RAPPORT HVORDAN MÅLE SAMFUNNSNYTTEN AV KULTURMILJØER OVER TID? FORSLAG TIL INDIKATORER FOR MILJØOVERVÅKING

Transkript

1 RAPPORT HVORDAN MÅLE SAMFUNNSNYTTEN AV KULTURMILJØER OVER TID? FORSLAG TIL INDIKATORER FOR MILJØOVERVÅKING MENON-PUBLIKASJON NR. 80/2017 Av Heidi Ulstein, Kristin Magnussen, Siri Vll Dmbu g Endre Kildal Iversen

2 Frrd På ppdrag fr Riksantikvaren har Menn Ecnmics vurdert indikatrer fr å måle samfunnsnytten av kulturmiljøer ver tid. Målet med ppdraget er å gi et knkret g tydelig frslag til endelig pplegg sm skal benyttes i en nullpunktmåling av kulturarvens samfunnsnytte. Prsjektet har vært ledet av Heidi Ulstein, g rapprten er skrevet av Kristin Magnussen, Endre Kildal Iversen g Siri Vll Dmbu. Ståle Navrud (Menn g NMBU) har vært sparringspartner g kvalitetssikrer. Menn Ecnmics er et frskningsbasert analyse- g rådgivningsselskap i skjæringspunktet mellm fretaksøknmi, samfunnsøknmi g næringsplitikk. Vi tilbyr analyse- g rådgivningstjenester til bedrifter, rganisasjner, kmmuner, fylker g departementer. Vårt hvedfkus ligger på empiriske analyser av øknmisk plitikk, g våre medarbeidere har øknmisk kmpetanse på et høyt vitenskapelig nivå. Vi takker Riksantikvaren fr et spennende ppdrag g gde diskusjner underveis i arbeidet. Frfatterne står ansvarlig fr innhldet i rapprten. Desember 2017 Heidi Ulstein Prsjektleder Menn Ecnmics M E N O N E C O N O M I C S 1 R A P P O R T

3 Innhld SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 3 SUMMARY AND CONCLUSIONS 9 1. INNLEDNING OG FORMÅL Bakgrunn Kulturmiljøer kan gi ulike typer samfunnsnytte Frmål g prblemstillinger De utvalgte kulturmiljøene VURDERING AV INDIKATORER FOR BRUKSVERDIER FOR BESØKENDE OG NÆRINGSLIV Indikatrer fra frprsjektet Kriterier fr å vurdere indikatrene Menns frslag til ptensielle nye eller endrede indikatrer Vår vurdering av indikatrene Vurdering av indikatrer fra frprsjektet Nye ptensielle indikatrer Oppsummering av våre vurderinger Anbefaling av indikatrer Indikatrer fr De Histriske Htel & Spisesteder g bedrifter med Olavsrse-status MULIGE UNDERSØKELSESMETODER FOR EN INNBYGGERUNDERSØKELSE I OG VED SJU UTVALGTE KULTURMILJØER Bakgrunn, metde g dispsisjn av kapittelet Om internettpaneler Om beflkningen i de utvalgte kulturmiljøene Vurdering av mulighet fr gjennmføring av internettpanelbaserte undersøkelser i de utvalgte kulturmiljøene Vurdering av andre aktuelle undersøkelsesmetder i de utvalgte kulturmiljøene Anbefaling m undersøkelsesmetde Kriterier fr gde undersøkelser Anbefalt undersøkelsesmetde Sammenheng mellm indikatrer fr hldninger til kulturminner g ssiøknmiske bakgrunnsvariabler Anbefalte tiltak fr å øke svarprsenten Anbefalt hyppighet fr innbyggerundersøkelser INDIKATORER FOR Å MÅLE IKKE-BRUKSVERDIER AV Å BEVARE KULTURMILJØER Bakgrunn, metde g dispsisjn av kapittelet Frmål g vurderinger ved utfrming av spørreskjemaet Funn fra fkusgruppen Freløpig utkast til spørreskjema sm kan benyttes i en landsmfattende spørreundersøkelse REFERANSER 60 VEDLEGG 1: SAMMENDRAG AV FOKUSGRUPPE 61 M E N O N E C O N O M I C S 2 R A P P O R T

4 Sammendrag g knklusjner Bakgrunn g frmål På ppdrag fra Riksantikvaren vurderer vi i dette prsjektet indikatrer fr å måle samfunnsnytten av kulturmiljøer ver tid. Det er ønskelig å måle «mest mulig» av kulturarvens samfunnsnytte, gså kalt den ttale samfunnsøknmiske verdi. Den samfunnsøknmiske verdien består av både bruks- g ikke-bruksverdier. Med bruksverdier menes de verdier de besøkende g innbyggere pplever når de besøker eller br i kulturmiljøet. Med ikke-bruksverdier mens verdien av å bevare kulturmiljøet uavhengig av egen bruk, ut fra et ønske m å bevare dets eksistens fr dagens g fremtidige generasjner, gså kalt eksistens- g bevaringsverdier. Slike verdier kan ppleves av mange flere enn dem sm faktisk ppsøker kulturmiljøet. Målet er å gi et knkret g tydelig frslag til et endelig pplegg sm kan benyttes i en nullpunktsmåling av kulturarvens samfunnsnytte. Prsjektet har behandlet følgende prblemstillinger: 1) Første del av ppdraget har vurdert indikatrer sm tar sikte på å måle bruksverdier fr tilreisende g næringsliv. 2) Andre del av ppdraget består av t deler. a) Del 2a utreder g anbefaler hvrdan innbyggernes syn, hldninger, identitet, stlthet g kunnskap m kulturmiljøet de br i eller ved kan innhentes ved bruk av internettpaneler, eller eventuelt andre typer spørreundersøkelser. b) Del 2b utarbeider frslag til spørsmål sm kan benyttes i en mnibusundersøkelse eller tilsvarende, g sm måler den generelle beflkningens ikke-bruksverdier av å bevare kulturmiljøene i casene. Riksantikvaren har valgt ut de syv histriske bymiljøene Gamlebyen i Fredrikstad, Skudeneshavn, Rørs, Rjukan, Risør, Henningsvær g Levanger sm case. Samfunnsnytteindikatrer fr måling av kulturminner g -miljøers tilstand ver tid Målet med miljøvervåkningen av kulturminner g -miljøer er å dkumentere miljøtilstanden g utviklingen av denne ver tid. Tilstanden til et kulturminne eller -miljø kan frverres eller frbedres ver tid avhengig av hva sm skjer i samfunnet generelt g hvilke tiltak sm settes inn i kulturmiljøet spesielt. Hensikten er at resultatene fra miljøvervåkingen sm knyttes pp mt samfunnsnytten av kulturmiljøet, skal kunne si ne m kulturmiljøets tilstand. Et kulturmiljø med gd miljøtilstand vil gi seg utslag i at flere besøker stedet, ne sm gir seg direkte utslag i besøkstall, men gså i økt msetning fr næringslivet i selve kulturmiljøet g eventuelt i resten av kmmunen. Et kulturmiljø med gd miljøtilstand vil gså gi seg utslag i innbyggernes syn g hldninger g tilfredshet med eget kulturmiljø, g i hvrdan den generelle beflkning vurderer verdien av kulturmiljøet. En slik stilisert sammenheng mellm kulturmiljøets tilstand g samfunnsnytte er vist i figur S1. Det er disse utslagene i samfunnsnytte sm følge av endringer i miljøtilstand vi søker å måle med de samfunnsnytteindikatrene sm freslås fr henhldsvis besøkende g næringsliv, innbyggere g den generelle beflkning i denne rapprten. M E N O N E C O N O M I C S 3 R A P P O R T

5 Figur S1. Sammenheng mellm et kulturmiljøs tilstand g samfunnsnytte Figur S1 viser at samfunnsnytten øker med bedre tilstand i kulturmiljøet av de grunner sm er beskrevet ver. Det er likevel sannsynlig - g lagt til grunn i figuren - at denne psitive sammenhengen er avtakende ver tid, ettersm tilstanden ikke ubegrenset kan frbedres. En utfrdring er at det ikke nødvendigvis er en direkte g mmentan årsaks-virkningssammenheng mellm kulturmiljøets tilstand g endringer i samfunnsnytte-indikatrer, men at tilstandsutviklingen ver tid bidrar til målbare endringer i samfunnsnytte. Det er sannsynlig at tilstanden må være ver eller under et visst nivå før den påvirker samfunnsnytteindikatrene nevneverdig, g det kan ta tid. Dersm tilstanden frverres ver tid, er det sannsynlig at dette kan påvirke tilstrømming av beøkende, pplevelsen av kulturmiljøet ved både bruk g ikkebruk, g verdiskapingsptensialet. Det å kble tradisjnell miljøvervåking g vervåkning av samfunnsnytteindikatrer kan gi helt ny kunnskap m denne typen sammenhenger. Per i dag argumenteres det på et kvalitativt grunnlag m at bevaring g vedlikehldsnivå skal ppretthldes g at dette igjen møter regjeringens g strtingets mål fr kulturminnefrvaltningen. Implisitt betyr det at en gd tilstand fr kulturminner g kulturmiljø møter samfunnsmålene g dermed utløser samfunnsnytte. Dersm man parallelt måler samfunnsnytteindikatrer ver år parallelt med tradisjnelle tilstandsindikatrer muliggjør det å se disse typene indikatrer i sammenheng. Over tid kan man da se m, hvrdan g hvilke tilstandsindikatrer sm påvirker bruksverdier, ikke-bruksverdier, hldninger g kjennskap til kulturmiljøet. En nullpunktsmåling vil ikke kunne si så mye direkte m sammenhengen mellm tilstand g samfunnsnytte, men målinger ver tid kan være svært nyttige fr å måle slike sammenhenger. Ved å ha et sett av indikatrer sm dekker ulike aspekter ved samfunnsnytten, vil det samlede bildet av indikatrer fr næringsliv, tilreisende, innbyggere g den generelle beflkning kunne gi en indikasjn på tilstandsutviklingen ver tid. Det er altså hensikten at indikatrene fr måling av samfunnsnytte skal si ne m tilstanden til de kulturmiljøene sm undersøkes g hvrdan tilstanden utvikles ver tid, g dette er lagt til grunn ved utvikling av frslag til indikatrer. Det vil være sammenheng mellm tilstanden g hvrdan tilreisende, innbyggere g den generelle beflkning ppfatter g vurderer kulturmiljøet. Ved å måle de samme indikatrene på samme måte ver tid, vil man dermed kunne følge med på utviklingen i kulturmiljøet. På samme måte sm ved måling av andre indikatrer fr tilstanden til kulturmiljøer, kan det være «støy» i årsaks-virkningssammenhengen. Ved å ha et sett av indikatrer sm dekker ulike aspekter ved samfunnsnytten, vil det samlede bildet av indikatrer fr næringsliv, tilreisende, innbyggere g den generelle beflkning kunne gi en indikasjn på tilstandsutviklingen ver tid. M E N O N E C O N O M I C S 4 R A P P O R T

6 Det er gså grunn til å anta at økt ppmerksmhet m sammenhengen mellm tilstand g samfunnsnytte, vil øke innsatsen fr å bevare g frbedre tilstanden, frdi dette vil gi seg utslag i økte inntekter fr næringslivet g økt nytte g glede fr innbyggere i kulturmiljøet g den generelle beflkning. Anbefalt hyppighet fr måling av samfunnsnytteindikatrer Hvr fte det er hensiktsmessig å måle samfunnsnytten fr henhldsvis besøkende g næringsliv, innbyggere g den generelle beflkning, er ikke gitt. Man bør unngå å gjennmføre innbyggerundersøkelser fr fte, særlig på små steder. Hvis beflkningen er liten, risikerer man at de samme innbyggerne blir frsøkt rekruttert hver gang. Vi anbefaler at en innbyggerundersøkelse til dem sm br i kmmunen der kulturmiljøet befinner seg, gjennmføres hvert tredje år. Vi trr ikke det er hensiktsmessig å gjennmføre slike undersøkelser hvert år eller annet hvert år, samtidig sm det kan være fr lenge med fem års mellmrm. Når det gjelder undersøkelse til den generelle beflkning, har man en mye større beflkning å ta av, slik at man ut fra det hensynet kunne gjennmført undersøkelser hvert år, uten at det ville være ne prblem. Vi trr likevel ikke det vil være hensiktsmessig å gjennmføre en slik undersøkelse hvert år, men at tre års mellmrm kan fungere gså fr undersøkelser til den generelle beflkning. Man kunne gså tenkt seg fem års mellmrm, men fr å få et best mulig ttalbilde, trr vi det er hensiktsmessig å innhente infrmasjn fra innbyggere g den generelle beflkning samme år. Indikatrene sm skal måle samfunnsnytten fr næringsliv g besøkende, baserer seg i str grad på ffentlig statistikk, g ved fremhenting av denne statistikken, er det lite ekstraarbeid å ta med tall fr alle år. Man behøver ikke innhente g måle indikatrene hvert år, men når det gjøres, kan det enkelt gjøres fr de tre fregående årene. Dersm man ønsker indikatrer fra samme år fr næringsliv, innbyggere g den generelle beflkning, må man huske at innbyggerundersøkelsen g undersøkelsen til den generelle beflkning vil innhente de spurtes verdivurdering det året undersøkelsen gjennmføres. Ved bruk av regnskapsdata, besøksdata sv., sm freslås fr måling av næringsliv g besøkendes nytte, vil man få tall fra tidligere år. Fr eksempel vil regnskapstall fr 2016, først freligger smmeren/høsten 2017, det samme gjelder statistikk fr vernattinger, besøkende på museer sv. Ved et undersøkelsespplegg sm legger dette til grunn, kan man dermed frdele ppgaver g kstnader ved ulike deler av pplegget fr å måle samfunnsnytten av kulturmiljøene på ulike år, g frtsatt få indikatrer sm gjelder samme år. Vurdering av indikatrer fr bruksverdier fr besøkende g næringsliv Siden verdien av kulturmiljøer ikke direkte msettes i markeder, må indikatrene sm skal måle samfunnsnytte måle størrelser i tilgrensende markeder. Riksantikvarens frmål med indikatrene er å måle utviklingen i kulturarvens samfunnsnytte. Det vil si at indikatrene primært skal måle endringer ver tid innad i hvert enkelt kulturmiljø, mens frskjeller mellm kulturmiljøene er av sekundær interesse. Indikatrene måles kvantitativt i enheter sm krner, antall besøkende, transaksjner, ppslag g så videre. Frmålet med vår vurdering av indikatrer fr bruksverdier fr besøkende g næringsliv er å kvalitetssikre freslåtte indikatrer fra frprsjektet (Magnussen m.fl. 2016) g indentifisere nye indikatrer fr å måle bruksverdier fr besøkende til kulturminnet g kulturminnets verdi fr næringslivet. At frmålet med indikatrene er å måle utvikling ver tid innad i kulturmiljø innebærer at fkuset er på lkal samfunnsnytte. Det M E N O N E C O N O M I C S 5 R A P P O R T

7 er viktig å presisere at en psitiv utvikling i lkal samfunnsnytte ikke nødvendigvis innebærer en psitiv utvikling i nasjnal samfunnsnytte. Vi har gått gjennm hver enkelt indikatr fra frprsjektet til Magnussen m.fl. (2016) samt egne freslåtte indikatrer g vurdert indikatrene ut fra seks kriterier. Ved å vurdere relevans, retning g treffsikkerhet vurderer vi indikatrens evne til treffsikkert å måle utvikling i verdi ver tid. Ved å vurdere m indikatren er påvirkbar, målbar g akseptert vurderer vi m indikatren vil være enkel i bruk, g lite ressurskrevende fr å måle tiltak i kulturmiljøet g m den er bygger på akseptable datakilder. Vi freslår følgende indikatrer fr Riksantikvaren. Frslag til indikatrer fr å måle besøkendes nytte - Ttalt antall besøkende til kulturmiljøet (uendret fra frprsjektet) - Antall ferievernattinger i kulturmiljøet (endret fra frprsjektet) - Antall ferievernattinger i kulturmiljøet relativt til antall ferievernattinger i fylket (nytt frslag) - Antall besøkende på viktigste kulturhistriske museer (endret fra frprsjektet) - Omsetningen fr alle aktiviteter i kulturmiljøet (uendret fra frprsjektet) - Omsetning i utvalgte næringer i avgrenset mråde (uendret fra frprsjektet) Frslag til indikatrer fr å måle næringslivets nytte - Kulturmiljørelatert dekning i ssiale medier (nytt frslag) - Verdiskaping innen vernatting, servering g aktiviteter i kulturmiljøet (nytt frslag) - Sysselsetting innen vernatting, servering g aktiviteter i kulturmiljøet (nytt frslag) - Andel kulturmiljørelatert verdiskaping i næringsliv i kulturmiljøet (nytt frslag) - Eventuelt: Næringslivets bruk av kulturmiljø i virksmhet (uendret fra frprsjektet) Vår gjennmgang viser at dette er indikatrer sm både har gde egenskaper g er funksjnelle. Vi mener indikatrene gir gd infrmasjn m nytten til både de besøkende g næringslivet, samtidig sm indikatrene er enkle å samle inn. Anbefalt undersøkelsesmetde fr en innbyggerundersøkelse Vi har vurdert aktuelle undersøkelsesmetder fr en innbyggerundersøkelse sm skal kartlegge innbyggernes syn, hldninger, identitet, stlthet g kunnskap m kulturmiljøet de br i eller ved. Vi vurderte først m slik infrmasjn kan innhentes ved bruk av meningsmålingsinstituttenes internettpaneler, men finner at frdi innbyggertallet er så lite i de aktuelle kulturmiljøene g kmmunene de ligger i, er dette lite aktuelt. Unntaket er Gamlebyen i Fredrikstad, der beflkningen i kmmunen er str nk til at en internettpanel-undersøkelse kunne bli benyttet. Fr de øvrige stedene, g eventuelt gså fr Fredrikstad dersm man ønsker å benytte samme innsamlingsmetde, fremstår telefnintervjuer eller utsending av sms-er med link til et web-skjema sm de mest egnede metdene. Man må da gjøre tiltak fr å øke svarprsenten, sm kan være lav ved denne frmen fr undersøkelser. Man bør utarbeide spørsmålene til undersøkelsen før man tar endelig stilling til hvilken av disse metdene sm benyttes, slik at man kan se metde g ønskede spørsmål i sammenheng. Det anbefales at undersøkelsen innhenter infrmasjn fra innbyggerne i kmmunen kulturmiljøet ligger i, ikke bare dem sm br innenfr kulturmiljøets grenser. Hele kmmunens beflkning kan ha glede g nytte av kulturmiljøet, ikke bare de relativt få sm br i selve kulturmiljøet. M E N O N E C O N O M I C S 6 R A P P O R T

