1. RÅDMANNENS KOMMENTAR POLITISK- OG ADMINISTRATIV ORGANISERING...

Transkript

1 Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS KOMMENTAR POLITISK- OG ADMINISTRATIV ORGANISERING Politisk organisering Administrativ organisering ØKONOMISKE NØKKELTALL Investeringer Likviditetssituasjonen Bykassens fondsavsetninger Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter UTVIKLINGSTREKK OG ENDRING I RAMMEBETINGELSER OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN TVERRSEKTORIELL OPPFØLGING En organisasjon i utvikling Rammebetingelser Arbeidsgivervirksomheten Effektive og brukervennlige tjenester Samfunnssikkerhet KOSTRA SAMMENLIGNINGER AV NØKKELTALL I STORE BYER Netto driftsresultat Frie inntekter pr. innbygger Netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger Kort om de største tjenestene Netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie- og omsorg fra 2015 til i kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren Oppsummering RAPPORTERING FRA SEKTORENE ØKONOMISEKTOREN Viktige hendelser i Årsresultat Innsparingstiltak Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Investeringer En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten Effektive og brukervennlige tjenester Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av Plan- og utredningsprogrammet OPPVEKSTSEKTOREN Viktige hendelser i Årsresultat Barnehagetjenestene Barne- og familietjenester Skole Endrede forutsetninger - innsparingstiltak Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Investeringsbudsjett En organisasjon i utvikling Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av plan- og utredningsprogram HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Viktige hendelser Årsresultat Direktør, stab og sentrale konti Helsefremming og innovasjon Service og forvaltning Oppfølging Behandling og rehabilitering Omsorgssentre NAV Kristiansand

2 3.3 Innsparingstiltak Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Investeringsregnskap En organisasjon i utvikling Oppfølging av verbalforslag Plan og utredningsprogram KULTURSEKTOREN Viktige hendelser Årsresultat Innsparingstiltak Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Investeringsregnskap En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten Effektive og brukervennlige tjenester Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av plan- og utredningsprogram TEKNISK SEKTOR Viktige hendelser i Årsresultat Teknisk sektor Innsparingstiltak Oppfølging av kommuneplanenes satsingsområder En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En fremtidsrettet og inkluderende sektor Effektive og brukervennlige tjenester Sektor 5.1 Tekniske tjenester Årsresultat Oppfølging av kommuneplanens satsningsområder Investeringsbudsjett En organisasjon i utvikling - arbeidsgivervirksomheten Sektor 5.2 Kristiansand eiendom Årsresultat Oppfølging av kommuneplanens satsningsområder Investeringsregnskap En organisasjon i utvikling arbeidsgivervirksomheten Sektor 5.3 selvkostområdet vann og avløp Årsresultat Oppfølging av kommuneplanens satsningsområder Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Oppfølging av vedtatte verbalforslag Oppfølging av plan- og utredningsprogram ORGANISASJONSSEKTOREN Viktige hendelser i Årsresultat Innsparingstiltak Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder periodemål og driftsmål Investeringsbudsjett Arbeidsgivervirksomheten - periodemål Oppfølging av plan- og utredningsprogrammet

3 1. RÅDMANNENS KOMMENTAR Kristiansand kommune har hatt en positiv økonomisk utvikling og nådde alle målsettingene for overordnet økonomistyring i. Resultatet for ble et korrigert netto driftsresultat (driftsresultat korrigert for bruk/avsetning bundne fond) på 295,2 mill. kr. Dette utgjør 5 % av driftsinntektene og er over målsettingen på 1,75 %. Det sentrale disposisjonsfondet er styrket med 181 mill. kr i forhold til 2015 og er på 214,9 mill. kr pr Korrigert netto driftsresultat (dvs. uten bruk og avsetning til bundne fond) ble på 295,2 mill. kr og viser et positivt avvik på 133,8 mill. kr i forhold til justert budsjett. De viktigste årsakene til avviket er utbytte fra Avfall Sør AS med 36,7 mill. kr, merinntekt frie inntekter med 21,6 mill. kr og besparelser i sektorene med 61,1 mill.kr. Budsjettavviket for sektorene utgjør under 1 % av samlede brutto driftsutgifter. Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et høyt investeringsnivå de siste årene økt betydelig. Bystyret har vedtatt et tak på netto lånegjeld på 5,4 milliarder kr. Netto lånegjeld ble i på 5,234 milliarder kroner. Kommunens totale sykefravær var i på 7,9 % mot 7,8 % i Det har vært en positiv utvikling av sykefraværet totalt sett i organisasjonen fra 8,3 % i 2013 til 7,9 % i. Kristiansand kommune har hatt en vekst i folketall på 0,93 % (821 personer) i. Dette er en nedgang i forhold til 2015 på 180 personer. Veksten fra 2014 til 2015 var på 1,1 %. Kristiansand kommune har de tre siste årene hatt nedgang i folketilveksten. Arbeid med ny kommunestruktur ble avsluttet i bystyret i juni uten sammenslåing mellom noen av kommunene i Kristiansandregionen. Arbeidet skjedde først i regi av Knutepunkt Sørlandet, og fra høsten 2015 i regi av K5 (Birkenes, Lillesand, Kristiansand, Søgne og Songdalen). Endelig avklaring om ny kommunestruktur vil skje i Stortinget før sommeren

4 2. POLITISK- OG ADMINISTRATIV ORGANISERING 2.1 Politisk organisering Bystyret Antall repr. 53 Antall møter: 11 Antall saker: 175 Formanskapet Anntall repr. 13 Antall møter: 28 Antall saker: 162 Kommunalutvalget Antall repr. 7 Antall møter: 19 Antall saker: 102 Oppvekststyret Antall repr. 9 Antall møter: 15 Antall saker: 86 Helse- og sosialstyret Antall repr. 9 Antall møter: 15 Antall saker: 67 Kulturstyret Antall repr. 9 Antall møter: 16 Antall saker: 93 By- og miljøutvalget Antall repr. 9 Antall møter: 19 Antall saker: Administrativ organisering Rådmann 6 sektorer 5386 årsverk 7119 ansatte Oppvekst 69 enheter 68 % kvinnelige enhetsledere 2385 årsverk 2766 ansatte 88 % kvinner 12 % menn Helse- og sosial 6 virksomheter 88 % kvinnelige virksomhetsledere 2080 årsverk 3281 ansatte 84 % kvinner 16 % menn Kultur 6 enheter 50 % kvinnelige enhetsledere 139 årsverk 187 ansatte 54 % kvinner 46 % menn Teknisk 6 enheter 50% kvinnelige enhetsledere 527 årsverk 567 ansatte 37 % kvinner 63 % menn Organisasjon 7 enheter 86 % kvinnelige enhetsledere 145 årsverk 152 ansatte 59 % kvinner 41 % menn Økonomi 3 enheter 0 % kvinnelige enhetseldere 65 årsverk 72 ansatte 67 % kvinner 33 % menn 4

5 3. ØKONOMISKE NØKKELTALL Bykassens regnskap viser for et positivt netto driftsresultat på 327,7 mill. kr. Når en tar hensyn til bundne fond, er det korrigerte netto driftsresultatet 295,2 mill. kr. Det samlede regnskapsmessige resultatet i bykassa er 15,0 mill. kr etter bruk av og avsetninger til sentralt disposisjonsfond. I 2015 ble regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 25,1 mill. kr. Driftsresultatet ble i betydelig bedre enn ventet blant annet som følge av en svært god skatteinngang og betydelige besparelser i sektorene. En god skattevekst i landet bidro til at kommunen ikke ble trukket i inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Det er viktig å være klar over at merskatteveksten i bare ga ekstra inntekt for året, og i liten grad vil påvirke nivået på forventede skatteinntekter i 2017 og fremover. I alle sektorer er overskudd på enheter/ virksomhetsområder avsatt med 90 % til sektorenes disposisjonsfond, samtidig som eventuelle underskudd er dekket av disposisjonsfond der dette har vært mulig, jf. bystyresakene 179/2011 og 118/. Resultatenhetene i sektorene har i årsoppgjøret avsatt 74,4 mill. kr av overskuddet (90 %) til egne disposisjonsfond og brukt 20,5 mill. kr av tidligere års overskudd. På helse- og sosialsektoren er det likevel avsatt 100 % overskudd blant annet når det gjelder integreringstilskudd som skal benyttes over de kommende årene. Kommunens inntekter totalt 6,6 milliarder kr: Brukerbetalinger - 3,3 % (221 mill. kr) Kommunale avgfter og leieinntekter - 7,7 % (509 mill. kr) Rammetilskudd fra staten - 30,6 % (2 019 mill. kr) Andre statlige overføringer mv. - 18,8 % (1 240 mill. kr) Skatteinntekter - 35,4 % (2 333 mill. kr) Eiendomsskatt - 4,2 % (276 mill. kr) Brutto driftsutgifter totalt 6,6 milliarder kr: Økonomisektoren - 1,4 % (91 mill. kr) Kirkelig fellesråd - tilskudd - 0,6 % (42 mill. kr) Oppvekstsektoren barnehage - 12 % (791 mill. kr) Oppvekstsektoren barn- og familie - 5,9 % (390 mill. kr) Oppvekstsektoren skole - 19,4 % (1 280 mill. kr) Helse- og sosialsektoren - 36,6 % (2 417 mill. kr) Kultursektoren - 3,7 % (245 mill. kr) Teknisk sektor - 15,6 % (1 029 mill. kr) Organisasjonssektoren - 3,1 % (205 mill. kr) Netto renter og avdrag - 4,2 % (278 mill. kr) Overskudd (15 mill. kr) Annet (-185 mill. kr) gjelder blant annet internsalg 5

6 Driftsregnskapet Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Regnskap Avvik 2015 Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Resultat finans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av udisponert fond fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Overført investeringsregnskapet Avsatt til dekning av underskudd Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsoverskudd Korrigert netto driftsresultat Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Regnskap 2015 Netto driftsresultat Avsatt til bundne fond Bruk av bundne driftsfond Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat (dvs. uten bruk og avsetning til bundne fond), viser et positivt avvik på 133,8 mill. kr i forhold til justert budsjett. De viktigste årsakene til avviket er besparelser i sektorene med 61,1 mill. kr, utbytte fra Avfall Sør AS med 36,7 mill. kr og merinntekt frie inntekter med 21,6 mill. kr. Det er avsatt 5,4 mill. kr netto til disposisjonsfond direkte på tjenestesektorene, mens premieavvik viser en netto merinntekt på 5,8 mill. kr. Integreringstilskuddet viser merinntekt på 3,1 mill. kr. Netto driftsresultat bør ideelt sett minst være 1,75 % av driftsinntektene fra år 2014, dvs. ca 115 mill. kr. Strategien i kommuneplanen sier at det skal tilstrebes en netto resultatgrad på minimum 2 %, dvs. ca 130 mill. kr. I 2013 var resultatet 1,7 % av driftsinntektene, mens resultatet i 2014 ble 1,4 %. I 2015 ble resultatet 2,5 %, mens resultatet i er 5,0 %. Besparelser i sektorene og merinntekter på skatt og rammetilskudd er hovedårsaken til det gode resultatet. 6

7 Sentralt disposisjonsfond er styrket med 181,2 mill. kr i og er pr på 214,9 mill. kr. Skatter, refusjoner og overføringer fra staten utgjør 76 % av bykassens samlede driftsinntekter. Staten har dermed avgjørende kontroll med inntektssiden i kommunen. Den dominerende utgiftspost er lønnsutgifter (62 % av driftsutgiftene). Skatteinntekter Formues- og inntektsskatten i viser merinntekt i forhold til budsjettet på 21,4 mill. kr og en økning i forhold til 2015 på 7,8 %. Kristiansand kommunes skatteinntekter pr. innbygger ligger på 91,8 % av landsgjennomsnittet i. I 2015 var dette tallet 93,6 %. Veksten i eiendomsskatten skyldes volumøkning da skattesatsen ble redusert fra 6,25 promille i 2015 til 6,2 promille i. Rammetilskuddet Kristiansand kommunes skattevekst var lavere enn skatteveksten på landsbasis i målt pr. innbygger. Inntektsutjevningen viser et tillegg på 92,8 mill. kr i forhold til justert budsjett viser netto rammetilskudd en merinntekt på 0,2 mill. kr i. Momskompensasjonsordningen Samlet kompensasjonskrav for både drift og investeringer utgjør i 194,1 mill. kr for bykassa, boligselskapet og parkeringsselskapet. 126,4 mill. kr er inntektsført i driften i bykassa og 48,7 mill. kr er inntektsført i investeringsregnskapet, mens det resterende i hovedsak er inntektsført i Kristiansand Boligselskap KF. Kristiansand Boligselskap KF beholder i sin helhet all momskompensasjon. Kristiansand Parkeringsselskap KF ble innlemmet i bykassa pr Kristiansand Havn KF er kun underlagt ordinære momsregler. Sektorenes drift Det henvises til sektordelene i årsrapporten hvor den enkelte sektor kommenterer årsresultatet. Under er en oversikt over resultat pr. sektor. 22 mill. kr ,9 13,3 Økonomisektoren Kirkelig fellesråd - tilskudd Oppvekstsektoren barnehage ,1 4,4 7,2-0,4 7,3 2,4 Oppvekstsektoren barn- og familie Oppvekstsektoren skole Helse- og sosialsektoren -2 Kultursektoren Teknisk sektor inkl. ingeniørvesenet Kristiansand Eiendom Organisasjonssektoren 7

8 Diagrammet under viser de totale utgiftene (netto utgifter pluss inntekter) til hver sektor. mill. kr Inntekter Netto utgifter Sektorenes drift har en samlet besparelse på 61,1 mill. kr etter avsetning til og bruk av fond. (Unntatt bruk og avsetninger som følge av overskudd /underskudd i årsoppgjøret). Det er til dels større positive avvik i enkelte sektorer. Det samlede regnskapsmessige resultatet i bykassa er 15,0 mill. kr etter bruk av og avsetninger til sentralt disposisjonsfond. 3.1 Investeringer Tall i 1000 kr Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Brutto investeringer Sum driftsinntekter Brutto invest. i % av dr.innt. 12,0 % 12,8 % 12,5 % 8,7 % Investeringsnivået i kommunen er høyt. Egenfinansieringen er lav og resultatet er at lånefinansieringen har økt betydelig. En vesentlig andel av investeringene i er imidlertid foretatt innen vann og avløp. Disse investeringene er selvkostfinansiert. 3.2 Likviditetssituasjonen Det er nødvendig å ha en reserve av betalingsmidler fordi inn- og utbetalingsstrømmene ikke faller sammen i tid. har gjennomgående vært preget av god likviditet på grunn av opparbeidede fondsreserver. Likviditeten i 1. tertial 2017 forventes å være tilstrekkelig. 8

9 Det er foreløpig ikke nødvendig med tiltak for å bedre bykassens likviditetsreserve. Så lenge kommunen unngår betydelige regnskapsunderskudd vil det ikke være noen umiddelbar fare for likviditeten til tross for at marginene er små. Det anbefales likevel at likviditetsreserven bevares ved at kommunen opprettholder reserver i form av disposisjonsfond, for lettere å håndtere svingninger i driftsinntekter og driftsutgifter. 3.3 Bykassens fondsavsetninger Samlede fondsmidler utgjør 1 710,9 mill. kr pr Dette er bykassens viktigste fond: Fond for amortisering av premieavvik Sentralt disposisjonsfond Energiverksfondet Bufferfond Energiverksfondet Kapitalfondet 242,1 mill. kr 214,9 mill. kr 726,3 mill. kr 30,4 mill. kr 96,7 mill. kr 3.4 Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter Bykassens lånegjeld uten pensjon utgjør 6 977,1 mill. kr pr Nye låneopptak på 395 mill. kr, i hovedsak til investeringer, har økt lånegjelden. I tillegg kommer overtakelse av lån på til sammen 95 mill. kr i forbindelse med innlemmelse av Kristiansand Parkeringsselskap KF i bykassen. Løpende betaling av avdrag, samt mindre ekstraordinære innfrielser, har redusert lånegjelden med ca 297 mill. kr. Netto lånegjeld på 5 234,3 mill. kr er godt innenfor vedtatt lånetak på mill. kr. mill. kr Pensjonsforpliktelser Ubrukte lånemidler* Lånegjeld justeringsrett Grunnlag for kap. VAR Lånegjeld knyttet til utlån Netto lånegjeld Lånetak : mill. kr *Ubrukte lånemidler trekkes ut f.o.m Bykassens største långiver for finansiering av investeringer er Kommunalbanken, som har en andel på 75 % av gjeldsporteføljen. De fleste lån i gjeldsporteføljen har flytende rente, men det benyttes også fast rente. Rentenivået varierer mellom 1,2 % og 4,8 %, avhengig av låneform og rentebindinger. Verdien av lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder frem i tid utgjør 17 % av gjeldsporteføljen. Dette sier noe om kommunens refinansieringsrisiko på kort sikt. Andelen er innenfor en begrensning på 20 %, som er vedtatt i sak 4/17 til bystyret den 1. februar 2017, om oppdatering av finansreglementet. 9

10 4. UTVIKLINGSTREKK OG ENDRING I RAMMEBETINGELSER For første gang i perioden er nå fødselsoverskuddet en viktigere bidragsyter til befolkningsveksten enn innvandring og innenlandsflytting.

11 4. UTVIKLINGSTREKK OG ENDRING I RAMMEBETINGELSER Befolkning Innbyggertallet var pr innbyggere og pr. pr , en økning på 821 innbyggere. Dette er den laveste økningen siden Størst økningen hadde Kristiansand i med henholdsvis og innbyggere. Befolkningsøkning (antall), fødselsoverskudd og netto innvandring og innenlands flytting 2006-: fødselsoverskudd netto inn bef.økning For første gang i perioden er nå fødselsoverskuddet en viktigere bidragsyter til befolkningsveksten enn innvandring og innenlandsflytting. Nedgangen fordeler seg nokså jevnt mellom innvandring og innenlandsflytting. For begge disse faktorene gjelder det at flere flytter ut og færre flytter inn. Befolkningsutviklingen i Kristiansand sammenlignet med de andre større byene Sammenligner man med andre byer, bortsett fra Oslo, så har Kristiansand hatt en positiv befolkningsvekst. Bildet har nå endret seg og ses i sammenheng med endringer på sørvest-landet. Trondheim hadde den største prosentvise årlige økningen i perioden, med 1,9 % fra , Kristiansand hadde 1,5 % og 1,8 % fra Fra til 2017 peker Stavanger seg ut med kun 0,1 % økning, Bergen har kun 0,4 %, mens Drammen med 0,7 % økning kommer ut med noe mindre økningen enn Kristiansand som har hatt 0,9 % befolkningsøkning det siste året. 11

12 Innbyggertall og prosentvis vekst i de 7 største byene i Norge unntatt Oslo: Folkemengde Fredrikstad Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Økning fra foregående år Fredrikstad 1,6 % 1,0 % 0,7 % 1,0 % 1,5 % Drammen 1,4 % 1,1 % 1,2 % 1,3 % 0,7 % Kristiansand 1,5 % 1,8 % 1,7 % 1,1 % 0,9 % Stavanger 1,3 % 1,2 % 1,0 % 0,4 % 0,1 % Bergen 1,6 % 1,5 % 1,2 % 0,8 % 0,4 % Trondheim 1,9 % 1,3 % 1,6 % 1,3 % 1,7 % Tromsø 1,8 % 1,8 % 1,5 % 1,1 % 1,4 % Kilde: SSB Alderssammensetning i de samme byene Aldersfordelingen i de samme byene i er nokså jevne. Kristiansand har det relativt største innslag av gruppen 6-15 år. Stavanger har størst innslag av gruppen 0-5 år mens Kristiansand ligger like etter med 7,4 %. Innslaget av eldre 67+ er minst i Tromsø og størst i Fredrikstad. Aldersfordeling i absolutte tall og i prosent i i de 7 største byene i Norge unntatt Oslo: 0-5 år 6-15 år år 67 år + Totalt Landet Fredrikstad Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Prosent innen hver by Landet 7,0 % 12,0 % 66,4 % 14,6 % 100,0 % Fredrikstad 6,2 % 12,0 % 66,0 % 15,8 % 100,0 % Drammen 6,9 % 11,8 % 66,1 % 15,2 % 100,0 % Kristiansand 7,4 % 12,5 % 66,9 % 13,2 % 100,0 % Stavanger 7,6 % 12,1 % 68,7 % 11,5 % 100,0 % Bergen 7,0 % 11,1 % 68,6 % 13,2 % 100,0 % Trondheim 7,1 % 11,1 % 69,6 % 12,2 % 100,0 % Tromsø 7,1 % 11,8 % 70,1 % 11,0 % 100,0 % Kilde: SSB 12

13 Næringsutvikling Norsk petroleumsnæring har lagt bak seg et nytt krevende år. I følge Norsk Olje og Gass` konjunkturbarometer for ser bunnen i oljeprisen ut til å være passert, og i løpet av 2017 kan en igjen finne balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet. Landsdelen har mistet nesten 8000 arbeidsplasser 1 tilknyttet denne næringen siden 2014 med de påkjenninger dette har gitt for de berørte. Til tross for store nedbemanninger er National Oilwell Varco fortsatt landsdelens største private virksomhet. Bildet for næringslivet generelt er likevel sammensatt. Takket være en svak krone har bedrifter (utenom petroleumsrelatert) med et stort innslag av eksport, hatt et ganske bra år i. Bedrifter som Elkem på Fiskå står sterkere og har planer for lang tid fremover i byen. Glencore Nikkelverket med 550 ansatte i Kristiansand satte i ny produksjonsrekord. Nikkelverket skal de nærmeste årene investere 1 milliard kroner i et helt nytt elektrolyseanlegg som på sikt skal bidra til verdens mest energieffektive kobberproduksjon. Bygg og anleggsbransjen har vært gjennom noen tøffe år. Nest etter industriarbeidere er det denne gruppen som har høyest ledighet. Nye veiprosjekter og økt innsats for vedlikehold i kommuner kan gi mange prosjekter og har gitt økende optimisme i bransjen. I følge Norges Banks regionale nettverk av bedrifter er det ventet at den samlede veksten vil tilta litt det neste halvåret. Utsiktene er noe oppjustert fra november. Det er særlig økt offentlig etterspørsel som ventes å bidra til oppgangen. 2 Det rår en viss optimisme i næringslivet og andre barometre viser den samme trenden. Bedrifter med høy oljeeksponering venter fortsatt nedgang i omtrent samme omfang, mens de som har flere bein å stå på ser noe lysere på utsiktene. Foreløpige tall og analyser for nyregistrerte aksjeselskaper og enkeltpersonforetak i viser en tydelig bølge av nyetableringer. Økningen i nyetableringene for var på 6,2 % sammenlignet med Tilsvarende tall for Norge ligger på rundt 2,1 %. Kristiansandsregionen står for ca. 51 % av alle nyetableringer i Agder. Det er mer interessant enn på lenge å investere i Norge. Samtidig er Kristiansand og Agder godt plassert ift. tilgang på kraft og konkurransedyktige kraftkostnader og regionen har i øyeblikket god tilgang på ledig og kompetent arbeidskraft. Forventningen blant bedriftene i Agder pr. bransje. Andel bedrifter (i % som venter oppgang): Q Q Q Q1 Q3 Q4 Industri Bygg/anlegg Varehandel Annet Kilde: SR bank Konjunkturbarometer januar 2017 for Agder 1 Tall fra GCE NODE (januar 2017)

14 Arbeidsmarkedssituasjonen Den dramatiske utviklingen innenfor oljerelatert næring førte i 2014 til økt ledighet i Kristiansand, regionen og landsdelen. Utslagene var særlig sterke på sørvest-landet og Vestlandet. Sammenligningsbyene på Østlandet hadde redusert ledighet. Frem mot november øker ledigheten ytterligere i Sandnes, Stavanger og Bergen, mens Kristiansand og de fleste andre byene har en mindre nedgang. Skien har en markert nedgang. I Kristiansand var 1758 personer helt ledige ved utgangen av. Tallene er imidlertid ikke korrigert for antall på ulike tiltak. Skien har relativt stor økning i ledige på tiltak. Det samme har Kristiansand, Stavanger, Sandnes og Bergen, slik at Kristiansand i kommer i realiteten nokså jevnt ut i forhold til november Siden 2008 har Kristiansand hatt en negativ utvikling i ungdomsledigheten år. Fra nov har de fleste kommuner en positiv utvikling, bortsett fra Kristiansand, Stavanger, Sandnes og Bergen. Utviklingen i ledige i større kommuner november 2014, 2015 og : M M11 M Kilde: SSB 14

15 5. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN TVERRSEKTORIELL OPPFØLGING Hvordan kommuneplanens satsingsområder følges opp fremgår av sektorkapitlene. Vektlegging av de ulike satsingsområdene avspeiler sektorenes ansvarsområder og hvilke muligheter og virkemidler de har for å påvirke endring. Under satsingsområdet Byen det er godt å leve i og Klimabyen er det prioritert tre tverrsektorielle periodemål på kommunenivå om folkehelse og klimanøytral drift og forvaltning, samt at kommunen legger til rette for og påvirker til klimavennlig adferd fra. I tillegg er det tversektorielle arbeidet for barn og unge løftet opp. Klima Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd Status 2015 Mål Status Indikator: Klimagassutslipp fra kommunens drift og forvaltning Andel av innkjøpte produkter som er miljømerkede Andel miljøsertifiserte leverandører til Kristiansand kommune Andelen nullutslipps- eller ladbare biler i kommunal forvaltning (lette kjøretøy) 8188 tco2e* 7 % 54 % 7 % Reduksjon 15 % Økning Økning 6710 tco2e* 10 % 41 % 5,5 % *tonn CO2 ekvivalenter. Dvs utslipp og energibruk omgjøres til CO2. Indikatorene som benyttes for å måle utviklingen på dette området er ganske nye og systemene rundt indikatorgrunnlaget er i utvikling. Reduksjonen på klimagassutslipp skyldes i all hovedsak en endring i CO2-faktoren på strøm. Det internasjonale energibyrået (/EA)/OECD, beregner hvert år nasjonale utslippsfaktorer for strøm for alle land basert på fysisk produksjonsstatistikk (lokasjonsbasert metode), som igjen er basert på statistikk innhentet fra nasjonale systemoperatører og statistikk-myndigheter. Det betyr at strømmen har blitt mindre CO2-intensiv og følgelig går våre utslipp ned. Denne nedgangen i utslipp skyldes altså ikke konkrete tiltak i kommunen. Hadde man brukt sammen beregningsmetodeutslippsfaktor i 2015 som i 2014, så hadde kommunens utslipp vært 8518 tco2e, altså en økning på 4,3 %. Andel miljøsertifiserte leverandører kommunen har avtaler med, har blitt redusert for, men antall miljøsertifiserte leverandører har økt. Dette skyldes blant annet at man nå registrer flere avtaler i Mercell (innkjøpssystemet) enn tidligere. Endring i andelen nullutslipps- og ladbare biler, skyldes trolig mer nøyaktig oversikt over biltyper og registreringsnummer grunnet ingeniørvesenets planlagte nye ansvar knyttet til eierskap og drift av hele kommunens bilpark. 15

16 Folkehelse Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv (18-24 år) Indikator: Andelen elever som gjennomfører videregående skole i løpet av 5-års periode er økt Andel unge mellom år som er helt arbeidsledige holder seg stabil Andelen gutter som gjennomfører yrkesfag er økt Status % 4,4 % 59,7 % Mål 75,5 % 4,4 % 60,2 % Status ** 76,5 % 4,6 % 60,0 % 2 Færre barnefamilier med lavinntekt (husholdninger <60 % av medianinntekt) 0-17 år* Indikator: Andel barn i lavinntektsfamilier er redusert* 12,5 % 12 % 12,6 % *Personer under 18 år i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt pr. forbruksenhet, under ulike avstander til medianinntekten. EU- og OECD-skala, etter region, tid og statistikkvariabel ** Status ved 2.tertial Status er fra innlevering til 2.tertial rapport. Økning i andel unge som gjennomfører videregående skole kan ikke tilskrives en enkelt faktor.det er gjort en innsats i mange sektorer i. Lærlingeplass har betydning for gjennomføringen på yrkesfag. Kommunens lærlingekontor har særlig fokus på gutter blant annet igjennom lærlingeplass innen tekniske fag. Både kultursektoren og teknisk sektor har jobbet for en økning i antall lærlingeplasser for å bistå ungdom i risiko for å falle ut. Kommunens samarbeider dessuten med Universitet i Agder om HELLAS-prosjektet, «Helse, Levevaner, og Levekår blant ungdom utenfor Arbeid og Skole» for å avdekke hvordan unge som står utenfor skole og arbeid har det. Dette er en del av satsingen for å fremme gjennomføring i videregående skole og inkludering på arbeidsmarkedet. Resultater foreligger våren Det jobbes forebyggende med barnefattigdom igjennom satsingen «Nye mønstre trygg oppvekst». Prosjektet er forankret tverrsektorielt. Første familiekoordinator er ansatt pr. 1.oktober med mål om å koordinere tiltak for 11 barnefamilier i. Prosjektet løper frem til Indikatoren er også påvirket av en rekke andre faktorer som arbeidsledighet og flyktningestrøm. En økning i flyktningfamilier vil trolig medføre en økning i andel barn i fattige familier. Barn og unge Handlingsprogrammet legger opp til en ekstra satsing på barn og unge innenfor kommuneplanens satsingsområde Byen det er godt å leve i. I det følgende delkapittelet vil sektorenes hovedsatsinger rettet mot barn og unge i presenteres. I Oppvekstsektoren er det integrerte læringsløpsprosjektet fra 0-16 år, FLiK, et område som har gitt gode resultater i. Prosjektet har som mål å øke det faglige og sosiale læringsutbytte, redusere segregerte tiltak i forbindelse med spesialundervisning og redusere mobbing. Andelen elever med spesialundervisning er redusert fra 6,7 % i 2014 til et stabilt nivå på rundt 6,5 % i. En større andel av spesialundervisningen gjøres i klasserommet eller i større grupper, 65 % i mot 47 % i Det er noe som skaper et mer inkluderende læringsmiljø. Integrering av barn og unge i kommunen er sentralt i alle sektorer. I forbindelse med integrering av barnehagebarn har det vært en økning av andelen minoritetsspråklige barn mellom 1 og 5 år i barnehage fra 69,9 % i 2015 til 70,4 % i. Helse- og sosialsektoren etablerte i 2015 en tverrsektoriell prosjektgruppe som har som formål å koordinere integreringsarbeidet i kommunen. 16

17 Familiens hus og det tverrfaglige samarbeidet mellom helsestasjon, barnevern, barnehage og skole er et viktig arbeid for tidlig innsats rettet mot barn og unge i Kristiansand. I ble Familiens Hus på Trekanten senter i Vågsbygd etablert. Familiens hus brukes blant annet i arbeidet rundt enkeltbarn som drøftingsarena i tverrfaglige problemstillinger. Helsestasjon, jordmor- og skolehelsetjenesten er styrket i. Kultursektoren tilrettelegger for at alle barn og unge skal ha samme mulighet til å ta del i fritidsaktiviteter og idrett. Utviklingen av arenaer og møteplasser for barn og unges kulturelle og fysiske utfoldelse i lokalområdet er sentralt. Byggingen av den nye idrettshallen i Tveit ble forsinket og stod derfor ikke klar til bruk i som planlagt. Deltakelsen på kultursektorens fritidstilbud for barn og unge har økt med 7 % fra 2015 til. Besøk på bibliotekets ulike arrangementer har økt med 50 %. Kulturskolen har ikke nådd ut til flere barn og unge i Kristiansand, men har økt antallet offentlige konserter, forestillinger og utstillinger fra 87 til 105, samt utvidet sitt talentutviklingstilbud. Arbeid rettet mot ungdom er et tverrsektorielt område. Helse- og sosialsektoren har spesielt oppmerksomhet rettet mot barn og unges psykiske helse, samt rusproblematikk. I tillegg ble det i etablert et lavterskeltilbud i virksomhet Oppfølging for å sikre at ungdommer med psykiske problemer, rusproblematikk eller sosiale utfordringer får rask tilgang på tilpassede tjenester. Kultursektoren har et særlig fokus på å tilrettelegge tjenestetilbudet for bedre integrering av barn i lavinntektsfamilier. Fra målgruppen har 480 barn og unge deltatt i alminnelige og spennende ferietilbud og turer i. Det er også gjennomført 350 gratis utlån av sportsutstyr gjennom BUA i Fritidsetaten vest. Målgruppen for denne utlånsordningen er 6-19 år, med særlig fokus på åringer. 5.1 En organisasjon i utvikling Rammebetingelser I vedtatt kommuneplan fremgår følgende mål ( slik vil vi ha det ) og strategier for å nå målet ( slik gjør vi det ): Mål: Kommunens økonomiske handlefrihet skal økes og sikre et så godt velferdstilbud for kommunens innbyggere som mulig innenfor de økonomiske rammer. Slik gjør vi det: Tilpasse driftsnivå, på kort og lang sikt, til inntektsrammene. Investeringene finansieres i større grad av egne midler. Det tilstrebes en netto resultatgrad på minimum to prosent, dvs. om lag 120 mill. kr. Bystyret har vedtatt følgende overordnede måltall for økonomistyring i Kristiansand kommune: 1. Kommunens korrigerte netto driftsresultat bør være på 1,75 % av driftsinntektene dvs. om lag 120 mill. kr. 2. Det sentrale disposisjonsfondet bør gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter. 3. Det settes et tak på netto lånegjeld tilsvarende planlagt lånegjeld i 2013 dvs. 5,4 milliarder kroner. 4. Avkastingen på Energiverksfondet ut over budsjettert nivå (nominell vekst på 3,5 %) avsettes som buffer inntil det er opparbeidet en buffer på 10 % av fondets størrelse. 5. Akkumulert premieavvik minus avsatte midler på fond for amortisering av premieavviket, opprettholdes på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Korrigert netto driftsresultat (korrigert netto driftsresultat/sum driftsinntekter) Resultatet for ble et korrigert netto driftsresultat på 295,5 mill. kr mot budsjettert 62,2 mill. kr. Dette er et historisk godt resultat og hovedårsaken til den store forbedringen i forhold til budsjettet er: besparelser i sektorene på 61,1 mill. kr utbytte fra Avfall Sør AS på 36,7 mill. kr merinntekt frie inntekter på 21,6 mill. kr netto til disposisjonsfond ført på sektorene på 5,4 mill. kr merinntekt premieavvik på 5,8 mill. kr 17

18 merinntekt integreringstilskudd i sektor 9 på 3,1 mill. kr Korrigert netto driftsresultat (i mill. kr) 160,0 140,0 120,0 100,0 295,2 Mål: 2 % av inntektene 80,0 155,5 60,0 40,0 20,0 107,3 39,7 42,3 81,4 59,8 78, Størrelse på det sentrale disposisjonsfondet Det sentrale disposisjonsfondet bør gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter. Kommunen har historisk vært langt fra dette målet. Fondet var pr på 33,6 mill. kr, men ble tilført 208,5 mill. kr i løpet av hvorav 28,2 mill. kr ble overført fra sektorfond og 7,2 mill. kr fra sektorenes overskudd (10 % regelen). Fondet er pr på 214,9 mill. kr. Sentral disposisjonsfond 2009-, akkumulert. 250,0 214,9 200,0 Mål = 110 mill. kr 150,0 100,0 50,0-75,4 64,4 57,0 43,4 33,7 33,6 12, Netto lånegjeld Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste årene økt betydelig. Bystyret har vedtatt et tak på netto lånegjeld på 5,4 milliarder kr. Netto lånegjeld ble i på 5,234 milliarder kroner: 18

19 Netto lånegjeld (i mill. kr) Tak lånegjeld Netto lånegjeld R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 R I mill. kr: R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 R-2013 R-2014 R-2015 R Energiverksfondet buffer Energiverksfondets disposisjonsfond er på 130,1 mill. kr pr , mens fondets investeringsfond utgjør 596,2 mill. kr. Hold til forfall obligasjoner er fra 2014 medregnet i investeringsfondet. Fondets samlede regnskapsmessige størrelse knyttet til passivasiden i balanseregnskapet er på 726,3 mill. kr. Det er i lagt til prisstigning med 23,9 mill. kr (3,47 %). I dette tallet er det korrigert for en feil fra 2015 på 0,48 mill. kr, da det i 2015 var satt av noe for høy prisstigning. Prisstigningen ble i 9,2 mill. kr høyere enn budsjettert. Akkumulert premieavvik og avsatte fondsmidler For likviditeten er det negativt at premieavviket øker betydelig og at årlig amortisering er lavere enn positivt premieavvik de første årene. Ideelt sett burde alt tidligere netto premieavvik blitt avsatt til disposisjonsfond for å unngå at likviditeten ble redusert. Med den budsjettsituasjonen kommunen har hatt de senere årene, har dette dessverre bare delvis vært mulig å få til. For ikke å svekke likviditeten ytterligere er det vedtatt et mål om å opprettholde akkumulert premieavvik minus avsatte fondsmidler på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Fondet er på 242,1 mill. kr pr Akkumulert premieavvik er 485,6 mill. kr, slik at underdekningen er 243,5 mill. kr. Dette er 11,9 mill. kr lavere underdekning enn ved forrige årsskifte. Underdekningen er som forutsatt i handlingsprogrammet for

20 Akkumulert premieavvik minus fond (i mill. kr) 270,0 265,0 266,3 260,0 255,0 255,3 255,5 255,4 255,4 Mål = 243,5 mill. kr 250,0 245,0 240,0 235,0 244,4 243,5 230, Se for øvrig økonomiske nøkkeltall i kapittel Arbeidsgivervirksomheten Dette kapitlet skal redegjøre for status for kommunens arbeidsgiverområdet som har følgende satsingsområder: Beholde og rekruttere medarbeidere Likestilling, inkludering og mangfold Leder- og kompetanseutvikling Helsefremmende arbeidsmiljø Rekruttere og beholde medarbeidere Utfordringsbildet: Stor andel som jobber deltid, særlig blant kvinnene. Noe rekrutteringsutfordringer til sykepleierstillinger. Ansatte velger å ta ut AFP. Mål i kommuneplanen: Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. 20

21 Bemanningsoversikt Kristiansand kommune Enhetsledere Andel kvinner 62 % 67 % 67 % Andel menn 38 % 33 % 33 % Årsverk 4 863, , ,5 Andel kvinner 74 % 74 % 75 % Andel menn 26 % 26 % 25 % Ansatte Andel kvinner 77 % 77 % 77 % Andel menn 23 % 23 % 23 % Ansatte i deltidsstillinger Andel i deltidsstillinger 69,5 % 55,7 % 53,8 % Andel kvinner 77,7 % 63,1 % 60,1 % Andel menn 41,8 % 31,0 % 33,0 % Ansatte 62 år og eldre Andel 62 år og eldre 10,3 % 7,5 % 5,5 % Andel kvinner 9,5 % 6,7 % 4,9 % Andel menn 12,7 % 10,1 % 7,8 % En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Andel ansatte i heltidsstillinger er økt. Status 2014 Mål Resultat Indikator: Andel medarbeidere i heltidsstillinger. Kvinner Menn 32 % 67 % 33 % 68 % 40,5 % 67,8 % 2. Flere av kommunes ansatte står lengre i jobben. Indikator: Andel ansatte på AFP i gruppen 62 år og eldre Kvinner* Menn 21 % 18 % 44 % 68 % 32 % Kilde: Kristiansand kommunale pensjonskasse (KKP). *Andel kvinner på AFP av andel som totalt tar ut AFP. Kommentarer: Kristiansand kommune har over lang tid hatt høy andel ansatte som har jobbet deltid. Det har vært et satsingsområde i handlingsprogrammet å få flere ansatte til å jobbe heltid eller høyere deltidsstilling. Tabellen over viser at det har vært en positiv utvikling hvor andel ansatte som jobber heltid er økt fra 30,5 % i 2014 til 46,2 % i. I vedtok Bystyret å igangsette et prosjekt som utarbeider mål og gjennomføringstiltak for å øke heltidskultur. Dette arbeidet blir igangsatt i

22 Det er ingen endring i andel kvinner og menn. Fortsatt er det stor overvekt av kvinner i kommunen. I ble det satt i gang et samarbeidsprosjekt «Menn i Helse» som en håper vil gi noe effekt på rekruttering av menn til helse- og omsorgsyrker på sikt. Det er særlig i den sektoren og i barnehagene at andel menn er svært lav. Et annet satsingsområde har vært å øke andel ansatte som står lengre i jobb etter fylte 62 år. Kommunen mister verdifull kompetanse og får i tillegg økte utgifter til AFP (Avtalefestet pensjon). I forbindelse med revisjon av personalpolitiske virkemidler ble muligheten for å kombinere delvis AFP og seniortiltak avviklet fra I tabellen er andel ansatte i alderen 62 år og eldre, som fortsatt er i jobb, redusert. Det er vanskelig å si om endringen skyldes revisjonen av seniorplanen, men viktig å følge med på utviklingen for å vurdere om det bør sees på nye tiltak. Likestilling, inkludering og mangfold Utfordringsbildet: 63 % av kvinnene jobber deltid (2015). Særlig høyt i Helse- og sosialsektoren. Skjev kjønnsfordeling på arbeidsplassene i kommunen, spesielt i omsorgstjenester og i barnehagene (totalt i kommunen: 77 % kvinner). Lav andel enhetsledere med etnisk minoritetsbakgrunn. Lav andel medarbeidere med minoritetsbakgrunn. Lav andel medarbeidere med redusert funksjonsevne. Kjønnsbalanse 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 77% 77% 77% 23% 23% 23% Menn Kvinner Kjønnsbalanse på stillings- og utdanningsnivå Kristiansand kommune Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Direktører 29 % 71 % 33 % 64 % 33 % 64 % Enhetsledere 62 % 38 % 67 % 33 % 67 % 33 % Høyskole/universitet 75 % 25 % 75 % 25 % 76 % 24 % Videregående skole 79 % 21 % 79 % 21 % 78 % 22 % 22

23 Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100% stilling 2015 Kristiansand kommune Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunen har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass. Status 2015 Mål Resultat Indikator: Kjønnsfordeling blant ansatte. Kvinner Menn 77 % 23 % 76 % 24 % 77 % 23 % Indikator: Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere). Kvinner Menn 67 % 33 % 60 % 40 % 67 % 33 % Indikator: Antall enheter som har igangsatt tiltak for å rekruttere medarbeidere med innvandrerbakgrunn % 4 % Kilde: Corporater pr og rapportering fra sektorene. Kommentarer: I har det vært jobbet for å få på plass bedre statistikk på andel med minoritetsbakgrunn i kommunen. I 2017 vil det bli rapportert på dette med hjelp av data fra SSB. Det oppleves vanskelig for den enkelte enhet å vurdere ulike tiltak for å rekruttere medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Enhetene følger opp det som fremkommer i veiledningen til ansettelsesreglementet og strategi for likestilling, inkludering og mangfold «Det er mennesker det handler om!». Kristiansand kommune er blant 16 pilotvirksomheter for prosjektet Likestilt arbeidsliv som de to fylkeskommunene på Agder har initiert. Det ble gjennomført en kartlegging i desember, og resultatet av kartleggingen vil ligge til grunn i det videre arbeidet for å bli en likestilt virksomhet. Målet er at kommunen skal sertifiseres som en likestilt virksomhet innen sommeren Kristiansand kommune skal også gjennomføre en ny levekårsundersøkelse for LHBT-personer. Planlegging av undersøkelsen er i gang og vil bli gjennomført Tabellen over viser at andel kvinner i enhetslederstillinger ikke har en økning fra 2015 til, men det er en økning fra 2014 (62 %). Kommunen har fokus på en balansert fordeling av kvinner og menn gjennom handlingsplaner og rutiner for rekruttering. Erfaring viser likevel at det er utfordrende å få til en god balanse. Dette vil fortsatt være en satsing fremover. 23

24 Det er fortsatt noe forskjell i lønnsnivå mellom kvinner og menn på samme stillings- og utdanningsnivå. Noe kan forklares med ansiennitet. Forskjell i lønnsnivå har vært sett på i forbindelse med årlige lønnsforhandlinger. Målet har vært å sikre en lønnspolitikk som reduserer forskjeller hos kvinner og menn med samme ansvar og utdanning. Leder- og kompetanseutvikling Utfordringsbildet: Det er en utfordring å sikre og utvikle kompetanse relatert til arbeidskraftbehovet og oppgavene kommunen utfører. Ønske om mer fokus på å utarbeide og følge opp kompetanseplaner i enkelte sektorer/enheter, jfr. Medarbeiderundersøkelsen. Ny 10-faktor undersøkelse vil si mer om status. Enkelte sektorer opplever en økende etterspørsel etter kompetanse om kulturforståelse og arbeid med innvandrergrupper som fremmer integrering. Mål i kommuneplanen (sammenfattet): Lederne har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer Kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 1 Lederne og kommunens medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Indikator: Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner. 70 %* 80 % 89 % * Status er fra 2014 Kommentarer: Et satsingsområde i har vært å utarbeide kompetanseplaner som avklarer kompetansebehovet på den enkelte enhet. Dette blant annet for å få oversikt over hvilken kompetanse enheten har pr. i dag og hvilken kompetanse enheter trenger mer av for å levere gode tjenester. En slik plan vil også være viktig for å få inn rett kompetanse i forbindelse med rekruttering av nyansatte. Ansvaret ligger hos enhetsleder. To grupper med nye ledere gjennomførte lederopplæringsprogrammet (LOP) i. Programmet er under kontinuerlig evaluering for å sikre at innholdet er i tråd med organisasjonens behov og samfunnsutviklingen. I tillegg er mestringsledelse, som er et hovedtema i 10-faktor (ny medarbeiderundersøkelse), tatt inn som tema i LOP. Det har vært behov for å øke fokuset på HMS. I den anledning er det opprettet et eget 40-timers grunnkurs i HMS. 24

