er fremdeles en noe høy henleggelsesprosent. Barnevernet differensierer undersøkelsene bedre og i denne fasen av en barnevernssak rettes den tyngste innsatsen mot de mest kompliserte og vanskelige familieforholdene. Undersøkelser må være gjennomført innen 3 måneder etter mottatt melding. 37 % av meldingene i omhandler fortsatt vold i nære relasjoner. Det er svært ressurskrevende arbeid. Barneverntjenesten har ikke fått økte ressurser nasjonalt til å ha den innsatsen på dette feltet som er ønskelig iht lovverk, veiledere og forskrifter, slik politi, påtale og barnehus har fått. Tiltak i og utenfor opprinnelig familie Pr hadde 648 barn barneverntiltak. 157 av barna hadde tiltak utenfor opprinnelig familie. De tyngste og mest kompliserte sakene skal håndteres av barnevernets tiltaksavdeling på nyåret 2018 er det i Kristiansand kommune 60 familier. Det betyr at det i liten grad kjøpes hjelpetjenester fra private aktører. Gjennomsnittstiden i tiltaksavdelingen er ca. 8 måneder. Det er stort fokus i barneverntjenesten på å benytte familieråd. I hadde hele tjenesten i underkant av 40 familieråd. Det rapporteres månedlig på bruk av familieråd og målet er å øke dette ytterligere. Familieråd skal benyttes så langt det er mulig både i forhold til tiltaksarbeid, hasteflyttinger og ved flytting ut av hjemmet. Tidlig innsats til de aller minste barna er fremdeles svært viktig. 20 ansatte har tatt, eller er i ferd med å ta, videreutdanning knyttet til spe- og småbarns psykiske helse. De er nå mer i stand til å identifisere og igangsette mer konkrete hjelpetiltak med økt kompetanse på dette feltet. Ungdom Når det gjelder ungdomsarbeid er det en stor innsats fra flere aktører i Kristiansand kommune. Barneverntjenesten hadde ungdom på institusjon. Flere av disse ungdommene krever tverrfaglig og tverretatlig innsats både fra kommunalt og statlig nivå. Tjenester for enslige mindreårige flyktninger Tjenesten framstår samlet med et mindreforbruk på 5,12 mill. kr. Kristiansand kommune rustet opp antall bofelleskap med bemanning til 11 boliger i 2016 for å kunne håndtere den store bosettingen som ble forespeilet våren Ved inngangen av var det forventet å bosette 20 enslige mindreårige i. Allerede i løpet av de første månedene kom første signal om en noe redusert anmodning og to av bofellesskapene (totalt 8 plasser) ble avviklet i februar / mars, parallelt med at det ble åpnet et nytt bofellesskap på Bispegra for å ta ut noen stordriftsfordeler ved større bolig. Det kom ny anmodning fra IMDI som ba kommunen om å bosette 10 enslige mindreårige som førte til at 66

68 tjenesten hadde en overkapasitet som det var nødvendig å redusere. Ved 1. tertial ble det bestemt å legge ned ytterlige 4 boliger og 27 ansatte ble overtallige og meldt inn i stillingsbanken. Til tross for reduserte inntekter, samt vedvarende utgifter til lønn til ansatte i stillingsbanken, har tjenesten klart å redusere kostnadene betraktelig. Flere av de ansatte i stillingsbanken har blitt brukt som vikarer der det har vært mulig og andre kostnader er også redusert betydelig i løpet av høsten. Tjenesten leverte tilbake 12 mill. kr til bykassa i 2. tertial og har likevel et underforbruk på 5,122 mill. kr på slutten av året. Tabellen under viser at kommunen bosatte 13 enslige mindreårige i. 32 enslige mindreårige bodde i kommunale bofellesskap. De øvrige 50 bodde i egne hybler eller hos familie / slekt. En ungdom ble i plassert i barneverninstitusjon. År Bosatt pr Bosatte i løpet av året Familiens hus Tjenesten hadde et underforbruk på 2,03 mill. kr. Tjenesten mottok vertskommunetilskudd som var 1,1 mill. kr høyere enn budsjettert. I tillegg har husene hatt besparelse på lønn på til sammen 1 mill. kr for vakante stillinger og fravær som ikke er erstattet med vikar. Tjenesten består av tre helsetasjoner med ansvar for svangerskaps- og barselomsorgen, helsestasjon, skolehelsetjeneste for grunnskolen, barnefysioterapi og familiesenter. Tabellen under viser at tjenesten i stor grad gjennomfører helseundersøkelser av barn i henhold til nasjonale faglige retningslinjer. Andel gjennomførte helseundersøkelse Antall barn helsesøster Hjemmebesøk nyfødt innen 2 uker helsesøster ,8 % Helseundersøkelser innen utgangen av 8 Andel gjennomførte helseundersøkelse lege 98,5 % uker ,4 % Fullførte 2-3 års helseundersøkelse ,9 % 97,3 % Fullførte 4 års helseundersøkelse ,9 % Fullført helseundersøkelser innen utgangenen av 1. trinn ,6 % 91,8 % 67

69 Helsedirektoratet beregnet minstenormstall for tjenesten i helsestasjons- og skolehelsetjeneste i Anbefalingen er: Tjeneste Minste normtall Status Kristiansand Helsestasjon - helsesøster 65 fødsler pr. hele årsverk 65 fødsler pr. hele årsverk Skolehelsetjeneste barneskole 300 elever pr. hele årsverk 481 elever pr. hele årsverk Skolehelsetjenesten ungdomsskole 550 elever pr. hele årsverk 400 elever pr. hele årsverk Skolehelsetjenesten videregående skole 800 elever pr. hele årsverk 649 elever pr. hele årsverk Lege helsestasjon 500 nyfødte pr. hele årsverk 456 nyfødte pr. hele årsverk Lege barneskole 500 elever pr. hele årsverk Ingen lege ressurs Lege ungdomsskole elever pr. hele årsverk Ingen lege ressurs Lege videregående elever pr. hele årsverk Ingen lege ressurs Fysioterapeut helsestasjon 5 % stilling pr. 100 barn 238 barn pr. hele årsverk Fysioterapeut i skolehelsetjenesten 7 % stilling pr. 100 barn barn pr. hele årsverk Merkantil ressurs* 20 % stilling pr. hele helsesøsterårsverk i helsestasjon 23 % pr. hele helsesøsterårsverk i helsestasjon *det er ikke tatt høyde for at merkantil har oppgaver knyttet til de andre faggruppene og tjenestene i helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Det finnes ikke offisielle minstenormstall for svangerskaps- og barselomsorgen, men Fylkesmannen i Vest- Agder og Jordmorforeningen beskriver 200 nyinnskrevne gravide pr. hele årsverk som et sansynlig minstenormstall. Det er da ikke tatt høyde for hjembesøk av jordmor innen 1-3 døgn etter fødsel. Jormor hadde i, 976 nyinnskrevne gravide på 6,8 årsverk. Andelen nyinnskrevne opp mot fødselstall for vil si at over 90 % av de gravide går hos kommunal jordmor gjennom svangerskapet. Familiesenter har ca. 500 familier de jobber med til enhver tid. Det utgjør 700 familier pr. år. Barnefysioterapeuter har oppfølging av ca. 800 barn i tillegg til deltakelse på 4 måneders gruppe til i helsestasjon. 68

70 Rammeendringer Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Styrking av enslige mindreårige Overføring av 50 % stilling til kommuneadvokaten 500 Lønn- og prisjustering 920 Rammeendring fagapp. fra KR-IKT 196 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Korrigering integreringstilskudd 105 Tjenester til enslige mindreårige tilbakelevering til bykassa Økte portoutgifter overføring til organisasjonssektoren, dokumentsenteret 70 Øvrige endringer Vanlig men vondt 198 Ekstratildeling integreringstilskudd 130 Ungdomskrim overføring fra teknisk sektor 178 Vakt og sikkerhet overført til KE 45 Sum rammeendringer Oversikt over disposisjonsfond pr : Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Tilbakelevert til bykassa 1. tertial Bruk av disposisjonsfond i løpet av året 0 10 % avsatt til sentralt disposisjonsfond Avsatt til disposisjonsfond (sektorfond) Disposisjonsfond pr Samlet disposisjonsfond for barn- og familietjenesten er pr på 11,1 mill. kr. Av dette utgjør sentralt fond 4,2 mill. kr. I 1. tertial ble 2,8 mill. kr av sektorens disposisjonsfond tilbakelevert til bykassa. Årsaken er at tjenester til enslige mindreårige i handlingsprogrammet ble kompensert høyere enn aktivitetsnivået tilsa i Før avsetning til sektorfond i er 10 % av alle overskudd på sektorens resultatenheter overført til kommunens sentrale disposisjonsfond. Barn- og familietjenesten hadde en avsetning til bundne fond på 3,1 mill. kr i. 69

71 2.3 Endrede forutsetninger - innsparingstiltak Sektoren hadde i et innsparingskrav på 3,775 mill. kr i forhold til Innsparingene ble gjennomført i tråd med HP Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er en kunnskapsby med ledende kompetansemiljøer og nyskapende næringsliv Nr. Periodemål uten indikator 1 Innovasjon, utviklingsarbeid og tiltak innen oppvekstfeltet er evidensinformert og utvikles i samarbeid med universitets- og forskningsmiljøer. Resultat: Samarbeidsprosjekter med UIA, Prodig, Universitetsbarnevern mm. FLiK-prosjektet, dialogmodell ift mobbing i barnehage, offentlig PHD. Fra eiernivå til enhetsnivå innenfor barnehage og skole skal alle dyktiggjøre seg i pedagogisk analyse. Dette gjøres ved og kritisk reflektere, vurdere og videreutvikle egen praksis, i sammenheng med teori og innhentet informasjon fra praksis og forskning. Valg av fokusområder skal videre skje på grunnlag av analyser og aktuell forskning. Dette skjer i tett dialog mellom eier og enhetsnivå. 70

72 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 2 Barnehage og skole bidrar til at barn og unge mestrer grunnleggende ferdigheter Status 2016 Mål Resultat Indikatorer: Lesing - Nasjonale prøver - lesing 5.trinn, %-poeng elever på mestringsnivå 2 og 3. (nasjonalt, 76,2) - Nasjonale prøver - lesing 8.trinn, %-poeng elever på mestringsnivå 2 og 3. (Nasjonalt, 73,4) - Nasjonale prøver - lesing 9.trinn, %-poeng elever på mestringsnivå 2 og 3. (Nasjonalt, 83,4) 75 71,3 79, ,9 70* 82,2* Regning - Nasjonale prøver - regning 5.trinn, %-poeng elever på mestringsnivå 2 og 3. (Nasjonalt, 77) - Nasjonale prøver - regning 8.trinn, %-poeng elever på mestringsnivå 2 og 3. (Nasjonalt, 70,1) - Nasjonale prøver - regning 9.trinn, %-poeng elever på mestringsnivå 2 og 3. (Nasjonalt, 80,5) 73,7 66,5 81, ,6 69,3 82,5 Digitale ferdigheter - Antall kommunale barnehager som tar i bruk IKT systematisk i pedagogisk sammenheng Ferdighetene i realfag forbedres. Indikatorer: - Standpunktkarakter matematikk (Nasjonalt, 3,6) - Standpunktkarakter naturfag (Nasjonalt, 4,1) * 166 elever på 8. trinn og 100 elever på 9. trinn fikk ved en feil ikke poenggivning på 9 av sine svar på enkeltspørsmål på nasjonale prøver i lesing. Det reelle resultatet er derfor bedre enn det registrerte resultatet på disse to prøvene. 3,7 4,3 3,7 4,3 3,7 4,2 71

73 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 4 Nyankomne flykninger og innvandrere er integrert i barnehage, skole, fritid, arbeid og samfunnsdeltagelse Status 2016 Mål Resultat Indikatorer: - Andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage. 71, ,4 - Prosentandel voksne som består prøve på A2-nivå * - %andel voksne som etter endt introprogram går over i utdanning eller arbeid. - Antall deltakere i introprogram som har språk-/arbeidspraksis i oppvekstsektoren ** Barnehager og skoler utvikler gjennom FLiK satsingen en inkluderende praksis som bidrar til: Økt faglig og sosialt læringsutbytte Færre segregerte tiltak/mindre omfang av spesialundervisning Redusert mobbing Indikatorer inkludering: - %andel av elevene totalt som får spesialundervisning - %-andel av elevene på ungdomstrinnet som får spesialundervisning - %andel av elevene som har spesialundervisning som får den hovedsakelig i klassen. (Nasjonalt 40,2) 6,4 8,9 45 6,3 8,5 48 6,7 9,6 48,5 Indikatorer læringsmiljø*** - %-andel elever som trives godt på skolen - %-andel elever som blir mobbet en eller flere ganger i uka - %-andel som oppgir at lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? - %-andel som oppgir at lærerne flere ganger i uken gir tilbakemeldinger som du kan bruke til å bli bedre i fagene 92 2,9 82,4 56, , *Gjennomsnitt muntlig og skriftlig ** Status 2015 *** Kilde: elevundersøkelsen 72

74 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status Mål Forskjellene barnehagene imellom og skolene imellom reduseres (Indikatorer basert på T-2 undersøkelse) Barnehager - Trivsel, standardavvik* - Språklige ferdigheter, standardavvik - Sosiale ferdigheter, standardavvik Skoler - Relasjonen lærer/elev, standardavvik - Motivasjon og arbeidsinnsats, standardavvik - Faglige prestasjoner, standardavvik 1,8 2,0 2,5 1,3 0,75 0,7 1 1,2 1,5 0,8 0,4 0,5 Resultat Vi har ikke fått beregnet standardavvik ifm T- 2/T-3. Kartleggings -rapporten konkluderer med at forskjellene er redusert. 7 Folkehelse: Færre ungdommer faller utenfor utdanning og arbeidsliv Indikator - %-andel elever som fullfører og består vg1 - Grunnskolepoeng - Sosial isolasjon jenter, FLiK-kartlegging (500 poengskala) , ,9 478 *Status er T-2 gjennomført i Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål uten indikator 8 Tidlig innsats kommunen har velfungerende samhandling og tjenlig støtteapparat overfor barn og unge og gir riktig hjelp til rett tid. Resultat: I er samhandlingen i familiens hus og ut mot de øvrige tjenestene i oppvekst; barnehage og skole, ytterligere styrket. Barnehagene har fått egen kontakthelsesøster. Dette gir innbyggerne bedre og mer samordnede tjenester. Helsestasjon og skolehelsetjenesten ble i styrket med 2 årsverk, i tillegg har en brukt belønningsmidler fra Helsedirektoratet til å styrke skolehelsetjenesten ved ti barneskoler, slik at helsesøster er tilstede hele uka. ICDP tilbud til foreldrene til alle toåringer i Vågsbygd er igangsatt, vellykket og videreføres. Økt lærertetthet på trinn gjennom nasjonal satsing. Lavterskelinnsats og systemrettet arbeid fra PPT (2 nye stillinger) også i barnehage. Pedagogisk støtteenhet i barnehage ble styrket med 8 mill. kr for å dekke opp for økt behov i tjenesten. Styrking av arbeidet med språk i barnehager med stor andel minoritetsspråklige barn. 73

75 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talente Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål uten indikator 9 Utvikle tiltak for å gjøre hverdagen bedre for barn fra fattige familier. Resultat: Deltakelse i prosjekt Nye mønster/trygg oppvekst, gratis barnehage for enkelte barn med lavinntekt, utredet inntektsgradering i SFO, tiltaksmidler på hver skole for å gjøre hverdagen bedre for barn. Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 10 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd Status 2016 Mål Resultat Indikator: - Antall ladbare biler i oppvekstsektoren* *Biler med fossilt brennstoff skiftes til ladbare når det er naturlig å skifte ut. 74

76 2.5 Investeringer Oppvekstsektoren - oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter: Barnehage Prosjektnr. Prosjekt Regnskap Budsjett Avvik Ombyggingstiltak - barnehager Bygningsmessige invest.tiltak Voietun barnehage-forbedringstiltak ute Taremareskogen barnehage - oppgradering uteområde Øvre Slettheia bhg. - oppgradering uteområde Havlimyra barnehage - oppgradering Ravnedalen barnehage - oppgradering uteområde Kløvergården barnehage - oppgradering Linerla barnehage-oppgradering inne Roligheden Gård bhg.-oppgradering ute Linerla barnehage-oppgradering ute Øvrig Slettheia barnehage oppgradering inneområde Roligheden Gård barnehage oppgradering av kjøkkenareal Tinnstua bhg.-oppgraderingstiltak uteområde Taremareskogen barnehageoppgradering inneområde Alternativsvurdering bhg Justvikområdet SUM OPPVEKST BARNEHAGE Prosjektene med prosjektnummer i 42-serien gjelder tiltak på uteområdene som den enkelte barnehage finansierer ved bruk av disposisjonsfond. Derfor foreligger ikke budsjett for det enkelte prosjekt. 75

77 Skole Prosjektnr Prosjekt Regnskap Budsjett Avvik Utendørsarbeider ved skolene (løpende bevilgning) IKT-utstyr sektor 7 oppvekst skole Fagerholt skole, oppstart Justvik skole - byggekostnader OPS (inventar) Torridal 1-7, skolestart Totalt Kristiansand eiendom rapporterer status på byggeprosjekter der oppvekstsektoren har utgiftsføringer mens budsjettet ligger fullt og helt på Kristiansand eiendom. Prosjekter som har 9 som første siffer gjelder inventarmidler som disponeres av skoler/sektoren. Prosjektet Utendørsarbeider ved skolene viser ubrukt bevilgning. Grunnen til dette er at enkelte skoler har avsatt sin andel av bevilgning som egenandel i pågående eller planlagte spillemiddelprosjekter, at midlene skal brukes i forbindelse med annen planlagt framtidig utbygging/rehabilitering på skolen eller bundet opp i planer under utarbeidelse Barn- og familietjenester Prosjektnr. Prosjekt Regnskap Budsjett Avvik Familia, datasystemet for barnevernet Totalt Oppvekstsektoren - oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i (jfr tertialrapporter) Skole Prosjektnr. Prosjekt Regnskap Budsjett Avvik EDB-utstyr sekt.2-adm Skolebehovsplanen Totalt

78 2.6 En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 1 Mangfold Oppnå bedre kjønnsbalanse i barnehagene, SFO og barneskolen - %-andel menn i barnehager - %-andel menn i SFO - %-andel menn i barneskole 6,1 17,1 23, ,9 20,3 25,9 2 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel* Indikator: - Sykefravær i % av årsverk barnehage - Sykefravær i % av årsverk skole inkludert SFO - Sykefravær SFO - Sykefravær barn- og Familietjenester 10,2 6,0 10,7 7,9 10 6,0 10 7,9 9,9 6,0 7,9 7,9 *Status er 2015 Andelen menn i barnehage er noe høyere enn i 2016, men fortsatt byr det på utfordringer å rekruttere menn. Sykefraværet i sektoren fortsetter å gå noe ned. Det gjennomføres et systematisk oppfølgingsarbeid på alle enheter og særlig i forhold til den andelen (ca. 15 %) som har det største (ca. 80 %) sykefraværet. I tillegg har enkelte enheter hatt bistand fra NAV arbeidslivssenter. En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Effektive og brukervennlige tjenester Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Status 2016 Mål Indikator: - Implementering av nytt oppvekstadministrativt system med svarut-løsninger for barnehageopptak, SFO opptak og skoleinnskriving 0 1 Resultat Systemet implementert Nr. Periodemål uten indikator 1 Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. Resultat: Målet ivaretas gjennom sektorens satsing på Inkluderende læringsmiljø. 77

79 Rekruttere og beholde medarbeidere: Bemanning i Barn- og Skole Barnehage sektoren familietjenester SUM sektor Antall enheter Antall enhetsledere kvinner Antall årsverk Antall årsverk kvinner Antall ansatte Antall ansatte kvinner Antall ansatte menn Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger Antall ansatte fra 62 år og oppover Antall kvinner fra 62 år og oppover For tiden pågår et prøveprosjekt der Askeladden, Søm, Veslefrikk, Hamretun og Jordbærveien barnehager er organisert som en enhet. De framkommer allikevel som fire selvstendige barnehager i tabellen. Tallene viser en vekst i antall årsverk (99) og ansatte (102) i sektoren i. Forklaringen på dette er sammensatt og kan ha noe med hvordan dette føres likt fra år til år. For skole har økt lærertetthet i undervisning, flere lærere i lønnet studiepermisjon, flere barne- og ungdomsarbeidere i skole og bruk flere heltidsplasser i SFO ført til en økning på ca. 45 årsverk, mens det for barnehage ligger en forklaring i de nye plassene på Havlimyra barnehage, samt pedagognorm og styrking av pedagogisk støtteenhet. 78

80 Likestilling, inkludering og mangfold: Tabell: Kjønnsbalanse, Oppvekstsektoren. Oppvekst kvinner menn kvinner menn kvinner menn 79 % 21 % 79 % 21 % 78 % 22 % Barnehage 94 % 6 % 93 % 7 % 93 % 7 % Skole 73 % 27 % 73 % 27 % 72 % 28 % Familietjenesten 86 % 14 % 86 % 14 % 87 % 13 % Andelen kvinner/menn er stabil, og det er svært små bevegelser fra år til år. Sektoren ønsker å øke andelen menn i barnehagene. Tabell: Kjønnsbalanse i barnehager på stillings- og utdanningsnivå Barnehage kvinner menn kvinner menn kvinner menn Enhetsledere 100 % 0 % 96 % 4 % 96 % 4 % Høyskole/universitet 95 % 5 % 95 % 5 % 95 % 5 % Videregående skole 92 % 8 % 92 % 8 % 93 % 7 % Ufaglærte 93 % 7 % 88 % 12 % 86 % 14 % Tabell: Kjønnsbalanse i skoler på stillings- og utdanningsnivå Skole kvinner menn kvinner menn kvinner menn Enhetsledere 45 % 55 % 48 % 52 % 45 % 55 % Høyskole/universitet 69 % 31 % 70 % 30 % 69 % 31 % Videregående skole 88 % 12 % 85 % 15 % 84 % 16 % Ufaglærte 75 % 25 % 77 % 23 % 75 % 25 % Tabell: Kjønnsbalanse i barn- og familietjenester på stillings- og utdanningsnivå. Barn- og familietjenester kvinner menn kvinner menn kvinner menn Enhetsledere 100 % 0 % 100 % 0 % 100 % 0 % Høyskole/universitet 87 % 13 % 88 % 12 % 90 % 10 % Videregående skole 80 % 20 % 80 % 20 % 90 % 10 % Ufaglærte 79

81 Tabell: Gjennomsnittslønn på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn i barnehager Barnehage kvinner menn kvinner menn kvinner menn Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Det er svært få menn i statistikkgrunnlaget. Dermed kan for eksempel ansiennitetsopprykk eller at en mann overtar en stilling som mellomleder gi store utslag. Tabell: Gjennomsnittslønn på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn i skoler Skole kvinner menn kvinner menn kvinner menn Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Tabell: Gjennomsnittslønn på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn i barn- og familietjenester. Barn- og familietjenester kvinner menn kvinner menn kvinner menn Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Det er få menn i statistikkgrunnlaget. Dermed kan for eksempel ansiennitetsopprykk eller andre naturlige endringer gi relativt store utslag i statistikken. Tabell: Sykefravær barnehager korttid og langtid fordelt på kvinner og menn. Status 2015 Status 2016 Status Sykefravær B.hage Skole Familie Bhage Skole Familie B.hage skole Familie Kvinner totalt fravær Korttidsfravær Langtidsfravær 10,7% 2,4% 8,3% 7,5% 1,5% 5,9% 8,5% 1,6% 6,9% 10,5% 2,3% 8,3% 7,2% 1,5% 5,6% 8,2% 1,5% 6,8% 10,2% 2,0% 8,2% 7,2% 1,7% 5,5% 8,1% 1,4% 6,7% Menn totalt fravær Korttidsfravær Langtidsfravær 5,9% 2,6% 3,4% 3,7% 1,1% 2,6% 7,3% 1,7% 5,6% 6,8% 2,3% 4,5% 3,3% 1,2% 2,1% 6,5% 1,4% 5,0% 6,7% 3,1% 3,6% 3,3% 1,4% 1,9% 5,9% 1,3% 4,6% Totalt fravær, alle Korttidsfravær Langtidsfravær 10,4% 2,4% 8,0% 6,4% 1,5% 4,9% 8,3% 1,6% 6,7% 10,2% 2,3% 7,9% 6,0% 1,4% 4,6% 7,9% 1,5% 6,4% 9,9% 2,1% 7,9% 6,0% 1,6% 4,4% 7,9% 1,4% 6,5% 80

82 I var det nedgang i sykefraværet i sektoren fra 7,2 % til 7,1 %. I har nedgangen i barnehage fortsatt, mens det har holdt seg stabilt i resten av sektoren. Dispensasjoner fra utdanningskravet i barnehage Bestemmelser om barnehagenes bemanning er gitt i lov om barnehager og forskrift om pedagogisk bemanning, og skal sikre barnehagen som pedagogisk virksomhet. Stor øking i antall barnehageplasser kan medføre utfordringer i å rekruttere nok barnehagelærere til barnehagene. Faste stillinger er forholdsvis enkle å bemanne, mens ved utlysning av vikariater skjer det av og til at det ikke er kvalifiserte søkere. Når det søkes dispensasjon, skal kompetansen til den det søkes dispensasjon for vurderes. Vedlagt til søknaden skal det være en uttalelse fra enhetsleder/styrer og barnehagens samarbeidsutvalg. Kompetansen til de som har fått dispensasjon er svært varierende, fra svært lang praksis i barnehage til pedagoger uten fullført utdanning og som mangler videreutdanning i pedagogikk for småbarn. I ble det totalt innvilget følgende dispensasjoner (tall fra 2016 i parentes): 4 i kommunale barnehager (7) 0 i private barnehager (3) 4 i private familiebarnehager (2) 0 i privat åpen barnehage (0) Dispensasjonene er av ulik varighet, fra 1 til 6 måneder. Det gis ikke varig dispensasjon. Dispensasjon fra norm om pedagogisk bemanning i barnehage I henhold til forskrift om pedagogisk bemanning 1 skal det være minimum en pedagogisk leder pr 14/18 barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder pr 7/9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over 6 timer. Fra skal det være minimum en pedagogisk leder pr. 14 barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder pr. 7 barn når barna er under tre år og den daglige oppholdstiden er over 6 timer. Eier kan søke kommunen om midlertidig dispensasjon fra forskriften for inntil 1 år av gangen når særlige hensyn tilsier det. I ble det innvilget følgende dispensasjoner (tall fra 2016 i parantes): 0 i kommunale barnehager (3) 2 i private barnehager (4) Andel lærere og fagutdannede I grunnskolen i Kristiansand blir 98,4 % av undervisningstimene utført av lærere med godkjent utdanning. På landsbasis er andelen 95,4 %. Andel som oppfyller nye kompetansekrav for undervisning i fag Det er vedtatt nye kompetansekrav for lærere som innebærer at lærere på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i fagene de underviser i («kjernefag»). På ungdomstrinnet kreves 60 studiepoeng. Den nasjonale videreutdanningsinnsatsen brukes målrettet for å bidra til at kompetansekravene er oppnådd innen frister som er satt. Status i forhold til de nye kravene ble første gang rapportert i Oppvekststyret har bedt om årlig rapportering. Status pr : Fag Andel som oppfyller krav på barnetrinn Andel som oppfyller krav på ungdomstrinn Norsk 86 % (81 %) % (54 %) - 60 Matematikk 67 % (61 %) % (44 %) - 59 Engelsk 53 % (38 %) % (67 %) - 69 Kilde: GSI Andelen som oppfyller kompetansekravene er økt i nesten alle fag og hovedtrinn i forhold til Andelen på barnetrinnet er godt over landssnittet, mens kommunen har en noe lavere andel enn landet som oppfyller kravet på ungdomstrinnet. Samlet sett er det behov for ca. 400 etterutdanningsplasser når det hensyntas at 100 lærere er inne i ordningen og ikke inngår i ovenstående statistikk. Kommunen vil også for 2018 anbefale alle reelle søkere innen relevante fagområder og utnytte tilgjengelige plasser så langt det er mulig. Det må imidlertid også tas hensyn til kvaliteten på den enkelte skole ved at for mange lærere ikke kan ta videreutdanning samtidig. 81

83 2.7 Oppfølging verbalforslag Vedtak Bystyret vil understreke at Mosby oppvekstsenter må gjennomføres i tråd med rådmannens forslag til handlingsprogram og ikke forskyves ved neste rullering. Resultat Jfr HP-rullering prosjektet gjennomføres i tråd med dette. Det fremmes en sak om å omdefinere SFOordningen for fysisk- og psykisk utviklingshemmede fra 5. klasse og oppover, som et avlastningstilbud. Arbeidet gangsatt høsten, sak til bystyret våren Bystyret ber om å få en sak om det faglige innholdet og kvaliteten i SFO. Saken skal belyse det pedagogiske tilbudet, språkopplæring, aktivitetstilbud, pris på tjenesten og konsekvensene av å innføre inntektsdifferensiert foreldrebetaling på lik linje med barnehagene. Sak om inntektsgradering ble behandlet i bystyret Rapport etter kartlegging av kvaliteten behandlet i oppvekststyret Gir også føringer for kvalitets- og utviklingsmelding for oppvekstsektoren. I statsbudsjettet er det nå slik at kommunene kan søke om midler til prøveprosjekt med gratis SFO og fulltidsbarnehage for familier med inntekt under kr ,-. Bystyret ber administrasjonen snarest mulig søke om slike midler slik at Kristiansand kommune kan bli en del av prøveprosjektet. Søknad behandlet politisk og sendt, avslag mottatt. Ny søknad sendt spesifikt for barnehage innvilget tilskudd på kr for 12 barn i. Bystyret ber administrasjonen vurdere å styrke sin kompetanse innen måling av resultater og effekter av tiltak innen barnehage og skole. Bystyret ber samtidig om at forskjeller mellom barnehager og skoler også måles og analyseres etter selv om FLiK avsluttes som prosjekt. Nytilsatte i stab med forsker- /analysekompetanse. Verktøy for videre målinger blir vurdert i Bystyret ber om at ambisjonsnivået for enkelte indikatorer heves. Dette gjelder % vis andel elever på 1. trinn som er under kritisk grense på enkeltspørsmålet «lese og forstå», andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage, andel minoritetsspråklige elever under kritisk grense på delprøven «lese og forstå» (lesekartlegging 1. trinn) og andelen deltakere i introprogram som går over i utdanning eller arbeid Jfr 1. tertial indikatorne på lesekartlegging er tatt ut ut fra faglig begrunnelse. Det nedsettes en arbeidsgruppe mellom oppvekstsektoren og kulturskolen for å se på muligheten for en sterkere samhandling mellom skole, SFO og kulturskolen. Gruppen skal utarbeide konkrete forslag, der særlig de yngste elevene i bydelene ivaretas. Leder av oppvekststyret og av kulturstyret leder arbeidet Besvart i sak til bystyret