8 Indikatrer fr å måle ikke-bruksverdier av å bevare kulturmiljøer innhentes ved bruk av en spørreundersøkelse til den generelle beflkning Vi har utarbeidet frslag til spørsmål sm kan benyttes i en mnibusundersøkelse eller tilsvarende g sm måler den generelle beflkningens vurdering av hvr viktig g verdifullt det er å bevare kulturmiljøer generelt g i de sju utvalgte kulturmiljøene. Ved utfrming av skjemaet har vi innhentet synspunkter i en wrkshp hs Riksantikvaren i juni 2017, fått kmmentarer til et freløpig utkast g testet skjemaet i en fkusgruppe. Den versjnen sm presenteres i rapprten, er utkast til spørreskjema etter at innspill g erfaringer fra fkusgruppen medi august 2017 er innarbeidet. Med undersøkelsen ønsker man å måle den generelle beflkningens vurdering av viktighet g verdi av å bevare kulturmiljøer generelt g hvert enkelt kulturmiljø spesielt. Det ønskes gså bakgrunnsinfrmasjn m deres kunnskap g kjennskap til kulturmiljøet generelt g hvert enkelt av de sju, samt kunnskap m hva sm gjør at de har, eller ikke har, verdier fr kulturmiljøer generelt g hvert av de sju, g deres hldninger til kulturmiljøer sm ne sm gir steder attraktivitet eller tvert imt. Vurdering av kulturmiljøer generelt g hvert av de sju kulturmiljøene Vi har i samråd med ppdragsgiver valgt å inkludere spørsmål m verdivurderinger av kulturminner g -miljøer generelt g fr hvert av de sju utvalgte kulturmiljøene. Vi har ikke sett skjemaet ferdig i web-frmat, g man bør ha en åpning fr at det bør kuttes ytterligere i spørsmål etter verføring g uttesting av web-versjnen. Vi har vurdert, i samråd med ppdragsgiver g ved uttesting i fkusgruppen, på hvilken frm ikke-bruksverdiene skal innhentes, m det er i frm av betalingsvillighet, likert-skalaer eller andre tilnærminger. Vi har valgt ikke å be m flks betalingsvillighet direkte, eller kble til betalingsmåter sv. Vi har i stedet brukt spørsmål m hvrdan de vurderer viktigheten av å bevare kulturmiljøer generelt. Vi har gså inkludert spørsmål m hvilken verdi det har fr dem å bevare kulturmiljøer generelt g hvert av de sju utvalgte kulturmiljøene. Det kunne gså vært interessant å innhente faktisk betalingsvillighet ved bruk av betinget verdsettingsmetde. Dette ville imidlertid kreve en større spørreundersøkelse, med mer bakgrunnsinfrmasjn m hvert sted, tilstand, nødvendige tiltak, betalingsfrm g -mekanisme sv. Det er ikke er rm fr dette i den undersøkelsen sm er planlagt her, sm er en mnibus eller tilsvarende krt undersøkelse. Fr å uttrykke hvr viktig eller verdifull et kulturminne er, hvr gd kunnskap respndenten har sv., har vi i str grad brukt en skala fra 1-10 der 1 er «svær liten», «svært lite viktig» sv., mens 10 er «svært str» g «svært viktig» sv. Fr andre spørsmål har vi spurt m respndenten er uenig eller enig, på en fem-delt skala; «helt uenig», «litt uenig», «verken uenig eller enig», «litt enig» g «helt enig». «Berørt beflkning» bør få spørsmål m de ulike kulturmiljøene Dersm et kulturmiljø er av nasjnal verdi, kan vi anta at hele den nrske beflkning kan ha ikke-bruksverdier knyttet til å ta vare på kulturmiljøet. Dersm kulturmiljøet har reginal aller lkal verdi, er det beflkningen lkalt eller reginalt sm kan antas å ha slike ikke-bruksverdier. Man må derfr vurdere hvilken beflkning sm er den aktuelle å spørre m ikke-bruksverdier fr ulike kulturmiljøer. Vi har freslått å inkludere alle kulturmiljøer til alle respndenter. En årsak til dette er at kulturmiljøene sm er utvalgt ikke er jevnt frdelt utver landet, ne sm i en landsmfattende spørreundersøkelse ville gi få svar fr eksempel fr Henningsvær g Levanger. Det kan gså være at flk sm ikke br nær et kulturmiljø av andre årsaker er gdt kjent med g/eller at kulturmiljøet har str verdi eller viktighet fr dem. Ved å gi alle respndenter spørsmål m alle kulturmiljøer, men gså inkludere spørsmål m i hvr str grad de kjenner hvert M E N O N E C O N O M I C S 7 R A P P O R T

9 enkelt kulturmiljø, har man mulighet til å vurdere viktighet g verdi fr ulike grupper avhengig av hvr gdt kjent de er med dem. Man kan da fr eksempel se m Henningsvær har større verdi fr de sm br i de nrdligste fylkene enn dem sm br sør på. Vi kan gså se m de sm har besøkt fr eksempel Henningsvær vurderer det til å ha større verdi enn de sm ikke har besøkt stedet. Fr å få nk svar fra respndenter i ulike deler av landet, kan det være hensiktsmessig å øke utvalgsstørrelsen fra standard mnibus på mlag til fr eksempel Dette bør helst testes i en pilt til hele landet når web-skjemaene er klare, først da kan man undersøke hvrdan utvalget vil reagere, selv m vi hadde med flk fra ulike deler av landet i fkusgruppen fr å få en pekepinn. Undersøkelsen kan gjennmføres sm del av en mnibusundersøkelse eller sm egen undersøkelse Fr utfrming av spørsmålene i spørreundersøkelsen har det liten betydning m spørsmålene m kulturmiljøer blir del av en mnibusundersøkelse eller sendes ut sm en selvstendig nettbasert undersøkelse til meningsmålingsinstituttets panel. Dersm man behlder det antall spørsmål sm inngår i frslaget nå, vil vi anbefale at man gjennmfører dette sm en egen undersøkelse. Dersm man velger å knsentrere seg mer m færre spørsmål kan undersøkelsen være mer egnet fr å kble seg på en mnibus. M E N O N E C O N O M I C S 8 R A P P O R T

10 Summary and cnclusins Backgrund and bjectives On behalf f the Nrwegian Directrate fr Cultural Heritage, in this prject we assess indicatrs fr measuring the public benefits f cultural envirnments ver time. The public benefits f cultural heritage may be measured as the Ttal Ecnmic Value. The Ttal Ecnmic Value cnsists f use and nn-use values. Visitrs and inhabitants btain use values when they actually experience the cultural envirnment. Nn-use values are the values peple btain frm knwing that the cultural envirnment exists and is taken care f fr nw and future generatins, irrespective f their wn use. The gal is t prvide a cncrete and clear prpsal fr a final apprach that will be used in a zer-pint measurement f the public benefits deriving frm Nrway s cultural heritage. The prject has addressed the fllwing issues: 3) The first part f the assignment has evaluated indicatrs aimed at measuring use values fr visitrs and the business sectr. 4) The secnd part f the assignment cnsists f tw parts: c) Part 2a explres and recmmends hw infrmatin n inhabitants views, attitudes, identity, pride in and knwledge abut the cultural envirnment they live in r near t can be btained with the help f web panels, r pssibly ther types f surveys. d) Part 2b drafts suggestins fr questins that can be used in an mnibus survey r equivalent, and measure the general ppulatin's nn-use values f preserving the cultural envirnments in the case examples presented in this reprt. The Directrate fr Cultural Heritage has chsen the seven histrical urban envirnments Gamlebyen (Old Twn) in Fredrikstad, Skudeneshavn, Rørs, Rjukan, Risør, Henningsvær and Levanger as case examples. Public benefit indicatrs fr measuring the state f cultural mnuments and envirnments ver time The purpse f envirnmental mnitring f cultural mnuments and envirnments is t dcument the state f the envirnment and its develpment ver time. The state f a cultural mnument r envirnment can deterirate r imprve ver time, depending n what is happening in sciety in general and what measures are taken in the cultural envirnment in particular. The idea behind this is that the results f the envirnmental mnitring in cnnectin with data n the public benefits f the cultural envirnment will prvide infrmatin n the state f the cultural envirnment. A cultural envirnment in a gd envirnmental state will result in mre visitrs cming t the site, which has a direct impact n the number f visitrs, but als in increased turnver fr the business cmmunity in the cultural envirnment itself and pssibly als in the rest f the municipality. A cultural envirnment in a gd state will als be reflected in the residents views, attitudes, and satisfactin with their wn cultural envirnment, and in hw the general ppulatin perceives the value f the cultural envirnment. Such a stylized cnnectin between the state f the cultural envirnment and the public benefit is illustrated in Figure S1. It is these variatins in public benefits resulting frm changes in the state f the cultural envirnment we seek t measure with the public benefit indicatrs fr visitrs and the business cmmunity, residents, and the general ppulatin respectively, suggested in this reprt. M E N O N E C O N O M I C S 9 R A P P O R T

11 Figure S1. Relatin between the state f a cultural envirnment and public benefit Figure S1 shws that public benefit increases with a better state f the cultural envirnment, fr the reasns described abve. It is, hwever, likely that this psitive relatinship decreases ver time, because the state f an envirnment cannt be imprved indefinitely. This effect has been taken int accunt in the figure abve. One challenge here is that there is nt necessarily a direct and immediate causal relatinship between the state f the cultural envirnment and changes in indicatrs fr public benefit, but that the develpment in the state f the envirnment ver time cntributes t measurable changes in public benefit. It is likely that the state f the envirnment has t be abve r belw a certain level befre there is a nticeable effect n the public benefit indicatrs, and this can take time. If the state f the envirnment deterirates ver time, it is likely that this will impact the flw f visitrs, the experience f the cultural envirnment bth when it is used and nt used, and its value creatin ptential. Cmbining traditinal envirnmental mnitring and mnitring f public benefit indicatrs can prvide new knwledge abut this kind f relatinship. As f tday, it is argued n a qualitative basis that cnservatin and maintenance levels must be sustained, and that this again meets the gvernment s and the Nrwegian parliament bjectives fr cultural heritage management. Implicitly, this means that a gd state f cultural mnuments and cultural envirnment meets the scietal bjectives and thus triggers public benefits. If ne measures public benefit indicatrs ver a sustained perid in parallel with traditinal indicatrs, this makes it pssible t see these types f indicatrs in cntext. Over time, ne can then see hw and what indicatrs affect utility values, nn-utility values, attitudes and knwledge f the cultural envirnment. A zer-pint measurement will nt prvide much direct infrmatin abut the relatinship between the state f the envirnment and public benefit, but measurements ver time can be very useful fr measuring such relatinships. Thrugh a set f indicatrs cvering different aspects f public benefit, the verall picture f indicatrs fr business, residents, visitrs and the general ppulatin will be able t prvide an indicatin f the develpment in the state f an envirnment ver time. Thus, it is the intentin that indicatrs fr measuring public benefit shuld prvide infrmatin abut the state f the cultural envirnments being investigated and hw their state develps ver time, and suggestins fr indicatrs are develped n the basis f this. There will be a cnnectin between the state f the envirnment M E N O N E C O N O M I C S 10 R A P P O R T

12 and hw visitrs, residents and the general ppulatin perceive and evaluate the cultural envirnment. By measuring the same indicatrs in the same way ver time, it will thus be pssible t mnitr develpments in the cultural envirnment. As with the measurement f ther indicatrs f the state f cultural envirnments, there may be sme "nise" with regards t the causal relatin. Thrugh a set f indicatrs that cver different aspects f public benefit, the verall picture f indicatrs fr business, visitrs, residents and the general ppulatin can prvide an indicatin f develpments in the state f the envirnment ver time. There is als reasn t assume that increased awareness f the relatinship between state f an envirnment and public benefit will increase effrts t preserve and imprve its state, as this will be reflected in increased incme fr the business cmmunity and increased benefit and enjyment fr residents in the cultural envirnment and the ppulatin in general. Recmmended frequency fr measuring public benefit indicatrs Hw ften it is expedient t measure the public benefit fr visitrs and business cmmunity, residents and the general ppulatin respectively, is nt a given. One shuld avid cnducting surveys f residents t ften, especially in small places. If the ppulatin is small, it is likely that the same residents will be apprached every time. We recmmend that a resident survey fr thse living in the municipality where the cultural envirnment is lcated, is carried ut every three years. We d nt think it makes sense t cnduct such surveys every year r every ther year, while a five-year interval may be t lng. With regards t a survey f the general ppulatin, there is a much bigger pl f ptential respndents, s in that respect, ne culd carry ut a survey every year withut it being a prblem. Hwever, we d nt think it wuld be expedient t cnduct such a survey every year, but that three-year intervals wuld als wrk ut fr surveys t the general ppulatin. Five-year intervals wuld als be a pssibility, but t get the best pssible verall picture, we think it makes sense t cllect infrmatin frm residents and the general ppulatin in the same year. The indicatrs that measure the public benefit fr the business cmmunity and visitrs are mainly based n public statistics, and when cllecting these data, little extra effrt is required t include figures fr all years. It is nt necessary t btain and measure the indicatrs every year, but when this is being dne, it is easy t d s fr the preceding three years as well. If indicatrs frm the same year fr business, residents and the general ppulatin are desired, it is imprtant t remember that the resident survey and the survey fr the general ppulatin will btain the respndents valuatin fr the year the survey is cnducted. When using accunting data, visitr data, etc., which we prpse t use fr measuring the benefits t business and visitrs, yu will get figures frm previus years. Accunting figures fr 2016, fr example, will nly be available in the summer/autumn f 2017; the same applies t statistics fr vernight stays, visitrs t museums, etc. By using a survey design that accunts fr this, it is pssible t allcate tasks and csts fr different parts f the scheme t measure the public benefits f the cultural envirnments t different years, and still get indicatrs that apply t the same year. Evaluatin f indicatrs fr use values fr visitrs and the business cmmunity Since the value f cultural envirnments is nt directly traded in markets, the indicatrs that measure public benefits must measure variables in adjining markets. The purpse f the indicatrs fr the Nrwegian Directrate fr Cultural Heritage is t measure the develpment f the public benefit derived frm the cultural M E N O N E C O N O M I C S 11 R A P P O R T

13 heritage. This means that the indicatrs must primarily measure changes ver time in each cultural envirnment, while differences between the cultural envirnments are f secndary interest. The indicatrs are measured quantitatively in units such as Nrwegian krner, number f visitrs, transactins, amunt f media cverage, and s n. The purpse f ur assessment f indicatrs fr utility values fr visitrs and business is t ensure quality assurance f the indicatrs prpsed in the preliminary prject (Magnussen et al. 2016) and identify new indicatrs fr measuring utility values fr visitrs t the cultural mnuments and the value f cultural mnuments fr business. The fact that the main purpse f the indicatrs is t measure develpment ver time within the cultural envirnment means that the fcus is n lcal public benefit. Here, it is imprtant t specify that a psitive develpment in lcal public benefit des nt necessarily entail a psitive develpment in natinal public benefit. We have reviewed each individual indicatr frm the preliminary prject by Magnussen et al. (2016) as well as ur wn suggested indicatrs, and evaluated the indicatrs based n six criteria. By assessing relevance, directin and accuracy, we assess the ability f the indicatr t accurately measure develpment in value ver time. By assessing whether the indicatr is impactable, measurable and generally accepted, we assess whether the indicatr will be easy t use and nt t resurce-intensive t measure the impact f measures in the cultural envirnment, and if it is based n acceptable data surces. We prpse the fllwing indicatrs t the Nrwegian Directrate f Cultural Heritage: Suggestins fr indicatrs t measure visitrs benefits - Ttal number f visitrs t the cultural envirnment (same as in preliminary prject) - Number f vernight stays fr leisure purpses in the cultural envirnment (changed frm preliminary prject) - Number f vernight stays fr leisure purpses in the cultural envirnment relative t number f vernight stays fr leisure purpses in the cunty (new suggestin) - Number f visitrs at the mst imprtant museums fr cultural histry (changed frm preliminary prject) - Sales revenue fr all activities in the cultural envirnment (same as in preliminary prject) - Sales revenue in selected industries in delimited area (same as in preliminary prject) Suggestins fr indicatrs t measure benefits t business - Scial media cverage related t cultural envirnment (new suggestin) - Value creatin within accmmdatin, fd services and activities in the cultural envirnment (new suggestin) - Emplyment within accmmdatin, fd services and activities in the cultural envirnment (new suggestin) - Share f value creatin related t the cultural envirnment in the business sectr in the cultural envirnment (new suggestin) - Ptentially: The business sectr s use f the cultural envirnment in its activities (unchanged frm preliminary prject) Our review shws that these are indicatrs that bth have suitable characteristics and are functinal. We believe the indicatrs prvide gd infrmatin n the benefit fr bth visitrs and the business sectr, while the data required fr the indicatrs are easy t cllect. M E N O N E C O N O M I C S 12 R A P P O R T