25 Helsefremmende arbeidsmiljø Utfordringsbildet: Kommunen har hatt et sykefravær mellom 8 % - 9 % de siste årene. Særlig blant kvinner er fraværet høyt. Regler og rutiner i forbindelse med HMS, IA-arbeid og sykefravær mangler noe oppdatering. Ansatte melder at ledere må bli flinkere til å følge opp medarbeiderundersøkelsen. Mål i kommuneplanen: Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Sykefravær fordelt på kjønn, korttid og langtidsfravær for 2014-: Sykefravær i sektoren Status 2014 Status 2015 Status Kvinner totalt fravær 9,4% 8,8% 9,0% - Korttidsfravær 1,7% 1,9% 1,8% - Langtidsfravær 7,7% 6,9% 7,1% Menn totalt fravær 4,7% 5,0% 4,7% - Korttidsfravær 1,3% 1,5% 1,3% - Langtidsfravær 3,4% 3,5% 3,3% Totalt fravær, alle 8,2% 7,8% 7,9% - Korttidsfravær 1,6% 1,8% 1,7% - Langtidsfravær 6,6% 6,0% 6,2% Sykefravær totalt 2014 : 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 8,2 % 7,8 % 7,9 %

26 Sykefravær - korttid/langtid: 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 6,6 % 6,0 % 6,2 % 1,6 % 1,8 % 1,7 % Korttid Langtid Sykefravær, fordeling kjønn 2014 : 10,0 % 8,0 % 9,4 % 8,8 % 9,0 % 6,0 % 4,0 % 4,7 % 5,0 % 4,7 % 2,0 % 0,0 % Menn Kvinner Kommentarer: Sykefraværet på kommunenivå ligger på under 8 % i. Kvinner har betraktelig høyere fravær (9,0 %) enn menn (4,7 %). Det er enhetsleders ansvar å følge opp sykmeldte arbeidstakere, og sektorene arbeider løpende med å prøve ut ulike metoder for å sikre best mulig oppfølging. Det jobbes med innføring av Visma HRM sin ferie- og fraværsmodul for hele kommunen for å sikre bedre sykefraværsoppfølging. Det arbeides også med å forankre hva slags analyse av fraværstallene som vil være hensiktsmessig å arbeide videre med. Forskningsbasert kunnskap om hvordan ulike tall kan benyttes i arbeidet med å forebygge sykefravær anses som relevant. I ble det besluttet at Kristiansand skulle slutte seg til KS sin nye medarbeiderundersøkelse 10- faktor. Undersøkelsen sendes ut i februar 2017, og tilbakemeldinger fra undersøkelsen vil kunne gi viktige innspill til videre arbeid med å øke nærværet. Kristiansand kommune er en IA-bedrift. Hvert år utarbeides strategi og mål i kommunens og sektorenes IA-handlingsplaner. I har det blant annet vært avholdt IA-inspirasjonsdag, det har vært søkt og blitt innvilget forlengelse av 50 egenmeldingsdager og flere sektorer har tatt i bruk IAdag som tiltak for oppfølging av sykmeldte. 26

27 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få ned sykefraværet. Status 2015 Mål Resultat Indikator: Sykefravær (i % av årsverk). Kvinner Menn 7,8 % 8,8 % 5,0 % 8 % 7,9 % 9,0 % 4,7 % Systematisk arbeid med helse, miljø, sikkerhet og kvalitet i Kristiansand kommune Det har i blitt iverksatt flere tiltak for å øke fokuset, og heve kvaliteten på dette arbeidet. De mest sentrale tiltakene er arbeid med innkjøp av nytt kvalitetssystem som skal tas i bruk av alle ansatte i Kristiansand kommune og oppdatering av våre retningslinjer for HMS i hele organisasjonen. Det vil jobbes med disse tiltakene gjennom hele Effektive og brukervennlige tjenester Kommunen har som målsetting å være regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester (Kommuneplanen ) Utfordringsbildet: Digital kommunikasjon med brukere/innbyggere for å sikre riktige tjenestetilbud. Integrering mellom ulike datasystemer/programvarer. Variert satsing på digitalisering. Kjennskap til innbyggernes og ansatte vurderinger av forbedring av tjenester Tjenestetilbud til innbyggere med ulik bakgrunn og behov. Bevissthet om etikk. Med bakgrunn i utfordringsbildet har fokusområdene vært: Etikk og likestilte tjenester Kommunikasjon og åpenhet 27

28 Etikk og likestilte tjenester En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. Status 2015 Mål Resultat Indikator: Andel enheter som har vurdert tjenesten med henblikk på likestilling, inkludering og mangfold. Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling, inkludering og mangfold % 0 Ca 90%* 0* 2 Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. Indikator: Andel enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer % 100 % *Sektorene melder tilbake at enhetene gjennomgående har vurdert tjenestene, men ser at det er utfordrende å finne tiltak. Derfor har kun en liten andel enheter rapportert tilbake på denne indikatoren. *Det er ikke registrert klager fra brukerne på tjenestene i forhold til likestilling, inkludering og mangfold. Men samtidig har kommunen ikke gode nok løsninger i dag for å melde i fra om dette, så rapporteringen vil trolig være mangelfull. I startet arbeidet med å få på plass et elektronisk varslingssystem hvor ansatte kan si ifra om kritikkverdige forhold. Systemet skal sikre varsler anonymitet, men gir samtidig mulighet for å kommunisere med varslingsgruppa. Dette vil bli implementert i I har varslingsgruppa fått inn 5 saker. Varslingsrutinene er revidert i i forbindelse med dette arbeidet. Varslingssystemet skal etter hvert vurderes til også å gjelde for kommunens innbyggere. 28

29 Kommunikasjon og åpenhet En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Status 2015 Mål Resultat Indikator: Andel enheter som har tatt i bruk SvarUT % 100% 2 Det er utviklet og tatt i bruk nye måter å arbeide på som effektiviserer og hever kvaliteten på tjenestene. Og ansatte er involvert i nytenking og utvikling av tjenestene. Indikator: Antall enheter som har gjennomgått gevinstrealiseringsprosess SvarUT har vært et satsingsområde for kommunen. SvarUT effektiviserer saksbehandlingen og reduserer portoutgiftene til kommunen. I har det vært prioritert å markedsføre ordningen med Digital postkasse (i samarbeid med DIFI) overfor kommunens innbyggere. Dette har resultert i at 36 % av innbyggerne over 15 år har etablert Digital postkasse. Jo flere innbyggere som benytter seg av Digital postkasse, jo større vil nytteeffekt av SvarUT være. I har en enhet gjennomført gevinstrealisering. Fremover vil en prioritere å få flere enheter gjennom en slik prosess. Gevinster som blir synliggjort i prosessene går på både å øke kvaliteten og ta ut økonomiske gevinster. Suksesskriteriet med prosessen er god involvering av ansatte og de som bruker tjenestene. «Min side» er etablert på kommunens internett for å gi bedre og sikrere selvbetjeningsløsninger for innbyggere. I ble Naboliste for varsling og søknad om Ledsagerbevis digitalisert, dette er selvbetjeningsløsninger hvor man har eliminert behovet for manuelt arbeid. I tillegg kan innbyggerne se alle sine kommunale fakturaer på «Min side». Dette sammen med generelle forbedringer av andre digitale løsninger har gjort det enklere for innbyggere å finne informasjon om kommunens tjenester. Antall besøk på kommunens portal har steget med fra 2015 til. Dette indikerer at flere hjelper seg selv og at andre henvendelser til kommunen reduseres. er første hele år der effekten av nye nettsider med sterkt brukerfokus, færre sider og bedre navigasjon er synlig. Ny portal ble lansert i Statistikken viser at brukerne finner raskere frem enn tidligere. De bruker mindre tid og besøker færre sider enn året før. Utslaget av at nettsiden også er tilpasset mobil og nettbrett vises tydelig i brukermønsteret. De som bruker mobil er økt fra 19 prosent i 2015 til 29 prosent i. Besøk fra desktop er redusert fra 70 til 61 prosent og besøk fra nettbrett er redusert fra 11 til 9 prosent. De fleste sektorer har over flere år hatt godt samarbeid med ulike kunnskapsinstitusjoner. Dette er viktig for følge med i nyere forskning og å sikre utvikling av gode og effektive tjenester. Fremover vil dette samarbeidet bli enda viktigere som del av å utvikle ny teknologi og nye og bedre digitale løsninger. Det er utarbeidet et politisk og et administrativt styringsdokument, som skal legges til grunn for den videre satsningen på digitalisering av tjenestene for innbyggerne og digital omstilling i Kristiansand kommune. Det er i denne prosessen kartlagt hvilke tiltak som er gjennomført og pågår i kommunen, hvordan kommunen arbeider med digitalisering og hvilke rammebetingelser arbeidet foregår under. 29

30 5.1.4 Samfunnssikkerhet Hendelser: Det oppsto flere hendelser der kommunen måtte samordne ressurser internt eller eksternt i, blant annet: Dødsulykke i nærheten av Ve skole, gutt falt gjennom isen 16. februar Brann i Henrik Wergelands gate 7 og 9, kommunen bisto politiet ved evakuering av ca. 400 og oppfølging av evakuerte som ikke kunne reise hjem etter hendelsen Svikt i telesystemene som påvirker trygghetsalarmer, det ble satt i gang forberedelse for å kunne gå over til manuelle rutiner. Knivstikking av 2 personer ved Wilds Minne skole 5. desember, hvor skoler og barnehager ble berørt. Beredskapsgruppa bisto berørte familier og fulgte opp lærere og elever over 1-2 ukers periode. Ekstremværet Urd 26. desember, hvor kommunen forberedte seg på orkan og høy vannstand uten at det ble noen direkte konsekvenser for innbyggerne. Hendelsene ble håndtert ved bruk av gjeldende planverk, og kommunens håndtering er evaluert. Øvelser: Det ble gjennomført øvelse for overordnet kriseledelse i september måned hvor en skulle håndtere ulykke med farlig gods i Kr sand havn i samarbeid med Glencore industrier, Kristiansand brannvesen og Kristiansand havn. Kriseledelsen gjennomførte en diskusjonsøvelse hvor hendelse med større evakuering av personell i sentrum var tematikken. Risiko- og sårbarhetsanalyser: Kommunens overordnede og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse ble behandlet av rådmannen i. Analysen gav innspill til planstrategi for arbeidet med neste kommuneplan. Det er utarbeidet en egen ROS-analyse for alternativ strømforsyning til kommunens sykehjem. Arbeidet har medført at det er budsjettert med innkjøp av aggregater til to sykehjem i de neste to årene. Beredskapsplaner og beredskapsforberedelser: Kommunens overordnede plan for krisehåndtering holdes kontinuerlig oppdatert. Beredskapssekretariatet er overført til teknisk sektor og beredskapsleder er organisert i en 100 % stilling staben til teknisk direktør. Beredskapsleder er både beredskapssjef og sikkerhetsleder i kommunen. De sektorvise beredskapsplaner med varslingslister er gjennomgått og holdes oppdatert på ekstranettsiden; Kristiansand kommune var medarrangør for den 4. Kristiansandkonferansen på Kilden. Kristiansand kommune deltar i Europa programmet Horizon 2020 i samarbeid med UiA. Hovedprosjektet er et samarbeid med 6 andre byer i Europa. Prosjektet er 3-årig og handler om å utvikle 5 verktøy slik at kommuner både i Norge og resten av Europa kan øke sin evne til å forebygge, håndtere og komme tilbake til det normale når vi utsettes for klimaendringer og sosiale utfordringer. Prosjektet har fått navnet HP2020, Smart Mature Resilience, og skal ende ut i en veileder for europeiske byer. Tecnun universitet i San Sebastian, Spania sammen med UiA leder og koordinerer hovedinnholdet i prosjektet. Ekstremisme og håndtering av fremmedkrigere er satt på dagsorden i kommunen, og eget tiltakskort hvor beredskapssjefen organiserer en operativ koordineringsgruppe sammen med politiet har vært virksom ved et par tilfeller i Hensikten er å koordinere informasjon og forebyggende oppgaver i de tilfeller politi eller kommune har bekymringer som må håndteres. Tilsyn: Den årlige øvelsen for Kriseledelsen i september ble gjennomført som et beredskapstilsyn fra Fylkesmannen. Evalueringsrapport fra øvelsen er oversendt Fylkesmannen for behandling. Kommunen forsetter med utvikling og ajourføring av beredskapsplanverk i sektorer og legger inn øvingsmomenter med samvirke mellom sektorer og på tvers av etater internt og eksternt. Merknadene fra tilsynet i 2014 er på vei til å bli lukket ved investeringer i flere reservestrømaggregater på sykehjemmene. 30

31 Nødnett: Nødnett for helsetjenesten og akuttmedisinske tjenester er innført fra. Informasjonssikkerhet: Kommunen har vedtatt et tverrsektorielt årshjul for aktiviteter innen informasjonssikkerhet. Det arbeides med å revidere policy og struktur for informasjonssikkerhet i samarbeid med digitaliseringsprogrammet og utvikling av nytt kvalitetssystem for kommunen. 31

32 6. KOSTRA SAMMENLIGNINGER AV NØKKELTALL I STORE BYER Kristiansand hadde i frie inntekter pr. innbygger på kr. Dette er noe lavere enn de øvrige kommunene. FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER

33 6. KOSTRA SAMMENLIGNINGER AV NØKKELTALL I STORE BYER 6.1 Netto driftsresultat Kristiansand kommune hadde i et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 5,0 %, mens det i 2015 var på 2,5 %. Endringen fra 2015 til skyldes i hovedsak gode resultater i sektorene, økte frie inntekter og ekstraordinært utbytte fra Avfall Sør. Driftsresultatet i Kristiansand på 5,0 % er noe høyere enn snittet for de andre kommunene (eksklusive Kristiansand) som var på 4,7 %. Bærum hadde høyest driftsresultat med 8,6 %, mens Fredrikstad hadde lavest med 2,2 %. Netto resultatgrad 2015 og 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,2 % 4,5 % 3,8 % 2,5 % 5,0 % 5,0 % 4,3 % 3,1 % 3,3 % 4,7 % 8,6 % 2,9 % 5,1 % 0,4 % 2,9 % 5,3 % 3,0 % 2,9 % 4,7 %

34 6.2 Frie inntekter pr. innbygger Kristiansand hadde i frie inntekter pr. innbygger på kr. Dette er noe lavere enn de øvrige kommunene som i snitt hadde kr Kristiansand hadde en vekst på 5,9 % fra 2015 til mens snittet lå på 5,5 %. 8,0 % 7,0 % 7,3 % 7,1 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 4,5 % 5,9 % 4,7 % 4,1 % 5,7 % 4,9 % 5,6 % 5,5 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 33

35 6.3 Netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger Kristiansand hadde i netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger på kr. Fredrikstad, Stavanger, Bærum og Drammen hadde høyere utgifter enn Kristiansand. Utgiftene i Bærum og Stavanger var på hhv kr og kr. Kristiansand hadde en økning på 4,1 % fra forrige år. Snittet for kommunene var på kr og snitt vekst var på 4,1 % i Endring netto driftsutgifter pr. innbygger fra ,0 % 6,0 % 5,6 % 5,9 % 5,0 % 4,0 % 4,1 % 3,5 % 3,2 % 4,2 % 4,2 % 4,2 % 4,1 % 3,0 % 2,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 34

36 6.4 Kort om de største tjenestene Netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie- og omsorg fra 2015 til i kroner Kristiansand hadde i et utgiftsnivå til pleie og omsorgstjenesten pr. innbygger på kr. Dette ligger under snittet for de andre kommunene på kr. Kristiansand hadde en vekst i utgiftene fra 2015 til på 2,8 % mot et snitt for de andre kommunene på 5,0 % Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren

37 Kristiansand hadde i netto utgifter pr. innbygger til grunnskole på kr. Tromsø hadde høyest utgifter med kr og Bærum lavest med kr. Snittet for de andre kommunene var på var på kr. Endring i netto driftsutgifter til grunnskole (6-15 år) fra 2015 til 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % 3,0 % 2,1 % 1,6 % -2,7 % -0,1 % 1,0 % 2,9 % 2,6 % 1,8 % 1,3 % Kristiansand hadde en vekst fra 2015 til på 1,6 % mens snittet for de andre kommunene var på 1,3 %. Høyest vekst hadde Fredrikstad med 3,0 %, mens Sandnes hadde en reduksjon på -2, 7 %. 6.5 Oppsummering Kristiansand har fortsatt relativt lave netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester, kun Sandnes og Trondheim ligger lavere. Kristiansand hadde lavest vekst med 2,8 %, mens gjennomsnittlig vekst var på 5,0 %. Kristiansand hadde i en netto driftsutgift pr. innbygger til barneverntjenesten på kr. Dette er lavere enn snittet på kr. Det var kun Sandnes og Bærum som hadde lavere utgifter enn Kristiansand. Kristiansand hadde en vekst i utgiftene 4,1 % fra 2015 til mot snittet på 5,5 %. Innen sosialtjenesten hadde Kristiansand i en netto driftsutgift pr. innbygger kr. Dette er over snittet på kr. Kristiansand hadde en utgiftsvekst pr. innbygger på 2,7 % fra 2015 til mot et snitt på 6,9 %. Kristiansand hadde i en netto driftsutgift til grunnskolesektoren 6-15 år (202, 215, 222, 223) på kr. Fredrikstad, Drammen, Bergen og Tromsø hadde høyere netto driftsutgifter. Kristiansand hadde en utgiftsvekst på 1,6 % fra 2015 til mot et snitt på 1,3 % Kristiansand her hatt et høyt investeringsnivå med påfølgende stor avdragsbelastning Kristiansand hadde i en netto lånegjeld pr. innbygger pr kr. Kun Trondheim og Tromsø har høyere lånegjeld pr. innbygger med hhv kr og kr. Veksten i lånegjelda i Kristiansand fra 2015 til var på 3,3 % mot veksten fra 2014 til 2015 på 1,1 %. Snittet for alle de andre kommunene var i på 0,8 %. Kristiansand kommune hadde i lavere frie inntekter enn snittet og noe høyere vekst enn snittet. Kommunen hadde i lavere netto driftsutgifter pr. innbygger enn snittet, mens veksten lå på snittet. 36

38 7. RAPPORTERING FRA SEKTORENE

39 ØKONOMI 1

40 ØKONOMI Arbeid med utredning av selskapsform for Nicolai Tangen-samlingen var en av flere viktige oppgaver i.

41 1. ØKONOMISEKTOREN 1.1 Viktige hendelser i Økonomisektoren hadde et overskudd i på 2 mill. kr som i hovedsak skyldes vakante stillinger og god økonomistyring. Sykefraværet for sektoren var 7,9 % i mot 6,6 % i 2015 og 4,5 % i Trenden er negativ i forhold til 2015 og langt ifra måltallet på 4,3 %. Mye av fraværet skyldes kroniske lidelser, og det er ikke indikasjon på at sykefraværet skyldes arbeidsrelaterte forhold. Kemneren har i løpet av vært med på oppstarten av et tverretatlig samlokalisert a-krimsenter, bestående av ansatte fra kemneren, Skatt Sør, NAV, Politiet, Arbeidstilsynet og IAA. A-krimsenteret er organisert som et prosjekt. Formålet med prosjektet er å forebygge og forhindre arbeidslivskriminalitet blant annet innen bygg- og anleggsbransjen. Allerede i løpet av har a-krimsamarbeidet gjennomført flere større aksjoner, og mange aktører er satt ute av spill slik at de ikke kan fortsette sin ulovlige virksomhet. Lønnsavdelingen har i tatt i bruk ny modul for personalmeldinger. Modulen er innført i hele Kristiansand kommune. Lønnsavdelingen var høsten igjennom en gevinstrealiseringsprosess hvor alle større arbeidsprosesser ble gjennomgått. Kommunens enheter ble blant annet spurt om deres opplevelse av møte med lønnsavdelingen. De fikk svært gode tilbakemeldinger, men samtidig avdekket gevinstrealiseringen et behov for å se nærmere på en del interne rutiner. Dette arbeidet videreføres i Høsten fikk Kristiansand kommune en henvendelse fra Songdalen kommune om å overta ansvaret for lønnsfunksjonen for Songdalen kommune. Det ble høsten gjennomført en kartlegging, og Kristiansand overtok ansvaret fra 1. januar Det er behov for å tilpasse rutiner og foreta opplæring av merkantile/ledere i Songdalen kommune. Dette arbeidet vil bli videreført i Prosjekt «Fra bestilling til betaling» (fullelektronisk prosess fra registrering av innkjøpsordre til betaling av faktura e-handel) er implementert i alle sektorer. I økte ordremengden i e-handel med 21 %. Målet for 2017 er å fortsette økningen i volum av e-handel i alle sektorer. Prosjekt innføring av elektronisk handel er satt i gang i fire av de fem samarbeidskommunene i innkjøpssamarbeidet Knutepunkt Sørlandet. Innkjøpstjenesten har klargjort alle rammeavtalenes vare- og tjenestekataloger for nedlastning til samarbeidskommunenes innkjøpssystemer. E-handel er i ulik grad tatt i bruk av disse kommunene. Alle sektorene i kommunen har utpekt innkjøpere som er gitt fullmakt til å bruke elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy og avtaleverktøy. Disse har gjennomgått kurs i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Eierskapsarbeid er krevende både ressurs- og kompetansemessig. Det har også i blitt jobbet svært godt innenfor dette feltet. Noen av de viktigste hendelsene i var: Videre arbeid med utredning av selskapsform og organisering av Nicolai Tangen samlingen. Gjennomført kurs i styrearbeid og kommunens eierstrategi for folkevalgte og styrerepresentanter i selskaper kommunen har eierinteresser i. Fremlagt Eierberetning 2015 for første gang som tok for seg en samlet oversikt over selskaper kommunen har eierinteresser i med nøkkeltall og info fra selskapet fra foregående regnskapsår. Totalt 9 ansatte i kommunen har gjennomført kompetansehevende kurs og gjennomført studium i styrearbeid og eierstyring (corporate governance) i regi av Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Eierskapsmelding 2 for Kristiansand Boligselskap vedtatt i bystyret. Finansiell gjennomgang av Avfall Sør konsernet iht. eierskapsmelding del 2. Avklaring rundt mva. spørsmål for Kilden TKS IKS. 41

42 1.2 Årsresultat Økonomistyringen i sektor 1 har vært god. Sektoren har hatt et mindreforbruk i forhold til budsjett på 2 mill. kr som i hovedsak skyldes vakante stillinger. Rådmannen vil i 1. tertialrapport 2017 vurdere å levere deler av dette overskuddet tilbake til bykassa. Driftsregnskap brutto og netto Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Sektor Avvik Brutto Inntekter Totalt Driftsregnskap alle tjenester Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Tjeneste 10 Politisk virksomhet 11 Revisjon og kontroll Administrasjon og felles ledelse* Den norske Kirke Kirkegårdstjeneste Totalt *I denne tjenesten ligger også KOSTRA-fordelingen til andre tjenester vedrørende forsikringer. Driftsregnskap pr. ansvar Tall i 1000 kr Ansvar Regnskap Budsjett Avvik Økonomienheten Økonomienheten prosjekter og kontingenter Kontrollutvalget Kirkelig fellesråd Forsikringer :2 Kemneren for Kristiansandsregionen Regnskap Lønn Totalt Ansvar Økonomienheten Ansvaret består i hovedsak av lønns- og driftsutgifter til økonomi- og innkjøpsrådgivere (17 årsverk). Merforbruket på kr skyldes planlagt bruk av disposisjonsfondet til økt satsing på innkjøpsområdet, eierskapsstudie på UiA for seks personer og økte lisenskostnader. Merforbruket dekkes inn av enhetens disposisjonsfond. 42

43 Ansvar Økonomienheten prosjekter og kontingenter Ansvaret består av budsjettet til prosjekter samt KS kontingenten (netto 7,1 mill. kr) og andre mindre sektorovergripende kontingenter. Totalt hadde prosjekter et mindreforbruk på 0,5 mill. kr. Dette skyldes blant annet lavere KS-kontingent enn forventet, og et mindreforbruk for kontingenter alene på 0,3 mill. kr. Ansvar Kontrollutvalget Kontrollutvalget hadde i et mindreforbruk på om lag kr som vil bli foreslått tilbakeført til bykassa i 1. tertialrapport Ansvar Kirkelig Fellesråd Bevilget budsjett er i sin helhet overført til Kirkelig Fellesråd. Ansvar Forsikringer Utgifter knyttet til forsikringer ble om lag 2,5 mill. kr mindre enn budsjettert. I tillegg mottok kommunen en bonus på 0,6 mill. kr fra forsikringsselskapet. Forsikringsutgifter svinger fra år til år og rådmannen har derfor overført midlene til et bufferfond som kan håndtere eventuelle svingninger på sikt. På denne bakgrunn er budsjettposten knyttet til forsikringer i balanse. Bufferfondet knyttet til forsikringer er på 4,9 mill. kr pr Ansvar 11200:2 Kemneren for Kristiansandsregionen Kemneren for Kristiansandsregionen har et mindreforbruk på 1,5 mill. kr. Hovedårsakene til overskuddet skyldes delvis vakante stillinger, refusjon av sykepenger og noe lavere generelle kostnader. Gebyrinntekter på kommunal innkreving og skatteinnkreving varierer noe, men har i vært omtrent som budsjettert. Ansvar 11300:10 Lønn- og regnskapstjenesten Overskuddet på om lag 0,35 mill. kr skyldes i hovedsak vakante stillinger og økte gebyrinntekter. Det har i vært en økning i langtidsfraværet uten at det har vært hensiktsmessig å ta inn tilsvarende vikarer. Rammeendringer Opprinnelig budsjettramme pr var på 116,106 mill. kr. Det har vært en netto økning av budsjettrammen i løpet av året på 1,4 mill. kr til en total budsjettramme på 117,511 mill. kr: Tall i 1000 kr Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Tiltak Overføring av midler til Helse- og sosialsektoren vedrørende medfinansiering av nasjonalt program for leverandørutvikling 125 Økonomirådgiverstilling, overføring av midler fra Helse- og sosialsektoren, 1. tertialrapport 400 Overføring fra Organisasjonssektoren vedrørende oppgaveoverføring fra personal til lønningstjenesten, 1. tertialrapport 90 Lønn- og prisjustering etterregulering 2015 og 132 Nytt godtgjørelsesreglement, Kontrollutvalget 105 Kirkelig fellesråd, vedlikehold av Domkirken 200 Overføring av lønnsmidler til Organisasjonssektoren vedrørende utvidet engasjement for trainee stilling, 2. tertialrapport 120 Kontingent KS, OU midler 350 Økning Kontrollutvalget, Parkeringsselskapet 53 Teknisk justeringer 325 Totalt

44 Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 8,682 mill. kr. 4 mill. kr av sektorens disposisjonsfond ble levert tilbake til bykassa i 1. tertialrapport. Inkludert overskudd fra har sektoren et disposisjonsfond på 6,4 mill. kr pr : Tall i 1000 kr Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Tilbakelevert til bykassa 1. tertial Overskudd pr % overført til sentralt disposisjonsfond Disposisjonsfond pr Rådmannen vil vurdere tilbakelevering til bykassa på deler av disse midlene i 1. tertialrapport Innsparingstiltak Økonomisektoren hadde et innsparingskrav på 0,5 mill. kr i. Dette ble fordelt slik: Kemneren i Kristiansandsregionen kr Lønns- og regnskapsenheten kr Kravet på Kemneren i Kristiansandsregionen ble løst ved generell effektivisering. Innsparingen i lønns- og regnskapsenheten ble innfridd ved effektivisering grunnet økt bruk av elektroniske løsninger. 1.4 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet. Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Innbyggerne er i arbeid og aktivitet. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Status 2015 Mål Resultat Indikator: Legge til rette for praksisplasser for unge mellom år Legge til rette for praksisplasser for unge mellom år 2 Bidra til at innbyggere med gammel skattegjeld kommer ut av en vanskelig økonomisk situasjon * Indikator: Løste saker 25 ** 44

45 Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 3 Bekjempe arbeidslivskriminalitet og på den måten sikre like konkurransevilkår i arbeidsmarkedet og gode arbeidsplasser. Indikator: Slå ut kriminelle aktører fra markedet. (Å slå ut innebærer at aktørene ikke er i stand til å fortsette arbeidslivskriminaliteten i eksisterende eller nyetablerte virksomheter.) * Kemneren har hatt en praksisplass som har gitt arbeid til tre praktikanter i. ** Målet følges ikke opp gjennom fagsystemer, men inngår som en del av kemnerenhetens daglige arbeidsoppgaver. Bekjempe arbeidslivskriminalitet Kemneren oppnådde sine mål i, på tross av kraftig økning i antall konkurser og mer utfordrende kontrollsaker. Utfordringsbildet i næringslivet har endret seg de senere årene, og i har regjeringen fortsatt sin satsing mot arbeidsmarkedskriminalitet. I dette er arbeidsgiverkontrollen en viktig aktør. Det har medgått noe ekstra ressurser til etablering av arbeidsmarkedskriminalitetssatsning i Agder. Bekjempelse av arbeidslivskriminalitet er gjennomført i tett samarbeid med Akrim-kontoret i Kristiansand. Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggere og næringsliv også skal ha det. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Status 2015 Mål Resultat Indikator: Det stilles miljøkrav i alle anskaffelsesprosesser det er relevant for 100 % 100 % 100 % 1.5 Investeringer Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Økonomisektoren Tabellen nedenfor viser en oversikt over investeringsprosjektene i Økonomisektoren eksklusiv Kirkelig fellesråd. Tabellen viser budsjettbevilgning for inklusive utbrukte midler fra tidligere år, samt utbetalt beløp i : Tall i 1000 kr Budsjett Prosjektnr. Prosjekt Regnskap inkl. ubr.m.fra tidligere år Avvik Fagsystemer Økonomisektoren Lønn og personalmoduler Totalt

46 Fagsystemer Økonomisektoren Det er bevilget 0,5 mill. kr til fagsystemer i Økonomisektoren. I ble det brukt kr til ny modul i Corporater og kr ble overført til ny personalmeldingsmodul. Lønn og personalmoduler Det er bevilget 1,018 mill. kr fra moderniseringsmidlene til dette prosjektet i. I tillegg ble det overført kr fra fagsystemer Økonomisektoren. Det gjenstår kr. Prosjektet er ikke avsluttet da enkelte moduler skal implementeres i Kirkelig fellesråd Tabellen nedenfor viser oversikt over investeringsprosjekter i Kirkelig fellesråd. Tallene viser budsjettbevilgning for inklusive ubrukte midler fra tidligere år, samt utbetalte beløp i. Tall i 1000 kr Budsjett Prosjektnr. Prosjekt Regnskap inkl. ubr.m.fra tidligere år Avvik Generelt Kirkelig Fellesråd Ny Flekkerøy kirke ENØK kirkebygg Renseanlegg krematoriet Totalt Generell tildeling Kirkelig Fellesråd Bevilgingen til Kirkelig fellesråd er betalt ut. Kirkelig fellesråd har i fått regning på kr på egenkapitalinnskudd til pensjonskassen. Budsjettert beløp er på kr. Kirkelig fellesråd hadde imidlertid merutgifter på kr i 2015, og mindreutgifter på kr i Kirkelig Fellesråd fikk tilført kr i 2. tertialrapport til å dekke regningen fra pensjonskassen i. Ny Flekkerøy Kirke Bystyret har bevilget 2,6 mill. kr i til planleggingsmidler vedrørende bygging av ny Flekkerøy kirke. Midlene er betalt ut. Det er beregnet en netto kostnadsramme for kommunen på 71,06 mill. kr der 69,99 mill. kr er lagt inn i handlingsprogramperioden. I tillegg til dette deltar fellesrådet og menighetsrådet i finansieringen. Det er beregnet ferdigstillelse av ny kirke 1. juli ENØK kirkebygg I løpet av 2015 er det foretatt en gjennomgang av alle kirkene for vurdering av mulige ENØK tiltak. Gjennomgangen konkluderer med at det er potensiale for energisparing. Bystyret bevilget 8,5 mill. kr til dette prosjektet med 1 mill. kr i tilskudd fra ENOVA; 3 mill. kr i, 4 mill. kr i 2017 og 1,5 mill. kr i Midlene er betalt ut. Renseanlegg krematoriet Nytt renseanlegg ble vedtatt i handlingsprogram med 4 mill. kr i. Det rimeligste tilbudet som kom inn i konkurransen om nytt renseanlegg kostet kr mer enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak valutakurs som utgjør cirka kr. I tillegg kommer kostnader for fundament, culverter, søppelhåndtering og stillas. En forutsetning for prisen fra rimeligste tilbyder er at pipen kan brukes. Dersom det eventuelt ikke går vil det påløpe ekstrakostnader. 46

47 1.6 En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål Status 2015 Mål Resultat 1 Likestilling, inkludering og mangfold Sektoren har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass. Indikator: Kjønnsfordeling blant ansatte. Kvinner Menn 68 % 32 % 66 % 34 % 67 % 33 % Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere). Kvinner Menn 33 % 67 % 33 % 67 % % 2 Leder- og kompetanseutvikling Økonomisektorens ansatte har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer. Indikator: Antall enheter som har utarbeidet kompetanseplaner Helsefremmende arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få ned sykefraværet: Indikator: Sykefravær (i % av årsverk). Kvinner Menn 6,6 % 8,7 % 2,9 % 5 % 7,9 % 11,1 % 2,1 % Leder og kompetanseutvikling Kemneren i Kristiansandsregionen og lønn- og regnskapstjenesten har kompetanseplaner. Individuelle kompetanseplaner i økonomienheten diskuteres på medarbeidersamtalene, men enheten har ikke utarbeidet en felles kompetanseplan. Økonomienheten vil utarbeide en kompetanseplan våren Helsefremmende arbeidsmiljø Sykefraværet i Økonomisektoren var i på 7,9 % mot 6,6 % i 2015 og 4,5 % i Dette er en negativ utvikling som i hovedsak skyldes flere ansatte med kroniske lidelser. Det jobbes kontinuerlig med tiltak for tilrettelegging, og Økonomisektoren vil intensivere oppfølgingen av sykefravær i

48 Bemanningsoversikt i sektoren 2015 Enhetsledere 3 3 Kvinner 1 0 Menn 2 3 Årsverk 63,5 64,8 Kvinner 39,8 42,3 Menn 23,7 22,5 Ansatte Kvinner Menn Ansatte i deltidsstillinger Andel i deltidsstillinger 20,3 % 25 % Andel kvinner 25,0 % 31,3 % Andel menn 12,0 % 12,5 % Ansatte 62 år og eldre 6 5 Andel 62 år og eldre 8,7 % 6,9 % Andel kvinner 4,5 % 6,3 % Andel menn 16,0 % 8,3 % Årsverk ,8 39,8 42, ,9 23,7 22, Menn Kvinner 48

49 Likestilling, inkludering og mangfold Kjønnsbalanse i sektoren Sektor/kommune Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Økonomi 66 % 34 % 64 % 36 % 67 % 33 % Kristiansand kommune 77 % 23 % 77 % 23 % 77 % 23 % 120% 100% 80% 60% 66% 64% 67% 40% 20% 0% 34% 36% 33% Menn Kvinner Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå Økonomi 2015 Kvinner Menn Kvinner Menn Direktører % % Enhetsledere 50 % 50 % % Høyskole/universitet 53 % 47 % 55 % 45 % Videregående skole 83 % 17 % 87 % 13 % Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling 2015 Økonomi Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn med høyskole/ universitetsutdanning er redusert fra 2015 til, men det er fortsatt stor forskjell. Utdanningsnivået høyskole/ universitet er en stor gruppe som omfatter både ansatte med ett- til to-årig høyskoleutdanning i tillegg til ansatte med fire- og fem-årig mastergrad. I regnskap- og lønnstjenesten og kemnerenheten jobber det mange kvinner, og en relativt stor andel med lavere høyskoleutdanning. I økonomienheten har de fleste 4-5 årig utdanning og andelen menn er litt over 50 %. Samlet forklarer dette forskjellen i lønn mellom menn og kvinner på sektornivå. I økonomienheten isolert har kvinner cirka kr høyere gjennomsnittslønn enn menn. 49

50 Helsefremmende arbeidsmiljø Sykefravær totalt fravær 9,00% 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% 7,90% 6,60% 4,50% Sykefravær - korttid/ langtid 9,00% 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% 4,90% 6,20% 3,20% 1,40% 1,80% 1,70% Korttidsfravær Langtidsfravær Sykefravær - fordeling kjønn 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% 11,14% 8,70% 6,30% 1,40% 2,90% 2,06% Menn totalt fravær Kvinner totalt fravær 50

51 1.6.2 Effektive og brukervennlige tjenester En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Nr. Periodemål- beskrivelse av indikator 1 Kommunikasjon og åpenhet Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Status 2014 Mål Resultat Indikator: Andel enheter som har tatt i bruk svar ut. Andel tjenester som kan kommuniseres mellom kommune og innbyggere på andre plattformer enn e- mail, portal og telefon. 2 Effektivisering Det er utviklet og tatt i bruk nye måter å arbeide på som effektiviserer og hever kvaliteten på tjenestene. Og ansatte er involvert i nytenking og utvikling av tjenestene Indikator: Antall enheter som har gjennomgått gevinstrealiseringsprosess. 3 Etikk og likestilte tjenester Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har like kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. 1 1 Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. Indikator: Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. Antall kontrakter som er inngått med etiske/ sosiale krav som kontraktsvilkår Etikk og likestilte tjenester Kristiansand kommune er som offentlig aktør ansvarlig for å medvirke til bærekraftig utvikling, og gjør det ved å stille høye krav til etiske, sosiale og miljømessige normer til sine aktører. Som medlem av Initiativ for etisk handel (IEH) rapporterer kommunen om aktiviteter og resultater i henhold til IEHs formål. I er etiske og sosiale krav anvendt for 10 rammeavtaler / engangskjøp i anskaffelsesprosessen. Dette gjelder for spesielt risikofylte varegrupper i etter IESs anbefalinger. 51

52 Anskaffelser Type avtale Antall leverandører på avtalen Anvendt etiske/ sosiale krav i anskaffelsesprosessen Ved tildeling av kontrakt Som kvalifikasjonskrav Som kontraktsvilkår Formingsmateriell og leker Rammeavtale 1 Nei Nei Ja Medisinsk forbruksmateriell Rammeavtale 1 Nei Nei Ja VA- materiell Rammeavtale 1 Nei Nei Ja Gategods (støpejernsprodukter) Rammeavtale 1 Nei Nei Ja VVS-materiell Rammeavtale 1 Nei Nei Ja Vaskeritjenester Rammeavtale 1 Ja Nei Ja Arbeidsklær Rammeavtale 2 Nei Nei Ja Matvarer Rammeavtale 2 Nei Nei Ja Nettverksutstyr Rammeavtale 1 Nei Nei Ja Møbler og inventar til Torridal skole Engangskjøp 1 Nei Nei Ja 1.7 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Vedtak Status Verbalvedtak fellespakken Bystyret ber om at alle kommunale innkjøp av transportmidler f.o.m. skal være nullutslippsbiler. Dersom det er behov for alternativ skal dette begrunnes og dokumenteres. Alternativet bør være lavutslipp. Vedtaket følges opp i den daglige driften. Det er inngått rammeavtale for to typer elbiler, en personbil og en varebil, i. Det er vedtatt at kommunens ladepunkter ikke skal være ordinære stikkontakter. I Handlingsprogrammet for er det lagt inn midler til utbygging av flere ladestasjoner, og forholdene legges til rette for flere nullutslippsbiler i enhetene. 1.8 Oppfølging av Plan- og utredningsprogrammet Plan- og utredningsprogrammet viser en samlet oversikt av kommunens plan- og utredningsoppgaver tematisk for hver sektor: Oppstart (o) Vedtak (v) Gjennomføres (x) Navn på plan / utredning Temaplaner- og utredninger: Revidering av eierskapsmelding Kommentar v Revidering av eierskapsmelding Revidering av eierskapsmeldingen ble påbegynt i Arbeidet har pågått i, og antas ferdigstilt våren

53 OPPVEKST 2

54 OPPVEKST Utvidet rett til barnehageplass for barn født i oktober var en av flere viktige hendelser i. FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER

55 2. OPPVEKSTSEKTOREN 2.1 Viktige hendelser i FLiK-satsingen fortsetter. Iverksatt strukturert ledelsesdialog mellom direktøren og skolene for å følge opp og utvikle kvaliteten. Fra 2017 gjennomføres tilsvarende for barnehage. 75 lærere startet på videreutdanning. Deltakelse i «Ungdomstrinn i utvikling», nasjonal satsing. Realfagskommune. Nye Fagerholt og Torridal skoler ble ferdigstilt i. Kinesisk som 2. fremmedspråk innført på 8., 9. og 10. trinn. Økt lærerthetthet på trinn, fokus på å styrke leseopplæring på 2. trinn. Oppstart bygging av Justvik skole som OPS-prosjekt. Utvidet rett til barnehageplass for barn født i oktober. Ytterligere styrking av jordmor-, helsestasjon-/skolehelsetjenesten. Etablert Øvre Slettheia Oppvekstsenter. Etablert barnehagesone Øst som prøveprosjekt. Felles barneverntjeneste for Kristiansandsregionen etablert. Etablering av Familiens Hus Vågsbygd på Trekanten Senter. Opptrapping ifm vedtak om økt bosetting, ordinær og for Enslige mindreårige(60), senere er anmodningene (høsten ) blitt kraftig redusert. Gjennomføring av virkningsfulle tiltak som har redusert sykefravær ytterligere for alle hovedtjenester i sektoren. AV-sentralen avviklet i sin daværende form, leveres nå kun som nettressurs. Krisehåndtering i forbindelse med dobbeltdrap og drukningsulykke. Sykefraværet i sektoren er redusert fra 7,5% i 2015 (7,9 % i 2014) til 7,2% i Det er særlig Skole (fra 6,4% til 6,0%) og Barne- og familietjenesten (fra 8,4% til 8,0%) som har hatt stor reduksjon. Høyest sykefravær var i SFO med 11,1%. Andel elever som ikke har hatt utbytte av ordinær opplæring og har vedtak om spesialundervisning er stabilisert rundt 6,5%. I 2013 og 2014 var andelen henholdsvis 6,9 % og 6,7 %. Det er også langt flere elever som får spesialundervisningen i større grupper/klassen enn tidligere, 65 % i mot 47 % i Dette er en positiv utvikling i tråd med ønsket om å skape et mer inkluderende læringsmiljø. Det er imidlertid fortsatt en alt for høy andel av elevene på ungdomstrinnet, særlig gutter, som mottar spesialundervisning. Sektorens store satsing på inkluderende læringsmiljø (FLiK) har vært, og er fortsatt, hovedfokus i sektoren. De faglige resultatene viser fremgang på de fleste områdene i forhold til Grunnskolepoeng og eksamensresultater trekkes spesielt fram som svært positive. For øvrig er status i forhold til faglige mål belyst grundig i Kvalitets- og Utviklingsmeldingen som har vært behandlet i forkant av årsrapporten. 2.2 Årsresultat Oppvekstsektoren gikk samlet sett med et overskudd på 18,6 mill. kr (0,96% av årsbudsjettet) fordelt med 7,2 mill. kr på Skole, 7,1 mill. kr på Barnehage og 4,4 mill. kr på Barne- og familietjenester. Oppvekstsektoren har et samlet disposisjonsfond på 53,1 mill. kr. Disposisjonsfondet fordeler seg med 25,3 mill. kr på Skole (andel sentralt fond utgjør 7,9 mill. kr), 16,6 mill. kr på Barnehage (andel sentralt fond utgjør 6,5 mill. kr) og 11,1 mill. kr på Barne- og familietjenester (andel sentralt fond utgjør 4,5 mill. kr). 55