84 Vedtak Bystyret vil understreke at Mosby oppvekstsenter må gjennomføres i tråd med rådmannens forslag til handlingsprogram og ikke forskyves ved neste rullering. Resultat Jfr HP-rullering prosjektet gjennomføres i tråd med dette. Det fremmes en sak om å omdefinere SFOordningen for fysisk- og psykisk utviklingshemmede fra 5. klasse og oppover, som et avlastningstilbud. Arbeidet gangsatt høsten, sak til bystyret våren Bystyret ber om å få en sak om det faglige innholdet og kvaliteten i SFO. Saken skal belyse det pedagogiske tilbudet, språkopplæring, aktivitetstilbud, pris på tjenesten og konsekvensene av å innføre inntektsdifferensiert foreldrebetaling på lik linje med barnehagene. Sak om inntektsgradering ble behandlet i bystyret Rapport etter kartlegging av kvaliteten behandlet i oppvekststyret Gir også føringer for kvalitets- og utviklingsmelding for oppvekstsektoren. I statsbudsjettet er det nå slik at kommunene kan søke om midler til prøveprosjekt med gratis SFO og fulltidsbarnehage for familier med inntekt under kr ,-. Bystyret ber administrasjonen snarest mulig søke om slike midler slik at Kristiansand kommune kan bli en del av prøveprosjektet. Søknad behandlet politisk og sendt, avslag mottatt. Ny søknad sendt spesifikt for barnehage innvilget tilskudd på kr for 12 barn i. Bystyret ber administrasjonen vurdere å styrke sin kompetanse innen måling av resultater og effekter av tiltak innen barnehage og skole. Bystyret ber samtidig om at forskjeller mellom barnehager og skoler også måles og analyseres etter selv om FLiK avsluttes som prosjekt. Nytilsatte i stab med forsker- /analysekompetanse. Verktøy for videre målinger blir vurdert i Bystyret ber om en handlingsplan for å bidra til å redusere uønskede svangerskap og aborter. Planen skal også styrke tilbudet til kvinner og familier som er i en vanskelig situasjon på grunn av uønsket graviditet eller utfordringer knyttet til svangerskapet. Handlingsplanen innarbeides som del av plan for helsestasjonstjenester. Arbeidet med rullering av planen pågår og ventes til behandling våren Oppfølging av plan- og utredningsprogram Navn på plan / utredning OPPVEKSTSEKTOREN Temaplaner og utredninger: Plan for helsestasjons- og skolehelsetjenester Kommentarer Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) Status/ årsrapportering v o Planen fullføres våren

85 84

86 HELSE OG SOSIAL 3

87 HELSE OG SOSIAL Frisklivssentralen gir mange mennesker et puff og en ny giv mot et friskere liv. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

88 3. HELSE- OG SOSIALSEKTOREN 3.1 Viktige hendelser Sektoren har i i stor grad lykkes med å gi gode tjenester til innbyggerne. Vedtatte planer og strategier iverksettes systematisk. Veldrevne tjenester er helt avhengig av de dyktige medarbeiderne og det gode samarbeidet med politisk ledelse. For å sikre gode og effektive tjenester i fremtiden satser sektoren offensivt på utviklingsarbeid, og særlig innføring av teknologiske løsninger i tjenestetilbudet. Det skal styrke mulighetene for å bo trygt hjemme. I Agder vil 6500 brukere få digital trygghetsalarm, i tillegg til tjenester som blant annet E-lås, pårørendeappen «Tryggi» og digitalt tilsyn. Dette er største felles anskaffelsen av trygghets- og varslingsteknologi i Norge, hvor Telenor er hovedleverandør. 21 av Agderkommunene er med fra starten, mens 9 kommuner har opsjon for å kunne bli med senere. For å håndtere alarmer på en sikker måte, ble «Kommunalt responssenter» etablert på Valhalla helsesenter våren. Brukere fra mange kommuner er svært fornøyd med hvordan de besvarer alarmer og henvendelser. Satsingen på velferdsteknologi i Agder har vakt stor nasjonal oppmerksomhet. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har økt i sammenlignet med Gjennomsnittet på antall mottakere i er 935 mot 861 i 2016, noe som tilsier en økning på 8,6 %. Antall unge mottakere under 25 år som mottar sosialhjelp har flatet betydelig ut og har kun økt fra 184 i 2016 til 186 i. Samme utvikling er også tilfellet når en ser på antall mottakere under 30 år, kun en marginal økning fra 2016 til. På omsorgssentrene får nå alle middag på ettermiddagen. Samtidig har vi hatt ekstra fokus på å sikre god og riktig ernæring. Det tilbys stadig flere og meningsfulle aktiviteter og kulturopplevelser. Dette gjelder både beboere i institusjon og dem som mottar omsorgstjenester i sitt eget hjem. Det gjelder også de stadig flere brukerne av Seniorsentertjenesten. Seniorsentertjenesten tilbyr aktiviteter, kurs og sosiale møteplasser personer eldre enn 60 i fire seniorsentre. Samarbeidet med utviklingshemmede brukere og deres foreldre er svært viktig, og det har vi lagt stor vekt på dette året. Arbeid rettet mot ungdom er også prioritert, og det har vært gledelig å se at tjenester som helsesøster og helsestasjon for ungdom får svært gode tilbakemeldinger i brukerundersøkelser. Frisklivssentralen gir mange mennesker et puff og en ny giv mot et friskere liv. Sentralen opplevde rekordpågang og mange tilbud ble fulltegnet. Arbeidet som gjøres med alle gruppene i Frisklivssentralen gitt et konkret bidrag til en bedre folkehelse, og til at mange enkeltpersoner får ny gnist i livene sine. Jegersberg gård blir oppdaget av stadig flere. Oslo og Drammen kommuner er blant dem som ønsker starte sitt eget tilbud etter samme modell. Nå er også «Kafé Jeg Er» åpnet. Dette er enda et eksempel på at gården klarer å gi beboerne meningsfylte oppgaver som også gir noe ekstra til samfunnet rundt. Kriseteamet har fått mange oppgaver det siste året, og har løst dem forbilledlig sammen med alle andre som har beredskapsoppgaver i kommunen. Helse- og sosialsektoren har økende utfordringer med å rekruttere særlig sykepleiere, vernepleiere og avdelingsledere. Prosjektet «Menn i helse», som i Vest-Agder styres fra Kristiansand, har i året som gikk utmerket seg på landsbasis med deltakernes gode resultater. Hensikten er å øke rekrutteringen av menn til helsesektoren. Heltid har stor betydning for enkeltpersoner og for kvalitet i tjenestene. Systematisk bemanningsplanlegging (årsturnus) har begynt å gi resultat i form av økte stillingsandeler og heltid, men det er et stykke igjen. Det må også understrekes at deltidsstillingene er og har vært viktige av flere hensyn, selv om heltidskultur og - stillinger skal være hovedprinsippet. 87

89 3.2 Årsresultat Samlet brutto driftsregnskap mill. kr. Årsresultatet for Helse- og sosial sektoren -17,9 mill. kr, noe som utgjør 0,7 % av brutto driftsregnskap. I realiteten er sektorens økonomiske resultat i balanse. Rådmannen anbefaler at det gis kompensasjon for endringene i rammebetingelsene i forbindelse med ressurskrevende tjenester på 10,5 mill. kr i årsoppgjøret. Dette redusere underskuddet til -7,4 mill. kr. I tillegg har vi hatt merutgifter på ressurskrevende tjenester på ca 8 mill. kr. Den tilhørende inntekten bokføres i Samlet sett tilsier dette en drift i balanse. Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Sektor Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Netto resultat Driftsregnskap fordelt på virksomheter Tall i 1000 kr Virksomhet Regnskap Budsjett ISF * Avvik 1 Direktør, stab og sentrale konti Helsefremming og innovasjon Service og forvaltning Oppfølging Behandling og rehabilitering Omsorgssentre NAV Kristiansand Totalt * ISF er forkortelse for innsatsstyrt finansiering. Virksomhet service og forvaltning har fordelt ut inntekter til virksomhetene oppfølging, behandling og rehabilitering, og omsorgssentre i løpet av året. 88

90 Driftsregnskap fordelt på tjenester Tall i 1000 kr KOSTRA- funksjon 89 Regnskap Budsjett Avvik Politisk styring Administrasjon Diverse fellesutgifter Interne serviceenheter Grunnskole Skolefritidstilbud Skolelokaler Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Helse- og omsorgstjenester i institusjon Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Introduksjonsordningen Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Kommunal næringsvirksomhet Generelt statstilskudd vedr. flyktninger mv. og asylmottak Totalt helse- og sosialsektoren Tabellen over viser regnskap, budsjett inkludert endringer og avvik pr. tjenestegruppe i sektoren i. Under følger kommentarer til avvikene fordelt på de ulike virksomhetene i sektoren Direktør, stab og sentrale konti Samlet resultatet for direktør, stab og sentrale konti i helse- og sosialsektoren ble - 0,7 mill. kr i. Resultatet er imidlertid sammensatt. Pålagte innsparinger på kr 2,3 mill. kr fra vedtatt handlingsprogram knyttet til priskompensasjon og etablering av familiens hus på kr 1,2 mill. kr i oppvekst, dekkes fra sentrale konti. Sektoren har hatt store utfordringer med AFP gjennom året. Til tross for styrking i HP17 med 5,4 mill. kr samt bruk av sektorens disposisjonsfond med 3 mill. kr måtte ytterligere 0,8 mill. kr dekkes fra sentrale konti. I tillegg til overnevnte, fikk helse- og sosialsektoren en ekstra avregning på 2 mill. kr for vedlikehold av bilparken som er dekket fra sentrale konti i.

91 3.2.2 Helsefremming og innovasjon Virksomhet helsefremming og innovasjon har blant annet ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, kompetansespredning, fagutvikling, kvalitetssikring av innovasjons- og utviklingsprosjekter, samt koordinering av praksis og hospitering. Tabellen nedenfor presenterer budsjettavvikene for fordelt på KOSTRA-funksjoner. Virksomhet helsefremming og innovasjon har et overskudd på 1,7 mill. kr av et budsjett på 38 mill. kr. Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Avvik Politisk styring Rådet for funksjonshemmede Administrasjon 435 Annet forebyggende helsearbeid Diverse lavterskeltilbud. Blant annet på Frisklivssentralen 191 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Eldresentre, transporttjenesten og frivillighetssentralen 236 Diagnose, behandling, rehabilitering 121 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Knyttet til samarbeid med frivillige 726 Helse- og omsorgstjenester i institusjon -32 Tilbud til personer med rusproblemer Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende -10 Sum helsefremming og innovasjon Overskuddet skyldes i all hovedsak underforbruk på prosjektmidler som overføres til disposisjonsfond for å dekke utgifter i Service og forvaltning Virksomhet service og forvaltning forvalter store deler av sektorens budsjett til pleie- og omsorgstjenester, rus/psykiatritjenester samt tjenester til utviklingshemmede. Under virksomheten hører også drift av andre kommunale tjenester som miljørettet helsevern, vaksinasjonskontoret, tolketjenesten, statlig mottak og flyktninghelsetjenesten (Gyldengården helsesenter). Budsjettet innenfor pleie og omsorg, rus/psykiatri og tjenester til utviklingshemmede er i hovedsak knyttet opp til innsatsstyrt finansiering (ISF). Det vil si at virksomhet service og forvaltning sitt budsjett er knyttet til ISF, og enhetene blir tildelt midler løpende etter aktivitet gjennom enkeltvedtak. Dette gir sektoren muligheten til å splitte eventuelle avvik i enten «aktivitetsavvik» eller «effektivitetsavvik». Aktivitetsavvik er samlet budsjett for ISF fratrukket tildelt ISF ut til enhetene. Dette avviket står virksomhet service og forvaltning ansvarlig for. Effektivitetsavvik er utførerenhetenes tildelte ISF midler fratrukket faktiske kostnader. Dette er avvik som utførerenhetene har ansvar for. For er det samlede resultatet for virksomheten på -9,6 mill. kr, hvorav -10,5 mill. kr er relatert til endrede rammebetingelser for ressurskrevende tjenester. Rådmannen anbefaler at det gis kompensasjon for endringene i rammebetingelsene i forbindelse med årsoppgjøret for og budsjettet for

92 Tall i kr KOSTRA-funksjon Budsjett Avvik Administrasjon og interne serviceenheter (inkl. ekstrainntekt ressurskrevende tilskuddsmidler) ISF og rammefinansierte helse- og omsorgstjenester Øvrige kommunale tjenester Samlet årsresultat for Virksomhet service og forvaltning Under presenteres resultatet for virksomhet service og forvaltning i fire oversikter. Summen av disse utgjør samlet årsresultat. Administrasjon og forvaltning ressurskrevende tilskuddsmidler Tjenestegruppen administrasjon består av de som jobber på tvers av flere tjenester. Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Budsjett Avvik Administrasjon Budsjettert inntekt til ressurskrevende tjenester fordelt til virksomhetene Sum adm. og forvaltning ressurskrevende tilskuddsmidler I vedtatt statsbudsjett for 2018 ble innslagspunktet oppjustert med kr utover normal deflatorjustering. Forventet tilskudd ble dermed redusert med 5,7 mill. kr til 86,052 mill. kr. I tillegg til endret innslagspunkt har staten har høynet tilskuddet til utviklingshemmede til , dvs. en økning på kr pr. bruker. Total sett vil vi med dette og økt innslagspunkt gi sektoren et samlet mindretilskudd på ressurskrevende på 10,5 mill. kr. Som omtalt tidligere anbefaler rådmannen at det gis kompensasjon for endringene i rammebetingelsene i forbindelse med årsoppgjøret for og budsjettet for Inntektsføringen av tilskuddsmidler for rapporteringsåret er basert på prognoser for antall ressurskrevende brukere ved årsslutt. Endelig resultat av opptellingen foreligger i mars Foreløpig anslag på refusjon for ressurskrevende tjenester indikerer at vi får merinntekter på 8 mill. kr ifht anslaget ved 2. tertial. Inntekten påvirker ikke årsresultatet, men kommer som et resultat av høyere kostnader til ressurskrevende tjenester i. Inntekten bokføres i Interne serviceenheter/gyldengården bygg Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Budsjett Avvik Interne serviceenheter For interne serviceenheter som omfatter Gyldengården bygg viser årsresultatet et underskudd på 0,4 mill. kr. Avviket skyldes økt husleie og utgifter til vedlikehold av det elektriske anlegget. Presentasjon av avvik knyttet til helse- og omsorgstjenestene I tabellen under presenteres helse- og omsorgstjenestene finansiert på henholdsvis ISF og ramme samlet. 91

93 Tallene inkluderer også kjøp av tjenester fra eksterne utførere og inntekt fra brukerbetalinger. Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Budsjett Avvik Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende. Hjemmetjenester, psykiatrisk sykepleie, UH bolig, BPA, omsorgslønn, barn med tilsyn på natt Helse- og omsorgstjenester i institusjon, aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre Tilbud til personer med rusproblemer Aktiviserings- og servicetjenester overfor personer med funksjonsnedsettelser. Støttekontakt (UH og psyk.), avlasting og kjøp av dagsenterplasser Totalt helse- og omsorgstjenester For viser årsresultatet et overskudd på 1,2 mill. kr samlet for alle helse- og omsorgstjenestene. I prosent utgjør dette overskuddet 0,2 % av budsjettrammen. Nedenfor følger en mer detaljert forklaring på de aktuelle tjenestefunksjoner fra tabellen over. Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Samlet resultat for denne tjenesten viser et overskudd på 0,9 mill. kr. I ble tjenesten tilført 16 mill. kr for å håndtere økt aktivitet og behov innenfor hjemmesykepleie, omsorgslønn og boliger til personer med utviklingshemming. Som beskrevet i 1. og 2. tertial hadde sektoren en aktivitetsøkning i starten av. Det medførte at det ble gjennomført en analyse for å kartlegge og finne årsaker. Dette har resultert i at man har klart å stabilisere utviklingen på tjenesten gjennom året. Det har imidlertid vært en økning på timer i desember måned, til timer. Det kan skyldes naturlige variasjoner. Utviklingen følges tett opp. Tabell: Aktivitetsutvikling hjemmesykepleie siste 3 år: Hjemmesykepleie Snitt antall timer pr. mnd Snitt antall brukere pr. mnd Det har vært 7 klagesaker innenfor tjenesten brukerstyrt personlig assistanse i og i 5 av disse sakene har fylkesmannen opprettholdt kommunens vurdering. I ett av tiltakene ble vedtaket opphevet og i ett ble vedtaket delvis endret. Fylkesmannen stadfester i all hovedsak kommunens forvaltningspraksis. Utviklingen innenfor tjenesten siste 3 år, med antall brukere, søknader og timevedtak er illustrert i tabellen under: BPA Antall brukere Antall nye brukere Antall timer totalt Antall søknader

94 Det har vært et stabilt antall mottakere av denne tjenesten de siste 3 årene. Antall nye mottakere varierer noe fra år til år. 18 av de 27 søknadene i er evaluering av tidligere vedtak. Alle har fått innvilget samme volum. Innenfor tjenesten utviklingshemming, tilsyn og pleie har det vært en økning pga. flere tyngre brukere i tjenesten. I tillegg til overnevnte økning i hjemmetjenestene har det vært en økning i antall timer til mottakere av omsorgslønn i. Helse- og omsorgstjenester i institusjon Årsresultatet viser et samlet overskudd på 3,1 mill. kr. I vedtatt handlingsprogram er det vedtatt å omdisponere 2 mill. kr til Valhalla korttidssykehjem. Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Årsresultatet viser et samlet underskudd på 3,1 mill. kr. Dette skyldes høyere aktivitet innenfor tjenestene støttekontakt, avlastning til mennesker med utviklingshemming og internkjøp av transporttjeneste til/fra dagsentrene. Budsjettet for denne tjenesten ble styrket med 1 mill. kr i desember og vil bli ytterligere styrket i budsjettet for Til sammen en budsjettøkning på 4 mill. kr. Øvrige kommunale tjenester KOSTRA-funksjon Budsjett Avvik Miljørettet helsevern Vaksinasjonskontoret (smittevern) Tolketjenesten (Tolk Sør) / sos.kl. bistand (internfinansiering) Statlig mottak Flyktninghelsetjenesten (Gyldengården helsesenter) Sum budsjettramme og driftsavvik Blant øvrige kommunale tjenester viser årsresultatet et samlet underskudd på 0,5 mill. kr. Underskuddet på 1,4 mill. kr for tolketjenesten skyldes i hovedsak reduksjon i salget til/fra eksterne oppdragsgivere pga. redusert antall flyktninger. I har statlig mottak lagt ned 2 avdelinger for asylsøkere, ett ordinært mottak og ett mottak for enslige mindreårige. Lønnskostnadene for de overtallige er blitt dekket ved bruk av bundne fond. Det har vært stor oppmerksomhet på å tilpasse driften til endret flyktningsituasjon og samlet sett viser årsresultatet at tilpasningene er tilfredsstillende i. Tilpasning til behov og etterspørsel fra disse tjenestene tilpasses ytterligere i Oppfølging Virksomheten dekker tjenester innen rus, psykisk helse, sosialfaglig arbeid, ungdomstjenester, tjenester for utviklingshemmende og for barn og unge med funksjonshemming. Oppfølgingstjenesten hadde i et overskudd på 1,9 mill. kr som utgjør 0,4 % av samlet budsjett og ISF på 501 mill. kr. Overskuddet skyldes besparelse ved å avvente iverksettelse av kommunal øyeblikkelig hjelp og oppstart av tjenester på kveld/helg. Kommunal øyeblikkelig hjelp startet opp i desember og oppfølgingstjenester på kveld/helg vil starte opp i løpet av Når oppstart av tjenester er utsatt så har det vært på grunn av at vi har sett an den total økonomiske situasjonen i virksomheten. 93

95 Tabellen nedenfor viser avvikene innenfor de ulike KOSTRA- funksjonene i. Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Avvik Administrasjon -196 Skolefritidstilbud Etter skoletid -37 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid -469 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Aktivitetssenter for rus, psykisk helse og utviklingshemmede Helse- og omsorgstjenester i institusjon Tjenester for barn og unge med funksjonshemming 808 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Tilrettelagt tiltak/arbeidstrening 272 Bolig- og oppfølgingstjenester Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende UH bolig, psykiatri bolig og psykiatrisk sykepleie Økonomisk sosialhjelp Nødboliger Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid I hovedsak krisesenter og oppfølgingsteam Tilbud til personer med rusproblemer Sum Virksomhet oppfølging Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og annet forebyggende helsearbeid Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og annet forebyggende helsearbeid må ses under ett. Overskuddet skyldes stillinger til helsesøstertjeneste på videregående skole og helsestasjon for ungdom som ikke er startet opp. Dette blir igangsatt fra Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Underskuddet på 1 mill. kr skyldes delvis et HMS- avvik som har ført til økt bemanning, samt høye driftsutgifter på ett av aktivitetssentrene innenfor rus - og psykisk helse. Det er satt i gang effektiviseringstiltak som får full effekt for I tillegg er det tilført 0,5 mill. kr i budsjettet for 2018 for å opprettholde tilbudet ved Treffpunktet Hånes/Randesund. Helse og omsorgstjenester i institusjon Overskuddet skyldes god, forsvarlig og effektiv drift. I forbindelse med sykefravær er det gjort gode vurderinger for innleie. Bolig- og oppfølgingstjenester Virksomhet oppfølging har siden høsten 2016 arbeidet med å tilpasse boligdriften innenfor rus og psykisk helse. Noen av endringene tar litt lengre tid enn forventet så alle endringene vil først få full effekt i Behandling og rehabilitering Virksomheten består av følgende tjenester: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, korttidssykehjem, legevakt, dagsenter for eldre, øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD), døgnrehabilitering, fysio- og ergoterapi, hjelpemidler, tjenester til personer med hørsel- og sansetap. I tillegg har virksomheten ansvar for administrasjon av fastlegeordningen og avtaler med private fysioterapeuter. 94

96 Behandling og rehabilitering hadde i et underskudd på 4,4 mill. kr som utgjør 0,9 % av samlet budsjett og ISF på 505 mill. kr. Underskuddet fordeles på følgende KOSTRA-funksjoner: Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Avvik Administrasjon 79 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsestasjonsleger -15 Annet forebyggende helsearbeid -65 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser - Avlastning formidlet av soner i hjemmet 0 Diagnose, behandling, habilitering/rehabilitering Fysioterapi, ergoterapi, turnuskandidater, driftstilskudd leger, fengselsleger og legevakt -117 Helse- og omsorgstjenester i institusjon Valhalla, Kløvertun og dagsentre 719 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Akutthjelp helse- og omsorgstjenester Institusjonslokaler -58 Sum Virksomhet behandling og rehabilitering Kommentar til de største avvikene: Helse- og omsorgstjenester i institusjon Overskuddet er hovedsakelig relatert til utnyttelse av ressurser på tvers av avdelinger samt redusert bemanning på Kløverhagen aktivitetssenter. Aktiviteten på Kløverhagen er under oppbygging. Innkjøp av mat er også bedre tilpasset behovet. Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Over- og underskuddene i sonene varierer. Noen av sonene har store svingninger i antall hjemmesykepleietimer og det er vanskelig å tilpasse bemanningen til disse endringene raskt nok. Det er også utfordringer med å lage effektive arbeidslister på de sonene en har ressurskrevende tjenester samtidig som høyt sykefravær gir seg utslag i dyre overtidsløsninger. Det arbeides kontinuerlig med å redusere overtidsbruken, bedre opplæring av vikarer og effektive arbeidslister. Det vil i løpet av våren bli foretatt en tidsstudie av aktiviteten innenfor hjemmesykepleien for å synliggjøre om det har vært kostnadsvekst som ikke tilstrekkelig grad er kompensert i dagens finansieringsmodell. Resultatet fra denne vil omtales i 1. tertial En del av de økte kostnadene skyldes også bilhold, reparasjoner og vedlikehold. Det ivaretas av teknisk sektor. I perioden 2014 til økte utgiftene med ca. 3 mill. kr for virksomhet behandling og rehabilitering. Akutthjelp helse- og omsorgstjenester Overskuddet på denne tjenesten skyldes besparelse for somatisk øyeblikkelig hjelp døgn grunnet lavere belegg enn forventet. Belegget har økt mot slutten av og er økende nå i Økningen skyldes i stor grad at legene har fått større kjennskap og tiltro til tilbudet. I tillegg er øyeblikkelig hjelp rus og psykisk helse lagt til samme lokalisasjon fra desember. Det betyr at aktiviteten vil øke også for denne tjenesten for

97 3.2.6 Omsorgssentre Virksomhet omsorgssentre består av omsorgsboliger og institusjonsplasser med hovedsakelig langtidsplasser og enkelte rulleringsplasser. Kjøkkenservice er også plassert i denne virksomheten. Samlet resultat for Virksomhet omsorgssentre er et underskudd på 3 mill. kr som utgjør 0,6 % samlet budsjett og ISF på 480 mill. kr. Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Avvik Administrasjon -37 Annet forebyggende helsearbeid 76 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 170 Helse- og omsorgstjenester i institusjon Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Omsorgsboliger 372 Institusjonslokaler Sum Omsorgssentre Virksomheten har i satset målrettet på ulike tiltak innen kompetanseøkning for å bedre kvalitet og møte fremtidens utfordringer. Dette har gitt økte lønnskostnader i. Virksomheten dekker de økte lønnskostnadene med virksomhetens disposisjonsfond i. Det er økende arbeidspress og periodevis behov for økt bemanning grunnet kort liggetid og sykere brukere, samt større fokus på tiltak innen medvirkning, kvalitet, avvik, ledelse og heltid. Det vil i 2018 være nødvendig med videre kompetansetiltak, og arbeid rundt organisering og best mulig bruk av ressursene i tjenesten. Virksomheten har i gjennomført et stort arbeid med å rydde i gamle papirarkiv for å sikre lovlig lagring av disse. Tilførte budsjettmidler har kun dekket avtalen med Ikava, egeninnsatsen er tatt av egne midler. Dette arbeidet skal nå være avsluttet. 96

98 3.2.7 NAV Kristiansand NAV Kristiansand har 247 ansatte fordelt på stat og kommune. Følgende kommunale tjenester inngår i kontoret: Råd og veiledning, økonomisk ytelse, kvalifiseringsprogrammet, midlertidig bolig, lov om kommunale helsetjenester (rus), introduksjonsprogram inkludert bosetting og økonomiforvaltning. NAV Kristiansand har ved årsslutt et underskudd på 3,8 mill. kr som utgjør 1,2 % av budsjettet på 300 mill. kr. Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Avvik Administrasjon -42 Interne serviceenheter Midler knyttet til husleie og fellesutgifter bygg 40 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger 136 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Introduksjonsordningen 39 Kvalifiseringsordningen 726 Økonomisk sosialhjelp Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 166 Sum NAV Kristiansand Introduksjonsordningen Antall bosettinger i var i samsvar med bystyrets vedtak på 190 personer. I tillegg kommer familiegjenforeninger på 89 personer mot forventet 50 personer. Kvalifiseringsordningen (KVP) Ved utgangen av var det 155 deltagere på KVP-ordningen, mot 151 i gjennomsnitt for hele (måltallet er 160). Størsteparten av deltagere på KVP er rekruttert fra Introduksjonsprogrammet og kommunen har en veldig høy andel over i arbeid etter programmet sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. Sept Okt Nov Des (snitt) 2016 (snitt) KVP Økonomisk sosialhjelp Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp har økt i sammenlignet med Gjennomsnittet på antall mottakere i er 935 mot 861 i 2016, noe som tilsier en økning på 8,6 %. Antall unge under 25 år som mottar sosialhjelp har flatet betydelig ut og har kun økt fra 184 i 2016 til 186 i, samme utvikling er også tilfellet når en ser på antall mottakere under 30 år, kun en marginal økning fra 2016 til. Utbetalingene har økt fra netto kr 96,0 mill. i 2016 til 109,0 mill. kr i, en økning på 13,5 %. Her har det ikke vært noen økning i utbetaling det siste året hverken for dem under 25 eller 30 år. 97

99 Tabell utvikling i gjennomsnittlig antall sosialhjelpsmottakere pr. måned, pr. år, Endring Endring Alle % 8,6 % 30 år og % 12,6 % eldre år % 1,9 % år % 1,1 % Det er fortsatt vanskelig å finne noen enkeltforklaring på utviklingen, men mye tilsier at omliggende forhold i arbeidsmarked og samfunnsutvikling slår inn på utviklingen av en rettighetsbasert ytelse. Det er videre et faktum at med høye bosettingstall de siste årene og høy antall personer i Introduksjonsprogrammet, hvor ikke alle kommer i utdanning eller arbeid etterpå, vil behovet for sosialhjelp kunne øke. Dette gjelder behov for sosialhjelp i forkant av programmet, supplerende underveis og i etterkant. I tillegg kommer en betydelig familiegjenforening (89 totalt). Dette samsvarer med at andelen med innvandrerbakgrunn som mottar sosialhjelp er høyere i Kristiansand kommune (tall fra 2016) enn de fleste sammenlignbare kommuner. Det er videre et faktum at boutgifter har økt på lik linje med den generelle økning i netto utbetalinger, mens livsopphold har økt noe mindre med 10 %. Dette sier imidlertid lite om hvilke brukere det er snakk om, men det kan gi en indikasjon på at familiegjenforeninger øker boutgiftene. Økningen i utbetalinger av sosialhjelp har vært større enn økningen i antall brukere, noe som tilsier at hvert sosialhjelpstilfelle har kostet mer i enn Vi ser imidlertid at den sterkeste veksten i antall mottakere fra 2016 til ikke er blant personer som er bosatte flyktninger, men av voksengruppen født i Norge. Det er satt i gang et større analysearbeid for å finne forklaringer på den utvikling som finner sted fra 2016 til og en vil i begynnelsen av mars få den første leveransen av dette arbeidet. Foreløpig er det for lite data til at en kan legge det til grunn i årsrapporten, utover at antall og utbetaling for dem under 30 år har flatet ut og at det kan være indikasjoner på sammenhengen mellom økt bosetting og økt antall sosialhjelpsmottakere. NAV Kristiansand er spesielt bekymret for antall unge sosialhjelpsmottakere og vil fremover prioritere økt innsats mot all ungdom under 30 år. Selv om det er mye som tyder på at mange unge kun mottar supplerende sosialhjelp, og i stor utstrekning er i aktivitet, er nivået langt for høyt sammenlignet med andre storbyer. NAV Kristiansand har gjennomført en omorganisering, blant annet for å møte brukere med å stille krav og betingelser og en bredere kartlegging for å raskt kunne sette inn de rette tiltak. Målet er at dette skal kunne redusere og forebygge antall mottakere av sosialhjelp. En ser at en veldig høy andel av dem som mottar sosialhjelp under 30 år, ikke har fullført videregående skole. Andelen er på 70 %. Jobbskolen (praksis og å ta opp fag) er et sentralt redskap og her har kommunen gått foran og utviklet en modell som ikke bare fanger opp ungdom som sliter med ordinær skolegang, men også utviklet en veldig god samhandling med utdanningsmyndigheter og bedrifter. I løpet av et år er det om lag 100 ungdommer som tar del i jobbskolen, hvor en tredjedel tar opp igjen fag som gjør det lettere å vende tilbake til skolen. Aktivitetsplikt Fra 1.1. er det innført aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp under 30 år. NAV Kristiansand har egne tiltak i denne sammenheng og gjør en løpende vurdering av hvilke tiltak som virker med tilhørende effekt (inngår i nevnte analyse). Effekten av aktivitetsplikten som er iverksatt som obligatorisk for alle under 30 år med sosialhjelp vil være et prioritert felt i analysen. Foreløpige funn tyder på at relativt mange ungdom, spesielt under 25 år, er i aktivitet (også aktivitet uavhengig av aktivitetsplikten innført i ), men at det er vanskelig å si noe eksakt effekt av aktivitetsplikten i denne omgang. Det kan imidlertid være en indikasjon på at aktivitetsplikten har virket noe da en ser antall mottakere under 30 år har flatet ut. Dette vil en komme tilbake til når mer resultater fra analysearbeid foreligger, men det er forventet økonomiske besparelser på sosialhjelpsbudsjettet på sikt. Selve innføringen av ordningen har medført økte kostnader i utover det som ble tilført som følge av statsbudsjettet til dette formålet. Netto effektene av dette vil følges opp i