14 Recmmended survey methd fr a survey f residents We have evaluated relevant survey methds fr a survey f residents intended t chart the residents views, attitude, identity, pride and knwledge abut the cultural envirnment they live in r near t. T begin with, we cnsidered whether such infrmatin might be btained thrugh use f the plling institutes web panels, but due t the fact that the number f residents in the relevant cultural envirnments and in the municipalities they are lcated in is s small, this is nt really apprpriate. The exceptin is the Old Twn f Fredrikstad, where the ppulatin is large enugh t use a web panel-based survey. Fr the ther lcatins, and pssibly als fr Fredrikstad if the same cllectin methd is t be used fr all lcatins, telephne interviews r sending text messages with a link t a web frm are the mst suitable methds. With this methd, it is necessary t take steps t increase the respnse rate, which may be lw in this frm f survey. The questins fr the survey need t be drawn up befre deciding which f these methds will be used, s that it is pssible t see the methd and the desired questins in cntext. We recmmend that the survey cllects infrmatin frm the inhabitants in the municipality the cultural envirnment is lcated in, nt nly frm the residents that live within the brders f the cultural envirnment. The ppulatin f the whle municipality may derive enjyment and benefit frm the cultural envirnment, nt just the relatively few residents that live in the actual envirnment. Indicatrs t measure nn-utility values f preserving cultural envirnments are btained thrugh a survey f the general ppulatin We have drawn up suggestins fr questins that can be used in an mnibus survey r equivalent and which measure the general ppulatin's assessment f the imprtance and value f preserving cultural envirnments in general and the seven selected cultural envirnments in particular. When designing the frm, we btained perspectives n this in a wrkshp at the Directrate f Cultural Heritage in June 2017, received cmments n a preliminary draft and tested the frm in a fcus grup. The versin presented in this reprt is a draft questinnaire where input and experiences frm the fcus grup frm mid-august 2017 have been incrprated. The survey aims t measure the general ppulatin's assessment f the imprtance and value f preserving cultural envirnments in general and each f the selected cultural envirnments in particular. Backgrund infrmatin abut their knwledge f and abut the cultural envirnment in general and each f the seven individual envirnments is als desired, as well as knwledge abut why they value cultural envirnments in general and each f the seven individual envirnments, and their attitudes twards cultural envirnments as smething that makes places attractive (r, n the cntrary, unattractive). Assessment f cultural envirnments in general and each f the seven envirnments in particular In cnsultatin with the client, we have chsen t include questins abut valuatins f cultural mnuments and envirnments in general and fr each f the seven selected cultural envirnments in particular. We have nt seen the final versin f the frm in web frmat, and there shuld be an pprtunity fr ptential further cuts in the number f questins nce the web-versin has been transmitted and tested. We have als cnsidered, in cnsultatin with the client and by testing in the fcus grup, in which frm nnutility values shuld be btained, whether this shuld be dne in the frm f willingness t pay, Likert-scales r ther appraches. We have chsen nt t ask abut peple's willingness t pay in a direct way, r t link this t payment methds, etc. We have instead used questins abut hw imprtant they think it is t preserve cultural M E N O N E C O N O M I C S 13 R A P P O R T

15 envirnments in general. We have als included questins abut what value it has fr them t preserve cultural envirnments in general, and each f the seven selected cultural envirnments in particular. It culd als have been interesting t btain infrmatin n the actual willingness t pay using the cnditinal valuatin methd. Hwever, this wuld require a larger survey, with mre backgrund infrmatin abut each lcatin, its state, necessary preservatin measures, frm f payment and payment mechanism, etc. There is n rm fr this in the survey planned here, which is an mnibus r similar shrt survey. T express hw imprtant r valuable a cultural mnument is, hw much the respndent knws abut it, etc., we have mstly used a scale frm 1-10 where 1 is "very small", "very unimprtant" etc. while 10 is "very large" and "very imprtant" etc. Fr ther questins, we have asked if the respndent disagrees r agrees n a fivestep scale; "cmpletely disagree", "smewhat disagree", "neither disagree nr agree", "smewhat agree" and "cmpletely agree". «Affected ppulatin» shuld receive questins n the individual cultural envirnments If a cultural envirnment is f natinal value, we can assume that the entire Nrwegian ppulatin may have nn-utility values assciated with preserving the cultural envirnment. If the cultural envirnment has reginal r lcal value, it is the lcal r reginal ppulatin which can be assumed t have such nn-utility values. It is therefre necessary t assess which ppulatin is relevant t ask abut nn-utility values fr different cultural envirnments. We have prpsed t include all cultural envirnments fr all respndents. One reasn fr this is that the cultural envirnments selected are nt evenly distributed acrss the cuntry, which wuld result in few respnses fr places like Henningsvær and Levanger in a natinwide survey. It is als pssible that peple wh d nt live near a cultural envirnment are very familiar with it fr ther reasns, r/and that the cultural envirnment is f great value r imprtance t them. By giving all respndents questins abut all cultural envirnments, but als including questins abut the extent t which they knw each cultural envirnment, it is pssible t evaluate the envirnments imprtance and value fr different grups, depending n hw familiar they are with them. It is, fr example, pssible t see if Henningsvær has greater value fr thse living in the nrthernmst cunties than thse living in the suth. We can als see if thse wh have visited fr example Henningsvær, value it mre highly than thse wh have nt visited the site. T get enugh answers frm respndents in different parts f the cuntry, it may be advisable t increase the sample size frm standard mnibus f abut 1000 t, fr example, This shuld preferably be tested in a pilt in the entire cuntry when the web frms are ready. Only then will it be pssible t find ut hw the sample will react, even thugh we included peple frm different parts f the cuntry int the fcus grup t get an indicatin f this. The survey can be cnducted as part f an mnibus r as a separate survey Fr the design f the survey questins, it is f small imprtance whether the questins n cultural envirnments are part f an mnibus r sent ut as a separate web-based survey t the plling institute s panel. If the number f questins included in the present prpsal is kept the same, we wuld recmmend sending them ut in frm f a separate survey. If it is preferable t cncentrate n fewer questins in mre depth, the survey might be mre suitable as part f an mnibus. M E N O N E C O N O M I C S 14 R A P P O R T

16 1. Innledning g frmål 1.1. Bakgrunn Riksantikvaren skal arbeide fr at kulturminner g kulturmiljøer blir best mulig ivaretatt g nyttiggjrt i et samfunn i endring, g fremme langsiktig vern g gd frvaltning. Fr å kunne gjøre dette arbeidet best mulig i et langsiktig perspektiv, er det nyttig med gde indikatrer sm ver tid kan følge eventuelle endringer i samfunnsnytte i utvalgte kulturmiljøer. Riksantikvaren fikk høsten 2016 utarbeidet et frprsjekt der ulike indikatrer fr å måle kulturarvens samfunnsnytte ble vurdert g testet på t case, heretter kalt frstudien eller frprsjektrapprten (Magnussen m.fl. 2016) 1. Her gjennmgår g kvalitetssikrer vi de indikatrene sm freligger fra frstudien g utarbeider et endelig frslag til indikatrer. I tillegg utreder vi mulige undersøkelsesmetder fr å kartlegge innbyggernes syn, hldninger, identitet, stlthet g kunnskap m kulturmiljøet de br i eller ved. Vi utarbeider gså frslag til spørsmål sm kan benyttes fr å måle ikke-bruksverdier av kulturmiljøer generelt g fr utvalgte kulturmiljøer. Denne rapprten inngår sm en del av beslutningsgrunnlaget fr Riksantikvarens utarbeidelse av et miljøvervåkningsprgram Kulturmiljøer kan gi ulike typer samfunnsnytte Utgangspunktet fr Magnussen m.fl. (2016) g denne ppfølgingen er at det er ønskelig å måle «mest mulig» av kulturarvens samfunnsnytte. Dette kalles den ttale samfunnsøknmiske verdi (samfunnsnytte). Disse samfunnsøknmiske verdiene kan deles inn i bruksverdier g ikke-bruksverdier. Med bruksverdier menes de verdier de besøkende g innbyggere pplever når de besøker kulturmiljøet. Nen av disse verdiene «legges igjen» i frm av eventuelle inngangsbilletter, utgifter til reise g pphld sv. g gir pphav til msetning (dvs. salgsinntekter) fr virksmhetene sm leverer tjenestene. Fratrukket utgifter blir dette nettinntekt, sm mtales sm prdusentverskudd i øknmisk terminlgi. De besøkende kan imidlertid gså ha et såkalt knsumentverskudd, sm er deres nettnytte av å ppleve kulturmiljøet. Knsumentverskuddet fremgår ikke av billettinntekter etc., men kan beregnes ved nærmere undersøkelser av de besøkendes betalingsvillighet utver det de i dag betaler fr å besøke kulturmiljøet. Indikatrer fr næringsliv g besøkende kan fange pp denne delen av bruksverdien. Slike indikatrer ble freslått i Magnussen m.fl. (2016). Her evaluerer vi de indikatrene sm ble freslått, g freslår en endelig liste. Bruksverdier mfatter gså bruksverdien til dem sm br i eller ved kulturmiljøet, sm blant annet kan reflekteres i eiendmsverdiene. Bruksverdier kan gså mfatte verdier sm kunnskapsutvikling ved vedlikehld av kulturminner. Slike verdier er i liten grad fanget pp av de indikatrene sm gjelder næringsliv g besøkende (selv m gså de sm br i g ved kulturmiljøet kan besøke museer, kafeer etc. i kulturmiljøet, g denne delen fanges pp). Innbyggernes nytte av å b i eller ved et kulturmiljø, ble freslått å samles inn ved hjelp av en innbyggerundersøkelse i Magnussen m.fl. (2016), g i denne rapprten vurderer vi ulike undersøkelsesmetder fr å gjennmføre en slik innbyggerundersøkelse. 1 Magnussen, K., S. K.Berg, K. Ibenhlt, H.Hølleland, K. Fageraas (2016): Indikatrer fr kulturarvens samfunnsnytte. Vista-rapprt M E N O N E C O N O M I C S 15 R A P P O R T

17 Med ikke-bruksverdier mens verdien av å bevare kulturmiljøet uavhengig av egen bruk, ut fra et ønske m å bevare dets eksistens fr dagens g fremtidige generasjner, gså kalt eksistens- g bevaringsverdier. Slike verdier kan ppleves av mange flere enn dem sm faktisk ppsøker kulturmiljøet. Fr et kulturmiljø med lkal verdi sm det finnes mange lignende av, vil de sm har slike pplevelsesverdier, kalt «berørt beflkning» i verdsettingslitteraturen, være begrenset. Fr kulturmiljøer av nasjnal verdi, sm Bryggen i Bergen, eller Nidarsdmen, kan hele Nrges beflkning anses sm den berørte beflkningen. Fr å beregne slike verdier, må det gjennmføres egnede målrettede spørreundersøkelser av representative utvalg av den aktuelle, berørte beflkning. I denne rapprten utarbeider vi frslag til spørsmål sm kan stilles i en landsmfattende undersøkelse fr å måle ikke-bruksverdier av å bevare kulturmiljøer Frmål g prblemstillinger Målet med prsjektet er å gi knkrete g tydelige frslag til endelig pplegg sm skal benyttes i en nullpunktmåling av kulturarvens samfunnsnytte. Prsjektet skal løse følgende ppgaver: 1) Første del av ppdraget skal vurdere indikatrer sm tar sikte på å måle bruksverdier fr tilreisende g næringsliv. Denne delen bygger videre på frprsjektrapprten 1 g behandles i kapittel 2. 2) Andre del av ppdraget består av t delppgaver: a) I kapittel 3 utreder g anbefaler vi hvrdan innbyggernes syn, hldninger, identitet, stlthet, kunnskap m kulturmiljøet kan innhentes ved bruk av internettpaneler, eller eventuelt andre typer spørreundersøkelser i de utvalgte kulturmiljøene. Vi viser gså hvrdan ssiøknmiske indikatrer kan knyttes til studien. b) I kapittel 4 utarbeider vi frslag til spørsmål sm kan benyttes i en mnibusundersøkelse eller tilsvarende, g sm måler den generelle beflkningens ikke-bruksverdier av å bevare kulturmiljøene i casene. Riksantikvaren har bestemt at de syv histriske bymiljøene Gamlebyen i Fredrikstad, Skudeneshavn, Rørs, Rjukan, Risør, Henningsvær g Levanger skal brukes sm case De utvalgte kulturmiljøene I de følgende gis en krt beskrivelse av hver av de syv utvalgte kulturmiljøene sm er benyttet sm eksempler i denne rapprten. Gamlebyen i Fredrikstad Nrd-Eurpas best bevarte festningsby, med bebyggelse g vllgraver intakt. Regnes gså sm Nrges første renessanseby. Ble grunnlagt i 1567, etter et svensk angrep med nedbrenning av nabbyen Sarpsbrg under Den nrdiske syvårskrigen. De militære byggene i Gamlebyen er fredet. Plassering: I urbant miljø, krt fra andre byer på Østlandet. Museum: Fredrikstad museum hlder til i Tøihuset i gamlebyen. M E N O N E C O N O M I C S 16 R A P P O R T

18 Skudeneshavn På 1800-tallet var Skudeneshavn på Karmøy viktig i fiske, salg g utskiping av sild. Fremdeles står mye av bebyggelsen sm den gjrde på 1800-tallet, g trehusbebyggelsen fra 1840 til 1870 i Skudeneshavn sentrum regnes sm en av Nrges best bevarte. Gamle Skudeneshavn, med 130 bygninger, er vernet. Riksantikvaren jbber gså med en fredningsplan fr kulturmiljøet. Plassering: Krt fra de t andre byene på Karmøy g Haugesund. Museum: Bymuseet i Mælandsgården ligger i gamlebyen. Rjukan Sam Eyde bygde Vemrk kraftverk ved Rjukanfssen i 1911, fr å frsyne kunstgjødselprduksjnen på Ntdden med kraft. Utbyggingen la grunnlag fr ytterligere lkal industrivekst, g Rjukan vkste til en by rundt kraftverkene. I 1934 bygget Nrsk Hydr verdens første kmmersielle tungtvannsanlegg. Under krigen var den tyske kkupasjnsmakten interessert i tungtvannet i utviklingen av en mulig atmbmbe, men nrske mtstandsflk hindret prduksjn g utsending ved en serie sabtasjeaksjner mt anlegget g transprten. Rjukan ble ppført på UNESCOs verdensarvliste sammen med Ntdden i Plassering: Rjukan er en nkså islert plass med lang vei til nærmeste by. Museum: Kraftstasjnen er mgjrt til Nrsk Industriarbeidermuseum. Risør Risør har en av Nrdens best bevarte trehusbebyggelser. Mye av sentrumsbebyggelsen kan føres tilbake til årene. Byens histrie er eldre, g preget av utstrakt handel. Risør ble ladested i 1630, g fikk kjøpstadsrettigheter i Byen kalles fte Trehusbyen eller Den hvite by ved Skagerrak. Plassering: Krt fra andre byer sm Kragerø, Prsgrunn g Arendal. Museum: Bymuseet er nylig lagt ned. M E N O N E C O N O M I C S 17 R A P P O R T

19 Henningsvær Henningsvær var Lftens viktigste fiskevær på 1800-tallet. Hadde 60 fiskemttak da lftfisket var på sitt høyeste. Henningsvær har fått fastlandsfrbindelse, g den strslåtte naturen er gså med på å tiltrekke turister i tillegg til kulturhistrien. En prsess er i gang fr eventuell kulturmiljøfredning i regi av Riksantikvaren. Plassering: Halvtimes kjøretur fra Svlvær. Museum: Tidligere trandamperiet er mgjrt til en kmbinasjn av museum g restaurant. Levanger Bebyggelsen i Levanger sentrum er særpreget g unik i nasjnal sammenheng, særlig trehusbebyggelsen i sveitser- g jugendstil fra periden Bebyggelsen er midlertidig fredet, g Riksantikvaren jbber gså med en endelig fredningsplan fr kulturmiljøet. Plassering: Ligger mellm Verdal g Stjørdal. Museum: Bymuseet i Levanger har ttalt 9 hus i sentrum tilrettelagt fr besøkende. Rørs Det var gruvedrift på Rørs fra 1644 til 1977, med særlig høy aktivitet fra rundt 1740-tallet til Bergstaden, inkludert 400 trehus, er vernet. Mye av bebyggelsen er fra g 1800-tallet. Den ble ppført på UNESCOs liste ver verdens kulturarv i Plassering: Ligger relativt langt fra andre byer. Museum: Rørsmuseet ivaretar mlag 80 bygninger, samt Olavsgruva. M E N O N E C O N O M I C S 18 R A P P O R T

20 2. Vurdering av indikatrer fr bruksverdier fr besøkende g næringsliv Frmålet med denne delen er å kvalitetssikre freslåtte indikatrer fra frprsjektet (Magnussen m.fl. 2016), g indentifisere eventuelle nye indikatrer fr å måle bruksverdier fr besøkende til kulturmiljøet g kulturmiljøets verdi fr næringslivet. Kapittelet presenterer først de indikatrene sm ble vurdert g valgt ut i frprsjektet. Deretter presenterer vi kriteriene fr å vurdere indikatrene, vi presenterer nye datakilder g freslår på den bakgrunn ptensielle nye indikatrer. Til slutt tester vi enkelte indikatrer, vurderer g rangerer samtlige indikatrer g anbefaler hvilke vi mener Riksantikvaren bør velge ut Indikatrer fra frprsjektet Magnussen m.fl. (2016) fresl seks indikatrer fr å måle kulturarvens samfunnsnytte fr næringsliv g besøkende. I tillegg fresl man tre mulige indikatrer. Vurderingen ble basert på et utvalg av mulige indikatrer man identifiserte gjennm litteraturstudier fra ulike nrdiske analyser av kulturarvens betydning, kriterier fr hva sm kjennetegner en gd indikatr g uttesting av mulige indikatrer i kulturmiljøene Gamlebyen g Skudeneshavn. Frprsjektet vurderte indikatrer fr aktørgruppene besøkende, næringsliv g innbyggere. Indikatrer fr ikkebruksverdier ble ikke vurdert da dette ble ansett sm fr ressurskrevende. Tabell 1 Vurderte g utvalgte indikatrer fra frprsjektet. Kilde: Magnussen m.fl. (2016) Vurderte indikatrer Verdier fr besøkende Utvalgte indikatrer Verdier fr besøkende Antall besøkende 1. Ttalt antall besøkende til kulturmiljøet Antall på byvandringer 2. Antall deltaker på alle aktiviteter i/ved kulturmiljøet Antall besøkende g/eller inntekter til byvandringer, museer, turistbyråer.l. Antall festivaler g andre aktiviteter knyttet til kulturarvstedet; antall besøkende, eventuelt msetning/inntekter Verdier fr næringslivet - Ttalt antall vernattinger eller andel utenlandske vernattinger av ttalt antall vernattinger (eventuelt) Verdier fr næringslivet Htellbesøk/vernattingsdøgn antall g msetning 3. Omsetningen fr alle aktiviteter i/ved kulturminnet Antall serveringssteder mv. g deres msetning 4. Omsetning i utvalgte næringer i et nærmere avgrenset mråde Antall nyetableringer 5. Telling av virksmheter, frdelt på ulike næringer i et nærmere avgrenset mråde Antall virksmheter g msetning i kulturmiljørelatert - Næringslivets bruk av kulturmiljøet i deres virksmhet. næringsvirksmhet g/eller næringsvirksmhet generelt (spørreundersøkelse) (eventuelt) Verdier fr innbyggerne g lkalsamfunn Verdier fr innbyggerne g lkalsamfunn Flytting inn g ut 6. Antall freninger g/eller medlemmer i kulturmiljørelaterte freninger i kmmunen Eiendmspris/leiepris - Innbyggernes syn på kulturmiljøets samfunnsnytte (ved spørreundersøkelse) (eventuelt) Antall direkte sysselsatte i kulturarvsektren (ffentlig sektr) Lkalt engasjement i frm av antall freninger/medlemmer Driftsutgifter g investeringskstnader, fredede mråder, plansaker, tilskudd Ikke-bruksverdier Betalingsvillighet blant ikke-brukere Utdanningstilbud Undervisningspplegg Ikke-bruksverdier Ikke freslått M E N O N E C O N O M I C S 19 R A P P O R T