56 Sektorens driftsregnskap - netto- og brutto Tall i 1000 kr Ramme Regnskap Budsjett Avvik Barnehage Skole Barne- og familietjenester Netto resultat Barnehagetjenestene Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Sektor Avvik Brutto Inntekt Totalt Driftsmessige regnskapsresultat for viste et netto overskudd på 7,1 mill. kr og en forbruksprosent på 99,0%. Driftsregnskap alle tjenester Tall i 1000 kr Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Pol.virksomhet/felles ledelse Barnehagetilbud/barnehage-lokaler/ skyss Tilbud til barn med nedsatt funk.evne, spes.ped.hjelp, og tilbud til minoritetsspråklige Tjenester utenfor ord.tjenesteområde (kontantstøtte) Totalt Barnehagetjenestene fikk et samlet overskudd på 7,1 mill. kr. Dette skyldes følgende forhold: Merforbruk på 0,2 mill. kr på tjenestegruppe for politisk virksomhet/felles ledelse skyldes i hovedsak høyere pc-avgift i til KR-IKT enn budsjettert. Tjenestegruppen under barnehagetilbud fikk en samlet mindreforbruk på 10,7 mill. kr, som er knyttet til driftsregnskapet for kommunale barnehager og kommunale driftstilskudd til private barnehager. I tillegg kommer sentrale poster til blant annet AFP (avtalefestet pensjon), refusjon for flyktninger, inntekter fra foreldrebetaling/kostgodtgjørelse, refusjoner for barn fra andre kommuner og ulike kompetansetiltak. Av den samlede besparelsen på 10,7 mill. kr hadde kommunale barnehager et mindreforbruk på 3,9 mill. kr, mindre tilskudd til private barnehager på 2,9 mill. kr, merinntekt foreldrebetaling inkl. inntektsgradering/gratis kjernetid på 0,9 mill. kr, økt refusjonsinntekt fra andre kommuner på 1,3 mill. kr og 1,7 mill. kr i ulike refusjonsinntekter og besparelser på sentrale poster. Det samlede tilbudet for barn med særlig behov fikk et merforbruk på 4,1 mill. kr, til tross for at budsjettet ble styrket med 5 mill. kr i 2. tertial. Det har som rapportert i vært spesielt stort press på tilbudet for spesialpedagogisk hjelp. 56

57 Utgifter til kommunal kontantstøtte ble 0,75 mill. kr lavere enn budsjettert. Det skyldes et lavere antall barn med kommunal kontantstøtte enn beregnet. Kommunale tilskudd til private barnehager Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager erstattet fra tidligere forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det ga blant annet utslag i at kapitaltilskuddet nå er høyere for nyere barnehager enn eldre barnehager. Nasjonale kapitaltilskuddssatser for var fra til kr til kr pr. heltidsplass. Tilskudssatser til private ordinære barnehager var i inklusiv laveste kapitaltilskuddssats kr for små barn (0-2 år) og kr for store barn (3-6 år). Private familiebarnehager og åpne private barnehager fikk finansiering etter nasjonale satser. Det er ikke mottatt klager på enkeltvedtakene om tilskudd til private barnehager. Det ble til sammen utbetalt 435,5 mill. kr i kommunale tilskudd til private barnehager. Posten gikk 2,9 mill. kr i pluss. Antall barn i barnehagene I en lengre periode frem til 2012 hadde kommunen en stor økning i antall barn i barnehage og antall barnehageplasser. Fra 2012 har antall barn med barnehageplass vært mer stabilt. Flere barn benytter 100 % barnehageplass. I 2010 var gjennomsnittlig plass-størrelse 94,5 %. Ved utgangen av er dette tallet økt til 99 %. Likevel er det fremdeles omtrent 200 barn som ikke går full tid i barnehage, men de fleste av disse har 80 % plass. Andelen barn 1-5 år med barnehageplass er ca. 90 %, som er omtrent som landsgjennomsnittet. Andelen barn som går i kommunale barnehager er 35,8 %. Det vil si at 64,2 % av barna går i private barnehager. Nedenfor vises en oversikt over antall barn ved slutten av de 7 siste barnehageår: Antall barn i barnehagene i Kristiansand private kommunale antall barn totalt Antall nullåringer Antall nullåringer (barn som ut fra alder ikke har rett på barnehageplass) med barnehageplass har som følge av innsparinger vært forsøkt holdt nede ved å dimensjonere antall barnehageplasser slik at det ikke er mer overkapasitet av barnehageplasser enn nødvendig. Fra høsten fikk barn født i oktober også rett til barnehageplass. Det er derfor naturlig at antall barn som ikke er fylt ett år som blir tildelt barnehageplass fra høsten øker fra 2015 til slik figuren nedenfor viser. 57

58 Antall barn med barnehageplass i september som ikke har fylt ett år Kommunal kontantstøtte Antall barn med kommunal kontantstøtte var i i gjennomsnitt for hele året 95 barnpr. måned mot 110 barn pr. måned i Budsjettposten ga isolert sett en besparelse på 0,75 mill. kr. Det var budsjettert med samme antall barn som i Antall barn med kontantstøtte varierer normalt en del gjennom året og er høyest på våren og sommeren. Antall barn med kommunal kontantstøtte i Årlig gjennomsnittlig antall barn med kommunal kontantstøtte (oppstartsår)

59 Statlig inntektsgraderingsordning og innføring av gratis kjernetid for 3- åringer (i tillegg til 4 og 5 åringer) Makspris pr. barn i var kr pr. måned. Nasjonal inntektsgraderingsordning sier at ingen familier skal betale mer enn 6 % av sin skattbare inntekt i foreldrebetaling. Det vil si at familier uten skattbar inntekt vil ha rett på gratis barnehageplass. Familier med mindre enn kr i inntekt fikk som følge av ordningen lavere foreldrebetaling. Fra 1. august ble ordningen med kjernetid utvidet til også å gjelde 3 åringer, slik at 3, 4 og 5 åringer der familien har lavere skattbar inntekt enn kr får 20 timer gratis pr. uke (44 % avslag i foreldrebetalingen dersom barnet går full tid i barnehage). Ved utgangen av hadde 948 barn søskenrabatt. 697 barn hadde vedtak om redusert foreldrebetaling og 437 av disse hadde i tillegg gratis kjernetid. Noen barn får alle tre rabattordningene og inngår i tallet både for søskenrabatt og redusert foreldrebetaling/inntektsgradering. Det er utbtalt 5,13 mill. kr til private barnehager i refusjon for barn med søskenrabatt og 5,72 mill. kr for barn med redusert foreldrebetaling (inntektsgradering og gratis kjernetid). Samlet sett gikk budsjettpostene foreldrebetaling i kommunale barnehager og refusjoner til private barnehager ca. 0,9 mill. kr i pluss. Rammeendringer i løpet av Tiltak Økte utgifter/ reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Merinntekter og korrigert fordeling integreringstilskudd Lønn og prisjustering Tidlig innsats overført til Skole Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Styrking av tjenester til barnehagebarn med nedsatt funksjonsevne Justert integreringstilskudd Oddernes barnehage, tilbud til asylbarn, etableringskostnader Øvrige endringer Adm korrigering ramme sektor 2 barnehage - pga pensjon Oppvekststyret bevilgning Ekstra integreringstilskudd Total rammeendring Budsjettet er regulert for økte utgifter på netto 1,644 mill. kr i. Oversikt over disposisjonsfond pr Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 12,5 mill. kr. Barnehage har i løpet av brukt 0,25 mill. kr av disposisjonsfondet til investeringstiltak med henholdsvis 0,11 mill. kr på Linerla barnehage og 0,14 mill. kr på Roligheden barnehage. Før avsetning til sektorfond i er 10% av alle overskudd på sektorens resultatenheter overført til kommunens sentrale disposisjonsfond. Samlet hadde Oppvekstsektoren-barnehage et disposisjonsfond på 16,6 mill. kr pr , hvorav 6,530 mill. kr er på sentralt disposisjonsfond og 10,077 mill. kr er på barnehagenes disposisjonsfond. 59

60 Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Bruk av disposisjonsfond i løpet av året Overført til sentralt kommunalt disposisjonsfond Avsatt til disposisjonsfond (sektorfond) Disposisjonsfond pr Barnehage har i tillegg bundne fond på 1,478 mill. kr pr Barne- og familietjenester Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Sektor Avvik Brutto Inntekter Totalt I viser Barne- og familietjenestens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 4,4 mill. kr. Overskuddet utgjør 2,0% av netto budsjettramme. Driftsregnskap alle tjenester Tall i 1000 kr Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Virksomhetsadministrasjon Barnevern Tjenester til enslige mindreårige Familiens hus Totalt Adm. /Stab Tjenesten omfatter forvaltning av tilskudd til frivillige, leieutgifter til Aquarama for både Oppvekst- og HS sektoren, samt virksomhetsleder med stab. Mindreforbruket på 1,7 mill. kr skyldes i hovedsak at ekstratilskudd for enslige mindreårige flyktninger som ikke bor i kommunens bofellesskap er ført på stab, samt et underforbruk på kjøp av varer og tjenester. Administrative tjenester hadde et overforbruk på 2,28 mill. kr hvor 1 mill. kr skyldes lønn. Det har ikke vært lønnsmidler til psykolog i stab. I tillegg har stab betalt Kristiansand kommunes andel av interkommunalt barnevern på kr, samt lønn til prosjektledelse på kr hvorav tjenesten fikk kompensert kr i 2. tertial. Staben har også et overforbruk på kjøp av IT-utstyr på kr i forbindelse med etableringen av Familiens hus Vest og Sentrum. Aquarama bygg har et overforbruk på kr som skyldes økte leieutgifter etter den store flyttekabalen mellom Oppvekst og HS. Samlet fikk Oppvekst en økt husleiekostnad på kr etter å ha fått kompensert kr fra rådmannen. 60

61 Barneverntjenesten Barnevernet hadde et godt resultat i. Det har vært avvik på enkelte ansvarsområder, men samlet sett går tjenesten i balanse. Alarmtelefonen, som er statlig finansiert, hadde et merforbruk på kr, som blant annet skyldes utbetaling av lønn som var etterslep fra tidligere år. Øvrige deler av barnevernstjenesten hadde et underforbruk. Tabellen under viser antall bekymringsmeldinger som barneverntjenesten har mottatt og antall iverksatte undersøkelser i perioden Bekymringsmeldingene blir gjennomgått og vurdert av barneverntjenestens mottak innen en uke etter at bekymringsmeldingen er mottatt Antall nye meldinger Antall iverksatte undersøkelser Nye meldinger og undersøkelser Andel meldinger hvor det iverksettes barnevernundersøkelse 80% 60% 63% 60% 64% 66% 73% 71% 40% 20% 0% Pr var 703 barn omfattet av barneverntiltak. 201 av disse barna hadde tiltak utenfor opprinnelig familie, dvs. at de var plassert i fosterhjem, institusjon eller hadde botilbud i egen hybel. En stor del av meldingene omhandler vold i nære relasjoner. Det er iverksatt betydelig innsats fra Politidirektoratet slik at dette arbeidet kan prioriteres av politiet lokalt. Tilsvarende prioritering er ikke gjennomført fra BUFdir. Det betyr at forventningene til barnevernets innsats ikke samsvarer hverken med tanke på ressurser eller muligheter tjenesten har ifølge lovverket. Det betyr en vesentlig svakere innsats fra barnevernet i dette arbeidet enn vi kunne ønske oss. Det er signaler nasjonalt om at flere av meldingene må undersøkes av barnevernet. Det er av den grunn en styrt nedgang i antall meldinger som henlegges. Det betyr at det brukes mer ressurser i første fase av en barnevernsak. Det er igangsatt arbeid for å differensiere undersøkelsene bedre. 61

62 De tyngste og mest kompliserte sakene skal håndteres av barnevernets tiltaksavdeling. Det betyr at det i liten grad kjøpes hjelpetjenester fra private aktører. Avdelingen har til enhver tid ca 100 saker som er aktive. Gjennomsnittstiden i tiltaksavdelingen er 7,6 måneder. Det er igangsatt arbeid for i større grad å benytte familieråd og barnets nettverk både ved hasteflytting og ved flytting ut av hjemmet. Tjenester for enslige mindreårige flyktninger Tjenesten framstår samlet med et mindreforbruk på 2,8 mill. kr. I desember ble det inntekstført kr for mye, slik at det reelle underforbruket er 2,6 mill. kr. Dette skyldes økt bosetting av enslige mindreårige (EM) flyktninger. For å kunne håndtere økningen uten tilskudd fra bykassa, ble alt av ekstra integreringstilskudd i 2.tertial til barne- og familietjenester lagt på EM. Den ekstra budsjettøkningen fremkommer som mindreforbruk på tjenesten. Tabellen under viser at kommunen bosatte 37 enslige mindreårige i. Dette var betydelig flere enn de foregående årene, men betydelig færre enn vedtatt antall på 60. Dette skyldes at kommunen ikke fikk tildelt vedtatt antall fra IMDi. Pr var det bosatt 83 enslige mindreårige i kommunen. Personer som er bosatt som enslig mindreårig (dvs. at er under 18 år når de bosettes), regnes som enslig mindreårig inntil de fyller 20 år. 41 enslige mindreårige bodde i kommunale bofellesskap. De øvrige 42 bodde i egne hybler eller hos familie / slekt. År Bosatt pr Bosatte i løpet av året Familiens hus Tjenesten hadde et merforbruk på kr. Dette skyldes i hovedsak at stillinger som er besatt ikke er fullt ut finansiert. Det har også vært noen interne avvik mellom avdelingene. Tjenesten består av tre helsetasjoner med ansvar for barselomsorg, helsestasjon, skolehelsetjeneste for grunnskolen, barnefysioterapi og familiesenter. Tabellen under viser at tjenesten i stor grad gjennomfører kontroller av barn i henhold til nasjonal forskrift. Andelen gjennomført «førsteklasse undersøkelser» er imidlertid for lav (88 % av barna i første klasse har gjennomgått denne kontrollen). Andel gjennomførte Antall barn kontroller Hjemmebesøk nyfødt innen 2 uker % Helseundersøkelser innen utgangen av 8 uker % Fullførte 2-3 årskontroller %* Fullførte 4 årskontroller %* Fullført helseundersøkelser innen utgangenen av 1. trinn % *Tall over 100 % skyldes «overliggere «fra året før, dvs at de som fylte eksempelvis 2 år i november har fått 2 års undersøkelsen gjennomført etter nyttår. 62

63 Rammeendringer Økte utgifter /reduserte Tiltak inntekter Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Merinntekter og korrigert fordeling integreringstilskudd, Barn og familie Reduserte utgifter/ økte inntekter Lønns og prisjustering Overført fra HS - ungdomspakka Overført fra HS - snakk om obbing Bosetting enslige mindreårige Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Justering integreringstilskudd Familiens hus - husleieoverføring Familiens hus - husleieoverføringer fra HS Felles barneverntjeneste - dekning av halv kostnad Enslige mindreårige - redusert kostand Øvrige endringer Vanlig men vondt Ekstratildeling integreringstilskudd Sum rammeendringer Oversikt over disposisjonsfond pr Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Bruk av disposisjonsfond i løpet av året 0 Overført til sentralt kommunalt disposisjonsfond Avsatt til disposisjonsfond (sektorfond) Disposisjonsfond pr Samlet disposisjonsfond for Barne- og familietjenesten er pr på 11,1 mill. kr. Av dette utgjør sentralt fond 4,5 mill. kr. I løpet av ble 1,0 mill. kr av sektorens disposisjonsfond overført til bykassa. Før avsetning til sektorfond i er 10% av alle overskudd på sektorens resultatenheter overført til kommunens sentrale disposisjonsfond. Barne- og familietjenesten hadde en avsetning til bundne fond på 3,8 mill. kr i. 63

64 2.2.3 Skole Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Ramme Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Netto resultat Netto budsjettramme for Skole var i på mill. kr. Justert for 8,5 mill. kr i avsetning til bundne fond, viser regnskapet et overskudd på 7,2 mill. kr. Overskuddet utgjør 0,71 % av netto budsjettramme. Regnskapsmessig resultat alle virksomheter/tjenester Tall i 1000 kr Virksomheter/tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Grunnskolevirksomhet Sentrale poster PP-Tjenesten Pedagogisk senter Skolefritidsordningen Kongsgård skolesenter (voksenopplæring) Totalt Grunnskolevirksomhet Grunnskolevirksomheten inkluderer ordinære grunnskoler som får budsjett via tildelingsmodellen, sentrale grunnskolerelaterte avsetninger, spesialavdelingene på Krossen og Hellemyr, Mottaksskolen, tospråklig fagopplæring, leirskolevirksomhet, svømmeundervisning, hørselsavdeling, Internasjonal skole og Grunnskolens pedagogiske støtteenhet. Grunnskolevirksomheten hadde i et samlet underskudd på 4,5 mill. kr. Grunnskolene som får budsjett via tildelingsmodellen hadde et samlet underskudd på 5,26 mill. kr, mens de sentrale grunnskolerelaterte avsetningene gikk tilnærmet i balanse. Den øvrige grunnskolerelaterte virksomheten hadde et overskudd på 0,68 mill. kr i. Pr har grunnskolevirksomheten et disposisjonsfond på 10,0 mill. kr. Av dette har grunnskolene (som får budsjett via tildelingsmodellen) et samlet disposisjonsfond på 11,1 mill. kr, mens de øvrige grunnskolerelaterte enhetene har et samlet disposisjonsfond på -1,1 mill. kr. Oppvekstdirektøren vil også i 2017 ha et sterkt fokus og en tett oppfølging av skoler og andre enheter som har et negativt disposisjonsfond. Elevtall i grunnskolen Figuren viser elevtallsutviklingen i grunnskolen fra til Etter en elevnedgang til og med , stiger nå elevtallet. Prognosene viser at økningen vil fortsette. Den demografiske kompensasjonen sektoren fikk i samsvarer med den faktiske elevtallsutviklingen. 64

65 Elevtallsutvikling (GSI) i Kristiansand Sentrale poster Som sentrale poster inngår oppvekstdirektørens stab, sentrale reserver, IT, skoleskyss, AV-sentralen, fagforeningsvirksomhet, personaltiltak, særskilte tiltak, politisk virksomhet m.m. De sentrale postene hadde samlet et overskudd på 5,1 mill. kr i. Av dette utgjorde resultatet for oppvekstdirektørens stab (ansvar 70000) et overskudd på 0,7 mill. kr. De øvrige sentrale avsetningene hadde samlet sett et overskudd på 4,5 mill. kr hvorav 1,8 mill. kr skyldes mottatt statlig tilskudd til funksjonshemmede flykninger i periode 12 og 13, 0,6 mill. kr mottatt som ekstraordinært integreringstilskudd i periode 13, samt noe ubrukte midler på ansvar sentral reserve. Postene for fremmedspråklige, personaltiltak og politisk virksomhet viste noe mindreforbruk, mens postene for særskilte tiltak IT og skoleskyss viste noe merforbruk. Pr utgjør det sentrale disposisjonsfondet 8,0 mill. kr. Det sentrale disposisjonsfondet består av sum sentrale grunnskolerelaterte avsetninger og avsetninger på øvrige sentrale postene. Pedagogisk-psykologisk virksomhet (PPT) Resultatet for Pedagogisk/Psykologisk tjeneste (PPT) viser et overrskudd på 0,25 mill. kr i. Resultatet skyldes mindreforbruk på lønnspostene som følge av uforutsett langtidsfravær. Pr har PPT et positivt disposisjonsfond på 1,1 mill. kr. Pedagogisk senter Resultatet på Pedagogisk senter viser et overskudd på 0,48 mill. kr i. Resultatet skyldes noe mindre driftsutgifter til blant annet trykking, samt høyere inntekter enn budsjettert knyttet til salg av veiledningstjenester til kommuner utenfor Knutepunkt Sørlandet. Pedagogisk senter har også hatt vakanser på grunn av sykefravær. I var det også en besparelse på gjennomførte eksterne skolevurderinger. Pr har Pedagogisk senter et positivt disposisjonsfond på 1,0 mill. kr. Skolefritidsordningen Regnskapet for skolefritidsordningen viser et overskudd på 3,5 mill. kr i. Overskuddet skyldes hovedsakelig vakante stillinger ved enkelte SFO-er, blant annet på Krossen. SFO hadde også noe høyere kapasitetsutnyttelse enn forutsatt. Dette har gitt merinntekter på foreldrebetalingen og det har vært forbrukt færre midler til særskilte behovsprøvde tiltak i ordinære SFOer. Resultatet på skolenes SFOer inngår ved årets slutt som en del av skolens avsetning til disposisjonsfond. 65

66 Barn i SFO Tabellen under viser barnetallsutviklingen i SFO. 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Totalt Deknings grad % % % % Andelen som benytter SFO (dekningsgrad) er stabil, men vesentlig lavere enn snittet av ASSS-kommuner som er på ca 67 %. Det største frafallet i SFO skjer mellom 3. og 4. trinn. Kongsgård skolesenter (voksenopplæring) Regnskapet for Kongsgård skolesenter (KSS) viser et overskudd på 2,4 mill. kr. Virksomheten ved KSS i er krevende og til dels uforutsigbar på grunn av asyl- og flyktningsituasjonen og kompliserte tilskuddsordninger. Hovedårsaken til overskuddet i skyldes statlig tilskudd på 1,5 mill. kr til opplæring av enslige mindreårige asylsøkere som var forventet å komme i 2017, men som kom på slutten av året i. I tillegg kom det i november mer midler enn beregnet fra IMDI knyttet til øvrige asylsøkere. Pr har KSS et positivt disposisjonsfond på 5,3 mill. kr. Oppvekstdirektøren vil foreslå å overføre en andel av disposisjonsfondet, tilsvarende overskuddet i, til sektorens sentrale disposisjonsfond i forbindelse med 1. tertialrapport Rammeendringer i løpet av Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Lønns og prisjustering Skole Ny godtgjørelsesordning Delfinansiering midlertidige løsninger og utvidelse av areal Økt integreringstilskudd Tidlig innsats overført fra barnehage Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Justering integreringstilskudd Skole Kongsgård skolesenter økte leie lokaler Midlertidige løsninger Karuss skole Øvrige endringer Fordeling prosjekt Vanlig men vondt - overført til Familiens hus øst Fordeling av oppvekststyret bevilgning etter vedtak Ekstra tildeling integreringstilskudd Sum rammeendringer

67 Oversikt over disposisjonsfond pr Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Bruk av disposisjonsfond i løpet av året 0 Overført til sentralt kommunalt disposisjonsfond Avsatt til disposisjonsfond (sektorfond) Disposisjonsfond pr Disposisjonsfondet står på en sentral balansekonto der den enkelte resultatenhet har en positiv eller negativ netto andel. Overføring av mer- eller mindreforbruk mellom år er avgjørende for resultatenhetenes styring og langsiktige økonomiske planlegging. Samlet disposisjonsfond for Skole er pr på 25,3 mill. kr. Dette tilsvarer 2,5% av nettobudsjettet til Skole i. Av dette utgjør sentralt fond 7,9 mill. kr. I løpet av ble 1,0 mill. kr av sektorens disposisjonsfond overført til bykassa. Før avsetning til sektorfond i er 10% av alle overskudd på sektorens resultatenheter overført til kommunens sentrale disposisjonsfond. Oppvekstdirektøren anser det som viktig at skolene/enhetene har en buffer som kan benyttes til å dekke svingninger og uforutsette utgifter. Enkelte vil også opparbeide disposisjonsfond for å kunne gjøre nødvendige anskaffelser som ikke kan dekkes innenfor rammen et enkelt år. Det blir årlig foretatt en vurdering av disposisjonsfondene på støtteenheter og skoler. I dialog med skolene/enhetene er det i enkelte tilfeller foretatt flytting av fondsmidler over til det sentrale fondet. Skole hadde en avsetning til bundne fond på 8,5 mill. kr i. 2.3 Endrede forutsetninger - innsparingstiltak Innsparingene ble gjennomført i tråd med HP -19 Barnehage Det var ingen vedtatte innsparingskrav for Barnehage i. Barne- og familietjenester Det var ingen vedtatte innsparingskrav for barne- og familietjenester i. Tjenesten har imidlertid måtte ta nye utgifter i forbindelse med etablering av Familiens hus Vågsbygd, der bare deler av leieutgiftene ble kompensert. Skole Innsparingene ble gjennomført i tråd med HP -19. Reduksjon tospråklig fagopplæring Reduksjon SFO-ledelse på spesialavdelingene Hellemyr og Krossen Omlegging AV-sentral til kun å være digital tjeneste Noe nedtrapping i forhold til tiltak i FLiK En mindre generell innsparing 67

68 2.4 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er en kunnskapsby med ledende kompetansemiljøer og nyskapende næringsliv Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Entreprenørielle metoder er tatt i bruk i barnehager og skoler. Utdanningen er gjort mer praktisk, variert og relevant, og samarbeid er etablert med aktører utenfor skolen Status 2015 Mål Resultat Indikator: Antall grunnskoleenheter som bruker entreprenørielle metoder som del av opplæringen Antall skoler som bruker entreprenørskapsmetodene som integrert del av opplæringen Antall barnehager som deltar i opplæringsprogrammer fra Ungt Entreprenørskap Gjennomføringer av innovasjonscamper for alle elever, ulike programmer fra Ungt entreprenørskap og oppfølging fra skoleeier gir en økende forståelse for hva entreprenørielle metoder er. Det krever samarbeid på flere fronter. Det krever medvirkning fra barn og unge. Det er en økt bevissthet om praktisk, variert og relevant opplæring. Kristiansand kommune fortsetter satsingen på entreprenørskap fremover. 68

69 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 2 Barnehage og skole bidrar til at barn og unge mestrer grunnleggende ferdigheter Status 2015 Mål Resultat Indikatorer: Lesing Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing 1.trinn andel elever under kritisk grense på delprøve «lese og forstå» * 17, ,6 Nasjonale Prøver - lesing 5.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 2 og 3 i 2014: Krs 77,5, snitt nasjonalt 76,8) 0,7 1 3,3 Nasjonale Prøver - lesing 8.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2014 Krs 72,3, snitt nasjonalt 73,4). -1,1 1 1,1 Nasjonale Prøver - lesing 9.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 3,4 og 5 sammenlignet med gjennomføring 8.trinn året før. (8.trinn 13/14 71,9%/9.trinn 14/15 82,8%) ,8 Regning Nasjonale Prøver - regning 5.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 2 og 3 i 2014: Krs 75,6, snitt nasjonalt 75,4) 0,2 1 0,6 Nasjonale prøve regning 5.trinn - % -poeng færre elever på laveste mestringsnivå i KRS sammenlignet med året før. 5 3,2 Nasjonale Prøver - regning 8.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2014 Krs 70, snitt nasjonalt 68,9). 1,1 1,5 0,6 Nasjonale Prøver - regning 8.trinn % -poeng færre elever på laveste mestringsnivå i KRS sammenlignet med året før. 5 5,8 Nasjonale Prøver - regning 9.trinn, % -poeng flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 sammenlignet med gjennomføring 8.trinn året før (8.trinn 13/14-72,8%- 9.trinn14/15 79,6 %) 6,8 8 13,1 Digitale ferdigheter Antall kommunale barnehager som tar i bruk IKT systematisk i pedagogisk sammenheng Antall barnehager med utbygd infrastruktur for elevnett Kartleggingsprøve digital kompetanse på 4. trinn % andel elever under kritisk grense på snittet av 3 delprøver *Indikatoren er endret i forhold HP på grunn av at denne har bedre relevans * *Prøvetidspunkt er endret fra tidligere sannsynligvis en av årsakene til nedgangen 69

70 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 3 Nyankomne flykninger og innvandrere er integrert i barnehage, skole, fritid, arbeid og samfunnsdeltagelse Status 2015 Mål Resultat Indikatorer: Andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage Andel minoritetsspråklige elever under kritisk grense på delprøve «lese og skrive» * Prosentandel voksne som består prøve på A2-nivå %andel voksne som etter endt introprogram går over i utdanning eller arbeid. Antall deltakere i introprogram som har språk- /arbeidspraksis i Oppvekstsektoren. * indikatoren er endret i forhold HP på grunn av bedre relevans 4 Barnehager og skoler utvikler gjennom FLiK satsingen en inkluderende praksis som bidrar til: Økt faglig og sosialt læringsutbytte Færre segregerte tiltak/mindre omfang av spesialundervisning Redusert mobbing 69,9 37, , Ca Indikatorer inkludering: %andel av elevene totalt som får spesialundervisning %-andel av elevene på ungdomstrinnet som får spesialundervisning 6,7 8,9 6,5 8,5 6,5 9,0 Indikatorer læringsmiljø (elevundersøkelsen): Trivsel: %-andel elever som trives godt på skolen 92, Trygt miljø %-andel elever som blir mobbet en eller flere ganger i uka* 2,8 2 *Nytt spørsmål brudd i data Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? 2,9 1,1 0,6 Arbeidsforhold og læring %-andel elever som får nok utfordringer i mange eller de fleste fag 79, ,2 Vurdering for læring %-andel som oppgir at lærerne flere ganger i uken gir tilbakemeldinger som du kan bruke til å bli bedre i fagene 57, Vurdering for læring %-andel som oppgir at lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem?

71 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status Mål Forskjellene barnehagene imellom og skolene imellom reduseres (Indikatorer basert på T-1/T-2 undersøkelse) Resultat Barnehager Trivsel, standardavvik* Språklige ferdigheter, standardavvik Sosiale ferdigheter, standardavvik 1,8 2,0 2,5 1 1,2 1,5 Måles i T-3, 2017 Skoler Relasjonen lærer/elev, standardavvik Motivasjon og arbeidsinnsats, standardavvik Faglige prestasjoner, standardavvik 6 Folkehelse: Færre ungdommer faller utenfor utdanning og arbeidsliv 1,3 0,75 0,7 0,8 0,4 0,5 Indikator %-andel elever som fullfører og består vg1 Grunnskolepoeng Sosial isolasjon jenter, FLIK-kartlegging (500 poengskala) 7 Tidlig innsats kommunen har velfungerende samhandling og tjenlig støtteapparat overfor barn og unge der barnehager og skoler gir riktig hjelp til rett tid. Nye tverrfaglige samhandlingsarenaer, lokalisert til Familiens hus, er etablert og blir brukt som naturlig drøftingsarena rundt enkeltbarn og deres familier i saker der skole og barnehage har behov for tverrfaglig drøfting. 78,95 41, , Måles i T-3 %andel av alle meldinger til barneverntjenesten har først vært drøftet i avklaringsmøte * Dette målet utgår i 10 * Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 1 Andel ladbare biler i Oppvekstsektoren Barnevernstjenesten og helsestasjonene erstatter bensinbiler med ladbare biler

72 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Periodemål uten indikator Nr. 1 Utvikle robuste tjenester Styrke Barne og familietjenester slik at disse blir i stand til å håndtere framtidig oppgaveoverføring fra Spesialisthelsetjenesten og Bufetat til kommunen. Resultat: Interkommunal barneverntjeneste etablert fra 1.1. Opprettelse av tiltaksavdeling Samling av felles fosterhjemtjeneste for den interkommunale barneverntjenesten Styrking av jordmortjenesten 2 Utvikle tiltak for å gjøre hverdagen bedre for barn fra fattige familier. Resultat: Etablering av prosjekt «Nye mønstre Trygg oppvekst» som er administrativt tilknyttet HS sektoren med en tverrsektoriell styringsgruppe. 2.5 Investeringsbudsjett Oppvekstsektoren - oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter: Barnehage Regnskap Budsjett Prosjekt Avvik Ombyggingstiltak - barnehager Bygningsmessige invest.tiltak Voietun barnehage-forbedringstiltak ute Taremareskogen barnehage - oppgradering uteområde Øvre Slettheia bhg. - oppgradering uteområde Havlimyra barnehage - oppgradering Ravnedalen barnehage - oppgradering uteområde Kløvergården barnehage - oppgradering Linerla barnehage-oppgradering inne Roligheden Gård bhg.-oppgradering ute Linerla barnehage-oppgradering ute Sum Barnehage

73 Barne- og familietjenester Prosjektnummer Prosjekt Regnskap Budsjett Avvik Familia, datasystemet for barnevernet Modulbygg Strømme senter * Sum Barne- og familietjenester *Prosjekt under Helse og Sosialsektoren. Oppvekst disponerer kr. Skole Prosjektnummer Prosjekt Regnskap Budsjett Avvik Utendørsarbeider ved skolene (løpende bevilgning) IT- utstyr sekt. 2 adm EDB-utstyr sekt. 2 underv. (løpende bevilgning) Skolebehovsplanen Fagerholt skole inventar Torridal skole inventar Sum Skole Kristiansand eiendom rapporterer status på byggeprosjekter der skoleetaten har utgiftsføringer mens budsjettet ligger fullt og helt på Kristiansand eiendom. Prosjekter som har 9 som første siffer gjelder inventarmidler som disponeres av skoler/sektoren. Merforbruk på kr ,- på prosjekt Fagerholt skole inventar dekkes av Fagerholt skole, Ansvar 72200, tj Prosjektet Utendørsarbeider ved skolene viser ubrukt bevilgning. Grunnen til dette er at enkelte skoler har avsatt sin andel av bevilgning som egenandel i pågående eller planlagte spillemiddelprosjekter, at midlene skal brukes i forbindelse med annen planlagt framtidig utbygging/rehabilitering på skolen eller bundet opp i planer under utarbeidelse 73

74 Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i Barnehage Regnskap Budsjett Prosjektnummer Avvik Bamsebo barnehage, oppstart Øvre Slettheia Barnehage, oppstart Totalt En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 1 Mangfold Oppnå bedre kjønnsbalanse i barnehagene, SFO og barneskolen 1. %-andel menn i barnehager 2. %-andel menn i SFO 3. %-andel menn i barneskole 6,1 17,1 23, ,6 20,8 24,5 2 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel Indikator: 1. Sykefravær i % av årsverk barnehage 10,4 9,5 10,2 2. Sykefravær i % av årsverk skole inkludert SFO 6,4 6,1 6,0 3. Sykefravær SFO 4. Sykefravær Barne- og familietjenester 8,4 9 11,1 7,9 Medarbeidertilfredshet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din» (status er fra 2015) 5. Barnehage 6. Skole Barne- og familietjenester 7. Barnevern 8. Helsetjenester 9. Bofellesskap for enslige mindreårige 4,8 4,8 4,5 5,0 4,6 Undersøkelsen blir erstatte i Gjennomført siste gang i 2015 Kilde: Visma HRM Kommentar til arbeidsgivervirksomheten: 1. Andelen menn i barnehage er noe høyere enn i 2015, men fortsatt byr det på utfordringer å rekruttere menn. Sykefraværet i hele sektoren fortsetter å gå ned. Det gjennomføres et systematisk oppfølgingsarbeid i alle enheter og særlig i forhold til den andelen (ca 15%) som har det største (ca 80%) sykefraværet. I tillegg har enkelte enheter hatt bistand fra NAV arbeidslivssenter. 74

75 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Effektive og brukervennlige tjenester Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Status 2015 Mål Resultat Indikator: Implementering av nytt oppvekstadministrativt system med svarut-løsninger for barnehageopptak, SFO opptak og skoleinnskriving 2 Etikk og likestilte tjenester Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. 0 Kontrakt inngått med IST i november. Er innført våren 2017 Indikator: %-antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer Nr. Periodemål uten indikator 1 Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. Resultat: Målet ivaretas gjennom sektorens satsing på «inkluderende læringsmiljø». Rekruttere og beholde medarbeidere Skole Barnehage Barne- og familietjenester Sum sektor Bemanning i sektoren Antall enhetsledere Antall kvinnelige enhetsledere Antall årsverk Antall årsverk kvinner Antall ansatte Antall ansatte kvinner Antall ansatte menn Antall i deltidsstillinger Andel i deltidsstillinger 46% 43% 48% 42% 48% 38% 42% Andel kvinner 87% 86% 95% 95% 89% 90% 88% Andel menn 13% 14% 5% 5% 11% 10% 12% Antall ansatte fra 62 år og oppover Andel ansatte fra 62 år og oppover 8,3% 5,8% 4,7% 3,6% 6,0% 3,8% 5,0% Andel kvinner 68% 65% 100% 100% 90% 87% 73% Andel menn 32% 35% 0% 0% 10% 13% 27% 75

76 Antall barnehageenheter er redusert med en, etter at Øvre Slettheia barnehage er slått sammen med Øvre Slettheia skole til oppvekstsenter. For tiden pågår et prøveprosjekt der Askeladden, Søm, Veslefrikk, Hamretun og Jordbærveien barnehager er organisert som en enhet. De framkommer likevel som fire selvstendige barnehager i tabellen. Økningen av antall ansatte i Barne- og familietjenester skyldes etablering av felles barneverntjeneste for Kristiansandsregionen. Likestilling, inkludering og mangfold Tabell: Kjønnsbalanse, Oppvekstsektoren 2015 kvinner kvinner menn kvinner Totalt i Oppvekstsektoren 79% 21% 79% 21% Barnehage 94% 6% 93% 7% Skole 73% 27% 73% 27% Familietjenesten 86% 14% 86% 14% Kommentar: Andelen kvinner/menn er stabil, og det er svært små bevegelser fra år til år. Sektoren ønsker å øke andelen menn i barnehagene. Tabell: Kjønnsbalanse i Barnehager på stillings- og utdanningsnivå 2015 Barnehager kvinner menn kvinner menn Enhetsledere 100% 0% 96% 4% Høyskole/universitet 95% 5% 95% 5% Videregående skole 92% 8% 92% 8% Tabell: Kjønnsbalanse i Barne- og Familietjenester på stillings- og utdanningsnivå 2015 Barne- og familietjenester kvinner menn kvinner menn Enhetsledere (tjenesteledere) 100% 0% 100% 0% Høyskole/universitet 87% 13% 88% 12% Videregående skole 80% 20% 80% 20% Tabell: Kjønnsbalanse i Skole på stillings- og utdanningsnivå 2015 Skole kvinner menn kvinner menn Enhetsledere 45% 55% 48% 52% Høyskole/universitet 69% 31% 70% 30% Videregående skole 88% 12% 85% 15% 76

77 Tabell: Gjennomsnitts lønn på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn i Barnehager 2015 Barnehager kvinner menn kvinner menn Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Kommentar: Det er svært få menn i statistikkgrunnlaget. Dermed kan for eksempel ansiennitetsopprykk eller at en mann overtar en stilling som mellomleder gi store utslag. Tabell: Gjennomsnitts lønn på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn i Familietjenester 2015 Familietjenester kvinner menn kvinner menn Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Kommentar: Det er få menn i statistikkgrunnlaget. Dermed kan for eksempel ansiennitetsopprykk eller andre naturlige endringer gi relativt store utslag i statistikken. Tabell: Gjennomsnitts lønn på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn i Skole 2015 Skole kvinner menn kvinner menn Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte

78 Totalt sykefravær i sektoren 8,0 % 7,8 % 7,9 % 7,6 % 7,4 % 7,2 % 7,0 % 7,5 % 7,2 % 6,8 % Sykefravær 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 11,8 % 6,3 % 10,1 % 10,4 % 6,4 % 8,3 % 10,3 % 6,0 % 8,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % B.hage Skole Familie B.hage Skole Familie B.hage Skole Familie Sykefravær- korttid/ langtid 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 9,5 % 8,4 % 8,0 % 8,0 % 6,7 % 6,5 % 5,0 % 4,9 % 4,6 % 2,3 % 1,3 % 1,7 % 2,4 % 1,5 % 1,6 % 2,3 % 1,4 % 1,5 % B.hage Skole Familie B.hage Skole Familie B.hage Skole Familie Korttidsfravær Langtidsfravær 78

79 Kommentar: Det er nedgang i sykefraværet alle tjenestene i sektoren. Det totale sykefraværet i sektoren er redusert fra 7,5% til 7,1%. Nedgangen betyr i overkant av 9 årsverk mer tilstedeværelse blant ansatte. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 11,9 % 9,4 % 10,7 % 10,7 % 10,5 % 9,9 % 8,5 % 7,5 % 7,5 % 7,3 % 6,8 % 7,2 % 5,9 % 3,6 % 3,7 % 3,3 % 8,2 % 6,5 % 2,0 % 0,0 % B.hage Skole Familie B.hage Skole Familie B.hage Skole Familie Kvinner Menn Dispensasjoner fra utdanningskravet i barnehage Bestemmelser om barnehagens bemanning er gitt i lov om barnehager og forskrift om pedagogisk bemanning, og skal sikre barnehagen som pedagogisk virksomhet. Stor øking i antall barnehageplasser har medført utfordringer i å rekruttere nok barnehagelærere til barnehagene. Faste stillinger er forholdsvis enkle å bemanne, mens ved utlysning av vikariater skjer det av og til at det ikke er kvalifiserte søkere. Når det søkes dispensasjon, skal kompetansen til den det søkes dispensasjon for vurderes. Vedlagt til søknaden skal det være en uttalelse fra enhetsleder/styrer og barnehagens samarbeidsutvalg. Kompetansen til de som har fått dispensasjon er svært varierende, fra svært lang praksis i barnehage til pedagoger uten fullført utdanning og som mangler videreutdanning i pedagogikk for småbarn. I ble det totalt innvilget følgende dispensasjoner (tall fra 2015 i parentes): 7 i kommunale barnehager (3) 3 i private barnehager (5) 2 i private familiebarnehager (1) 0 i privat åpen barnehage (0) Dispensasjonene er av ulik varighet, fra et par uker til inntil et år. Det gis ikke varig dispensasjon. Dispensasjon fra norm om pedagogisk bemanning i barnehage I henhold til forskrift om pedagogisk bemanning 1 skal det være minimum en pedagogisk leder pr. 14/18 barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder pr. 7/9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over 6 timer. Eier kan søke kommunen om midlertidig dispensasjon fra forskriften for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. I ble det innvilget følgende dispensasjoner (tall fra 2015 i parantes): 3 i kommunale barnehager (2) 4 i private barnehager (6) Andel lærere og fagutdannede I grunnskolen i Kristiansand blir 98,3% av undervisningstimene utført av lærere med godkjent utdanning. På landsbasis er andelen 95,3%. 79

80 Andel som oppfyller nye kompetansekrav for undervisning i fag Det er vedtatt nye kompetansekrav for lærere som innebærer at lærere på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i fagene de underviser i («kjernefag»). På ungdomstrinnet kreves 60 studiepoeng. Den nasjonale videreutdanningsinnsatsen brukes målrettet for å bidra til at kompetansekravene er oppnådd innen frister som er satt. Status i forhold til de nye kravene ble første gang rapportert i Oppvekststyret har bedt om årlig rapportering. Status pr : Fag Andel som oppfyller krav på barnetrinn Norsk 81% (79) 54% (61) Matematikk 61% (66) 44% (59) Engelsk 38% (46) 67% (69) Andel som oppfyller krav på ungdomstrinn Andelen som oppfyller kompetansekravene er mindre på nesten alle fag og hovedtrinn i forhold til Andelen er også lavere enn landet for øvrig. Det er grunn til å anta at noe av nedgangen skyldes bedre kvalitetssikring og de presiseringer som ble gjort for -registreringen. Samlet sett er det behov for mer enn 500 etterutdanningsplasser. Med hensyn til tilgjengelige plasser vil det ta ca 5-7 år før kravene kan oppnås. Dette vil være innenfor fristen som er satt i forskriften. Kommunen vil for 2017 anbefale alle reelle søkere innen relevante fagområder og utnytte tilgjengelige plasser. 2.7 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Vedtak Status Verbalvedtak AP/SV/Rødt Sektor 2/7 Verbalvedtak AP/SV/Rødt sektor 2/7 Oppvekst Det lages en sak på oppfølging av evalueringen av den kommunale kontantstøtten fra 2014, der tiltak for å få flere barn med minoritetsspråklige foreldre til å benytte seg av barnehageplass, foreslås. Kristiansand kommune ber regjeringen om å bli forsøkskommune for tilbud om leksetid med pedagogisk bistand på skolen, etter ordinær skoletid, for alle trinn i grunnskolen. Besvart i Bystyret Søknad sendt på bakgrunn av sak til Formannskapet Søknaden avslått. Verbalvedtak AP/SV/Rødt sektor 2/7 Oppvekst Bystyret ber om en sak der muligheten for tettere samarbeid mellom kulturskolen og SFO tydeliggjøres. Konkrete forslag og prøveordninger skal synliggjøres. Arbeidet skulle igangsettes i Ses i sammenheng med og erstattes av nytt tilsvarende verbalvedtak ifm HP

81 Kilde Vedtak Status Verbalvedtak KRF sektor 2/7 Oppvekst Det er lagt inn en styrking av skolehelsetjenesten i perioden. Helse- og sosialstyret, og oppvekststyret, ber begge om å få en redegjørelse om dagens status i dekningsgrad og tilgjengelighet. Det bes om at redegjørelsen også inkluderer også hvordan det vil arbeides mot å oppnå normen for helsesøsterdekning i. Behandlet i Oppvekst- og Helse og sosialstyret Verbalvedtak fellespakken sektor 2/7 Oppvekst Bystyret ber om at det tas initiativ overfor Staten slik at Kristiansand kan fungere som forsøkskommune for gratis SFO på kommunenivå med nasjonale prosjektmidler, slik enkeltskoler i Oslo har gjort det på skolenivå. Søknad sendt på bakgrunn av sak til Formannskapet Søknaden avslått. Verbalvedtak fellespakken sektor 2/7 Oppvekst Administrasjonen bes om å utrede innhold, organisering og kostnader ved innføring av sommerskole som en forsøksordning i Kristiansand kommune og fremme en sak i løpet av våren. Behandlet i Bystyret Innarbeidet 1 mill. kr ifm rullering av HP Verbalvedtak fellespakken sektor 2/7 Oppvekst Bystyret erkjenner at skolestrukturen i Kristiansand er et kostnadsdrivende element, og er derfor støttende til tiltak for å rasjonalisere denne. Elevtallsøkninger bør i den grad det vurderes hensiktsmessig tas ved utvidelse av eksisterende skoler. Gjelder som premiss ved rullering av handlingsprogram/ investeringsprogram Verbalvedtak fellespakken sektor 2/7 Oppvekst Verbalvedtak fellespakken sektor 2/7 Oppvekst Før det vurderes å oppruste skoler i midtre Vågsbygd, gjennomføres en vurdering av skolestrukturen. Administrasjonen bes fremme en sak i løpet av våren for gjennomføring av rektorutdanning for alle rektorene i skolen sammen med en handlingsplan for fremtidig rekruttering og utdanning av skoleledere. Arbeid med skolestruktur i Vågsbygd startet i høsten. Behandlet i Oppvekststyret Budsjettvedtak fellespakken sektor 2/7 Redusert innsparingskrav Skole Behandlet i Oppvekststyret