100 Det er også en stor utfordring å skaffe nok relevante plasser for all ungdom som skal være i aktivitet. Her vil en større dugnad med kommunen/næringslivet kunne være nødvendig. Rammeendringer i Helse- og sosialsektoren 2016 Tall i kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1. tertial Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/økte inntekter Overføring 40% stilling fra HS til teknisk sektor -230 Overføring av budsjettmidler fra økonomisektoren til leverandørutviklingsprogram 125 Overføring 100% rådgiverstilling fra Organisasjon 890 Økt inntekt og utgifter vedr vertskommunal kompensasjon for asylmottak Kompensasjon for økt innslagspunkt ressurskrevende brukere Nødnett, endrede rammebetingelser av staten, kompensert av rådmannen 800 Korrigering av pris/lønn Budsjettendringer vedtatt 2. tertial Økt inntekt og utgifter vedr vertskommunal kompensasjon for asylmottak Justering av integreringstilskudd, ny fordeling og økt familiegjenforening Økt inntekt og bruk av skjønnsmidler til velferdsteknologi prosjekt overført fra Arendal Øvrige budsjettreguleringer Vakt og sikkerhet overført til Kristiansand Eiendom Justering av integreringstilskudd 3.tertial 603 Økt inntekt og utgifter vedr vertskommunal kompensasjon for asylmottak Sum rammeendringer

101 Sektorens disposisjonsfond Helse- og sosialsektoren hadde pr et disposisjonsfond på 44 mill. kr. I løpet av har sektoren brukt 11,1 mill. kr. Videre hadde sektoren et negativt årsresultat på 18,2 mill. kr i, noe som medfører at disposisjonsfondet ved årets slutt er på 14,8 mill. kr. Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Leverandørutviklings-program, helse- og sosial sin andel i Integreringsmottak - bruk av integreringsmidler fra Kjøp Peugeot Partner, Kjøkkenservice Integreringstilskudd 2016 til Gyldengården helsesenter VTA-plasser for 2016 ved Kjøkken service Industrier (overføring fra 2016) Styrke basiskompetanse i behandling og rehabilitering i Lønnsutgifter prosjektleder AFP dekning i Prosjekt heltidskultur, 1/2-årseffekt Finansiering av merforbruk på investeringsprosjekt "Kilden direkte, audiovisuelt utstyr" Inndekning av fjorårets mindreinntekt på ressurskrevende tjenester hos Virksomhet service og forvaltning Diverse utstyr Energiverket Flytting ungteam Språkpraksis Elvegata Bruk av disposisjonsfond i årsoppgjøret Disposisjonfond pr I tillegg har sektoren pr bundne fondsmidler på 38 mill.kr. 3.3 Innsparingstiltak Innsparinger på total 4,23 mill. kr ble gjennomført som skissert i HP-2020: Innsparingstiltaket knyttet til redusert priskompensasjon på 2,23 mill. kr er i dekket av sentrale konti hos direktør. I 2018 vil dette innsparingskravet bli innarbeidet i budsjettene til virksomhetene. Innsparingseffekt knyttet til besparelse velferdsteknologiske løsninger fra vedtatt HP , er innarbeidet med 2 mill. kr. Det er imidlertid en utfordring å innfri besparelser på velferdsteknologiske løsninger ettersom det tar tid å realisere gevinstene. Overgang til innsamling av næringsavfall i kommunal egen regi medførte reduserte årlige kostnader på 0,66 mill. kr for helse og sosialsektoren. Dette ble igjen trukket fra sektorens rammer. I tillegg ble sektorens rammer til kompensasjon for F3-dager (helligdager) redusert med 2,36 mill. kr i. Begge deler er innarbeidet. I tillegg til innsparingskravene vist ovenfor, har helse- og sosialsektoren i innarbeidet et rammetrekk på 1,2 mill. kr knyttet til økt husleie etter flytting fra Strømme senter og Aquarama, slik at Familiens hus kunne etableres i oppvekstsektoren. 100

102 3.4 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Det helsefremmende og forebyggende arbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 1 Flere innbyggere med kronisk sykdom eller behov for levevaneendring deltar i frisklivs-, lærings- og mestringstilbud Indikator: Antall deltakere frisklivstilbud (Aktiv hver dag, levevaneendring, frisklivsresept mm) Kommentar: Høyere deltakertall enn forventet pga. økt etterspørsel. Ikke registrert Antall deltakere i lærings og mestringstilbud f.eks. pårørendeskole for personer med demens, «puls og kols», kolskurs, diabeteskurs, treningstilbud hjerneslag. Ikke registrert Flere innbyggere er tilknyttet utdanning eller arbeidsliv Indikator: Antall informasjonsmøter med bedrifter som står foran nedbemanning Andel langtidsledige som er i arbeidsrettede tiltak * % % % Kommentar: Det er nedgang i antall bedrifter som står ovenfor nedbemanning. Alle blir fulgt opp med informasjonsmøter. Antall langtidsledige er blitt redusert med om lag 100 personer det siste året. Årsak er bedring i markedet og målrettet oppfølging fra NAV, inkludert tiltak. * Langtidsledige er personer som har vært sammenhengende helt ledig i minst 6 måneder og som har en samlet arbeidssøkerperiode på to år eller lenger. Disse skal ha tilbud om et arbeidsrettet tiltak. Her er gjennomstrømningen svært høy. Nye personer kommer stadig til, noe som gjør at andelen i arbeidsrettede tiltak fremstår som et lavt tall. Nivået i Kristiansand er omtrent som for resten av landet. 101

103 Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 3 Gjennom målrettet forebyggings- og rehabiliteringsarbeid utsettes innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester Indikator*: Andel av brukere i hverdagsrehabilitering som ikke har mottatt hjemmetjenester tidligere. 41 % 40 % 40 % Antall brukere som har gjennomført hverdagsrehabilitering Antall som benytter seniorsentrenes tilbud. Ikke registret * Alle mottakere av hverdagsrehabilitering som oppfyller kriteriene for tilbudet og som ønsker denne tjenesten har fått dette i. Måltallet for kan se ut til å være noe høyt ifht behov og etterspørsel. Dimensjoneringen av tjenesten tilpasses i Tilknytning til arbeidslivet Arbeidsmarkedssituasjonen i regionen har stabilisert seg og bedret seg noe i. En opplever redusert antall ledige sammenlignet med for ett år siden og Kristiansand kommune er en av kommunene med sterkest nedgang i fylket de siste 12 måneder. Ved utgangen av desember var personer helt ledige i Kristiansand kommune, noe som tilsvarer 3,1 % av arbeidsstyrken (Vest- Agder 2,7 %). Det er gryende aktivitet innenfor bygg og anlegg, servicesektor og deler av industrien. Innen industrien pågår det fortsatt omstillinger som følge av lavere oljerelatert aktivitet. En skal imidlertid merke seg strukturer i arbeidsmarkedet som skaper utfordringer. Selv om antall ledige går tilbake, har ikke antall arbeidsplasser (sysselsatte) økt i kommunen. Dette kan ha sammenheng med at en økt andel har trukket seg ut av arbeidsstyrken (utdanning, flytting eller ikke meldt seg som arbeidssøker). Det andre er at selv om arbeidsmarkedet er relativt friskmeldt er det lite som tilsier at dette er noe som kommer utsatte grupper som personer med innvandrerbakgrunn og ungdom til gode. Når en ser på sysselsettingsnivået for innvandrere ligger Kristiansand nest lavest i ASSS-nettverket (10 storkommuner) Boligarbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål uten indikator 1 Det jobbes med å utvikle gode indikatorer i det boligsosiale utviklingsprogrammet. Kulepunktene nedenfor er noen sentrale områder hvor det i ble igangsatt et omfattende arbeid med hensyn til gjennomgang og evaluering Oppfølging av boligsosial handlingsprogram Kartlegging av bolig- og tjenestebehovet for brukere med utfordringer knyttet til rusavhengighet og/eller psykiske lidelser. Tandem-prosjektet som arbeidsmetode ble nærmere gjennomgått og evaluert med fokus på resultater for de brukere som inngår. Foreløpig konklusjon viser overveiende positive resultater for brukerne, blant annet knyttet til økt mestring av boforhold. Tandem består av et oppsøkende team som gir bo-oppfølging og helsehjelp. Mottakerne får også tilgang til spesialisthelsetjenester som en fast del av tilbudet. 102

104 Bruk av midlertidig botilbud (såkalt «nødbolig») er evaluert. Dette er sentralt da bruk av nødbolig tidvis må brukes i mangel av egnede bo- og tjenestetilbud for enkelte personer med utfordringer knyttet til rusavhengighet. Bofellesskap for rusavhengige. En gjennomgang og evaluering av tilbudet pågår for å undersøke og videre sikre at dette er et tilbud som er tilpasset de aktuelle målgrupper. Gjennomgang av den kommunale boligmassen. Dette på bakgrunn av at boligmassen ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset de ulike målgrupper av vanskeligstilte, og da i særdeleshet de som har utfordringer knyttet til rusavhengighet. Kartleggingen og evalueringen av de ulike områdene er delvis sluttført og videre konklusjoner vil foreligge første del av Dette arbeidet vil i sterkere grad muliggjøre målrettete tiltak og virkemidler overfor aktuelle målgrupper. I mange tilfeller krever dette individuelle tiltak som må tilpasses den enkeltes utfordringer. Utvikling av bo- og tjenestetilbudet til den eldste delen av befolkningen Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kristiansands eldre innbyggere bor trygt og godt hjemme så lenge som mulig Status 2016 Mål Resultat Indikator: - Andelen eldre 80+ som bor hjemme av alle mottakere av pleie og omsorgstjenester over 80 år* - Andel soner som har innført metodikk for «Gode og trygge pasientforløp» i tjenesten - Opprettholde andelen brukere med primærkontakt i hjemmetjenesten. - Andel soner som gjennomfører LMG (legemiddelgjennomgang) - Andel av alle med trygghetsalarm som har Digitale trygghetsalarmer Trygghetspakker (trygghetspakke er trygghetsalarm med varslings- og lokaliseringsteknologi) - Antall hjemmebesøk fra legevakt økes - Beleggsprosent øyeblikkelig hjelp døgnopphold økes (for å redusere sykehusinnleggelser) 79 % % 40 % 0 Ikke reg. Ikke reg. 78 %* 100 % 100 % 100 % 30 % Økende % 78 % 100 % 100 % 100 % 10 % Utsatt** %*** *I perioden frem til 2020 er andelen 80-åringer i befolkningen relativt stabil. Institusjonstilbudet ligger også fast i perioden. Utslaget på indikatoren er derfor forventet å være liten i denne HP-perioden. ** Utskifting av digitale trygghetsalarmer og innføring av trygghetspakker er utsatt til *** Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er fortsatt i en etableringsfase og det forventes at beleggsprosenten vil øke i

105 Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 2 Omsorgstjenester skal være tilpasset brukernes behov på individnivå. Vi skal ha fokus på deres egenmestring og behov for ivaretagelse Indikator: - Andel av beboere på langtidsopphold som har fått legemiddelgjennomgang siste 12 måneder (pasientsikkerhetsprogrammet): - Andel av beboere i sykehjem med kartlagt ernæringsstatus - Andel av beboere/brukere i sykehjem og omsorgsbolig med pleieplan/tiltaksplan: - Andel brukere i omsorgsbolig med legemiddelgjennomgang det siste året: - Andel sykehjem som serverer middag etter kl Andel av alle omsorgssentre som tar i bruk varslings- og lokaliseringsteknologi (ikke ordinære sykesignal), og tar i bruk nettbrett. 65 % 30 % 80 % Ikke reg. Ikke reg. 100 % 80 % 70 % 100 % 70 % 60 % 60 % 80 % 70 % 100 % 70 % 60 % 60 %* * Dette gjelder innføringen av nettbrett som arbeidsredskap ved sykehjem. Varslings- og lokaliseringsteknologien er utsatt til Middagstidspunkt på sykehjem Beboere på sykehjem og i omsorgsboliger får mat og drikke til faste tider og etter individuelle behov. Alle sykehjem har i løpet av januar 2018 forskjøvet middagstidspunktet til etter kl. 15. Tiltaket er iverksatt etter ønske fra flere beboere og pårørende. Dette gjelder ikke lørdag og søndag hvor det serveres middag noe tidligere ut fra en vurdering av hva som er mest hensiktsmessig m.h.t. besøk og vane for beboerne. Fattigdomsforebygging Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 1 Flere innbyggere er tilknyttet utdanning og arbeidsliv Indikator: - Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid. - Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV. - Samlet antall mottakere av sosialhjelp. - Antall deltakere til kvalifiseringsordningen (KVP). - Andel langtidsmottakere (6 mnd) av alle mottakere. 60 % 19 % % 68 % 28 % % 63 %* 19 % 934** % 2 Færre barnefamilier med lavinntekt (husholdninger <60 % av medianinntekt) 0-17 år* (Felles mål i kommunen) Indikator: - Antall nye familier som får bistand i prosjekt «Nye mønstre, trygg oppvekst» (Oppstart i 2015) * En svak bedring i arbeidsmarkedet gir økt overgang til arbeid kombinert med målrettet innsats fra NAV. ** Antall som mottar sosialhjelp er økende og kommentert under avsnitt NAV Kristiansand. 104

106 Ungdomsarbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 1 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv (18-24 år) Indikator: - Andel av alle avgangsklasser på yrkesfag som får besøk av helsetjenesten i løpet av siste måned på skolen før de går ut i lære.* - Andel sosialhjelpsmottakere år i aktivitet/arbeid/ rehabilitering. - Andel ungdommer som dropper ut av videregående skole, som er i arbeid og aktivitet innen 2 måneder.** - Andel ungdom som har vedtak om hjelp vedrørende psykiske lidelser, rus og/eller sosiale utfordringer vedtak hvor det er opprettet kontakt med brukeren innen 10 dager. - Andel ungdom uten vedtak som ønsker hjelp som er kontaktet innen 48 timer. - Andel ungdom med vedtak hvor det benyttes KOR *** som evalueringsverktøy for å sikre riktig hjelp. - Antall gjennomførte kurs i mestring av depresjon på videregående skole. Kommentar: Alle elever får informasjon om tilbudet til ungdomshelsetjenesten og fastlegeordningen før elvene går ut i lære. 100 % 100 % 100 % 98 % 100 % 97 % 98 % 100 % 100 % 80 % 90 % 90 % 90 % 80 % 80 % 80 % 70 % % 2 kurs i året 2 kurs i året 2 kurs i året * Alle elever får informasjon om tilbudet til ungdomshelsetjenesten og fastlegeordningen før elvene går ut i lære. ** Jobbskolen er et sentralt redskap for NAV når det gjelder ungdom som dropper ut av skolen. ***KOR Klient og Resultatstyrt praksis 105

107 Integreringsarbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Nyankomne flyktninger og innvandrere er integrert i barnehage, skole, fritid, arbeid og samfunnsdeltakelse innen fem år Status 2016 Mål Resultat 1 Indikator: - Andel med overgang til arbeid/utdanning etter endt introduksjonsprogram (NIR)* 34 % 50 % 57 % * Indikatoren viser status rett etter endt introduksjonsprogram. De med overgang til grunnskole regnes ikke med i dette tallet og gjør at det er noe lavt. Kristiansand har økt andel i arbeid det siste året og har et resultat som er veldig bra med tanke på den sammensetning flykning og asylsøkere har hatt de siste årene. Kristiansand kommune har ikke bare, relativt sett, tatt inn flere flyktninger og familiegjenforeninger enn andre kommuner, men også stilt mindre krav til hvilke land en kommer fra. Dette har medført utfordringer knyttet til utdanning og språk, i tillegg til helseproblematikk. En hovedgrunn til økte resultater er mye høyere overgang til videregående skole enn tidligere år, noe som igjen har sammenheng med at Vest Agder fylkeskommune har fått til et samarbeid med Kongsgård skolesenter og Introavdelingen om et svært forbedret tilbud til videregående opplæring for voksne (delkompetanse og innføringsklasser). Resultatet for er ikke fremkommet fra hele landet, men foreløpige sammenligninger med tilsvarende kommuner som Kristiansand, viser at 56 % til arbeid og utdanning er noe over andre kommuner. Effekten av tidlig innsats i Integreringsmottaket er for tidlig å si noe om, men det er ingen tvil om at oppstarten deltakere får i mottaket er en stor forbedring. Tidlig kartlegging, samt det å få på plass en del både praktiske ting og informasjonsbolker rundt økonomi, bosetting og helse, i tillegg til noe tidlig norskopplæring vil medføre at dette ikke trenger å brukes tid på å få på plass i oppstarten av introduksjonsprogrammet. Tall for 2016 viser at Kristiansand kommune har en lavere andel i arbeid enn landsgjennomsnittet for dem med innvandrerbakgrunn, 54 % mot 60 % for hele landet. Kommuner Kristiansand sammenligner seg med ligger også gjennomgående med høyere sysselsettingsgrad. 106

108 Klimabyen Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd Status 2016 Mål Resultat Indikator: - Andel produkter sektoren handler som er miljømerket 16 % 13 % 19,5 % Andel el-biler i sektoren* 3 % 5 % 8,2 % * I den løpende utskifting av bilparken, erstattes dagens biler med el-biler 3.5 Investeringsregnskap Tabellen nedenfor inneholder det økonomiske resultatet på investeringene for. Under tabellen følger en forklaring av de mest sentrale investeringene. Tall i 1000 kr Prosjektnr Prosjekt 107 Regnskap pr. Budsjett pr. Avvik IT- utgifter HS-sektoren Trygghetsalarmer Inventar og vedlikehold Kløvertun Hjelpemidler - kort tid Radiosentralen v/legevakta * Omsorgsstrategiprosjekter St. Joseph midler Inventar og vedlikehold omsorgssentre vest Inventar og vedlikehold omsorgssentre øst Inventar og vedlikehold omsorgssentre nord Inventar og vedlikehold kjøkkenservice Inventar og vedlikehold Valhalla korttidsplasser Dagsenterplasser demente * Inventar og vedlikehold HG-tunet omsorgsboliger Utbedringer institusjonskjøkken 2015 etter tilsyn HMS tiltak 2015 hs * Innkjøp nettbrett Teknisk løsning responssenter Varslingsanlegg (sykehjem og boliger) Jegersberg gård byggetrinn 2 inventar og utstyr * Snekkerverksted Jegersberg gård, utstyr * Tilleggsteknologi - varsling Trådløst nett sykehjem - HP Jegersberg Gård Hundedagis * Jegersberg Gård Café Stallen *

109 Prosjektnr Prosjekt Regnskap pr. Budsjett pr. Avvik Inventar integreringsmottak * Nytt sonekontor Grimtunet Ombygging Skeie- og Knudsengården Kombidampovner og kjøttkvern på Kjøkkenservice Garderober og oppussing Kjerrheia og Midtre sone Utskifting av wyser i HS Ombygging Gyldengården Ny bil til postombringing Nytt kjøkken Ringåsen bolig Flytte musikkrom v/huset i Vågsbygd Kameraovervåkning Hovedgårdstunet Oppussing bad mm St. Heyerdal dagsenter Garderobeskap og adgangskontroll Ytre Vågsbygd og Kongens soner Oppussing Kristin Flagstadsvei 75, Inventar og utstyr til ny virksomhet Integrering Ombygging bad til beboerrom Vågsbygdtunet Digitale trygghetsalarmer Mobiltelefoner sykesignalanlegg Gislemyrveien Gyldengården Inst.sektor3-ekstraord Sum helse- og sosialsektoren En del investeringsprosjekter har mottatt inntekter som reduserer regnskapstallene. Inntekter kan da være statlige midler, egenfinansiert fra sektorens disposisjonsfond eller bundne fond, inntekter fra salg, eller inntekter av mer teknisk art. Felles for disse inntektene er at de reduserer behovet for andre kommunale budsjettmidler. Når inntektene overstiger forbruk, fremkommer det som en minus i regnskapet. Kommentar til større investeringsprosjekter: IT-utgifter HS-sektoren: Midlene brukes til IKT-modernisering av tjenestene i sektoren Trygghetsalarmer: Til løpende utskiftninger av trygghetsalarmer ved behov. Sees i sammenheng med etablering av nasjonalt responssenter Inventar Kløvertun: Til fornying av inventar på Kløvertun Hjelpemidler - kort tid: Til innkjøp av hjelpemidler til kortidslager ved Kløvertun Inventar og vedlikeholds prosjekter til omsorgssentre (nord, øst, vest, Kjøkkenservice), samt Valhalla helsesenter Dagsenterplasser demente: Prosjektmidler fra helsedirektoratet er ført som inntekt (minus) i regnskapet. Midler brukes på dagsenterplasser for demente og generell oppgradering av dagsentrer, samt Investeringer til nytt dagsentertilbud til yngre demente på Kløvertun Innkjøp nettbrett: prosjektet samler alle kjøp av nettbrett til hjemmetjenestene her Varslingsanlegg (sykehjem og boliger): Gjelder utskifting av varslingsanlegg på sykehjem og omsorgsboliger. Sees i sammenheng med responssenter, e-helse og velferdsteknologi Trådløse nett sykehjem: Prosjektet ble opprettet etter HP og mottok ekstra 108

110 Kommentar til større investeringsprosjekter: finansiering i 1. tertial basert på nye beregninger fra KR-IKT. Gjennom har det blitt installert og satt i drift trådløse nett på sykehjemmene en viktig forutsetning for bruk av nettbrett og velferdsteknologi, samt tilbud til pårørende. Prosjektet fortsetter i Nytt sonekontor Grimtunet: Tinnheia sone er flyttet til Grimtunet. Lokalet måtte tilpasses og pusses opp, inventar kjøpes og parkeringsplasser opparbeides. Arbeidet er ferdig og flytting er gjennomført. Kun noe administrativt arbeid gjenstår. Prosjektet avsluttes i Prosjektet ble opprettet i 2.tertial og skal brukes ifbm nødvendig ombygging av Skeiegården og deler av Knudsengården. Prosjektet ble finansiert fra investeringsprosjekt Strømme Modulbygg Gyldengården: midler benyttes til innkjøp av nytt inventar og utstyr. Prosjektet vurderes avsluttet i Inst.sektor3-ekstraord: Sektorens eget investeringsfond. Midlene skal brukes til nødvendige mindre tiltak i sektoren. Tall i 1000 kr Prosjekt Regnskap pr. Budsjett pr. Avvik - til Etableringslån Etableringslån 1: Startlån er en ordning som hjelper husstander med boligetableringsproblemer å få finansiering til kjøp av bolig. Målgruppen er husstander som over tid ikke har mulighet til å spare opp nødvendig egenkapital (søkere med varig lav inntekt), og husstander som har behov for bolig raskere enn de kan spare opp nødvendig egenkapital (barnefamilier). Kommunen står som långiver av midlene som hvert år lånes inn fra Husbanken. Det ble innvilget 70 startlån i og samlet utlån var på ca. 44,5 mill. kr. 109

111 Investeringsprosjekter som er avsluttet i : Tall i 1000 kr Prosjektnr. Prosjekt Regnskap Budsjett Avvik Finansiering Dekkes av Kilden direkte, audiovisuelt virksomhetens utstyr disp.fond Ny posepakkemaskin kjøkkenservice Ombygging hs, Vågsbygd samfunnshus Legevaktbil 2016, PR38189 Volkswagen Tiguan Balanse Kjøkkenservice oppgradering lokaler Kjøp 4-hjuling Jegersberg gård Balanse Kjøp av bil til Kløverhagen dagsenter Dekkes av prosjekt Dekkes av prosjekt Overføres til prosjekt Kjøp Peugeot Partner Kjøkkenservice Balanse Jegersberg Gård bil Sikkerhetsløsning IKTsystemer HS Sum avsluttede prosjekter Et lite avvik overføres prosjekt Dekkes av prosjekt Overføres prosjekt Kommentarer vedrørende avsluttede prosjekter Overføring fra Kilden til institusjoner via storskjerm. Merutgifter i prosjektet er knyttet til utfordringer til lyd og lyskvalitet ved enkelte sykehjem. Merforbruk er finansiert vha virksomhetens disposisjonsfond. Prosjektet ble avsluttet i Ny posepakkemaskin på kjøkkenservice er levert og montert i Merforbruk dekkes av prosjekt Prosjektet ble avsluttet i Tilrettelegging på Vågsbygd samfunnshus for HS etter flytting fra Aquarama for etablering av Familiens hus i Oppvekst sektoren på Aquarama. Prosjektet er finansiert fra inv. prosjekt Modulbygg Strømme senter. Prosjektet ble avsluttet i Ny bil til legevakten ble kjøpt inn høsten Bilen brukes til konsultasjoner ved institusjoner og hjem for å gi et bedre tilbud til eldre og syke, samt assistanse til ambulansetjenesten ved større ulykker og hendelser mm. Bilen er finansiert av bundne fondsmidler som administrativt ble overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i Prosjektet ble avsluttet i i balanse Behov for oppgradering bortfalt ved tegning av ny leiekontrakt. Midler ble flyttet til nytt prosjekt på Kjøkkenservice. Prosjektet ble avsluttet i En 4-hjuling ble kjøpt høsten 2016 til Jegersberg Gård, finansiert av bundne fondsmidler som administrativt ble overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Prosjektet ble avsluttet i i balanse Statlige midler er benyttet til kjøp av bil til transport av brukere ved Kløverhagen dagsenter. Prosjektet avsluttes. Bilen er finansiert av bundne fondsmidler som administrativt ble overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i Prosjektet ble avsluttet i, så å si i balanse Det er kjøpt inn en liten varebil til Kjøkkenservice med midler fra virksomhetens disposisjonsfond. Prosjektet ble avsluttet i i balanse Ny (brukt) bil Jegersberg Gård ble kjøpt inn av driftsmidler på bundne fond for å imøtekomme økende aktivitet. Merutgift dekkes av prosjekt Prosjektet ble avsluttet i. 110

112 Kommentarer vedrørende avsluttede prosjekter Det tekniske investeringsprosjektet "Sikkerhetsløsning IKT-systemer HS" ble opprettet i Kjøp er gjennomført og rest budsjett overføres prosjekt Prosjektet ble avsluttet i. 3.6 En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål 1 Beholde og rekruttere medarbeidere Andel ansatte i heltidsstillinger er økt Status 2016 Mål Resultat Indikator: Andel medarbeidere i heltidsstillinger. - Kvinner - Menn 27 % 38,8 % 30 % 40 % 29,6 % 40 % Gjennomsnittlig stillingsprosent - Kvinner - Menn 63,9 % 60,7 % 65 % 65 % 65,9 % 60,5 % 2 Flere av kommunens ansatte står lengre i jobben Indikator: Andel ansatte, år, på AFP - Kvinner - Menn 30 % 25 % 30 % 19 % Kommentar: Høsten 2016 ble det gjennomført karlegging av ufrivillig deltid hos alle deltidsansatte i HS. Det ble sendt ut skjema til deltidsansatte. 318 svarte at de ønsket økt stillingsstørrelse. Av disse var det 182 som ønsket 100 % stilling. September kartlegges dette på nytt hos alle ansatte i turnus i sektoren. Det er startet et eget prosjekt i for å danne heltidskultur i kommunen. Helse- og sosialsektoren deltar aktivt med eget underprosjekt. Sektoren bruker årsplanlegging som et virkemiddel for å øke ansattes stillingsstørrelser og bedre sikre nødvendig kompetansesammensetning på arbeidsplassene. Ledere og ansatte har deltatt på ulike samlinger om temaet heltidskultur. Flere ansatte har fått økt sin stillingsstørrelse, og det lyses ut flere 100 % stillinger. 111

113 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål 1 Likestilling, inkludering og mangfold Kommunen har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass. Indikator: Kjønnsfordeling blant ansatte. - Kvinner Menn 543 Status % 16 % Mål 82 % 18 % Resultat 84 % 16 % Indikator: Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere). - Kvinner - Menn Likestilling, inkludering og mangfold Kjønnsbalanse i sektoren Sektor/kommune Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Helse og sosial 85 % 15 % 84 % 16 % 84 % 16 % Kristiansand kommune 77 % 23 % 77 % 23 % 76 % 24 % 100% 80% 60% 40% 20% 0% 85% 84% 84% 15% 16% 16% Menn Kvinner Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå 2016 Helse og sosial Kvinner Menn Kvinner Menn Høyskole/universitet 82 % 18 % 83 % 17 % Videregående skole 87 % 13 % 86 % 14 % 112

114 Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling Helse og sosial 2016 Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål 4 Leder- og kompetanseutvikling Lederne og kommunens medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Status 2016 Mål Resultat Indikator: 1. Andel enheter/tjenester som har utarbeidet kompetanseplaner. 10 % 40 % 20 % 2. Andel ansatte i sykehjem og hjemmetjenester som har deltatt i basisopplæring Oppstart Ikke reg. 3. Andelen ledere som har gjennomført Kristiansand kommunes interne lederopplæring 88 % 50 % 75 % Kommentar: Antall deltakere i basismodulene er for er Virksomheten har gjennomført 258 kurs innen emnene; Hva er viktig for deg? (brukerinvolvering), dokumentasjon, ernæring, psykisk helse, diabetes, lindring og smittevern. 4 Helsefremmende arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få ned sykefraværet. Indikator: Sykefravær (i % av årsverk). 9,2 % 9,5 % 9,2 % Kommentar: Etablert faste IA- dager i virksomhetene omsorgssentre og oppfølging i samarbeid med fastleger og NAV Egen ressurs i virksomhet omsorgssentre med hovedoppgave og gi lederstøtte til oppfølging av sykefravær. Generell fokus på at ledere følger opp rutiner ift sykefraværsoppfølging 113