21 Frprsjektrapprten (Magnussen m.fl. 2016) påpeker at de freslåtte indikatrene er vurdert g valgt ut med tanke på at de skal kunne måle utvikling ver tid g kunne brukes i et miljøvervåkingsprgram. Det er lagt vekt på at indikatrene skal bygge på lett tilgjengelig infrmasjn g frtrinnsvis kan samles inn på samme måte med jevne mellmrm Kriterier fr å vurdere indikatrene Frprsjektet benyttet seg av kriterier fra den svenske Scialstyrelsens «Håndbk för utveckling av indikatrer» (2014) fr å vurdere mulige indikatrer til miljøvervåkningsprgrammet. Håndbken freslår seks ulike kriterier fr å vurdere indikatrer: Relevans, retning, treffsikkerhet, påvirkbarhet, målbarhet, g aksept. I tillegg til ssialstyrelsens seks kriterier valgte de i frprsjektet tre tilleggskriterier: datatilfang, ressursinnsats versus hyppighet g kmpleksitet. Vi har valgt å hlde ss til Scialstyrelsens frslag til seks kriterier fr utvelgelse av indikatrer. Vi mener at frprsjektets tilleggskriterier er relevante kriterier, men at datatilgang, ressursinnsats g kmpleksitet inngår sm delvurderinger under de seks kriteriene til Scialstyrelsen. Vi deler de seks kriteriene i t kategrier; kriterier fr å bedømme indikatrens egenskaper g kriterier fr å bedømme indikatrens funksjnalitet. Indikatrens egenskaper Indikatren skal ha Relevans: en relevant indikatr speiler en eller flere dimensjner av kulturmiljøverdi. Indikatren er relevant fr å måle utvikling av verdi g påvirkes av minst mulig annet. Indikatren skal angi Retning: indikatren speiler kulturmiljøets kvalitet g utvikling, slik at høyere eller lavere verdier er et uttrykk fr psitiv eller negativ verdiutvikling. Indikatren skal ha Treffsikkerhet: Indikatren måler verdi på en pålitelig g likartet måte hver gang g påvirkes i liten grad av støy g brudd i tidsserier. Indikatrens funksjnalitet Indikatren skal være Påvirkbar: myndigheter g frvaltere i det aktuelle mrådet skal kunne påvirke indikatrens utfall, fr eksempel ved at gdt vedlikehld g utnyttelse av et kulturmiljø gir seg utslag i indikatren. Indikatren skal være Målbar: den skal på en enkel måte kunne måles med tilgjengelig g kntinuerlig innsamlede data. Datainnhenting skal minst mulig ressurskrevende. Indikatren skal være Akseptert: indikatren skal bygge på veletablerte g aksepterte datakilder g helst være akseptert av brukerne i Riksantikvaren, gjennmgått i wrkshp. Figur 1 Menns kategrisering av Ssialstyrelsens (2014) indikatrkriterier. Indikatrens egenskaper Relevans Retning Treffsikkerhet Indikatrens funksjnalitet Påvirkbar Målbar Akseptert M E N O N E C O N O M I C S 20 R A P P O R T

22 Vi går igjennm hver enkelt indikatr fra frprsjektet til Magnussen m.fl. (2016) samt egne freslåtte indikatrer g vurderer indikatrene i frhld til de seks vennevnte kriteriene. Fr kriteriene retning, relevans, treffsikkerhet, påvirkbar g målbar gis en pengsum fra 5 til 1, hvr 5 er «svært bra», mens 1 er «svært dårlig». Kriteriet Akseptert vurderes sm enten eller: «akseptert» eller «ikke akseptert». Dersm indikatren er «akseptert» bestemmer gjennmsnittet av pengsummene fr kriteriene hvrvidt indikatren er gd eller dårlig. Indikatrene sm har høyest gjennmsnittlig pengsum anbefales å inngå i Riksantikvarens miljøvervåkningsprgram. Til slutt vurderer vi hvilke av de anbefalte indikatrene sm gså kan innhentes fr virksmhetene i De Histriske Htel & Spisesteder g Olavsrse-rdningen Menns frslag til ptensielle nye eller endrede indikatrer Menn har med utgangspunkt i frprsjektets (Magnussen m.fl. 2016) liste ver vurderte g freslåtte indikatrer, samt gjennm flere interne wrkshper g wrkshp hs Riksantikvaren kmmet fram til flere nye indikatrer. Vi har gså justert enkelte av de allerede vurderte indikatrene fra frundersøkelsen. Vi vurderer dermed følgende nye g justerte indikatrer, i tillegg til frprsjektets utvalgte indikatrer: Verdi fr besøkende - Ttalt antall kmmersielle ferievernattinger eller antall ferievernattinger av ttalt antall kmmersielle vernattinger i kulturmiljøet, avgrenset på pstnummernivå - Utvikling i andel kmmersielle ferievernattinger i kulturmiljø, avgrenset på pstnummernivå, i frhld til ferievernattinger i fylket fr øvrig. - Utvikling i antall gglesøk på kulturmiljø ver tid Verdi fr næringslivet - Verdiskaping innen vernatting, servering g aktiviteter i kulturmiljøet, avgrenset på pstnummernivå, samlet g hver fr seg - Sysselsetting innen vernatting, servering g aktiviteter i kulturmiljøet, avgrenset på pstnummernivå, samlet g hver fr seg - Reiselivets andel av ttal verdiskaping i kulturmiljøet, avgrenset på pstnummernivå - Reiselivets andel av ttal sysselsetting i kulturmiljøet, avgrenset på pstnummernivå - Kulturmiljøenes ppmerksmhet i ssiale media - Kulturmiljøenes ppmerksmhet i redaksjnelle media 2.4. Vår vurdering av indikatrene Vurdering av indikatrer fra frprsjektet Ttalt antall besøkende til kulturmiljøet Egenskaper: Antall besøkende til kulturmiljøet gir infrmasjn m utviklingen i bruk av kulturmiljøet. Vår vurdering er at ttalt antall besøkende til kulturmiljøet har svært gd relevans. Dersm hver enkelt besøkendes nytte av å besøke kulturmiljøet er stabilt ver tid vil utviklingen i ttalt antall besøkende tilsvare utviklingen i bruksverdien av kulturmiljøet. Samtidig kan antall besøkende påvirkes av at mennesker besøker mrådet av andre, ikke kulturmiljørelaterte grunner, særlig i større kulturmiljø med større innslag av annen aktivitet. Indikatren har gså gd retning. Dersm flere (færre) mennesker ppsøker kulturmiljøet vil det henge sammen M E N O N E C O N O M I C S 21 R A P P O R T

23 med at beflkningens ttale glede ver gdet øker (reduseres). Treffsikkerheten er gd: Indikatren vil måle besøkende til kulturmiljøet, men kan imidlertid påvirkes av ne støy g hpp i dataene, fr eksempel hvis det har blitt arrangert ikke-kulturmiljørelaterte arrangementer eller lignende i mrådet. Funksjnalitet: Dersm myndigheter eller næring har gjrt en vellykket innsats fr å øke, tilgjengeliggjøre g synliggjøre verdiene knyttet til kulturmiljøet, vil dette slå ut i økte besøkstall i kulturmiljøet, g slik sett er indikatren svært gdt påvirkbar. Nye muligheter fr å telle antall mbiltelefner i kulturmiljøer på ulike tidspunkt gir gså svært gd målbarhet. Slike datakilder er nå veletablerte, tas i bruk innen både frskning g knsulentppdrag, g er akseptable fr en indikatr. Diskusjner i wrkshp med Riksantikvaren tilsier at indikatren er generelt akseptert. Hvrdan hente inn dataene? Data bestilles fra Telenr eller Telia. Må spesifiseres tidspunkter fr datainnsamling, avgrenses mråder g frhandles m pris. Knklusjn: En svært gd indikatr. Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Ttalt antall besøkende til Ja 4,6 kulturmiljøet Antall deltakere på alle aktiviteter i/ved kulturmiljøet Egenskaper: Vår vurdering er at antall deltakere på alle aktiviteter har svært gd relevans. Dersm verdsettelse av kulturmiljøet fr hver enkelt deltaker var stabil ver tid, ville utvikling i antall deltakere på aktiviteter være lik utviklingen i ttalnytten deltakerne på aktiviteter har av kulturmiljøet. Siden hver enkelt deltakers nytte av kulturmiljøet er ukjent infrmasjn, vil utvikling i antall deltakere på aktiviteter være nest-beste løsning fr å vurdere bruksverdiutvikling. Siden indikatren begrenser seg til å måle deltakere ved aktiviteter knyttet til kulturmiljøet, er indikatren rettet mt de besøkende i kulturmiljøet sm er interessert i selve kulturmiljøet. Indikatren har gså svært gd retning: Dersm flere (færre) mennesker deltar på aktiviteter i/ved kulturmiljøet vil det indikere at beflkningens glede ver gdet øker (reduseres). Vår vurdering er at indikatren har nkså gd treffsikkerhet: Indikatren vil kunne preges av ne støy g tidsseriebrudd knyttet til at virksmhetene sm teller antall deltakere vil kunne endres g skiftes ut ver tid, g da vil tellerutiner gså endres ver tid. Funksjnalitet: Dersm myndigheter eller næring har gjrt en vellykket innsats fr å øke, tilgjengeliggjøre g synliggjøre verdiene knyttet til kulturmiljøet, vil dette slå ut i økt deltakelse på aktiviteter i kulturmiljøet, g slik sett er indikatren påvirkbar. Indikatren er imidlertid vanskelig å måle. Guidevirksmheters innsamling av besøkstall kan variere ver tid, virksmheter kan legge ned g andre virksmheter med bedre/dårligere innsamlingsrutiner kan etableres. I tillegg kan virksmhetene vegre seg mt å bruke ressurser på å verlevere besøkstall til Riksantikvaren. På bakgrunn av vanskelighetene knyttet til datainnsamling, ble ikke indikatren vurdert sm tilstrekkelig stabil g enkel g derfr ikke akseptert av brukerne i prsjektwrkshp. Hvrdan hente inn dataene? Kartlegge, kntakte g innhente besøkstall fra guidebedrifter i kulturmiljøet. Knklusjn: Svak indikatr. Vanskelig å måle knsistent ver tid. Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Antall deltakere på alle Nei 3,8 aktiviteter i kulturmiljøet M E N O N E C O N O M I C S 22 R A P P O R T

24 Omsetningen fr alle aktiviteter i/ved kulturmiljøet Egenskaper: Indikatren bygger på msetningen fr alle aktiviteter i/ved kulturmiljøet fra bedrifter sm er rapprteringspliktig til brønnøysundregisteret. Indikatren har svært gd relevans. Omsetningen fr alle aktiviteter i/ved kulturmiljøet kan knyttes til besøkendes verdsettelse av, g betalingsvillighet fr å bruke kulturmiljøet aktivt. Indikatren tar dermed både hensyn til antall deltakere på kulturmiljørelaterte aktiviteter g prisen deltakerne er villig til å betale fr å delta på aktivitetene. Indikatren har svært gd retning, øker interessen fr kulturmiljøet er det naturlig at msetningen gså øker. At regnskapsdata fra Brønnøysund kun innehlder bedrifter sm er rapprteringspliktige innebærer at en del mindre bedrifter ikke fanges pp. Alle aksjeselskap g stre enkeltpersnsfretak, dvs. enkeltpersnfretak med 5 milliner krner i msetning, er rapprteringspliktige til Brønnøysund. De små bedriftenes andel av den ttale verdiskaping er liten. Sammenstilling av SSBs fretaksregister g Menns regnskapsdatabase i 2015 viste at enkeltpersnfretak utgjør kun 2,7 prsent av msetningen i nrske fretak (Iversen m.fl. 2015). Indikatren er gså svært treffsikker. Siden indikatren begrenser seg til aktiviteter knyttet til kulturmiljøet g ikke måler annen ikke-kulturmiljørelatert aktivitet, g samtidig baserer seg på årlig innleverte g gdkjente regnskap til Brønnøysund, vil indikatren i liten grad preges av støy g brudd i tidsseriene. Funksjnalitet: Dersm myndigheter eller næring gjør en vellykket innsats fr kulturmiljøets samfunnsnytte, er det frventet at økt msetning knyttet til aktiviteter i kulturmiljøet følger. Indikatren er altså påvirkbar. Målbarheten er gd. Indikatren vil være enkel g lite ressurskrevende å måle da mange guidebedrifter vil være registrert sm aksjeselskap g leverer ffentlig tilgjengelige regnskap til Brønnøysundregisteret. Datakildene vil være veletablerte ffentlige kilder, g indikatren er vurdert g akseptert av brukerne i wrkshp. Hvrdan hente inn dataene? Regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret. Knklusjn: En gd indikatr Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Omsetningen fr alle Ja 4,4 aktiviteter i kulturmiljøet Antall bedriftsetableringer i kulturmiljøet Egenskaper: Indikatren skal måle økt antall bedriftsetableringer sm følge av økt nytte av kulturmiljøet g dermed gså økt prduksjnsverskudd i næringslivet. Indikatren er relevant: Økte nyetableringer kan være et tegn på at næringslivet møter en større interesse g etterspørsel knyttet til besøk av kulturmiljøet. Samtidig vil bedriftsetableringer henge sammen med knkurransesituasjnen blant de allerede etablerte bedriftene i kulturmiljøet. Dersm bedriftene sm allerede har virksmhet rettet mt kulturmiljøturister har ledig kapasitet vil økt etterspørsel gjerne føre til økt kapasitetsutnyttelse blant eksisterende bedrifter fremfr økt antall bedriftsetableringer. Bedriftsetableringer vil gså avhenge av tilgangen på attraktive virksmhetslkaler i kulturmiljøene. Det er begrenset med stre prduksjns- g kntrlkaler i kulturmiljøene, g bedrifter sm ønsker å starte pp vil derfr ikke nødvendigvis ha mulighet til dette. Vi vurderer at indikatren har svak retning: Samfunnsnytten av kulturmiljøet kan øke uten at antall bedriftsetableringer påvirkes. Indikatren har gså lav treffsikkerhet: Det kan være mye støy i datamaterialet, eksempelvis ved at enkelte bedrifter er etablert på tidligere tidspunkt, ligger lite virksm ver tid g deretter får aktivitet når etterspørselen øker. Bedriftsetableringen skjer da på et annet tidspunkt enn bedriftens tidlige vekstfase. Det kan gså være vanskelig å måle bedriftsetableringer da en større andel av små nyppstartede bedrifter er små enkeltpersnsfretak med msetning under fem milliner krner g leverer ikke regnskap til Brønnøysund. M E N O N E C O N O M I C S 23 R A P P O R T

25 Funksjnalitet: En målrettet innsats fr å øke attraktiviteten fr næringslivet kan bidra til å øke antall bedriftsetableringer. Samtidig vil antall nyetableringer gså bestemmes av andre faktrer sm tilgang på lkaler g knkurransesituasjnen i kulturmiljøet. Målbarheten er svak, ne sm skyldes at den sm innhenter dataene må ta hensyn til at etableringsår g ppstartsvekst ikke nødvendigvis sammenfaller. Fr å måle bedriftsetableringer, må det gjennmføres analyse av datamaterialet. Ellers er datakildene fr innhenting av data veletablerte statistiske kilder g diskusjner i wrkshp viste at deltakerne er interesserte resultatene av indikatren. Hvrdan hente inn dataene? Regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret. Knklusjn: En svak indikatr Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Antall bedriftsetableringer i Ja 3,4 kulturmiljøet Omsetning i utvalgte næringer i et nærmere avgrenset mråde Egenskaper: Menn vurderer at indikatren har gde egenskaper knyttet til å måle utvikling i samfunnsnytte av kulturmiljøet ver tid, gitt at de utvalgte næringene er kmplementære til kulturmiljøgdene, eksempelvis vernatting, servering, kultur/aktivitet. Indikatren har gd relevans. Omsetning i utvalgte næringer i et nærmere avgrenset mråde sm kan knyttes til betalingsvillighet fr kulturmiljørelaterte varer g tjenester. Ved å måle msetning tas det hensyn til utvikling i antall kunder g utvikling i pris kundene er villig til å betale fr kulturmiljørelaterte varer g tjenester. Samtidig er ikke nødvendigvis alle varer g tjenester, g dermed hele msetningen, relatert til kulturmiljøet. Eksempelvis kan restauranter i kulturmiljøet trekke kunder av andre årsaker enn selve kulturmiljøet, g hteller kan få inntekter av frretningstrafikk sm ikke er relatert til kulturmiljøet. Omsetning blant utvalgte næringer i et nærmere avgrenset mråde, vil ha svært gd retning. Besøkendes glede av kulturmiljøgdet vil slå ut i økt msetning, frdi det kmmer flere besøkende til kulturmiljøet, g/eller frdi de besøkende er villige til å betale mer. Samtidig kan svingninger i msetningen gså skyldes frhld sm endringer i beflkningsstørrelse g endret kjøpekraft i lkalbeflkningen. Trekksikkerheten til indikatren er svært gd. Det vil være få brudd g lite støy i dataene. Funksjnalitet: Indikatren har svært gd påvirkbarhet. Dersm myndigheter eller næring har gjrt en vellykket innsats i kulturmiljøet, vil dette slå ut i økte besøkstall i kulturmiljøet, flere vernattinger, flere restaurantgjester g økt msetning. Regnskapstall fra Brønnøysundregisteret gir gd målbarhet. Datakildene er veletablerte g våre diskusjner med Riksantikvaren i wrkshp tilsier at indikatren er generelt akseptert. Hvrdan hente inn dataene? Regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret. Knklusjn: En svært gd indikatr Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Omsetning i utvalgte Ja 4,6 næringer i avgrenset mråde M E N O N E C O N O M I C S 24 R A P P O R T