82 Kilde Vedtak Status Verbalvedtak Årsrapport 2015 Bystyret ber rådmannen komme tilbake til bystyret med en sak som inneholder en plan for at lærerne som mangler kompetanse skal gis mulighet til å skaffe seg slik kompetanse innen fristen. Saken behandlet i Oppvekststyret og Formannskap Verbalvedtak 1. tertialrapport Bystyret ber om at det utarbeides en strategi for barnehagesektoren, der målet er å kunne tilby barnehageplass i nærområde og innenfor nåværende og eventuelt nye bomstasjoner. Strategien legges inn som en del av barnehagebehovsplanen. Besvart i egen sak ifm rullering av barnehagebehovsplanen 2.8 Oppfølging av plan- og utredningsprogram Navn på plan / utredning Kommentarer Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) Status/årsrappo rtering Oppvekstsektoren Temaplaner og utredninger: Kvalitetsmelding for barnehage og skole Årlig rullering v v v v Rullert Inkluderende læringsmiljø og tidlig innsats i barnehage og skole (FLiK) Forskningsbasert læringsmiljøutvikling v Gjennomføres iht prosjektdirektiv 3-årig Barnehagebehovsplan Årlig rullering v v v v Rullert ifm HP Organisasjonsutvikling: Statlige barnevernsoppgaver Skolestruktur Vågsbygdområdet Dersom søknad innvilges Vurdere mulighet for å nedlegge skoler v o Søknad ble ikke innvilget Arbeidet startet opp 82

83 HELSE OG SOSIAL 3

84 HELSE OG SOSIAL I satsingen på velferdsteknologi har i etableringen av døgnbemannet responssenter hatt hovedprioritet. FOTO: ERLING HÆGELAND

85 3. HELSE- OG SOSIALSEKTOREN 3.1 Viktige hendelser Sektoren har hatt høye mål i. Ansatte i hele sektoren arbeider hardt for å oppnå gode resultater. Endringer i befolkningen gjør at det er viktig å legge til rette for at tjenestene fortsatt er gode i fremtiden, samtidig som det løser dagens utfordringer. Sektoren verdsetter et godt samarbeid med politikerne. Det er høy aktivitet og viktige beslutninger som tas. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet er prioritert, og sektoren har hatt stor aktivitet på frisklivsog mestringstiltakene. Hverdagsrehabilitering fokuserer på brukernes behov og ønsker, og er fra i full drift. Tjenesten arbeider sammen med brukeren for å realisere best mulig egenomsorg og funksjonsnivå etter individuelle ønsker og behov. Det er gjennomført brukerundersøkelser med svært gode resultater i omsorgsboliger og sykehjem, i hjemmetjenesten og ved dagsentre. Undersøkelsene viser god måloppnåelse på sentrale felter, men viser også områder med forbedringspotensiale. I en krevende tid med omveltninger i næringslivet har NAV Kristiansand hatt kapasitet og virkemidler overfor enkeltpersoner og bedrifter i nedbemanning. Sosialhjelpsutviklingen er god med en nedgang i antall mottakere på 9 % fra Nedgangen omfatter også unge på sosialhjelp. Det gjenstår noe langtidsproblematikk, og det settes inn tiltak som vil virke på sikt. Prosjektet «nye mønstre, trygg oppvekst» er et tverrsektorielt utviklingsprosjekt hvor målet er å forebygge at lavinntekt overføres fra en generasjon til neste, og skal bidra til at barn og unge får en god oppvekst og får realisert sitt potensial. Etter den uoversiktlige flyktningsituasjonen i 2015, etablerte Kristiansand i fjor det største av fem integreringsmottak i Norge. Mottaket innebærer en helt ny måte å arbeide for integrering, og forventningene er store. Blant disse er utfordringene i overgangen etter gjennomført introduksjonsprogram til skole eller arbeid er gjennomført. Antall bosettinger var 226 personer. I tillegg kom 90 personer på familiegjenforening. Planlegging av anskaffelse av digitale løsninger og etablering av døgnbemannet responssenter for trygghets- og varslingsteknologi i helse- og omsorgstjenestene har hatt hovedprioritet i. Et viktig mål er å bidra til at alle kan bo trygt hjemme så lenge som mulig, til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Vi mener det også kan frigjøre ressurser i pleie og omsorgstjenestene. TELMA er et forskningsprosjekt i regi av Norges forskningsråd og Kristiansand kommune i samarbeid med sykehuset og UiA. Prosjektet prøver ut en felles telemedisinsk løsning for avstandsoppfølging av pasienter med kroniske lidelser på Agder. Kristiansand kommune har også fått oppdraget med å være vertskommune for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vest-Agder med Songdalen som satellitt. Jegersberg gård rehabiliterings- og kompetansesenter er videreutviklet i tråd med vedtatt konsept for byggetrinn 2, og plasser for ytterligere 18 personer er ferdigstilt i et nybygg. Det har vært mye oppmerksomhet knyttet til sykefraværet i sektoren, og arbeidet med å redusere det fortsetter også i Årsturnus er i løpet av året innført i hele sektoren, og gjør det lettere for alle parter å planlegge arbeidstid, kompetanseheving og fritid. Ansatte og organisasjonen vil nyte godt av et omfattende kompetanseløft gjennom innføring av «basiskompetansemoduler». Sektoren har i året som gikk prioritert deltakelse og ledelse av flere nasjonale og regionale utviklingsprosesser - særlig innenfor digitalisering men også annen fag- og tjenesteutvikling. Vi mener det er sentralt for Kristiansand å bringe kommuneperspektivet sterkere inn i nasjonale beslutningsprosesser. Det er også viktig for Kristiansand å delta aktivt ofte i en ledende rolle i utvalgte lokale og regionale prosesser. 85

86 3.2 Årsresultat Samlet brutto driftsregnskap mill. kr. Årsresultatet for Helse- og sosial sektoren 17,9 mill. kr, noe som utgjør 0,7 % av brutto driftsregnskap. I realiteten er resultatet til sektoren 6,9 mill. kr dersom avsatte merinntekter på integreringstilskudd og ubenyttet disposisjonsfond holdes utenfor. Driftsregnskap netto og brutto Tall i kr Sektor Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Totalt Driftsregnskap fordelt på virksomheter Tall i kr Virksomhet Regnskap Budsjett ISF * Avvik 1 Direktør, stab og sentrale konti Helsefremming og innovasjon Service og forvaltning Oppfølging Behandling og rehabilitering Omsorgssentre NAV Kristiansand Totalt * ISF er forkortelse for Innsatsstyrt finansiering. 86

87 Driftsregnskap fordelt på tjenester Tall i 1000 kr KOSTRA- funksjon Regnskap Budsjett Avvik Politisk styring Administrasjon Diverse fellesutgifter Interne serviceenheter Grunnskole Skolefritidstilbud Skolelokaler Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Helse- og omsorgstjenester i institusjon Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Introduksjonsordningen Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Kommunal næringsvirksomhet Totalt Helse- og sosialsektoren Tabellen over viser regnskap, budsjett inkludert endringer og avvik pr. tjenestegruppe i sektoren i. Noen av avvikene skyldes KOSTRA omposteringer som er gjort i regnskapet, men ikke i budsjettet. Under følger kommentarer til avvikene fordelt på de ulike virksomhetene i sektoren. 87

88 3.2.1 Direktør, stab og sentrale konti Resultatet for direktør, stab og sentrale konti i Helse- og sosialsektoren ble 15,2 mill. kr i. Dette resultatet er sammensatt, men en stor del kan tilskrives netto merinntekt på integreringstilskuddet på 9 mill. kr, ubrukte Igalo- og omstillingsmidler med 2,8 mill. kr og refusjonskrav for VTA plasser i som medfører et teknisk overskudd på 1,2 mill. kr. I tillegg hadde sektoren midler knyttet til responstjenester på 0,9 mill. kr som blir overført og benyttet i Sektoren har hatt store utfordringer med AFP gjennom året, og isolert gikk AFP med et underskudd på 6,9 mill. kr. Dette overforbruket dekkes i hovedsak av samhandlingsreformmidler som sektoren har ventet med å ta i bruk, sammen med et mindre overskudd på utskrivningsklare pasienter Helsefremming og innovasjon Virksomhet helsefremming og innovasjon har blant annet ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, kompetansespredning, fagutvikling, kvalitetssikring av innovasjon- og utviklingsprosjekt, samt koordinering av praksis og hospitering. Tabellen nedenfor presenterer budsjettavvikene for fordelt på KOSTRA-funksjoner. Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Avvik Politisk styring - Råd for funksjonshemmede 0 Administrasjon 710 Annet forebyggende helsearbeid - Diverse lavterskeltilbud. Blant annet på Frisklivssentralen 433 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser - Eldresentre, transporttjenesten og frivillighetssentralen 609 Diagnose, behandling, rehabilitering -90 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid - Knyttet til samarbeid med frivillige 386 Helse- og omsorgstjenester i institusjon -26 Tilbud til personer med rusproblemer -16 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende -412 Sum helsefremming og innovasjon Overskuddet skyldes vakante stillinger, merinntekter på Transportsentralen og utsatt oppstart av prosjekter. Avviket på administrasjon er av regnskapsteknisk karakter Service og forvaltning Virksomhet service og forvaltning forvalter store deler av sektorens budsjett til pleie- og omsorgstjenester, rus/psykiatri tjenester samt tjenester til utviklingshemmede. Under virksomheten hører også drift av andre kommunale tjenester som Miljørettet helsevern, Vaksinasjonskontoret, Tolketjenesten, Statlig mottak og Flyktninghelsetjenesten (Gyldengården helsesenter). Budsjettet innenfor pleie og omsorg, rus/psykiatri og tjenester til utviklingshemmede er i hovedsak knyttet opp til innsatsstyrt finansiering (ISF). Det vil si at virksomhet service og forvaltning sitt budsjett er knyttet til ISF, og enhetene blir tildelt midler løpende etter aktivitet gjennom enkeltvedtak. Dette gir sektoren muligheten til å splitte eventuelle avvik i enten «aktivitetsavvik» eller «effektivitetsavvik». Aktivitetsavvik er samlet budsjett ISF fratrukket tildelt ISF ut til enhetene. Dette avviket står virksomhet Service og forvaltning ansvarlig for. Effektivitetsavvik er utførerenhetenes tildelte ISF midler fratrukket faktiske kostnader. Dette er avvik som utførerenhetene har ansvar for. 88

89 For virksomhet Service og forvaltning presenteres fire oversikter. Summen av disse utgjør samlet årsresultat. For er det samlede underskuddet for virksomheten på 5,5 mill. kr. Hovedutfordringen ved Service og forvaltning har vært knyttet til høyere aktivitet på hjemmesykepleie og økt merforbruk på tjenesten for barn med tilsyn på natt. Administrasjon og forvaltning ressurskrevende tilskuddsmidler Tjenestegruppen administrasjon består av de som jobber på tvers av flere tjenester. Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Budsjett Avvik Administrasjon Budsjettert inntekt til ressurskrevende tjenester fordelt til Virksomhetene Sum adm. og forvaltning ressurskrevende tilskuddsmidler Samlet overskudd på administrasjonsmidler på 0,6 mill. kr skyldes dels vakant stilling gjennom året, samt besparelse av integrerings- og vertskommunetilskudd hos hhv. boligavdelingen og helse- og sosial servicesenter. Sektoren inntektsførte i samlet 93,3 mill. kr i refusjonstilskudd for rapporteringsåret. Underskuddet på 1,4 mill. kr skyldes økning i innslagspunktet for kommunens egenandel på som ble vedtatt i statsbudsjettet for Inntektsføringen av tilskuddsmidler for rapporteringsåret er basert på prognoser over antall ressurskrevende brukere ved årsslutt. Endelig resultat av opptellingen foreligger først ved innrapporteringen til Helse- og sosialdirektøren i mars. Interne serviceenheter/gyldengården bygg Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Budsjett Avvik Interne serviceenheter For interne serviceenheter som omfatter Gyldengården bygg viser årsresultatet et underskudd på 0,5 mill. kr. Hovedårsaken er manglende leieinntekter fra statlig mottak. Presentasjon av avvik knyttet til helse- og omsorgstjenestene I tabellen under presenteres helse- og omsorgstjenestene finansiert på henholdsvis ISF og ramme samlet. 89

90 Tallene inkluderer også kjøp av tjenester fra eksterne utførere og inntekt fra brukerbetalinger. Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Budsjett Avvik Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende. Hjemmetjenester, psykiatrisk sykepleie, UH bolig, BPA, omsorgslønn, barn med tilsyn på natt Helse- og omsorgstjenester i institusjon, aktiviserings- og Servicetjenester overfor eldre Tilbud til personer med rusproblemer Aktiviserings- og servicetjenester overfor personer med funksjonsnedsettelser. Støttekontakt (UH og psyk.), avlasting og kjøp av dagsenterplasser Totalt helse- og omsorgstjenester For viser årsresultatet et underskudd på 5,5 mill. kr samlet for alle helse- og omsorgstjenestene. Nedenfor følger en mer detaljert forklaring på de aktuelle tjenestefunksjoner fra tabellen over. Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Samlet resultat for denne tjenesten viser et underskudd på 5,7 mill. kr. Av dette utgjør 5,5 mill. kr. tjenesten hjemmesykepleie. Som beskrevet i 1. og 2. tertialrapport har en av de største økonomiske utfordringene for sektoren i vært høyere volum på hjemmesykepleie enn budsjettert. Volumet innenfor hjemmesykepleien har økt fra timer i januar til timer i desember. Budsjettet for ble styrket med 5 mill. kr og skulle i utgangspunktet dekke timer pr. måned fordelt på brukere. Den prosentvise økningen er 8 %. Antall nye brukere økte med 90 personer i samme periode og tilsvarer en økning på 4,4 %. Forvaltning har de siste 2 år opplevd en kraftig økning i saksmengde og kompleksitet i saker. Saksmengden i var omlag saker. Dette er en økning på over 20 % siden Årsakene til økningen er sammensatt. Virksomhet service og forvaltning har i 2017 satt i gang omfattende kartleggingsarbeid og analyser for å finne årsaker til økningen. Helse- og omsorgstjenester i institusjon Årsresultatet viser et samlet overskudd på 3,2 mill. kr. Dette fordeler seg på merinntekter på brukerbetaling på ca. 0,1 mill. kr, besparelse knyttet til ISF- aktivitet på 6,3 mill. kr, merforbruk internkjøp på 1,1 mill. kr og merforbruk eksternkjøp av transport og privat institusjonsplass på 2,2 mill. kr. Aktivitetsavviket på 6,3 mill. kr er blant annet relatert til en buffer sektoren har hatt over flere år. Tilbud til personer med rusproblemer Tjenesten inneholder blant annet botilbud for mennesker med ruslidelser hvor kommunen har en avtale med Blå Kors om leie av boliger. Besparelsen er på 0,3 mill. kr som følge av mindre utbetalinger til hærverk. Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Tjenesten omfatter støttekontakt (Utviklingshemmede (UH) og psykiatri), kommunale avlastings- og dagsenterplasser, samt kjøp av avlastnings- og dagsenterplasser fra private utførere. Årsresultatet viser et samlet underskudd på 3,3 mill. kr. Av dette avviket er 1,1 mill. kr knyttet til økt aktivitet innenfor tjenesten støttekontakt til UH- brukere. Det er igangsatt arbeid for å evaluere tjenesteinnhold og for å vurdere om det lar seg gjøre å effektivisere måten tjenesten leveres på. Tjenesten UH avlastning viser et merforbruk for året på 2,1 mill. kr. Hovedårsaken til merforbruket er at flere barn/unge er kommet inn i tjenesten hos blant annet Fritid med bistand og PUFF i. 90

91 Øvrige kommunale tjenester KOSTRA-funksjon Budsjett Avvik Miljørettet helsevern Vaksinasjonskontoret (Smittevern) Tolketjenesten (Tolk Sør) / sos.kl. bistand (internfinansiering) Statlig mottak 0 0 Flyktningehelsetjenesten (Gyldengården helsesenter) Sum budsjettramme og driftsavvik Blant øvrige kommunale tjenester viser årsresultatet et samlet overskudd på 1,3 mill. kr. Vaksinasjonskontoret og Tolketjenesten mottok i vertskommunetilskudd som i all hovedsak forklarer overskuddet for tjenestene. Miljørettet helseverns årsresultat er knyttet til lønns- og driftsrelaterte merkostnader. Flyktningehelsetjenesten viser et overskudd på kr som i all hovedsak kan forklares med endret flyktningsituasjon i, med mindre pågang og mindre behov for ansettelser. Samlet årsresultat for virksomheten I tabellen under oppsummeres virksomhetens samlede årsresultat fordelt på helse- og omsorgstjenester og øvrige kommunale tjenenester. Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Budsjett Avvik Administrasjon og interne serviceenheter (inkl. ekstrainntekt ressurskrevende tilskuddsmidler) ISF og rammefinansierte helse- og omsorgstjenester Øvrige kommunale tjenester Samlet årsresultat for virksomhet Service og forvaltning Oppfølging Virksomheten dekker tjenester innen rus, psykisk helse, sosialfaglig arbeid, ungdomstjenester, tjenester for utviklingshemmende og for barn og unge med funksjonshemming. Oppfølgingstjenesten hadde i et overskudd på 3,8 mill. kr grunnet overføring av ekstrainntekter fra ressurskrevende tjenester fra sentrale konti i 3. tertial på kr 6,6 mill. kr. Det var en etterbetaling fra I tillegg har virksomheten blitt tilført midler til flyktninger med funksjonsnedsettelser på kr 0,9 mill. kr i 3. tertial. 91

92 Tabellen nedenfor viser avvikene innenfor de ulike KOSTRA- funksjonene i. Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Avvik Administrasjon Skolefritidstilbud - Etter skoletid -245 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste - Helsestasjon for ungdom og helsesøster videregående skole 627 Annet forebyggende helsearbeid -883 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser - Dagsenter og aktiviteter for rus, psykiatri og UH -631 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid - I hovedsak krisesenter og oppfølgingsteam Tilbud til personer med rusproblemer Helse- og omsorgstjenester i institusjon - Tjenester for barn og unge med funksjonshemming Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende - UH bolig, psykiatri bolig og psykiatrisk sykepleie -396 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi - Tilrettelagt tiltak/arbeidstrening 596 Økonomisk sosialhjelp - Nødboliger Sum Oppfølgingstjenester Administrasjon og råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Dette er en teknisk justering og tjenestene over må må ses i sammenheng. Samlet sett er det ikke budsjettavvik på disse tjenestene. Skolefritidstilbud Fra og med høsten ble det satt inn en ekstra stilling for å håndtere økt behov innenfor denne tjenesten. Dette har resultert i et overforbruk på 0,2 mill. kr. Det er lagt inn budsjettmidler til denne økningen i Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og annet forebyggende helsearbeid Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og annet forebyggende helsearbeid må ses under ett. Underskuddet på 0,3 mill. kr skyldes sykefravær. Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Underskuddet på 0,6 mill. kr skyldes delvis et HMS- avvik som har ført til økt bemanning, samt høye driftsutgifter på et av aktivitetssentrene innenfor rus - og psykisk helse. Effektiviseringstiltak iverksettes i 2017 for å gå i balanse. Tilbud til personer med rusproblemer Overskuddet for tilbud for personer med rusproblemer var 4,6 mill. kr i. Oppfølgingstjenesten har avventet iverksettelse av enkelte nye tiltak for statlige rusmilder på grunn av stor usikkerhet innenfor boligdriften. Vedtatte tiltak for statlige rusmidler settes i gang i

93 Helse- og omsorgstjenester i institusjon Overskuddet på 1,3 mill. kr skyldes lite vikarbruk ved langtidssykefravær. Dette er løst med godt samarbeid med en annen avdeling samt innleie av vikarer som har kjennskap til brukerne og avdelingen med et lavere lønnsnivå. Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Tjenesten har siden 2. tertial blitt tilført ekstrainntekter fra ressurskrevende tjenester fra sentrale konti på 6,6 mill. kr som er en etterbetaling fra Underforbruket er derfor betydelig redusert. Boligdriften innenfor rus og psykisk helse har fortsatt utfordringer og det er iverksatt tiltak i 2017 for å tilpasse driften til rammen, samt at det er tilført ekstra budsjettmidler. Tjenesten har i 3. tertial blitt tilført midler til flyktninger med funksjonsnedsettelser på 0,9 mill. kr samt utgiftsdekning for en nattevaktstilling for hele driftsåret på 1 mill. kr. Økonomisk sosialhjelp- Nødboliger Underskuddet på 1,2 mill. kr skyldes økt behov for vakthold og andre driftskostnader i forbindelse med flytting av nødboligene til Rodeneset Behandling og rehabilitering Virksomheten består av følgende tjenester: hjemmesykepleie, hjemmehjelp, korttidssykehjem, legevakt, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), dagsenter for eldre, øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD), døgnrehabilitering, fysio- og ergoterapi, hjelpemidler, tjenester til personer med hørsel- og sansetap. I tillegg har virksomheten ansvar for administrasjon av fastlegeordningen og avtaler med private fysioterapeuter. Behandling og rehabilitering hadde i et underskudd på 2,6 mill. kr. Hovedendringene fra 2. tertial skyldes økte inntekter fra samarbeidskommuner på legevakta på 2,4 mill. kr, inntekter fra ressurskrevende tjenester på 0,5 mill. kr fra sentrale konti, vakante stillinger på 1,2 mill. kr, samt overføring av helårs rammemidler fra leger øyeblikkelig hjelp døgn (ØHD) som gir et underforbruk på 1,5 mill. kr. Underskuddet fordeles på følgende KOSTRA-funksjoner: Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Avvik Administrasjon 873 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste - Helsestasjonsleger -182 Annet forebyggende helsearbeid 30 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser - Avlastning formidlet av soner i hjemmet 486 Diagnose, behandling, habilitering/rehabilitering - Fysioterapi, ergoterapi, turnuskandidater, driftstilskudd leger, fengselsleger og legevakt Helse- og omsorgstjenester i institusjon - Valhalla, Kløvertun og dagsentre -604 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende - BPA, hjemmetjeneste soner og ambulerende nattjeneste Akutthjelp helse- og omsorgstjenester 24 Institusjonslokaler -398 Sum Behandling og rehabilitering

94 Administrasjon og overordnet ledelse Overskuddet på 0,9 mill. kr. skyldes en vakant stilling. Rammen er overført til Helse- og sosialdirektøren fra og med Aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med funksjonsnedsettelser Denne tjenesten må ses i sammenheng med tjenesten helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende. Diagnose, behandling, habilitering/rehabilitering Tjenesten har et overskudd på 2,9 mill. kr. Hovedårsaken til overskuddet er overføring av helårs rammemidler fra leger ØHD som gir et overskudd på 1,5 mill. kr. Det er i tillegg vakante stillinger som utgjør 1,2 mill. kr. Det er også kommet inn ekstra midler fra samarbeidskommunene til legevakta på 2,4 mill. kr. Vakante stillinger besettes i 2017, og en får helårseffekt av utgiftene til legebemanningen ved legevakta. I 2. tertial var det et forventet underskudd på legevakta på 2,5 mill. kr. Dette blir balansert ut ved økte inntekter utover budsjett på 2,4 mill. kr fra samarbeidskommunene. Legevakta går derfor i balanse ved årsslutt. Det pågår fortsatt kvalitetssikringsprosesser og utvikling ved Legevakta for blant annet å oppfylle tiltak etter tilsyn, følge forskrifter og rette opp avvik. Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Over-og underskuddene i sonene varierer mellom 5-10 % av sonenes driftsrammer. Produksjonstallene har økt betraktelig. Virksomheten har ikke klart å rekruttere ansatte fort nok, noe som har resultert i dyre løsninger. Det rapporteres om mer komplekse og tyngre behov som gir utslag i at flere må ha hjelp av to ansatte samtidig. Dette gir utfordringer i organisering av effektive turnuser. Enkelte soner har hatt en høyere kostnadsvekst enn andre og det vurderes å sette i gang ulike tiltak for å håndtere avvikene. Inkludert i underskuddet er kostnader til personer i stillingsbanken som lønnes av virksomheten. En del av de økte kostnadene skyldes også bilhold, reparasjoner og vedlikehold. Det jobbes med å finne årsaker og iverksette tiltak. Institusjonslokaler Overforbruket på 0,4 mill. kr skyldes underbudsjettering på renholdskostnader Omsorgssentre Virksomhet omsorgssentre består av omsorgsboliger og institusjonsplasser med hovedsakelig langtidsplasser og enkelte rulleringsplasser. Kjøkkenservice er også plassert i denne virksomheten. Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Avvik Administrasjon 406 Helse- og omsorgstjenester i institusjon Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende - Omsorgsboliger 460 Institusjonslokaler Sum Omsorgssentre Administrasjon Ikke et reelt overskudd. 0,5 mill. kr ble overført fra disposisjonsfondet i. Regningen blir betalt i Helse- og omsorgstjenester i institusjon / helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende/ institusjonslokaler Disse tjenestene må sees i sammenheng. Netto driftsresultat på 3,8 mill. kr tilsvarer 0,8 % av et samlet budsjett/ ISF på 0,5 mrd. kr. I 2015 hadde enkelte av omsorgssentrene et negativt resultat ved årets slutt. I begynnelsen av året var det derfor fokus på å komme i balanse. Dette har medført mindre økning 94

95 av grunnbemanningen på disse stedene. Ut over høsten var prognosen positiv, og noen tiltak ble satt i verk. Det er økt med 11 årsverk i ved virksomheten. Ekstra midler til økt grunnbemanning har bidratt til denne økningen. Tjenesteområde Nord avventet endring i bemanning til slutten av året på grunn av økonomiske avvik. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse har økt som følge av dette. Kjøkkenservice har i hatt et underskudd. Dette skyldes overtallige ansatte etter at kantinene ble konkurranseutsatt, høyere priser på innkjøp av varer, samt ekstrakostnader til emballasje etter at produksjonsmaskinen er blitt erstattet med ny maskin. Prisene på varene som selges er ikke oppjustert de siste årene NAV Kristiansand NAV Kristiansand har 247 ansatte fordelt på stat og kommune. Følgende kommunale tjenester inngår i kontoret: råd og veiledning, økonomisk ytelse, kvalifiseringsprogrammet, midlertidig bolig, lov om kommunale helsetjenester (rus), introduksjonsprogram inkludert bosetting og økonomiforvaltning. Samlet resultat for NAV Kristiansand er et overskudd på 1,6 mill. kr av et samlet netto driftsbudsjett på 279,2 mill. kr. Overskuddet er i realiteten 0,8 mill. kr høyere på grunn av en belastning for husleie fra Kristiansand Eiendom. Dette beløpet vil bli refundert i Tall i 1000 kr KOSTRA-funksjon Avvik Administrasjon -46 Interne serviceenheter - Midler knyttet til husleie og fellesutgifter bygg Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer -851 Kommunalt disponerte boliger 19 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Introduksjonsordningen -570 Kvalifiseringsordningen 354 Økonomisk sosialhjelp Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Sum NAV Kristiansand I tabellen over må avvik på tjenestegruppene administrasjon, interne serviceenheter, råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid og tjenester utenfor kommunalt ordinært ansvarsområde, ses under ett på grunn av KOSTRA justeringer som er foretatt i regnskapet ved årsslutt og ikke i budsjettet. Tilbud til personer med rusproblemer Dette tilbudet holder seg på et jevnt nivå. Underskuddet skyldes hovedsakelig at husleia er underbudsjettert. Introduksjonsordningen Introduksjonsordningen er blitt tilført integreringstilskudd og overforbruket fra 2. tertial er derfor redusert til 0,6 mill. kr. Underskuddet er hovedsakelig relatert til husleie som vil bli refundert fra Kristiansand eiendom i Antall bosettinger i var 226 personer, mot bystyrets vedtak på 210 personer. Dette innebærer at en reduserte og nærmest utlignet overhenget fra I tillegg kommer familiegjenforeninger på 90 personer. 95

96 Kvalifiseringsordningen Underskuddet på denne tjenesten er relatert til noe lavere deltakerantall enn måltallet på 160 personer. Gjennomsnittlig var det i 3. tertial 137 mottakere av månedlig KVP-ordning, mot 145 i 2. tertial. Økonomisk sosialhjelp Tabellen nedenfor viser fordeling av antall sosialhjelpsmottakere over og under 25 år. Januar Juni Desember Gjennomsnitt hele året Antall sosialhjelps mottakere 25 år og opp Antall sosialhjelpsmottakere under 25 år Sum antall sosialhjelpsmottakere Det er et overskudd på denne tjenesten på 3,2 mill. kr i. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp er redusert med 9 % sammenlignet med I gjennomsnitt var det 861 mottakere av sosialhjelp ved utgangen av hver måned i mot 946 i Dette lar seg imidlertid ikke reflektere i utbetalingen som har vært om lag 96 millioner mot 97 millioner i Det tyder på at hvert tilfelle av sosialhjelp har en høyere kostnad enn i 2015, også utover den normale veksten i satsene. Antall ungdom som mottar sosialhjelp i Kristiansand er redusert med 15 %, fra gjennomsnittlig 240 i 2015 til gjennomsnittlig 203 i. Det må også påpekes at gjennomstrømning av antall ungdom på sosialhjelp er høyere enn sammenlignbare byer og at det er en større andel med jobb- eller utdanningsrelatert aktivitet kombinert med sosialhjelp enn kommuner Kristiansand sammenlignes med. 96

97 Rammeendringer i Helse- og sosialsektoren Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1. tertial Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/økte inntekter Overføring av renholdsavtaler fra HS til Teknisk sektor Økte inntekter og utgifter knyttet til vertskommunal kompensasjon for asylmottak Leverandørutviklingsprogram - overføring fra Økonomisektoren 125 Overføring av tilskudd til Blå kors, fra Helse- og sosialsektoren til Oppvekst sektoren 200 Overføring av ungdomspakkemidler til Oppvekstsektoren 308 Overføring av 1/2 års 100% økonomirådgiverstilling fra Helse-og sosialdirektørens stab til Økonomienheten 400 Etterbetaling for ressurskrevende brukere for Forsinkelse på prosjekt responssenter og digitale trygghetsalarmer. Flytter 3 mill. kr. til Skjønnsmidler til flyktningsituasjon fra Inntekt og bruk av prosjektskjønnsmidler til Integrering i arbeidsliv fra fylkesmannen Tilbakeføring av driftstilskudd kantine fra Kjøkkenservice 893 Ny godtgjørelsesordning politikere - HS styret 106 Korrigert fordeling integreringstilskudd Korrigering pris/lønn Pasientskadeerstatning, økning for 170 Kostnader kantine Gyldengården 360 Microsoft lisenser; økte utgifter og inntekter (fra disp fond) Budsjettendringer vedtatt 2. tertial Merinntekt, etterbetaling for ressurskrevende brukere for Ytterligere forsinkelse på prosjekt responssenter og digitale trygghetsalarmer. Flytter midler til Netto økt husleie for HS i etter flytting for å tilrettelegge for Familiens Hus 588 Kompetanse og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen Økte inntekter og utgifter knyttet til vertskommunal kompensasjon for asylmottak Merinntekt integreringstilskudd Øvrige budsjettreguleringer Økte inntekter og utgifter knyttet til vertskommunal kompensasjon for asylmottak Overføring fra driftsbudsjett til investering - bundne fondsmidler til legevaktbil Overføring fra driftsbudsjett til investering - bundne fondsmidler til Jegersberg gård Ytterligere merinntekt integreringstilskudd Sum rammeendringer

98 Sektorens disposisjonsfond Helse- og sosial sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 42,9 mill. kr. I løpet av har sektoren overført 4 mill. kr til bykassen og selv brukt 11,3 mill. kr til ulike tiltak som vist under. Disposisjonsfondet er dermed blitt redusert med totalt 15,3 mill. kr i løpet av. Ved årsslutt hadde sektoren et positivt årsresultat på 17,9 mill. kr. Etter nye regler for håndtering av overog underskudd (ref. bystyresak 118/16) beholder sektoren 16,4 mill. kr av årsresultatet. En del av dette er imidlertid overført i sin helhet til disposisjonsfondet. Sektorens samlede disposisjonsfond er dermed på 44,1 mill. kr ved årets slutt. Også i 2017 har sektoren planer for bruk av disposisjonsfondet. Bruk av disposisjonsfond i Saldo Tilbakeføring til bykassen Leverandørutviklingsprogram (HS' andel) Finansiering av hverdagsrehabilitering i Ikava - arkivering klientmapper, avtale med Service & Forvaltning fra Finansiering av prosjektleder bygg i Soneterapeuter, økt overhead etter omorganisering Renholdskostander i soner etter omorganisering Leasingkostnader lastebil Kløvertun Økte Microsoft lisenser for HS i Ikava - arkivering klientmapper, avtale med Omsorgssentre fra Økning av tilskudd til drift av Babettes hus for 2015/ Etterinnmelding av ansatt i KKP Bruk av St.Josephs midler på disposisjonsfond Tilskudd til organisasjoner, som vedtatt i HP Bruk av disposisjonsfond i Hverdagsrehabilitering - opplæring & kompetanseheving i Ikava arkivering, pasient og personalarkiv Midler til prosjekter på bundne fond uteglemt i årsoppgjør Årsresultat, justert etter nye regler for behandling av over- og underskudd Saldo pr I tillegg har sektoren pr bundne fondsmidler på 48,5 mill.kr. Ca. 0,9 mill. kr av uttaket fra disposisjonsfondet i ble ikke benyttet og fremkommer som en resultatøkning i. 3.3 Innsparingstiltak Innsparinger på totalt 1,2 mill. kr ble gjennomført som skissert i HP -19: - Innsparingseffekt av ny innkjøpsavtale for medisinsk forbruksmateriell på 0,5 mill. kr er innarbeidet i budsjettet. - Innsparingseffekt knyttet til oppjustert anslag av ny innkjøpsavtale på legemidler fra HP15 er innarbeidet med 0,7 mill. kr. - Samlokalisering i Rådhuskvartalet har gitt stordriftsfordeler og et rammetrekk på kr knyttet til printer, kopimaskiner og kopirom er innarbeidet. Sektoren fikk beholde innsparing og effektiviseringseffektene på tilsammen 1,2 mill. kr til å styrke omsorgstjenesten. Midlene ble benyttet til styrkning av demografiske behov og omstilling i sektoren. 98

99 3.4 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Det helsefremmende og forebyggende arbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 1 Flere innbyggere med behov for levevaneendring deltar i frisklivs- og mestringstilbud Indikator: 1. Antall deltakere Frisklivsentralen alle tilbud Antall nye deltakere ved Frisklivssentralen alle tilbud Ikke registrert Helsefremmende tiltak er synlige og tilgjengelige for innbyggere, fastleger og samarbeidspartnere Indikator: 1. Antall treff på ungrus.no Økende Informasjonsstrategi for dette temaet foreligger Ikke påbegynt 3 Flere innbyggere er tilknyttet utdanning eller arbeidsliv Indikator: Sektoren setter ikke mål på arbeidsledighet, men benytter indikatorer som sier noe om tiltakene vi rår over for å bidra til at ledigheten blir så lav og så kortvarig som mulig. Ferdig Arbeid pågår 1. Antall informasjonsmøter med bedrifter som står foran nedbemanning 2. Antall informasjonsmøter for nye arbeidsledige 3. Andel langtidsledige som er i arbeidsrettede tiltak % % 3 Langtidsledige (personer som har vært sammenhengende helt ledig i minst 6 måneder og som har en samlet arbeidssøkerperiode på to år eller lenger), skal ha tilbud om et arbeidsrettet tiltak. Her er gjennomstrømningen svært høy- det er snakk om nye personer hele tiden, noe som gjør at andelen i arbeidsrettede tiltak fremstår som et lavt tall. Nivået i Kristiansand er omtrent som for resten av landet. 99

100 Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 4 Gjennom målrettet forebyggings- og rehabiliteringsarbeid utsettes innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester Indikator: 1. Andel av brukere i hverdagsrehabilitering som ikke har mottatt hjemmetjenester tidligere. - Økende 41 % 2. Antall brukere som har gjennomført hverdagsrehabilitering. 229 Økende Andel soner som har tilbud om helsefremmende hjemmebesøk. 18 % 45 % 100% 5 Flere innbyggere med kronisk sykdom og deres pårørende deltar i lærings- og mestringstilbud Indikator: 1. Antall deltakere i lærings- og mestringskurs, f.eks. pårørendeskole for demente, «puls og kols», kolskurs, diabeteskurs, treningstilbud hjerneslag Kommentarer til periodemålene: 1. Økningen skyldes effektivisering av tjenestene og utvikling av nye, mer kortvarige frisklivstilbud. 2. Ny og oppdatert nettside, aktiv facebookside, annonser og brosjyrer og info om frisklivssentralen i ulike sammenhenger er gjennomført. Frisklivs- og mestringstilbud Det er gjennomført flere tiltak i som sikrer at flere innbyggere etablerer sunne levevaner, tar ansvar for egen helse og har et aktivt liv. Frisklivssentralen ble i styrket med ett årsverk. Treningstilbudet til seniorer er styrket med frivillige instruktører. Det legges stadig større vekt på markedsføring av tilbudene. Oppfølgingstjenesten har i tillegg ulike tiltak på Energiverket for brukere med rus- og/ eller psykiske lidelser. Rask psykisk helsehjelp er etablert for de over 18 år. Økningen i deltakere i Frisklivssentralen skyldes effektivisering av tjenestene og utvikling av nye, mer kortvarige frisklivstilbud. Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering ble avsluttet som prosjekt i september og gikk over i implementeringsfase. Hverdagsrehabilitering er en tjeneste hvor man i en periode setter inn tverrfaglig innsats for å trene mot brukers mål basert på hva den enkelte bruker mener er viktig å mestre i sin hverdag. Sammen med et tverrfaglig team fokuseres det systematisk og målrettet på de hverdagsaktiviteter som brukeren selv opplever som viktig å mestre. De tverrfaglige motorteamene består av sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Motorteamene samarbeider tett med ansatte i hjemmetjenesten og omsorgsboliger, slik at bruker når sine mål. I prosjektperioden er det gitt opplæring til soner og omsorgssentre, og støtte til virksomheter som er berørt videreføres i implementeringsfasen. Sektoren har deltatt i nasjonal følgeforskning, og modellen skal evalueres i Sektoren har også ansvar for phd-stilling, som tar for seg økonometrisk analyse av effekter. Hverdagsrehabilitering er lagt inn i basiskompetansemodulene, i regi av USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester). Tjenesten hverdagsrehabilitering ble innfaset i omsorgsboligene i siste halvdel av. Alle ansatte i omsorgsboliger har fått opplæring og etablert kontakt med hverdagsrehabiliteringsteamet. Tilbakemeldingene er at det er behov for videre utvikling av tjenestene rettet mot denne målgruppen og at det er for tidlig å evaluere tjenesten i forhold til denne målgruppen. Oppfølgingstjenesten har prosjekter knyttet til hverdagshabilitering for personer med rus- og psykiske lidelser. 100

101 Det er en økning i antall brukere som får tilbud om hverdagsrehabilitering og andelen nye brukere som ikke har hatt tjenestene fra tidligere er økende. Andelen brukere som tilbys hverdagsrehabilitering har som mål å nå 400 brukere pr. år. Tilknytning til arbeidsliv Ved inngangen av var det stor usikkerhet knyttet til situasjonen på arbeidsmarkedet og hvordan dette ville utvikle seg. Arbeidsmarkedssituasjonen har stabilisert seg i løpet av etter at oljebremsen slo inn høsten Utvikling i antall ledige har blitt færre enn fryktet. Ved utgangen av desember var antall helt ledige personer i Kristiansand kommune, noe som tilsvarer 4,2 % av arbeidsstyrken. En konsekvens kan være at flere konkurrerer om de samme jobbene, og det dermed er enda vanskeligere for utsatte grupper som ungdom, langtidsledige og dem med manglende språkferdigheter og komme i arbeid. NAV Kristiansand rigget seg for å håndtere den økte ledigheten og har kunnet bistå både arbeidsgivere og arbeidsledige. Langtidsledige har i vært en prioritert gruppe med tanke på inntak på arbeidsrettede tiltak. Boligarbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål (aktørrollen) 1 Brukere som er vanskeligstilte på boligmarkedet får tilbud om bolig og tjenester tilpasset behovene Tjenester og boliger er i dag ikke i tilstrekkelig grad tilpasset behovene for de vanskeligstilte på boligmarkedet, og dette er beskrevet i Boligsosial handlingsplan. Oppfølging av tiltakene i Boligsosial handlingsplan vil derfor være et prioritert område i Forvaltningsavdelingen (tjenester) og Boligavdelingen har et stadig tettere samarbeid for å vurdere tjenestebehov i sammenheng med boligbehov. I den forbindelse er det nå et arbeid i gang med hensyn til å utvikle delvis felles kartleggingsverktøy. Samlokalisering av saksbehandlere som jobber med søknader om tjenester og bolig er en del av dette arbeidet. Tandem-konseptet til personer med alvorlig psykisk lidelse, rus- og atferdsproblematikk er etablert i. Det gis tilbud til 30 personer. Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter Jegersberg gård er videreutviklet i tråd med vedtatt konsept for byggetrinn 2. Innflytting går etter planen. Det arbeides med å få til samarbeid med kommuner utenfor regionen. 2 Flere er selvhjulpne på boligmarkedet Alle (100 %) som søker om kommunal bolig (både 1.gangssøkere og fornyelse) blir rutinemessig vurdert for mulighet til å kjøpe sin egen bolig. Fremskaffelse av boliger til 1. gangsbosetting av flyktninger gjøres i hovedsak (om lag 90 %) ved formidling av private leieavtaler (resten bosettes i kommunal bolig). Det er viktig i seg selv i et integreringsperspektiv at de som bosettes da forholder seg til en privat avtale med en utleier (leieavtalen er mellom utleier og den som bosettes). Videre er det et mål at dette på sikt skal bidra til at de blir mer selvhjulpne på boligmarkedet slik at de ikke blir i behov av kommunal hjelp får skaffe seg bolig i fremtiden. Boligmarkedet i Kristiansand skiller seg ut fra nær sagt enhver annen by i Norge og gjør sitt til at flere er selvhjulpne med hensyn å skaffe seg sin egen bolig, enten ved kjøpe eller leie. Prisnivået må anses som relativt gunstig fra kjøpers side. Boligmarkedet i seg selv er derfor viktig med hensyn til hvor mange er/blir vanskeligstilte. Kommunes overordnede arbeid med hensyn til areal- og boligutvikling er derfor meget viktig i denne sammenheng selv om dette i dag ikke direkte omfattes i kommunens boligsosiale arbeid. 101

102 Utvikling av bo- og tjenestetilbudet til den eldste delen av befolkningen Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kristiansands eldre innbyggere bor trygt og godt hjemme så lenge som mulig Indikator: 1. Andelen eldre 80+ som bor hjemme av alle mottakere av pleie og omsorgstjenester over 80 år* 2. Andel soner som har innført metodikk for «Gode og trygge pasientforløp» i tjenesten. Status 2015 Mål Resultat 78% 78% 79% 0 50% 0 3. Andel brukere i hjemmetjenesten med primærkontakt 40% 100% 100% 4. Fokusområder i pasientsikkerhetskampanjen er fulgt opp: Andel soner som har gjennomført legemiddelgjennomgang 10% 100% 40% 5. Andel av alle med trygghetsalarm som har: Digitale trygghetsalarmer Trygghetspakker (varslings og lokaliseringsteknologi) 6. Andel av omsorgskomplekser som har innført hverdagsrehabilitering 27% 0% 50% økende 42% 0% 20% 50% 100% 2 Utforming og innholdet i heldøgns omsorgstjenesten skal medvirke til at brukernes behov for tjenester blir ivaretatt og gir mulighet for mestring av eget liv og deltakelse i fellesskap. Indikator: 1. Andel av beboere på langtidsopphold som har fått legemiddelgjennomgang siste 12 måneder (Pasientsikkerhetsprogrammet) 2. Andel av beboere i sykehjem med kartlagt ernæringsstatus 3. Andel av beboere/brukere i sykehjem og omsorgsbolig med pleieplan/tiltaksplan 4. Andel brukere i omsorgsbolig med legemiddelgjennomgang det siste året 80% 65% 70% 30% 100% 80% 5. Brukerundersøkelse (institusjon): Jeg blir hørt når jeg gir uttrykk for hvordan jeg vil ha det. Andel: Ja 80% 84% 6. Brukerundersøkelse (omsorgsbolig): Jeg er med når det utarbeides planer som angår meg. 7. Andel av alle sykehjem som tar i bruk varslings- og lokaliseringsteknologi 70% 100% 72% Økende 100% 102