115 Helsefremmende arbeidsmiljø Sykefravær Sykefravær i sektoren Status 2015 Status 2016 Status Kvinner totalt fravær 9,3 % 9,9 % 9,8 % - Korttidsfravær 2,0 % 2,0 % 2,0 % - Langtidsfravær 7,3 % 7,8 % 7,8 % Menn totalt fravær 6,3 % 5,9 % 5,8 % - Korttidsfravær 1,7 % 1,6 % 1,6 % - Langtidsfravær 4,7 % 4,3 % 4,2 % Totalt fravær, alle 8,8 % 9,2 % 9,2 % - Korttidsfravær 1,9 % 1,9 % 1,9 % - Langtidsfravær 6,9 % 7,3 % 7,3 % Sykefravær - korttid/langtid fordelt på kjønn 10,0 % 8,0 % 7,8 % 7,8 % 7,3 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 1,7 % 1,6 % 1,6 % 4,7 % 4,3 % 4,2 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 0,0 % Menn korttid Menn langtid Kvinner korttid Kvinner langtid Kommentarer til periodemål arbeidsgivervirksomheten: 1. Ved kartlegging høsten kom det fram at mange ansatte i helse- og sosialsektoren ikke ønsket å jobbe heltid. Det gjelder spesielt for ansatte i turnusstillinger. Dette er en utfordring for sektoren. Sektoren deltar i kommunens prosjekt Heltidskultur. Det er egen prosjektgruppe i sektoren som har fokus på å bidra til å innføre en heltidskultur og innføre flere hele stillinger. Helse- og sosialsektoren opplever økende utfordringer med å rekruttere kompetente medarbeidere. Dette gjelder særlig sykepleiere, vernepleiere og avdelingsledere. Sykepleiere i særdeleshet blir oftest tilbudt 100 %.I virksomhet omsorgssentre er det svært mange som ønsker deltid eller stillingsstørrelse tilpasset familiens/egne behov. 2. Det er en stor utfordring å rekruttere flere menn, spesielt i omsorgstjenesten. Få gutter søker til utdanning som helsefagarbeidere. Sektoren deltar i prosjekt «Menn i helse» som utdanner voksne menn over 25 år til helsefagarbeidere. Menn som tar utdanning som sykepleier søker seg ikke til sykepleierstillinger i kommunen. 3. Sektorens behov for kompetanse kommer fram i fagplanene. Det enkelte arbeidssted skal ut fra fagplanene utarbeide kompetanseplan for sitt område. Nye ledere går fortløpende på lederutviklingsprogram etter som nye kurs startes. Det har i deler av sektoren vært utskiftning av avdelingsledere. Det er årsaken til at andelen som har gjennomført lederopplæringsprogrammet er sunket. 114

116 Det gjennomføres systematisk kompetanseheving ved bruk av sektorens basismoduler i alle avdelinger med brukerrettede tjenester. Det er utarbeidet basisopplæring i 6 moduler innen områder som er prioritert i omsorg. Opplæring i ABC demens videreføres. I tillegg startes «Mitt livs ABC» opp for ansatte som arbeider med utviklingshemmede. Videreutdanninger på UIA prioriteres også. Her har sektoren flest deltakere på videreutdanning i psykiatri. 4. Det er høyt fokus på sykefravær og arbeidet for å redusere dette i sektoren. Det er stabilt fra 2016 til, men er økt fra Fraværet er ulikt i de forskjellige virksomhetene og innenfor ulike tjenester. Det meldes fra flere steder at tilrettelegging for ansatte er utfordrende. Ledelse er en viktig faktor for å jobbe for å få ned fraværet. Det er i sektoren fokus på å dyktiggjøre lederne til å jobbe med å redusere sykefraværet. Kvalitet Kvalitetssystemet Kristiansand kommune har i anskaffet et nytt kvalitetssystem (EQS) fra Extend. Systemet består av to moduler, avvikssystem og dokumentstyringssystem. EQS er en helhetlig løsning for kommunens kvalitets- og virksomhetsstyring. Avviksmodulen implementeres løpende i helse- og sosialsektoren våren Brukerundersøkelse Brukerundersøkelsene bidrar til økt kunnskap om hvordan pårørende og tjenestemottakere opplever det kommunale tilbudet innen helse - og sosialtjenester. Våren ble det gjennomført tre brukerundersøkelser fra bedrekommune.no i virksomhet oppfølging. Brukerundersøkelse ble gjennomført blant følgende: 1. Brukere av tjenester innen psykisk helse og rus. Det vil si brukere av aktivitetssentre, oppfølgingsteam og boligtjenester. Bruker er 18 år eller eldre. 2. Brukere av helsestasjon for ungdom. 3. Brukere av skolehelsetjenesten på videregående skole. Resultatene fra brukerundersøkelsen for brukere med rus og psykisk helseproblematikk samsvarer med undersøkelsene utført i 2009 og Snittscore er 3,4, der 4,0 er høyeste og beste score. Kjerneområder som respekt og brukermedvirkning får god score. Resultatene indikerer at informasjon er et område med et forbedringspotensial. Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten deltok for første gang i undersøkelsen fra bedrekommune.no. Disse tjenestene får gjennomgående svært bra tilbakemelding fra brukerne. Snittscore for undersøkelsene er henholdsvis 3,8 av 4,0 og 5,5 av 6,0. Våren 2018 gjennomfører PwC en kvalitativ brukerundersøkelse for beboere i sykehjem og brukere av hjemmetjenesten. Resultatene presenteres for helse- og sosialstyret i løpet av våren Brukerundersøkelsene bidrar til økt kunnskap om hvordan pårørende og tjenestemottakere opplever det kommunale tilbudet for helse - og sosialtjenester. Kvalitetsavvik Antallet kvalitetsavvik i sektoren er høyt, og fortsatt er det en klar dominans av uønskede hendelser knyttet til medikamenthåndtering. En gjennomgang av tilfeldige utvalgte enkelthendelser viser at det er en lav terskel for å melde uønskede hendelser i sektoren. Typiske hendelser der stor alvorlighetsgrad er angitt: Feil medisin gitt. Medisin glemt gitt. Medisin gitt til en annen bruker. Fall i forbindelse med toalettbesøk. Hovedårsaken til at uønskede hendelser oppstår er menneskelig svikt. 115

117 Eksempler på forbedringstiltak: Det ble i slutten av ansatt en farmasøyt for å øke kvaliteten rundt legemiddelhåndtering, bedre etterlevelse av rutiner, kompetanseheving hos ansatte og implementering av gode verktøy. Valhalla har innført døgndosering av legemidler. Tiltaket virker forebyggende mot uønskede hendelser ved utdeling av legemidler. HMS-avvik De fleste uønskede HMS-hendelser er relatert til vold og trusler mot ansatte. Mer enn 70 % av hendelsene er knyttet til tjenester i virksomhet oppfølging. I hovedsak er det hendelser som omhandler utagerende adferd i form av slag, spark, klor, spytting og lignende samt verbale trusler og truende atferd. Forebyggende tiltak som er iverksatt er: Jevnlig obligatoriske kurs/opplæring i konflikthåndtering Risikovurderinger relatert til vold og trusler ved hvert relevante arbeidssted pågår. Arbeidet er en del av korrigerende tiltak etter pålegg i tilsyn fra Arbeidstilsynet. Det jobbes i tillegg med målrettet tilnærming for å redusere denne type adferd. Klager Virksomhet Helse og sosial totalt Service og forvaltning NAV - kommunal del Oppfølgingstjenester Behandling og rehabilitering Omsorgssentre Det har vært en betydelig nedgang i saker fra Fylkesmannen uten at det er noen nærliggende forklaring på dette. NAV mener det kan ha sammenheng med økt kompetanse som forebygger slike saker. Det har vært klager på manglende nødbolig på enkelte tidspunkt av året (spesielt om sommeren). Legevakten har hatt en betydelig reduksjon i både mindre og mer alvorlige klagesaker. Reduksjonen kan forklares med en kvalitetsforbedring i hele tjenesten etter innføring av nytt system for triagering, nytt nødnett, kompetansekrav for ansatte, ansettelse av fastlønnede leger på dag og nattestid, inkludert egne "kjøreleger" og krav til svartid på telefon etter forskrift. Tilsyn Oppfølging etter Mattilsynets inspeksjon ved mottakskjøkken i sykehjem i Det ble utført intern revisjon ved fire mottakskjøkken av to rådgivere med godt kjennskap til fagområdet, men uten nær tilknytning til sykehjemmet. Det ble observert god etterlevelse for IK-Mat systemet. Samlet vurderes mattryggheten til å være meget god. Revisjonen viser at temperaturovervåkingen i diverse kjøleinkubatorer kan forbedres. Fylkesmannen har i slutten av 2016 gjennomført tilsyn med helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming i enhet for utviklingshemmede Øst. Ett avvik ble avdekket. Kommunen har ikke et helhetlig kvalitets- og dokumentasjonssystem som er oppdatert, og som sikrer brukernes trygghet og faglige forsvarlige tjenester. Fylkesmannen anser at korrigerende tiltak er tilfredsstillende gjennomført og tilsynet er avsluttet. Arbeidstilsynet gjennomførte et postalt tilsyn i 2016 for forebyggende smittevern, utlevering og bruk av arbeidstøy, desinfisering av arbeidstøy og tilgang til garderober for arbeidstakere ved sykehjem og i hjemmesykepleien. Arbeidstilsynet anser at korrigerende tiltak er tilfredsstillende gjennomført og tilsynet er avsluttet. 116

118 Fylkesmannen førte høsten tilsyn med kommunens krisesentertilbud. Kristiansand er vertskommune og skal påse at krisesenteret drives i henhold til inngått avtale med Stiftelsen Vest- Agder Krisesenter. Ingen avvik ble avdekket. Arbeidstilsynet førte høsten tilsyn med håndtering og forebygging av vold og trusler i helse- og sosialtjenesten. Seks tilsynssteder i sektoren ble valgt. Tilbakemeldingen er at det gjøres mye bra arbeid både for å unngå at hendelser oppstår og for å håndtere oppstått hendelser. Samlet ble det gitt fire pålegg. Påleggene omhandler mangelfull risikovurdering ved samtlige tilsynssteder, mangelfull opplæring av ledere og plan for bistand fra bedriftshelsetjenesten. Agder kommunerevisjon førte våren tilsyn med samhandlingen om utskriving av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Kommunerevisjonens anbefaling: Kristiansand kommune bør innen juli 2018 gjennomføre kontroll av egen praksis i forbindelse med arbeidet med å følge opp brukere som har blitt skrevet ut fra Sørlandet sykehus HF. En intern revisjon av etterlevelsen av sjekklister i pasientforløpet er planlagt våren Mattilsynet har høsten vært på inspeksjon ved Kjøkkenservice. Mattilsynet påpekte følgende forhold: 1. Det må gjennomføres en prøvetakingsplan for ferdige produkter med tanke på Listeria monocytogenes (produktprøver). 2. Prøvetakingsplan og utøve prøvetaking av foredlingsområder og utstyr med tanke på Listeria monocytogenes (miljøprøver). 3. Rutiner for tiltak ved utilfredsstillende resultater. 4. Plan for vedlikehold av betongtak i ferdigvarelager. Det jobbes for å utbedre påpekte forhold. Venteliste Antall brukere på venteliste med vedtak om sykehjemsplass og omsorgsbolig, og som venter hjemmefra pr. 1. februar 2018 er presentert i tabellen under. Type plass Antall Langtidsplass fra hjemmet uten demens 0 Demensplass 3 Omsorgsbolig 4 Det er noen brukere som har langtidsvedtak om forsterket sykehjemsplass, men som er ivaretatt med plass på langtidsplass inntil forsterket langtidsplass blir ledig. Disse er ikke med i tallene over. Pr. 1. februar 2018 gjelder dette totalt 6 brukere fordelt på 3 avdelinger på Valhalla korttidssykehjem. Oversikten over antall langtidsplasser til sykehjem eller omsorgsbolig (heldøgnstjenester) jobber Virksomhet service og forvaltning med til enhver tid. Søkerne er forsvarlig ivaretatt med hjemmetjenester eventuelt en korttidsplass. Forvaltningslovens regler om saksbehandling tilsier at bruker skal gis svar på søknad innen en måned. Det innebærer at dersom brukere kan vente over en måned på en langtidsplass gis det avslag på søknaden. I avslaget fremkommer det hvilken hjelp som gis for å imøtekomme brukers behov i hjemmet. Dersom det vurderes at bruker vil ha behov for langtidsplass, i nær fremtid gis det fortsatt avslag, men det fremkommer av avslaget at søknaden blir vurdert fortløpende og kan omgjøres ved endring i brukers behov. Saksbehandler vil da holde seg oppdatert om brukerens situasjon gjennom dialog med hjemmetjenesten og pårørende. Det vil til enhver tid være søkere til langtidsplass og omsorgsbolig som vi jobber med i overgang fra hjem til sykehjem, da ikke alle får behov for et høyere omsorgsnivå som følge av akutt helse- eller funksjonssvikt, men hvor behovet kommer mer gradvis. Dersom søkere får akutt behov for et høyere omsorgsnivå benytter sektoren korttidsplasser. 117

119 En fremtidsrettet og utviklingsorientert sektor En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Nr. Periodemål 1 Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Status 2016 Resultat Mål Mål Indikator: - Andel enheter som har tatt i bruk svar ut. 0 0 Tatt i bruk i Service og forvaltning Alle - Antall nye fullelektroniske skjemaløsninger for innbyggere* Alle 2 Det er utviklet og tatt i bruk nye måter å arbeide på som effektiviserer og hever kvaliteten på tjenestene. Og ansatte er involvert i nytenking og utvikling av tjenestene. Indikatorer: - Andel av prosedyrer i kvalitetssystemet som er revidert siste to år. 40 % 40 % 50 % 75 % 3 Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. Indikator: Antall klager fra brukere på tjenestene om likestilling, inkludering og mangfold. Ikke kartlagt Ikke kartlagt Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. Indikator: - Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. 75 % 98 %** 100 % 100 % * F.o.m. er sektorens aktiviteter her samordnet i et felles digitaliseringsprosjekt for hele kommunen, og de skjemaene som gir størst gevinst prioriteres først. Skjemaer i HS-sektoren avventes noe i påvente av fullgode sikkerhetsløsninger for sensitive personopplysninger ** Årsaken til at vi ikke er 100 % er at det er et prosjekt der etiske retningslinjer ikke ennå er gjennomgått 118

120 3.7 Oppfølging av verbalforslag Vedtak Dersom helse- og sosialsektoren ser mulighet for å bruke velferdsteknologi for å spare driftskostnader, er bystyret åpne for å behandle slike prosjekter i tertialrapportene. Omsorgsboliger til unge hjemmeboende med fysisk og psykisk utviklingshemming: Det foretas en kartlegging av alle hjemmeboende barn og unge med fysisk og psykisk utviklingshemning (over og under 18 år). På bakgrunn av kartleggingen lages en plan for utbygging og drift av omsorgsboliger i en takt som tilfredsstiller behovet. Bystyret ber om å bli oppdatert når det gjelder kommunens organisering og plan for mottak av flyktninger. Herunder ansvar for det nye integreringsmottaket. Bystyret ber om at det fremlegges en egen sak for helse- og sosialstyret og formannskapet om hvordan midlene fra den nasjonale opptrappingsplanen på rusfeltet og kommunal øyeblikkelig hjelp planlegges disponert. Videre samarbeid med Rio Restart og andre frivillige organisasjoner drøftes spesielt. Bystyret ber om at alle sykehjem i kommunen serverer middag etter kl så snart som mulig. Bystyret ber om at helse- og sosialstyret orienteres om hvordan rask psykisk helsehjelp skal ivaretas når det nå blir en del av den ordinære driften Bystyret ber om en sak der et tettere samarbeid med Levende Gård vurderes, med tanke på en bedre oppfølging og ettervern av kreftpasienter og eventuelt andre pasientgrupper. Verbalvedtak fellespakken H/KRF/FRP/V/PP/ SP. Stortinget har satt som mål at innen 2020 skal forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge være 15 %. Kristiansand slutter seg til denne målsetningen, dog med nærdyrka økologisk mat, og vil la dette merkes i institusjoner og andre steder der kommunen har innflytelse. Status Ekstra investeringsmidler til trådløse nett for brukere, pårørende og ansatte ved institusjonene ble varslet og tildelt i 1. tertial. Ble meldt som sak til helse- og sosialstyret 26. september. Virksomheten startet opp Integreringsmottakets heldagstilbud vil være en del av denne virksomheten. En egen sak er behandlet i alle hovedutvalg og i formannskapet 6. september. Saken ble behandlet i helse- og sosialstyret 29. august og formannskapet i 7. september. Fra januar 2018 serverer alle omsorgssentre middag etter kl. 15 i hverdagene. Ble behandlet i helse- og sosialstyret 29. august. Omhandlet i planarbeidet, hvor det i vedtatt plan er presisert at samarbeidet mellom privat, frivillig og offentlig sektor vil være et viktig område for videreutvikling med tanke på å skape nye løsninger til beste for brukerne. Dette er omtalt under innsatsområdene 2, 4 og 7 i planen. Det ble lagt frem en orienteringssak for helseog sosial styret 17. oktober. 119

121 3.8 Plan og utredningsprogram Navn på plan / utredning Kommentarer Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v Status årsrapportering HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Styringsdokumenter: Boligsosial handlingsplan, o v Gjennomført Plan for helse- og omsorgstjenester, Plan for tjenester til personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Plan for psykisk helsearbeid, Strategiske utviklingsområder: Strategi for flyktning- og integreringsfeltet, Politisk behandling våren Politisk behandling våren Rullering høsten Rullering høsten o v Gjennomført o v Gjennomført o v Utsatt- Nye Kristiansand o v Utsatt-Nye Kristiansand Politisk behandling vår 2018 o v Gjennomført Boligsosialt utviklingsprogram v Gjennomført Planlegging og etablering av 42 nye Ferdigstilles 2019 v v v v Under arbeid omsorgsboliger tilrettelagt for demente Planlegging av nytt sykehjem Ferdigstilling v Under arbeid beregnet til 2025 Utvikling av lokalmedisinske tjenester og utredning av «Helsehus» v Under arbeid Etablering av midlertidig nasjonalt responssenter for digitale trygghetsalarmer Arbeidet samkjøres med utvikling av helsebyen Eg. Utredningen ferdigstilles høst 2018 Responssenter er etablert i agder o Etablert 120

122 KULTUR 4

123 KULTUR 1000 elever på kulturskolen har opptrådt offentlig i. Foto: Karoline Rise Nøstdal

124 4. KULTUR 4.1 Viktige hendelser Arenautvikling er en helt sentral utfordring for kommunens kultursektor. Vi skal legge til rette for at alle befolkningsgrupper i Kristiansand har gode og tilgjengelige lokaler og anlegg for kunstneriske, kulturelle og fysiske aktiviteter. Oppgraderinger, moderniseringer og nybygg står nærmest konstant høyt oppe på vår dagsorden, og det er alltid med stolthet at prosjekter ferdigstilles slik at vi kan gi brukerne våre enda bedre tilbud. Myren gård ble bygningsmessig rehabilitert i, men arbeidene avslørt også nye, krevende utfordringer med lystgården fra 1850-tallet. Oppgraderingen av bydelshuset på Roligheden gård ble fullført som planlagt i fjor, mens det på østsiden åpnet ikke mindre enn to splitter nye idrettshaller; Tveit i august og Sukkevann i desember. Kulturskolens storstue Sigurd Lie-salen fikk en ekstrabevilgning av bystyret til oppgraderinger, og kan nå benyttes til langt flere formål enn tidligere. Det største prosjektet som ble ferdig i var likevel den innvendige oppgraderingen og moderniseringen av hovedbiblioteket på Torvet. Et meget krevende prosjekt i en virksomhet som store deler av året er åpent for publikum 7 dager i uka. Ansatte og ledelse ved biblioteket taklet på imponerende vis de mange utfordringene med byggearbeidene. Torsdag 24. august var det åpningsfest i bibliotekets nye arrangementsrom, og resultatet er blant annet besøkende på bibliotekets ulike arrangementer i. En økning på hele 28 % fra året før. Alt går ikke som planlagt, og noen prosjekter får av ulike grunner ikke den planlagte framdriften. Samsen kulturhus skal gjennom en større rehabilitering og investeringsmidlene var satt av i budsjettet for og 2018, men arbeidet kom ikke i gang som planlagt i fjor. Det er ingen stor krise; byggingen av den nye motorveien forbi huset starter ikke i 2018 som tidligere antatt, men tålmodigheten til ansatte blir satt på prøve. Bystyret vedtok i september ny samfunnsdel til kommuneplanen, og vår nye visjon er «en skapende by med ambisjoner». Særlig på Odderøya har byen ambisjoner som tar Kristiansand til helt nye høyder. Planene for Kunstsilo, Kulturskole og nybygg til Vest-Agdermuseet tok alle viktige skritt i løpet av mot realisering av en kunst- og kulturklynge uten sidestykke i Norge. Denne to-delte satsingen på både spektakulære signalbygg for hele landsdelen og utvikling av arenaer for grunnleggende kulturtjenester i nærmiljøet, kjennetegner kulturbyen Kristiansand i. Ett av satsingsområdene i kommunens kulturstrategi er betimelig nok: Stolthet og identitet. Parallelt med arenautviklingen har det vært stor aktivitet på alle enhetene i. Blant annet ble Bjørneboedagene på Biblioteket en stor suksess med hele 2545 tilhørere på de 16 arrangementene. Dette har blitt lagt merke til også utenfor Kristiansand. Noe som resulterte i at bibliotekets arrangementsansvarlig, Randi Berge Wandrup, ble kåret til årets litteraturformidler i Norge av Den norske forfatterforeningen, og hun mottok også den lokale Vilhelm Krag-prisen tidligere på året. På Samsen kulturhus var det rekordoppslutning på UKM (Ung Kultur Møtes), og klatrehuset passerte 9000 i årlig besøk. Med stor suksess arrangerte Fritidsetaten øst «Actiondag» for ungdommer i Tveit i samarbeid med Tveit IL og Tveit menighet. Fritidsetaten vest hadde besøkende på fritidsklubbene og nesten 500 deltakere på ferietiltak. Ni ungdommer fra Kulturskolen deltok på den tv-sendte åpningen av Europeisk kulturhovedstad i Aarhus. Blant publikum var den danske dronningen. Kulturskolens teatergruppe representerte også Sørlandet på DUS-festivalen på Det norske teater i Oslo. 123

125 4.2 Årsresultat Driftsregnskap netto og brutto: Tall i 1000 kr Kultursektoren Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Totalt I løpet av året er netto driftsbudsjett økt med 20,049 mill. kr i forhold til det opprinnelige bystyrevedtatte årsbudsjettet på 191,548 mill. kr. Rammeendringene som har funnet sted i løpet av året fremkommer av tabell lenger nede. Sektorens driftsmessige regnskapsresultat viser et netto mindreforbruk på 1,192 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på 99,4 % av netto budsjettramme. Lønn og sosiale utgifter viser merforbruk med 3,855 mill. kr. Korrigert for mottatte sykepenger med 2,948 mill. kr gir det et samlet merforbruk med 0,907 mill. kr. Hovedforklaringen på merforbruket innen lønnsområdet skyldes en etterbetaling av lønn for tre stillingshjemler i fritidsetaten vest. Siden kommunen overtok de ansatte i Vågsbygd samfunnshus i 2014 har det vært feil i stillingsstørrelse og utbetalinger, noe som medførte en utbetaling på ca. 1,2 mill. kr for tre års etterbetaling. Samtidig har man mottatt statstilskudd i sektoren utenom budsjett, herunder nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, der en stor del av midlene er gått til lønn for å gjennomføre tiltak i fritidsenhetene. Ulønnet permisjon og noe vakante stilinger deler av året har også medført noe mindreforbruk på lønn. Kjøp av varer og tjenester viser mindreforbruk med 1,819 mill. kr som fordeler seg mellom flere av enhetene, og med plusser og minuser på ulike poster. De to største avvikene finner man i biblioteket med 0,651 mill. kr i mindreforbruk hovedsakelig relatert til budsjettposten annet forbruksmateriell og tjenester, mens idrettsetaten hadde mindreforbruk på 1,069 mill. kr i all hovedsak knyttet til budsjettposten vedlikehold og byggetjenester. Overføringsutgifter, herunder merverdiavgift (mva.), avtalefestet pensjon (AFP), mottatte spillemidler for viderefordeling m.m., viser et samlet merforbruk på 2,5 mill. kr. For AFP hadde man en merutgift på 0,640 mill. kr, mens avvik på mottatte spillemidler for viderefordeling utgjorde 2,675 mill. kr. Dette avviket er uten resultateffekt da midlene som utbetales har et tilsvarende avvik på inntektssiden, men forklarer i all hovedsak avviket innen dette kostnadsområdet. I tillegg var det mindrekostnader på mva. som gjenspeiler mindreforbruket på kjøp av varer og tjenester vist til ovenfor som også i utgangspunkt er resultatnøytralt og har sin motpost på inntektssiden (momskompensasjon), men som for kultursektoren som helhet innebar en netto kostnad på i overkant av 0,1 mill. kr da deler av sektorens virksomhet opererer i konkurranse og bare har krav på delvis momskompensasjon. Finansieringsutgifter viser merforbruk med 2,743 mill. kr. I dette inngår 2,631 mill. kr i overførsel av midler på bundet fond (tilbakeføres i budsjettet for 2018), samt en overføring til investeringsregnskapet fra drift med netto avvik på 0,112 mill. kr til et innkjøp som måtte føres i investeringsregnskapet på grunn av innkjøpets størrelse. Salgsinntekter viser merinntekt med 1,283 mill. kr, hvorav 1,2 mill. kr skyldes avsetning til etterbetaling for tre stillingshjemler i fritidsetaten vest, som ble avsatt i årsoppgjøret for 2016 og ført inn som en intern inntekt utenom budsjett i regnskap. Foruten dette er det mindre avvik i enhetene som i sum nesten gikk i balanse. Størst avvik var det på biblioteket som hadde mindreinntekt på 0,452 mill. kr, mens Fritidsetaten øst i motsatt ende hadde merinntekt 0,253 mill. kr. Refusjoner uten sykepenger viser merinntekt på 1,555 mill. kr og skyldes i hovedsak større refusjoner fra staten enn det som var lagt til grunn i budsjettet, herunder støtte til nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, mens mindre momskompensasjon enn lagt til grunn i budsjett trakk i motsatt retning. Overføringer viser merinntekt med 2,685 mill. kr som skyldes mottak av spillemidler for viderefordeling med 2,675 mill. kr, og mottak av gaveinntekter utenom budsjett fra sanitetsforeningen i Kristiansand med kr til Fritidsetaten øst. 124

126 Driftsregnskap alle tjenester: Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Tjeneste Avvik Overordnede politiske utvalg Administrasjon og overordnet ledelse Grunnskole Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Museer Kunstformidling Billedkunst og kunsthåndverk Sang og musikk Teater, opera og ballett Idrett aktivitet og tilskudd Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Kulturundervisning Andre kulturaktiviteter Diverse kulturtjenester Kommunale kulturbygg Totalt Overordnede politiske utvalg (kulturstyret) viser mindreforbruk med 0,082 mill. kr, mens administrasjon og overordnet ledelse (direktørens stab) har merforbruk med 0,141 mill. kr. Grunnskole (den kulturelle skolesekken) viser merforbruk med 0,178 mill. kr, mens aktivitetstilbud barn og unge viser mindreforbruk på 0,346 mill. kr. Bibliotekstjenesten viser merforbruk med 0,539 mill. kr hvor man har en besparelse på AFP-kostnader med 0,038 mill. kr og tilsvarende merforbruk på øvrig bibliotekvirksomhet med 0,577 mill. kr. Museer viser mindreforbruk med 0,024 mill. kr. I KOSTRA-sammenheng rapporteres det på tre-siffer-nivå hvor alle de fire tjenestene over som starter med 377 sees i sammenheng. Totalt sett viser de et merforbruk på 1,954 mill. kr og skyldes at tilskudd til festivaler og kunst og kulturprosjekter er utbetalt herfra med totalt 1,947 mill. kr, mens budsjettmidlene til disse budsjettpostene lå plassert på tjeneste diverse kulturtjenester. Tjenesten idrett, aktivitet og tilskudd viser merforbruk med 0,171 mill. kr. Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg har et mindreforbruk på 2,238 mill. kr. Mindreutgifter til vedlikehold og byggetjenester utgjør ca. 0,9 mill. kr, mindreutgifter til AFP innen denne tjenesten ca. 0,8 mill. kr, mens resten av avviket i all hovedsak skyldes mindreutgifter til lønn i idrettsetaten der en stilling ikke ble erstattet i påvente av prosess rundt samordning av drift sammen med Kristiansand Eiendom. Kulturundervisning viser merforbruk med 0,807 mill. kr der 0,868 mill. kr kan knyttes opp med avvik på AFP til denne tjenesten, mens tjenesten for øvrig viser tilnærmet balanse i den ordinære driften. Andre kulturaktiviteter viser et merforbruk på 0,211 mill. kr, mens diverse kulturtjenester viser mindreutgifter på 1,798 mill. kr og må sees i sammenheng med avviket på tjenestegruppe 377 kunstformidling nevnt overfor. Kommunale kulturbygg har en mindreutgift på 1,399 mill. kr som i realiteten består av en miks med mindreutgifter og merinntekter hovedsakelig på Samsen kulturhus og på Vågsbygd kultursenter i Fritidsetaten vest. 125

127 Rammeendringer i løpet av : Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1. tertialrapport Økte utgifter/ reduserte inntekter Tilskudd til Norsk publikumsutvikling (NPU) 100 Økt tilskudd til Agder naturmuseum og botaniske hage 250 Økt tilskudd til Norway Summer Games 70 Momsregning Kilden Teater og Konserthus Tilskudd til utvikling av Sandripheia fritidspark Tilskudd til pistolskytebane på Farvannet hovedskyteanlegg Tilskudd til videreutvikling av Kunsthallen 300 Reduserte utgifter/økte inntekter Ansvar for vakt- og sikkerhetstjenester overføres til Krs. Eiendom Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Konservering (vask og rens) av Kong Haakon statue 100 Kompensasjoner andre justeringer Lønn- og prisjustering 628 Bystyresak 79/17 økt tilskudd Fullriggeren Sørlandet 500 Sum rammeendring Sektoren har hatt en netto rammeøkning på 20,049 mill. kr i. Oversikt over sektorens disposisjonsfond pr Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på kr Etter årets disponeringer og avsetninger til fondet utgjør fondet pr kr Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Tilbakelevert ifm. årsoppgjøret 0 Årets disponeringer (1. og 2. tertial) 0 Andre justeringer - midler for marin forsøpling overført fra teknisk Bruk av fond Overskudd/avsetning til fond (90 %) Disposisjonsfond pr Sektoren har i tillegg foretatt avsetninger til bundne fond med totalt kr pr Dette er øremerkede prosjektmidler finansiert av eksterne bidragsytere som ikke er brukt opp/benyttet i løpet av, og derfor må overføres til