26 Telling av virksmheter i ulike næringer i kulturmiljøet Egenskaper: Indikatren skal måle økt antall virksmheter sm følge av økt nytte av kulturmiljøet g dermed gså økt prduksjnsverskudd i næringslivet. Indikatren er relevant: Et økt antall virksmheter kan skyldes at næringslivet møter etterspørsel knyttet til besøk av kulturmiljøet. Sm med indikatren fr nye bedriftsetableringer, vil utviklingen i antall virksmheter henge sammen med knkurransesituasjnen blant de allerede etablerte bedriftene g tilgangen til lkaler i kulturmiljøet. Indikatren har svak retning: Dersm bedriftene sm allerede har virksmhet rettet mt kulturmiljøturister har ledig kapasitet, vil økt etterspørsel gjerne føre til økt kapasitetsutnyttelse blant eksisterende bedrifter fremfr økt antall bedrifter. Dersm man setter en nedre grense fr størrelse, eksempelvis en halv millin krner i året i msetning fr at virksmheten skal telles, kan treffsikkerheten antas å være gd. Funksjnalitet: Selv m næringer g myndigheter gjennmfører vellykkede satsninger på utvikling av kulturmiljø, trenger ikke nødvendigvis antall bedrifter påvirkes nevneverdig. Antall bedrifter vil blant annet påvirkes av knkurransesituasjnen på stedet, uavhengig av myndigheters satsning, g indikatren er derfr vanskelig å påvirke. Antall bedrifter er enkelt å måle g lite ressurskrevende ved bruk av Brønnøysundregisteret. Datakildene er veletablerte, g våre diskusjner med Riksantikvaren i wrkshp tilsier at indikatren er generelt akseptert. Hvrdan hente inn dataene? Regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret. Knklusjn: En ne svak indikatr. Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Telling av virksmheter i Ja 3,8 næringer i kulturmiljøet Antall freninger g/eller medlemmer i kulturmiljørelaterte freninger i kmmunen Egenskaper: Indikatren vil måle lkalbeflkningens nytte av kulturmiljøet gjennm å måle engasjementet i lkale freninger. Indikatren har gd relevans da lkalbeflkningens nytte av kulturmiljøet etter all sannsynlighet er krrelert med antall medlemmer i kulturmiljørelaterte freninger. Vi trr retningen i indikatren vil være gd, dersm interessen fr g gleden av kulturmiljøet øker, vil gså medlemstall i freninger øke, men samtidig vil sammenhengen gså påvirkes av andre frhld sm lkalbeflkningens demgrafi. Medlemskap i kulturmiljørelaterte freninger henger sannsynligvis tett sammen med individuelle egenskaper sm alder, utdanning g arbeidssituasjn. Vi trr dataene vil preges av støy g brudd i tidslinjene da medlemslistene vil kmme fra lkale freninger driftet på frivillig basis med begrensede ressurser til å levere fra seg kvalitetssikrede medlemsversikter. Funksjnalitet: Dersm myndigheter eller næring har gjrt en vellykket innsats i kulturmiljøet, vil dette kunne slå ut i økte medlemstall i kulturmiljørelaterte freninger. Sammenhengen mellm satsning på kulturmiljøet g medlemstall i freninger vil nk være langt svakere enn sammenhengen mellm satsning på kulturmiljøet g besøkstall i kulturmiljøet. Målbarheten til indikatren er gså svak på grunn av en ressurskrevende datainnsamling. Man må belage seg på en nøysm innsamlingsprsess mt lkale freninger sm er driftet på frivillig basis g kvalitetssikring av deres medlemslister. Indikatren er ikke diskutert med brukerne i Riksantikvaren i wrkshp, med siden den ikke baserer seg på veletablerte datakilder, mener vi at den ikke kan anses sm generelt akseptert. Hvrdan hente inn dataene? Innhenting fra lkale medlemsrganisasjner. M E N O N E C O N O M I C S 25 R A P P O R T

27 Knklusjn: En svak indikatr Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert Samlet vurdering Antall medlemmer kulturmiljørelaterte freninger Nei 3,4 Flytting inn g ut Egenskaper: Vi vurderer at indikatren har svake egenskaper knyttet til å måle utvikling i samfunnsnytten av kulturmiljøet ver tid. Indikatren har svak relevans. Kulturmiljøene er regulert fr å ivareta histriske verdier, ne sm begrenser både antall nye bliger g muligheten fr å endre på de eldre bygningene. Beflkningen i byen ellers kan ønske å flytte til kulturmiljøet frdi samfunnsnytten øker, men dette vil ikke slå ut i økte flyttinger da antall bliger er begrenset. Statistikk viser at beflkningen er svært stabil i flere av kulturmiljøene. Indikatren har veldig svak retning da samfunnsnytten av kulturmiljøene kan øke uten at det slår ut i flytting inn g ut. Indikatren er treffsikker da det er lite støy g brudd i tidslinjene i dataene. Funksjnalitet: Siden flytting inn g ut av kulturmiljøet begrenses av antall bliger, er det svært vanskelig å se fr seg at nyttige tiltak fr å øke samfunnsnytten av kulturmiljø skal slå ut i økt antall flytting inn g ut. Indikatren skårer derfr dårlig på påvirkbarhet. Tall på flytting inn g ut er lett tilgjengelig statistikk hs SSB, g målbarheten er veldig gd. Indikatren baserer seg på kjente ffentlige kilder g diskusjner i wrkshp tilsier at brukerne hs Riksantikvaren synes indikatren er interessant. Hvrdan hente inn dataene? Innhentes fra Statistisk sentralbyrå. Knklusjn: En svak indikatr. Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert Samlet vurdering Flytting inn/ut Ja 3,2 Antall ferievernattinger i kulturmiljøet Egenskaper: Menn vurderer at indikatren har gde egenskaper knyttet til å måle utvikling i samfunnsnytte av kulturmiljøet ver tid. Vi vurderer at indikatren har gd relevans. Sm med indikatrene antall besøkende i kulturmiljøet g antall deltakere på aktiviteter, vil antall ferievernattinger i kulturminnet gi infrmasjn m utviklingen i bruk av kulturmiljøet ver tid. Dersm hver enkelt besøkendes nytte av å besøke kulturmiljøet er stabilt ver tid, vil utviklingen i ttalt antall besøkende tilsvare utviklingen i bruksverdien av kulturmiljøet. Vi vurderer at indikatren gså har gd retning. Dersm beflkningens glede ver gdet øker vil flere ønske å besøke kulturmiljøet, men samtidig vil indikatren påvirkes av at mennesker besøker kulturmiljøet av andre grunner. Ved å spesialbestille ferievernattingstall på pstnummernivå sørger man fr å begrense antall vernattinger knyttet til andre begivenheter g reisemtiv enn selve kulturmiljøet. Indikatren har gså gd treffsikkerhet. Det vil i utgangspunktet være lite uønsket støy g brudd i dataene. Et mulig fremtidig prblem er at Statistisk sentralbyrå av knfidensialitetshensyn kun kan levere statistikk på pstnummer med tre eller flere vernattingssteder. I en slik situasjn vil man måtte utvide det undersøkte mrådet ne sm vil føre til brudd i tidslinjene eller økt støy i dataene. Samtidig vil tidslinjene påvirkes av hvrvidt pstnummermrådene defineres likt ver tid. M E N O N E C O N O M I C S 26 R A P P O R T

28 Funksjnalitet: Dersm myndigheter eller næring har gjrt en vellykket innsats fr å øke, tilgjengeliggjøre g synliggjøre verdiene knyttet til kulturmiljøet vil dette slå ut i økte ferievernattinger i kulturmiljøet, g slik sett er indikatren svært påvirkbar. Målbarheten er gd. Tallene kan bestilles av Statistisk sentralbyrå g arbeidet er lite ressurskrevende. Indikatren baserer seg på kjente ffentlige kilder g diskusjner i wrkshp tilsier at brukerne hs Riksantikvaren synes indikatren er interessant. Hvrdan hente inn dataene? Spesialbestilling fra Statistisk sentralbyrå Knklusjn: En gd indikatr Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Antall ferievernattinger i Ja 4,2 kulturmiljøet Utvikling i ferievernattinger i kulturmiljøet relativt til ferievernattinger i fylket Egenskaper: Menn freslår å sammenligne utviklingen i antall ferievernattinger i kulturmiljøet med antall ferievernattinger i fylket fr øvrig. Vår vurdering er at indikatren har svært gd relevans: Indikatren krrigerer fr generelle trender i reiselivet i fylket g islerer dermed i større grad lkale utviklingstrekk i kulturmiljøet enn en indikatr uten vekting mt ferievernattinger i fylket. Menn vurderer at indikatren har gd retning: Dersm flere (færre) turister vernatter i kulturmiljøet, vil dette gjerne skyldes at beflkningens glede ver gdet øker (reduseres), g dermed ønsker å besøke mrådet. Treffsikkerheten er svært gd i dag, men kan reduseres dersm pstnummermrådene endres eller antall vernattingssteder i kulturmiljøene reduseres til færre enn tre i fremtiden. Funksjnalitet: Indikatren er svært påvirkbar. Innsats fra myndigheter eller næring vil slå ut i økte ferievernattinger i kulturmiljøet. Indikatren har gd målbarhet. Tallene kan bestilles av Statistisk sentralbyrå, g arbeidet er lite ressurskrevende. Indikatren baserer seg på kjente ffentlige kilder. Indikatren er ikke diskutert i wrkshp hs Riksantikvaren, men Menn vurderer at indikatren er interessant g akseptert. Hvrdan hente inn dataene? Spesialbestilling fra Statistisk sentralbyrå Knklusjn: En svært gd indikatr Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Utvikling i ferievernattinger i kulturmiljøet relativt til Ja 4,4 ferievernattinger i fylket Næringslivets bruk av kulturmiljøet i deres virksmhet Magnussen m.fl. (2016) fresl en indikatr fr hvrvidt bedriftene aktivt bruker kulturmiljøet i egen virksmhet fr å utfylle regnskapstall fr bedriftene. Her kan man undersøke andel av salget sm retter seg mt ulike markeder, bruk av lkale innsatsvarer, hvrfr bedriften er lkalisert i kulturmiljøet, bruk av kulturmiljøet til ekstern markedsføring g anslag fr kulturmiljøets imageverdi fr egen virksmhet. Indikatren er svært relevant fr å måle kulturmiljøet sm verdifull innsatsfaktr i næringslivets prduksjn. Vi vurderer at retningen er svært gd. Dersm næringslivet verdsetter kulturmiljøet i større grad, vil gså bruken av kulturmiljøet kunne antas å øke. Treffsikkerheten i datakildene er nkså gd. Stabile svar ver tid krever en kvalitativt gdt utfrmet M E N O N E C O N O M I C S 27 R A P P O R T

29 spørreundersøkelse, et høyt antall mttakere g en høy svarprsent. Hvis spørsmålene misfrstås, antall mttakere er lavt, eller man ppnår en fr lav svarprsent, vil svarene preges av støy, g tidslinjene vil bli vanskeligere å tlke. Funksjnalitet: Dersm myndigheter eller næring har gjrt en vellykket innsats fr å øke, tilgjengeliggjøre g synliggjøre verdiene knyttet til kulturmiljøet, er det grunn til å tr at næringslivet vil øke sin bruk av kulturmiljøet i prduksjn g markedsføring. Indikatren er relativt ressurskrevende å innhente da den innebærer spørreundersøkelse til et representativt utvalg av bedrifter lkalisert i kulturmiljøet. Målbarheten vurderes derfr sm svak. Indikatren er tidligere freslått av Magnussen m.fl. (2016), den er ikke diskutert i wrkshp med Riksantikvaren, men metden er lett tilgjengelig g utførbar. Vi vurderer indikatren sm generelt akseptert. Hvrdan hente inn dataene? Utvikle, sende ut g samle inn spørreundersøkelse til bedrifter i kulturmiljøet. Knklusjn: En gd indikatr Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Næringslivets bruk av Ja 4,0 kulturmiljø i virksmhet Nye ptensielle indikatrer Antall besøkende ved kulturmiljøets viktigste museer Egenskaper: Antall besøkende ved kulturmiljøets viktigste museer er en svært relevant indikatr. Indikatren er relativt lik indikatren fr antall besøkende i kulturmiljøet g indikatren fr antall deltakere på aktiviteter i kulturmiljøet. Økt samfunnsnytte kan antas å slå ut i høyere besøkstall ved museene. Dersm hver enkelt besøkendes nytte av å besøke kulturmiljøet er stabil ver tid, vil utviklingen i ttalt antall besøkende tilsvare utviklingen i bruksverdien av kulturmiljøet. Indikatren har gså svært gd retning: Dersm beflkningens glede ver gdet øker (reduseres), vil det slå ut i flere (færre) besøkende ved de viktigste museene i kulturmiljøet. Indikatren har gd treffsikkerhet: Indikatren vil i liten grad kunne preges av støy g tidsseriebrudd da statistikken kmmer fra de samme institusjnene ver tid. Funksjnalitet: Indikatren vil sannsynligvis være gdt påvirkbar. Dersm myndigheter eller næring gjør tiltak sm øker samfunnets nytte av kulturmiljøet, vil det være sannsynlig at besøkstallene ved viktigste museene øker. Når det gjelder målbarheten, burde besøkstall fra museene være lette å samle inn i kulturmiljøer der det finnes museum. Det er ikke alle kulturmiljøene sm har museer, blant annet er Henningsvær g Risør uten en museumsinstitusjn, mens Skudeneshavn har et lite, sesngåpent museum, driftet av histrielaget. Hvrdan hente inn dataene? Kntakte viktigste kulturhistriske museer i kulturmiljøene g be dem versende tallmateriale. Knklusjn: En gd indikatr Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Antall besøkende på viktigste Ja 4,6 museer M E N O N E C O N O M I C S 28 R A P P O R T

30 Kulturmiljørelatert dekning i redaksjnelle medier Egenskaper: En indikatr sm følger mediedekningen av de ulike kulturmiljøene i lkale, reginale g nasjnale medier ver tid g rangerer artikler etter tema/vinkling. Relevansen avhenger av at økt ppmerksmhet er et tegn på økt verdi fr næringslivet g besøkende. Vi mener dette er en sannsynlig sammenheng g mener indikatren har gd relevans. Byer, reginer g land jbber strategisk fr å tiltrekke seg ppmerksmhet nettpp fr å øke antall turister g øke prduksjnen i reiselivsnæringen. Samtidig kan økt ppmerksmhet være av negativ art. Økt medieppmerksmhet kan følge av utbyggingsplaner g knflikter knyttet til regulering av bygningsmiljø, g slik sett vil ikke nødvendigvis økt medieppmerksmhet skyldes økt samfunnsnytte av kulturmiljøet. En nærmere analyse av tema/vinkling vil kunne gi infrmasjn m mediedekningens karakter. Indikatren har gd retning: Høyere samfunnsnytte av et kulturmiljø, vil kunne bidra til større mediedekning g mer psitiv vinkling av kulturmiljøet. Treffsikkerheten i dataene er nkså gd. Metdikk fr innsamling av data vil være stabil ver tid, men endringer i mediesituasjnen g ikke-kulturmiljørelatert dekning kan skape støy g brudd i tidslinjene. Funksjnalitet: Indikatren vurderes å være påvirkbar. Dersm myndigheter g næring gjør en vellykket innsats fr økt psitivt fkus på de kulturhistriske verdiene av kulturmiljøet, vil dette slå ut i indikatren. Målbarheten er imidlertid svak. Tjenesten er svært arbeidsintensiv g ressurskrevende. Indikatren bygger på en tilgjengelig tjeneste sm utføres av spesialister på feltet, g diskusjner med Riksantikvaren i wrkshp tilsier at resultatene er interessante fr miljøvervåkningsprgrammet. Vi vurderer at indikatren er akseptert. Hvrdan hente inn dataene? Tjeneste leveres av medievervåkningsbyråer sm fr eksempel Retriever. Retriever anslår at å følge et kulturmiljø ver ett år vil kste rundt krner eks. mva. Knklusjn: En gd indikatr, men kstbar innsamling av data Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Kulturmiljørelatert Ja 3,6 mediedekning Kulturmiljørelatert spredning i ssiale medier Egenskaper: En indikatr sm følger spredning av de ulike kulturmiljøene i ssiale medier ver tid. Sm indikatren fr dekning i redaksjnelle medier, avhenger relevansen av at økt ppmerksmhet er et tegn på økt verdi fr næringslivet g besøkende. Vi mener dette er en sannsynlig sammenheng g mener indikatren har gd relevans. Sm nevnt jbber byer, reginer g land strategisk fr å tiltrekke seg ppmerksmhet, gså i ssiale medier, nettpp fr å øke antall turister g øke prduksjnen i reiselivsnæringen. Vi vurderer at indikatren har gd retning: Høyere samfunnsnytte av et kulturmiljø, vil sannsynligvis bidra til økt spredning av kulturmiljøet i ssiale medier. Samtidig vil spredning i ssiale medier avhenge av den generelle bruken av ssial medier ver tid. Dersm beflkningens medievaner endrer seg, vil indikatren endre seg uten at samfunnsnytten av kulturmiljøet endres. Treffsikkerheten er nkså gd. Menns erfaring er at data fra ssiale medier er preget av en del støy g brudd. Enkelthendelser spres g deles raskt i ssiale medier g dermed påvirker tidslinjene ufrhldsmessig mye. Funksjnalitet: Indikatren vurderes å være svært påvirkbar. Dersm myndigheter g næring gjør en vellykket innsats fr et økt psitivt fkus på de kulturhistriske verdiene av kulturmiljøet, vil dette slå ut i økt ppmerksmhet, gså på ssiale medier. Målbarheten er gd. Overvåkning av spredning i ssiale medier er en tilgjengelig tjeneste sm er mindre kstnadskrevende enn medievervåkning. Indikatren bygger på en M E N O N E C O N O M I C S 29 R A P P O R T