103 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 3 Alvorlig syke og døende brukere av kommunale tjenester får god omsorg og behandling ved livets slutt. Status 2015 Mål Resultat Indikator: 1. Andel personer på omsorgsinstitusjoner hvor ny metodisk tiltaksplan er tatt i bruk ved livets sluttfase. 61% 65% 73% *I perioden frem til 2020 er andelen 80-åringer i befolkningen relativt stabil. Institusjonstilbudet ligger også fast i perioden. Utslaget på indikatoren er derfor forventet å være liten i denne HP-perioden. Kommentarer til periodemålene: 1. Periodemålet «andel soner som har innført metodikk for «Gode og trygge pasientforløp» i tjenesten» skal innføres våren 2017, da teknisk løsning først foreligger da. 2. Periodemålet som omhandler beboere med pleieplan/ tiltaksplan har i gjennomført et stort arbeid med at hver enkelt beboer skal ha en pleieplan. Arbeidet er igangsatt på alle omsorgssentre. 3. Den nye metoden for tiltaksplan for syke og døende brukere av kommunale tjenester er tatt i bruk og implementert. Velferdsteknologi I har planlegging og forarbeidet for etableringen av døgnbemannet responssenter for trygghets- og varslingsteknologi i helse- og omsorgstjenestene hatt hovedprioritet. Responssenteret blir en del av det interkommunale samarbeidet i Agder, der en viktig del av målsettingen er å frigjøre ressurser i pleie og omsorgstjenestene, blant annet i hjemmesykepleien. Utskiftningen fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil gjøre det mulig å ta i bruk ny trygghetsskapende teknologi som kan bidra til at brukerne kan bo lengre i eget hjem til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Samtidig med dette har hjemmetjenesten og omsorgssentrene tatt i bruk noe varslings- og lokaliseringsteknologi som GPS, døralarmer, elektroniske medisindispensere, e-lås, digitalt tilsyn og ulike fall- og bevegelsessensorer. Omfanget av dette vil øke når den felles anskaffelsen på Agder er gjennomført. Legemiddelgjennomgang Kristiansand kommune har i flere omganger deltatt i Pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområder for riktig legemiddelbruk. I 2015 og har prosjekt «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten i Kristiansand kommune», finansiert av kompetanse- og innovasjonstilskudd pågått i regi av USHT. Prosjektet ble i utvidet til også å omfatte omsorgsboliger for eldre, tjenester for utviklingshemmede, rus og psykisk helse i Kristiansand kommune. Måltallene på området er ikke nådd i da det har oppstått noen forsinkelser, men arbeidet videreføres i Ernæring Beboere på sykehjem og i omsorgsboliger får mat og drikke til faste tider og etter individuelle behov. De fleste sykehjem har nå forskjøvet middagstidspunktet til etter kl. 15. Tiltaket er iverksatt etter ønske fra flere beboere og pårørende. Et testpanel, satt sammen av representanter fra brukere, pårørende, ansatte og representant for Pasient- og brukerombudet, har gjennomført sensoriske tester av forskjellige middagsretter fra Kjøkkenservice. Panelet slo fast at middagene som serveres til beboere i institusjon var innbydende, luktet og smakte godt. Sektoren har i løpet av året aktivt jobbet med å øke bevisstheten hos personalet omkring hvordan maten anrettes på fat og tallerkener. Det ble også konkludert med at menyen framstår som variert og med et godt næringsinnhold. Kommunens ernæringsfysiolog har utarbeidet nye rutiner for identifisering av underernæring eller risiko for underernæring blant brukere av helse- og omsorgstjenester. Rutinene er under implementering. 103

104 40 nye omsorgsboliger og videreutvikling av dagsentertilbud Arbeidet med de 40 nye omsorgsboligene som skal stå ferdig i 2019 er i henhold til plan. Utviklingen er blant annet inspirert av «demenslandsbyen» De Hogeweyk i Nederland. Et nytt dagsentertilbud for mennesker med tidlig demensdebut er forberedt i og åpner på Kløvertun i løpet av våren Dette utgjør 7 plasser og er delfinansiert med tilskudd fra helsedirektoratet. Fattigdomsforebygging Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 1 Flere innbyggere er tilknyttet arbeidslivet Indikator: 1. Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid 2. Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV 3. Samlet antall mottakere av sosialhjelp (snitt pr. mnd.) 4. Antall deltakere til KVP 56 % 19 % % 20 % % 19 % Bedre situasjonen for familier i en lavinntektssituasjon gjennom koordinert og tverrfaglig samarbeid. Indikator: Antall nye familier som får bistand i prosjekt «Nye mønstre, trygg oppvekst» (Oppstart i 2015) Færre innbyggere i Kristiansand er avhengig av sosialhjelp over tid Indikator: Andel langtidsmottakere (6 mnd.) av alle mottakere. 61 % 50 % 62 % 4 Mennesker med kroniske lidelser (rus/psykisk helse) får rett ytelse Indikator: Andel langtidsmottakere av sosialhjelp med kroniske lidelser relatert til rus- og psykisk helse med sosialhjelp som hovedinntekt, som har gått over på en varig inntekt. 30 % 19 % Gjennomsnittlig antall sosialhjelpsmottakere pr. måned er redusert med ca. 100 personer fra 2015 til, og er en positiv utvikling. I gjennomsnitt var det 861 mottakere av sosialhjelp ved utgangen av hver måned i mot 946 i 2015 (en reduksjon på 9 %). Dette lar seg imidlertid ikke reflektere i utbetalingen som har vært om lag 96 millioner mot 97 millioner i 2015 (netto). Det tyder derfor på at hvert tilfelle av sosialhjelp har en høyere gjennomsnittlig utbetaling enn i Det er en svak økning i klientantallet mot årets slutt - som var forventet på grunn av juleytelsene. Antall registrerte nye/returbrukere går dramatisk ned i november og desember. Dette betyr at det var få helt nye mottakere av sosialhjelp og få som returnerer til sosialhjelp etter et lengre opphold. Det er ikke mulig å anslå med stor nøyaktighet hvordan arbeidsledigheten vil utvikle seg fremover, men NAV-kontoret arbeider for å komme tidligere i dialog med bruker og vil styrke arbeidet med å få folk raskt i aktivitet (aktivitetsplikt), med spesiell oppmerksomhet mot personer under 30 år. For å følge opp tiltak fra Sosialhjelpsanalyse er stillingsressursene økt innenfor økonomisk saksbehandling og råd og veiledning. Analysen viste blant annet at en stor andel av sosialhjelpsmottakerne returnerte til sosialhjelp, og dette har kontoret jobbet målrettet med å avdekke årsakene til og forbedre i. En egen fagrapport «Retur til sosialhjelp» ble utarbeidet i, og den viste at om lag halvpartene av returene kunne vært unngått dersom innsatsen overfor den enkelte både i metode og intensitet hadde vært annerledes. 104

105 NAV har også jobbet systematisk med å kartlegge personer som over lang tid har fått sosialhjelp med sikte på eventuell rett til statlig ytelse (uførepensjon). Det er benyttet to stillinger til å gjennomføre arbeidsevnevurderinger på denne gruppen. Dette har bidratt til at flere får dokumentert behovet for overgang til uførepensjon. Det er en god gjennomstrømming på KVP-ordningen og relativ høy andel med overgang til arbeid. Dette er positivt, men skaper samtidig en utfordring med tanke på å nå måltallet til enhver tid. Det er igangsatt en tettere kobling opp mot endt introduksjonsprogram og deltagere derfra. Ungdom under 25 år utgjør en relativ høy andel på KVP. «Nye mønstre- trygg oppvekst» er et tverrsektorielt utviklingsprosjekt hvor målsettingen er å forebygge at lavinntekt overføres fra en generasjon til neste generasjon. Å bryte den negative sosiale arven innebærer å styrke barn og unges muligheter til å realisere sitt potensiale på oppvekstarenaer som fritid og skole, og legge til rette for jobbmuligheter og god helse som voksne. Prosjektet prøver ut en modell med familiekoordinatorer for både voksne og barn i lavinntektsfamilier, som skal sikre en helthetlig og målrettet innsats rundt hvert familiemedlem og rundt familien som helhet. Gjennom prosjektet skal ansatte og lederne i sektorene øke kjennskap til hverandres tjenester og tilbud til målgruppa, inkludert tilbud i regi av frivillige organisasjoner. To familiekoordinatorer startet opp 1. oktober. Ved årets slutt var 11 familier deltakere i prosjektet; totalt 17 voksne og 46 barn. Familiekoordinator kartlegger situasjon og behov i deltakerfamiliene, og etablerer og koordinerer et helhetlig og samordnet tilbud rundt hver familie og hvert enkelt familiemedlem. Det er etablert samarbeid med ulike frivillige organisasjoner for flere familier og på systemnivå. 105

106 Ungdomsarbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv Delmål: Sikre at ungdom på videregående skole som skal ut i lære får informasjon om aktuell bistand fra ungdomshelsetjenesten, med mål om at alle klarer å gjennomføre utdanningsforløpet. Indikator: Andel av alle avgangsklasser på yrkesfag som får besøk av helsetjenesten i løpet av siste måned på skolen før de går ut i lære. Status 2015 Mål Resultat 100 % 100 % 2 Ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp skal være i arbeid, aktivitet eller i et rehabiliteringsløp Indikator: Andel sosialhjelpsmottakere år i aktivitet/arbeid/ rehabilitering. 98 % 100 % 98 % 3 Ungdom som faller ut av videregående skole blir raskt fanget opp og får riktig og målrettet bistand. Indikator: Andel ungdommer som dropper ut av videregående skole som er i arbeid og aktivitet innen 2 måneder. 100 % 98 % 4 Ungdom som trenger hjelp i forhold til psykiske lidelser, rus og/eller sosiale utfordringer får raskt tilgang på tilpassede tjenester Indikator: 1. Andel vedtak hvor det er opprettet kontakt med brukeren innen 10 dager 2. Andel ungdom uten vedtak som ønsker hjelp skal kontaktes innen 48 timer 3. Andel ungdom med vedtak hvor det benyttes KOR (Klient og Resultatstyrt praksis) som evalueringsverktøy for å sikre riktig hjelp. 4. Antall gjennomførte kurs i mestring av depresjon på videregående skole. 90 % 90 % 90 % 80 % 70 % 2 kurs i året 80 % 90 % 80 % 2 kurs i året Kommentarer til periodemålene: 1. Alle sosialhjelpsmottakere mellom år som har tilstrekkelig god helse får tilbud om arbeidsrettet aktivitet. 2. Avvik vedrørende indikator 1, «Andel vedtak hvor det er opprettet kontakt med brukeren innen 10 dager» følger av midlertidige kapasitetsproblemer. Antall ungdom som mottar sosialhjelp i Kristiansand er redusert med 15 % (240 til 203 i gjennomsnitt pr. måned) fra 2015 til. Det må også påpekes at gjennomstrømning av antall ungdom på sosialhjelp er høyere enn sammenlignbare byer, og at det er en større andel med jobb- eller utdanningsrelatert aktivitet kombinert med sosialhjelp enn i kommuner Kristiansand sammenlignes med. NAV Kristiansand har satt i gang ulike tiltak for å redusere antall som mottar sosialhjelp blant annet ved aktivitetskrav, Jobbskolen og andre arbeidsrettede tiltak. På dette området har kommunen gått foran og utviklet en modell som ikke bare fanger opp ungdom som sliter med ordinær skolegang, men også 106

107 utviklet en veldig god samhandling med utdanningsmyndigheter og bedrifter. En positiv konsekvens av dette er veldig få langtidsledige ungdom under 25 år. Tiltaket UngInn og Jobbskolen er øremerket ungdomsgruppen. UngInn har hatt ca. 100 deltagere i løpet av og benyttes som et ledd i aktivitetsplikten for dem under 25 år. Jobbskolen er et tiltak i grenselandet mellom NAV og utdanningsinstitusjonenes ansvar. I løpet av har det vært 96 ungdom som har blitt søkt inn på Jobbskolen. Av disse har 38 vært utplassert i bedrift. Våren var det 19 personer som gikk opp til samlet 39 eksamener, med meget lav strykprosent. Høsten var det 18 personer som meldte seg opp til 30 eksamener. I er det etablert et lavterskeltilbud i virksomhet Oppfølging for å sikre at ungdommer med psykiske problemer, rusproblematikk eller sosiale utfordringer får rask tilgang på tilpassede tjenester. Det er helsesøstre på alle videregående skoler. I tillegg er en psykolog tilknyttet denne brukergruppa. For å sikre god samordning av tjenester rettet mot ungdom er et tverrsektorielt samarbeid på ledernivå opprettet. Integreringsarbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskap som utvikler evner og talenter Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Nyankomne flyktninger og innvandrere er integrert i barnehage, skole, fritid, arbeid og samfunnsdeltakelse innen fem år Status 2015 Mål Resultat Indikator: Andel med overgang til arbeid/utdanning etter endt introduksjonsprogram (NIR). 38 % 50 % 34% Kommentar til periodemål: 1. Indikatoren viser status rett etter endt intro. De med overgang til grunnskole regnes ikke med i dette tallet og gjør at det er noe lavt. Andel som er i arbeid eller utdanning 1-2 år etter endt intro er langt høyere og utgjør nærmere 80 %. Da slår effekten av gjennomført grunnskole og videregående opplæring ut, samt et godt samarbeid med andre avdelinger i NAV. Antall bosettinger i ble 226 personer, mot bystyrets vedtak på 210. Dette skyldes at en hadde noen forsinkelser i bosettingen fra 2015 som ble gjennomført i. I tillegg kommer familiegjenforeninger på 90 personer og 37 enslige mindreårige flyktninger. Høsten 2015 ble det etablert et eget prosjekt som har et overordnet ansvar for å koordinere arbeidet som gjøres innen flyktning- og integreringsarbeidet. Et av hovedmålene i arbeidet er å bidra til at det tverrsektorielle integreringsarbeidet er målrettet og koordinert. Kristiansand er en av fem kommuner som er tildelt et integreringsmottak. Hensikten med integreringsmottaket er at de flyktningene som har fått oppholdstillatelse eller etter all sannsynlighet vil få det, tidlig skal komme i et avklarings og utdanningsløp. Videre har vi en grundig gjennomgang av hvordan dagens introduksjonsprogram fungerer og ser på muligheter for å gjøre det bedre slik at deltakerne kan være bedre forberedt til arbeidslivet gjennom skole/utdanning og erfaring fra arbeidslivet. Nytt introduksjonsprogram utarbeides av en tverrfaglig arbeidsgruppe. 107

108 Klimabyen Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Status 2015 Mål Resultat Indikator: Andel produkter sektoren handler som er miljømerket (Klimamål i miljøfyrtårnsertifiseringen) 11 % 30 % 16 % Sektoren har redusert sortimentet noe, og andel miljømerkede produkter er økt. Fortsatt er andelen produkter med miljømerking liten for de store varegruppene i helse- og sosialsektoren og det gjør at måloppnåelsen ikke er som forventet. 108

109 3.5 Investeringsregnskap Tabellen nedenfor inneholder det økonomiske resultatet på investeringene for. Under tabellen følger en forklaring av de mest sentrale investeringene. Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Prosjekt pr. pr. til IT- utgifter HS-sektoren Trygghetsalarmer Inventar og vedlikehold Kløvertun Hjelpemidler - kort tid Radiosentralen v/legevakta * Omsorgsstrategiprosjekter St. Joseph midler Inventar og vedlikehold omsorgssentre vest Inventar og vedlikehold omsorgssentre øst Inventar og vedlikehold omsorgssentre nord Inventar og vedlikehold kjøkkenservice Inventar og vedlikehold Valhalla korttidsplasser Dagsenterplasser demente * Inventar og vedlikehold HG-tunet omsorgsboliger Utbedringer institusjonskjøkken 2015 etter tilsyn HMS tiltak 2015 HS * Kilden direkte, audiovisuelt utstyr * Ny posepakkemaskin kjøkkenservice Sikkerhetsløsning IKT-systemer hs Ombygging hs, Vågsbygd samfunnshus Innkjøp nettbrett Teknisk løsning responssenter Varslingsanlegg (sykehjem og boliger) Jegersberg gård byggetrinn 2 inventar og utstyr Legevaktbil, PR38189 Volkswagen Tiguan * Kjøp 4-hjuling Jegersberg gård * Tilleggsteknologi varsling Jegersberg Gård Hundedagis * Jegersberg Gård Café Stallen * Kjøp av transportmidler m/fordeling av leiebeløp* Gislemyrveien Gyldengården Inst.sektor3-ekstraord Sum helse- og sosialsektoren * En del investeringsprosjekter har mottatt inntekter som reduserer regnskapstallene. Inntekter kan da være statlig midler, egenfinansiert fra sektorens disposisjonsfond eller bundne fond, inntekter fra salg, eller inntekter av mer teknisk art. Felles for disse inntektene er at de reduserer behovet for andre kommunale budsjettmidler. Når inntektene overstiger forbruk, fremkommer det som en minus i regnskapet. 109

110 Kommentar til større investeringsprosjekter: IT- utgifter HS-sektoren: Midlene brukes til IT-modernisering av tjenester bl annet utskifting av telefonisentraler ved sykehjem, etablering av trådløse gjeste og ansattnett ved sykehjem samt nettbrett til ansatte i omsorgstjenenstene. Gjenstående budsjett må sees i sammenheng med negativ saldo på prosjekt Nettbrett. Videre er 3,6 mill kr er overført prosjekt og Responssenter Trygghetsalarmer: Midler til kjøp og fornyelse av trygghetsalarmer. Prosjektet sees i sammenheng med etablering av nasjonalt responssenter og utskifting til digitale trygghetsalarmer. Utskifting pågår, men vil øke i omfang fra Inventar Kløvertun: Midler til fornying av inventar og utstyr på Kløvertun Inventar og vedlikeholds prosjekter til omsorgsentre (nord, øst, vest, og Kjøkkenservice) og Valhalla Dagsenterplasser Demente: Sektoren har søkt og fått inntekter fra staten (ført som minus i regnskapet) til å opprette og drifte dagsenterplasser for demente. Noen av midlene er satt av til investering. De vil bli benyttet til oppgradering og fornying av inventar, kjøp av utstyr og bil Kilden direkte, audiovisuelt utstyr: Overføring fra Kilden til institusjoner via storskjerm. Merutgifter i prosjektet er knyttet til utfordringer til lyd og lyskvalitet ved enkelte sykehjem. Prosjektet avsluttes i Ny posepakkemaskin kjøkkenservice: Investering vedtatt i HP16. Maskin er levert og montert i. Prosjektet avsluttes i Ombygging HS, Vågsbygd samfunnshus : Tilrettelegging på Vågsbygd samfunnshus for HS etter flytting fra Aquarama. Dette for at Oppvekst sektoren skulle etablere Familiens hus på Aquarama. Prosjektet avsluttes i Innkjøp av nettbrett: Det er anskaffet nettbrett til ansatte i omsorgstjenesten. Dekkes av Teknisk løsning responssenter: Prosjekt igangsettes og utgift kommer i Varslingsanlegg (sykehjem og boliger): Prosjekt settes i gang i Legevaktsbil: Det ble kjøpt inn ny bil til legevakten høsten. Bilen brukes til konsultasjoner ved institusjoner og hjem slik at vi gir et bedre tilbud til eldre og syke. Den assisterer ambulansetjenesten ved større ulykker og hendelser mm. Bilen er finansiert av bundne fondsmidler som administrativt ble overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Prosjektet avsluttes i Kjøp 4-hjuling Jegersberg gård: Det ble kjøpt inn en 4-hjuling høsten til Jegersberg Gård, finansiert av bundne fondsmidler som administrativt ble overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Prosjektet avsluttes i Tilleggsteknologi varsling: Prosjekt igangsettes, utgifter vil påløpe i flere år Jegersberg Gård Hundedagis: Utvidelse av kapasitet på eksisterende hundedagis. Finansiert av bundne fondsmidler som ble flyttet fra driftsregnskap til investeringsregnskap, ref. HS styresak 65/ Jegersberg Gård Café Stallen: Etablering av Café på Jegersberg Gård. Finansiert av bundne fondsmidler som ble flyttet fra driftsregnskap til investeringsregnskap, ref. HS styresak 65/ Gyldengården: midler benyttes til innkjøp av nytt inventar og utstyr. Vurderes avsluttet i Inst.sektor3-ekstraord: Midlene skal brukes til uforutsette / straks-tiltak i sektoren som ikke er inkludert i handlingsprogrammet. 110

111 Investeringsprosjekter som er avsluttet i Prosjekt Navn Regnskap Budsjett Avvik Finansiering Nr Kjøkkenservice - ny pakkemaskin HMS tiltak Løkkeveien Dekkes av prosjekt Dekkes av prosjekt Nødboliger flytting Overføres prosjekt Fornyelse av inventar omsorgsboliger Overføres prosjekt Kjøkkenservice utstyr og inventar Overføres prosjekt Kjøkkenservice - ny pasteuriseringsovn Utbedringer Legevakten 2015 etter tilsyn Ny bil transportsentralen Balanse Dekkes av prosjekt Dekkes av prosjekt Ombygging av dagsenter Overføres v/presteheia prosjekt Sum avsluttede prosjekter Kommentarer vedr. avsluttede prosjekter Ny pakkemaskin på Kjøkkenservice ble kjøpt inn i 2015 og er satt i drift HMS tiltak på Løkkeveien tok lengre tid og ble dyrere enn antatt. Arbeid ferdigstilt i Opprydding av tomt i Marvika etter nødboliger ved flytting til Rodenesset. Utgiftene ble ved en feil tatt over driftsbudsjettet Prosjekt ikke aktivt. Restbudsjett er flyttet til prosjekt Inventar og vedlikehold HG-tunet omsorgsboliger Prosjekt ikke aktivt. Restbudsjett flyttet til prosjekt Inventar og vedlikehold kjøkkenservice Ny pasteuriseringsmaskin ble installert på Kjøkkenservice i 2015, finansiert fra sektors disposisjonsfond. Overforbruk skyldes budsjettering ekskl. moms Utbedring på Legevakten etter tilsyn i Overskridelser skyldes høyere kostnader enn kalkulert pga mange tilpasninger og spesialløsninger, stigende eurokurs, samt budsjettering ekskl. moms i prosjektet Ny bil til transportsentralen ble kjøpt inn i Prosjekt *Ombygging av dagsenter v/presteheia ble avsluttet i 2.tertial Prosjektet avsluttes på nytt pga en merinntekt som kom etter første avslutning. Merinntekt er flyttet til prosjekt Dagsenterplasser demente. Prosjekt Regnskap pr. Budsjett pr. Avvik - til Etableringslån

112 3.6 En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål 1 Rekruttere og beholde medarbeidere Kommunen tilstreber en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver enkelt arbeidsplass. Status 2015 Mål Resultat Indikator: Andel medarbeidere i heltidsstillinger. Kvinner Menn 25 % 39 % 30 % 40 % 27 % 38,8% 2 Likestilling, inkludering og mangfold Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold Indikator: Balansert kjønnsfordeling blant ansatte. Øke andelen mannlige medarbeidere i helse- og sosialsektoren. 15 % 17 % 16 % Kjønnsbalanse i sektoren 2015 Sektor/kommune Kvinner Menn Kvinner Menn Helse og sosial 85% 15% 84% 16% Kristiansand kommune 77% 23% 77% 23% 100% 80% 85% 84% 60% 40% 20% 0% 15% 16% 2015 Menn Kvinner 112

113 Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå 2015 Helse og sosial Kvinner Menn Kvinner Menn Direktører 100% Enhetsledere 100% - 88% 13% Høyskole/universitet 82% 18% 82% 18% Videregående skole 88% 12% 87% 13% Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling 2015 Helse og sosial Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål 3 Leder- og kompetanseutvikling Lederne og kommunens medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Status 2015 Mål Resultat Indikator: 1. Andel enheter/tjenester som har utarbeidet kompetanseplaner. 10 % 25 % 10% 2. Andel avdelingsledere som har gjennomført intern lederopplæringsprogram i kommunen 90 % 70 % 88% 3. Andelen avdelingsledere i omsorg som har gjennomført 2 opplæringsmoduler i lederopplæring for omsorg 70 % 72% 4 Helsefremmende arbeidsmiljø Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Indikator: Sykefravær (i % av årsverk). 8,8 % 9,0 % 9,2% 113

114 Sykefravær- totalt alle 9,30% 9,20% 9,10% 9,00% 9,20% 9,20% 8,90% 8,80% 8,80% 8,70% 8,60% Sykefravær - korttid/langtid 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% 7,50% 6,90% 7,30% 1,70% 1,90% 1,90% Korttidsfravær - Langtidsfravær Sykefravær - fordeling kjønn 12,00% 10,00% 9,90% 9,30% 9,80% 8,00% 6,00% 5,20% 6,30% 5,80% 4,00% 2,00% 0,00% Kvinner Menn 114

115 Kommentarer til periodemål arbeidsgivervirksomheten: 1. Ved kartlegging vår kom det fram at mange ansatte i Helse- og sosialsektoren ikke ønsket å jobbe heltid. Det gjelder spesielt for ansatte i turnusstillinger. Dette er en utfordring for sektoren. Det er planlagt oppstart av et prosjekt i sektoren med fokus på heltidskultur. Andelen ansatte med ufrivillig deltid er redusert fra 2015 til. Helse- og sosialsektoren opplever økende utfordringer med å rekruttere kompetente medarbeidere. Dette gjelder særlig sykepleier og avdelingsledere. Sykepleier i særdeleshet blir oftest tilbudt 100% I Virksomhet omsorgssentre er det svært mange som ønsker deltid eller stillingsstørrelse tilpasset familiens/egne behov. 2. Det er en stor utfordring å rekruttere flere menn, spesielt i omsorgstjenesten. Det er nesten ikke gutter som søker til utdanning som helsefagarbeidere. Sektoren deltar i prosjekt «Menn i helse» som utdanner voksne menn over 25 år til helsefagarbeidere. Menn som tar utdanning som sykepleier søker seg ikke til sykepleierstillinger i kommunen. 3. Sektorens behov for kompetanse kommer fram i fagplanene. Det enkelte arbeidssted skal ut fra dette utarbeide kompetanseplan for sitt område. Nye ledere går fortløpende på lederutviklingsprogram etter som nye kurs startes. Det gjennomføres systematisk kompetanseheving ved bruk av sektorens basismoduler i alle avdelinger med brukerrettede tjenester. Det er utarbeidet basisopplæring i 6 moduler innen områder som er prioritert i omsorg. Opplæring i ABC demens videreføres. I tillegg startes «Mitt livs ABC» opp for ansatte som arbeider med utviklingshemmede. Videreutdanninger på UIA prioriteres også. Her har sektoren flest deltaker på videreutdanning i psykiatri. 4. Sykefraværet for er over sektorens målsetting og økt fra Det er høyt fokus på sykefravær og arbeidet for å redusere dette i sektoren. Fraværet er ulikt i de forskjellige virksomhetene og innenfor ulike tjenester. Det meldes fra flere steder at tilrettelegging for ansatte er utfordrende. Kvalitet Kvalitetssystemet Kristiansand kommune har startet en anbudsprosess for anskaffelse av et nytt kvalitetssystem. Etter en revidert plan skal konkurransen gjennomføres i løpet av våren Oppstart av systemet er planlagt høsten Brukerundersøkelse Brukerundersøkelsene bidrar til økt kunnskap om hvordan pårørende og tjenestemottakere opplever det kommunale tilbudet for helse - og sosialtjenester. Våren ble det gjennomført fem brukerundersøkelser for beboere, brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenestene. Brukerundersøkelser ble gjennomført blant følgende: 1. Brukere av dagsenter. 2. Brukere av hjemmetjenesten. 3. Beboere i omsorgsbolig, forenklet undersøkelse, gjennomført ved intervju. 4. Beboere i sykehjem, forenklet undersøkelse, gjennomført ved intervju. 5. Pårørende til beboere i sykehjem. Kristiansand kommunen har oppnådd gode resultater i årets brukerundersøkelser i alle kategorier i helseog omsorgstjenestene. Spesielt tilfredsstillende er det å få en høy score innen kjerneområdene respekt, trivsel og tilgjengelighet. Kommunen ligger nær nivået for landsgjennomsnittet innen alle kategoriene. Det har vært arbeidet systematisk med å forbedre brukernes møte med NAV Kristiansand i, og en rekke tiltak er iverksatt: kompetanseheving, justering av arbeidsflyt og organisering, fokus på holdninger og gode brukermøter. Resultatene for viser at brukertilfredsheten er forbedret sammenlignet med

116 Kvalitetsavvik Kvalitetsavvik Avvik hentet fra profil Mindre brudd på rutiner/prosedyrer HMS avvik Kristiansand kommune skal i løpet av våren 2017 anskaffe et nytt elektronisk avvikssystem for alle uønskede hendelser i kommunen. I er det samlet behandlet 7407 uønskede hendelser i fagsystemet Profil i helse- og omsorgstjenestene. Antallet er vesentlig høyere enn for 2014 og Noe av økningen skyldes at flere institusjoner og soner i hjemmetjenesten har tatt i bruk avvikssystemet. Det er generelt en lav terskel for å melde uønskede hendelser i sektoren. Fremdeles er det noe ulik praksis blant de ansatte knyttet til kategorisering av avvik. 516 av hendelsene er kategorisert med stor alvorlighetsgrad mot 434 i En gjennomgang av hendelsesforløpene for et utvalg av hendelsene viser at alvorlighetsgraden i mange av tilfellene ikke er spesielt stor, og at vi må få en tydeligere definisjon av avvikskategorier. Det er registrert og behandlet enkelte alvorlige hendelser med fare for liv og helse. I ledelsens gjennomgang ble det besluttet at sektoren i løpet av året skal etablere et system for håndtering av alvorlige akutte hendelser der nøkkelpersonell kommer raskt sammen og utarbeider tiltak for å forebygge gjentakelse. 57 % av hendelser med stor alvorlighetsgrad er knyttet til medikamenthåndtering og toalettbesøk. Typiske hendelser der stor alvorlighetsgrad er angitt: Feil medisin gitt. Medisin glemt gitt. Medisin gitt til en annen bruker. Fall i forbindelse med toalettbesøk. Årsaken til at uønskede hendelser oppstår er vanligvis menneskelig svikt. Eksempler på forbedringstiltak: Valhalla har innført døgndosering i stedet for ukedosering. Legemiddelgjennomgang i hjemmetjenesten er under implementering. Flere beboere på sykehjem får legemiddelgjennomgang. HMS-avvik De fleste tilfellene av uønskede HMS hendelser er relatert til vold og trusler mot ansatte. 73 % av hendelsene er knyttet til tjenester i virksomhet Oppfølging. I hovedsak er det hendelser som omhandler utagerende adferd i form av slag, spark, klor, spytting o. l. samt verbale trusler og truende atferd. Enkelte av hendelsene har ført til legebesøk. Tiltak som er iverksatt er: Jevnlig obligatoriske kurs/opplæring i konflikthåndtering Økt bemanning Alarmsystemer. I tillegg jobbes det med målrettet tilnærming for å redusere denne type adferd 116

117 Klager Virksomhet Service og forvaltning NAV - kommunal del Oppfølgingstjenester Behandling og rehabilitering Omsorgssentre Helse og sosial totalt Typiske klager for tjenester i NAV er avslag på søknad om tilleggsytelser om f.eks. SFO, busskortnødhjelp og inntekstberegning. Andre typiske klager er klager på enkeltvedtak i virksomhet Service og forvaltning. Eksempler på kvalitetsforbedring: NAV har sluttet å be om kontoutskrift på rutinemessig grunnlag etter klage fra bruker. Ved legevakta er antall klager på ventetid minimert fra september da tjenesten fikk fast ansatte leger. Tilsyn Mattilsynet har vært på inspeksjon ved tre sykehjem. Inspeksjonen er en oppfølging av et større tilsyn i Mindre justeringstiltak er iverksatt og følges opp. NAV har gjort en egenvurdering av de sosiale tjenestene «opplysning, råd og veiledning», og «økonomisk stønad til unge mellom 17 og 23 år». Egenvurderingen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Under gjennomgangen av saker er det ikke avdekket tilfeller der praksis ikke samsvarer med lov og forskrift. Fylkesmannen har i slutten av gjennomført tilsyn med helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming i enhet for utviklingshemmede øst. Ett avvik ble avdekket:kommunen har ikke et helhetlig kvalitets- og dokumentasjonssystem som er oppdatert, og som sikrer brukernes trygghet og faglige forsvarlige tjenester. Arbeid med korrigerende tiltak pågår. Arbeidstilsynet gjennomførte et postalt tilsyn for forebyggende smittevern, utlevering og bruk av arbeidstøy, desinfisering av arbeidstøy og tilgang til garderober for arbeidstakere ved sykehjem og i hjemmesykepleien. Påleggene omfatter i hovedsak at hjemmesykepleien ikke får utdelt full arbeidsuniform og at mulighetene for å skille skittent arbeidstøy fra privat tøy i garderobene er lite tilfredsstillende. Arbeid med implementering av tiltak pågår. Venteliste Antall brukere på venteliste med vedtak om sykehjemsplass og omsorgsbolig, og som venter hjemmefra pr. 1. februar 2017 er presentert i tabellen under. Type plass Antall Langtidsplass fra hjemmet uten demens 1 Demensplass 3 Omsorgsbolig 0 Det er brukere som har langtidsvedtak om sykehjemsplass, men som er ivaretatt med plass på korttidsplass inntil langtidsplass blir ledig. Disse er ikke med i tallene over. Pr. 1. februar 2017 gjelder dette 7 brukere (tallet vil variere noe gjennom året). Dette tallet skyldes omplassering av brukere innen UH og psykiatri hvor plasser ellers ville ha vært brukt til ordinære langtidskandidater. Oversikten over antall langtidsplasser til sykehjem eller omsorgsbolig (heldøgns tjenester) jobber forvaltning med til enhver tid. 117

118 Søkerne er forsvarlig ivaretatt med hjemmetjenester eventuelt en korttidsplass. Forvaltningslovens regler om saksbehandling tilsier at bruker skal gis svar på søknad innen en måned. Det innebærer at dersom brukere kan vente over en måned på en langtidsplass gis det avslag på søknaden hvor det fremkommer hvilken hjelp som gis for å imøtekomme brukers behov i hjemmet. Dersom det vurderes at bruker vil ha behov for langtidsplass i nær fremtid gis det fortsatt avslag, men det fremkommer av avslaget at søknaden blir vurdert fortløpende og kan omgjøres ved endring i brukers behov. Saksbehandler vil da holde seg oppdatert om brukerens situasjon gjennom dialog med hjemmetjenesten og pårørende. Det vil til enhver tid være søkere til langtidsplass og omsorgsbolig som vi jobber med i overgang fra hjem til sykehjem, da ikke alle får behov for et høyere omsorgsnivå som følge av akutt helse- eller funksjonssvikt, men hvor behovet kommer mer gradvis. Dersom søkere får akutt behov for et høyere omsorgsnivå benytter sektoren korttidsplasser. En fremtidsrettet og utviklingsorientert sektor En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Status 2015 Mål Indikator: Andel enheter som har tatt i bruk svar ut. 0 Tatt i bruk ved Service og forvaltning 2 Det er utviklet og tatt i bruk nye måter å arbeide på som effektiviserer og hever kvaliteten på tjenestene. Og ansatte er involvert i nytenking og utvikling av tjenestene. Resultat 0 Indikator: Andel av prosedyrer i kvalitetssystemet som er revidert siste to år Sektoren er pådriver for innovative offentlige anskaffelser i kommunen og deltar i felles innovative offentlige anskaffelser i regionen. Indikator: Antall pågående innovative anskaffelser i sektoren. 3 Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. Indikator: Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling, inkludering og mangfold. 4 Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. 50 % 2 Kartlegging 40 % 1 Ikke kartlagt Indikator: Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. 100 % Ca 75% 118

119 Kommentarer til «En fremtidsrettet og utviklingsorientert sektor»: 1. Bruk av «Svar-ut» er forsinktet, dette på grunn av mangelfull løsning fra leverandør. 2. Gjelder kommunalt responssenter og felles anskaffelse» og innbefatter mange ulike typer trygghets- og varslingsteknologi. 3. System for kategorisering av klager er ikke på plass. 4. Noen avd i Behandling og rehabilitering samt Oppfølgingstjenesten har utsatt gjennomgangen til våren 2017 Digitalisering Helse og sosialsektoren jobber med digitalisering på mange ulike felt. Ved å digitalisere arbeidsprosesser og jobbe smartere med teknologi kan arbeidshverdagen forenkles og tjenester forbedres. I er 200 nettbrett som arbeidsredskap tatt i bruk for hjemmetjenesten, nattjenesten, for teknikere ved Kløvertun, og leger ved Øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD). Fagjournalsystemene og andre verktøy blir dermed mer tilgjengelige. Målet med dette har vært både økt pasientsikkerhet og mer effektiv arbeidshverdag. Erfaringene er svært gode. Nettbrett etterspørres også i flere andre tjenester. Digitalisering av arkiv og søknadsskjemaer er påbegynt i. Sikre løsninger som ivaretar krav for helseopplysninger som oppgis har ikke kommet på plass i, men vil trolig foreligge i Ressursstyring web er blitt tatt i bruk i flere og flere tjenester i. Dette øker tilgjengeligheten for ansatte slik at de kan se sin egen turnus og søke på ledige vakter. Administrasjonen knyttet til å skaffe vikarer forenkles. Vi har nå mellom 3000 og 4000 ledige vakter publisert til enhver tid som ansatte kan søke på. Etablering av trådløse nett både for ansatte, beboere og pårørende ved kommunens institusjoner er påbegynt i. Seniortjenesten har tatt i bruk I-zettle, elektronisk betalingsordning for deltakere. Det har også vært økt bruk av sosiale medier for markedsføring av frisklivs- og seniortilbud. Flere utviklingsprosjekter innenfor digitalisering av tjenester har pågått i : Telma: Et fireårig forskningsprosjekt (- 2020) hvor SSHF, kommunene Kristiansand, Farsund og Risør, Sørlandet Sykehus, Universitetet i Agder og Karde er partnere. Prosjekteier er Kristiansand kommune. Hovedmålet med prosjektet er å prøve ut og evaluere en felles telemedisinsk løsning for avstandsoppfølging av pasienter med kroniske lidelser og komorbiditet på Agder, som leverer gode helsetjenester med mindre bruk av helsepersonellressurser. TELMA v/ Kristiansand ble i invitert med i «nasjonalt nettverk for avstandsoppfølging», som er en del av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Samspill: Prosjektet «Samspill» er et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Målsettingen er å utvikle praksisnære tjenestemodeller og forskningsbasert kunnskap om organisering av trygghetstjenester for personer med kognitiv svikt/ demens. Prosjektet ønsker å utvikle kunnskap om hvordan bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi (dør-alarm, fall-alarm, bevegelsessensorer, GPS, osv.) kan integreres som en del av kommunenes operative pleie- og omsorgstjenester. Det er også ønskelig å utforske hvordan brukerne og deres pårørende, offentlige aktører og private leverandører kan samhandle slik at teknologien kan bidra til effektiv tjenesteutforming og imøtekomme brukernes behov. (Lenke til prosjekt). Mulighetsrommet: Et visningsmiljø for velferdsteknologi i Kristiansand kommune. Det har vært i drift fra Mulighetsrommet har vært aktivt benyttet av blant annet ansatte, ledere, brukere og pårørende og ulike undervisningsmiljøer. Regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder (RKG): Kristiansand kommune har tatt en regional rolle ved å bidra til etableringen av en regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder (RKG). RKG er forankret i rådmannsgruppen-regionplan Agder. Formål: Kommunene i regionen er ledende innen bruken av velferdsteknologi i Norge Arbeidet skal stimulere til forskning, utvikling og næringsutvikling i regionen Formålet er økt regional kommunal koordinering og forankring på Agder 119

120 3.7 Oppfølging av verbalforslag Vedtak Følges opp Status Administrasjonen bes vurdere å fremme en sak som tar opp en kartlegging av både etablerte og planlagte etableringer av omsorgsboliger. Avstanden mellom boligene og service og omsorgssentrene bør ikke være mer enn 500m- 1 km. Dette av både praktiske, økonomiske og miljømessige hensyn. Elementene som fremholdes blir vurdert og drøftet i prosjektarbeidet som er igangsatt i forbindelse med etablering av 40 nye omsorgsboliger Elementene som fremholdes blir vurdert og drøftet i prosjektarbeidet som er igangsatt i forbindelse med etablering av 40 nye omsorgsboliger En orientering om dette blir gitt helse- og sosialstyret i i februar Det utarbeides en kartlegging og plan for forebygging av selvmord i Kristiansand. Bystyret ber snarest om en sak knyttet til økonomiske konsekvenser av det økte antall flyktninger som kommer til byen. Det bes om et særskilt fokus på mindreårige. Det fremmes en sak om rapporteringsrutiner og evaluering av tilskudd til frivillige organisasjoner, foreninger og lag. På basis av dette gjøres en enkel gjennomgang av hver enkelt organisasjon som får tilskudd fra kommunen. Denne legges til grunn for en vurdering av fremtidige tildelinger med virkning fra Bystyret ber om en sak knyttet til økt bruk av aktivitetsleder ved byens sykehjem, som et prøveprosjekt ved 2 sykehjem. Forslaget behandles i forbindelse med rullering av Plan for psykisk helsearbeid. Anmodningssaken om bosetting av flykninger for og 2017 kommer til politisk behandling i løpet av januar og februar. Her blir de økonomiske konsekvensene drøftet. Politikerne blir jevnlig orientert om flykningssituasjonen i kommunen. Det legges frem en skisse for saksbehandling og fremdrift for videre håndtering av evaluering. Skissen fremlegges i saken til helse- og sosialstyret vedrørende sektorens oppfølging av vedtatt handlingsprogram Det fremmes en sak for helseog sosialstyret som vurderer mulighetene for økt bruk av aktivitetsleder i heldøgns omsorgstilbud. Saken sees i sammenheng med det politiske forslaget om utvidet bruk av frivillige i pleie- og omsorgssektoren. Vurderingene gjøres i sammenheng med rullering av omsorgsplan for Kristiansand kommune. Etablering av prosjekt behandles i forbindelse med rullering av handlingsprogrammet. Forslaget behandles i forbindelse med rullering av Plan for psykisk helsearbeid høsten Utfordringsbildet ble tatt opp i HS-styret desember, og det ble avklart at temaet får et eget kapittel i planen. Anmodningssaken om bosetting av flykninger for og 2017 ble politisk behandling i januar/februar og i november. Her ble de økonomiske konsekvensene drøftet. Politikerne har jevnlig blitt orientert om flykningssituasjonen i kommunen. Dersom det skjer større endringer i løpet av 2017 vil det bli fremlagt sak til politisk behandling om dette. Saken var oppe i Helse- og sosialstyret i august, men ble trukket. Administrasjonen kommer tilbake med en sak som ønsket i møte. Saken håndteres av kultursektoren. Sak ble fremmet i HS styret 24 mai, og det ble vedtatt å igangsette prosjekt for utprøving av aktivitets- og nettverkskoordinatorer ved 2 sykehjem. Prosjektet finansieres ved intern omprioritering i HI. HI er prosjektansvarlig, sammen med OMS Aktivitetskoordinator er ansatt fra januar

121 Vedtak Følges opp Status Administrasjonen bes fremme en sak som viser hvordan Kristiansand kommune kan utvide dagens ordning med brukervalg også til hjemmesykepleie, rus, psykiatri. Bystyret ber om at det i kommunen utredes mulighet for å utvide ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA), slik at ordningen kan komme til gode flere trengende brukere, selv om disse ikke tilfredsstiller de definerte minstekravene Det fremmes en sak til HS som viser på hvilken måte idrettslag i større grad kan trekkes inn som aktører i «Frisklivsresept» -arbeidet. Det vurderes å kjøpe flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTAplasser) hos aktuelle aktører. Bystyret ber administrasjonen utarbeide en handlingsplan for utvidet bruk av frivillige i pleie- og omsorgssektoren. Bystyret ber administrasjonen oppdatere frivillighetsmeldingen inkludert en handlingsplan. Kristiansand kommune deltar i et storbyforskningsprosjekt om kjøp av tjenester som vil gi viktig kunnskap på dette området. Helse- og sosialdirektøren vil i saken vedrørende oppfølging av vedtatt handlingsprogram utdype hvordan det arbeides med problemstillinger knyttet til ordning med brukervalg på ulike tjenesteområder Helse- og sosialdirektøren vil drøfte disse momentene i en sak som omhandler kommunens praktisering av BPA-ordningen. Saken legges frem for helse- og sosialstyret. Det fremmes en orienteringssak for helse- og sosialstyret. Saken vil inkludere samarbeid med idrettslag i flere frisklivstilbud, som for eksempel «Aktiv hver dag» Sektoren vil vurdere behov for VTA-plasser på ulike områder og komme tilbake til helse- og sosialstyret med en orientering om dette. Helse- og sosialdirektøren foreslår i at det lages sak om sektorens strategiske satsing på frivillighetsarbeid i løpet av. Saken sees i sammenheng med oppdatering av frivillighetsmeldingen. I sak om frivilligsentraler som skal behandles i helse- og sosialstyret 9 feb understrekes behov for å prioritere frivillighet rettet mot eldre. Helse- og sosialsektoren vil involvere andre sektorer i oppdatering av frivillighetsmeldingen. Planbehovet vil bli vurdert i forbindelse med ny planstrategi for Kristiansand kommune Storbyforskning skal levere en rapport om kjøp av tjenester innen for psykisk helse, UH og rusfeltet hvor Kristiansand kommune deltar. Stavanger er prosjektførende by. Formålet med rapporten er å belyse systemer for oppfølging av avtaler, ressursbruk og måloppnåelse, samt identifisere kritiske suksessfaktorer, muligheter og begrensninger i et kost-nytte perspektiv. Rapporten er forsinket og vil ferdigstilles høst Rapporten vil gi nyttig kunnskap om konkurranseutsetting i et kostnytte perspektiv. Helse- og sosialdirektøren kommer tilbake med en sak når rapporten foreligger. Helse- og sosialdirektøren drøftet disse momentene i en sak som omhandler kommunens praktisering av BPA-ordningen. Saken ble lagt frem for helse- og sosialstyret i oktober En orienteringssak om dette ble fremlag helse- og sosialstyret i mai. Sektoren vurdere behov for VTA-plasser på ulike områder hver høst, og helse- og sosialstyret har blitt orientert i temamøte i. Det ble lagt fram sak for helseog sosialstyret i mai om koordinering av frivillighetsarbeid i HS, bla med forslag om opprettelse av intern frivillighetsgruppe. Handlingsplan bør vurderes etter at frivillighetsmelding er oppdatert.frivillighets-melding blir ferdig våren Kultursektoren har fått hovedansvar for oppdatering av meldingen. HS skal bidra på sine områder. Meldingsarbeidet starter okt, og avsluttes mars