128 4.3 Innsparingstiltak Budsjettet for forutsatte at sektoren gjennomførte innsparingstiltak for 1,62 mill. kr i forhold til 2016-budsjettet. Tiltakene er gjennomført som forutsatt. Modernisering av tjenestetilbudene og organisasjonsendringer ved naturlig avgang. Økte prosjekttilskudd og leieinntekter. Ikke indeksregulert enkelte tilskudd. Redusert internasjonalt engasjement og redusert overtidsbruk. Lavere driftskostnader som følge av redusert kompensasjon for prisstigning. 4.4 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 1 Kristiansand har ledende og attraktive kulturarenaer. Indikatorer: - Antall dager i året med kulturelle publikumstilbud på Odderøya (utenom Kilden). - Antall kunst- og kulturproduserende virksomheter med tilholdssted på Odderøya. - Universell utforming av Christiansholm festning med uteområder. - Antall utleiedager av de tre historiske kulturbyggene som arena for mangfoldig kultur- og fritidsliv. - Hovedbiblioteket oppgraderes som møteplass, læringsarena og uavhengig arrangementsarena. - Besøk på bibliotekene på samfunnsdebatter, litterære arrangementer og andre typer arrangementer. - Samsen kulturhus rehabiliteres i forhold til dagens bygningsmessige/tekniske krav. - Gimlehallen rehabiliteres i forhold til dagens bygningsmessige/tekniske krav. - Aula, klasserom, gymsaler og svømmehall i Vågsbygd kultursenter rehabiliteres i forhold til dagens bygningsmessige/tekniske krav % % % % % 10 % 10 % % % % 10 % 5 % 2 Kristiansand er en kulturell drivkraft og attraktiv samarbeidspartner. Indikatorer: - Deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter og nettverk. - Antall kulturinstitusjoner, sentre og foreninger med statsstøtte som Kristiansand er vertsby for. - Antall festivaler i Kristiansand med statsstøtte. - Antall søkere til kommunens kulturtilskuddsordninger

129 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Kristiansand har kulturarenaer i lokalområdene tilpasset dagens og framtidens behov. Status 2016 Mål Resultat Indikatorer: - Antall flerbrukshaller etablert totalt. - Antall kunstgressbaner etablert totalt. - Drive og videreutvikle kulturbyggene i lokalområdene som arena for sosiale nettverk og utvikling av ferdigheter og talenter. - Roligheden gård får en fullverdig bydelshusløsning. - Drive og videreutvikle bibliotekene i lokalområdene som møteplass, læringsarena og kulturarena. - Mer åpne bibliotek, dvs. åpne bibliotek uten bemanning er utredet % % % % % 2 Kristiansand har en sterk kulturell grunnmur som legger til rette for mangfoldige kulturopplevelser. Indikatorer: - Antall besøk i fritidsklubb, helgearrangementer og ferietilbud i regi av Fritidsetaten vest og Fritidsetaten øst. - Antall unge med behov for tilrettelegging som deltar i kultur- og fritidsaktiviteter i regi av Fritidsetaten vest og Fritidsetaten øst. - Antall voksne med behov for tilrettelegging som deltar i kulturog fritidsaktiviteter i regi av Fritidsetaten øst. - Antall lag/organisasjoner/grupper med regelmessig aktivitet på Samsen kulturhus. - Andel barn og unge (6-19 år) som kulturskolen regelmessig når med sin virksomhet. - Antall besøkende på bibliotekene. - Antall betalende besøk i Idda ishall ,9 % % ,3 %

130 Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 3 Kristiansand har gode arenaer for kompetansebygging og talentutvikling. Indikatorer: - Dialogmøter med kulturlivet. - Samarbeidsavtaler med organisasjoner og kompetansesentre. - Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger på Samsen kulturhus og i bydelshusene/grendehusene. - Antall kurs/workshops på bibliotekene, Samsen kulturhus og i bydelshusene/grendehusene. - Legge til rette for selvstyrte grupper innen musikk, dans, film med mer, i bydelshusene/grendehusene og på Samsen kulturhus. Antallet grupper. - Antall deltakere i mønstringen Ung Kultur Møtes (UKM). - Antall elever i fordypningstilbud på kulturskolen. - Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger i kulturskolens regi. - Antall utstillinger på bibliotekene Færre ungdom (18-24 år) faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Indikatorer: - Antall lærlinger som får praksis i Kultursektoren. - Antall ungdom i praksis og jobbtrening i Kultursektoren. - Andel elever som står uten tilbud om arbeid eller skole, to år etter endt forløp på Gateakademiet % % % 5 Færre barnefamilier opplever relativ fattigdom. Indikatorer: - Antall fritidsklubber i lokalområdene som tilbyr kveldsmat to ganger per uke. - Antall barn og unge i målgruppa som får delta i gode, alminnelige og spennende ferietilbud og turer. - Antall utlån av sportsutstyr til aktiviteter og turer, som er gratis for barn og unge. - Åpne møteplasser/kulturarenaer som fritidsklubber, kulturhus for ungdom og bibliotek, med gratistilbud. - Antall gruppetilbud med subsidierte deltakeravgifter. - Antall friplasser på Kulturskolen Nyankomne flyktninger og innvandrere er integrert i barnehage, skole, fritidsaktiviteter, arbeid og samfunnsdeltakelse. Indikatorer: - Antall ungdom i fritidsgrupper for nyankomne minoritetsungdom. - Antall kompetansebyggende kurs/arrangementer i regi av bibliotekene der flyktninger og innvandrere er en viktig målgruppe. - Antall deltakere i introduksjonsprogrammet som har praksisplass i Kultursektoren

131 Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Status 2016 Mål Resultat Indikator: Alle enheter er miljøsertifisert og følger opp systemer for resertifisering og rapporterer årlig

132 4.5 Investeringsregnskap Oversikt over pågående (ikke avsluttede) investeringsprosjekter pr : Tall i 1000 kr Prosjekt Regnskap Budsjett Avvik Skulpturgruppe nedre torv Oppgradering hovedbiblioteket Biblioteket-bedre tilgjengelighet funksjonshemmede Inventar Hellemyrhallen, jfr prosjekt Kunstgressbaner, hovedprosjekt Rehab kunstgress Hellemyrbanen Rehab kunstgress Modenabanen, Flekkerøy Aquarama - Europacupkampgulv Idrettsanlegg rehabilitering/oppgradering fra og med Gimlehallen - forebyggende branntiltak Håneshallen - forebyggende branntiltak Badmintonhallen - diverse oppgraderinger Gimlehallen - idrettsutstyr Odderøyahallen - forebyggende branntiltak Odderneshallen - forebyggende branntiltak Sukkevannshallen - forebyggende branntiltak Badmintonhallen - forebyggende branntiltak Flekkerøyhallen - forebyggende branntiltak Havlimyrhallen - forebyggende branntiltak Idda Arena - forebyggende branntiltak Møvighallen - forebyggende branntiltak Karusshallen - forebyggende branntiltak Torridalshallen - forebyggende branntiltak Vågsbygdhallen - forebyggende branntiltak Nytt gjerde Kristiansand Stadion Inventar og utstyr mv. overført fra drift pga beløpsstørrelse Ny idrettshall Tveit utstyr og inventar Sukkevann Idrettshall, oppstart SUM På prosjekt «Skulpturgruppe nedre torv» ble det bevilget 0,150 mill. kr i 2. tertial. Det er ikke påløpt kostnader for tiltaket pr I prosjekt «Oppgradering hovedbiblioteket» er det påløpt i overkant av 21,9 mill kr. av en total ramme på 17,5 mill. kr. I tillegg til dette skal mottatte statlige øremerkede prosjektmidler fases inn i prosjektet sammen med at det er søkt om midler fra gaveforsterkningsfondet. Endelig finansiering og avslutning av prosjektet vil gjøres i 1. tertialrapport Videre gjenstår det cirka femti tusen kroner til bruk for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede på biblioteket som også skal sees i sammenheng med prosjekt oppgradering av hovedbiblioteket. 131

133 Prosjekt «Inventar Hellemyrhallen» gjenstår 0,228 mill. kr av bevilgning på prosjektet. «Kunstgressbaner, hovedprosjekt» sees i sammenheng med prosjekt «Rehab kunstgress Hellemyrbanen». På prosjekt «Rehab kunstgress Modenabanen» er det påløpt noen kostnader ifm. grunnundersøkelser. Bevilgning til prosjektet ligger først i På prosjekt «Aquarama Europacupgulv» er det påløpt i underkant av 0,4 mill. kr. Rammen til «Idrettsanlegg rehabilitering/oppgradering fra og med 2013» inngår i finansieringen til prosjektene under i samme delserie (prosjektnr. som begynner med 4486), deriblant en lang rekke prosjekter som omfatter forebyggende branntiltak i idrettshallene i byen. Totalt er det påløpt 3,900 mill. kr på disse prosjektene mot en ramme på 3,851 mill. kr pr Videre ligger det et mindre prosjekt på 0,140 mill. kr der inventar og utstyr mv. ble overført fra drift pga. beløpsstørrelse i, mens det på prosjekt «Ny idrettshall Tveit utstyr og inventar» gjenstår i overkant av 1 mill. kr utav en ramme på 1,5 mill. kr i prosjektet. På Sukkevann idrettshall er det påløpt 0,199 mill. kr pr og det gjenstår ca. 0,2 mill. kr til utstyrsinvesteringer her. Bakgrunnen for at Sukkevann idrettshall har et lavere budsjett til utstyr og inventar skyldes at mesteparten av dette allerede er kjøpt inn og belastet hoved-/byggeprosjektet her i regnskapet hos Kristiansand Eiendom. Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i : Prosjekt Regnskap Budsjett Avvik Mixebord for lysstyring i Bingen (Samsen) Kjøp av minibuss Fritidsetaten vest Oppgradere Sigurd Lie salen Rehab Karuss kunstgressbane Hellemyr flerbrukshall - utstyr og inventar Totalt De oppførte avvikene gjelder før prosjektene er avsluttet (før merforbruk er dekket inn eller besparelsen overført). Det vises til kultursektorens 1.og 2. tertialrapport i for en nærmere detaljert forklaring rundt avslutningen av det enkelte prosjekt. 132

134 4.6 En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Beholde og rekruttere medarbeidere Andel ansatte i heltidsstillinger er økt. Status 2016 Mål Resultat Indikatorer: Andel medarbeidere i heltidsstillinger. - Kvinner - Menn 47,6 % 53,0 % 41,4 % 56 % 49 % 66 % 53 % 49 % 58 % Gjennomsnittlig stillingsprosent. - Kvinner - Menn 77,4 % 73,9 % 76,7 % 77 % 74 % 80 % 73,5 % 72,5 % 75,0 % Tallene er uten fast ansatte på timelønn; student og ekstrastillinger. Tiltak i perioden: Ordinære, faste deltidsstillinger lyses ikke ut før det er foretatt behovsvurderinger på sektornivå. Kommentar: Dette er vurdert for noen ledige stillinger der krav til stillingen er like mellom enhetene. Det har i løpet av ikke resultert i «felles» ansettelser. En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Likestilling, inkludering og mangfold Sektoren har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass. Status 2016 Mål Resultat Indikatorer: Kjønnsfordeling blant ansatte. - Kvinner - Menn 53,5 % 46,5 % 53,0 % 47,0 % 54,6 % 45,4 % Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere). - Kvinner - Menn 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50 % 50 % Tiltak i perioden: Utarbeide tiltak i henhold til vedtatt strategisk plan for likestilling, inkludering og mangfold. Kommentar: Arbeidet er igangsatt og sluttføres i

135 Enhetene igangsetter tiltak for å rekruttere medarbeidere med innvandrerbakgrunn, målet er at bemanningen i sektoren gjenspeiler byens befolkning. Kommentar: Dette vurderes ved alle ansettelser. En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Leder- og kompetanseutvikling Kultursektorens ledere og medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer. Status 2016 Mål Resultat Indikator: Antall ansatte med aktiv avtale om kompetanseheving Tiltak i perioden: Alle enheter rullerer egne kompetanseplaner. Ekstra fokus på kompetanseheving i medarbeidersamtaler og årskontrakter. Kommentar: Arbeidet med kompetanseplanene er foreløpig satt på vent pga. Nye Kristiansand. En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Helsefremmende arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få ned sykefraværet. Status 2016 Mål Resultat Indikatorer: Sykefravær (i % av årsverk). Kvinner Menn 6,7 % 8,5 % 4.8 % 6,0 % 6,0 % 6,0 % 5,2 % 5,0 % 5,5 % Antall egne trivselstiltak i sektoren, kulturelle, sosiale eller fysiske aktiviteter Tiltak i perioden: Enhetene samarbeider om tilrettelagte oppgaver/utprøving for sykemeldte ansatte Kommentar: Det har ikke vært aktuelle situasjoner for dette tiltaket. 134

136 Bemanningsoversikt i sektoren Enhetsledere Kvinner Menn Årsverk 134,9 135,5 132,8 Kvinner 71,2 72,3 71,5 Menn 63,7 63,2 61,3 Ansatte Kvinner Menn Ansatte i deltidsstillinger Andel 47,0 % 49,2 % 47,8 % Kvinner Andel 56,4 % 54,1 % 52,5 % Menn Andel 35,4 % 43,7 % 42,2 % Ansatte 62 år og eldre Andel 13,7 % 12,4 % 11,5 % Kvinner Andel 13,9 % 14,3 % 12,1 % Menn Andel 13,4 % 10,3 % 10,8 % Likestilling, inkludering og mangfold Kjønnsbalanse i sektoren Sektor/kommune Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kultur 55 % 45 % 53 % 47 % 54 % 46 % Kristiansand kommune 77 % 23 % 77 % 23 % 76 % 24 % 60% 50% 45% 55% Kultur 53% 54% 47% 46% 40% 30% 20% 10% 0% Menn Kvinner 135

137 Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå Kultur 2016 Kvinner Menn Kvinner Menn Direktører Enhetsledere 50 % 50 % 50 % 50 % Høyskole/universitet 71 % 29 % 66 % 34 % Videregående skole 26 % 74 % 35 % 65 % Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling 2016 Kultur Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Helsefremmende arbeidsmiljø Sykefravær i sektoren Status 2015 Status 2016 Status Kvinner totalt fravær 8,2% 8,4% 5,0% - Korttidsfravær 1,7% 1,5% 1,7% - Langtidsfravær 6,5% 6,9% 3,3% Menn totalt fravær 3,7% 4,8% 5,5% - Korttidsfravær 1,5% 1,3 % 1,5 % - Langtidsfravær 2,2 % 3,5 % 4,0 % Totalt fravær, alle 6,1 % 6,7 % 5,2 % - Korttidsfravær 1,6 % 1,4 % 1,6 % - Langtidsfravær 4,5 % 5,3 % 3,6 % 136

138 Sykefravær - korttid/langtid fordelt på kjønn 8,0 % 7,0 % 6,9 % 6,5 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 4,0 % 3,5 % 3,3 % 3,0 % 2,0 % 1,5 % 1,3 % 1,5 % 2,2 % 1,7 % 1,5 % 1,7 % 1,0 % 0,0 % Menn korttid Menn langtid Kvinner korttid Kvinner langtid Effektive og brukervennlige tjenester En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunikasjon og åpenhet Sektoren tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Status 2016 Mål Resultat Indikator: Antall enheter som har tatt i bruk «Svar ut» Det er utviklet og tatt i bruk nye måter å arbeide på som effektiviserer og hever kvaliteten på tjenestene. Ansatte er involvert i nytenking og utvikling. Indikator: Antall enheter som har gjennomgått gevinstrealiseringsprosess Etikk og likestilte tjenester Sektorens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne og seksuelle orientering. Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner vår virksomhet. Indikatorer: Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling, inkludering og mangfold Andel enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. Kilde: rapportering fra enhetene 80 % 100 % 80 % Tiltak i perioden: Legge inn spørsmål i brukerundersøkelsene som sikrer at brukernes ulike bakgrunn og situasjon blir ivaretatt Bruke forskningsprosjekter for å bedre kvaliteten på tjenester 137

139 4.7 Oppfølging av verbalforslag Vedtak Status Kristiansand ønsker at det nye anlegget på Sandrip skal Rådmennene i de fire realiseres. Når det foreligger ny reforhandlet eierkommunene avtalte ny finansieringsavtale vedrørende Sandripheia fritidspark finansieringsavtale som ble justeres Kristiansand kommunes andel i tråd med ny avtale, innarbeidet i regnskapsrapporten når det gjelder bygging av nytt anlegg. per 1. tertial. Godkjent av bystyret i møte 21. juni (sak 76/17). Fokus på publikum og brukere er et viktig måleparameter i flere av kultursektorens tjenestetilbud. "Publikum" benyttes ofte som et viktig kriterium, men det mangler en overordnet retningslinje på hvordan Kristiansand kommune ønsker å jobbe med publikum på. Bystyret ber om at det utarbeides en gjennomgang over hvilke publikumsgrupper som benytter seg av eksisterende tjenester i kultursektoren i dag. Mange barn opplever å ikke kunne delta i organisert kulturog idrettsaktiviteter pga. familiens økonomi, dette til tross for mange gode tiltak i byens fritidsetater og andre kulturtilbud. Bystyret ber om en oversikt over hvilke tiltak som allerede tilbys og hva som benyttes av frikort, øremerkede plasser ved fritidsetatene, kulturskolen o.l. Bystyret ber samtidig om en utredning for bedre tilrettelegging for uorganisert aktivitet ved eksempelvis åpne dager i gymsaler, idrettshaller, kulturhus ol. Talentutvikling: Med utgangspunkt i at byen ønsker et yrende kulturliv og stor variasjon i byens organisasjonsliv, er det viktig å sikre god rekruttering til alle grener innen idrett og kultur både spiss og bredde. Talentutvikling stimulerer bredde, og bredde muliggjør spissing. Olympiatoppen bidrar til talentutvikling innen flere idrettsgrener. Ungdomskilden har som et av sine mål å utvikle talenter innenfor teater/scenekunst. For å sikre talentutviklingen også innen andre kunstuttrykk ønsker bystyret seg forelagt en vurdering av mulige talentutviklingstiltak også her. Kompetansesentrene i Kristiansand er et viktig grunnlag i utviklingen av det profesjonelle kunst- og kulturlivet i regionen. Bystyret ønsker et samarbeidsprosjekt på tvers av alle kompetansesentrene for å få et helhetlig bilde av det profesjonelle og semi-profesjonelle miljøet i kommunen. Målet er å sikre optimal ressursutnyttelse og maksimal allokering av midler til faglig bistand til de aktuelle miljøene. Kommunen ønsker at støtten fra kompetansesentrene bidrar til at flere kan leve av kunsten sin, men også at det bidrar til utviklingen av byens kulturliv. Bystyret ber om en vurdering av den økonomiske bærekraften til Kilden IKS i lys av kommunens økonomiske tilskudd. Arbeidet startet opp som planlagt ved å engasjere trainee i sektoren fra 1. september. Kulturstyret ble orientert om status for arbeidet 7. november. Spørreundersøkelse gjennomført i november/desember med 1509 respondenter. Rapport legges fram for kulturstyret 7. mars Arbeidet startet opp som planlagt. Sak med tiltaksoversikt og utredning om uorganisert aktivitet ble behandlet i bystyret 22. november (sak 146/17). Det var ikke kapasitet i sektoren til å følge opprinnelig fremdriftsplan med den utsettelsen av frivillighetsmeldingen som kulturstyret vedtok i mai. Kulturstyret orientert 6. desember om status i arbeidet. Ferdigstillelse i Kulturdirektøren drøftet prosjektet med alle kompetansesentrene i februar. Etter eget ønske avla sentrene muntlig rapport til kulturstyret 6. september. Kulturstyret aksepterte rapporten og sentrenes samarbeid om Kreative Sør, som tilfredsstillende svar på vedtaket. Saksutredning behandlet i bystyret 20. september (sak 94/17). 138

140 Vedtak Status Bystyre ber administrasjonen i forbindelse med arbeidet med Rådmannens frivillighetsmelding ny frivillighetsmelding utrede å styrke kommunens ble av hovedutvalgene sendt tilbake frivillighetsarbeid med en kommunal frivillighetskoordinator til administrasjonen i mai. på tvers av sektorene. Orientering med innspill fra formannskapet i møte 10. januar Ny versjon av meldingen blir grunnlag for generaldebatt i bystyret 28. februar Bystyret ber om at kommunens tilskuddsforvaltning gjennomgås og forbedres. Arbeidet må ses i sammenheng med det pågående arbeidet for å etablere et evalueringssystem for gitte tilskudd. Arbeidet bør trekke på kunnskap fra DFØs veiledere for statlig tilskuddsforvaltning. Det nedsettes en arbeidsgruppe mellom oppvekstsektoren og kulturskolen for å se på muligheten for en sterkere samhandling mellom skole, SFO og kulturskolen. Gruppen skal utarbeide konkrete forslag, der særlig de yngste elevene i bydelene ivaretas. Leder av oppvekststyret og av kulturstyret leder arbeidet. Det utarbeides en strategi for Toppidrett i Kristiansand. En arbeidsgruppe bestående av idrettsetaten og representanter for toppidretten, skal synliggjøre hvilke behov som må ivaretas for at toppidrettslagene og toppidrettsutøverne får en best mulig tilrettelegging fra kommunens side. Talentsatsingen til idretten, idrettslinjer ved de videregående skolene og tilstedeværelsen av Olympiatoppen i byen tas inn arbeidet. Administrasjonen bes vurdere å legge frem egen sak med strategier, forslag til tiltak og status vedrørende målsetting om å bli Norges kulturby nr. 1 samtidig med ferdigstillelsen av nytt kunstmuseum i Siloen. Saksutredning om prinsipper og rutiner behandlet i bystyret 25. oktober (sak 114/17). Arbeidsgruppen avholdt to møter i løpet av våren, og basert på drøftingene laget rektor på kulturskolen en utredning som ble behandlet i bystyret 25. oktober (sak 119/17). Arbeidsgruppen hadde en rekke møter gjennom vårhalvåret, og et omforent strategidokument var grunnlaget for generaldebatt i bystyret 20. september (sak 93/17). I samsvar med rutiner for oversendelsesforslag og kulturstyrets vedtak i januar (sak 10/17) om oppfølging av bystyrets budsjettvedtak, ble administrasjonens svar behandlet i formannskapet 30. august (sak 105/17). 4.8 Oppfølging av plan- og utredningsprogram På grunn av vedtak om sammenslåing av kommunene Søgne, Songdalen og Kristiansand er oppstarten av arbeidet med nye planer og revidering av eksisterende planer utsatt for å bli vurdert på nytt i Nye Kristiansand. Handlingsplan for den kulturelle skolesekken ble vedtatt av formannskapet som forutsatt, mens endelig behandling av frivillighetsmeldingen ble av politikerne utsatt til februar

141 140

142 TEKNISK 5

143 TEKNISK Torvet ble ferdigstilt og den nye isbanen ble åpnet, samtidig ble nytt konsept for julebyen etablert. Foto: Mehrzad Ghobadi

144 5. TEKNISK SEKTOR 5.1 Viktige hendelser i Året har vært et travelt, men spennende og utfordrende år for sektoren. Det har vært stor aktivitet både på planleggingssiden og på utførelsessiden. I vedtatt handlingsprogram for var det økte bevilgninger til asfaltering av boligveier og utbedring av dammer, og det ble dermed asfaltert 13 km vei og g/s-veier mot normalt 5 km, derav ca. 7 km boligveier. Kristiansand kommune mottok tiltaksmidler til kommunalt vedlikehold på Sørlandet og Vestlandet på 42 mill. kr for å bidra til sysselsetting. Av disse ble 33 mill. kr tildelt Kristiansand eiendom til bygningsmessig vedlikehold. Midlene er både brukt til formålbygg og utleiebygg. Flommen høsten medførte store skader på eiendommer og hus, spesielt på Drangsholt, men også på kommunal infrastruktur. Underveis ble det gjort en rekke tiltak knyttet til rengjøring av sluker, omkoblinger av ledninger, rydding av veier, kummer og småbekker. Reparasjon av skader vil fortsette også utover i Flommen er evaluert og nye tiltak er innarbeidet i kommunens beredskapsplan. Teknisk sektor har i flere år hatt en satsing på tiltak i sentrum. Økt aktivitet i byrommene er et sentralt punkt. Reetablering av torvene ble ferdigstilt sommeren og anlegg for å etablere ny isbane lå klart. Isbanen, ble åpnet 2 desember til stor glede for byens innbyggere. Samtidig ble nytt konsept for julebyen etablert. En annen viktig del av planleggingen og utviklingen av sentrum er arbeidet med gatebruk (endring av kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn, del 1 temakart gatebruk). Juni vedtok bystyret planen, som inneholder både endret bruk av gategrunn og endringer i parkeringspolitikken. Enkelte tiltak ble gjennomført høsten og arbeidet med gjennomføring av vil fortsette frem til Samtidig ble ny parkeringsforskrift innført, noe som innebar omfattende forberedelser, skilting, opplæring og tilpasninger for administrasjonen. Bystyret vedtok 20 september ny samfunnsdel til kommuneplanen. Samfunnsdelen inneholder en arealstrategi som skal være førende for arbeidet med revisjon av arealdelen som skal utarbeides i samarbeid med Søgne og Songdalen kommune. En annen viktig del av kommunens arealpolitikk er arbeidet med byvekstavtale. Lokalt porteføljeforslag for byvekstavtalen ble sendt til samferdselsdepartementet januar. Samferdselsdepartementet har også ansvar for belønningsavtale med kommunen. Avtalen er undertegnet og er på 300 mill. kr for perioden -19. Arbeidet med kommunedelplan for havneområde nord, Kongsgård-Vige startet våren 2016, og bygger på bystyrets vedtak om havnestruktur fra Planforslag ble lagt ut på ettersyn med høringsfrist Dette er et stort og krevende, men også spennende planarbeid, som har skapt et stort engasjement fra byens innbyggere. Planarbeidet planlegges ferdigstilt i løpet av Det har i vært et økt fokus på miljøsaker. Bystyret har en ambisjon om at Kristiansand skal bli best på å ikke kaste mat, og de har bestilt en handlingsplan mot marin forsøpling. Det ble etablert en tilskuddsordning for tiltak for å redusere forsøpling i skjærgården og startet prosjekt for å redusere matsvinn. I tråd med bystyrets vedtak om at alle ny kjøretøyer skal være null-utslippskjøretøy er arbeidet med ladestasjoner for elbiler godt i gang. Kristiansand kommune ved Kristiansand eiendom vant Sørlandets energipris for sitt gode og metodiske arbeid med energiøkonomisering i kommunale bygg. Miljø- og klimamelding ble utarbeidet for andre gang i og målekort med indikatorer ble introdusert. By- og samfunnsenheten startet et arbeid med klimabudsjett som nytt styringssystem for oppfølging av klimamål. Bystyret vedtok våren en økt satsing på næringsarbeidet i kommunen. Business region Kristiansand ble etablert på høsten, som et partnerskap for næringsutvikling og vekst for hele regionen. Fokusområder i næringsarbeidet har vært kompetanse/attraktivitet, innovasjon (bl.a. grønn forretningsidekonkurranse) og internasjonalt samarbeid. Kristiansand kommune, politi og de videregående skolene har over tid registrert en negativ utvikling i voldsbruk og truende adferd i ungdomsmiljøet. Kommunen har sammen de øvrige aktørene opprettet et koordineringsteam som skal lede en større satsing for å forhindre tiltakende bruk av vold i og fra 143

145 ungdomsmiljøet. Dette er et viktig bidrag i å sikre trygge lokalsamfunn. Allerede etter kort tid så man en endring som følge av økt fokus på problemstillingen. Arbeidet fortsetter i Årsresultat Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Sektor Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Netto resultat I viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 0,5 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på 99,8 % av budsjettrammen, dvs. et underforbruk på 0,2 %. Tall i 1000 kr Fordeling sektor 5.1, 5.2 og 5.3 Regnskap Budsjett Avvik Sektor 5.1 Tekniske tjenester Sektor 5.2 Kristiansand eiendom Sektor 5.3 Vann og avløp Totalt Teknisk sektor gikk i med et overskudd på 0,5 mill. kr. Sektor 5.1 gikk med et underskudd på 1 mill. kr. Det største avviket er hos ingeniørvesenet som gikk med et underskudd på 3,4 mill. kr. Avvikene er knyttet til merkostnader ved flommen høsten og vinterdrift, med henholdsvis 1,1 og 1,3 mill. kr. Også by- og samfunnsenheten og plan, bygg og oppmålingsetaten har merforbruk på henholdsvis 2,6 mill. kr (planlagt bruk av fond) og 0,9 mill. kr (kostnader knyttet til klagebehandling og saker det ikke kan tas gebyr for på byggesak). Teknisk direktør, Kristiansand parkering og parkvesenet har overskudd på henholdsvis 2,1, 3,3 og 0,5 mill. kr. Regnskapet for sektor Kristiansand eiendom viser et underforbruk på 1,5 mill. kr. Realiteten er et merforbruk i enheten på ca. 5 mill. kr som skyldes merkostnader knyttet til funn av sopp og råte på Myren gård og prisstigning på energi. Dette skjules av at prosjektene nytt FDVU system, og bruk av forsikringspenger tilknyttet Orlogsstua og Andøya båthus på til sammen ca. 6,5 mill. kr er forskjøvet til Vann og avløp går tilnærmet i balanse etter at resultatet for selvkostregnskapet er satt av til bundet selvkostfond. 144

146 Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 49,64 mill. kr. Etter tilførsel og bruk i løpet av året og avsetning av årsresultat for er fondet pr på 26,0 mill. kr. Sektor 5 Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Overført sentralt disposisjonsfond Tilført fra sentralt disposisjonsfond KIV Bruk i løpet av året Over/underskudd (90 %) Disposisjonsfond pr Sektoren har 49,2 mill. kr på bundne fond, og bundne selvkostfond på 19,07 mill. kr pr Innsparingstiltak Tall i 1000 kr I -kroner Tiltak HP HP 2018 HP 2019 HP 2020 Plan-, bygg og oppmålingsetaten - årsverk Ingeniørvesenet: Verksted Dalane KE: Energiprogram trinn Redusert priskompensasjon sektor Redusert priskompensasjon sektor Sum Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Innsparingskravet i matrikkelavdelingen ble lagt inn for flere år siden og en ser nå at det er vanskelig å gjennomføre grunnet press på tjenesten. Kravet øker ytterligere til 0,5 mill. kr i Kravet vil bli tatt opp ved rullering av handlingsprogrammet. Ingeniørvesenet - verkstedet på Dalane Innsparing verkstedet er tenkt gjort med større effektivitet på grunn av utvidelse av verksted, og mer effektiv drift av eksisterende tjenester. Nyinnkjøpt planleggingsverktøy og innkjøpsprogram er tatt i bruk på småbiler. Verktøyet er også tiltenkt brukt på lastebiler og maskiner. Kristiansand eiendom - energiprosjektene Kristiansand eiendom har gjennom mange år forbedret energieffektiviteten i sine bygg. Prosjektet omfatter formålsbygg innenfor skole, idrett og helsebygg samt parkvesenets gartneri og Vågsbygd samfunnshus. Dette tilsvarer ca. 40 % av kommunenes energiforbruk. Tekniske tiltak er etablering av varmepumper i utvalgte bygg med oljefyring, el og fjernvarme, luft/ luft varmepumper i haller, aulaer, kantiner, forsamlingsrom, samt oppgradering av varmegjenvinnere i ventilasjonsbygg i formålsbygg. Drift og optimale tekniske løsninger har vært prioritert. Det er fortsatt lønnsomme tiltak innenfor det byggetekniske som isolering av bygningskropp, isolering mot loft og vindusbytte, vindtetting m.m. I ble trinn 4 av energiprosjektene vedtatt. Redusert priskompensasjon Dette håndteres slik at det påvirker kvaliteten på tjenestene minst mulig. 145