31 tilgjengelig tjeneste sm utføres av spesialister på feltet, g diskusjner med Riksantikvaren i wrkshp tilsier at resultatene er interessante fr miljøvervåkningsprgrammet. Vi vurderer at indikatren er akseptert. Hvrdan hente inn dataene? Tjeneste leveres av medievervåkningsbyråer. Retriever anslår at å følge et kulturmiljø ver ett år vil kste rundt krner eks. mva. Knklusjn: En gd indikatr Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Kulturmiljørelatert Ja 4 mediedekning Verdiskaping innen vernatting, servering g aktiviteter i kulturmiljøet - hver fr seg g samlet Egenskaper: Relevansen til indikatren avhenger av økt samfunnsnytte av kulturmiljøene slår ut i økt verdiskaping i bedrifter. En vanlig definisjn av øknmisk verdiskaping er bedriftenes inntekter minus innkjøp, det vil si lønnskstnadene til bedriftens ansatte g driftsresultat før skatt til bedriftens eiere. Alle virksmheters verdiskaping i et land summerer seg til bruttnasjnalprdukt. Fr at indikatren skal være relevant, må man sørge fr å identifisere bedrifter sm er rettet mt kulturmiljøturistmarkedet. Vi mener at vernattings-, serverings- g kultur/guidebedrifter plassert i kulturmiljøet, i str grad vil være rettet mt turister sm nettpp ønsker å ppleve kulturmiljøet. Ved å avgrense målingen av regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret til kulturmiljøet på pstnummernivå, sørger man fr å måle prduksjnen i relevante bedrifter. Siden regnskapsdata fra Brønnøysund både muliggjør hensiktsmessig avgrensning av næringer g gegrafisk mråde, vurderer Menn indikatren sm svært relevant. Indikatren har gså gd retning: Øker samfunnsnytten av kulturmiljøet fr besøkende, vil det slå ut i økt verdiskaping ver tid. Samtidig kan bedriftene øke verdiskapingen på grunn av vekst i andre markeder. Indikatren har gd treffsikkerhet: Det vil være få brudd g lite støy i dataene, men siden bedrifter kan velge å endre prduksjnen fra år til år, eksempelvis gjennm utsurcing g insurcing av enkelte tjenester, kan støy frekmme. Funksjnalitet: Vi vurderer at indikatren har gd påvirkbarhet. Vellykket satsing på kulturmiljøet, skal slå ut i økt verdiskaping i vernattings-, serverings- g kultur/guidebedrifter dersm det er økt samfunnsnytte fr næringslivet. Det vil gå ne tid før tiltak fr kulturmiljøet slår ut i verdiskaping i næringslivet, men på lengre sikt skal sammenhengen slå ut i indikatren. Regnskapstall fra Brønnøysundregisteret gir gd målbarhet. Datakildene er veletablerte, g våre diskusjner med Riksantikvaren i wrkshp tilsier at indikatren er generelt akseptert. Hvrdan hente inn dataene? Regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret. Knklusjn: En svært gd indikatr fr samfunnsnytte fr næringslivet. Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Verdiskaping innen vernatting, servering g Ja 4,6 aktiviteter i kulturmiljøet M E N O N E C O N O M I C S 30 R A P P O R T

32 Sysselsetting innen vernatting, servering g aktiviteter i kulturmiljøet - hver fr seg g samlet Egenskaper: Relevansen til indikatren avhenger av økt samfunnsnytte av kulturmiljøene slår ut i økt sysselsetting i bedrifter. Sm fr verdiskaping i næringslivet, avhenger indikatrens relevans av at man identifisere bedrifter sm er rettet mt kulturmiljøturistmarkedet. Siden regnskapsdata fra Brønnøysund muliggjør hensiktsmessig avgrensning av næringer g gegrafisk mråde, vurderer Menn indikatren sm svært relevant. Indikatren har nkså gd retning: Øker samfunnsnytten av kulturmiljøet fr besøkende, vil det slå ut i økt sysselsetting ver tid. Samtidig kan bedriftene øke sysselsettingen på grunn av vekst i andre markeder, eller øke prduktiviteten til ansatte fremfr sysselsettingen. Sysselsetting har ikke like gd retning sm verdiskaping frdi det å øke antall ansatte bare er en av flere mulige strategier fr å møte økt etterspørsel. Bedrifter kan fr eksempel sette pp prisene g hlde antall ansatte stabilt. Indikatren har nkså gd treffsikkerhet: Det vil frekmme brudd g støy i dataene siden bedrifter kan velge å endre prduksjnen fra år til år g innrapprtere flere eller færre ansatte i frhld til årsverk til Brønnøysundregisteret. Funksjnalitet: Vi vurderer at indikatren har gd påvirkbarhet. Vellykket satsing på kulturmiljøet, skal slå ut i økt sysselsetting i vernattings-, serverings- g kultur/guidebedrifter dersm det er økt samfunnsnytte fr næringslivet. Det vil gå ne tid før tiltak fr kulturmiljøet slår ut i sysselsetting i næringslivet, men på lengre sikt skal sammenhengen slå ut i indikatren. Regnskapstall fra Brønnøysundregisteret gir gd målbarhet. Datakildene er veletablerte, g våre diskusjner med Riksantikvaren i wrkshp tilsier at indikatren er generelt akseptert. Hvrdan hente inn dataene? Regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret. Kan med enkelthet hentes inn fra diverse selskaper, eksempelvis Sliditet, Menn g Samfunnsøknmisk analyse. Alternativt kan tallmaterialet hentes inn fra SSBs fretaksregister. Knklusjn: En nkså gd indikatr fr samfunnsnytte fr næringslivet. Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Sysselsetting innen vernatting, servering g Ja 4,0 aktiviteter i kulturmiljøet Andel kulturmiljørelatert verdiskaping av næringslivets verdiskaping i kulturmiljøet Egenskaper: Kulturmiljøets betydning fr næringslivet måles ved å identifisere bedrifter rettet mt kulturmiljøturistenes andel av næringslivets verdiskaping i kulturmiljøet. Fr at indikatren skal være relevant, må man sammenligne bedrifter sm er rettet mt kulturmiljøturistmarkedet med andre typer bedrifter. Vi vurderer at indikatren har svært gd relevans. Overnattings-, serverings- g kultur/guidebedrifter plassert i kulturmiljø avgrenset på pstkde, kan identifiseres g sammenlignes med andre bedrifter innen samme pstnummer. Vi vurderer at indikatren har gd retning: Dersm kulturmiljøet blir viktigere fr næringslivet i kulturmiljøet, vil gså denne type bedrifter stå fr en større andel av verdiskapingen i kulturmiljøet. Retningen reduseres av at variasjner i verdiskaping i annen næringsvirksmhet kan skape variasjner i andelen kulturmiljørelatert verdiskaping uten av at verdiskaping i turistrettede virksmheter er endret. Treffsikkerheten er nkså gd: Bedriftene kan velge å endre prduksjnen fra år til år, eksempelvis gjennm utsurcing g insurcing av enkelte tjenester. I tillegg til de undersøkte reiselivsbedriftene, kan det gså frekmme støy blant bedriftene i andre deler av næringslivet i kulturmiljøet. Funksjnalitet: Indikatren er påvirkbar, men siden andelen gså avhenger av verdiskapingen i andre næringer, vil ikke andelen være like påvirkbar sm prduksjnen alene. Det vil gå ne tid før tiltak fr kulturmiljøet slår ut M E N O N E C O N O M I C S 31 R A P P O R T

33 i verdiskaping i næringslivet, men på lengre sikt skal sammenhengen slå ut i indikatren. Regnskapstall fra Brønnøysundregisteret gir gd målbarhet. Datakildene er veletablerte, g våre diskusjner med Riksantikvaren i wrkshp tilsier at indikatren er generelt akseptert. Hvrdan hente inn dataene? Regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret. Kan med enkelthet hentes inn fra diverse selskaper, eksempelvis Sliditet, Menn g Samfunnsøknmisk analyse. Knklusjn: En nkså gd indikatr fr samfunnsnytte fr næringslivet. Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert Samlet vurdering Andel kulturmiljørelatert verdiskaping i næringsliv i kulturmiljøet Ja 4,0 Andel kulturmiljørelatert sysselsetting i næringsliv i kulturmiljøet - hver fr seg g samlet Egenskaper: Kulturmiljøet betydning fr næringslivet måles ved å identifisere bedrifter rettet mt kulturmiljøturistenes andel av næringslivets sysselsetting i kulturmiljøet. Fr at indikatren skal være relevant, må man sammenligne bedrifter sm er rettet mt kulturmiljøturistmarkedet med andre typer bedrifter. Vi vurderer at indikatren har gd relevans. Overnattings-, serverings- g kultur/guidebedrifter plassert i kulturmiljø avgrenset på pstkde, kan identifiseres g sammenlignes med andre bedrifter innen samme pstnummer. Vi vurderer at indikatren har nkså gd retning: Dersm kulturmiljøet blir viktigere fr næringslivet i kulturmiljøet, vil gså denne type bedrifter stå fr en større andel av sysselsettingen i kulturmiljøet. Retningen reduseres av at variasjner i sysselsetting i annen næringsvirksmhet kan skape variasjner i andelen kulturmiljørelatert sysselsetting uten av at sysselsetting i turistrettede virksmheter er endret. Samtidig kan bedriftene øke sysselsettingen på grunn av vekst i andre markeder, eller øke prduktiviteten til ansatte fremfr sysselsettingen. Treffsikkerheten er nkså svak: Bedriftene kan velge å endre prduksjnen fra år til år, eksempelvis gjennm utsurcing g insurcing av enkelte tjenester. I tillegg til støy i tallene fra de undersøkte reiselivsbedriftene kan det gså frekmme støy blant bedriftene i andre deler av næringslivet i kulturmiljøet. Det kan gså frekmme støy i frbindelse med at bedriftene varierer innrapprtering av antall ansatte i frhld til årsverk til Brønnøysundregisteret år fr år. Funksjnalitet: Indikatren er påvirkbar, men siden andelen gså avhenger av sysselsetting i andre næringer, vil ikke andelen være like påvirkbar sm prduksjnen alene. Det vil gå ne tid før tiltak fr kulturmiljøet slår ut i sysselsetting i næringslivet, men på lengre sikt skal sammenhengen slå ut i indikatren. Regnskapstall fra Brønnøysundregisteret gir gd målbarhet. Datakildene er veletablerte g våre diskusjner med Riksantikvaren i wrkshp tilsier at indikatren er akseptert. Hvrdan hente inn dataene? Regnskapsdata fra Brønnøysundregisteret. Kan med enkelthet hentes inn fra diverse selskaper, eksempelvis Sliditet, Menn g Samfunnsøknmisk analyse. Alternativt kan tallmaterialet hentes inn fra SSBs fretaksregister. M E N O N E C O N O M I C S 32 R A P P O R T

34 Knklusjn: En nkså svak indikatr fr samfunnsnytte fr næringslivet. Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert Samlet vurdering Andel kulturmiljørelatert sysselsetting i næringsliv i kulturmiljøet Ja 3,6 Utvikling i antall gglesøk på kulturmiljø ver tid Egenskaper: En indikatr sm følger antall gglesøk knyttet til kulturmiljøene ver tid. Sm indikatrene fr dekning i redaksjnelle g ssiale medier, kan økt ppmerksmhet gjennm økt antall gglesøk være et tegn på økt verdi fr næringslivet g besøkende. Samtidig er ikke nødvendigvis gglesøk uttrykk fr verdi. Gglesøk vil påvirkes av en rekke faktrer, sm eksempelvis ikke relaterte tilbud av varer g tjenester eller hendelser sm tilfeldigvis er skjedd i kulturmiljøet. Vi vurderer at indikatren har nkså gd relevans. Menn vurderer at indikatren har gd retning. Dersm kulturmiljøets samfunnsnytte øker ver tid, vil sannsynligvis gså antall gglesøk øke. Vår vurdering er at indikatren har nkså svak treffsikkerhet. Antall gglesøk vil innhentes på lik måte hver gang, men vil kunne påvirkes av en del støy knyttet til andre hendelser, endrede medievaner på lang sikt g enkelthendelser sm påvirker tidslinjene ufrhldsmessig mye. Funksjnalitet: Indikatren vurderes å være påvirkbar. Dersm myndigheter g næring gjør en vellykket innsats fr et økt psitivt fkus på de kulturhistriske verdiene av kulturmiljøet, vil dette slå ut i økt ppmerksmhet, gså målt gjennm gglesøk. Målbarheten er svært gd. Overvåkning av gglesøk er lett tilgjengelig tjenester g lite kstnadskrevende. Indikatren er ikke diskutert med Riksantikvaren i wrkshp, men siden indikatren bygger på lett tilgjengelige tjenester sm er mye brukt av institusjner g mediebyråer, vurderer vi at indikatren bygger på aksepterte datakilder. Hvrdan hente inn dataene? Indikatren kan lett innhentes ved hjelp av tjenester sm Keywrd Planner g Ggle trends. Knklusjn: En nkså svak indikatr. Samlet Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert vurdering Utvikling i antall gglesøk på Ja 3,6 kulturmiljø ver tid M E N O N E C O N O M I C S 33 R A P P O R T

35 Oppsummering av våre vurderinger Tabell 2 Oversikt ver Menns vurdering av ulike aktuelle indikatrer Indikatr/kriterier Retning Relevant Treffsikker Påvirkbar Målbar Akseptert Samlet vurdering Ttalt antall besøkende til kulturmiljøet Ja 4,6 Antall deltakere på alle aktiviteter i kulturmiljøet Nei 3,8 Omsetningen fr alle aktiviteter i kulturmiljøet Ja 4,6 Antall bedriftsetableringer i kulturmiljøet Ja 3,4 Omsetning i utvalgte næringer i avgrenset mråde Ja 4,6 Telling av virksmheter i næringer i kulturmiljøet Ja 3,8 Antall medlemmer kulturmiljørelaterte freninger Nei 3,4 Flytting inn g ut Ja 3,2 Antall ferievernattinger i kulturmiljøet Ja 4,2 Utvikling i ferievernattinger i kulturmiljøet relativt til utvikling i fylket Ja 4,4 Næringslivets bruk av kulturmiljø i virksmhet Ja 4,0 Antall besøkende på viktigste kulturhistriske museer Ja 4,6 Kulturmiljørelatert dekning i redaksjnelle medier Ja 3,6 Kulturmiljørelatert mediedekning Ja 4 Verdiskaping innen vernatting, servering g aktiviteter i kulturmiljøet Ja 4,6 Sysselsetting innen vernatting, servering g aktiviteter i kulturmiljøet Ja 4,0 Andel kulturmiljørelatert verdiskaping i næringsliv i kulturmiljøet Ja 4,0 Andel kulturmiljørelatert sysselsetting i næringsliv i kulturmiljøet Ja 3,6 Utvikling i antall gglesøk på kulturmiljø ver tid Ja 3, Anbefaling av indikatrer Etter en gjennmgang av frprsjektets indikatrer (Magnussen m.fl. 2016) g en kartlegging g gjennmgang av nye mulige indikatrer, freslår vi følgende indikatrer fr Riksantikvaren. Indikatrer fr besøkendes nytte - Ttalt antall besøkende til kulturmiljøet (uendret fra frprsjektet) - Antall ferievernattinger i kulturmiljøet (endret fra frprsjektet) - Antall ferievernattinger i kulturmiljøet relativt til antall ferievernattinger i fylket (nytt frslag) - Antall besøkende på viktigste kulturhistriske museer (endret fra frprsjektet) M E N O N E C O N O M I C S 34 R A P P O R T

36 - Omsetningen fr alle aktiviteter i kulturmiljøet (uendret fra frprsjektet) - Omsetning i utvalgte næringer i avgrenset mråde (uendret fra frprsjektet) Indikatrer fr næringslivets nytte - Kulturmiljørelatert dekning i ssiale medier (nytt frslag) - Verdiskaping innen vernatting, servering g aktiviteter i kulturmiljøet (nytt frslag) - Sysselsetting innen vernatting, servering g aktiviteter i kulturmiljøet (nytt frslag) - Andel kulturmiljørelatert verdiskaping i næringsliv i kulturmiljøet (nytt frslag) - Eventuelt: Næringslivets bruk av kulturmiljø i virksmhet (uendret fra frprsjektet) Sm vår gjennmgang viser er dette indikatrer sm både har gde egenskaper g er funksjnelle. Vi mener indikatrene gir gd infrmasjn m nytten til både de besøkende g næringslivet, samtidig sm indikatrene er enkle å samle inn Indikatrer fr De Histriske Htel & Spisesteder g bedrifter med Olavsrse-status I tillegg til å være indikatrer fr samfunnsnytte av kulturmiljø, kan enkelte av indikatrene benyttes til å måle samfunnsnytten av enkeltvirksmheter knyttet til medlemskap i De histriske Htel & Spisesteder g Olavsrserdningen. De Histriske Htel & Spisesteder er en medlemsrganisasjn bestående av histriske htell g spisesteder. Ifølge De Histriske er det 66 medlemmer per i dag, hvrav 56 hteller, 19 spisesteder g en båt. Fr å bli medlem i De Histriske krever rganisasjnen et bevisst frhld til vertskapsrllen g at histriefrtelling skal stå sentralt i den daglige driften. De Histriskes kvalitetsstandard skal sikre et gjennmgående høyt servicenivå, høyt nivå på mat g drikke, kunst g kultur, design g utsmykking basert på lange tradisjner g histrie. Nrsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrsa skal gi infrmasjn m «enestående pplevelser» med utgangspunkt i nrsk kulturarv. Olavsrsa skal symblisere respekt fr frtiden kmbinert med spennende g interessante pplevelser i dag. Innehaverne av Olavsrsa frplikter seg til å være gde ambassadører fr en levende kulturarv g til å frmidle histrien til gjestene sine. Ifølge Nrsk Kulturarv er ver 130 virksmheter merket sm Olavsrsebedrifter per i dag. Virksmhetene driver med vernatting, servering, aktiviteter, handel g kultur g er spredt ver hele landet. De fleste av indikatrene Menn anbefaler til Riksantikvarens miljøvervåkningsprgram vil være tilpasset kulturmiljø. Indikatrene bygger på datakilder hvr man kan innhente statistikk fr de gegrafisk avgrensede mrådene hvr kulturmiljøene er lkalisert. Samtidig kan flere av de anbefalte indikatrene gså innhentes fr enkeltstående bedrifter uavhengig av gegrafisk lkalisering. Vi freslår følgende indikatrer fr virksmhetene knyttet til De Histriske Htel & Spisesteder g bedrifter med Olavsrse-status: - Ttalt antall besøkende/vernattende ved virksmheten. Tallmaterialet innhentes fra virksmhetenes rapprtering til Nrsk kulturarv g De Histriske, eventuelt gjennm spørreundersøkelse til bedriftene. - Omsetning, verdiskaping g sysselsetting fr virksmheten. Tallmaterialet innhentes fra Brønnøysundsregistrert regnskapsdata. Fr bedrifter sm ikke er rapprteringspliktige må denne infrmasjnen eventuelt hentes inn direkte. Ttalt antall besøkende g msetning fr virksmheten gi infrmasjn m utviklingen i besøkendes bruksverdi av virksmheten, både uten g inkludert prisutvikling i virksmhetene. Verdiskapings- g sysselsettingsindikatrene gir infrmasjn utviklingen i prduksjnen bruksverdien fr gjestene skaper i virksmhetene. M E N O N E C O N O M I C S 35 R A P P O R T