122 3.8 Plan og utredningsprogram Navn på plan / utredning Kommentarer Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v Status Årsrapportering HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Styringsdokumenter: Boligsosial handlingsplan v Gjennomført Omsorgsplan Politisk behandling v Gjennomført våren 2017 Plan for tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser Politisk behandling våren 2017 v Under arbeid Strategisk kompetanseplan Utsatt til 2017 v Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rullering høsten v Gjennomført 2017 Plan for psykisk helsearbeid Rullering høsten 2017 v Gjennomført Strategiske utviklingsområder: Boligsosialt utviklingsprogram v Gjennomført Planlegging og etablering av 40 nye Ferdigstilles 2018 v v v Under arbeid omsorgsboliger tilrettelagt for demente Planlegging av nytt sykehjem Ferdigstilles v 2025 Utvikling av lokalmedisinske tjenester og utredning av «Helsehus» Mandatsutforming er under oppstart. Arbeidet samkjøres med utvikling av v Under arbeid Etablering av midlertidig nasjonalt responssenter for digitale trygghetsalarmer helsebydelen på Eg. Regionalt responssenter er under etablering v 122

123 KULTUR 4

124 KULTUR Murflatene i Nybyen ble dekket av flotte verk av lokale og nasjonale kunstnere under Gadekunstfestivalen. FOTO: SEDIN ZUNIC

125 4. KULTURSEKTOREN 4.1 Viktige hendelser Oppstart for ombyggingen av hovedbiblioteket. Kulturskolens teater- og musikkgruppe satte opp musikalen Askepott. Lundsdagen samlet over 1100 mennesker i Odderneshallen på Lund. Teaterforestillingen Maskefall der storparten av aktørene har personlig erfaring fra feltet rus og psykisk helse, solgte ut syv forestillinger i Kilden. Filmverkstedet på Samsen vant pris for beste film <18 under Norsk ungdomsfilm festival (NUFF) for filmen «Hvite løgner». Den nye ammunisjonsjernbanen på Møvik fort kjørte daglige avganger i sommersesongen. Fritidsetaten vest arrangerte tur til Galdhøpiggen med 15 ungdommer. Biblioteket arrangerte Bjørneboe-dagene for første gang. Vest-Agder-museet ble kåret til årets museum. Overtakelse av «Nye Vågsbygd Stadion». Utarbeidet behovsvurdering for Kultursenter øst. UKM storbyprosjekt satset massivt på markedsføring som resulterte i 400 % økning på påmeldingen til UKM Kristiansand. Kristiansand folkebibliotek ble nominert som ett av tre bibliotek til Årets bibliotek. Kulturdepartementet tildelte 6,9 mill. kr ekstra i spillemidler til Aquarama. Vedtak om årlig driftstøtte til nytt kompetansesenter for Scenekunst Sør. Arkitektkonkurranse for Kunstsiloen. 4.2 Årsresultat Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Kultursektoren Avvik Brutto Inntekter Totalt I løpet av året er netto driftsbudsjett økt med 4,571 mill. kr i forhold til det opprinnelige bystyrevedtatte årsbudsjettet på 180,426 mill. kr. Rammeendringene som har funnet sted i løpet av året fremkommer av tabell lenger nede. Sektorens driftsmessige regnskapsresultat viser et netto merforbruk på 0,356 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på 100,2 % av netto budsjettramme. Lønn og sosiale utgifter viser merforbruk med 1,837 mill. kr. Korrigert for mottatte sykepenger med 2,864 mill. kr gir det et samlet mindreforbruk med 1,027 mill. kr. Forklaringen er at ikke alle sykdomstilfeller har latt seg erstatte ved vikarbruk. Det har også vært andre forhold som medfører mindreforbruk på lønn; tilfeller av ulønnet permisjon og at det har gått noe tid før en ledig stilling blir lyst ut og besatt. Kjøp av varer og tjenester viser merforbruk med 0,921 mill. kr som fordeler seg mellom flere av enhetene og med plusser og minuser på ulike poster. Posten inventar og utstyr viser totalt et merforbruk med 1,016 mill. kr. Overføringsutgifter, herunder merverdiavgift (mva.), avtalefestet pensjon (afp), mottatte spillemidler for viderefordeling m.m., viser et merforbruk på 0,852 mill. kr. For afp hadde man en mindreutgift på 0,306 mill. kr, mens avvik på mottatte spillemidler for viderefordeling og mva. har tilsvarende avvik på inntektssiden og er uten resultateffekt. Finansieringsutgifter viser merforbruk med 1,850 mill. kr. I dette inngår 1,611 mill. kr i overførsel av midler på bundet fond (tilbakeføres i budsjettet for 2017), samt en 125

126 overføring til investeringsregnskapet fra drift med 0,239 mill. kr til et innkjøp som måtte føres i investeringsregnskapet på grunn av innkjøpets størrelse. Salgsinntekter viser mindreinntekt med 0,392 mill. kr. Biblioteket, Samsen kulturhus og Idrettsetaten har mindreinntekter i forhold til budsjettet. Kulturskolen er på budsjett, mens Kulturdirektørens stab, Fritidsetaten vest og Fritidsetaten øst har noen merinntekter. Refusjoner uten sykepenger viser merinntekt på 0,768 mill. kr og skyldes i hovedsak større refusjoner fra andre og private enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Overføringer viser merinntekt med 1,864 mill. kr som skyldes mottak av spillemidler for viderefordeling, og som ikke ligger i opprinnelig budsjett på grunn av ukjent beløpsstørrelse og til dels stor variasjon fra år til år. Driftsregnskap alle tjenester Tall i 1000 kr Tjeneste Regnskap Budsjett Avvik Overordnede politiske utvalg Administrasjon og overordnet ledelse Grunnskole Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Museer Kunstformidling Billedkunst og kunsthåndverk Sang og musikk Teater, opera og ballett Idrett aktivitet og tilskudd Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Kulturundervisning Andre kulturaktiviteter Diverse kulturtjenester Kommunale kulturbygg Totalt Overordnede politiske utvalg (kulturstyret) viser merforbruk med 0,017 mill. kr, mens administrasjon og overordnet ledelse (direktørens stab) har merforbruk med 0,542 mill. kr. Grunnskole (den kulturelle skolesekken) viser merforbruk med 0,390 mill. kr, mens aktivitetstilbud barn og unge viser mindreforbruk på 0,569 mill. kr. Bibliotekstjenesten viser merforbruk med 894 kr hvor man har en besparelse på afp-kostnader med 0,168 mill. kr og tilsvarende merforbruk på øvrig bibliotekvirksomhet. Museer viser mindreforbruk med 0,025 mill. kr. I KOSTRA-sammenheng rapporteres det på tre-siffer-nivå hvor alle de fire tjenestene over som starter med 377 sees i sammenheng. Totalt sett viser de et merforbruk på 0,216 mill. kr. Tjenesten idrett, aktivitet og tilskudd viser mindreforbruk med 0,263 mill. kr og skyldes ulik tjenestebruk i utbetaling og budsjett for tilskuddsordninger; tilskudd er betalt ut på 38000, mens budsjettmidlene lå plassert på tjeneste Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg har et merforbruk på 0,887 mill. kr hvor deler av avviket kan sees i sammenheng med avvik med motsatt fortegn innen tjeneste Mesteparten av det øvrige avviket skyldes Aquarama idrettshaller som har en miks av merkostnader på utgiftssiden kombinert med noe lavere inntekter enn lagt til grunn i budsjettet. 126

127 Kulturundervisning viser mindreforbruk med 0,644 mill. kr relatert til musikk- og dramaundervisning på Kulturskolen, samt noe besparelser på afp-kostnader. Andre kulturaktiviteter viser et lite merforbruk på 0,058 mill. kr, mens diverse kulturtjenester og kommunale kulturbygg hver for seg har mindreforbruk med 0,127 mill. kr. Rammeendringer i løpet av Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1. tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Agder naturmuseum og botaniske hage Ny godtgjørelse for politikere 107 Posebyen kulturskole 100 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Overføring til prosjekt oppgradering av biblioteket redusert drift Reduserte utgifter/ økte inntekter Overføring til prosjekt oppgradering av bibl. overføring fra drift til inv Kompensasjoner andre tekniske justeringer Lønn- og prisjustering ny deflator i RNB 197 Etterregulering lønn 2015 og korreksjon Sum rammeendring Sektoren har hatt en netto rammeøkning på 4,571 mill. kr i. Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på kr. Etter bruk gjennom året og tilførsel av overskudd er fondet pr på kr. Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Tilbakelevert i årsoppgjøret Årets disponeringer (1. tertial) Årets disponeringer (2. tertial) Bruk av fond Overskudd/avsetning til fond (90 %) Disposisjonsfond pr Sektoren har i tillegg foretatt avsetninger til bundne fond med totalt kr pr Dette er øremerkede prosjektmidler finansiert av eksterne bidragsytere som ikke er brukt opp/benyttet i løpet av, og derfor må overføres til

128 4.3 Innsparingstiltak Budsjettet for forutsatte at sektoren gjennomførte innsparingstiltak for 0,7 mill. kr i forhold til budsjettet. Tiltakene er gjennomført som forutsatt. Modernisering av tjenestetilbudene. Økte prosjekttilskudd og leieinntekter. Organisasjonsendringer ved naturlig avgang. 4.4 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter. Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 1 Kristiansand har ledende og attraktive kulturarenaer. Indikatorer: 1. Antall dager i året med kulturelle publikumstilbud på Odderøya (utenom Kilden). 2. Universell utforming av Christiansholm festning med uteområder. 3. Antall utleiedager av de tre historiske kulturbyggene som arena for mangfoldig kultur- og fritidsliv. 4. Hovedbiblioteket oppgraderes som møteplass, læringsarena og uavhengig arrangementsarena. 5. Besøk på biblioteket på samfunnsdebatter, litterære arrangementer og andre typer arrangementer 6. Ny lokalisering for Kulturskolen utredes. 7. Behovsvurdering for Kultursenter øst er gjennomført. 8. Avklare driftsmodell av Vågsbygd kultursenter % % % 50 % % % % 100 % 100 % % % % 100 % 100 % 2 Kristiansand er en kulturell drivkraft og attraktiv samarbeidspartner. Indikator: 1. Deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter og nettverk

129 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde. Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet. Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet. Innbyggerne er i arbeid og aktivitet. Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Kristiansand har kulturarenaer i lokalområdene tilpasset dagens og framtidens behov. Status 2015 Mål Resultat Indikatorer: 1. Antall flerbrukshaller etablert totalt. 2. Antall kunstgressbaner etablert totalt. 3. Utskifting kunstgress. 4. Drive og videreutvikle bydelshusene som en arena for rekreasjon, utvikling av talenter, ferdigheter og sosiale nettverk. 5. Ny idrettshall i Tveit % % 2 Kristiansand har en sterk kulturell grunnmur som legger til rette for mangfoldige kulturopplevelser. Indikatorer: 1. Antall unge som i 12 lokalområder deltar på tilbud i uker og helger, samt i ferietilbud i regi av Fritidsetaten vest og Fritidsetaten øst. 2. Antall unge og voksne med behov for tilrettelegging som deltar i gruppetilbud innen kulturelle aktiviteter i regi av Fritidsetaten vest og Fritidsetaten øst. 3. Antall lag/organisasjoner/grupper med regelmessig aktivitet på Samsen kulturhus. 4. Andel barn og unge (6-19 år) som kulturskolen regelmessig når med sin virksomhet. 5. Antall besøkende på Folkebiblioteket. 6. Antall betalende besøk i Idda ishall ,1 % % ,9 % Kristiansand har gode arenaer for kompetansebygging og talentutvikling. Indikatorer: 1. Dialogmøter med kulturlivet. 2. Inngå samarbeidsavtaler med kompetansesentrene. 3. Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger på Samsen kulturhus og i bydelshusene/grendehusene. 4. Antall kurs/workshops på biblioteket, Samsen kulturhus og i bydelshusene/grendehusene. 5. Legge til rette for selvstyrte grupper innen musikk, dans, film med mer, i bydelshusene/grendehusene og på Samsen kulturhus. Antallet grupper. 6. Antall talentutviklingstilbud på kulturskolen. 7. Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger i kulturskolens regi. 8. Antall utstillinger på bibliotekene

130 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde. Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet. Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet. Innbyggerne er i arbeid og aktivitet. Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 4 Færre ungdom (18-24 år) faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Status 2015 Mål Resultat Indikatorer: 1. Antall lærlinger i Kultursektoren. 2. Antall ungdom i praksis og jobbtrening i Kultursektoren. 3. Andel elever som står uten tilbud om arbeid eller skole, to år etter endt forløp på Gateakademiet % % % 5 Færre barnefamilier opplever relativ fattigdom. Indikatorer: 1. Antall fritidsklubber i lokalområdene som tilbyr kveldsmat to ganger pr. uke. 2. Antall barn og unge i målgruppa som får delta i gode, alminnelige og spennende ferietilbud og turer. 3. Antall utlån av sportsutstyr til aktiviteter og turer i regi av fritidsenhetene, skolene og enheter innen helse- og sosialsektoren. 4. Åpne møteplasser kulturarenaer, som fritidsklubber, kulturhus for ungdom og bibliotek, med gratistilbud. 5. Antall gruppetilbud med subsidierte deltakeravgifter. 6. Antall friplasser på Kulturskolen Nyankomne flyktninger og innvandrere er integrert i barnehage, skole, fritidsaktiviteter, arbeid og samfunnsdeltakelse. Indikatorer: 1. Antall ungdom i fritidsgrupper for nyankomne minoritetsungdom. 2. Antall kompetansebyggende kurs/arrangementer i regi av biblioteket der flyktninger og innvandrere er en viktig målgruppe. 3. Antall deltakere i introduksjonsprogrammet som har praksisplass i Kultursektoren

131 Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det. Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Status 2015 Mål Resultat Indikator: 1. Alle enheter er miljøsertifisert og følger opp systemer for resertifisering og rapporterer årlig Investeringsregnskap Oversikt over pågående (ikke avsluttede) investeringsprosjekter: Prosjekt Totalt akk. regnskap pr. utgang Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2015 Avvik (blir overført til 2017) Kunstgressbaner, hovedprosjekt Rehab kunstgress Hellemyrbanen Rehab Karuss kunstgressbane Oppgradering hovedbiblioteket Kjøp av minibuss fritidsetaten vest, Nytt mixebord for lysstyring i Bingen (Samsen) Idrettsanlegg rehabilitering/oppgradering fra og med Gimlehallen - forebyggende branntiltak Håneshallen - forebyggende branntiltak Badmintonhallen - diverse oppgraderinger Gimlehallen - idrettsutstyr Odderøyahallen - forebyggende branntiltak Odderneshallen - forebyggende branntiltak Sukkevannshallen - forebyggende branntiltak Badmintonhallen - forebyggende branntiltak Flekkerøyhallen - forebyggende branntiltak Havlimyrhallen - forebyggende branntiltak Idda Arena - forebyggende branntiltak Møvighallen - forebyggende branntiltak Karusshallen - forebyggende branntiltak Torridalshallen - forebyggende branntiltak Vågsbygdhallen - forebyggende branntiltak Hellemyr flerbrukshall Biblioteket-bedre tilgjengelighet funksjonshemmede Totalt

132 På prosjekt Oppgradering hovedbiblioteket er det påløpt i underkant av 3,9 mill. kr av en total ramme på 17,5 mill. kr. På biblioteket gjenstår det cirka femti tusen kroner til bruk for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede. Midlene sees i sammenheng med prosjekt oppgradering av hovedbiblioteket. Prosjekt Kunstgressbaner, hovedprosjekt sees i sammenheng med prosjekt Rehab kunstgress Hellemyrbanen og Rehab Karuss kunstgressbane. Rammen til Idrettsanlegg rehabilitering/oppgradering fra og med 2013 inngår i finansieringen til prosjektene under i samme delserie (prosjektnr. som begynner med 4486xxx), deriblant en lang rekke prosjekter som omfatter forebyggende branntiltak i idrettshallene i byen. På prosjekt Badmintonhallen diverse oppgraderinger ligger det 0,764 mill. kr i budsjett, som sektoren fikk beholde til nødvendige oppgraderinger i hallen i forbindelse med den store besparelsen man oppnådde tidligere på prosjekt Oppgradering av Badmintonhallen. Pr er det påløpt 0,663 mill. kr på prosjektet. Videre er det påløpt i overkant av 1,7 mill. kr i utgifter til utstyr og inventar til idrettshallen på Hellemyr. Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i Prosjekt Totalt akk. regnskap Totalbudsjett Avvik Idda arena utstyr og inventar Rehab kunstgress Colorbanen, Flekkerøy Rehab Kongsgårdjordet kunstgressbane Kjøp gressklipper Totalt De oppførte avvikene gjelder før prosjektene er avsluttet (før merforbruk er dekket inn eller besparelsen overført). Det vises til Kultursektorens 1.og 2. tertialrapport i for en nærmere detaljert forklaring rundt avslutningen av det enkelte prosjekt. 132

133 4.6 En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Likestilling, inkludering og mangfold Sektoren har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass. Status 2015 Mål Resultat Indikatorer: 1. Kjønnsfordeling blant ansatte. Kvinner Menn 56,3 % 43,7 % 57,0 % 43,0 % 53,5 % 46,5 % 2. Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere). Kvinner Menn 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 3. Antall enheter som har igangsatt tiltak for å rekruttere medarbeidere med innvandrerbakgrunn Leder- og kompetanseutvikling Kultursektorens ansatte har kompetanse som oppfyller dagens og framtidens behov. Indikator: Antall ansatte med avtale om kompetanseheving Helsefremmende arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få ned sykefraværet. Indikatorer: 1. Sykefravær (i % av årsverk). Kvinner Menn 6,1 % 8,2 % 3,7 % 6,0 % 6,0 % 6,0 % 6,7 % 8,5 % 4,8 % 2. Antall egne trivselstiltak i sektoren, kulturelle, sosiale eller fysiske aktiviteter

134 Bemanningsoversikt i sektoren 2015 Enhetsledere 6 6 Kvinner 3 3 Menn 3 3 Årsverk 134,9 139,6 Kvinner 71,2 73,9 Menn 63,7 66,7 Ansatte Kvinner Menn Ansatte i deltidsstillinger Andel deltidsansatte 47,0 % 47,6 % Andel kvinner 56,4 % 53,0 % Andel menn 35,4 % 41,4 % Ansatte 62 år og eldre Andel 62 år og eldre 15,8 % 11,8 % Andel kvinner 8,2 % 13,0 % Andel menn 17,5 % 10,3 % Årsverk- fordeling kjønn ,7 71,2 73, ,8 63,7 66, Menn Kvinner 134

135 Likestilling, inkludering og mangfold Kjønnsbalanse i sektoren Sektor/kommune Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kultur 56 % 44 % 55 % 45 % 53 % 47 % Kristiansand kommune 77 % 23 % 77 % 23 % 77 % 23 % 60% 50% 40% 30% 20% 56% 55% 53% 44% 45% 47% 10% 0% Menn Kvinner Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå 2015 Kultur Kvinner Menn Kvinner Menn Direktører % - - Enhetsledere 50 % 50 % 50 % 50 % Høyskole/universitet 69 % 31 % 71 % 29 % Videregående skole 36 % 64 % 26 % 74 % Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling 2015 Kultur Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte

136 Helsefremmende arbeidsmiljø Sykefravær totalt 6,8 % 6,6 % 6,4 % 6,2 % 6,0 % 5,8 % 6,0 % 6,1 % 6,7 % 5,6 % Sykefravær korttid/ langtid 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 4,8 % 4,5 % 5,3 % 1,0 % 0,0 % 1,2 % 1,6 % 1,4 % Korttidsfravær - Langtidsfravær Sykefravær fordeling kjønn 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 8,2 % 8,5 % 6,3 % 5,7 % 4,8 % 3,7 % Menn totalt fravær Kvinner totalt fravær 136

137 4.6.2 Effektive og brukervennlige tjenester En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 1 Kommunikasjon og åpenhet Sektoren tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Indikator: Antall enheter som har tatt i bruk «SvarUT» Etikk og likestilte tjenester Sektorens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne og seksuelle orientering. Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner vår virksomhet. Indikatorer: 1. Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling, inkludering og mangfold Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer Oppfølging av vedtatte verbalforslag Vedtak Oppfølging Status Bystyret ber om at det innen mai nedsettes et utvalg sammen med idretten for å se på kostnader ved leie av idrettsanlegg og arrangementsavgiften. Bystyret ber om en sak knyttet til parkeringsdekning ved Sukkevannshallen. Resultatet av utvalgets arbeid fremmes for behandling i kulturstyret. Sak fremmes for behandling i bystyret. Utvalgets rapport behandlet i bystyret Behandlet i bystyret Kultursektoren gis i oppdrag å utarbeide en plan for kulturtiltak/utstillinger i Christiansholm festning, når denne nå blir allment tilgjengelig. Dette er spesielt aktuelt i turistsesongen. Kristiansand er vertsby for regionale kompetansesentre innen film, musikk, billedkunst og litteraturformidling. Dette er viktige medspillere for kommunen i arbeidet med å realisere kulturstrategiens hovedmål om vekst og profesjonalisering i byens kulturliv. For teater og dans mangler det imidlertid et like veletablert kompetansesenter på Sørlandet. Før neste rullering Plan utarbeides og legges frem for kulturstyret. Sak fremmes for behandling i bystyret. Arbeidet startet opp som planlagt høsten. Plan blir fremmet for kulturstyret våren Sak behandlet i bystyret

138 Vedtak Oppfølging Status av handlingsprogrammet ønsker bystyret seg forelagt en sak om mulighetene for oppbygging av et regionalt kompetansesenter for scenekunst. Bystyret ber om en sak der muligheten for tettere samarbeid mellom kulturskolen og SFO tydeliggjøres. Konkrete forslag og prøveordninger skal synliggjøres. Tverrsektoriell arbeidsgruppe utarbeider sak som fremmes for behandling i bystyret via oppvekststyret og kulturstyret. Arbeidet påbegynt våren. Videre arbeid med ny kulturskolerektor utsatt til 2017 som følge av nytt verbalvedtak desember med lignende ordlyd. Bystyret ber Kristiansand Eiendom, sammen med Kultursektoren, om å utrede sak om fremtidig lokalisering av Kulturskolen. Sak fremmes for behandling i bystyret. Behandlet i bystyret Bystyret ber administrasjonen vurdere å utrede sak om å etablere en bibliotekfilial på østsiden av byen. Svar for oversendelse fremmes for formannskapet. Svar på oversendelse behandlet i formannskapet 8.6. Inngår i behovsutredningen for Kultursenter øst som ble behandlet i bystyret Det utarbeides en helhetlig strategi for styrking av Kulturaksen. Bystyret ber om at det utarbeides en strategisk plan for offentlig utsmykning og kunst i det offentlige rom. Koordineres med arbeidet i Teknisk sektor knyttet til midlertidige byrom og øvrig gatebruk i Kvadraturen. Sak om økonomiske konsekvenser fremmes for behandling i kulturstyret og by- og miljøutvalget. Utsatt til 2017 pga. administrativ kapasitet og i påvente av ny gatebruksplan for Kvadraturen. 138

139 4.8 Oppfølging av plan- og utredningsprogram Navn på plan/utredning Planlagt år for: oppstart (o) vedtak(v) Status Kommunedelplaner: Planprogram for kommunedelplan idrett og friluftsliv o v Gjeldende plan prolongert fram til 2020 (jf. planstrategi vedtatt i bystyret 21.9.). Oppstart av revideringen utsatt med 2 år. Temaplaner- og utredninger: Behovsvurdering Kultursenter øst v Vedtatt i bystyret Kulturarbeid i lokalområdene o v Administrativt oppstartsmøte gjennomført i desember. 139

140 140

141 TEKNISK 5

142 TEKNISK Både Torridal (bildet) og Fagerholt skole ble offisielt innviet høsten FOTO: RAGNA MARIE HENDEN

143 5. TEKNISK SEKTOR 5.1 Viktige hendelser i Strategi og planleggingsarbeid Arbeid med ny kommunestruktur ble avsluttet i bystyret i juni uten sammenslåing mellom noen av kommunene i Kristiansandregionen. Arbeidet skjedde først i regi av Knutepunkt Sørlandet, og fra høsten 2015 i regi av K5 (Birkenes, Lillesand, Kristiansand, Søgne og Songdalen). Endelig avklaring om ny kommunestruktur vil skje i Stortinget før sommeren Kommunal planstrategi ble vedtatt av bystyret i september. Den avklarer at kommuneplanen skal revideres i to faser. Samfunnsdelen med overordnet arealstrategi innen sommeren Deretter rulleres den juridisk bindende arealdelen. Som første kommune i Norge har Kristiansand laget en helhetlig, kriminalitetsforebyggende plan. Offentlige etater, næringsliv og frivillige organisasjoner skal hindre kriminalitet under visjonen «Sammen om en tryggere hverdag». Utlysning og igangsetting av parallelloppdrag Kristiansand 2041 som skal gi analyser og fremtidsbilder for langsiktig byutvikling. To trinns åpen arkitektkonkurranse for kunstmuseum og kulturkvartal på Silokaia ble arrangert av SKMU, Kanalbyen og Kristiansand kommune. Det kom inn 101 forslag og det ble kåret en vinner i desember. Kommunedelplan for Hamrevann ble vedtatt i juni. Planen bidrar til en stor boligreserve i lang tid fremover. Kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei ble vedtatt i februar. Planen sikrer areal for en ringvei utenom Kristiansand sentrum. Områdereguleringsplan for Eg er vedtatt og arbeid med strategi for utvikling av Helsebyen på Eg er under utvikling. Større reguleringsplaner som er vedtatt: næringsområdet Bleget/Fagerholt, område B33 Justvik, Solsletta felt B37, trekanten på Vågsbygd, felter på Justneshaøvøya, større fortettingsprosjekter på Lund og prosjekter i Kvadraturen. Arbeidet med endring av gatebruksplan for Kvadraturen med en gjennomgang av hele parkeringspolitikken i Kvadraturen ble gjennomført i. Forslaget er nå på offentlig ettersyn. Det ble i gjennomført en kartlegging av kilder til luftforurensning og utarbeidet luftsonekart for Kristiansand. Kartet er et viktig verktøy for arealplanlegging. Aktivitet Nytt parkeringsanlegg under torvene hadde oppstart i august 2015 og er beregnet ferdigstilt medio juni Fremdriften er totalt sett i rute. Kommunen har satt som betingelse at det skal være drensasfalt i det øvre lag over betongtaket. Dette blir gjort, men entreprenøren /tiltakshaver ønsker å få prøvd vedtaket om drensasfalt rettslig og denne prosessen er i gang. Prosjektet berører mange av kommunens eiendommer og ansvarsområder. Administrasjonen arbeider med innganger fra bibliotek, park og rådhuskvartalet, utforming av nye dekker på torvene, belysning, møblering og utstyr ellers. Kristiansand eiendom har en særskilt utfordring som koordinator for kommunikasjon med tiltakshaver. Det holdes regelmessige møter med både entreprenør og tiltakshaver. Spørsmål som er reist til ESA angående kommunens utlysingsform forut for valg av tiltakshaver er fortsatt under behandling i ESA sine organer. I november vedtok formannskapet sak om konsept og drift av ny isbane på Torvet. Isbanen er ferdig prosjektert og skal stå ferdig ved årsskiftet. Plan for ny bydelspark i Vågsbygd ble vedtatt i I ble deler av bydelsparken etablert. I april var det høytidelig dåpsseremoni på Bragdøya for den nye arbeidsbåten, Dybingen, med Tine Sundtoft som gudmor. Båten er større og gjør Kristiansand enda bedre rustet til også å kunne hjelpe nabokommunene med skjærgårdstjenesten. Samme dag ble ny bro mellom Langøya og Bragdøya åpnet. Arbeidet med utskifting av lysløypene startet. Prosjektering er ferdig og anbudskonkurransen utlyses i I november inviterte ordføreren til markering av 25-årsjubileum for Miljøbyen Kristiansand. På markeringen ble den gode miljøhistorikken løftet fram og man diskuterte utfordringer og muligheter i en klimavennlig by. 143

144 Flere nye kollektivprosjekter er gjennomført og under oppføring for ATP-midler: bussterminal Vågsbygd senter, endeholdeplass øvre Slettheia, nye bussholdeplasser og oppgradering til universell utforming Torridal og Fagerholt skole ble offisielt innviet høsten. Endringer i organisasjonen Kristiansand Parkeringsselskap ble fra 1 mai en del av teknisk sektor. Med denne endringen får man en tettere kobling mellom areal- og trafikkplanleggingen og driften av parkeringspolitikken. Fra 1 januar 2017 er all veiledning og saksbehandling relatert til byggesak som gjøres gjennom kommunens 1.linje organisatorisk flyttet fra servicetorvet til plan-, bygg- og oppmålingsetaten. Svein Ole Breland hadde sin siste arbeidsdag fredag 29. april, etter 22 år som parksjef i Kristiansand. Aase Margrethe Hørsdal tiltrådte som ny sjef 1. mai. Knut Felberg ble ansatt som ny leder for by- og samfunnsenheten. Har tiltrådte 1. januar Sektor 5 Teknisk sektor 5.1 Tekniske tjenester 5.2 Eiendoms- og bygningsforvaltning (Kristiansand Eiendom) 5.3 Selvkostområdet for vann, avløp og renovasjon 5.2 Årsresultat Teknisk sektor Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Sektor 5 Avvik Brutto Inntekter Totalt I viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 20,6 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på 93,8 % av budsjettrammen dvs. et underforbruk på 6,2 % I hele 1000 kr Regnskap Budsjett Fordeling sektor 5.1,5.2 og Avvik Sektor 5.1 Tekniske tjenester Sektor 5.2 Eiendom- og bygningsforvaltning (KE) Sektor 5.3 Vann og avløp Totalt

145 Teknisk sektor gikk i med et overskudd på 20,6 mill. kr. Det største overskuddet ligger i Kristiansand Eiendom og utgjør 13,3 mill. kr. Overskuddet er 4,6 mill. kr for høyt grunnet for lite avsatt til bundet fond (3,4 mill. kr - tiltakspakka)) samt feilføring av renholds- og energikostnader for Gyldengården. Dette vil bli korrigert i Ellers er det største avviket vedlikehold som er planlagt og/eller kontrahert, men ikke utbetalt (7 mill. kr). Sektor 5.1 gikk med et overskudd på 7,3 mill. kr. Det største avviket er hos teknisk direktør som har et underforbruk på 3,4 mill. kr og er i hovedsak sammensatt av lavere AFP-kostnader og ubrukte midler plan Benestad. Øvrige enheter går med overskudd bortsett fra ingeniørvesenet som har et underskudd på 0,7 mill. kr. som i sin helhet skyldes merforbruk på vinterdrift. Ingeniørvesenets øvrige drift gikk med et overskudd på 1,4 mill. kr. Vann og avløp sitt bidrag til bykassa er litt lavere enn budsjett (0,25 mill. kr) og skyldes reduserte indirekte kostnader. Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 64,05 mill. kr. Etter tilførsel og bruk i løpet av året og avsetning av årsresultat for er fondet pr på 49,64 mill. kr. Sektor 5 Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Kristiansand Parkering Overført sentralt disposisjonsfond Bruk i løpet av året * Over/underskudd (90 %) Disposisjonsfond pr * Bruk er inkludert fremtidig planlagt vedlikehold på 35,7 mill.kr, 5 mill. kr i reduserte energiutgifter og ubrukte midler vinterdrift 4,1 mill. kr som ble flyttet ut av sektorfondet. Sektoren har 41,78 mill. kr på bundne fond og 28,16 mill. kr på bundne selvkostfond. 5.3 Innsparingstiltak I 1000 kr I kroner Tiltak Ingeniørvesenet: Vintervedlikehold Ingeniørvesenet: Verksted Dalane Plan-, bygg- og oppmålingsetaten KE: Effekt energiprogram trinn Sum Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Innsparing av juriststilling har skjedd ved naturlig avgang. Resten av midlene brukes til juridisk bistand. Innsparingskravet i matrikkelavdelingen ble lagt inn for flere år siden og en ser nå at det er vanskelig å gjennomføre grunnet press på tjenesten. Kravet på 0,3 mill. kr 2017 øker ytterligere til 0,5 mill. kr i Kravet vil bli tatt opp ved rullering av handlingsprogrammet. Vintervedlikehold Innsparing skulle oppnås ved: Reforhandling av kontraktene ved å redusere beredskapskostnadene til de private kontraktørene og vurdere reduserte krav til utstyr (eks. fres) Egne vaktordninger redusert periode med full beredskap og/eller kortere beredskapsperiode (det siste kan også vurderes mot de private). 145

146 Følge opp kontraktørene som er ute på oppdrag og avslutte vinterrydding tidligere (noe redusert standard på brøyting ved at en kun kjører en gang ved moderat snøfall og værmelding tilsier at dette er tilstrekkelig) De to første tiltakene er gjort. Nye tiltak: GPS måling av arbeidet som grunnlag for faktura. Betaling blir kun for faktisk registrert arbeid. GPS måling av arbeidet skal gi grunnlag for vurdering av erstatningsansvar ved skader som følge av vintervedlikehold. GPS måling av arbeidet skal gi grunnlag for optimalisering av strø- og brøyteroder. Etablering av Kristiansands kommune standard på vintervedlikehold (vedlikehold som fag). o Tettere oppfølging av entreprenørens gjennomføring og avslutning av oppgaver (kostnad ca /time ved større snøfall) o Friksjonsmåling eller økt fysisk kontroll av forhold ved vurdering av salting og strøing o Krav til kursing i vintervedlikehold for interne og eksterne for å optimalisere tidsforbruk Verkstedet på Dalane Innsparing verkstedet er tenkt gjort med større effektivitet på grunn av utvidelse av verksted, og mer effektiv drift av eksisterende. Ny innkjøpt planleggingsverktøy og innkjøpsprogram er tatt i bruk på småbiler. Det er også tiltenkt å bruke dette på lastebiler og maskiner. Energiprogrammet Energiprogrammet trinn 3 bidrar til bedret kommuneøkonomi og reduserte utslipp. Prosjektet omfatter formålsbygg innenfor skole, idrett og helsebygg, samt parkvesenets gartneri og Vågsbygd samfunnshus. Tekniske tiltak er etablering av varmepumper i utvalgte bygg med oljefyring, el og fjernvarme, luft/ luft varmepumper i haller, aulaer, kantiner, forsamlingsrom, samt oppgradering av varmegjenvinnere i ventilasjonsbygg i formålsbygg. Effekten av tiltakene er 2,15 mill. kr i. Kommunens energibudsjett ble i nedjustert med kr 5,0 mill. basert på regnskapsresultat fra Oppfølging av kommuneplanenes satsingsområder Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 1 Kvadraturen er tyngdepunktet for handel, pulserende kulturliv og opplevelser. Indikator: Urbane kvaliteter herunder antall tomme lokaler i første etasje i Kvadraturen Kommunen er en aktiv tilrettelegger for verdiskaping i regionen. Indikator: Totalvekst (BNP på fylke omregnet til regionen pr. innbygger) 3,3 % * økende nyere tall finnes ikke * Tallene oppdateres årlig av SSB, men med forsinkelse på 3 år. Status er gjennomsnittlig vekst siste 4 år (dvs ). 146

147 Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er pådriver for profilering av regionen og rekruttering av arbeidskraft Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Universitetsbyen Kristiansand er styrket Status 2015 Mål Resultat Indikator: Antall studenter UIA (Status 2013) økende Kristiansand har mobilisert kompetanse gjennom økt likestilling og ved å dra nytte av ressursene i en mangfoldig og flerkulturell befolkning Indikator: Andel kvinner (20-67) i arbeidsstyrken 76,3 %** 76,4 %* * Landsgjennomsnittet. ** Det finnes bare status tall fra nyere tall finnes ikke Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Prioriterte bomiljøfaktorer er styrket Status 2015 Mål Resultat Indikator: Antall personer med mindre en 500 m til dagligvarer Antall holdeplasser med universell utforming langs kommunale veier økes Boliger med mer enn 400 m til kvartalsleketilbud / nærmiljøpark/balløkke (endret indikator) Antall boliger med mer enn 100 m til sandlekeplass økende Satsing med kommunale og statlige midler for å sikre tilgang til friområder i strandsonen og sentrumsnære områder. Indikator: Antall dekar friareal i kommunal eie dekar 4 Kristiansand har et trygt by- og nærmiljø + ca 25 dekar pr. år* +129** Indikator: Antall trafikkulykker med personskade *Tilsvarer ca. 15 m 2 pr. ny innbygger med dagens befolkningsvekst. ** Kalvehagen 5.1 dekar, Storenes 15 dekar, Slettheia/Fiskåvann 93 dekar, Fagerfolt 16 dekar. Sum: 129,1 dekar. 147

148 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talent. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv (aldersgruppen 18-24) Status 2015 Mål Resultat Indikator: Antall lærlinger i enhetene/sektoren Ungdom i praksis og jobbtrening i teknisk Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 1 Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: Ervervet* grunn i dekar innenfor boligpolitisk ramme (bevilgning kr 200 mill.) dekar + ca 50 dekar +0,8 dekar 2 Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: Nye boenheter lagt ut i markedet 95** * Inkl. avtaler som gir rett til å utvikle og realisere arealer ** Markedsførte kommunale boenheter i Kvartal 49 og Kongensgt. Skole. Antallet er anslått. Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et klimavennlig transportsystem Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 1 Veksten i persontransporten tas med miljøvennlig transport(bs) Indikator: Personbiltransport gjennom bomstasjonene pr. år (% av 2013 nivå som var 18,68 mill.) Antall km separert for syklende og gående 18,5 mill 8 km 100 % 10 km 100,5 % 9,8 km 148

149 Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig bystruktur Nr. Periodemål beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 1 Boligbygging skjer ved fortetting og transformasjon i eksisterende byområder samt nye boligområder med klimavennlig beliggenhet. Indikator: Antall innbyggere pr. tettstedsareal økende Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Energiprogrammet KE Kommunen har satt seg klare mål innenfor redusert energibruk i formålsbygg. Prosjektet har hatt en trinnvis innfasing av ulike bygg-grupper. Prosjektet omfatter pr. i dag skoler, helsebygg, kulturbygg, barnehager, idrettsbygg, verkstedbygg, grendehus og dagsentre. I tillegg fases inn Vågsbygd Samfunnshus og kommunens gartneri. Prosentvis endring i forbruk pr. kvadratmeter mot nivå før prosjektstart. Status 2015 Mål Resultat Fase 1 bygg (oppstart 2007) 33 % 32 % 33,2 % Fase 2 bygg (oppstart etter 2011) 34,6 % 29 % 32,1 % Total årlig reduksjon i kroner målt mot referanseåret 16,6 mill. 13 mill. 15 mill. Total akkumulert reduksjon i kroner fra oppstart 80,5 mill. 90 mill. 95 mill. Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Status 2015 Mål Resultat Indikator: Andel av innkjøpte produkter som er miljømerkede 10 % %* * Ny beregningsmåte gjør det ikke mulig å sammenligne med mål for. 149

150 5.5 En organisasjon i utvikling Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Nr. Periodemål Status 2015 Mål Resultat 1 Rekruttere og beholde medarbeidere Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Rekruttere Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner Beholde Turnover ansatte under 62 år (andel) 2,9 % < 4 % Andel ansatte, år på hel eller delvis AFP* 37 % < 40 % 29,3 % 2 Likestilling, inkludering og mangfold Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold Indikator: Balansert kjønnsfordeling blant ansatte. Kvinner 36 % >40 % 37 % Balansert kjønnsfordeling i lederstillinger. Kvinner 40 % >40 % 50 % 3 Leder- og kompetanseutvikling Lederne har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer. Kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Indikator: Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner, som fokuserer på enhetens samlede kompetansebehov. NY Helsefremmende arbeidsmiljø Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Indikator: Sykefravær (i % av årsverk) totalt i sektoren 6,6 % 6,0 % 6,5 % Kvinner Menn 9 % 5,4 % 7 % 5 % 9 % 5,2 % * Kilde: HRM og BMS Corporater. ** Enhetsledere. 150

151 Bemanningsoversikt i sektoren 2015 Enhetsledere 5 6 Kvinner 2 3 Menn 3 3 Årsverk 503,3 527,0 Kvinner 166,2 179,1 Menn 337,1 347,9 Ansatte Kvinner Menn Ansatte i deltidsstillinger Andel i deltidsstillinger 19,5 % 18,3 % Andel kvinner 41,9 % 39,2 % Andel menn 6,7 % 5,9 % Ansatte 62 år og eldre Andel 62 år og eldre 11,2 % 9,7 % Andel kvinner 9,1 % 7,5 % Andel menn 12,5 % 11,0 % Antall enheter har økt med en etter at parkering kom inn i teknisk sektor Andelen kvinner i deltid er relativt høy med 39,2 %, mens menn utgjør 5,9 %. De fleste deltidsstillinger i sektoren er innenfor renhold. Årsverk ,2 179, ,1 347, Menn Kvinner 151

152 Kjønnsbalanse i sektoren 2015 Sektor/kommune Kvinner Menn Kvinner Menn Teknisk 36 % 64 % 37 % 63 % Kristiansand kommune 77 % 23 % 77 % 23 % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 64% 63% 36% 37% 2015 Menn Kvinner Kjønnsbalansen endres litt hvert år, men teknisk sektor har fortsatt en høy andel menn og skiller seg ut fra kommunen for øvrig. Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå 2015 Teknisk Kvinner Menn Kvinner Menn Direktører % - - Enhetsledere 40 % 60 % 50 % 50 % Høyskole/universitet 38 % 62 % 39 % 61 % Videregående skole 17 % 83 % 20 % 80 % Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling 2015 Teknisk Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte

153 Sykefravær Sektoren har et mål for sykefravær på 6,0 %. Fraværet har gått ned de siste årene. Dette er ytterligere kommentert under sektor 5.1 og ,00% 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 7,10% 6,60% 6,50% 0,00% Sykefravær - korttid/langtid 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 5,6 % 4,9 % 5,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 1,5 % 1,7 % 1,5 % Korttid Langtid 153

154 Sykefravær - fordeling kjønn 12,0 % 11,6 % 10,0 % 9,0 % 9,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 4,8 % 5,4 % 5,2 % 2,0 % 0,0 % Menn Kvinner En fremtidsrettet og inkluderende sektor Likestilt arbeidsliv Kristiansand ble i august pilotvirksomhet i prosjektet «Likestilt arbeidsliv», sammen med 15 andre private og offentlige virksomheter på Agder. Likestilt arbeidsliv er et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Næringsforeningen i Kristiansandregionen. Det tas sikte på å etablere en likestillingssertifisering etter mønster av Miljøfyrtårn. Seks kriterier for sertifisering ble utarbeidet av Fafo i et forprosjekt i 2014, der Kristiansand også deltok. Målet er sertifisering i 2018, og at ordningen blir nasjonal. Utvikling og oversikt over folkehelsetilstanden Oversikten over folkehelsetilstanden er oppdatert og beskrevet i et eget kapittel i Kristiansand utfordringsbildet. Dokumentet er brukt i arbeidet med både kommunal planstrategi og planprogrammet «Kristiansand mot Kommuneplanens samfunnsdel ». Det er utarbeidet 14 lokale folkehelseprofiler på levekårsnivå. Ungdom er valgt som case på grunn av tilgang til kvalitetsmessig gode data. Profilene gir anledning til mer målrettet forebyggende innsats blant ungdom. Det jobbes nå med å analysere samvariasjoner mellom indikatorene i profilene. Det er også påbegynt arbeidet med en regional rapport der Kristiansand sammenligner levekårsforhold med øvrige knutepunkt kommuner. Det jobbes med å etablere rutiner for fremstilling av indikatorene i statistikkportalen. Statistikkportalen Arbeid med videre drift og utvikling av statistikkportalen ble overført økonomisektoren i. Det er inngått avtale om å utvide portalen til å omfatte Songdalen og Søgne kommuner. Arbeidet i har omfattet vedlikehold og utvikling av nye data, herunder å tilrettelegge data fra Songdalen og Søgne. CO2 regnskap Kristiansand Eiendom har innført obligatorisk bruk av klimagassanalyser som en del av kalkylegrunnlaget i deres byggeprosjekter. Analysene legger til rette for vurdering av alternative bygningselementer med konsekvens på pris og CO2-ekvivalenter og brukes følgelig både som planlegging og dokumentasjonsverktøy. Digitalisering Kristiansand kommune har begynt en større satsing på digitalisering og småbåthavntjenesten er blant de første tjenestene til å gå i gang med endringen. I ble det gjort en omfattende kartleggingsjobb for å tilby et digitalt førstevalg til innbyggerne. Det resulterte i et produkt klart for implementering i Forprosjekt på forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) ble også etablert med samme målsetting for øye; effektivisering i alle ledd og digitalt førstevalg for brukeren. 154