147 5.4 Oppfølging av kommuneplanenes satsingsområder Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 1 Kvadraturen er tyngdepunktet for handel, pulserende kulturliv og opplevelser. Indikator: - Urbane kvaliteter, antall tomme lokaler i første etasje i Kvadraturen - Andel arbeidsplasser i Kvadraturen sett i forhold til kommunen totalt, i % - Vekst i bosatte i Kvadraturen (gjennomsnittlig årlig økning med 400 personer, for å nå målet med innbyggere i år 2036) Kristiansandsregionen skal ha høy vekst sammenliknet med øvrige storbyregioner. Indikator: - Sysselsettingsvekst, i % - Arbeidsledighet*, årsgjennomsnitt i % - Etableringer, i % (antall nyetableringer av bedrifter med ansatte i forhold til total antall bedrifter) -1,85 4,1 2,37 økende < 3,9 økende Ikke nye tall 3,6 Ikke nye tall * Gjelder for Kristiansand kommune, og ikke Kristiansandsregionen. Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er pådriver for profilering av regionen og rekruttering av arbeidskraft Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Universitetsbyen Kristiansand er styrket Status 2016 Mål Resultat Indikator: - Antall studenter på UIA - Søkere til studier med UIA som førstevalg i samordna opptak økende Kristiansand har mobilisert kompetanse gjennom økt likestilling og ved å dra nytte av ressursene i en mangfoldig og flerkulturell befolkning Indikator: - Andel sysselsatte kvinner (15-74), i % - Andel innvandrere fra Asia, Tyrkia, Afrika mv i arbeidsstyrken (jfr. SSB landgruppe 2) i % - Andel kvinner i deltidsarbeid, i % - Andel kvinner blant ledere, i % 61,3 47,4 44,8* 32* 66,5 55,0 35,0 34,0 Ikke nye tall * Tall fra

148 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Prioriterte bomiljøfaktorer er styrket Status 2016 Mål Resultat Indikator: - Antall personer med mindre en 500 m til dagligvarehandel - Antall holdeplasser med universell utforming langs kommunale veier økes - Boliger med mer enn 400 m til kvartalsleketilbud / nærmiljøpark/balløkke - Antall boliger med mer enn 100 m til sandlekeplass - Antall døgn der nivået av svevestøv er over 50 µg/m3 (nasjonalt mål er 7 dager) * økende < Kristiansand har et trygt by- og nærmiljø Indikator: - Antall trafikkulykker med personskade - Antall registrert vold knyttet til sentrumsområdet < 65 < * Gartnerløkka 15 døgn, Stener Heyerdahl 14 døgn. Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talent Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv (aldersgruppen 18-24) Status 2016 Mål Resultat Indikator: Totalt antall lærlinger i Teknisk sektor: - i Kristiansand ingeniørvesen - i Kristiansand eiendom - i parkvesenet Ungdom i praksis og jobbtrening i Teknisk sektor I tillegg til ungdom i praksis har Kristiansand eiendom hatt ca. 30 voksne innom på arbeidspraksis. 147

149 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 1 Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: - Ervervet* grunn i dekar innenfor boligpolitisk ramme (bevilgning kr 200 mill.) - Nye boenheter lagt ut i markedet ** ,8 44** * Inkl. avtaler som gir rett til å utvikle og realisere arealer. Overtok Strømsdalen 776 m 2. ** Solgt: Eigevannskollen 6, Møllevannsveien 5, Kr. IV gate 75, Holbergsgate 66, Kongsgård Alle 37. Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et klimavennlig transportsystem Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 1 Veksten i persontransporten tas med miljøvennlig transport Indikator: - Personbiltransport gjennom bomstasjonene pr. år (% av antall passeringer i 2013 da det passerte 18,68 millioner personbiler) - Nullvekst av allmenn tilgjengelige parkeringsplasser i sentrum (målt i forhold til 2015) - Busspassasjerer, årlig prosentvis (målt i forhold til 2015) - Antall km separert for syklende og gående - Antall syklende pr. dag, på Vesterveien og Lundsbroa - Antall ladepunkter i kommunale parkeringsanlegg 100,5 4,4 9, ,00 10 økende 57-0,04 % *) +3,4 % 9, *) Sektoren har ikke oppdaterte tall på almen tilgjengelig parkeringsplasser, men kan gi status på fjerning av gateparkering, både de som fjernet i tråd med gatebruksplanen og de som fjernet i posebyen som følge av at nye avfallsbeholdere settes opp. Totalt sett er det fjernet 161 parkeringsplasser (herunder utgjør Kai 2 65 plasser). Det fleste plassene er fjernet i. Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig bystruktur Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2016 Mål Resultat 1 Boligbygging skjer ved fortetting og transformasjon i eksisterende byområder samt nye boligområder med klimavennlig beliggenhet. Indikator: - Antall innbyggere pr. tettstedsareal økende

150 Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Energibruk i kommunens formålsbygg er redusert. Status 2016 Mål Resultat Indikator: - Fase 1 bygg, oppstart 2007, eks radon (% endring i forbruk pr. kvadratmeter mot nivå før prosjektstart) - Fase 2 bygg, oppstart etter 2011 (% endring i forbruk pr. kvadratmeter mot nivå før prosjektstart) - Total årlig reduksjon i kroner målt mot referanseåret (mill. kr) - Total akkumulert reduksjon i kroner fra oppstart (mill. kr) 33,2 32,1 15,0 95,0 34,0 35,0 17,0 114,0 35,4 36,2 18,0 120,0 2 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Indikator: - Andel av innkjøpte produkter som er miljømerkede En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål Status 2016 Mål Resultat 1 Rekruttere og beholde medarbeidere Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Indikator: - Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner - Turnover ansatte under 62 år (andel) - Andel ansatte, år på hel eller delvis AFP* 1 3,3 % 29,3 % 3 < 4 % < 25 % 1 3,5 % 31 % 2 Likestilling, inkludering og mangfold Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold Indikator: - Balansert kjønnsfordeling blant ansatte (andel kvinner) - Balansert kjønnsfordeling i enhetslederstillinger (andel kvinner) 37 % 40 % > 40 % > 40 % 36 % 33 % 3 Leder- og kompetanseutvikling Lederne har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer. Kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Indikator: - Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner, som fokuserer på enhetens samlede kompetansebehov

151 En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål Status 2016 Mål Resultat 4 Helsefremmende arbeidsmiljø Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Indikator: - Sykefravær totalt i sektoren - Kvinner - Menn 6,5 % 9 % 5,2 % 6,0 % 7,0 % 5,0 % 5,8 % 8,3 % 4,5 % Bemanningsoversikt i sektoren Enhetsledere Kvinner Menn Årsverk 503,3 527,0 544,4 Kvinner 166,2 179,1 181,7 Menn 337,1 347,9 362,7 Ansatte Kvinner Menn Ansatte i heltidsstillinger Andel 80,5 % 81,7 % 81,8 % Kvinner Andel 58,1 % 60,8 % 63,7 % Menn Andel 93,3 % 94,1 % 92,0 % Ansatte 62 år og eldre Andel 11,2 % 12,5 % 12,1 % Kvinner Andel 9,1 % 9,4 % 7,5 % Menn Andel 12,5 % 14,4 % 14,6 % Andel kvinner som jobber deltid er relativt høy med 36,3 %, mens menn utgjør 8,0 %. De fleste deltidsstillinger i sektoren er innenfor renhold. 150

152 Likestilling, inkludering og mangfold Kjønnsbalanse, hele sektoren Sektor/kommune Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Teknisk sektor 36 % 64 % 37 % 63 % 36 % 64 % Kristiansand kommune 77 % 23 % 77 % 23 % 76 % 24 % 80% 60% 40% Teknisk sektor 64% 63% 64% 36% 37% 36% 20% 0% Menn Kvinner Kjønnsbalansen endres lite hvert år. Teknisk sektor er fortsatt en mannsdominert sektor, og skiller seg ut fra kommunen for øvrig. Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå Teknisk sektor 2016 Kvinner Menn Kvinner Menn Direktører Enhetsledere 50 % 50 % 33 % 67 % Høyskole/universitet 39 % 61 % 39 % 61 % Videregående skole 20 % 80 % 19 % 81 % Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling Teknisk sektor 2016 Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Helsefremmende arbeidsmiljø Sektoren har et mål for sykefravær på 6,0 %. Resultatet for ligger under dette målet. Sykefraværet har gått ned de siste årene. Dette er ytterligere kommentert under sektor 5.1 og

153 Sykefravær i sektoren Sykefravær i sektoren Kvinner totalt fravær 9,0 % 9,0 % 8,3 % - Korttidsfravær 1,7 % 1,7 % 1,3 % - Langtidsfravær 7,3 % 7,3 % 7,0 % Menn totalt fravær 5,4 % 5,2 % 4,5 % - Korttidsfravær 1,8 % 1,3 % 1,3 % - Langtidsfravær 3,7 % 3,9 % 3,3 % Totalt fravær, alle 6,6 % 6,5 % 5,8 % - Korttidsfravær 1,7 % 1,5 % 1,3 % - Langtidsfravær 4,9 % 5,0 % 4,5 % Sykefravær korttid/langtid fordelt på kjønn 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 7,3 % 7,3 % 7,0 % 3,7 % 3,9 % 3,3 % 1,8 % 1,3 % 1,3 % 1,7 % 1,7 % 1,3 % Menn korttid Menn langtid Kvinner korttid Kvinner langtid Sykefraværet har gått ned både for kvinner og menn i. Sykefravær, hele sektoren Sektoren har et totalt sykefravær på 5,8 % som er under målet på 6 %. I 2016 var sykefraværet 6,5 %. Årsaken til nedganger ligger hos Kristiansand eiendom som har redusert sykefraværet fra 8,5 % til 5,7 %. Det er langtidsfraværet som er redusert. Sektor 5.1 har et økt sykefravær (fra 5,3 % i 2016 til 5,9 % i ). Spesielt Kristiansand parkering har hatt en økning i langtidssykefraværet fra 7,4 % i 2016 til 12,7 % i. Totalfraværet i Kristiansand parkering er 13,4 %. Parkvesenet har hatt en nedgang i sykefraværet fra 9,9 % til 7,3 %. Det er spesielt langtidsfraværet som har økt. Ingen enheter rapporterer om arbeidsrelatert fravær En fremtidsrettet og inkluderende sektor Klimaregnskap Som følge av parisavtalen har Stortinget vedtatt klimaloven som trådte i kraft 1. januar Loven er forpliktende på nasjonalt nivå og setter som mål at klimagassutslippene skal reduseres med minst 40 % innen 2030 og med 80 til 90 % innen Kristiansand kommune slutter seg til den samme målsetningen i Kommuneplanens samfunnsdel For å sikre måloppnåelse innfører kommunen et klimabudsjett som nytt styringsverktøy fra og med Klimabudsjettet viser tiltak for å nå den vedtatte målsetningen. For hvert tiltak er det lagt frem estimert tiltakseffekt i CO2 ekvivalenter og finansiering. Klimabudsjettet dekker de direkte utslippene i Kristiansand. Det vil si utslippene som oppstår innenfor kommunens grenser både fra kommunal virksomhet og fra andre aktører. 152

154 Sentralisering av kommunens behov for vaktmestertjenester, renhold og indre vedlikehold Vaktmestertjenester, renholdstjenester, og indre vedlikehold (på linje med ytre vedlikehold), er avgjørende oppgaver for å hindre forfall og bevare en god standard og et godt fysisk miljø på kommunens formålsbygg. En sentralisering av bestilling av disse tjenestene til Kristiansand eiendom (KE) vil gi mulighet til å avlaste dagens bestilleres arbeidssituasjon, øke kvaliteten på bestillingene, sikre en mer formålstjenlig leveranse på det enkelte anlegg og gi grunnlag for mer effektiv gjennomføring av tjenestene. Det er gjennomført en prosess der KE, oppvekst- og HS-sektoren (med utgangspunkt i dagens totalramme) sammen har vurdert behovet for vaktmestertjenester til eiendomsfaglige oppgaver på hvert enkelt bygg. Det legges opp til en gradvis økning av disse tjenestene i perioden, og en samlet konklusjon i Når det gjelder indre vedlikehold opprettholdes ordningen som den har vært med unntak av bygg som er kategorisert som prioriterte bygg. 5.6 Sektor 5.1 Tekniske tjenester Årsresultat Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Sektor 5.1 Tekniske tjenester Avvik Brutto Inntekter Netto resultat I viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto underskudd på 1 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på 100,4 % av budsjettrammen dvs. et merforbruk på 0,4 %. Driftsregnskap alle tjenester I 1000 kr Tjeneste Teknisk direktør Regnskap Budsjett Avvik Overordnet politisk utvalg Administrativ og overordnet ledelse inkl. AFP Brann Feier - selvkost Forurensningsvern Ingeniørvesenet (eks vann og avløp) Administrasjon Interne serviceenheter Tilskudd private veier Kommunal næringsvirksomhet Kommunale veier, drift og vedlikehold Kommunale veier, miljø og sikring Offentlige toaletter Tilsyn dammer

155 Tjeneste Kristiansand parkering Regnskap Budsjett Avvik Samferdselsbedrifter og transporttiltak Interne serviceenheter* Pleie og omsorg* PPT* 5-5 Barnevern, sosialforebygging* 6-6 Plan, bygg og oppmålingsetaten Administrasjon og overordnet ledelse Byggesaksbehandling Plansaksbehandling Eiendomsmåling Seksjonering Kart og geodata Gab og matrikkel By- og samfunnsenheten Samfunn inklusiv ledelse Næring Miljøvern inklusiv AKT Parkvesenet Parkvesenets tjenester Totalt * Gjelder ladeinfrastruktur TEKNISK DIREKTØR Driften gikk med et overskudd på 2,1 mill. kr. Overordnet politisk utvalg By og miljøutvalget Driften av byutviklingsstyret har et underforbruk i forhold til budsjett på 0,25 mill. kr. Avviket er i hovedsak på lønn og kurs/reise kostnader. Administrasjon og overordnet ledelse inkl. AFP for sektor Driften av teknisk direktørs stab gikk med et overskudd på 2,1 mill. kr. Avviket skyldes lavere AFP - kostnadene enn budsjettert (1,4 mill. kr) og at arbeidet med plan for Benestad ikke ble startet i 2016 (0,7 mill. kr). Kostnaden til Benestad vil påløpe senere. Branntjenesten Viser tilskudd til Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR). Feiertjenesten Driften gikk i med et overskudd på 0,43 mill. kr. Kommune har et selvkostfond på 3,2 mill. kr som vil være en del av gebyrgrunnlaget for Forurensningsvern (IUA) Interkommunalt samarbeid ivaretatt av KBR. Regnskapet viser Kristiansands andel og er beregnet etter antall innbyggere. INGENIØRVESENET Enheten gikk med et underskudd på 3,4 mill. kr. 154

156 Administrasjon På grunn av sykdom har en ikke kunne fakturere like mange timer som budsjettert og dette gir et underskudd. Interne serviceenheter Kostnadene blir fordelt og skal gå i null ved årets slutt. Det ble bokført en faktura etter oppgjør av 190 tjenestene og selvkost. Tilskudd private veier Overføring til private veier er basert på søknader og vil variere noe fra år til år. Næringsvirksomhet Underforbruket skyldes at man har fått fordelt kostnader med Avfall Sør om å dekke deler av de kommunale avgiftene til avløp fra deponiet i Sørlandsparken, siden overvann fra deres gjenvinningsstasjon er koblet på denne ledningen. Sommer- og vintervedlikehold av kommunale veier Drift av kommunale veier hadde et merforbruk på 3,5 mill. kr. Vinteren resulterte i merforbruk på 1,3 mill. kr som skyldes høyere variable brøytekostnader (salting, strøing og miljøfeiing) i forhold til budsjett. Veilys hadde et merforbruk på 1,2 mill. kr som skyldes merforbruk (0,7 mill. kr) på prosjekter knyttet til statlige tiltaksmidler og ellers noe høyere drifts- og vedlikeholdskostnader enn budsjett som konsekvens av armaturutskiftinger (LED-lys) og kabelreparasjoner. Sommervedlikehold fikk et underskudd på 1,1 mill. kr som i hovedsak skyldes flommen høsten. Offentlige toaletter Stort sett i balanse med budsjett, men det ble overført 0,5 mill. kr i 1. tertial for å dekke fortsatt drift av toalettene på rutebilstasjonen. Disse forventes nedlagt i løpet av Tilsyn dammer Merforbruk på 0,29 mill. kr. Det var merkostnader på 0,46 mill. kr knyttet til flommen. Ordinær drift var noe under budsjett. KRISTIANSAND PARKERING Enheten har et driftsmessig regnskapsoverskudd på 3,35 mill. kr. Det er merinntekter på om lag 4 mill. kr og økte kostnader på i underkant av 0,7 mill. kr. Overskridelsen for driftsutgifter skyldes bl.a. engangsutgifter til skilting knyttet til gjennomføring av gatebruksplanen som ikke var innarbeidet i årsbudsjett, vikarer pga. sykdom finansiert av sykepenger, samt økte tap på krav. Merinntekter skyldes økte inntekter knyttet til avgiftsparkering, sykepengerefusjoner og justeringer knyttet til ny parkeringsforskrift. PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Enheten gikk med et underskudd på i overkant av 0,98 mill. kr. Byggesaksbehandling Tjenesten gikk med et underskudd på 0,96 mill. kr. Kostnadene er knyttet til klagesaksbehandling og saker som ikke gir gebyr og som ikke kan dekkes av selvkost. Det ble i brukt 1,15 mill. kr fra tjenestens selvkostfond. Tjenesten har pr ,8 mill. kr på bundet selvkostfond. Matrikkel Underskudd på matrikkeltjenesten skyldes kjøp av nødvendig IT- og kommunikasjonsutstyr, lisens for dataprogram. Merforbruket dekkes av disposisjonsfond. Kart og geodata Underskudd skyldes innkjøp av 3D modell. Merforbruket dekkes av disposisjonsfond. Eiendomsmåling og seksjonering Overskuddet skyldes naturlige variasjoner i markedet. 155

157 Plan Gebyrinntekter i forbindelse med planbehandling ble redusert i. Dette forventes å vedvare i Underskuddet dekkes av disposisjonsfond. BY- OG SAMFUNNSENHETEN Enheten gikk med et underskudd på 2,58 mill. kr. Underskuddet er i hovedsak planlagt merforbruk og dekkes av enhetens disposisjonsfond. Samfunn inkl. ledelse, folkehelse, likestilling og internasjonalt Tjenestens merforbruk på 1,5 mill. kr. skyldes i hovedsak planprosesser som går over flere år. Det største avviket er knyttet til kommunedelplan Kongsgård/Vige. Merforbruket dekkes av disposisjonsfond. Næring Tjenestens merforbruk på 0,1 mill. kr er knyttet til kostnader for prosjektledelse med eksternt etterskuddsvis bidrag. Business Region Kristiansand ble etablert høst, næringssjef og næringsrådgiver-posisjonsutvikling er ansatt. Miljøvern inkl byantikvar og AKT Tjenestens merforbruk på 0,98 mill. kr skyldes blant annet en økt satsing på tiltak mot marin forsøpling (0,5 mill. kr), matsvinn med etterskuddsvis ekstern prosjektbidrag, arbeidet med klimaplan for Knutepunkt Sørlandet, merforbruk knyttet til Bærekraft senteret og noe økte lønnskostnader. Merforbruket dekkes av disposisjonsfond. PARKVESENETS TJENESTER Enheten har et overskudd på 0,56 mill. kr. Årsaken til dette er merinntekter i forbindelse med prosjekter og sykepenger. Det er i tillegg et underforbruk på drift i forhold til planlagt forbruk. Vikarer som har vært inne for de som har vært sykemeldt får ikke lønn før i januar/februar. Gjennomføring av opplæring og kurs i forbindelse med sertifikater som C1 og C1E er utsatt til 2018 pga kapasitetsproblemer på biltilsynet. Anskaffelse av utstyr som ekstra klipper er utsatt til

158 Rammeendringer i løpet av : Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Opplæringstilskudd deltidspersonell brann 130 Reduserte utgifter/ økte inntekter Andel gjenåpning av Torvet til organisasjonssektoren 200 Midler driftsutvalg Odderøya overføres til organisasjonssektoren 250 Oppfølging ungdomssituasjonen 700 Overført barnevernet 178 Overført idrett 100 Levekårsundersøkelse LHBT 300 Business region Kristiansand 700 Økt tilskudd ATP 75 Drift av ladestasjoner kommunale tjenestebiler Forsikring overført økonomisektoren 256 Stilling gartneriet fra H/S 230 Politisk sekretær. Overføring til organisasjon. Bystyresak 76/ Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport En by for alle 300 Kompensasjoner tekniske justeringer Pris- og lønnskompensasjon (Vei) 786 Vakthold til KE 258 Fordeling midler renhold i byen - til KE 300 Kompensasjon lønn og prisstigning 222 Sum rammeendring * *Summen av disse tallene skal samsvare med differansen på opprinnelig budsjett og budsjett inkl. endringer pr i Visma. Oversikt over sektor 5.1 reserver til disposisjon pr : Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 33,39 mill. kr. Etter tilførsel/bruk i løpet av året samt resultat for er fondet pr på 19,7 mill. kr. Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Overført sentralt disposisjonsfond Tilført fra sentralt disposisjonsfond KIV Bruk i løpet av året Over/underskudd (90 %) Disposisjonsfond pr * *Som en videreføring av bystyrets satsing i HP -20 og HP har sektoren satt av midler i et sentrumsfond til oppfølging gatebruksplanen, prosjekter rundt torvet og domkirken og andre sentrumsprosjekter. Fondet er ved inngangen av 2018 på 6,6 mill. kr og er en del av beløpet på 19,7 mill. kr. Sektoren har i tillegg bundne fond på 35,7 mill. kr pr , samt selvkost fond for plan-, bygg- og feiertjenestene på 5,48 mill. kr. 157

159 5.6.2 Driftsmål Ingeniørvesenets tjenester vei Nr. Driftsmål Status 2016 Mål Resultat 1 Reasfaltering økes fra ca. 2 km pr. år til ca. 5 km pr. år. (med dagens bevilgning er ca. 3 km pr. år) 4,9 5,5 12,8 2 Årlig montering av veilys med LED-armatur økes fra ca. 150 i 2016 til ca. 500 etter Kristiansand parkering Nr. Driftsmål Status 2016 Mål Resultat 1 Mer kundevennlige betalingsløsninger- satsning på billettløs parkering. Indikator: Billettløs parkering i % av samlet korttidsparkering * Effektivisere driften av avgiftsparkeringen. Indikator: Antall betalingsautomater * *Nye driftsmål fra, det er derfor ikke status for Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Nr. Driftsmål Status 2016 Mål Resultat 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker, i dager Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker, i % Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt tidsfrist, i % Parktjenestene Nr. Driftsmål Status 2016 Mål Resultat 1 De to viktigste friluftsområdene (Bystranda og Hamresanden) for turisme er miljøsertifisert gjennom Blått Flagg. Indikator: Antall Blått Flagg badestrender

160 5.6.3 Investeringsbudsjett Avviksanalyse investering sektor 5.1 regnskapsmessig resultat Oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter: Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2016 Avvik (blir overført til 2018) Regnskap Prosjektnr. Prosjekt Infrastruktur Lauvåsen Boligprogrammet Torridalsveien/Ringlebekkveien Digitalisering styringssystem for inform.sikkerhet Arbeidsplan vei Trafikksikkerhetstiltak - bidrag fra utbyggere Avfallsanlegg Sjølystveien Skolevei silokaia - Tordenskjoldsgate - utbedring av kryss Bispegra - bidrag fortau Tilskudd større veibredde Felt Fidje - hovedanlegg vei Forlengelse av Lindeveien Utskifting av bruer Miljøbyprosjekt og opprusting av kvadraturen Kvalitetsheving dekke Nedre Torv Domkirkeparken/Gyldensløvsgate/Kirkegt Reserve trekkerør Øvre Torv Ny bro over Otra (Kjøita) Vei- og gatebelysning (arbeidsplan) Tangen infrastruktur Dvergsnes B2/B Forlik Torvet Klynga utbyggingsområde ATP Voiebyen ATP prosjekt Vågsbygd senter bussterminal ATP prosjekt Slettheia bussterminal ATP-prosjekt Busslomme Løvika ATP-prosjekt Hellemyr ATP-prosjekt Odderhei sykkelvei ATP-prosjekt G/S Tretjønnveien ATP-prosjekt Slettheia sykkelekspress ATP-prosjekt snuplass Skonnertveien ATP-prosjekt busslommer nedre Slettheia ATP-prosjekt busslomme Hellemyrbakken ved Eigevann ATP-prosjekt g/s vei Bispegra-Kløvertun Ombygging av dam Bånetjønn Forsterkning/ombygging Grotjønndammen Høyevassdraget dammer Dammer utbedring Dam Øvre Jegersberg Dam Nedre Jegersberg

161 Budsjett inkl. ubrukte Prosjektnr. Prosjekt Regnskap midler overført fra 2016 Avvik (blir overført til 2018) Ladestasjoner Dalane Innkjøp biler/maskiner Innkjøp biler/maskiner Helse/Sosial, Oppvekst, Kultur, IKT, KE Utskifting av pumper (offentlig toalett) Dalaneveien, lager/verksted for renovasjon Nyanlegg reserve Parkeringsautomater Parkeringshus Elvegata Lade el-biler Billettløs parkering Branndør p-hus Slottet Håndhevingsteknologi Parkeringsadministrativt system Ladestasjon kommunale tjenestebiler Heiser i p-hus Slottet Kartajourhold og teknisk utstyr * Miljøbyprosjekter * Arbeidsplan Nærmiljø * Arbeidsplan Friluftsliv Lekeplass i boligområdene Totalt TEKNISK DIREKTØR Prosjekt Infrastruktur Lauvåsen Bidrag fra utbyggingsområdet til planlegging og bygging av ny G/S vei til Hamresanden. Tilpasses løsning for ny vei til Kjevik. Prosjekt Boligprogrammet Midler som er avsatt til kommunale andeler i boligprogrammet. Prosjekt Torridalsveien/Ringlebekkveien. Medgått planmidler for prosjektet. Dekkes av prosjekt Prosjekt Digitalisering - styringssystem for info.sikkerhet Prosjektet er avsluttet med et merforbruk på 0,96 mill. kr. Merforbruket dekke av sektorens disposisjonsfond. VEI Prosjekt Avfallsanlegg Sjølystveien Nedgravde søppelcontainere til Bølgen og Moi. Overforbruket overføres til neste år og skyldes manglende fakturering. Prosjekt Tilskudd større veibredder Forsinket framdrift i private utbyggingsområder. Midler overføres. Prosjekt Felt Fidje hovedanlegg vei Utbygger er ikke ferdig. Midler overføres. Prosjekt Forlengelse av Lindeveien Prosjektframdrift er avhengig av boligstiftelsens tomteutbygging. Midler overføres. 160

162 Prosjekt Utskifting av bruer Anbud under utarbeidelse. Midler overføres. Prosjekt Miljøbyprosjekt og opprusting av Kvadraturen 2 av 3 kvartaler av gågata i Markens er ferdig opprustet. Oppstart av det siste kvartalet avhenger av initiativ fra Kvadraturen gårdeierforening. Finansieringsavtale må inngås. Bevilgning overføres. Prosjekt Kvalitetsheving dekke Nedre Torv Prosjektet fikk tilført midler i på 3,125 mill. kr. Dagens toppdekke er utdatert og kvalitetshevingen vil medføre at torvet blir en bedre møteplass. Midler overføres. Prosjekt Domkirkeparken/Gyldensløvesgate/Kirkegt Vann- og avløpsanlegg pågår, gjennomføring av belegningsplan påbegynnes sommeren Midler overføres. Prosjekt Reserve trekkerør Øvre Torv Underskudd overføres til neste år og dekkes ved tilførsel av midler fra prosjekt arbeidsplan vei. Prosjekt Ny bro over Otra (Kjøita) Underskudd overføres til neste år og blir dekket av bevilgning i 2018 på 6 mill. kr. Prosjekt Dvergsnes B2/B3 Underskudd overføres til neste år og utlignes ved ekstern fakturering. Prosjekt Forlik Torvet Sluttoppgjør er ikke foretatt ennå. Restmidler overføres til neste år. Prosjekt Klynga utbyggingsområde Dette prosjektet skulle vært i null ved årets slutt (avtale om anleggsbidrag). Vann- og avløp skal dekke en andel av dette prosjektet. Midler overføres til neste år, og regnskapet må gjennomgås med tanke på om det er noe viderefakturering til utbygger som gjenstår. Prosjekt ATP Voiebyen Prosjekt skulle i utgangspunktet avsluttes ved 1. tertial. Det kom noen posteringer i etterkant. Prosjektet avsluttes, og overskudd på kr overføres til prosjekt arbeidsplan vei. Prosjekt ATP prosjekt Vågsbygd senter - bussterminal Prosjektet avsluttes. Prosjekt ATP prosjekt Slettheia bussterminal Underskudd overføres. Nye budsjettmidler kommer fra ATP i februar Prosjekt ATP prosjekt Busslomme Løvika Underskudd dekkes ved tilførsel av midler fra prosjekt arbeidsplan vei. Prosjekt ATP prosjekt Hellemyr Prosjektet er avsluttet. Underskudd overføres og dekkes ved tilførsel av midler fra prosjekt arbeidsplan vei i 2018 Prosjekt ATP prosjekt Odderhei sykkelvei Overskudd overføres. 161