37 3. Mulige undersøkelsesmetder fr en innbyggerundersøkelse i g ved sju utvalgte kulturmiljøer 3.1. Bakgrunn, metde g dispsisjn av kapittelet Bakgrunn g frmål I dette kapittelet beskriver g vurderer vi aktuelle undersøkelsesmetder fr en innbyggerundersøkelse sm skal kartlegge innbyggernes syn, hldninger, identitet, stlthet g kunnskap m kulturmiljøet de br i eller ved. Vi vurderer først m slik infrmasjn kan innhentes ved bruk av meningsmålingsinstituttenes internettpaneler. Dernest vurderes andre aktuelle data-innsamlingsmetder. Vi vurderer i den frbindelse gså hva sm er relevant beflkning fr gjennmføring av undersøkelsen, m det bare er dem sm br i selve kulturmiljøet, eller dem sm br i hele kmmunen kulturmiljøet befinner seg, eller eventuelt en enda større beflkning. Vi vil gså vise hvrdan ssiøknmiske indikatrer kan knyttes til studien g hvr fte en slik undersøkelse bør gjennmføres. Metde g gjennmføring Vi vurderte m det er mest aktuelt å samle inn infrmasjn bare fra flk sm br i selve kulturmiljøet, eller i et større mråde rundt, sm hele kmmunen, eller eventuelt flere kmmuner i nen tilfeller (f.eks. kan Henningsvær tenkes å være et kulturmiljø sm kan ha betydning fr beflkningen i flere av kmmunene i Lften/Vesterålen). Vi tk deretter kntakt med sentrale meningsmålingsinstitutter fr å sjekke hvr stre utvalg de har i de ulike aktuelle case-mrådene, g hvr mange medlemmer i internettpanelet sitt (ptensielle respndenter) de antar de har på hvert av stedene. Siden man aldri får 100 prsent svarprsent ved undersøkelser, må antallet paneldeltagere være betydelig høyere enn minste antall respndenter man trenger i hvert casemråde. Ved vurdering av behv fr antall paneldeltagere man trenger på hvert sted, må en ta med i vurderingene at svarprsenten varierer ne mellm ulike meningsmålingsinstitutter g med tema fr undersøkelsen, i tillegg til utfrmingen g lengden på undersøkelsen sv. Basert på infrmasjn m aktuell avgrensing av case-mrådene, g meningsmålingsinstituttenes svar på antall respndenter i de aktuelle mrådene, har vi vurdert m det er aktuelt med panelundersøkelser. Ut fra de casene sm er valgt, g vårt kjennskap til panelenes størrelse g frdeling i landet, var vår hyptese på frhånd at det kan være vanskelig å få nk internettpaneldeltagere på en del av/de fleste av disse stedene. Vi må da gså vurdere hvr stre utvalg (antall respndenter, g representativitet) sm er «stre nk». Dette vil gså avhenge av typen spørsmål sm skal stilles. Usikkerheten g variansen i resultater er større ved mindre utvalg. Hvilke krav sm må stilles til utvalgsstørrelsen, vil derfr gså ha sammenheng med de spørsmål sm stilles g krav til usikkerhet. Siden internettpanelundersøkelser trlig ikke er aktuelle alle steder, må det vurderes m det kan gjennmføres internettpanelstudier nen steder g benytte andre undersøkelsesmetder andre steder. Hvrvidt dette er akseptabelt, vil blant annet avhenge av m det er viktig å sammenligne mellm kulturmiljøer, eller m det er nk å kunne sammenligne samme kulturmiljø ver tid. I paneldataundersøkelser samles det rutinemessig inn ssidemgrafiske kjennetegn ved respndentene, g meningsmålingsinstituttene har gså betydelig bakgrunnsinfrmasjn m respndentene sm samles inn felles M E N O N E C O N O M I C S 36 R A P P O R T

38 fr paneldeltagerne. Dette gjør det enkelt å kble innsamlet infrmasjn m preferanser g hldninger til kulturmiljøer til annen ssiøknmisk kunnskap, vurdere representativitet sv. Ved andre undersøkelsesmetder, må man samle inn bakgrunnsinfrmasjnen særskilt, men kan benytte samme spørsmål g kategriseringer sm benyttes i internettpanelene. Vi vil vurdere g freslå hvrdan infrmasjn eventuelt kan samles inn ved andre typer spørreundersøkelser, dersm internettpaneler ikke kan brukes. Alle disse frhldene er vurdert, g leder fram til vår anbefaling. Frslagene til undersøkelsesmetde ble presentert g diskutert i en wrkshp hs Riksantikvaren i juni Dispsisjn av kapittelet I neste avsnitt beskriver vi hva sm menes med internettpaneler g hvrdan de fungerer (3.2) g beflkningen i de sju kulturmiljøene (3.3), før vi gjør en vurdering av muligheter fr gjennmføring av internettpanelbaserte undersøkelser i disse kulturmiljøene (3.4.). Dernest beskriver vi krt andre mulige data-innsamlingsmetder fr kulturmiljøene g vurderer disse fr vårt frmål (3.5). Avslutningsvis kmmer vi med vår anbefaling til undersøkelsesmetde g hvrdan denne kan kbles til ssiøknmiske bakgrunnsvariabler, samt anbefalt hyppighet på denne undersøkelsen (3.6.) Om internettpaneler Det er flere meningsmålingsinstitutter sm har faste internettpaneler sm benyttes fr å innhente infrmasjn i frm av svar på spørsmål fra et representativt utvalg av beflkningen i Nrge. Størrelsen på internettpanelene varierer mellm de ulike meningsmålingsinstituttene, fra ca til persner. Det samme gjør utvalgsprsedyrer fr deltagere i panelene. Fr de fleste firmaene kan flk selv melde seg sm deltagere, mens andre, sm Gallup kun tillater deltagere i panelet sm de selv velger ut ved randmiserte valg. Dette skal sikre et tilfeldig utvalg g hindre selvseleksjn. Det er gså frskjeller mellm instituttene når det gjelder m deltagere kan bli fjernet fra panelene hvis de har vært med fr lenge, har fr lav respnsrate sv. Alt dette har betydning fr påliteligheten til respndentene g dermed svarene. Infrmasjn m slike frhld finnes fte delvis på firmaenes hjemmesider, g delvis må infrmasjnen fremskaffes ved direkte kntakt g spørsmål. En viktig egenskap fr at internettpanelene skal egne seg fr å svare på innbyggernes preferanser fr kulturmiljøet de br i/ved, er at det er nk paneldeltagere i det aktuelle mrådet. Panelene er typisk rekruttert fr å være representative med hensyn til kjønn, alder, inntekt sv. i ulike mråder av landet. I g med at det br flest mennesker på Østlandet g i større byer, er gså antall paneldeltagere størst i disse mrådene. Man kan tenke seg at det kan være interessant å fremskaffe infrmasjn blant dem sm br I selve kulturmiljøet, det vil i de fleste tilfeller være ganske få, selv i Gamlebyen i Fredrikstad g i Rørs, g svært få fr eksempel i Henningsvær. Det er vanskelig å se fr seg at ne meningsmålingsinstitutt har nk deltagere innenfr et spesifikt kulturmiljø. Dersm man skal ha infrmasjn fra innbyggerne i kmmunen kulturmiljøet ligger i, har man imidlertid ne større muligheter fr å ha nk deltagere. Gamlebyen ligger fr eksempel i Fredrikstad kmmune, sm har ver innbyggere, g det er større muligheter fr at man i en så str by vil finne nk deltagere i et panel. Meningsmålingsinstituttene har mulighet til å ver-sample i enkelte mråder, slik at de fr eksempel kan bestemme at de ønsker et maksimum antall deltagere av hvert kjønn, sm kmmer fra en viss kmmune sv. Men i internettpanelene sendes undersøkelsen bare til de paneldeltagerne sm allerede er registrert på det M E N O N E C O N O M I C S 3 7 R A P P O R T

39 aktuelle stedet, g det betyr at det må finnes nk registrerte internettpaneldeltagere i den aktuelle kmmunen eller kmmunedelen fr at man skal få et strt nk utvalg av respndenter. Vi har vært i kntakt med meningsmålingsinstituttene Nrstat, TNS Gallup, Respns Analyse g Opinin. Alle disse ppgir tidligere å ha gjennmført innbyggerundersøkelser fr relativt avgrensede gegrafiske mråder. Disse instituttene har internettpaneler sm de bruker i nasjnale undersøkelser. Hvert panel har i størrelsesrden deltakere, g representerer hele beflkningen. Med 5 milliner innbyggere i Nrge, kan vi anta at ca. en prsent av beflkningen kan frventes å være med i hvert internettpanel (røft anslag, i g med at bare de ver 16 eller 18 år er med i panelene, men kan benyttes fr å gi en pekepinn). Rekrutteringen fregår imidlertid ikke på en slik måte at alle landets tettsteder g kmmuner sikres representativitet. Flere av instituttene fresl å legge pp til å nå minimum 200 respndenter på hvert sted. Dette antallet kan gi en viss representativitet, men må ses sm et minimumsantall, g det vil være ønskelig å få svar fra flere. Gitt at en prsent av beflkningen er med i hvert internettpanel, kan vi gjøre anslag fr hvr mange det kan utgjøre på de enkelte stedene Om beflkningen i de utvalgte kulturmiljøene Fr å kunne vurdere i hvilken grad ulike innsamlingsmetder er egnet til å fange pp de ønskede frhld ved hvert kulturmiljø, må vi ha kjennskap til kulturmiljøet g mgivelsene det befinner seg i, spesielt med tanke på beflkningsstørrelse i dette tilfellet. De kulturmiljøene undersøkelsen i første mgang skal gjennmføres i, er: 1. Gamlebyen i Fredrikstad kmmune 2. Skudeneshavn i Karmøy kmmune 3. Rørs i Rørs kmmune 4. Rjukan i Tinn kmmune 5. Risør i Risør kmmune 6. Henningsvær i Vågan kmmune 7. Levanger i Levanger kmmune I frstudien (Magnussen et al. 2016) står det at det gegrafiske mrådet g dermed beflkningen sm er «riktig» å inkludere, vil avhenge av m kulturmiljøet har betydning fr beflkningen i hele kmmunen eller i selve kulturmiljøet, sm ftest utgjør et mer avgrenset gegrafisk mråde. Det er derfr viktig å definere den gegrafiske avgrensningen fr kulturmiljøets betydning fr samfunnsnytten til innbyggerne, eller i praksis, i hvilke mråder det er ønskelig å innhente beflkningens hldninger g synspunkter. Vi vil her gå gjennm case-mrådene g vurdere m det er mest aktuelt å innsamle infrmasjn fra flk sm br bare innenfr selve kulturmiljøet, eller i et større mråde rundt, mest aktuelt er kmmunen, eller eventuelt flere kmmuner i nen tilfeller. Vi vet at antall innbyggere i g ved kulturmiljøene varierer relativt mye. Før vi gjør nærmere vurderinger av hva sm er den relevante beflkningen i en innbyggerundersøkelse, kan vi se på innbyggertall i selve kulturmiljøet (tettstedet/byen) g i hele kmmunen der kulturmiljøet ligger, se tabell 3.1. Kulturmiljøet Gamlebyen i Fredrikstad er en del av bysentrum i Fredrikstad. I hele Fredrikstad kmmune, sm gså mfavner flere tettsteder utenm byen, er det ver innbyggere. Skudeneshavn kulturmiljø har nærmere innbyggere. Skudeneshavn ligger i Karmøy kmmune, sm har mer enn innbyggere. Rørs kmmune er str i gegrafisk utstrekning, men de fleste av de mtrent 5600 innbyggerne br sentralt rundt M E N O N E C O N O M I C S 38 R A P P O R T

40 kulturmiljøet Bergstaden. Kulturmiljøet Rjukan har bystatus g er det største tettstedet i Tinn kmmune. Mer enn halvparten av innbyggerne i Tinn br på Rjukan. Risør kmmune har ca innbyggere, g ca av disse br i sentrum av kmmunen, sm utgjør kulturmiljøet. Henningsvær er et tettsted (g fiskevær) i Vågan kmmune, plassert på hlmer g skjær g mkranset av hav. Tettstedet Henningsvær har mindre enn 500 innbyggere, mens Vågan kmmune har nærmere innbyggere. Levanger kmmune har nesten innbyggere, g ca. halvparten br i administrasjnssenteret g kulturmiljøet Levanger. Levanger har tidligere blitt slått sammen med flere mlandskmmuner. Tabell 3.3: Innbyggertall per 2017 i selve kulturmiljøet (tettsted/bysentrum) g i hele kmmunen der kulturmiljøet ligger. Kilder: Wikipedia g SSB Kulturmiljø (kmmune) Antall innbyggere i kulturmiljøet (tettsted/by) 2 Antall innbyggere i hele kmmunen kulturmiljøet befinner seg i Gamlebyen (Fredrikstad) 5 000* Skudeneshavn (Karmøy) Rørs (Rørs) Rjukan (Tinn) Risør (Risør) Henningsvær (Vågan) Levanger (Levanger) * Anslag Fr å vurdere hvr mange internettpaneldeltagere det kan antas å være i de ulike kulturmiljøene g kmmunene, har vi gjrt nen røffe anslag (basert på 1 prsent deltagelse) fr nen kulturmiljøer g kmmuner av ulike størrelse. Eksempel 1: Gamlebyen i Fredrikstad (hele kmmunen g kulturmiljøet) Anslått antall paneldeltakere: innbyggere * 1 prsent 800 paneldeltakere Hvis man fr hele kmmunen Fredrikstad har ca. 800 ptensielle respndenter i internettpanelet, vil det antakeligvis være mulig å kunne bruke panelet i en innbyggerundersøkelse. Man får aldri en svarprsent på 100 prsent, men med en svarprsent ned mt 30 prsent, vil man i Fredrikstad frtsatt kunne frvente å få i verkant av 200 svar. Innenfr Gamlebyens grenser, er antall innbyggere bare i størrelsesrden 5000 (g selv det er antagelig et fr høyt anslag fr dem sm br innenfr vllene). Med samme antagelser sm ver, vil man frvente ca. 50 respndenter i internettpanelene, sm er altfr lavt til å kunne benyttes. Eksempel 2: Henningsvær (hele kmmunen g kulturmiljøet) Anslått antall paneldeltakere i Vågan kmmune: innbyggere * 1 prsent 94 paneldeltagere Anslått antall paneldeltagere i kulturmiljøet Henningsvær: 466 innbyggere * 1 prsent 5 paneldeltakere 2 Beflkningstall fr de avgrensede tettstedene g bysentra er hentet fra Wikipedia, med frbehld m at de ikke nødvendigvis er helt nøyaktige g at avgrensingen av kulturmiljøet kan være ne unøyaktig. M E N O N E C O N O M I C S 39 R A P P O R T

41 I Vågan må man vente at det er færre enn 100 paneldeltagere ttalt, g kun en håndfull i selve Henningsvær. Dette er fr lave tall til at man kan bruke panelet i en innbyggerundersøkelse. Eksempel 3: Risør (hele kmmunen g kulturmiljøet) Anslått antall paneldeltakere: innbyggere * 1 prsent 69 paneldeltakere Med anslagsvis rundt 70 +/- deltakere i et gitt internettpanel i Risør kmmune, er dette gdt i underkant av hva man bør ha fr å tilnærme seg et representativt utvalg, g innenfr kulturmiljøet Risør er tallet enda lavere Vurdering av mulighet fr gjennmføring av internettpanelbaserte undersøkelser i de utvalgte kulturmiljøene Oppsummert er implikasjnene av vår versikt ver antall innbyggere, deltagere i internettpaneler g vår lille regneøvelse at dersm man kun ønsker infrmasjn fra alle innbyggere i kmmunene, kunne man i Fredrikstad g muligens i Karmøy kmmune, frsøkt å bruke internettpaneler. Disse kunne ha håp m å få mer enn 200 respndenter, ved gd svarprsent på undersøkelsen. Men selv i den desidert største kmmunen, Fredrikstad, er det på grensen. Fr alle de øvrige kulturmiljøene, er selv kmmunen fr liten til at man kan regne med å få svar fra et tilstrekkelig antall respndenter. I alle kulturmiljøene vil utvalget være fr lite dersm man skulle ønske å gjennmføre hele eller deler av undersøkelsen spesielt fr dem sm br i selve kulturmiljøet. Vår knklusjn blir derfr at internettpanelene ikke er egnet til å gjennmføre innbyggerundersøkelser i de utvalgte kulturmiljøene eller kmmunene de ligger i. Man kunne tenke seg å gjennmføre undersøkelsen ved bruk av internettpanel i Fredrikstad g ved hjelp av andre metder i de øvrige, men man vil da innføre en usikkerhet på grunn av ulike data-innsamlingsmetder hvis man ønsker å sammenligne på tvers av kulturmiljøene, g man risikerer gså å måtte gjøre egne tilpasninger til Fredrikstad-undersøkelsen, slik at man mister strdriftsfrdelene av å utarbeide g gjennmføre tilsvarende undersøkelse i alle kulturmiljøene (kmmunene de ligger i) Vurdering av andre aktuelle undersøkelsesmetder i de utvalgte kulturmiljøene I g med at internettpaneler ser ut til å være mindre egnet, har vi ved hjelp av egen kunnskap g infrmasjn fra meningsmålingsinstituttene vurdert andre metder fr spørreundersøkelser til innbyggerne innenfr et kulturmiljø eller kmmunen kulturmiljøet befinner seg i. Det er flere typer undersøkelser sm kan brukes, g vi gir en krt gjennmgang, basert på samtaler med meningsmålingsinstituttene g ppdragsgiver. Vi vurderer henhldsvis telefnintervjuer, sms-undersøkelser med link til web-skjema, pstale undersøkelser g persnlige intervjuer ved dør-til-dør eller ppmøte på et sted i kmmunen. Telefnintervjuer Telefnintervjuer var anbefalt fra flere av meningsmålingsinstituttene. En frdel med denne metden er at de aller fleste innbyggere i Nrge ver 16 år kan nås på denne måten, g de seriøse instituttene har versikt ver alle telefnnummer til innbyggerne i kmmunene fra alle peratørene g nummerpplysningsselskapene. De sm ikke nås er de sm ikke har registrert telefnnummer på eget navn g de sm blkkerer telefnnumre sm de identifiserer sm meningsmålingsinstitutter. M E N O N E C O N O M I C S 40 R A P P O R T