155 Servicetilbudet for byens innbyggere utvides ved at byggesaker og eiendomsarkiver legges åpent og enkelt tilgjengelig for alle første uken i Adresser eller saksnummer kan søkes opp helt tilbake til Planarkivet er også gjort tilgjengelige for innbyggerne på kommunens hjemmeside. Det samme gjelder nabolister til bruk for byggemelding. Dette vil være en forløper for videre arbeide med elektronisk byggesaksbehandling (ebyggesak). Servicetorvet tilbyr nå ledsagerbevis, faktura og naboliste helelektronisk som første tjenester mot innbyggerne på Min Side. Inkluderende arbeidsliv Under årets IA-konferanse ble Kristiansand Eiendom tildelt IA-prisen for offentlig sektor med følgende begrunnelse: bedriften har et inkluderende og mangfoldig arbeidsmiljø, og et IA-arbeid som er godt forankret både hos ansatte og ledelse. Energiledelse ISY Innovation Award gikk til Kristiansand Eiendom med begrunnelsen at enheten er fremoverlent, kompetent og evner å se muligheter over tid i bruk og utvikling av systemet. Kristiansand kommune er ISO-sertifisert innen energiledelse ISO som første kommune i Norge. Kristiansand Eiendom har jobbet godt over mange år med energiledelse, og de ansatte har bidratt for å oppnå målene om reduserte energikostnader, økt energieffektivitet og redusert klimautslipp. Samordning av bestiller ansvar for renholdstjenester. I ble bestilleransvaret og driftsrammer for bygg i Helse- og sosialsektoren og de fleste bygg tilhørende Kultursektoren overført Kristiansand eiendom. Det ble også konkludert med en felles kvalitetsstandard for alle sykehjem. Flere sykehjem hadde allerede renholdsavtaler med KE her ble kun ressursen overført, mens det for fire sykehjem også ble overført ansatte med ressurs tilsvarende avtalt kvalitetsstandard. Deler av totalressursen som HS brukte på tilsvarende renhold som KE overtok ble igjen i HS-sektoren. Dette har resultert i en jevnere standard på renholdskvalitet og en mer forutsigbar hverdag der leder ute kan forvente standardiserte og automatiserte hendelser Ny parkeringsforskrift November trådte ny parkeringsforskrift i kraft. Tilpasning til forskriften innebar mye jobb for Kristiansand parkering. Oppgavene har bestått i opplæring av alle ansatte i nytt parkeringsregelverk, innmelding av virksomheten og parkeringsområder i parkeringsregistret, utarbeidelse av skiltplaner og omskilting, ny uniformering og legitimasjonskort, å tilpasse betalingsløsninger, lademuligheter for ladbar motorvogn, å tilpasse nye ordninger for kontrollsanksjon og klagebehandling, nye bestemmelser for fjerning av motorvogn, samt ordninger knyttet til forflytningshemmede. Ladestasjoner Kristiansand parkering har ansvaret for kommunens ladefunksjon for egne tjenestebiler. Oppgaven består i å motta henvendelser om nye ladestasjoner, sikre strømforsyning fra kommunens bygningsmasse i samarbeid med KE og autorisert installatør, bestille ladestasjoner, koordinerer montasje og oppstart, samt løpende drift, overvåking og vedlikehold Effektive og brukervennlige tjenester En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Kommunikasjon og åpenhet Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Status 2015 Mål Resultat Indikator: Andel enheter som har tatt i bruk svar ut. 100 % 100 % 100 % 155

156 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Etikk og likestilte tjenester Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har like kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. Status 2015 Mål Resultat Indikator (eksempler): Antall enheter som har vurdert enkelte tjenester med henblikk på likestilling, inkludering og mangfold, (jfr. prosjekt Likestilte kommuner) 2 Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. 0 2* 2 Indikator: Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer * Parkvesenet og ingeniørvesenet Ingeniørvesenet har vurdert at tjenestene oppfyller målet. I hovedsak leveres tjenester knyttet til infrastruktur og ikke direkte til brukerne en til en, men til områder. Prosjekt vurdering av drift- og vedlikeholdsoppgaver i tekniske tjenester Bystyret vedtok februar 2015 å igangsette et arbeid som vurderer drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene. Målet for prosjektet er å fremme et forslag til effektiv samordning/organisering av kommunens drifts- og vedlikeholdsoppgaver og forslag til felles utnyttelse av utstyr. Prosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av 8 representanter fra ledelsen og tillitsvalgte. Det har også vært en prosjektgruppe bestående av 11 deltakere fra de berørte enhetene; både ledere og tillitsvalgte. Prosjektgruppen etablerte tre operative arbeidsgrupper med hver 6 8 deltakere som jobbet med utvikling av foreslåtte tiltak. Agenda Kaupang ble engasjert til prosjektledelse av prosjektet og leverte sin rapport til styringsgruppa i mai i. Det ble konstatert at Ingeniørvesenet, Idrettsetaten, Parkvesenet og Kristiansand Eiendom har betydelige tangeringspunkter og har på enkelt områder sammenfallende oppgaver. Det ble identifisert flere områder for samordning av driftstjenestene. På bakgrunn av rapporten, har arbeidsgruppene arbeidet videre og utarbeidet konkrete forslag til tiltak som ble behandlet i styringsgruppa i november. Noen av disse tiltakene ble vedtatt iverksatt umiddelbart og gir kommunen både gevinstrealisering og kvalitetsheving av tjenestene. Noen av forslagene til tiltak krever mer planlegging/kartlegging og vil bli utredet i Verkstedet på Dalane I ble påbygg på verkstedet ferdigstilt. Dette har, sammen med at man har overtok service- og vedlikehold av bilparken til Helse- og sosialsektoren og Oppvekstsektoren høsten 2015, medført høyere kapasitet og bedret effektiviteten slik at verkstedet har både klart innsparingskravet i og levert et lite overskudd i tillegg. 156

157 5.6 Sektor 5.1 Tekniske tjenester Sektor 5 Teknisk sektor 5.1 Tekniske tjenester 5.2 Eiendoms- og bygningsforvaltning (Kristiansand Eiendom) 5.3 Selvkostområdet for vann, avløp og renovasjon Årsresultat Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Sektor 5.1 Regnskap Budsjett Avvik Brutto Inntekter Totalt I viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 7,5 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på 96,7 % av budsjettrammen dvs. et underforbruk på 3,3 %. 157

158 Driftsregnskap alle tjenester I hele 1000 kr Tjeneste Teknisk direktør Regnskap Budsjett Avvik Overordnet politisk utvalg Administrativ og overordnet ledelse inkl. AFP Branntjenesten Feiertjenesten - selvkost Forurensningsvern Ingeniørvesenet (eks vann og avløp) Administrasjon Tilskudd private veier Kommunal næringsvirksomhet Kommunale veier, drift og vedlikehold Kommunale veier, miljø og trafikksikring Offentlige toaletter Tilsyn dammer Kristiansand parkering Samferdselsbedrifter og transporttiltak Plan, bygg og oppmålingsetaten Administrasjon og overordnet ledelse Byggesaksbehandling Plansaksbehandling Eiendomsmåling Seksjonering Kart- og geodatatjenesten Matrikkeltjenesten Servicetorvet - teknisk Servicetorvet - teknisk By og samfunnsenheten Samfunn inkl. ledelse Næring Miljøvern inkl. AKT Parkvesenet Parkvesenets tjenester Totalt

159 TEKNISK DIREKTØR Driften gikk med et overskudd på 3,4 mill. kr. Det største avviket skyldes lavere kostnader til avtalefestet pensjon (AFP) enn budsjettert og at avsatte midler til plan for Benestad ikke ble brukt i. Overordnet politisk utvalg - Byutviklingsstyret Driften av byutviklingsstyret gikk tilnærmet i balanse. Administrasjon og overordnet ledelse inkl. AFP for sektor Driften av teknisk direktørs stab gikk med et overskudd på 3,2 mill. kr. De største avvikene er lavere AFP - kostnadene enn budsjettert (1,8 mill. kr) og at arbeidet med plan for Benestad ikke ble startet i (0,8 mill. kr). Kostnaden til Benestad vil påløpe senere. Det har også vært lavere kostnader til bruk av konsulenter enn budsjettert. Branntjenesten Viser tilskudd til Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR). Feiertjenesten Driften gikk i med et overskudd på 0,4 mill. kr. Kommunens andel av selvkostfond hos KBR (2,75 mill. kr) ble overført til kommunen. Kommune har et selvkostfond på 3,2 mill. kr. som vil vær en del av gebyrgrunnlaget for Forurensningsvern (IUA) Interkommunalt samarbeid ivaretatt av KBR. Regnskapet viser Kristiansands andel og er beregnet etter antall innbyggere. INGENIØRVESENET Enheten har et underskudd på 0,4 mill. kr. Resultatet er sammensatt av et merforbruk på vinterdrift på ca 2 mill. kr etter at ubrukte midler på 4,1 mill. kr er brukt. Øvrig drift har et underforbruk på 1,6 mill. kr. Administrasjon Er nesten på budsjett, men har hatt noe merforbruk i forbindelse med timeregistreringssystemet DvPro og implementering av ny applikasjon. Tilskudd private veier Er nesten på budsjett. Overføring til private veier varierer fra år til år og utbetales etter søknad. Næringsvirksomhet Fortsatt uavklart i forhold til utnyttelse av strandkantdeponiet. Noe lavere kostnader enn budsjettert til øvrige industrideponier (0,4 mill. kr). Mottak av fett og slam gikk stort sett i balanse. Sommer- og vinterdrift av kommunale veier Vinteren resulterte i underskudd på 6,2 mill. kr som skyldes høyere variable brøytekostnader (brøyting, salting og strøing) i forhold til budsjett. Det ble også brukt midler på prøvetaking og analyse av snø i for å avklare eventuell forurensing ved å dumpe snø i elva. Øvrig drift av vei inkl. veilys fikk et overskudd på 1,2 mill. kr. Offentlig toaletter Underskuddet på 0,467 mill. kr skyldes høyere faste kostnader enn budsjettert vedrørende leie og drift av toalettene. Toalettet på rutebilstasjonen er fortsatt i drift. Tilsyn dammer Underskudd på 0,274 mill. kr skyldes økte konsulentkostnader vedrørende utredninger av dammer i Jegersberg og Høievassdraget. KRISTIANSAND PARKERING Kristiansand parkering ble en del av teknisk sektor 1. mai, så tallene gjelder perioden mai til og med desember. Enheten gikk med et overskudd på 1,3 mill. kr i perioden, hvor noe skyldes delingen av budsjettet mellom foretak og bykassa og noe at engangsutgifter til ny parkeringsforskrift er forskjøvet til

160 PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Enheten gikk med et overskudd på i overkant av 0,26 mill. kr. Resultatet er sammensatt. Administrasjon og overordnet ledelse Driften av staben og eiendomsskatt har et overskudd på 0,44 mill. kr. Overskuddet skyldes refusjon av sykepenger uten tilsvarende bruk av vikarer. Byggesaksbehandling: Byggesak har et underskudd på 0,37 mill. kr som dekkes av disposisjonsfond. Samtidig har tjenesten en avsetning til selvkostfond på i underkant av 3 mill. kr. Tjenesten er markedsutsatt og det vil være svingninger i inntektene. Tapsførte fordringer er på 0,23 mill.kr. Plansaksbehandling Selvkostfond fra 2015 (0,35 mill. kr) er ført inn i driften. Tjenesten er ikke på selvkost i overskudd på 0,33 mill. kr settes av til disposisjonsfond. Eiendomsmåling: Overskudd skyldes naturlige variasjoner i markedet. Seksjonering Underskudd skyldes naturlige variasjoner i markedet. Kart- og geodatatjenesten Overskuddet skyldes i hovedsak lavere lønnskostnader enn budsjettert grunnet permisjon. Matrikkeltjenesten Underskudd på tjenesten på 0,41 mill. kr. skyldes kostnader knyttet til oppdatering av skråfoto. Skråfoto oppdateres hvert 2. år. Bevilgingen er fordelt med 0,15 mill. kr pr. år i perioden. SERVICETORVET, TEAM TEKNISK Driften gikk med overskudd på 1,3 mill. kr og skyldes i hovedsak lavere lønnskostnader grunnet en permisjon samt noe merinntekt. BY- OG SAMFUNNSENHETEN Enheten gikk med et overskudd på 0,79 mill. kr. Resultatet er sammensatt. Samfunn inkl. ledelse, folkehelse, likestilling og internasjonalt Tjenesten har et underforbruk på i underkant av 0,8 mill. kr. Skyldes i hovedsak planprosesser som går over flere år, der kostnadene ikke er helt i takt med bevilgningene. Næring Tjenesten har et underforbruk på 0,36 mill. kr. Tjenesten er under vurdering og det forventes en økt satsing fremover. Miljøvern inkl byantikvar og AKT Tjenesten har et merforbruk på 0,36 mill. kr. Merforbruket er knyttet til revisjon av kulturminnevernplan, brannsikring Posebyen og kartlegging av spredte avløp. PARKVESENETS TJENESTER Enheten har et overskudd på 0,76 mill. kr. Sykepenger mottatt i desember er noe høyere enn beregnet. Noen av utgiftene til vikarer i forbindelse med sykefraværet kommer først i Reparasjon av stormskader i lysløypene er utsatt til

161 Rammeendringer i løpet av Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Tilskudd til oppgradering og drift av M/S Øya 75 Reduserte utgifter/ økte inntekter Midler driftsutvalg Odderøya overføres til organisasjonssektoren 150 Driftsmidler arrangementskoordinator til organisasjonssektoren 150 Tilskudd bestillingsruter Randøya 200 Budsjettregulering avfallsdeponier pga manglende inntekter Økte driftsmidler dammer 150 Parkeringsvirksomheten tas inn i teknisk sektor Bruk av kartdata Kristiansand Eiendom. Bystyresak 85/16 38 Kartsamarbeid Knutepunktet overført fra organisasjonssektoren 211 Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Redusert driftstilskudd KBR Kompensasjoner tekniske justeringer Fordeling renhold sentrum til KE 300 Teknisk justering feier 22 Negativ pris- og lønnskompensasjon (Vei) 990 Kompensasjon lønn og prisstigning 8 Sum rammeendring * *Summen av disse tallene skal samsvare med differansen på opprinnelig budsjett og budsjett inkl. endringer pr i Visma. Oversikt over sektor 5.1 reserver til disposisjon pr Sektoren hadde pr et disposisjonsfond på 15,7 mill. kr. Etter tilførsel/bruk i løpet av året samt resultat for er fondet pr på 33,4 mill. kr. Disposisjonsfond pr : Disposisjonsfond Beløp Disposisjonsfond pr Kristiansand Parkering Overført sentralt disposisjonsfond Bruk i løpet av året * Over/underskudd (90 %) Disposisjonsfond pr * Bruk er inkludert ubrukte midler vinterdrift 4,1 mill. kr som ble flyttet ut av sektorfondet. Da Kristiansand parkering ble en del av teknisk sektor 1.5. hadde enheten med seg et disposisjonsfond på 18,5 mill. kr. Dette er grunnen til den store økningen fra Ellers har sektoren flere planoppgaver, prosesser og prosjekter som ikke følger kalenderåret og ubrukt bevilgning vil bli brukt påfølgende år. Dette gjelder for eksempel kommunedelplan for Kongsgård/Vige og plan for Benestad. Plan, bygg og oppmålingsetaten har flere tjenester der inntektene er avhengig av aktiviteten i byggemarkedet og vil variere fra år til år. Det har f.eks. vært oppstart av færre nye planer i enn 161

162 årene før. Gebyrinntektene vil variere fra år til år og enheten bør ha reserver for å møte svingninger i markedet. Enheten har disposisjonsfond på 3,2 mill. kr. Som en videreføring av bystyrets satsing ønsker sektoren å sette av midler til oppfølging gatebruksplanen (en videreføring av bystyrets vedtatt satsing i HP ), prosjekter rundt torvet og domkirken, en miljøsatsing i skjærgården i forbindelse med strandryddedagen samt øke satsingen på el-biler ved å få på plass flere ladestasjoner, for å styrke satsingen. Sektoren har i tillegg bundne fond på 29,1 mill. kr pr , samt selvkost fond for plan-, bygg- og feiertjenestene på 5,96 mill. kr Oppfølging av kommuneplanens satsningsområder Ingeniørvesenets tjenester Vei Nr Driftsmål Status 2015 Mål Resultat 1 Brukertilfredshet for vintervedlikehold på bolig- og samleveier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: * 2 Brukertilfredshet med veilysanlegg langs kommunale veier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: * * Brukerundersøkelse 2015 Nr Driftsmål Status 2015 Mål Resultat 3 Brukertilfredshet med renhold i bysentrum forbedres. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: * 4 Brukertilfredshet med dekkestandarden for kommunale veier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: * * Brukerundersøkelsen 2015 Ingeniørvesenets tjenester Andre Nr Driftsmål Status 2015 Mål Resultat 1 Brukertilfredsheten for offentlige toaletter økes noe i perioden Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: * * Brukerundersøkelsen

163 Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Nr. Driftsmål Status 2015 Mål Resultat 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. (dager) Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker 98 % 100 % 98 % 3 Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt tidsfrist Indikator % av totalt antall 98 % 100 % 98 % Servicetorvet, team teknisk Nr. Driftsmål Status 2015 Mål Resultat 1 Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker, i dager 6,1 5 4,5 2 Levere eiendomsinformasjon til næringslivet innen 3 dager, i % Utarbeide gravemeldinger innen 1 dag, i % Utgått tjeneste Parktjenestene Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Nr Periodemål 1 Kommunen tilrettelegger for rekreasjon og friluftsliv (parkopplevelser, badeplasser, toaletter, turstier, p-plasser, mv.) Indikator: Antall tiltak: 13 Status 2015 Mål Resultat Ny indikator i 8 7 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Nr Driftsmål Status 2015 Mål Resultat 1 Brukertilfredsheten med anlegg for rekreasjon og friluftsliv. Indikator: Poeng for turløyper(t), badeplasser(b), og total tilfredshet (TT) opprettholdes på dagens høye nivå. Brukertilfredsheten for lekeområder(l) og parker(p) økes. 2013: B=73, T=83, P=75, L=54, TT=73 B=75 T=85 P=78 L=57 TT=75 Utføres hvert 2. år Utføres Parkvesenets drift er miljøsertifisert. Indikator; 1= drift er sertifisert

164 Nr Driftsmål Status 2015 Mål Resultat 1 De to viktigste friluftsområdene (Bystranda og Hamresanden) for turisme er miljøsertifisert gjennom Blått Flagg. Indikator: Antall Blått Flagg badestrender Hamresanden fikk ikke blått flagg i år på grunn av dårlig vannkvalitet i elva Investeringsbudsjett Avviksanalyse investering 5.1 regnskapsmessig resultat Oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter: Prosjekt Regnskap Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2015 Avvik (blir overført til 2017) Infrastruktur Lauvåsen Boligprogrammet Torridalsveien/Ringlebekkveien Nyanlegg reserve Sprinkleranlegg Slottet Parkeringsautomater Parkeringshus Elvegata Lade el-biler / Billettløs parkering Vaskemaskin Arbeidsplan vei Avfallsanlegg Sjølystveien Tilskudd større veibredde Felt Fidje - hovedanlegg vei Forlengelse av Lindeveien Utskifting av bruer Utvidelse av Kongshavn Miljøbyprosjekt og opprusting av kvadraturen Kvalitetsheving dekke Nedre Torv Reserve trekkerør Øvre Torv Vei- og gatebelysning (arbeidsplan) Tangen infrastruktur Dvergsnes B2/B ATP Voiebyen ATP prosjekt Nikkelveien - Eigevannsveien ATP prosjekt Vågsbygd senter - bussterminal

165 Prosjekt Regnskap Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2015 Avvik (blir overført til 2017) ATP prosjekt Slettheia bussterminal ATP prosjekt forkjørsregulering Tinnheia ATP-prosjekt Busslomme Løvika ATP-prosjekt Hellemyr ATP-prosjekt Odderhei sykkelvei ATP-prosjekt G/S Tretjønnveien ATP-prosjekt Slettheia sykkelekspress Ombygging av dam - Bånetjønn Forsterkning/ombygging Grotjønndammen Høyevassdraget - dammer Etablering av sonestasjon Dalane Innkjøp biler/maskiner Ny verkstedhall - Dalane Utskifting av pumper (offentlig toalett) Tangenmasser - industrideponi Dalaneveien, lager/verksted for renovasjon Kartajourhold og teknisk utstyr * Miljøbyprosjekter Brannsikring Posebyen * Arbeidsplan Nærmiljø * Arbeidsplan Friluftsliv Lekeplass i boligområdene Sonestasjon Friområdene Totalt TEKNISK DIREKTØR Prosjekt Infrastruktur Lauvåsen Bidrag fra utbyggingsområdet til planlegging og bygging av ny G/S vei til Hamresanden. Tilpasses løsning for ny vei til Kjevik. Prosjekt Boligprogrammet Midler som er avsatt til kommunale andeler i boligprogrammet. Prosjekt Torridalsveien/Ringlebekkveien. Medgått planmidler for prosjektet. Dekkes av prosjekt VEI Prosjekt Arbeidsplan - vei Midler overføres. Prosjekt Avfallsanlegg Sjølystveien Midler overføres. Ble bevilget kr ved 2 tertial i forbindelse med nedgravde søppelcontainere til Bølgen og Moi. 165

166 Prosjekt Tilskudd større veibredder Forsinket framdrift i private utbyggingsområder. Midler overføres. Prosjekt Felt Fidje hovedanlegg vei Utbygger er ikke ferdig. Midler overføres. Prosjekt Forlengelse av Lindeveien Prosjekt framdrift er avhengig av boligstiftelsens tomteutbygging. Midler overføres. Prosjekt Utskifting av bruer Anbud under utarbeidelse. Midler overføres. Prosjekt Utvidelse av Kongshavn Prosjektet fikk bevilget kr i 2014 med utgangspunkt i en estimert investering på ca. 1,2 mill. kr. Ytre molo var i veldig dårlig forfatning, og i anleggsperioden var det utrasing av masser på sjøbunnen ved eksisterende kai, som resulterte i støpning av ny mur på både øst og nordside. Lang saksbehandling og endring av prosjekt underveis både i Kirkeviga og Kongshavn medførte også større konsulenthonorar enn forutsatt. Overforbruket vil bli tatt opp i 1 tertial Omprioritering av andre investeringsmidler internt på vei er vanskelig. Prosjekt Miljøbyprosjekt og opprusting av kvadraturen 2 av 3 kvartaler av gågata i Markens er ferdig opprustet. Oppstart av det siste kvartalet avhenger av initiativ fra Kvadraturen gårdeierforening. Finansieringsavtale må inngås. Bevilgning overføres. Prosjekt Kvalitetsheving dekke Nedre Torv Underskudd overføres til neste år og prosjektet får tilført midler i 2017 på 3,125 mill. kr. Dagens toppdekke er utdatert og kvalitetshevingen vil medføre at torvet blir en bedre møteplass. Prosjekt Reserve trekkerør Øvre Torv Underskudd overføres. Budsjettmidler kommer i 2017 på kr. Prosjekt Vei- og gatebelysning (arbeidsplan) Overskudd overføres til neste år. Prosjekt Tangen infrastruktur Midler overføres. Prosjekt Dvergsnes B2/B3 Midler overføres Prosjekt ATP Voiebyen Prosjekt skulle i utgangspunkt avsluttes ved 2 tertial. Det kom noen posteringer i etterkant og før prosjektet ble sperret. Prosjektet tilføres midler fra prosjektet arbeidsplan vei. Prosjekt ATP prosjekt Nikkelveien Eigevannsveien Prosjekt skulle i utgangspunkt avsluttes ved 2 tertial. Det kom noen posteringer i etterkant og før prosjektet ble sperret. Prosjektet tilføres midler fra prosjektet arbeidsplan vei. Prosjekt ATP prosjekt Vågsbygd senter - bussterminal Underskudd overføres. Nye budsjettmidler kommer fra ATP i juli Prosjekt ATP prosjekt Slettheia bussterminal Underskudd overføres. Nye budsjettmidler kommer fra ATP i juli Prosjekt ATP prosjekt forkjørsregulering Tinnheia Prosjektet avsluttes, og overskudd overføres til prosjekt arbeidsplan vei Prosjekt ATP prosjekt Busslomme Løvika Underskudd dekkes ved tilførsel av midler prosjekt arbeidsplan vei. 166

167 Prosjekt ATP prosjekt Hellemyr Prosjektet pågår. Underskudd overføres og vil bli dekket i 2017 gjennom tilskudd fra ATP-midler med fradrag av egenandel. Prosjekt ATP prosjekt Odderhei sykkelvei Overskudd overføres. Prosjekt ATP prosjekt G/S Tretjønnveien Prosjektet pågår. Underskudd overføres og vil bli dekket i 2017 gjennom tilskudd fra ATP-midler. Prosjekt ATP prosjekt Slettheia sykkelekspress Prosjektet pågår. Underskudd overføres og vil bli dekket i 2017 gjennom tilskudd fra Samferdselspakka, myk pakke. DAMMER Prosjekt Ombygging av dam - Bånetjønn Flomløpet ble utbedret i med en total kostnad på ca kr. Sluttrapport ikke ferdigstilt, antatt kostnad ca kr, som tilsvarer restbeløpet i prosjektet. Prosjekt Forsterkning/ombygging Grotjønndammen Prosjektet måtte omprosjekteres pga. grunnforhold i midten av demning og at foreslått rehabiliteringsmetode ikke var mulig å bruke. Det gjenstår noen få tillatelser før oppstart, som forventes å bli i mars/april Kostnadsoverslag er ca. 6,8 mill. kr, overførte midler fra er 4,9 mill. kr. Finansiering av restbeløp søkes om i Prosjekt Høyevassdraget dammer Ny stabilitetsberegning viser at dam Sagtjønn er stabil om vannstanden senkes ca. 1,7 m permanent. Det er da kun behov for mindre betongarbeider. Saksbehandlingen rundt permanent senkning av vannstanden er trolig relativt lang. Dammen ved Hestevann har fått større lekkasjer den siste tiden, og holdes under oppsikt. Det vil være behov for utbedringer i løpet av få år. INNKJØP BILER/MASKINER/INTERNE TJENESTER Prosjekt Etablering av sonestasjon Dalane I har pengene gått til oppgradering av sonestasjon vest. Rest på kr dekkes av prosjektet Innkjøp biler/maskiner. Prosjektet avsluttes. Prosjekt Innkjøp biler/maskiner Utskifting skjer i henhold til utskiftingsplan. Midler til ny verkstedhall på Dalane er finansiert fra denne konto. Prosjekt Ny verkstedhall - Dalane Prosjektet er ferdig. Merforbruket på kr må dekkes ved tilførsel fra prosjektet Innkjøp biler/maskiner. Prosjektet avsluttes. Prosjekt Utskifting av pumper (off. toalett) Midler overføres til planlagt utskifting i løpet av Det tas en vurdering ved 1 tertial 2017 om restbeløpet er tilstrekkelig. Prosjekt Tangenmasser industrideponi Rest på kr tilbakeføres til bykassen og avsluttes. 167

168 Dalaneveien, lager/verksted for renovasjon Prosjektet skulle vært avsluttet i år 2015, hvorav 60 % skulle vært overført til Avfall Sør. Men det gjenstår noe kontrollsjekk mot regnskapet. Endelig sluttoppgjør foretas i år KART OG EIENDOMSMÅLING Prosjekt Kartajourhold og teknisk utstyr Midlene brukes til oppdatering ev kart, samt landmålerutstyr og annet nødvendig utstyr. MILJØ Prosjekt 5481* Miljøbyprosjekter Midlene brukes til prosjekter/fysiske tiltak blant annet i samarbeid med parkvesenet. I ble det overført 0,7 mill. kr til parkvesenet, tiltak i friområder på Randøya, Bragdøya og Skylleviga, langs Prestebekken og Grimsbekken og lysløypa på Dønnestad. Prosjekt Brannsikring Posebyen Prosjektet ble avsluttet i 1. tertial, men det gjenstod kostnader knyttet til varmesøkendekamera, disse ble ført høsten og prosjektet vil bli endelig avsluttet i 1. tertial Merforbruk foreslås dekket av midler fra miljøbyprosjekter. PARKTJENESTENE Prosjekt 5930* Arbeidsplan Nærmiljø Restmidlene på Arbeidsplan Nærmiljø skal i 2017 brukes til utbyggingsavtaler, Bydelspark Vågsbygd, Isbane Torvet, Idda nærmiljøpark, Tresse og diverse nærmiljøprosjekter. Prosjekt 5936* Arbeidsplan Friluftsliv Restmidlene på Arbeidsplan Friluftsliv er tilskudd fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og skal brukes til opprustning av forsvarets arealer på Flekkerøy ihht plan. Fortsatt oppgradering av friområde i Marvika i samarbeide med Kristiansand Eiendom. Prosjekter på sikrede friområder Flekkerøy, Ternevig, Lyngøya og Storenes. Honørbrygge Kai 6 venter på andel fra fylkeskommunen. Prosjekt Fidjekilen er under oppstart og prosjektering. Det er satt av penger til utskifting av lys i lysløypene med prioritet på Voie. Prosjekt Lekeplasser i boligområdene Prosjekt Lekeplasser i boligområdene er salg og tilmåling av friområder. Midlene vil bli tilbakeført i form av oppgradering av nærmiljøplasser og lek i områdene. I ble det brukt kr ,- og det ble solgt arealer for kr ,-. Restmidlene vil bli brukt i Prosjekt Sonestasjon Friområdene Prosjektet med ny sonestasjon for Friområdene startet opp i og vil bli ferdig våren Etablering i Kringledalen på Kongsgård. Sonestasjonen vil bestå av moduler i form av brakker og oppsett av garasje. 168

169 Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i Prosjekt Totalt akk. regnskap pr. utgang Totalt budsjett Avvik Forprosjekt parkering under øvre- og nedre Torv Brannvesenet- kjøretøy og utstyr Restaurering veteranbil Førsteutrykningsbil Alternativ transportforvaltning ATP prosjekt Østsiden ATP Endeholdeplass Avenyen - Stemmane ATP prosjekt Øvre ringvei busslomme Forprosjekt bro over Ålefjærfjorden Utstyr parkvesenet (Arbeidsbåt Skjærgårdstj) * Nybyen * Skjærgårdsparken investering Sonestasjon Parkvesenet (Sentrum) Totalt Prosjekt Forprosjekt parkering under øvre- og nedre Torv Prosjektet er avsluttet og restmidler er tilbakeført. Prosjekt Brannvesenet- kjøretøy og utstyr Prosjektet er avsluttet og restmidler er tilbakeført. Prosjekt Restaurering veteranbil Prosjektet er avsluttet og restmidler er tilbakeført. Prosjekt Førsteutrykningsbil Prosjektet er avsluttet og restmidler er tilbakeført. Prosjekt Alternativ transportforvaltning Prosjektet har en overskridelse på kr og får dette tilført fra prosjektet Arbeidsplan vei. Dette prosjektet ble tidligere brukt i forbindelse med føring av tilskudd vedrørende ATP samarbeid. Denne type føring skulle vært i drift, noe som ble gjort fra Prosjekt ATP prosjekt Østsiden Prosjektet har en overskridelse på kr og får tilført beløpet fra prosjektet Arbeidsplan Vei. Prosjekt ATP Endeholdeplass Avenyen - Stemmane Prosjektet har en overskridelse på kr og får tilført beløpet fra prosjektet Arbeidsplan Vei. Prosjekt ATP prosjekt Busslomme Øvre ringvei Prosjektet har en overskridelse på kr og får tilført beløpet fra prosjektet Arbeidsplan Vei. Prosjekt Forprosjekt bro over Ålefjærfjorden Prosjektet er avsluttet med lavere kostnad enn budsjettert. Ubrukte midler er tilført kommunens kapitalfond. 169

170 Prosjekt Utstyr parkvesenet (arbeidsbåt Skjærgårdstjenesten) Prosjektet ble avsluttet i 1. tertial. Anskaffelse av ny arbeidsbåt til Skjærgårdstjenesten. Finansiert ved kommunal bevilgning, statstilskudd og slag av gammel arbeidsbåt * Nybyen Prosjektet avsluttet i 2. tertial. Prosjektet har gått over flere år. Etablering av aktivitetspark i Nybyen etter arkitektkonkurranse. Prosjektet er finansiert ved kommunal bevilgning og statstilskudd. Prosjekt 59448* Skjærgårdsparken Prosjektet ble avsluttet i 2. Tertial. Prosjektet har hatt en løpende investering i perioden Siden oppstarten i 1996 så er regnskapssystemer byttet. Det er kun eksisterende regnskapstall fra perioden 2005 og utover som er registrert. Alle investeringer er utført ihht godkjent forvaltningsplan for Skjærgårdsparken i Kristiansand. Prosjektet er over tid finansiert ved hjelp av statstilskudd og kommunale midler. Prosjekt Sonestasjon Parkvesenet (sentrum) Prosjektet ble avsluttet i 2. Tertial. I forbindelse med riving av gamle sonestasjonen på Tangen så ble det etablert ny sonestasjon i Eivind Jarlsgate 6a. Sonestasjonen er bygd av moduler og brukes av parkvesenet sone Sentrum. Bruken har resultert i sambruk og felles drift med Gartneriet En organisasjon i utvikling - arbeidsgivervirksomheten Bemanningsoversikt i sektoren 2015 Enhetsledere 4 5 Kvinner 2 3 Menn 2 2 Årsverk 301,0 326,9 Kvinner 74,5 85,6 Menn 226,5 241,3 Ansatte Kvinner Menn Ansatte i deltidsstillinger Andel i deltidsstillinger 5,8 % 8,6 % Andel kvinner 13,9 % 20,9 % Andel menn 2,6 % 4,1 % Ansatte 62 år og eldre Andel 62 år og eldre 11,7 % 10,1 % Andel kvinner 8,9 % 7,7 % Andel menn 12,6 % 11,0 % Kjønnsbalanse i sektoren 2015 Sektor Kvinner Menn Kvinner Menn 5.1 Teknisk 26 % 74 % 27 % 73 % Teknisk 36 % 64 % 37 % 63 % 170

171 Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå Teknisk Kvinner Menn Kvinner Menn Direktører % - - Enhetsledere 50 % 50 % 60 % 40 % Høyskole/universitet 42 % 58 % 42 % 58 % Videregående skole 12 % 88 % 16 % 84 % Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100% stilling Teknisk Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Enhetsledere Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte Sykefravær Sykefravær - korttid/langtid 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 3,3 % 3,3 % 3,9 % 1,0 % 0,0 % 1,4 % 1,7 % 1,5 % Korttid Langtid 171

172 Sykefravær - fordeling kjønn 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 4,3 % 5,9 % 6,2 % 4,7 % 4,4 % 7,9 % 2,0 % 0,0 % Menn Kvinner Sykefravær siste 10 år Fraværsprosent 5,1 % 4,6 % 6,0 % 5,2 % 5,1 % 5,4 % 4,2 % 4,7 % 5,0 % 5,3 % Årstall Sykefraværet for sektor 5.1 er 5,3 %. Dette er noe høyere enn målet på 4,6 %. Sykefraværet fordeles seg med 1,5 % på korttidsfravær og 3,9 % i langtidsfravær. Spesielt parkvesenet har hatt en økning i langtidsfraværet fra 4,4 % til 8,6 % totalfraværet er 9,9 %. Også Kristiansand parkering som kom inn i sektoren fra mai har et høyt langtidsfravær med 7,3 %, totalfraværet er 7,6 %. Ingeniørvesenet har et totalfravær på 4 % noe som er meget bra for en enhet ned en så stor driftsavdeling. Ingen enheter melder om jobbrelatert fravær. 172

173 5.7 Sektor 5.2 Kristiansand eiendom Sektor 5 Teknisk sektor 5.1 Tekniske tjenester 5.2 Eiendoms- og bygningsforvaltning (Kristiansand Eiendom) 5.3 Selvkostområdet for vann, avløp og renovasjon Årsresultat Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Enhet Avvik Brutto Inntekter Totalt I viser enhetens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 13,3 mill. kr. Dette tilsvarer et forbruk på 92 % av budsjettrammen dvs. et underforbruk på 8 %. Overskuddet på 13,3 mill. kr er 4,6 mill. kr for høyt grunnet for lite avsatt til bundet fond (3,4 mill. kr) samt feilføring av renholds- og energikostnader for Gyldengården. Dette vil bli korrigert i Ellers er de største avvikene vedlikeholdsmidler som er planlagt og/eller kontrahert, men ikke utbetalt (7 mill. kr) samt lavere kostnader til vaktmester- og renholdstjenestene (3 mill. kr) grunnet effektiv drift, lavere sykefravær og utskifting av utstyr og maskiner som er utsatt til Driftsregnskap alle tjenester Regnskap Budsjett Avvik Tjeneste Administrasjon / Sivilforsvar Vaktmester/Renhold (Avdeling Byggservice) Småbåthavntjenesten - - Totalt

174 Administrasjon / Sivilforsvar Tjenesten omfatter resultatene fra administrasjon samt bygg- og eiendomsavdelingen eksklusiv småbåthavntjenesten. Administrasjonsavdelingen: Avdelingen har overordnede økonomi- og kontrollansvar i Kristiansand Eiendom og utfører støttetjenester for hele enheten og for Kristiansand Boligsselskap KF. Avdelingen gikk med lite underskudd på kr. Bygg og eiendomsavdelingen: Avdelingen har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eiendommer herunder alle investeringsprosjekter i fast eiendom. Videre har avdelingen all omsetning av fast eiendom inkludert kommunens inn- og utleie av lokaler samt ansvar for gjennomføring av kommunale byggeprosjekter. Tjenesten har et overskudd på 10,3 mill. kr. Overskuddet er reelt 3,4 mill. lavere grunnet en misforståelse ved overføring til bundet driftsfond. Den største andelen av overskuddet er vedlikeholdsmidler som er planlagt og/eller kontrahert, men ikke utbetalt. (utgjør ca. 7 mill. kr.) Belastning av renhold og energi kostnader knyttet til Gyldengården er feilaktig belastet helse- og sosialsektoren mens budsjettmidlene ligger i KE. Forholdet utgjør et underforbruk tilsvarende kr 1,2 mill. Enheten har videre mottatt kr 0,65 mill. i ikke budsjetterte forsikringserstatninger. Noe økte leieinntekter må sees i sammenheng med tilsvarende tap på fordringer. Sivilforsvarstjenesten: Har ansvar for den kommunale delen av Sivilforsvarstjenesten, og er en del av bygg og eiendomsavdelingen. Tjenesten hadde et overskudd på kr. Vaktmester/Renholdstjeneste Produksjonsavdelingen byggservice består av byggservice renhold og byggservice drift som utfører driftsog vedlikeholdsoppdrag på bestilling fra både eier og leier av bygg. Oppdragene dekker det meste innen kontroll, service og vaktmestertjenester. Renholdstjenesten utfører alt innen daglig renhold, periodisk renhold og hoved renhold av kommunale bygg. Renhold utfører også bygg renhold i forbindelse med nybygg og rehabilitering. Byggservice drift (vaktmester) hadde et overskudd på 0,97 mill. kr. Resultatet er et produkt av økt aktivitet kombinert med effektiv drift. Budsjetterte kostnader til utskiftninger av maskiner og utstyr er skjøvet til Byggservice renhold hadde et overskudd på 1,93 mill. kr. Renholdstjenesten har i flere år hatt et godt fokus på effektivisering og kostnadskutt. Deler av overskuddet forventes å ha en årlig effekt. Ytterligere reduksjon av sykefravær påvirker positivt. Overføring fra disposisjonsfondet på 0,35 mill. kr er ikke brukt. Budsjetterte kostnader til utskiftninger av maskiner og utsyr er også her skjøvet til Småbåthavntjenesten Innenfor denne tjenesten inngår drift av småbåthavnene i Kristiansand kommune, og en del av bygg og eiendomsavdelingen. Tjenesten hadde et underskudd før fond på kr. Siden tjenesten er et selvkostområde er resultatet justert mot fond før avslutning av hovedregnskap, derfor er det 0 kr i tabellen. 174

175 Rammeendringer i løpet av Tall i 1000 kr Tiltak Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport Økte utgifter /reduserte inntekter Reduserte utgifter/ økte inntekter Reduserte kostnader Enøk-prosjektene Humanitære lavterskeltilbud for tilreisende EØS-borgere 300 Forskuddsbetalt husleie fra Visit Kristiansand 232 Oppgradering sprinkleranlegg i bygg 400 Overføring fra drift til investering, Stener Heyerdahl Tilstandsanalyse Brannstasjonen 300 Kartdata 38 Overføring av Renholdstjenester fra helse- og sosialsektoren 8747 Statlig Tiltaksmidler Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport Reduserte inntekter Utleiebygg 580 Statlig tiltaksmidler, Ekstrautgifter Parkering under Torvet kr 200 Kompensasjoner tekniske justeringer Teknisk justering 72 Sum rammeendring Oversikt over enhetens reserver til disposisjon pr Enheten hadde pr et disposisjonsfond på kr. Etter tilførsel av over/underskudd er fondet pr på kr. 3,4 mill. kr av dem burde vært på bundet fond. Disposisjonsfond pr : Alle tall i 1000 kr Disposisjonsfond Disposisjonsfond drift Fond planlagt vedlikehold Energi i kommunale bygg Sum Disposisjonsfond pr Tilbakelevering til bykassa 1. tertial Planlagt bruk Tilførsel Resultat Avsetning 10 % Bykassen Disposisjonsfond pr Av fondet er 43,9 mill. kr avsatt til fremtidig planlagt vedlikehold av bygg i A-porteføljen. 2,4 mill. kr knyttet til kommunens energiutgifter i bygg. 1,2 mill. kr er fordring til HS. I overkant av 5 mill. kr er låst mot kontraherte oppdrag som ikke er ferdig og følgelig ikke betalt for. I ble det gjort en administrativ overføring fra KE til Teknisk Sektor på kr. 175

176 3,4 mill. kr hører til bundne fond. Enheten har i tillegg bundne fond på 12,6 mill. kr pr Sonestasjon som er et samarbeid mellom Kristiansand Eiendom Byggservice og Idrett har en kalkyle som overstiger budsjettramme med litt over 1 mill. kr. Salg av eiendom Alle tall i 1000 kr Nr. Periodemål for hele perioden Resultat 2015 Resultat 1 Salg av eiendom, bygg og grunn * 2 Salg av grunn fra utbyggingsområder *Kongens, Gimle, Hellemyr Oppfølging av kommuneplanens satsningsområder Byen det er godt å leve i Nr. Driftsmål Status 2015 Mål Resultat 1 Tilstandsgrader kommunale formålsbygg* Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå innen både rehabilitering og nybygg, noe som har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker derimot som en korrigerende faktor på den samlede bygningstilstanden. Oversikt over den kommunale bygningsmassen sine endringer innenfor tilstandsgradene, basert på både innsats innen oppgraderinger, samt konsekvens av manglende vedlikehold. Kvaliteten på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende kategorisering: Tilstandsgrad (TG) 0: ingen symptomer/meget bra Tilstandsgrad (TG) 1: svake symptomer / bra Tilstandsgrad (TG) 2: middels kraftige /tvilsom Tilstandsgrad (TG) 3: kraftige symptomer/uakseptabel Gjennomføring av investeringsprosjekter Fortløpende bearbeidelse av prosessen bak investeringer fra oppstart til overlevering. Måles i brukertilfredshet Målt ved forprosjekt Målt ved ferdigprosjekt ** 3 Brukerundersøkelser tjenesteområde: Drift og vedlikehold Våre brukere innenfor kategorien formålsbygg skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. 90 % 90 % 90 % 90 % - 89 % 64 % 85 % 87 % *I 2015 og ble det gjort endringer i oversikten over formålsbygg, eks uteleieporteføljen ble fjernet. Det er 116 bygg som det skal rapportere TG på. I ble Justvik skole revet og det er derfor kun 115 bygg i kolonner, Resultat. **Rodeneset, Hellemyhallen, Fagerholt og Torridal skole 176