163 Prosjekt ATP prosjekt G/S Tretjønnveien Prosjektet pågår. Underskudd overføres og søkes dekket i 2018 gjennom økt tilskudd fra ATP-midler. Prosjekt ATP prosjekt Slettheia sykkelekspress Prosjektet pågår. Underskudd overføres og vil bli dekket i 2018 gjennom tilskudd fra Samferdselspakka, myk pakke. Prosjekt ATP prosjekt snuplass Skonnertveien Prosjekt avsluttet. Underskudd overføres og søkes dekket i 2018 gjennom økt tilskudd fra ATP-midler. Prosjekt ATP prosjekt busslommer nedre Slettheia Prosjektet pågår, midler overføres til neste år. Prosjekt ATP prosjekt busslomme Hellemyrbakken ved Eigevann Prosjektet pågår. Underskudd overføres og vil bli dekket i 2018 gjennom tilskudd fra ATP-midler. Prosjekt ATP prosjekt g/s vei Bispegra-Kløvertun Prosjektet påbegynnes antakelig til høsten Underskudd overføres. DAMMER Prosjekt Ombygging av dam - Bånetjønn Flomløpet ble utbedret i 2016 med en totalkostnad på ca kr. Sluttrapport ble ferdigstilt i. Overforbruket på kr finansieres ved tilførsel av midler fra prosjekt Dammer utbedring. Prosjektet avsluttes. Prosjekt Forsterkning/ombygging Grotjønndammen Da arbeidene er i hovedsak gjennomført, men mangler ventil samt styring. Finansieres av rammen. Prosjekt Høyevassdraget dammer Ny stabilitetsberegning viser at dam ved Sagtjønn er stabil om vannstanden senkes ca. 1,7 m permanent. Det er da kun behov for mindre betongarbeider. Saksbehandlingen rundt permanent senkning av vannstanden er relativt lang. Dam ved Hestevann har fått større lekkasjer den siste tiden, og holdes under oppsikt. Behov for utbedringer i løpet av få år. Detaljprosjektering pågår. Prosjekt Dammer utbedring Kristiansand kommune har 20 dammer underlagt NVE-tilsyn, samt en del dammer som vil komme under NVE-tilsyn ved nærmere gjennomgang. Utbedringskostnader er estimert til 54,8 mill. kr. Det ble bevilget 4 mill. kr i som fortsetter i 2018 og øker til 8 mill. kr pr. år fra 2019 til Restbeløpet for alle damprosjekter ved utgangen av er 6,64 mill. kr som overføres til neste år. Prosjekt Dam Øvre Jegersberg Planlegging av utbedring av dam Øvre Jegersberg pågår. De største lekkasjene ble midlertidig reparert i Dammen fungerer som flomdemping for Prestebekken og har også en viktig funksjon for både rekreasjon, miljø og historisk verdi. Kostnad dekkes av prosjekt utbedring dammer. Prosjekt Dam Nedre Jegersberg Dammen er i svært dårlig stand, og det er gjort akutte tiltak etter flommen høsten, der deler av dammen ble åpnet. Det planlegges for permanent nedleggelse av dammen, men å beholde deler av den, da dammen har en stor kulturhistorisk verdi. Planleggingsarbeidet et påbegynt. Kostnad dekkes av prosjekt utbedring dammer. INNKJØP BILER/MASKINER/INTERNE TJENESTER Prosjekt Ladestasjoner Dalane Midler overføres til neste år. Prosjekt Innkjøp biler/maskiner Utskifting skjer i henhold til utskiftingsplan. Midler overføres. 162

164 Prosjekt Innkjøp biler/maskiner Helse/sosial, Oppvekst, Kultur, IKT, Kristiansand eiendom Midler overføres til neste år. Fra 1. mai overtok ingeniørvesenet og Dalane sentralanlegg flere kommunale biler. Rammen lå tidligere i sektor 9, men er nå flyttet til ingeniørvesenet og sektor 5. Prosjekt Utskifting av pumper (off. toalett) Rest på kr tilbakeføres til bykassen Dalaneveien, lager/verksted for renovasjon Prosjektet skulle vært avsluttet tidligere, hvorav 60 % skulle vært overført til Avfall Sør, men det gjenstår noe kontrollsjekk mot regnskapet. Endelig sluttoppgjør foretas i PARKERING Prosjekt Parkeringshus Elvegata Rehabilitering av dekker, fasader og elektrisk anlegg. Prosjekt lade el-biler og prosjekt ladest. Kommunale tjenestebiler Begge prosjektene er fremdeles i en oppstartsfase hvor planlegging, anbud for anskaffelse av ladestasjoner, samt avklaring av strømforsyning og brannsikkerhet er prioritert. Utbyggingen er likevel kommet i gang og ved utgangen av er det i alt etablert 118 ladepunkter for elbiler, herunder 46 for kommunale tjenestebiler. Prosjekt Billettløs parkering Oppgradering av bomanlegget i Slottet og Gyldengården for fullautomatisert løsning slik at kundene ikke trenger å oppsøke den ordinære betalingsløsningen i parkeringshusene. Avsluttende tester pågår. Skal videreføres til frittstående betalingsautomater. Prosjekt branndør p-hus Slottet Ny dør anskaffet og montert. Prosjekt håndhevingsteknologi og prosjekt parkeringsadministrative system Prosjektene er i en tidlig fase hvor nye løsninger utredes sammen med andre kommuner. Prosjekt Heiser i p-hus Slottet Anbud gjennomført og leverandør er valgt. Arbeidet er i gang. KART OG EIENDOMSMÅLING Prosjekt Kartajourhold og teknisk utstyr Midlene brukes til oppdatering ev kart, samt landmålerutstyr og annet nødvendig utstyr. MILJØ Prosjekt 5481* Miljøbyprosjekter Midlene brukes til prosjekter/fysiske tiltak blant annet i samarbeid med parkvesenet. I ble det brukt midler på turvei - Dalsveien og solcellebelysning på snarveier. PARKTJENESTENE Prosjekt 5930* Arbeidsplan Nærmiljø Restmidlene på Arbeidsplan Nærmiljø skal i 2018 brukes til utbyggingsavtaler, Bydelspark Vågsbygd, SMS prosjektet lys Grimsbekken, Tresse og diverse nærmiljøprosjekter. Prosjekt 5936* Arbeidsplan Friluftsliv Restmidlene på arbeidsplan friluftsliv er tilskudd fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og skal brukes til opprustning av forsvarets arealer på Flekkerøy ihht plan. Fortsatt oppgradering av friområde i Marvika og Kuholmsbukta i samarbeid med Kristiansand eiendom. Honnørbrygge Kai 6 venter på andel fra fylkeskommunen. Prosjekt Fidjekilen er under oppstart og prosjektering. Det er satt av penger til utskifting av lys i lysløypene. Prosjekt Lekeplasser i boligområdene Prosjekt lekeplasser i boligområdene er salg og tilmåling av friområder. Midlene vil bli tilbakeført i form av oppgradering av nærmiljøplasser og lek i områdene. I ble det brukt 0,26 mill. kr og det ble solgt arealer for 0,28 mill. kr. Restmidlene vil bli brukt i

165 Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i Prosjektnr. Prosjekt Totalt akk. regnskap pr. utgang Totalt budsjett Avvik Utvidelse av Kongshavn ATP Voiebyen ATP prosjekt Nikkelveien Eigevannsveien ATP prosjekt forkjørsregulering Tinnheia Etablering av sonestasjon Dalane Ny verkstedhall Dalane Tangemasser industrideponi Sprinkler Slottet Vaskemaskin Brannsikring Posebyen Totalt Prosjekt Utvidelse av Kongshavn Prosjektet avsluttes, og merforbruket på kr må dekkes ved tilførsel fra prosjektet Miljøbyprosjekt og oppgradering av Kvadraturen som er utsatt på grunn av manglende avtale med huseiere. Prosjekt ATP Voiebyen Prosjekt avsluttes og overskudd på kr overføres til prosjektet arbeidsplan vei. Prosjekt ATP prosjekt Nikkelveien Eigevannsveien Prosjektet avsluttes og merforbruket på 118 kr dekkes ved tilførsel fra prosjektet arbeidsplan vei. Prosjekt ATP prosjekt forkjørsregulering Tinnheia Prosjektet avsluttes, og overskudd på kr overføres til prosjekt arbeidsplan vei. Prosjekt Etablering av sonestasjon Dalane Prosjektet avsluttes, og merforbruket på kr dekkes ved tilførsel fra prosjektet Innkjøp biler/maskiner. Prosjekt Ny verkstedhall - Dalane Prosjektet er ferdig. Merforbruket på kr må dekkes ved tilførsel fra prosjektet Innkjøp biler/maskiner. Prosjekt Tangenmasser industrideponi Rest på kr tilbakeføres til bykassen og avsluttes. Prosjekt sprinkler p-hus Slottet Prosjektet hadde en besparelse på kr som er omdisponert til prosjekt nyanlegg reserve. Prosjekt Vaskemaskin Prosjektet hadde en besparelse på kr som er omdisponert til prosjekt nyanlegg reserve. Prosjekt Brannsikring av Posebyen Prosjektet ble først avsluttet i 1. tertial 2016, men det gjensto kostnader knyttet til varmesøkende kamera, disse ble ført høsten 2016 og prosjektet ble så endelig avsluttet i 1. tertial. Merforbruk på 0,2 mill. kr ble dekket av midler fra miljøbyprosjekter. 164

166 5.6.4 En organisasjon i utvikling - Arbeidsgivervirksomheten Bemanningsoversikt, sektor 5.1 Tekniske tjenester Enhetsledere Kvinner Menn Årsverk 301,0 326,9 333,1 Kvinner 74,5 85,6 84,7 Menn 226,5 241,3 248,4 Ansatte Kvinner Menn Ansatte 62 år og eldre Andel 11,7 % 13,4 % 14,7 % Kvinner Andel 8,9 % 8,8 % 8,9 % Menn Andel 12,6 % 15,1 % 16,8 % Likestilling, inkludering og mangfold Kjønnsbalanse, sektor 5.1 Tekniske tjenester Sektor Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 5.1 Teknisk 26 % 74 % 27 % 73 % 26 % 74 % Teknisk 36 % 64 % 37 % 63 % 36 % 64 % 80% 5.1 Teknisk 74% 73% 74% 60% 40% 20% 0% 26% 27% 26% Menn Kvinner 165

167 Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå Teknisk Kvinner Menn Kvinner Menn Enhetsledere 60 % 40 % 40 % 60 % Høyskole/universitet 42 % 58 % 42 % 58 % Videregående skole 16 % 84 % 16 % 84 % Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling Teknisk Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Sykefravær, sektor 5.1 Tekniske tjenester Sykefravær i sektoren Kvinner totalt fravær 6,2 % 7,9 % 9,9 % - Korttidsfravær 1,6 % 1,8 % 1,1 % - Langtidsfravær 4,6 % 6,1 % 8,8 % Menn totalt fravær 4,7 % 4,4 % 4,5 % - Korttidsfravær 1,8 % 1,3 % 1,3 % - Langtidsfravær 2,9 % 3,1 % 3,2 % Totalt fravær, alle 5,1 % 5,3 % 5,9 % - Korttidsfravær 1,7 % 1,5 % 1,3 % - Langtidsfravær 3,3 % 3,9 % 4,6 % Sykefravær - korttid/langtid fordelt på kjønn, sektor 5.1 Tekniske tjenester 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 8,8 % 6,1 % 4,6 % 2,9 % 3,1 % 3,2 % 1,8 % 1,3 % 1,3 % 1,6 % 1,8 % 1,1 % Menn korttid Menn langtid Kvinner korttid Kvinner langtid

168 Sykefraværet for sektor 5.1 er 5,9 %. Dette er noe høyere enn målet på 4,6 %. Sykefraværet fordeler seg med 1,3 % på korttidsfraværet og 4,6 % på langtidsfraværet. Spesielt Kristiansand parkering har hatt en økning i langtidssykefraværet fra 7,4 % i 2016 til 12,7 % i. Totalfraværet er 13,4 %. Parkvesenet har hatt en nedgang i sykefraværet fra 9,9 % til 7,3 %. By- og samfunnsenheten skiller seg ut med et lavt sykefravær på 1,1 %. Ingen enheter melder om jobbrelatert fravær. 5.7 Sektor 5.2 Kristiansand eiendom Årsresultat Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Netto resultat I viser enhetens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 1,5 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på 99 % av budsjettrammen dvs. et underforbruk på 1 %. Avvikene er nærmere kommentert under den enkelte tjeneste Driftsregnskap alle tjenester Tall i 1000 kr Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Administrasjon/Sivilforsvar/Bygg Byggdrift/Renhold Småbåttjenesten Totalt Administrasjon/sivilforsvar/eiendomsforvaltning Tjenesten omfatter resultatene fra de 2 avdelingene administrasjon og bygg- og eiendom, eksklusiv småbåthavnene. Administrasjonsavdelingen: Avdelingen har det overordnede økonomi- og kontrollansvaret i Kristiansand eiendom. De utfører administrative støttetjenester for Kristiansand eiendom og Kristiansand boligsselskap KF inkludert innkjøpsfaglig bistand. Ansvaret for vakt og sikkerhet i kommunen er også organisert til denne avdelingen. I 2016 startet jobben med å digitalisere driften ved hjelp av ett FDVU-system. I løpet av ble arbeidet utvidet til også å gjelde Søgne og Songdalen kommune, noe som førte til forsinkelser i prosessen. Det var et underforbruk 3,4 mill. kr. Midlene står øremerket, men ubrukt ved slutten av året. Bygg og eiendomsavdelingen: Avdelingen har et bredt fagområde som omhandler alt fra forvaltning av kommunens totale bygningsmasse, eiendomsutvikling, prosjektledelse for kommunens byggeprosjekter, energiledelse og ivareta det lovpålagte ansvar for sivilforsvarsanlegg/tilfluktsrom. I tillegg har avdelingen ansvar for å koordinere og utrede de ulike sektorenes investeringsbehov (nybygg eller ombygginger) som spilles 167

169 inn i forbindelse med rullering av handlingsprogrammet, og gjennomføre prosjektene helt fra tidligfasen. Avdelingen har i sum et merforbruk på ca. 2 mill. kr. I forbindelse med statlige vedlikeholdsmidler 2016 ble renovering av Myren gård igangsatt. Det ble avdekket omfattende råte og prosjektet ble sluttført i, med en overskridelse på 4 mill. kr som belastes ordinær drift. Energiøkonomiseringsprosjektet har som rapportert i 2. tertialrapport et underskudd på ca. 1 mill. kr. Til sammen et merforbruk på ca. 5 mill. kr. Samtidig har ikke avdelingen brukt forsikringsutbetaling til Orlogsstua/Minibyggerne ca. 1,5 mill. kr og Andøya båthus 1,8 mill. kr, sum ca. 3,3 mill. kr. Sivilforsvarstjeneste har ansvar for den kommunale delen av sivilforsvarstjenesten, og er en del av bygg og eiendomsavdelingen. Avdelingen har et underforbruk kr, hvilket er tilnærmet balanse. Småbåthavntjenesten har ansvar for drift av de 22 småbåthavnene i Kristiansand kommune, båtplasser. Her var det et underskudd før fond på kr, tilnærmet balanse. Siden tjenesten er et selvkostområde er resultatet justert mot fond før avslutning av hovedregnskap (derfor 0 kr i tabellen). Avdeling for byggdrift/renhold Produksjonsavdelingen byggservice består av byggservice renhold og byggservice drift som utfører drifts og vedlikeholdsoppdrag på bestilling fra både eier og leier av bygg. Oppdragene dekker det meste innen kontroll, service og vaktmestertjenester. Renholdstjenesten utfører alt innen daglig renhold, periodisk renhold og hovedrenhold av kommunale bygg. Renhold utfører også renhold av bygg i forbindelse med nybygg og rehabilitering. Avdelingen har et underforbruk kr, hvilket er tilnærmet balanse. Rammeendringer i løpet av : Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Statlige Tiltaksmidler og egenfinansiering Oppgradering Rådhuset Innsparing renhold Renholdssoner 350 Overføring av midler fra Teknisk sektor Tak over markedsplass Carbunesti 220 Bruk av disposisjonsfond tiltak Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Renhold, økt arealbruk kommunen 195 Energi, økt arealbruk kommunen 42 Kristiansand stadion sonestasjon, drift til inv. 800 Omdisponering forsikring Orlogsstua Prisavvik Energi, fra Bykassa Kompensasjoner Tekniske justeringer Vakt og sikkerhet Omdisponering forsikring Orlogsstua 810 Kompensasjon lønn og prisstigning 93 Sum rammeendring * *Summen av disse tallene samsvarer med differansen på opprinnelig budsjett og budsjett inkl. endringer pr i Visma. 168

170 Oversikt over enhetens reserver til disposisjon pr : Enhetens hadde pr et disposisjonsfond på 16,2 mill. kr. Etter bruk og tilførsel av overskudd er fondet pr på 6,3 mill. kr. Disposisjonsfond Drift Energi Totalt Disposisjonsfond pr Bruk i løpet av året Over/underskudd Disposisjonsfond pr Av fondet er 1,2 mill. kr knyttet til kommunens energiutgifter i bygg. Enheten har i tillegg 71,5 mill. kr avsatt til fremtidig planlagt vedlikehold av bygg i A-porteføljen, og bundne fond på 13,5 mill. kr knyttet til statlig vedlikeholdsmidler Oppfølging av kommunens satsingsområder Nr. Driftsmål Status 2016 Mål Resultat 1 Tilstandsgrader kommunale formålsbygg* Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå innen både rehabilitering og nybygg, noe som har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker derimot som en korrigerende faktor på den samlede bygningstilstanden. Oversikt over den kommunale bygningsmassen sine endringer innenfor tilstandsgradene, basert på både innsats innen oppgraderinger, samt konsekvens av manglende vedlikehold. Kvaliteten på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende kategorisering: Indikator: - Tilstandsgrad (TG) 0: ingen symptomer/meget bra - Tilstandsgrad (TG) 1: svake symptomer / bra - Tilstandsgrad (TG) 2: middels kraftige /tvilsom - Tilstandsgrad (TG) 3: kraftige symptomer/uakseptabel *Justvik skole og Kvernkallen barnehage er ikke lenger med i oversikten. Nr. Driftsmål Status 2016 Mål Resultat 1 Antall havner med kameraovervåking * Havner med automatisert betalingsløsning for strøm * 4 4 * Nytt i, erstattet mål om båtplasser over 2,5 m 169

171 5.7.3 Investeringsregnskap Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Oversikt over pågående investeringsprosjekter i (negative tall indikerer underskudd): Prosjektnr. Prosjekt Regnskap 1 Total prosjektkostnad pr Prognose avvik Sikring - kjøp friluft Løpende Kjøp grunn gang/sykkelvei Løpende Forurensing Bredalsholmen sjø Teaterkvartalet, utvikling / regulering Gyldenløvsgt 9 - del av kirkepark / plan Kulturskolen, forprosjekt etablering-opps Søppelboder skoler, oppstart Regulering/utvikling Roligheden Nødnett -HS, oppstart Radontiltak, oppstart Oppgradering av offentlige tilfluktsrom Energiprosjektet trinn 3, oppstart Energiprosjektet trinn 3 - utvidelse alt Søppelboder 10 stk barnehage Nødaggregater Oppgradering kjøkken sykehjem Søppelboder bydelshus/grendehus ENØK-mulighetsstudie Kjevik-ny gjestebrygge Strukturendringer skole,ev. rehabilitering Barnehager i sentrum og Grim inkl. utred Kjøp grunn/eiendom-sentrum Løpende Salg av eiendom** - Løpende Adkomst parkeringshus Rådhuset Varme i gangbaner Øvre Torv Ny idrettshall Tveit Rutebilstasjonen nybygg, oppstart Fagerholt skole, oppstart 2013* Grim skole rehabilitering Hellemyr skole - tilrettelegging VAF Justvik skole-byggherrekostnader OPS Justvik skole - såle brakker Kringsjå skole, oppstart * Mosby barnetrinn og barnehage,oppst 2014x) Torridal 1-7, skolestart 2016* Oddemarka skole-utredning/ventilasjon Holte skole, utvidelse 2016*

172 Prosjektnr. Prosjekt Regnskap 1 Total prosjektkostnad pr Prognose avvik Alternativsvurdering bhg Justvikområdet Torkelsmyra regulering Karuss skole ventilasjon, oppstart Erstatningdspl.for 6 dobbel sykehjemsrom Ventilasjon Stener Heyerdal Randesundsheimen, rehab. start Skårungen barnehage -ny, oppstart Ventilasjon Linerla bhg Biblioteket - plan/utredning Biblioteket - lokk over rampe Adkomst parkeringshus Biblioteket Utvendig heis biblioteket Christianholm festning, heis Samsen kulturhus, rehabilitering Modulbygg Strømme senter med mer Strømmetunet, rehabilitering start Strømme sonekontor og dagsenter Helsehus planleggingsmidler Oppstart nytt sykehjem/ops Avsetning Sukkevann Idrettshall, oppstart Gimlehallen, rehabilitering start Brannstasjonen - rehab. - plan/utredning Våningshus Roligheden gård Vågsbygd samfunnshus, ventilasjonsanlegg Lauvåsen skole Utredning/avsetning. div. skoler Brannsikring kommunale bygg Jægersberg gård regulering Gjestehavnbygget Gamle Stadion Sonestasjon Midtre Vågsbygd barnehage,oppst Lillebølgen, oppgradering Småbåthavnene Kuholmen betongkai, oppstart Ronsbukta Alsviga nord, utvidelse oppstart Avsetning fremtidige prosjekt Oppgradering strøm Oppgradering av fortøyningsutstyr, oppst

173 Prosjektnr. Prosjekt Regnskap 1 Total prosjektkostnad pr Prognose avvik Oppgradering bryggeplasser Lindebø Brygge regulering Utskifting flytemolo Korsvik, oppst Hånesbukta, ny flytemolo Ny brygge i Auglandsbukta, 40 plasser Ny brygge Christianholm, 16 plasser Totalt * vedr. inventar: Disse prosjektene har også inventar inkl. i prosjektkostnaden. ** Prosjekt Salg av eiendom (eks. refusjoner og salg av aksjer) fra 2003-: Salgsinntekt 415,7 mill. kr. Inntekter holdes utenom tabellen for at ikke kolonnen for forbruk skal bli påvirket. Forklaring til tabellen: 1 Regnskap : Regnskapsmessig påløpt per Prosjektkostnad inkl. inventar: Prosjektets totale budsjett 3 Prognose avvik: Antatt avvik ved prosjektavslutning Prosjekt Adkomst Parkeringshus Rådhuset Prosjektkostnad: 9,3 mill. kr. Ferdigstillelse: Desember. Prognose avvik ved prosjektavslutning: - 0,46 mill. kr. Prosjektet omfatter etablering av direkte adkomst mellom parkeringshuset på torvet og Rådhuskvartalet. Adkomsten ble dyrere enn antatt. Kristiansand eiendom kom til et forlik med Torvparkering AS. Finansiering av overskridelsen vil bli fremmet i forbindelse med 1. tertial Prosjekt Fagerholt skole, oppstart 2013 Prosjektkostnad: 138,267 mill. kr. Ferdigstillelse: Bygg mars Utomhus - Høsten Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,4 mill. kr. Det ble vedtatt å bygge ny skole med ferdigstillelse i 2016 og plass til 500 elever på 5400m² BRA. Bygget ble oppført som et passivbygg. Bygget er ferdigstilt, og tatt i bruk. Håndtering av underforbruket på 0,4 mill. kr vil bli avklart i forbindelse med regnskapsavslutning 2. tertial Prosjekt Torridal 1-7, skolestart 2016 Prosjektkostnad: 69,926 mill. kr. Ferdigstillelse: Skolestart høsten Prognose avvik ved prosjektavslutning: 4,0 mill. kr. Bystyret vedtok i 2014 å bygge ut ny Torridal skole (barnetrinnet) etter å ha vurdert en rekke utbyggingsalternativ. Prosjektet ble ferdigstilt i august 2016 og den nye skolen er nå i drift. Prosjektrammen foreslås redusert i forbindelse med 1. tertial. Regnskapsmessig avslutning av prosjektet er satt til 2. tertial Prosjekt Ventilasjon Linerla barnehage Prosjektkostnad: 2,5 mill. kr. Ferdigstillelse: Desember. Prognose avvik ved prosjektavslutning: - 0,25 mill. kr. Prosjektet omfatter utskiftning av ventilasjonsanlegget på Linerla barnehage. Dette krever et nytt tilbygg til barnehagen som både skal inneholde ventilasjonsanlegg og søppelbod. Bygnings- og ventilasjonsarbeidene er gjennomført og det er avholdt ferdigbefaring på de ventilasjonstekniske arbeidene. Bygningsmessig gjenstår ferdigbefaring. Ventilasjonsaggregatene er startet opp og har vært i drift siden begynnelsen av desember. Prosjekt Biblioteket - lokk over rampe Prosjektkostnad: 4,225 mill. kr. Ferdigstillelse: Juni. Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,25 mill. kr. Stengning av nedkjøringen til bibliotekets underetasje ble vedtatt gjennomført som en del av kommunens prosjekt for å forskjønne området rundt Kristiansand Domkirke og for å oppgradere de estetiske kvalitetene i Gyldenløvesgate mellom Kirkegata og Markensgate. Prosjektet ble gjennomført parallelt med modernisering og ombygging av selve biblioteket. Håndtering av underforbruket på 0,25 mill. kr vil bli avklart i forbindelse med regnskapsavslutning. 172

174 Prosjekt Adkomst parkeringshus Biblioteket Prosjektkostnad: 7,5 mill. kr. Ferdigstillelse: Juni. Prognose avvik ved prosjektavslutning: -3,04 mill. kr. Etablering av adkomst til nytt parkeringshus på torvet via bibliotekets inngang mot torvet ble vedtatt gjennomført parallelt med modernisering og ombygging av selve biblioteket. Prosjektet ble ferdigstilt i juni, men adkomsten ble dyrere enn antatt. Kristiansand eiendom kom til et forlik med Torvparkering AS. Finansiering av overskridelsen vil bli fremmet i forbindelse med 1. tertial Prosjekt Sukkevann Idrettshall, oppstart Prosjektkostnad: 37,8 mill. kr. Ferdigstillelse: Desember. Prognose avvik ved prosjektavslutning: 1,2 mill. kr. Bystyret vedtok i handlingsprogrammøte at det skal etableres ny flerbrukshall på Sukkevann. I bystyresak 73/16 ble det vedtatt å etablere 83 parkeringsplasser i sammenheng med den nye idrettshallen. Bygget er ferdigstilt, og tatt i bruk. Administrasjonskostnadene ser ut til å ende opp lavere enn budsjettert. Underforbruket på 1,2 mill. kr vil bli foreslått redusert i forbindelse med 1. tertial Prosjekt Våningshus Roligheden gård Prosjektkostnad: 4,048 mill. kr. Ferdigstillelse: September. Prognose avvik ved prosjektavslutning er på 0,4 mill. kr. Bydelshus på Lund løses ved å bruke eksisterende våningshus kombinert med ny bydelssal som er sambrukslokale med Roligheden Gård barnehage. Det var nødvendig å oppgradere våningshuset for å bevare det, samt for å tilfredsstille krav om brannsikring og universell utforming. Bygget er ferdigstilt, og tatt i bruk. Håndteringen av underforbruket på 0,4 mill. kr vil bli avklart i forbindelse med regnskapsavslutning 2. tertial Avviksanalyse investering -utbyggingsområder Investeringsprosjekter innenfor utbyggingsområdene skal ved igangsettelse minimum være budsjettert til selvkost. Utvikling av utbyggingsområder fører normalt til utlegg relatert til kjøp av grunn og tilrettelegging av infrastruktur før en kan forvente salgsinntekter. Kolonnen «Regnskap » vil da vise et resultat avhengig av hvor langt en har kommet i utviklingen av området. Forsinket fremdrift- /svakt marked gir forskyvninger i kostnader og inntekter. Tabellformatet for aktive utbyggingsprosjekter/ boligpolitisk ramme avviker fra de øvrige investeringstabellene i årsrapporten. Forklaring til tabellene: Negative tall indikerer overskudd Kolonne 1 og 2 (Prosjektnr. og prosjekt) * indikerer av prosjektnummeret består av flere tilhørende delprosjekter Kolonne 3 (Regnskap ) viser regnskapsmessig påløpt Kolonne 4 (Prognose resultat) viser antatt sluttprognose/sluttresultat. Sluttresultatet ligger tidvis langt frem i tid og er forbundet med usikkerhet. Omslag i boligmarkedet gjør også prognosene usikre på kort sikt. Regnskap Prosjektnr. Prosjekt Prognose resultat Ravneheia B Hånes, Felt diverse * Lindebø/Skålevik * Bråvann Strømme/Korsvik, felles/hovedanlegg * Høietun Tømmerstø, felt diverse Dvergsnes, felt diverse * Hellemyr Nord * Stangenes * Kvartal Benestad, felt diverse

175 Regnskap Prosjektnr. Prosjekt Prognose resultat Lahelle felt diverse Broveien - Vågsbygd Ringvei, felt diverse * Gislemyrveien Bryggelia, felt diverse Østre Ringvei * Justvik Senter Strømme senter * Tangen * Lindebø brygge * Setesdalsveien Solbergveien 12-14, Detaljregulering Totalt Avviksanalyse investering prosjekter boligpolitisk ramme Investeringsprosjekter innenfor boligpolitisk ramme er prosjekter med et langsiktig perspektiv og skal løse samfunnsmessige boligpolitiske målsettinger. I henhold til utbygningspolitikken av heter det at: «Bystyret er enig i at det kan inngås avtaler om grunnerverv og bygging av infrastruktur for kommunale utbyggingsområder innenfor en økonomisk ramme på 200 millioner kroner. Det forutsettes at påløpte renter tillegges investeringene og ikke belastes driftsbudsjettet. Kommunalutvalget gis myndighet til å godkjenne avtaler innenfor denne rammen. Bevilgningen dekkes ved låneopptak». Delprosjektene har en målsetting om å bli selvfinansierende i tillegg til å oppnå de boligpolitiske målsetninger. I den grad boligpolitiske målsetninger gjør at prosjektene ikke blir selvfinansierende, refinansieres disse gjennom politiske vedtak på lik linje med ordinære investeringsprosjekter. Prosjektnr. Prosjekt Regnskap Prognose resultat Utvikling Møvik/Kroodden, gnr 7 bnr Utvikling Vågsbygdveien Tømmerstøveien Utvikling Ålefjær Trekanten Strømsdalen - eiendomsutvikling Gamle Strømmevei 26, eiendomsutvikling Hamrevann Utvikling Møvig/Kroodden, Holskogvn. 6 & Kobberveien Lund Torv Benestad sykehjem tomt Andøyvn A1, Møvig/Kroodden Totalt

176 Avsluttede investeringsprosjekter Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i : Prosjektnr. Prosjekt Totalt akk. Regnskap pr. utgang Totalt budsjett Avvik Sykehjem, forprosjekt - oppstart Nødboliger Rodeneset Vestre strandgate33, rutebilstasjonen kjøp/riving Hellemyr Flerbrukshall Hellemyrhall - klubbhus Vigør, opps Ishall/flerbrukshall IDDA - garantiprosjekt Grimtunet - garantiprosjekt Grim skole - akuttiltak - garantiprosjekt Karl Johans Minne - akuttiltak garantipr Ternevig sykehjem - garantiprosjekt Totalt Prosjekt Sykehjem, forprosjekt oppstart 2011 I HP ble det vedtatt at det skulle fremmes en sak med bestilling av et forprosjekt i 2012, hvor det skulle legges opp til en anbudskonkurranse for bygging av nytt sykehjem som OPS prosjekt. I formannskapet ble det vedtatt å prioritere bygging av omsorgsboliger hvor det skulle vurderes bruk av OPS som kontraktsform. Etter behandling i helse- og sosialstyret er det vedtatt at det skal foretas en utredning av hvordan bygging av private omsorgsboliger vil påvirke det kommunale behovet. Utredningsansvaret ligger hos helse- og sosialsektoren. Det er opprettet et nytt prosjekt som ivaretar utredning av nytt sykehjem. Prosjekt Nødboliger Rodeneset Kristiansand kommune har siden august 2010 selv drevet nødboliger for vanskeligstilte. Bygningene på Rodeneset består av 14 leiligheter på 374m² BTA, kontor på 280m² BTA og garasje på 65m² BTA. Byggingen startet i februar 2015 og ble ferdigstilt i november Prosjekt Vestre Strandgate 33, rutebilstasjonen kjøp/rivning I henhold til bystyrevedtak ble det besluttet at det skulle bygges nytt bygg på rutebilstasjonen. Kjøp av Vestre Strandgate 33 er gjennomført. Rivning av gammelt bygg blir en del av prosjekt Rutebilstasjonen nybygg, oppstart. Prosjekt Hellemyr Flerbrukshall I HP ble det vedtatt at det skulle etableres en ny, komplett flerbrukshall på Hellemyr. Den skulle inneholde flere idrettsfunksjoner som innendørs skytebane, garderober, vestibyle og sosialt areal. Det ble også bestemt at den regulerte tomten for flerbrukshall skulle benyttes. Bygningen er oppført som passiv hus, - noe som medfører lavere energiforbruk en tradisjonell byggemetode. Byggingen startet Våren 2014 og ble ferdigstilt våren Idrettsetaten tok bygget i bruk ved skolestart Prosjekt Hellemyrhallen Klubbhus Vigør Den 19/9-13 ble det inngått avtale om at FK Vigør skulle kunne etablere klubbhus som del av Hellemyrhallen. Klubbhuset er oppført som passiv hus, noe som medfører lavere energiforbruk en tradisjonell byggemetode. Byggingen startet Våren 2014 og ble ferdigstilt i våren FK Vigør tok bygget i bruk våren Prosjekt Garantiprosjekter: Ishall/ Flerbrukshall IDDA Grimtunet Grim Skole- akuttiltak Karl Johans Minne akuttiltak Ternevig sykehjem 175

177 Garantiprosjekter har det formål å håndtere garantikostnader som oppstår i garantiperioden. Prosjektene regnskapavsluttes ved utløpet av garantiperioden. I tråd med kommunens investeringsinstruks kan garantiprosjekter uten overskridelser med sluttregnskap lavere enn kr avsluttes administrativt av eiendomssjefen. Besparelser på disse prosjektene skal tilføres kapitalfondet, mens overskridelser behandles i tertialrapporter En organisasjon i utvikling - Arbeidsgivervirksomheten Bemanningsoversikt i enheten Enhetsledere Kvinner Menn Årsverk 202,3 200,1 211,3 Kvinner 91,7 93,5 97,0 Menn 110,6 106,6 114,3 Ansatte Kvinner Menn Ansatte 62 år og eldre Andel 10,7 % 11,3 % 8,3 % Kvinner Andel 9,2 % 9,9 % 6,6 % Menn Andel 12,2 % 12,7 % 10,0 % Enheten har ansatte med 15 ulike nasjonaliteter og en jevn fordeling av kvinner og menn. Enheten har sjelden søkere med nedsatt funksjonsevne til ledige stillinger. Majoriteten av deltidsstillinger finnes i avdelingen byggservice renhold. Å øke antall heltidsstillinger er et viktig mål for kommunen. De fleste deltidsstillingene i enheten er innenfor renhold. Renhold har vært gjennom en effektivisering med innsparing på 10 mill. kr over 2 år (2014 og 2015). Videre fortsetter arbeidet med omstilling og effektivisering, og det var ytterligere besparing på 1 mill. kr i. En målsetning om økte heltidsstillinger innenfor renhold, vil medføre endringer i arbeids- og bemanningsplanen og vil være en fordyrende omstilling. Det blir derfor vanskelig å skulle øke antall heltidsstillinger, samtidig som man skal effektivisere med innsparinger. Renholdstjenester i byggservice er organisert på en mest mulig hensiktsmessig måte for: 1. Å ivareta ansattes helse og arbeidsmiljø, derav arbeid på dagtid (Nattarbeid vil åpne muligheten for flere fulltidsstillinger). 2. Å ivareta brukernes behov. Ca. 90 % av byggene er skoler og barnehager, hvor mesteparten av arbeidet må gjøres før åpningstid. 3. Å imøtekomme politikernes krav til innsparing og effektivisering. Dette innebærer at arbeidet må utføres i et begrenset antall timer i løpet av dagen og derav mindre behov for ansatte i heltidsstillinger. 176

178 Arbeidsgiverpolitikken på enhetsnivå - fagbrev, arbeidspraksis, arbeidstrening Kristiansand eiendom har fokus på å tilrettelegge for fagbrevutdanning, arbeidspraksis og arbeidstrening for personer i kommunen. I var det en lærling innen byggdrifterfaget. I ansatte Kristiansand eiendom en elektroinstallatør som skal ha ansvaret for å bygge opp et fagmiljø innen elektro, inkludert de elektrikerne som allerede er ansatt. Det er da ønskelig å bli godkjent som lærebedrift innen elektro og ta inn minst en lærling. Kristiansand eiendom leverer tjenester innen mange fagområder, men utover byggdrift, elektro og kontorfag dekker ikke fagområdene kravene til læreplanen. Det er mange kandidater i praksisplasser, men disse er på arbeidstrening gjennom NAV og ikke nødvendigvis definert som ungdom. Stort sett er praksiskandidatene våre i språktrening og arbeidstrening. I var det ca. 30 personer gjennom slike program. Det ligger som et standard kvalifikasjonskrav i innkjøpsmalen at tilbyder skal være tilknyttet offentlig godkjent lærlingeordning. Kristiansand eiendom har egen HMS-koordinator som foretar stedlig tilsyn blant annet for å ha kontroll med eventuell sosial dumping. Hun etterspør timelønn og ansettelsesforhold dersom hun kommer over utenlandske arbeidere på byggeplass. I oppdatert SHAplan (1.7.17) er det spesifikke krav til at arbeidsgiver skal dekke kost og losji for sine ansatte, og de skal inkluderes i forsikring og pensjonsordning. Likestilling, inkludering og mangfold Kjønnsbalanse, sektor 5.2 Kristiansand eiendom Sektor Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 5.2 Kristiansand Eiendom 51 % 49 % 52 % 48 % 50 % 50 % Teknisk 36 % 64 % 37 % 63 % 36 % 64 % 5.2 Kristiansand Eiendom 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 49% 51% 52% 48% 50% 50% Menn Kvinner Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå Kristiansand eiendom Kvinner Menn Kvinner Menn Enhetsledere % % Høyskole/universitet 18 % 82 % 23 % 77 % Videregående skole 27 % 73 % 24 % 76 % 177

179 Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling Kristiansand eiendom Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Sykefravær, sektor 5.2 Kristiansand eiendom Sykefravær i enheten Kvinner totalt fravær 11,2 % 10,0 % 7,0 % - Korttidsfravær 1,8 % 1,6 % 1,4 % - Langtidsfravær 9,4 % 8,3 % 5,5 % Menn totalt fravær 6,8 % 6,8 % 4,6 % - Korttidsfravær 1,7 % 1,3 % 1,1 % - Langtidsfravær 5,1 % 5,5 % 3,4 % Totalt fravær, alle 8,8 % 8,3 % 5,7 % - Korttidsfravær 1,7 % 1,5 % 1,3 % - Langtidsfravær 7,1 % 6,8 % 4,4 % Totalt sykefravær, sektor 5.2 Kristiansand eiendom 12,0 % 10,0 % 8,0 % 10,6 % 10,1 % 9,2 % 10,4 % 10,2 % 10,1 % 10,4 % 8,8 % 8,3 % 6,0 % 5,7 % 4,0 % 2,0 % 0,0 %

180 Sykefravær - korttid/langtid fordelt på kjønn, sektor 5.2 Kristiansand eiendom 10,0 % 8,0 % 9,4 % 8,3 % 6,0 % 5,5 % 5,1 % 5,5 % 4,0 % 2,0 % 1,7 % 1,3 % 1,1 % 3,4 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 0,0 % Menn korttid Menn langtid Kvinner korttid Kvinner langtid Kristiansand eiendom hadde i et sykefravær på 5,7 %. Korttidsfraværet utgjør 1,3 % og langtidsfraværet 4,4 %. I forhold til 2016 har Kristiansand eiendom en nedgang i det totale sykefraværet. Avdelingsvis ligger Renhold på 7,8 %, Drift på 3,8 %, Bygg -og eiendomsavdelingen på 0,5 % og Administrasjonsavdelingen på 5,1 %. Der det er økningen fra 2016 til skyldes det konkrete enkeltsaker og må vurderes som innenfor det som kan forventes av naturlig variasjon. Det er også relevant i denne sammenheng å nevne at den gjennomsnittlige renholder i Kristiansand eiendom er kvinne 50,4 år. Den samlede nedgangen må ses i sammenheng med den kontinuerlige jobben som gjøres i Kristiansand eiendom. Opplevd lederstøtte er avgjørende for virkningen av ulike HR-tiltak. I tillegg er det avgjørende at alle HR-tiltak bygger på samme forutsetninger slik at de gjensidig forsterker hverandre og ikke svekker hverandre. For eksempel må høy grad av selvstendighet følges opp med tydelige mål. HR-strategien må forankres i alle ledd, inklusive ledelse. Kristiansand eiendom har jobbet aktivt med å lage en HR-strategi knyttet til kommunens arbeidsgiverpolitikk og inkorporerer 10-Faktor i den daglige driften. Faktor 8 Fleksibilitetsvilje er valgt som enhetens felles plattform for videre organisasjonsutvikling. Lederne har laget egne tiltaksplaner for faktor 5 Mestringsorientert ledelse. I tillegg er det lagt opp til at hver gruppe i Kristiansand eiendom går sammen i prosess for å plukke ut en faktor de mener er viktig for gruppens og enhetens utvikling. Så langt finner vi tiltak innen faktor 1 Oppgavemotivasjon og faktor 9 Mestringsklima i tillegg til de overnevnte. Summen av dette arbeidet påvirker trivsel, produktivitet og fravær i positiv retning. 5.8 Sektor 5.3 selvkostområdet vann og avløp Årsresultat Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Sektor 5.3 vann og avløp Avvik Brutto Inntekter Netto resultat I viser sektors driftsmessige regnskapsresultat tilnærmet balanse. 179

181 Driftsregnskap alle tjenester Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Tjeneste Avvik Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tømming av slamavskillere/septiktanker Totalt Produksjon og distribusjon av vann Det ble budsjettert med et underskudd på 2,28 mill. kr for å redusere selvkostfondet. Resultatet for ble et underskudd på 2,93 mill. kr. Som konsekvens av at endring i gebyrgrunnlaget ga merinntekter på 3,4 mill. kr, ble drift- og vedlikeholdsaktiviteten økt med 3,9 mill. kr. I tillegg bidro økte rente-/kapitalkostnader på 0,69 mill. kr, besparelse på administrasjon på 0,72 mill. kr, samt renteinntekter av fond på 0,13 mill. kr til resultatet. Underskuddet reduserer selvkostfondet for vann fra 8,03 mill. kr til 5,23 mill. kr. Avløpsrensing og avløpsnett Det ble budsjettert med et underskudd på 6,26 mill. kr for å redusere selvkostfondet. Resultatet for ble et underskudd på 6,73 mill. kr. Merinntekter fra gebyrer ble 7,17 mill. kr. Drift- og vedlikeholdsaktiviteten ble økt med 9,7 mill. kr hvor 4,3 mill. kr skyldes overforbruk på driften av Odderøya RA (råtneanlegget er under ombyggingen og ute av drift). Det ble i gjennomført et større strømpetrekkingsprosjekt på Justvik med en kostnad 3,9 mill. kr (utsatt fra 2016). I tillegg bidro lavere rente-/kapitalkostnader på 1,23 mill. kr, besparelse på administrasjon på 1,13 mill. kr og renteinntekter av fond på 0,23 mill. kr til resultatet. Underskuddet reduserer selvkostfond for avløp fra 14,75 mill. kr til 8,24 mill. kr. Tømming av slamavskillere (spredt avløp) Selvkostresultatet for ble et overskudd på 0,64 mill. kr. Overskuddet bidrar til et positivt selvkostfond for slamskillere (spredte avløp) på 0,12 mill. kr. Rammeendringer i løpet av Tall i 1000 kr Tiltak Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Endring kapitalkostnader VA Endring kostnader vedrørende støttefunksjoner VA 263 Sum rammeendring *Summen av disse tallene skal samsvare med differansen på opprinnelig budsjett og budsjett inkl. endringer pr i Visma. Oversikt over sektor 5.3 reserver til disposisjon: Sektor 5.3 har ikke disposisjonsfond. Vann- og avløpstjenestene er 100 % gebyrfinansierte og eventuelle overskudd settes av på bundne driftsfond/selvkostfond. 180

182 Ingeniørvesenet har bundne selvkostfond for vann på 5,23 mill. kr, avløp på 8,24 mill. kr og slamtømming på 0,12 mill. kr, totalt 13,59 mill. kr pr Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Ingeniørvesenet tjenester vann og avløp Nr. Driftsmål felles for vann og avløp Status 2015 Mål Resultat 1 Levetid på gamle rør er inntil 100 år før de skiftes ut. Utskiftingstakten bør derfor alltid være mindre enn 100 år eller mer enn 1 % pr. år: Vannledninger: 123 år 0,81 % 4,4 km 111 år 0,9 % 4,8 km 118 år 0,85 % 4,8 km Avløpsledninger: 103 år 0,97 % 5,1 km 100 år 1 % 5,3 km 118 år 0,85 % 4,8 km Ingeniørvesenets tjenester vann Nr. Driftsmål Status 2016 Mål Resultat 1 Lekkasjetap fra vannledningsnettet skal reduseres (lekkasjeandel oppgitt i %). 32,7 * 35 35,8 * Hagevanning registreres som lekkasje Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter: 181 Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2016 Avvik (blir overført til 2018) Regnskap Prosjektnr. Prosjekt Arbeidsplan vann Høydebasseng Flekkerøy Hovedvannledning Korsvik - Fidjeåsen Ny vannledning Flekkerøy Rossevannsledningen Vannforsyning Strømme Nytt basseng i Sørlandsparken Grasåsen Reservevannforsyning - øst for Topdalsfjorden Vannledning 700 Glamstad (del av ) Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Posebyen vann (del av ) Kristian 4. gate vann (del av ) Gravane separering vann (del av ) Sanering vann Kirkegata (del av ) Posebyen 5 vann (del av ) Utskiftning av pumper og rehabilitering av høydebassenger Marviksletta vann E18-E39 samarbeidsprosjekt Statens vegvesen

183 Regnskap Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2016 Avvik (blir overført til 2018) Prosjektnr. Prosjekt (SVV) vann Myrbakken/Glencore samarbeid med Statens vegvesen (SVV) (del av ) Vannledning Justvik - Kjevik med pumpestasjon Vesvann til Grasåsen HB sammenkobling Kapasitetsøkning Rossevann Arbeidsplan avløp Utskiftning av pumper Leirdalen pumpestasjon (del av ) Lindhammeren pumpestasjon (del av ) Kyresundet pumpestasjon (del av ) Hånes pumpestasjon (del av ) Hamresanden pumpestasjon (del av ) Buhusheia pumpestasjon (del av ) Kuholmen pumpestasjon (del av ) Narvika pumpestasjon (del av ) Hannevika pumpestasjon (del av ) Skinnerheia pumpestasjon (del av ) Fagerholt pumpestasjon (del av ) Asperøya pumpestasjon (del av ) Egsveien pumpestasjon (del av ) Rabbersvik pumpestasjon (del av ) Kuholmen pumpestasjon (del av ) Gravane pumpestasjon (del av ) Sekundærrensing Odderøya Driftskontrollanlegg (del av ) Oppgradering/ombygging av Odderøya RA (del av ) Tilbakeslagssikring i avløpspumpestasjoner Omlegging ledning i Vågsbygdveien Trekanten Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Kristian 4. gate avløp (del av ) Posebyen avløp (del av ) Gravane separering avløp (del av ) Sanering avløp Kirkegata (del av ) Posebyen 5 (del av ) Marviksletta avløp E18-E39 samarbeidsprosjekt Statens vegvesen (SVV) avløp Sp ved Glencore-samarb med SVV (del av ) Varodd - samarbeid med SVV (del av ) Flomsikring Auglandsbukta Totalt VANN Prosjekt Arbeidsplan vann Ikke brukte bevilgninger på 9,72 mill. kr overføres til neste år. Tidligere nedprioriterte prosjekter settes i gang i

184 Prosjekt Høydebasseng Flekkerøy Byggeprosjekt avsluttet. Bidrag fra tomteeiere gjenstår, 0,5 mill. kr. Prosjekt Hovedvannledning Korsvik - Fidjeåsen Bevilgning i på 20 mill. kr. Planlegging starter vår 2018 med utredning. Detaljprosjektering legges ut på anbud til høsten. Antar at arbeidet kan starte våren Arbeidet koordineres med dammen og overløp ved Sukkevann retning Fidjeåsen. Prosjekt Ny vannledning Flekkerøy Prosjektet gjennomført. Det gjenstår noe arbeid for å plassere skap for overvåking av vannmengder. Det er registrert overforbruk på 3,99 mill. kr. Underskuddet dekkes med tilførsel fra prosjektet Vannforsyning Strømme. Prosjektet avsluttes. Prosjekt Rossevannsledningen Sluttoppgjør er på vent, og henger sammen med rettsak mellom Statens vegvesen og Repstad Anlegg. Restbeløpet på 0,7 mill. kr holdes igjen inntil saken er avgjort, antageligvis i løpet av Prosjekt Vannforsyning Strømme Restmidler holdes igjen for forsterkning av ledningsnettet fra Strømme skole til Hånes kommunal andel for samarbeid med utbyggere. Forhandlinger med utbyggeren Benestadfeltet er i gang, gjennomføring forventes ikke før i Prosjekt Reservevannforsyning - øst for Topdalsfjorden Vannledning 700 Glamstad Restbeløp på 17,16 mill. kr overføres til neste år. Neste fase (i samarbeid med Lillesand) er traseen til Fjelldal i Prosjektering og anbud til våren, oppstart av enterprise til høsten. Anser bevilgningen som tilstrekkelig for selve prosjektet. Finansierer også utredningsarbeidet for sammenkobling vannledningsnettet Lillesand Kristiansand. Prosjekt Utskiftning av pumper og rehabilitering av høydebassenger Høy aktivitet på andre prosjekter gjorde at dette prosjektet ble skjøvet på i tid. Restmidler overføres til Det planlegges samtidig rehabilitering av flere pumpestasjoner og høydebassenger. Prosjekt Marviksletta vann Planleggingen foregår med geodetiske undersøkelser. Det skal være ferdigstilt i Oppstart er avhengig av avtale med utbyggere, som skal dekke ca. 50 % av kostnadene. Prosjekt E18-E39 samarbeidsprosjekt Statens vegvesen (SVV) vann og Myrbakken/Glencore samarbeid med Statens vegvesen (SVV) Disponibelt beløp på 0,92 mill. kr overføres til Det er behov for midlene til finansiering av flere allerede påbegynte prosjekter som gjennomføres av SVV. Prosjekt Vannledning Justvik Kjevik med pumpestasjon Restmidler på 16 mill. kr overføres til neste år. Oppstart forventes etter gjennomført prosjekt Kjevik vannledning (avsluttes til sommeren 2018), prosjektering legges ut på anbud etter sommeren. Prosjekt Vesvann til Grasåsen Høydebasseng sammenkobling Utredning ferdigstilles i Restmidler overføres. Prosjekt Kapasitetsøkning Rossevann Overforbruket på kr dekkes med tilførsel fra prosjektet Arbeidsplan vann. Det gjelder også videre utredning i AVLØP Prosjekt Arbeidsplan avløp Overforbruket på 1,65 mill. kr overføres til neste år. Noe av forklaringen til overforbruket i er større kostnader vedrørende rehabilitering krysset Markensgate og Rådhusgata, inkl. kostnader til gatevarme, som følge av forliksavtalen med Torvparkering. 183

185 Prosjekt Sekundærrensing Odderøya Driftskontrollanlegg og Oppgradering/ombygging Odderøya RA Restbeløpet på 13,36 mill. kr overføres til Forventede kostnader pr. 2. tertial var 120 mill. kr. Regnskapet ble 91 mill.kr. Bidrag fra Vennesla kommune (10 %) ble 9,1 mill. kr i og er nå totalt på 39,6 mill. kr. Prognose totalt for prosjektet pr er 478,8 mill. kr. Det er knyttet noe usikkerhet til endringsvarsler og fremdrift i prosjektet, samt omfang av tilleggsarbeider for eksisterende anlegg og sammenkobling mellom eksisterende og nytt anlegg. Arbeidet i eksisterende anlegg er påbegynt og pågår hovedsakelig høsten og våren Prosjekt Tilbakeslagssikring i avløpspumpestasjoner Arbeid pågår, men er forsinket. Midler overføres til Prosjekt Ombygging ledning i Vågsbygdveien Trekanten Sluttoppgjør ventes (avgjøres i rettssystemet Statens Vegvesen / Repstad Anlegg). Beløpet holdes igjen inntil saken er avgjort, antageligvis i løpet av Prosjekt Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Kristian 4. gate avløp Posebyen avløp Gravane separering avløp Sanering avløp Kirkegata og Posebyen 5 avløp Restbeløpet på 1,28 mill. kr overføres til 2018, og prosjektet må sees sammen med tilsvarende prosjekt for vann. Prosjekt Marviksletta avløp Overforbruk på1,28 mill. kr overføres til Planleggingen foregår med geodetiske undersøkelser. Det skal være ferdigstilt i Oppstart er avhengig av avtale med utbyggere som skal dekke ca. 50 % av kostnadene. Prosjekt E18-E39 samarbeidsprosjekt Statens vegvesen (SVV) avløp Sp ved Glencore samarbeid med Statens Vegvesen og Varodd samarbeid med Statens vegvesen Overforbruk på 1,08 mill. kr blir dekket av bevilgning i Prosjekt Flomsikring Auglandsbukta Gjenstår arbeid som planlegges utført i Restmidler overføres til Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i Prosjektnr. Prosjekt Totalt akk. regnskap pr. utgang Totalt budsjett Vannledning Vige Kongsgård Opprydding Pumpestasjon Hannevika Statens Vegvesen (SVV) Totalt Prosjekt Vannledning Vige Kongsgård Prosjektet avsluttes, og overskudd på 1,09 mill. kr overføres til prosjektet Vesvann til Grasåsen HB sammenkobling. Prosjekt Opprydding PS Hannevika SVV (del av ) Prosjektet avsluttes, og merforbruket på kr dekkes ved tilførsel fra prosjektet E18- E39 samarbeidsprosjekt Statens vegvesen avløp. Avvik 184

186 5.9 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Vedtak Status Bystyret ber om en sak hvor det utredes kostnadsoverslag for å bygge tak over den åpne markedsplassen som brukes av romfolk i byen Carbunesti i Romania, med tanke på å gi de noe mer verdige forhold. Egen sak i forbindelse med 1. tertial Status: Byggeprosjektet i Carbunesti er igangsatt medio august. KE har løpende dialog med FTN- Norge som følger opp fremdriften i prosjektet. Det er mye biltrafikk på Odderøya, spesielt i helgene. Ved å tilby gratis parkering i Kilden p hus på søndager vil behovet for p plasser bli redusert. Kristiansand Parkering bes i løpet av våren legge frem en plan for redusert parkering på Odderøya. Kommunen skal arbeide for en så miljøeffektiv drift som mulig. For å definere status skal det i den årlige klima og miljømeldingen fremkomme miljø og klimaregnskap for den enkelte virksomhet. Det utvikles relevante miljøeffektivitetsindikatorer for den enkelte virksomhet. BMU og formannskap - våren Status: Sak vedtatt i formannskapet Prosess avklares i løpet av 1. kvartal i BMU Status: Status år : BMU innstilling vedtatt med bystyrets flertallsmerknader Det vurderes en tilskuddsordning for å motivere til mer nyttevekster i andelslandbruk, parselldyrking og felles pallekassedyrking der innbyggere i Kristiansand kan delta. I løpet av våren Status: Sak behandlet i BMU og Bystyret Kast mindre mat byen vår skal bli best i Norge på ikke å kaste mat. Bystyret ber om en sak på dette. Sak til BMU i løpet av 1. halvår deretter bystyret. Status: Sak lagt frem for Bystyret 31. mai, som vedtok at det skal utarbeides en handlingsplan, som legges frem for BMU og bystyret våren Flere Statsråder har løftet opp Inn på tunet gårder som viktige arenaer for mestring, utvikling og trivsel. Disse tilbudene gjelder bl.a. skoleelever, rusomsorg, demente og flyktninger. Det skal sammen med brukere og representanter fra tilbydere gjøres en vurdering av hvilke muligheter det er for mer av slike tiltak i Kristiansand. Sak til BMU i løpet av våren og deretter sak til bystyret Status: Saken er overført helse- og sosialsektoren Kristiansand skal fortsatt være en pådriver for å få styrke og utvikle eksisterende tilbud om lokaltog mellom Vennesla Kristiansand Marnardal. Sak til BMU i løpet av våren og deretter sak til bystyret. Status: Sak våren

187 Vedtak Status Det vurderes i samarbeid med Kvadraturforeningen en prøveordning der nullutslipp/ladbare biler gis prioritet/fordeler ved varelevering. Sak til BMU i løpet av våren og deretter sak til bystyret. Status 2.tertial: Sak ble fremmet for BMU Saken ble sendt tilbake med ønske om ny utredning. Sak er overtatt av og vil bli fremmet av By- og samfunnsenheten våren Det vurderes mulighetsstudie Justvik torg. Det forutsettes at velforeninger, kirken og andre frivillige organisasjoner tas med i det videre arbeid Sak til BMU i løpet av og deretter sak til bystyret. Status: Inngår i lokaliseringssak for barnehage Justvik som Kristiansand eiendom har ansvar for. Det er mye god folkehelse i å bruke naturen. Kristiansand har turterreng som er lett tilgjengelig i alle bydeler. Det er likevel behov for å få laget en overordnet plan som inneholder en oversikt over opprusting og utvidelse av turløypene. Bystyre ber administrasjonen fremme en plan for utvidelse og opprusting av turløypenettet i Kristiansand. Planen skal beskrive hvordan dette kan gjøres i samarbeid med frivillige organisasjoner, idrettslag og arbeidstiltak i offentlig regi. Tilgjengelighet og informasjon om tilbudet er avgjørende for at innbyggerne skal benytte seg av tilbudet. Planen må derfor inneholde en beskrivelse av skilting, bruk av teknologiske hjelpemidler som kart og apper, eks UT.no. Det vurderes i sektor 3: Strømaggregat ved alle sykehjem i perioden Sak til BMU og bystyret før budsjettbehandling for Status: Kommunen har avtaler med løypelag som merker og rydder stier i alle bydeler. Det er gode turkart for alle bydeler. Prioriterte løyper er lagt inn i UT.no. Møte med løypelag er avholdt. Løypelagene gir innspill til utbedring. Plan for utbedring med kostnadsoverslag planlegges ferdig sommer Resultatet søkes innlemmet i kommunedelplan idrett friluftsliv som starter opp Muntlig orientering i kommunal-utvalget i mars. Status: Det ble i forbindelse med HP lagt en investeringsplan for nødaggregater i sykehjem. I er Valhalla og Vågsbygdtunet operative. Bystyret ber om en plan for utarbeidelse av grønne lunger og parker i kommunen. Planen skal legge særlig vekt på de mest folketette bydelene og Kvadraturen, og inngå som en del av Grøntstrukturplanen for Kristiansand. Parkvesenet orienterer om fremdrift i BMU og bystyret i løpet av våren. Status: Plan for Gyldenløvesgate Kirkeparken - Kirkegaten ble vedtatt BMU Plan for Bydelspark i Vågsbygd er vedtatt. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for alle statlig sikrede friluftsområder. Pågående prosjekt med kartlegging og verdsetting av kommunens friluftsområder supplerer dagens grønnstrukturutredning. 186

188 Vedtak Status Bystyret ber administrasjonen legge fram en handlingsplan mot plastforsøpling av skjærgården. Handlingsplanen skal drøfte innføring av bruk av blant annet ny teknologi for oppsamling av søppel i sjø. Sak til BMU i løpet av høsten og deretter bystyret. Status: Handlingsplan legges frem for BMU og bystyret våren Etter to års forsøk med parsellhage i Vågsbygd må erfaringene evalueres samt å vurdere etablering av tilsvarende tilbud i andre bydeler. Sak til BMU og Bystyret i løpet av. Status: Sak er fremmet i BMU og i Bystyret. Det legges frem sak om etablering av rådgivnings/veiledningstjeneste om solceller til kursing av privat-personer og håndverkere/ entreprenører/utbyggere. Sak til BMU og Bystyret i løpet av våren Status: Det etableres en prøveordning etter bystyrets vedtak

189 5.10 Oppfølging av plan- og utredningsprogram Program for oppfølging av vedtatt planstrategi for Kristiansand Kommunal planstrategi for Kristiansand ble vedtatt av bystyret Vedtatt planstrategi innebærer at kommuneplanen for Kristiansand skal revideres i to faser: Samfunnsdelen med overordnet arealstrategi revideres innen sommeren Arealdelen revideres deretter i tråd med samfunnsdelen Programmet nedenfor viser prioritering av oppgavene og ansvarlig sektor for oppfølging av planstrategien og bystyrets vedtak av handlingsprogram for Navn på plan eller melding Kommentar Prioritert Oppstart = o Vedtak = v Status Revisjon av kommuneplanen Revisjon av kommuneplanen i to trinn: 1. Kommuneplanens samfunnsdel v Teknisk Status: Vedtatt sept. 2. Kommuneplanens arealdel o v Teknisk Status: Spilt inn som oppgave til K3, forventes vedtatt i bystyret Øvrig planarbeid Handlingsplan for Universitetsmeldingen revisjon Melding Internasjonal strategi rullering Klima- og miljømelding rullering Handlingsplan for oppfølging av Strategisk næringsplan rullering Felles planarbeid med UiA Behov for oppdatering Innføres som årlig melding. o v Teknisk Status: i rute o v Teknisk Status: foreslås utsatt i påvente av Nye Kristiansand v v v v Teknisk o/ v Status: i rute Teknisk Status: i rute. Kommunedelplan Kongsgård -Vige Startet opp 2016 v Teknisk Status: 2.gangsbeha ndling /ny høring medio Kommunedelplan Kvadraturen og Vestre Havn del 2 Hovedplan for vann og for avløp -rullering Endrede føringer i planprogrammet, oppstart 2016 kommunedelpla ner for vann og avløp, erstattes med v Teknisk Status: satt på vent o v Teknisk Status: Forventes sluttført 1 188

190 Navn på plan eller melding Kommentar Prioritert Oppstart = o Vedtak = v Status hovedplaner kvartal 2018 Planarbeid i samarbeid med andre Ansvar Klimaplan for Knutepunktet-revisjon I gang. Kristiansand er prosjektleder v Knutepunkt Sørlandet / Status: Klimaplan rulleres ikke, arbeidet følges opp gjennom Klimaveikart Avfallsplan for Avfall Sør I gang. Vedtas i årsskiftet 2016/17 v Agder Avfall Sør Status: Vedtak bystyret

191 190

192 ORGANISASJON 6

193 ORGANISASJON Streaming av bystyremøter er en ny tjeneste fra mars. Det har vært visninger av sendinger eller opptak. Illustrasjonsfoto: Svein Tybakken/Shutterstock