177 Byen det er godt å leve i Nr Driftsmål Status 2015 Mål Resultat 1 Brukerundersøkelser tjenesteområde: Vaktmestertjenester 85 % av våre brukere innenfor vaktmestertjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester % 83 % 2 Brukerundersøkelser tjenesteområde: Renholdstjenester 85 % av våre brukere innenfor renholdstjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. 86 %* 85 % 82 % 3 Brukerundersøkelser tjenesteområde: Sentrale driftsanlegg 85 % av våre brukere innenfor de bygg som har sentrale driftsanlegg for styring av temperatur skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Undersøkelsen tar for seg kvalitet på respons og oppfølging av henvendelser vedrørende sentrale driftsanlegg (styrer temperatur i bygg). 85 %* 85 % 86 % *Tall fra 2014, måles annet hvert år. Byen det er godt å leve i Nr Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Status 2015 Mål Resultat 1 Antall standard båtplasser (over 2,5 meter) økes. Indikator: Antall plasser * * vedtak om at Vest Agder Fylkeskommune overtar fortløpende flere av våre båtplasser i Nodeviga når disse blir ledige. Vi er nå på omkring 5180 standardplasser Byen det er godt å leve i Nr Driftsmål 1 Brukerundersøkelser tjenesteområde: småbåthavner 80 % av våre brukere innenfor småbåthavntjenesten skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. (Undersøkelse annet hvert år.) Status 2015 Mål Resultat 68 % 85 % 65 % 177

178 5.7.3 Investeringsregnskap Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Oversikt over pågående investeringsprosjekter: Forklaring til tabellen: Negative tall indikerer underskudd Kolonne 2 (Regnskap ) viser regnskapsmessig påløpt Kolonne 3 (Prosjektkostnad inkl. inventar) viser prosjektets totale budsjett Kolonne 4 (Prognose avvik) viser antatt avvik ved prosjektavslutning Prosjekt Regnskap Prosjektkostnad inkl. inventar Prognose avvik Sikring - kjøp friluft Løpende Kjøp grunn gang/sykkelvei Løpende Forurensing Bredalsholmen sjø Teaterkvartalet, utvikling / regulering Gyldenløvsgt 9 - del av kirkepark / plan Kulturskolen, forprosjekt etablering - oppstart Søppelboder skoler, oppstart Sykehjem, forprosjekt oppstart Regulering/utvikling Roligheden Nødnett -HS, oppstart Radontiltak, oppstart Oppgradering av offentlige tilfluktsrom Energiprosjektet trinn 3, oppstart Nødboliger Rodeneset, oppstart Energiprosjektet trinn 3 - utvidelse alt Søppelboder 10 stk - barnehage Nødaggregater Oppgradering kjøkken sykehjem Søppelboder bydelshus/grendehus Kjøp grunn/eiendom-sentrum Løpende Salg av eiendom ** - Løpende Ny idrettshall Tveit Vestre Strandgate 33, Rutebilstasjonen - kjøp/riving Fagerholt skole, oppstart * Grim skole - rehabilitering Hellemyr flerbrukshall * Hellemyrhall-klubbhus Vigør, oppstart Hellemyr skole - tilrettelegging VAF Justvik skole-byggherrekostnader OPS

179 Prosjekt Regnskap Prosjektkostnad inkl. inventar Prognose avvik Justvik skole - såle brakker Kringsjå skole - plan/utredning Mosby barnetrinn og barnehage, oppstart * Torridal 1-7, skolestart * Holte skole, utvidelse * Torkelsmyra regulering Karuss skole ventilasjon, oppstart Erstatningsplasser for 6 dobbelt sykehjemsrom Ventilasjon Stener Heyerdal Skårungen barnehage - ny, oppstart * Ventilasjon Linerla bhg Biblioteket - plan/utredning Biblioteket - lokk over rampe Adkomst biblioteket fra Øvre torv Utvendig heis biblioteket Christianholm festning, heis Samsen kulturhus, rehab Oppstart nytt sykehjem/ops Avsetning * Flerbrukshall Sukkevann * Våningshus Roligheden gård Vågsbygd samfunnshus, ventilasjonsanlegg Lauvåsen skole Utredning/avsetn. div. skoler Brannsikring komm. bygg Jægersberg gård - regulering Gjestehavnbygget Gamle Stadion Sonestasjon Midtre Vågsbygd barnehage, oppstart Lillebølgen, oppgradering Småbåthavnene Kuholmen betongkai, oppstart Ronsbukta Alsviga nord, utvidelse oppstart Oppgradering strøm Oppgradering av fortøyningsutstyr, oppstart

180 Prosjekt Regnskap Prosjektkostnad inkl. inventar Prognose avvik Oppgradering bryggeplasser Lindebø Brygge - regulering Utskifting flytemolo Korsvik, oppstart Hånesbukta Småbåthavn, ny flytemolo Ny brygge i Auglandsbukta, 40 plasser Ny brygge Christianholm, 16 plasser Sum Øvrige prosjekter bygg- og eiendomsavdelingen * Note 1: vedr. inventar: disse prosjektene har også inventar inkl. i prosjektkostnaden. ** Note 2: Prosjekt Salg av eiendom (eks. refusjoner og salg av aksjer) fra 2003-: Salgsinntekt 402,5 mill.kr Inntekter holdes utenom tabellen for at ikke kolonnen for forbruk skal bli påvirket. Prosjekt Nødboliger Rodeneset, oppstart 2014 Prosjektkost: 51,576 Ferdigstillelse: November 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: -0,2 mill. kr. Kristiansand kommune har siden august 2010 selv drevet nødboliger for vanskeligstilte. På Rodeneset er det nå realisert 14 boenheter og et servicebygg med kontor. Anlegget er i drift. Prosjektet melder om et merforbruk på 0,2 mill. kr. Overforbruket foreslås finansiert ved den regnskapsmessige avslutningen av prosjektet. Prosjekt Fagerholt skole- oppstart 2013 Prosjektkost: 140,071 mill. kr Ferdigstillelse: Høsten Prognose avvik ved prosjektavslutning: 2 mill. kr. Det ble vedtatt å bygge ny skole med ferdigstillelse i og plass til 500 elever på 5400m2 BRA. Bygget er oppført som et passivbygg og er nå i drift. Årsaken til underforbruket på 2 mill. kr er i hovedsak mindre timeantall på prosjektering, rådgivning og administrasjon enn først antatt. Usikkerheten i prosjektet er også redusert. Prosjektrammen foreslås redusert i forbindelse med 1. tertial Prosjekt Grim skole - rehabilitering Prosjektkost: 5,172 mill. kr Ferdigstillelse: August Prognose avvik ved prosjektavslutning: 1,92 mill. kr. Grim skole ble fra rehabilitert. Et lokale på skolen uteble. Det ble avtalt at dette skulle rehabiliteres på et senere tidspunkt. I 2015 var det klart for å begynne på dette prosjektet. Budsjettet var basert på tilbakemeldinger fra tidligere entreprenør. Det ble i ettertid gjort prosjektbesparende tiltak i tillegg til intern gjennomføring ved Kristiansand Eiendom sin egen produksjonsavdeling. Resultatet ble lavere kostnader og ingen påløpt moms. Prosjektrammen foreslås redusert i forbindelse med 1. tertial Prosjekt Hellemyr flerbrukshall Prosjektkost: 63,819 mill. kr Ferdigstillelse: Mai 2015 Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,5 mill. kr. Prosjektet inneholder flerbrukshall og innendørs miniatyrskytebane med tilhørende fasiliteter. Bygget er levert med passivhus standard. Prosjektet er overlevert idrett og er nå inne i garantiperioden. Håndtering av underforbruket på 0,5 mill. kr vil bli avklart i forbindelse med regnskapsavslutning. 180

181 Prosjekt Torridal 1-7, skolestart Prosjektkost: 74,926 mill. kr. Ferdigstillelse: Høsten Prognose avvik ved prosjektavslutning: 5 mill. kr Bystyret vedtok i 2014 å bygge ny Torridal skole (barnetrinnet) etter å ha vurdert en rekke utbyggingsalternativ. Prosjektet ble ferdigstilt i august og den nye skolen er nå i drift. En av årsakene til underforbruket på 5 mill. kr. er at det i budsjettet var kalkulert med kostnader til regulering. Dette ble ikke nødvendig og av den grunn ble det heller ingen rekkefølge krav. For øvrig traff prosjektet i et godt marked, med god konkurranse. Prosjektrammen foreslås redusert i forbindelse med 1. tertial Prosjekt Ventilasjon Stener Heyerdal Prosjektkost: 3,6 mill. kr Ferdigstillelse: Oktober Prognose avvik ved prosjektavslutning: -0,97 mill. kr. Prosjektet omfatter utskifting av ventilasjonsanlegg og oppvarming. Ny oppvarming er etablert med fjernvarme i stedet for panelovner. Prosjektet er ferdigstilt og endte opp med et overforbruk på 0,97 mill. kr. Hovedårsaken til overforbruket var bygningsmessige utfordringer man ikke hadde kunnet forutse. Finansiering av overskridelsen vil bli fremmet i forbindelse med 1. tertial

182 Avviksanalyse investering utbyggingsområder Investeringsprosjekter innenfor utbyggingsområdene skal ved igangsettelse minimum være budsjettert til selvkost. Utvikling av utbyggingsområder fører normalt til utlegg relatert til kjøp av grunn og tilrettelegging av infrastruktur før en kan forvente salgsinntekter. Kolonnen «regnskap » vil da vise et resultat avhengig av hvor langt en har kommet i utviklingen av området. Forsinket fremdrift-/svakt marked gir forskyvning i kostnader- og inntekter. Tabellformatet for aktive utbyggingsprosjekter/boligpolitisk ramme avviker fra de øvrige investeringstabellene i årsrapporten. Forklaring til tabellen: Negative tall indikerer overskudd Kolonne 2 (Prosjekt) består av flere tilhørende delprosjekter Kolonne 3 (Regnskap ) viser regnskapsmessig påløpt Kolonne 4 (Prognose resultat) viser antatt sluttprognose/sluttresultat Prosjekt Regnskap Prognose resultat Ravneheia B Hånes, Felt diverse * Lindebø/Skålevik * Bråvann Strømme/Korsvik, felles/hovedanlegg * Høietun Tømmerstø, felt diverse Dvergsnes, felt diverse * Hellemyr Nord * Stangenes * Kvartal Benestad, felt diverse Lahelle felt diverse Broveien - Vågsbygd Ringvei, felt diverse * Gislemyrveien Bryggelia, felt diverse Østre Ringvei * Justvik Senter Strømme senter * Tangen * Lindebø brygge * Setesdalsveien Solbergveien 12-14, Detaljregulering Sum Utbyggingsområder Prognosen viser forventet sluttresultat i prosjektet og tar ikke hensyn til ev. budsjettreguleringer/overføringer til bykassa. Sluttresultat ligger tidvis langt frem i tid og er forbundet med usikkerhet. Omslag i boligmarkedet gjør også prognosene usikre på kort sikt. 182

183 Avviksanalyse investering prosjekter boligpolitisk ramme Investeringsprosjekter innenfor boligpolitisk ramme er prosjekter med et langsiktig perspektiv og skal løse samfunnsmessige boligpolitiske målsetninger. I henhold til utbyggingspolitikken av «Bystyret er enig i at det kan inngås avtaler om grunnerverv og bygging av infrastruktur for kommunale utbyggingsområder innenfor en økonomisk ramme på 200 millioner kroner. Det forutsettes at påløpte renter tillegges investeringene og ikke belastes driftsbudsjettet. Kommunalutvalget gis myndighet til å godkjenne avtaler innenfor denne rammen. Bevilgningen dekkes ved låneopptak.» Delprosjektene har en målsetting om å bli selvfinansierende i tillegg til å oppnå de boligpolitiske målsetninger. I den grad boligpolitiske målsetninger gjør at prosjektene ikke blir selvfinansierende, refinansieres disse gjennom politiske vedtak på lik linje med ordinære investeringsprosjekter. Forsinket fremdrift-/svakt marked gir forskyvning i kostnader- og inntekter. Forklaring til tabellen: Negative tall indikerer overskudd Kolonne 3 (Regnskap tom ) viser regnskapsmessig påløpt Kolonne 4 (Prognose resultat) viser antatt sluttprognose/sluttresultat Prosjekt Regnskap Prognose resultat Utvikling Møvik/Kroodden, gnr 7 bnr Utvikling Vågsbygdveien Tømmerstøveien Utvikling Ålefjær Trekanten Strømsdalen - eiendomsutvikling Gamle Strømmevei 26, eiendomsutvikling Hamrevann Utv. Møvig/Kroodden, Holskogvn. 6 & Kobberveien Lund Torv Andøyvn A1, Møvig/Kroodden Sum Boligpolitisk ramme

184 Avslutning investeringsprosjekter Negativt tall i avvikskolonnen indikerer underskudd Prosjekt Ramme Regnskap Tilleggsinntekt Avvik Kostnader intensjonsavtale museumsområde Hommeren skole-rep.av yttertak Utvikling av Idda-området * Energiprogram fase Energiprogram-viderefør. av fase Utskifting av heis Rådhusgt Garantiprosjekt Rådhuskvartalet Kemnerbygget-ombygging Øyeblikkelig hjelpsamhandlingsreformen Tilrettelegging Tollbodgata 22-Knudsengården Oppgradering Dollhuset Ventilasjon Auglandstjønn barneh Bamsebo barnehage Ventilasjon Ravnedalen barnehage Øvre Slettheia barnehage Legevakten-HMS Havlimyra skolegarantiprosjekt Dvergsnes skolegarantiprosjekt Sjøstrand skolegarantiprosjekt Prestheia sykehjemgarantiprosjekt Sum byggeprosjekter Småbåthavnene: Eidsbukta Utskifting flytebrygge Ternevig Oppgradering av Marina Web Utskifting flytebrygge Otterdalen Sum småbåthavnene * P Utvikling av Idda-området: det forventes spillemidler på 1,9 mill.kr. senere i HP-perioden. Garantiprosjektene finansieres fra byggefondet. Byggefondets størrelse før avsetning/bruk i er 3,37 mill. kr. 184

185 5.7.4 En organisasjon i utvikling arbeidsgivervirksomheten Bemanningsoversikt i enheten 2015 Enhetsledere 1 1 Kvinner - - Menn 1 1 Årsverk 202,3 200,1 Kvinner 91,7 93,5 Menn 110,6 106,6 Ansatte Kvinner Menn Ansatte i deltidsstillinger 74 75* Andel i deltidsstillinger 31,6 % 32,5 % Andel kvinner 50,4 % 52,9 % Andel menn 12,2 % 10 % Ansatte 62 år og eldre Andel 62 år og eldre 10,7 % 9,1 % Andel kvinner 9,2 % 7,4 % Andel menn 12,2 % 10,9 % * Tall fra KE Kjønnsbalanse i enheten 2015 Enhet/sektor Kvinner Menn Kvinner Menn 5.2 Kristiansand Eiendom 51 % 49 % 52 % 48 % Teknisk 36 % 64 % 37 % 63 % Kjønnsbalanse i enheten på stillings- og utdanningsnivå Kristiansand Eiendom Kvinner Menn Kvinner Menn Enhetsledere % % Høyskole/universitet 9 % 91 % 18 % 82 % Videregående skole 24 % 76 % 27 % 73 % Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling Kristiansand Eiendom Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Høyskole/universitet Videregående skole Ufaglærte

186 Sykefravær, totalt 12,00% 10,00% 8,00% 10,50% 8,90% 8,30% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% Sykefravær - korttid/langtid 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 8,8 % 7,1 % 6,8 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % Korttid Langtid Sykefravær - fordeling kjønn 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 15,9 % 11,2 % 10,0 % 5,7 % 6,8 % 6,8 % Menn Kvinner 186

187 Sykefravær siste 10 år ,3 11,5 10,6 10,1 9,2 10,4 10,2 10,1 10,4 8,8 8, Kristiansand Eiendom har i et totalt sykefravær på 8,3 %. Korttidsfraværet utgjør 1,5 % og langtidsfraværet 6,8 %. I forhold til 2015 har Kristiansand Eiendom en ytterligere nedgang i sykefraværet i. Enhetens mål for var 7,5 %. Avdelingsvis ligger renhold på 11,7 %, drift og vedlikehold på 5,8 %, bygg og eiendom på 2,2 % og administrasjonsavdelingen på 1,3 %. Kristiansand Eiendom har iverksatt en rekke HR-tiltak de siste årene og det er avgjørende at disse er forankret i hele enheten. HR-strategien er knyttet til kommunens arbeidsgiverpolitikk, og gjennom langsiktig og målrettet IA-arbeid, bidrar til å ivareta hver enkelt ansatt. Konkrete tiltak er satsing på opplæring og utvikling, involvering av medarbeidere, aktiv og tett oppfølging av sykemeldte og ansatte som står i fare for å bli sykemeldt, støttende ledelse, selektiv rekruttering som vektlegger personlighet og holdninger i tillegg til ferdigheter, utvikling av kultur og klare mål. Inkluderende arbeidsliv og sykefravær vil fortsette å stå på agendaen i Kristiansand Eiendom. 5.8 Sektor 5.3 selvkostområdet vann og avløp Sektor 5 Teknisk sektor 5.1 Tekniske tjenester 5.2 Eiendoms- og bygningsforvaltning (Kristiansand Eiendom) 5.3 Selvkostområdet for vann, avløp og renovasjon 187

188 5.8.1 Årsresultat Driftsregnskap netto og brutto Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Sektor 5.3 Avvik Brutto Inntekter Totalt I viser sektors driftsmessige regnskapsresultat et noe lavere bidrag til bykassa enn budsjettert. Reduksjonen skyldes at indirekte kostnader ble lavere enn budsjettert (0,25 mill. kr). Avsetningen til selvkostfond blir da høyere. Driftsregnskap 2015 alle tjenester I hele 1000 kr Regnskap Budsjett Tjeneste Avvik Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tømming av slamavskillere/septiktanker Totalt Vannforsyning og vannledninger Det ble budsjettert med et underskudd på 4,3 mill. kr for å redusere selvkostfondet. Resultatet ble et underskudd på 1,85 mill. kr. Drift- og vedlikeholdsaktiviteten ble økt med 4,6 mill. kr. Flere viktige kummer på ledningsnettet ble skiftet ut, og en god del brannventiler ble kjøpt inn og byttet ut. Flere strømpetrekkings-prosjekter på vann ble utført med total kostnad på ca. 3,9 mill. kr. Selv med 1 mill. kr i lavere inntekter ble ikke fondet redusert så mye som planlagt. Aktiviteten i var større enn budsjettert, men reduserte rente-/kapitalkostnader på 1,9 mill. kr samt reduserte kostnader til administrasjon, bil- og maskinpark og arbeidsstokk på 1,7 mill. kr medførte at resultatet ble bedre enn budsjettert. Renteinntekter av fond ble på 0,15 mill. kr. Underskuddet medfører at selvkostfond for vann reduseres fra 9,73 mill. kr til 8,03 mill. kr. Avløpsrensing og avløpsnett og tømming av slamavskillere Det ble budsjettert med et underskudd på 7,5 mill. kr, for å redusere selvkostfondet. Resultatet ble et overskudd på 0,27 mill. kr. Aktiviteten i var omtrent som budsjettert, men reduksjon i rente- /kapitalkostnader på 5,9 mill. kr, samt reduserte kostnader til administrasjon, bil- og maskinpark og arbeidsstokk på 1,58 mill. kr medførte et betydelig bedre resultat enn budsjettert. Selv om septiktanker for spredt avløp (ikke tilkoblet avløpsnettet) ble skilt ut som eget gebyr/selvkostområde. Budsjettet ble ikke justert på avløp, noe som medførte en besparelse på slam (avløp) med 1,133 mill. kr. Renteinntekter av fond ble 0,242 mill. kr. På drifts- og vedlikeholdssiden ble aktiviteten noe økt, men planlagt strømpeprosjekt Justvik Grendehus ble ikke utført på grunn av forsinket leveranse fra leverandøren. Budsjett for dette prosjektet er 4 mill. kr. Det nevnes også at driften av Odderøya RA fikk et overforbruk på ca. 2,5 mill. kr som følge av at råtneanlegget ble stoppet på grunn av ombyggingen, og betydelig større mengder slam enn normalt måtte kjøres til deponi på Støleheia. Selvkostfondet for avløp øker fra 14,240 mill. kr til 14,750 mill. kr 188

189 Tømming av spredt avløp I år ble tømming av septiktanker for spredt avløp (ikke tilkoblet avløpsnettet) skilt ut som eget gebyr/selvkostområde. Det resulterte i et negativt fremførbart underskudd for gebyrområdet på 0,5 mill. kr. Rammeendringer i løpet av I hele 1000 kr Tiltak Kompensasjoner tekniske justeringer Økte utgifter /reduserte inntekter Endring kapitalkostnader VA Endring kostnader vedrørende støttefunksjoner VA 176 Reduserte utgifter/ økte inntekter Sum rammeendring * *Summen av disse tallene skal samsvare med differansen på opprinnelig budsjett og budsjett inkl. endringer pr i Visma. Sektor 5.3 har ikke disposisjonsfond. Vann- og avløpstjenestene er 100 % gebyrfinansierte og eventuelle overskudd settes av på bundne driftsfond eller selvkostfond. Ingeniørvesenet har bundne selvkostfond for vann på 8,0 mill. kr og avløp på 14,7 mill. kr, totalt 22,7 mill. kr pr Samt negativt fremførbart underskudd vedrørende gebyrområdet slamtømming på 0,5 mill. kr Oppfølging av kommuneplanens satsningsområder Ingeniørvesenets tjenester - Vann Nr Driftsmål Status 2015 Mål Resultat 1 Kommunens innbyggere skal bli mer tilfreds med informasjon om kommunens vannforsyning. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0-100) større enn: * 2 Leveringsstabilitet for vann fram til abonnentene opprettholdes i perioden. Indikator: Tid i snitt (minutter) en innbygger kan forvente å være uten vann pr. år. 3 Lekkasjeandel fra vannledningsnettet skal reduseres Indikator: Ikke solgt vann i % av totalproduksjon 35,6 ** 36 32,7 4 Innbyggerne skal fortsatt være meget godt fornøyd med smak og farge på drikkevannet i springen. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0-100) større enn (smak/farge): 82/90 82/90 82/90 * * Brukerundersøkelsen 2015 ** Hagevanning registreres som lekkasjetap. 189

190 Ingeniørvesenets tjenester - Avløp Nr Driftsmål Status 2015 Mål Resultat 1 Antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar. Indikator: Antall kjelleroversvømmelser * Gjennomsnitt siste 3 år Nr Driftsmål Status 2015 Mål Resultat 1 Innbyggernes skal være godt fornøyd med vann- og avløpstjenestene til kommunen og dette skal opprettholdes. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0-100) større enn: * Brukerundersøkelsen Avviksanalyse investering regnskapsmessig resultat Oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter: Prosjekt Regnskap Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2015 Avvik (blir overført til 2017) Arbeidsplan vann Høydebasseng Flekkerøy Hovedvannledning Korsvik - Fidjeåsen Ny vannledning Flekkerøy Rossevannsledningen Vannforsyning Strømme Nytt basseng i Sørlandsparken Grasåsen Vannledning Vige - Kongsgård Reservevannforsyning - øst for Topdalsfjorden Vannledning 700 Glamstad (del av ) Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Posebyen vann (del av ) Kristian 4. gate vann (del av ) Gravane separering vann (del av ) Sanering vann Kirkegata (del av ) Utskiftning av pumper og rehabilitering av høydebassenger E18-E39 samarbeidsprosjekt Statens vegvesen (SVV) vann Vannledning Justvik - Kjevik med pumpestasjon

191 Prosjekt Regnskap Budsjett inkl. ubrukte midler overført fra 2015 Avvik (blir overført til 2017) Arbeidsplan avløp Utskiftning av pumper Leirdalen pumpestasjon (del av ) Lindhammeren pumpestasjon (del av ) Kyresundet pumpestasjon (del av ) Hånes pumpestasjon (del av ) Hamresanden pumpestasjon (del av ) Buhusheia pumpestasjon (del av ) Kuholmen pumpestasjon (del av ) Narvika pumpestasjon (del av ) Hannevika pumpestasjon (del av ) Skinnerheia pumpestasjon (del av ) Fagerholt pumpestasjon (del av ) Asperøya pumpestasjon (del av ) Egsveien pumpestasjon (del av ) Rabbersvik pumpestasjon (del av ) Kuholmen pumpestasjon (del av ) Gravane pumpestasjon (del av ) Sekundærrensing Odderøya Driftskontrollanlegg (del av ) Oppgradering/ombygging av Odderøya RA (del av ) Tilbakeslagssikring i avløpspumpestasjoner Omlegging ledning i Vågsbygdveien Trekanten Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Kristian 4. gate avløp (del av ) Posebyen avløp (del av ) Gravane separering avløp (del av ) Sanering avløp Kirkegata (del av ) E18-E39 samarbeidsprosjekt Statens vegvesen (SVV) avløp Opprydding pumpestasjon Hannevika (del av ) Flomsikring Auglandsbukta Totalt

192 VANN Prosjekt Arbeidsplan vann Ikke brukte bevilgninger på kr overføres til neste år. Prosjekt Høydebasseng Flekkerøy Byggeprosjekt avsluttet. Bidrag fra tomteeiere gjenstår, 0,5 mill. kr. Prosjekt Hovedvannledning Korsvik - Fidjeåsen Restbeløpet overføres til neste år. Nye budsjett midler i 2017 på 17 mill. kr. Utbygging av disse områdene er ennå ikke av det omfang som krever forsterkning i vannforsyningen. Av dette så overføres 19 mill. kr til prosjektet sammenkobling Vesvann og Grasåsen høydebasseng. Restbeløpet på 1 mill. kr holdes igjen for finansiering av deltraseen fra dammen og overløp ved Sukkevann retning Fidjeåsen. Om det blir i 2017 er avhengig av fremdrift på damprosjektet ved Sukkevann. Prosjekt Ny vannledning Flekkerøy Entreprenør er valgt, tilbudspris på ca. 3 mill. kr med prosjektledelse og noe uforutsett (bl.a. geologisk undersøkelse), anses restbeløpet på kr som å være tilstrekkelig. Prosjektet gjennomføres i sin helhet i Prosjekt Rossevannsledningen Sluttoppgjør er på vent, og henger sammen med rettsak mellom Statens vegvesen og Repstad Anlegg. Restbeløpet på ca 0,7mill. kr holdes igjen inntil saken er avgjort, antageligvis i løpet av Prosjekt Vannforsyning Strømme Bassenget Torsvikheia med pumpestasjon Strømme er ferdig. Det er gjennomført utskifting av pumper på Torsvik pumpestasjon, samt Vige pumpestasjon er oppgradert. Resterende penger holdes igjen for forsterkning av ledningsnettet fra Strømme skole til Hånes kommunal andel for samarbeid med utbyggere. Forhandlinger med utbyggeren Benestad feltet er i gang, gjennomføring forventes ikke før i 2018/2019. Prosjekt Nytt basseng i Sørlandsparken Grasåsen Restbeløpet overføres til neste år. Nye midler i 2017 på 27,2 mill. kr. Estimert forbruk i 2017 er kr. Prosjekt Vannledning Vige Kongsgård Prosjektet avsluttes og det foreslås i 1 tertial 2017 å overføre restmidlene til nytt prosjekt ( ) - Vesvann til Grasåsen Høydebasseng, sammenkobling. Prosjekt Reservevannforsyning - øst for Topdalsfjorden Vannledning 700 Glamstad Felles prosjektet i samarbeid med Lillesand kommune for neste etappe er avtalt. Restmidler inngår i dette videre arbeidet, der det forventes oppstart i 2018 traseen til Fjelldal. Av dette beløpet finansieres også utredningsarbeidet for sammenkobling vannledningsnettet Lillesand Kristiansand. Prosjekt Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Posebyen vann Kristian 4. gate vann Gravane separering vann og Sanering vann Kirkegata Restbeløpet på kr overføres til Prosjekt Utskiftning av pumper og rehabilitering av høydebassenger Høy aktivitet på andre prosjekter gjorde at dette prosjektet ble skjøvet på i tid. Restmidler overføres til Prosjekt E18-E39 samarbeidsprosjekt Statens vegvesen (SVV) vann Disponibelt beløp på kr overføres til Det er behov for midlene til finansiering av flere allerede påbegynte prosjekter som gjennomføres av SVV. Prosjekt Vannledning Justvik Kjevik med pumpestasjon Restmidler på 16 mill. kr overføres til neste år. Oppstart forventes etter gjennomført prosjekt Kjevik vannledning (på arbeidsplanen i 2017), tidligst i

193 AVLØP Prosjekt Arbeidsplan avløp Ikke brukte bevilgninger på kr overføres til neste år. Prosjekt Utskifting av pumper inkl. alle underprosjekter Restmidler overføres til Prosjekt Sekundærrensing Odderøya Driftskontrollanlegg og Oppgradering/ombygging av Odderøya RA Overforbruket på kr skyldes i hovedsak at prosjektet har dekket merforbruk på andre avløpsprosjekter som er avsluttet. Overforbruket i dekkes ved tilførsel av nye midler i Forventede påløpte kostnader for var 146,9 mill. kr, regnskapet viser 143,3 mill. kr. Bidrag fra Vennesla kommune var 14,0 mill. kr (ca. 10 %). Prognose totalt for prosjektet pr er 454 mill. kr. Det er usikkerhet knyttet til en del endringsvarsler, spesielt gjelder dette på rådgiversiden. Noe ekstra rigg/driftskostnader vil også påløpe på grunn av noe forlenget byggetid. Enkelte entrepriser har sluttført sitt arbeid. Resterende kostnader for prosjektet påløper i Prosjekt Tilbakeslagssikring i avløpspumpestasjoner Arbeid pågår, men er litt forsinket. 5 stasjoner igjen, og midler overføres til Prosjekt Ombygging ledning i Vågsbygdveien Trekanten Sluttoppgjør ventes (avgjøres i rettssystemet Statens Vegvesen / Repstad Anlegg). Beløpet holdes igjen inntil saken er avgjort, antageligvis i løpet av Prosjekt Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Kristian 4. gate avløp Posebyen avløp Gravane separering avløp og Sanering avløp Kirkegata Overforbruket totalt på kr overføres til 2017, og prosjektet må sees sammen med tilsvarende prosjekt for vann. Overskridelsen skyldes større kostnader med istandsetting av gater og fortau enn budsjettert, og at disse kostnadene også er noe skjev fordelt mellom vann og avløpsdelen av prosjektet, noe som vil bli korrigert fra Prosjekt E18-E39 samarbeidsprosjekt Statens vegvesen (SVV) avløp og Opprydding pumpestasjon Hannevika Disponibelt beløp på kr overføres til Det er behov for midlene til finansiering av flere allerede påbegynte prosjekter som gjennomføres av SVV. Delprosjektet , Opprydding pumpestasjon Hannevika, avsluttes. Prosjekt Flomsikring Auglandsbukta Gjenstår arbeid som planlegges utført i Restmidler overføres til Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i Prosjekt Totalt akk. Regnskap Pr utgang Total Budsjett Avvik Hovedledning Hånes - Lauvåsen Prosjekt Hovedledning Hånes - Lauvåsen Prosjektet har en besparelse på kr og overføres til prosjektet Nytt basseng i Sørlandsparken. 193

194 Sektor 5 Teknisk sektor 5.1 Tekniske tjenester 5.2 Eiendoms- og bygningsforvaltning (Kristiansand Eiendom) 5.3 Selvkostområdet for vann, avløp og renovasjon 5.9 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Vedtak Følges opp Status Verbalvedtak fra Kristiansand Frist: Venstre eiendom Verbalvedtak fra AP/SV/Rødt/ Verbalvedtak fellespakken H/KRF/FRP/V/PP/ SP Verbalvedtak fellespakken H/KRF/FRP/V/PP/ SP Verbalvedtak fellespakken H/KRF/FRP/V/PP/ SP Bystyret ber om at administrasjonen utreder hvordan bruken av solceller som energibærer på kommunale bygg kan økes betraktelig. Bystyret ber administrasjonen innarbeide de nye Seriøsitetskravene, som Difi, KS, Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening har utarbeidet i fellesskap, i sine retningslinjer for å motarbeide sosial dumping. Som medlem av Nordic Wooden Cities forplikter Kristiansand kommune seg til å gjennomføre et klimagassregnskap, i livsløpsperspektiv, for oppføring av nye kommunale bygg. Bystyret ber om en sak innen 30. mars, for lokalisering av ny flerbrukshall på Kringsjå. Det vurderes om gravegebyret for gravearbeider kan differensieres i f.eks. 3 forskjellige satser der en tar hensyn til tiltakets omfang. Kristiansand eiendom sjekker ut mot ingeniørvesenet Kristiansand eiendom Kristiansand eiendom Ingeniørvesenet Status: Sak i bystyret , sak 89/16. Frist: Status: Denne er ikke svart som egen sak da dette allerede er innarbeidet i KEs retningslinjer. Det ble gitt en muntlig orientering i kommunalutv. Innkjøp svarte opp. Frist: Status: Det er ikke svart med egen sak fra KEs side. Klimagassregnskap gjennomføres fortløpende ved oppføring av nye bygg. Frist: Status: Sak i bystyret , sak 40/16. Frist: Dette utredes og av klares i løpet av våren, slik at innstilling 194

195 Kilde Vedtak Følges opp Status foreligger til HP2017. Verbalvedtak fellespakken H/KRF/FRP/V/PP/ SP Verbalvedtak fra Høyre Verbalvedtak fellespakken H/KRF/FRP/V/PP/ SP Oversendelsesforsl ag bystyret fra AP/SV/Rødt Bystyret ber om at det fremmes en sak som vurderer reklameskjermer på kommunens busstopp. Det vurderes hvordan slike inntekter kan styrke det lokale kollektivtilbudet, eksempelvis ved gratis buss knyttet til park and ride anlegg. Bystyre ber administrasjonen fremme en sak om opprustning av lekeplasser og rekreasjonsområder i sentrum, sammen med en sak som sikrer fremtid bidrag fra utbygging i sentrum til sentrale lekeplasser og rekreasjonsområder. Vern av matjord er en viktig del av det grønne skiftet. Bystyret ber derfor administrasjonen spesielt synligjøre omdisponering av matjord i kommende reguleringsplaner. Bystyret ber administrasjonen vurdere om det skal gjennomføres en ny levekårsundersøkelse blant LHBT-personer i Kristiansand. Denne skal danne grunnlag for revisjon av kommunens "homomelding" fra 2008.» Ingeniørvesenet Plan, bygg og oppmåling Plan, bygg og oppmåling By- og samfunn Status: Enheten vil høste erfaring med endret rutine og fremme sak høsten Frist: Sak til by og miljøutvalget Status: Sak til by og miljøutvalget Frist: September Status: Temaet er omtalt i sak om innbyggere. Plan fremmes 2017 Frist: Tas inn i alle nye planer som startes opp fra d.d. Status: Iverksatt Frist: 1 kvartal Status: Vedtatt i formannskapet at undersøkelse skal gjennomføres. Verbalvedtak fra AP/SV/Rødt/MDG Verbalvedtak fra AP/SV/Rødt Bystyret ber administrasjonen om å prioritere arbeidet for sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Ulike etater, som NSB, JBV, Rom, VAF og ATP arbeider med økt bruk av persontog i kollektivtrafikken og økt boligbygging i form av stasjonsfortetting langs jernbanen. Særlig lokaltog i nordgående retning (mot Vennesla) er avgjørende forutsetninger for at en slik strategi kan lykkes. Bystyret ber By- og samfunn By- og samfunn Frist: 1 kvartal Status: Sak i formannskapet Frist: 1 kvartal Status: Grunnlaget for lokaltog ble utredet av Vest- Agder fylkeskommune og jernbaneverket 195

196 Kilde Vedtak Følges opp Status administrasjonen i samråd med i. nevnte etater utrede hvilket potensial som ligger i en slik arealplan- og kollektivsatsing. Verbalvedtak fra Venstre By- og samfunn Frist: I løpet av februar Verbalvedtak fellespakken H/KRF/FRP/V/PP/ SP Verbalvedtak fellespakken H/KRF/FRP/V/PP/ SP Verbalvedtak fellespakken H/KRF/FRP/V/PP/ SP Verbalvedtak fellespakken H/KRF/FRP/V/PP/ SP Verbalvedtak fra AP/SV/Rødt Bystyret ber administrasjonen snarest fremlegge oversikt over eiendommer i Posebyen som eventuelt ikke er koblet til automatisk brannvarslingssystem. Bystyret ber om at det fremlegges en årlig melding knyttet til miljø og klima, med en påfølgende generaldebatt i bystyret. Bystyret ber om at det i løpet av, som en del av allerede vedtatt reguleringsplan for torvet, også legges frem en plan der en innarbeider en betydelig reduksjon av gateparkeringen i sentrale deler av Kvadraturen. I samme plan legges det frem forslag om utvidet gågatenett, bilfrie soner og midlertidige byrom i Kvadraturen. Det skal legges til rette for bedre fremkommelighet for buss og sykkel. Forslagene utarbeides i nært samarbeid med næringslivet som berøres av tiltakene. Bystyret ber om at kommunen anmoder AKT om at fremtidige innkjøp av busser til bykjøring, skal være nullutslippsbusser. Bystyret ber om at det utredes en mulighet for å etablere en støtteordning for oppgraving og fjerning av oljetanker på privat eiendom, slik Oslo kommune gjør. Det utarbeides en strategi sammen med Redd barna, om hvordan kommunen kan følge opp aksjonen "Jeg er her" - om forebygging av seksuelle overgrep mot barn. By- og samfunn By- og samfunn By- og samfunn/teknisk direktør By- og samfunn By- og samfunn Status: Besvares BMU 1 kvartal 2017 Frist: Debatt høst, senest oktober Status: Melding fremlagt og generaldebatt gjennomført 1. juni Frist: Sak med skisse til arbeidsopplegg fremmes for formannskapet 12/1 Status: Plan på offentlig ettersyn fem til 17. mars. Politisk sluttbehandling før sommeren. Frist: 1 kvartal Status: Bystyrets anmodning er sendt til AKT for oppfølging. Frist: Sak fremmes før sommeren Status: Utredning påbegynt, men verbalvedtak ikke endelig besvart. Svares ut før sommeren. Frist: Vurderes i forbindelse med kriminalitetsforeby ggende plan (vold i nære relasjoner). Sak fremmes før sommeren 196

197 Kilde Vedtak Følges opp Status Verbalvedtak fra AP/SV/Rødt Bystyret ber om en melding for bevaring av matjord i kommunen, og der muligheten for å opprette parsellhager i alle bydelene drøftes. Parkvesenet Status: Vedtatt i formannskapet nov Frist: Informasjonsmøte med By- og miljøutvalget sept, sak fremmes for Bystyret etter dette. Verbalvedtak fellespakken H/KRF/FRP/V/PP/ SP Byutviklingsstyret skifter navn til Byog miljøutvalget. Teknisk direktør Status: Informasjon i BMU 9 mars Der vurderes behovet for melding. Frist: Det skrives en sak til Bystyret som behandles i mars. Status: Vedtatt 197

198 5.10 Oppfølging av plan- og utredningsprogram -19 Plan- og utredningsprogrammet er en mer detaljert oppfølging av Kommunal planstrategi for Kristiansand vedtatt av Bystyret Oppgavene er vist tematisk for hver sektor. Vedtatt planstrategi innebærer at kommuneplanen ikke skal revideres i inneværende kommunestyreperiode og at helse- og livskvalitet, skoleutvikling og byutvikling og fremtidige transportløsninger prioriteres som de viktigste programområdene for planer og utredningsoppgaver i perioden Kommunal planstrategi rulleres av nytt bystyre i. Navn på plan / utredning Kommentarer Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v Status TEKNISK SEKTOR Styringsdokumenter: Kommunal planstrategi for perioden -20 vil prioritere utredningsbehov for neste 4-årsperiode og eventuell påfølgende revisjon av kommuneplanen Behov for revisjon av KP ev å avklare om samfunnsdel og arealdel skal utarbeides samlet eller separat v Vedtatt Revisjon av kommuneplanensamfunnsdel startet opp. Overordnet beredskapsplan Rulleres årlig v v v v I rute Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse I forkant av kommunal planstrategi v I rute Boligbyggeprogrammet, rullering v v v v I rute Regionale styringsdokumenter, planer og utredninger: Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Samarbeid i knutepunkt Sørlandet Revisjon av klimaplan for knutepunkt Sørlandet Samarbeid i Knutepunkt Sørlandet v v Bystyret fattet prinsippvedtak om bompengefinansi ering i bymiljøavtale. Grunnlagsmateri ale oversendt departementet. Planlagt vedtatt i desember 2017 Kommunedelplaner: Hamrevann v Vedtatt i bystyret juni Endring av kommuneplanens parkeringsbestemmelser v Vedtatt september Kvadraturen og Vestre Havn del 2 v Forsinket pga uavklarte tidsperspektiv på havneflytting Rullering av kulturminnevernplanen v Vedtak skyves til

199 Navn på plan / utredning Kommentarer Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v Status Kommunedelplan for Kongsgård-Vige v 1. gangsbehandling sommeren Vedtak skyves til Områdereguleringsplaner: Områderegulering Eg, sikring av areal til fremtidig sykehusutvidelse Sørlandsparken revisjon av enkelte bestemmelser i eksisterende planer i Sørlandsparken Områderegulering Lund Torv sentrumsutvikling/ kollektivknutepunkt Områderegulering Grim Torv sentrums utvikling Forventer vedtak i årsskiftet 2015/ v Vedtatt Forventer vedtak i v Vedtatt årsskiftet 2015/ Oppstart 2015 v Vedtak 2018 Oppstart 2015 v Utgår. Erstattes av detaljregulering, vedtak 2018 Offentlige detaljreguleringsplaner: Reg. plan turløype rundt Sukkevann o v Forslag til trase er kartfestet. Kontakt med de fleste berørte grunneiere er etablert. Forsøkes gjennomført gjennom avtale og ikke gjennom reguleringsplan. Kroodden, detaljplan delfelt B1 o v Avventer salgsbeslutning Lauvåsen oppvekstsenter o Avventer behov Lindebø-Skålevik, felt B v Ikke re-startet Hellemyr, felt E v I rute Torkelsmyra skole-utvidelse v Vedtak forventes i -17 Ravneheia v Forsinket, vedtak forventes i -17/18 Roligheden v I rute Areal til off. formål, omregulering på Fortløpende v v v v Løpende bakgrunn av behov i boligsosial handlingsplan Setesdalsveien Ny planbehandling v Ikke startet Jegersberg v Vedtak forventes i Torridal skole avd. Mosby v I rute Suldalsveien 16 o v Ikke startet, bruksendring godkjent. Broveien-Auglandsveien g/s-vei v Arbeid med reg. plan er forsinket. 199

200 Navn på plan / utredning Kommentarer Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v Slettheiveien g/s-vei Kartheia- Gislemyrvn. G/s-vei og deponi Jærnesheia-Justvik skole v v Status Plan er vedtatt og anleggsarbeider pågår. Arbeid med reg. plan er forsinket pga samordning med ny skole og nytt utbyggingsområde Moneheia fortau v Planforslag er sendt på høring. Pga sterke protester, høye kostnader og stor trafikknedgang vil planen foreslås skrinlagt. Temaplaner og utredninger: Plan for opprusting av gategrunn, parker og byrom i Kvadraturen og randsonen Oppstart og vedtak 2017 Strategi for midlertidige byrom o I rute, skal vedtas i løpet av Optimalisering av offentlig infrastruktur i byggeområder konsekvenser og alternative grep for bomiljøet Implementering av EUs Vanndirektiv, oppfølging av vannforskriften. Regional plan for miljømål for Topdalselva, Otra og Byfjorden Implementering av EUs Vanndirektiv, oppfølging av vannforskriften. Regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning i vannregion Agder 2021 Strategiplan for LED-belysning og energistyring av veilys Handlingsplan Universitetsbymeldingen revisjon Revisjon av internasjonal melding og strategi Oppfølging SSHF 2030 Fremtidig kommunereform Også del av Hamrevannplanen Ansvar: Vest- Agder Fylkeskommune Ansvar: Vest- Agder Fylkeskommune Etter vedtak av strategisk næringsplan Samarbeid med HS-sektoren I samarbeid med Knutepunkt Sørlandet v x v Vedtatt bystyret Vedtatt i departementet Vedtatt i fylkesting Plan er vedtatt Oppstart mai/juni 2017 o Avklart i planstartegi, oppstart 2017 x x x x Utviklingsplan ny styrebehandling 2017 etter at nasjonal sykehusplan er vedtatt. x x Avsluttet av bystyret

201 Navn på plan / utredning Kommentarer Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v Kriminalitetsforebyggende plan I samarbeid med politiet v Status Vedtatt Prosjekter: Prosjekt Framtidens byer, sluttrapport Visjon for videre byutvikling Framtidens bydel Byliv i Kvadraturen oppfølgings- og koordineringsprosjekt Evaluering 2015 v Prosjektet kalles KRS Parallelle oppdrag levert Følges videre opp i arbeidet med kommuneplanes arealstrategi Bjørndalen valgtkommunes rolle er tilrettelegger og bidrar i forskningsarbeidet Evalueres og ev videreføres i v v Oppfølging. kommunen har en pådriver og tilretteleggerrolle. byggestart 2017/18 x Evalueres våren 2017 Organisasjonsutvikling: Geodataplan Ferdigstilles høst 2015 vedtas og evalueres vår v Avventer stryingsdkoumen t for digitalisering 201

202 202

203 ORGANISASJON 6

204 ORGANISASJON På vegne av Kristiansand kommune hadde organisasjonssektoren prosjektlederansvaret for folkefesten på Myren gård under kongeparets jubileumsreise i. FOTO: MARTE KROGSTAD