42 Dersm man ønsker telefnintervjuer til dem sm br i selve kulturmiljøet, er det mer krevende å fremskaffe telefnnummer, i alle fall dersm ikke grensen fr kulturmiljø faller sammen med pstnummer eller eventuelt grunnkretser i SSBs beflkningsstatistikk. Ved intervju ver telefn vil det være begrenset hvr kmpliserte spørsmålene kan være. Respndentene bør frstå spørsmålet g svaralternativene etter å ha fått det pplest én gang. Respndentene har svært begrenset mulighet til å gå tilbake til tidligere spørsmål fr å sørge fr knsistens i egne svar. Det er ikke anledning til å inkludere visuelle elementer i frm av bilder eller illustrasjner i undersøkelsen. Dette er gså mindre nødvendig ved undersøkelser i/ved kulturmiljøer respndentene kjenner gdt, men det kan likevel være en frdel å kunne vise bilder, skalaer sv., frdi det gjør det enklere fr respndentene å svare. Metden regnes sm aktuell fr gjennmføring av innbyggerundersøkelser i kulturmiljøene g kmmunene. Pstal undersøkelse Pstale undersøkelser var vanligere tidligere, men tilbys frtsatt av de fleste meningsmålingsinstituttene. Instituttene har/kan skaffe pstadresser til alle i kmmunen, g det er relativt enkelt å treffe den gegrafiske avgrensingen sm ønskes innenfr et kulturmiljø. Det er en metde på vei ut, frdi den er nkså mstendelig, g det kreves en del av respndentene, ved at de både må fylle ut skjemaet, putte det i knvlutt g sende sv. g det er mer tidkrevende med purringer g ppfølging i psten. Vi har ikke fått nen sikre tall fr svarprsenter på pstale undersøkelser. Det vil variere med spørreskjemaets tema, utfrming, lengde, purringer sv. Undersøkelser sm sendes ut per pst har nen frtrinn i frhld til telefnundersøkelser. Den største frdelen er kanskje at man kan vise illustrasjner g skalaer sv., g respndentene kan se ver hele undersøkelsen før de begynner å svare, g de kan gå tilbake sv. g slipper å huske hva de svarte på frrige spørsmål eller hvrdan skalaen skulle frstås, eller hvrdan rdlyden i spørsmålet egentlig var. Metden regnes sm mindre aktuell fr gjennmføring av innbyggerundersøkelser i kulturmiljøene g kmmunene Web-baserte undersøkelser tilsendt på sms eller med ppringing i frkant Det finnes ingen kmplette registre ver innbyggeres e-pstadresser, så det vil ikke være mulig å sende en e- pstundersøkelse direkte til flk i en kmmune eller del av en kmmune. Men det finnes muligheter til å få flk til å svare på en web-link, ved å ringe dem pp, g spørre m de kan tenke seg å få tilsendt en undersøkelse elektrnisk med direkte lenke. Sm nevnt ver, har man versikt ver telefnnummer sm er registrert i kmmunene (se «telefnintervjuer» venfr). En annen metde er å bruke samme telefnregister til å sende en sms til alle innbyggerne, g legge ved en link til undersøkelsen direkte. Begge disse løsningene har den frdelen at man ptensielt kan nå mange på telefn, samtidig sm det åpner fr å bruke web-undersøkelsenes frce med at de kan innehlde illustrasjner, enkel å sende inn g purre, g digitale svar er de minst ressurskrevende å registrere g sammenstille. Det er litt uenighet m hvrvidt flk reagerer negativt på å bli «invadert» med sms med link fra et meningsmålingsinstitutt, men fr eksempel Gallup ppgir at de har gde erfaringer med sms-metden hvis det M E N O N E C O N O M I C S 41 R A P P O R T

43 dreier seg m begrensede utvalg, gjerne spørsmål sm angår flk lkalt, g der man ikke «sliter ut» respndentene med slike undersøkelser. Det vil si at være utvalg g temaer kan være egnet. Metden med sms med link til web-skjema regnes sm aktuell fr gjennmføring av innbyggerundersøkelser i kulturmiljøene g kmmunene Persnlige intervjuer ved dør-til-dør-undersøkelse eller ppmøte på et sted i kmmunen Tidligere var det svært vanlig å gjennmføre persnlige intervjuer ved å ppsøke intervjubjektene hjemme hs dem. Denne metden er på vei ut, særlig frdi den er svært ressurskrevende. Den brukes imidlertid i en del sammenhenger der man ønsker å treffe respndenter innenfr et visst gegrafisk mråde eller sm bruker et visst transprtmiddel, eller er på et bestemt kjøpesenter eller friluftsmråde e.l. Den kan derfr fungere her hvr hensikten er å få tak i mange respndenter innenfr et lite gegrafisk mråde. Man kan i utgangspunktet ppnå et mer representativt utvalg med denne metden enn med de fleste andre metder, gitt at ulike demgrafiske grupper har lik sannsynlighet fr å være hjemme g åpne døren når nen ringer på. Det vil imidlertid være ressurskrevende å gjennmføre slike undersøkelser på de aktuelle stedene, men man kan tenke seg å sette pp en egen undersøkelse ved bruk av studenter e.l. En annen mulighet er å ha «drp in»-undersøkelser, det vil si at aktuelle respndenter inviteres g ppfrdres til å møte pp på et bestemt sted i kmmunen fr å svare på spørreundersøkelsen. Dette kan være mer effektivt, frdi man fte banker på mange dører før man får gjennmført et intervju, men man vil ha større prblemer med selv-seleksjn. I Ved persnlige intervjuer vil intervjueren ha med seg en PC med web-skjema, slik at respndenten svarer på PC. Det kan gi gde resultater frdi det gså gir mulighet til å sjekke at respndenten bruker tid på å fylle ut sv., men metden anses såpass lite brukt i dag at vi likevel ikke vil anbefale den. Metden regnes sm mindre aktuell fr gjennmføring av innbyggerundersøkelser i kulturmiljøene g kmmunene Anbefaling m undersøkelsesmetde Kriterier fr gde undersøkelser I de fleste undersøkelser er reliabilitet g validitet sentrale kriterier fr gd kvalitet. Reliabilitet går på at gjentatte målinger av det samme skal gi samme resultat. Herunder er representative utvalg viktig i undersøkelser. Hvis persner kan rekruttere seg selv, kan man få prblemer knyttet til selvseleksjn, hvis disse systematisk skiller seg fra resten av beflkningen fr eksempel ut fra hvr strt engasjement de har innen berørte tema. Lav respnsrate (svarprsent) kan gså gå på bekstning av representativiteten, g dermed gså reliabiliteten til resultatene av undersøkelsen. Validitet går på at man måler det man vil måle. Her er blant annet valg av relevant ppulasjn g utfrming av spørsmål viktig. Vi ønsker å måle innbyggernes syn, hldninger, stlthet g kunnskap m kulturmiljøet de br i eller ved. Det medfører at vi må definere g avgrense målgruppen «innbyggere», g at vi videre må finne gde spørsmål g frmuleringer fr å avdekke nettpp deres syn, hldninger, stlthet g kunnskap. M E N O N E C O N O M I C S 42 R A P P O R T

44 Anbefalt undersøkelsesmetde Vi vurderer ikke internettpanelbaserte undersøkelser sm aktuelle her på grunn av at det de aller fleste steder vil være fr få paneldeltagere, slik at man ikke får tilstrekkelig antall svar på undersøkelsen. Infrmasjn kan imidlertid innhentes ved hjelp av andre metder fr innsamling av data. Vi anser telefnintervjuer eller sms med web-link sm de mest aktuelle. Flere meningsmålingsinstitutter har anbefalt telefnintervjuer g vært litt mer tilbakehldne med å anbefale sms-metden. Vi har imidlertid gså seriøse institutter sm uttrykker at bruk av sms med web-link kan fungere i avgrensede mråder g fr lkale spørsmål sm mttagerne føler angår dem. Vi mener derfr dette kan gjelde denne undersøkelsen. Vi ser gså at det å kunne benytte web-skjema har såpass stre frdeler at det vil veie pp fr nen eventuelle ulemper. Og vi trr det er mer fremtidsrettet enn telefn, selv m teknlgien gså kan gjøre sms-er g web-linker mindre aktuelle, men digitale svarmuligheter antas å være aktuelle. Spørreskjemaene sm skal besvares i denne innbyggerundersøkelsen er ikke utarbeidet, g man bør egentlig tenke spørreskjema g undersøkelsesfrm parallelt, men vi antar at det vil være en str frdel å kunne benytte web-skjema med mulighet fr illustrasjner, påminnelser, filter fr ulike grupper (sm innflyttere, næringsdrivende, de sm br i selve kulturmiljøet sv.). Vi vil derfr anbefale at man hlder det litt åpent m man skal bruke sms med web-link eller telefnintervjuer til man har utarbeidet selve innbyggerundersøkelsen, slik at man ser hvilken metde sm vil fungere fr de spørsmålene sm skal stilles. I begge tilfeller bør man ta i bruk rådene nedenfr fr å øke svarprsent g representativitet Sammenheng mellm indikatrer fr hldninger til kulturminner g ssiøknmiske bakgrunnsvariabler Ved bruk av internettpaneler trenger man i utgangspunktet ikke stille egne spørsmål m ssiøknmiske variabler, frdi slik bakgrunnsinfrmasjn m respndentene ligger registrert i meningsmålingsinstituttenes systemer. Ved bruk av telefnintervjuer eller sms-baserte web-skjemaer må man inkludere spørsmål m ssiøknmiske variabler sm del av spørreskjemaet. Aktuelle variabler vil være alder, kjønn, utdannelsesnivå, eventuelt inntekt (persnlig g eller hushldningsinntekt). Det kan gså være aktuelt å stille spørsmål m de har flyttet til stedet eller er født g ppvkst der, m de driver næringsvirksmhet (knyttet til kulturmiljøet) sv. hvilke spørsmål sm er relevante g bør inkluderes, bør være en del av arbeidet med å utfrme selve spørreskjemaet til innbyggerne. Når man inkluderer disse variablene, kan man studere hvrdan ulike grupper svarer frskjellig, fr eksempel hvrdan svarene varierer med respndentenes kjønn, alder, utdannelse, g eventuelt andre kjennetegn man er interessert i Anbefalte tiltak fr å øke svarprsenten Intrdusere undersøkelsen slik at flk kjenner igjen temaer de bryr seg m. J mer lkalt, dest bedre. Engasjerende tema flk både bryr seg g mener ne m det høyere tilbøyelighet til å svare på undersøkelsen Gjør undersøkelsen krt De fleste har høy alternativkstnad fr egen tidsbruk M E N O N E C O N O M I C S 43 R A P P O R T

45 Gjør undersøkelsen enkel å frstå Hvis det blir fr kmplisert, blir det gså vrient å svare. Spørsmålsstillingen må være klar, g spørsmålene g svaralternativene må være enkle å frstå. Gjør flk ppmerksm på at undersøkelsen kmmer, f.eks. gjennm mediene (g be gjerne rdføreren si hvr viktig det er) Hvis innbyggerne hører m undersøkelsen i frkant g hvr viktig det er å få svar, fr eksempel via kanaler med en viss autritet g innflytelse, kan det øke tilbøyeligheten til å svare Anbefalt hyppighet fr innbyggerundersøkelser Hvr hyppig det er hensiktsmessig å utføre en innbyggerundersøkelse per kulturmiljø i et miljøvervåkingsprgram, er ikke pplagt. Det bør gså sees i sammenheng med gjennmføring av de andre mdulene i miljøvervåkingen. Man bør unngå å gjennmføre en innbyggerundersøkelse fr fte, g særlig på små steder. Hvis beflkningen er liten, risikerer man at de samme innbyggerne blir frsøkt rekruttert hver gang. Det kan trlig ppfattes sm brysmt å bli kntaktet fr fte med tilnærmet like spørsmål m hldninger til kulturmiljøet på hjemstedet sitt. Samtidig er det gde grunner til å gjennmføre innbyggerundersøkelsen slik at den er ppdatert samtidig med de øvrige delene av vervåkingen, slik at man får det fulle bildet. Slik sett trr vi gjennmføring hvert tredje år kan være frnuftig. Det å gjennmføre hvert år eller annet hvert år, kan være i verkant på de små stedene, mens det kan skje (fr) mye i en fem-årsperide. Ved timing bør man tenke på at fr eksempel regnskapsdata sm innhentes fr næringslivsindikatrer vil gjelde periden(e) før man gjør analysen. Regnskapstallene fr bedriftene i 2016, er fr eksempel ikke klare før langt ut i 2017, slik at hvis de samles inn i 2017, er det tall fr 2016 g eldre man får. Det samme vil fte gjelde besøkstall hvis de ikke registreres direkte. Hvis det er et peng at indikatrene måler «samme år», må derfr data til ulike indikatrer samles inn til ulike tidspunkt. M E N O N E C O N O M I C S 44 R A P P O R T

46 4. Indikatrer fr å måle ikke-bruksverdier av å bevare kulturmiljøer 4.1. Bakgrunn, metde g dispsisjn av kapittelet Bakgrunn g frmål I denne delen har vi utarbeidet frslag til spørsmål sm kan benyttes i en mnibusundersøkelse eller tilsvarende, g sm måler den generelle beflkningens vurdering av hvr viktig g verdifullt det er å bevare kulturmiljøer generelt g i de sju utvalgte kulturmiljøene: Gamlebyen i Fredrikstad, Skudeneshavn, Rørs, Rjukan, Risør, Henningsvær g Levanger. Metde g gjennmføring Gjennm å samle inn g inkludere indikatrer fr besøkende g næringsliv g innbyggernes bruksverdier, får man i str grad samlet inn infrmasjn m bruksverdier knyttet til kulturmiljøene. Både innbyggere g tilreisende kan i tillegg ha ikke-bruksverdier. Men den største delen av ikke-bruksverdien fr ulike kulturmiljøer vil flk sm verken reiser til eller br i/ved kulturmiljøet ha. Det å stille gde spørsmål fr å innhente verdivurderinger (indikatrer) fr ikke-bruksverdier er krevende. Vi har bygd på vår erfaring med å utarbeide spørreundersøkelser fr å innhente beflkningens betalingsvillighet fr ulike miljøgder g andre fellesgder, g benyttet ppsett fr slike skjemaer så langt det har vært ansett sm relevant. Vi gjennmfører vanligvis grundig uttesting av begreper, prblemstillinger g deler av spørsmålene i fkusgrupper g deretter uttesting av web-versjnen av skjemaet i 1-1-intervjuer før de endelige spørsmålene sm benyttes i en hvedundersøkelse er klare. Her har vi ført spørreskjemaet fram til en wrd-versjn, det vil si at verføring til web-skjema g uttesting av dette, gjenstår. Ved utfrming av skjemaet har vi innhentet synspunkter i en wrkshp hs Riksantikvaren i juni 2017, fått kmmentarer til freløpig utkast g fkusgruppeguide g testet skjemaet i en fkusgruppe. Den versjnen sm presenteres her, er utkast til spørreskjema etter at innspill g erfaringer fra fkusgruppen medi august 2017 er innarbeidet. Dispsisjn av kapittelet I neste delkapittel (4.2) presenteres krt hvilke frmål g hvilke vurderinger sm er gjrt ved utfrming av spørreskjemaet. Delkapittel 4.3 gir en krt beskrivelse av fkusgruppen g de resultater g innspill vi fikk der, mens frslag til spørreskjema sm kan brukes i en landsmfattende undersøkelse gjengis i delkapittel Frmål g vurderinger ved utfrming av spørreskjemaet Hva ønsker vi å få svar på gjennm spørreundersøkelsen Vi startet med en klar frståelse av at vi ønsker å måle den generelle beflkningens vurdering av viktighet g verdi av å bevare kulturmiljøer generelt g hvert enkelt kulturmiljø spesielt. Vi ønsket gså bakgrunnsinfrmasjn m deres kunnskap g kjennskap til kulturmiljøet generelt g hvert enkelt av de sju. Vi ønsket gså kunnskap m hva sm gjør at de har, eller ikke har, verdier fr kulturmiljøer generelt g hvert av de M E N O N E C O N O M I C S 45 R A P P O R T

47 sju, g deres hldninger til kulturmiljøer sm ne sm gir steder attraktivitet eller tvert imt. Basert på dette, utarbeidet vi et første frslag til spørreskjema. Et viktig valg er hvr mange spørsmål sm kan g bør inkluderes g hvr mye infrmasjn sm kan gis. Det er nødvendig å gi bakgrunnsinfrmasjn m kulturmiljøer generelt g de sm skal verdsettes spesielt, samt deres kjennskap til kulturmiljøet g m de eventuelt har vært der. Oppbygging av spørreskjemaet Vi har fulgt et standard ppsett fr spørreskjemaer fr innhenting av verdivurderinger av kllektive gder: Intrduksjn til prblemstilling g gdet/gdene sm skal verdsettes Beskrivelse av scenariet dvs. hvilket gde g hvilken endring sm skal vurderes Hvrdan verdivurdering skal ppgis (viktighet eller verdi, hvilken skala) Sjekk m de sm ppgir at kulturmiljøene ikke er viktige eller har verdi fr dem, svarer dette frdi kulturmiljøet faktisk ikke har nen verdi fr dem, eller frdi de prtesterer mt å bli spurt/måten de blir spurt på Sjekk m de sm ppgir at kulturmiljøet er viktig eller har verdi fr dem, svarer slik, frdi det betyr ne fr deres egen bruk, frdi de ønsker å ta vare på det fr fremtidige generasjner eller av andre årsaker. Bakgrunnsspørsmål m hldninger til kulturmiljøer hvilke frhld har betydning (psitivt g negativt) Ssiøknmiske variabler sm alder, kjønn, utdannelse, bsted (dette vil fte bli samlet inn sm del av mnibus generelt). Dette er standard rekkefølge i spørsmål dersm man ønsker betalingsvillighet sm kan benyttes i nyttekstnadsanalyser.l. Vurdering av kulturmiljøer generelt g/eller enkelt-miljøer Vi har diskutert hvrvidt undersøkelsen skal innhente verdivurderinger både fr kulturmiljøer generelt g fr de sju utvalgte kulturmiljøene. Vi har, i samråd med ppdragsgiver, valgt å inkludere både en del spørsmål, inkludert verdivurderinger av kulturminner g -miljøer generelt, g fr hvert av de sju. Dette gjør at skjemaet blir lenger g mer krevende, men begge frhld er relevante g bør etter vår vurdering, inkluderes. Vi har imidlertid ikke sett skjemaet ferdig i web-frmat, g man bør ha en åpning fr at det bør kuttes ytterligere i spørsmål etter verføring g uttesting av web-versjnen. Oppdragsgiver må da vurdere hva sm er viktigst å få mest undersøkt, spørsmål m kulturmiljø generelt eller m hvert av de sju. Fr å fungere sm indikatr fr hvert av stedene, sammen med de øvrige indikatrene, er det etter vår vurdering nødvendig å inkludere nen spørsmål m hvert sted. Hvr mange enkeltmiljøer kan g bør inkluderes fr hver respndent Vi har vurdert hvr mange kulturmiljøer hver respndent skal ta stilling til. Det kan være krevende å inkludere alle de sju casene til hver respndent. Vi har likevel valgt å inkludere spørsmål m alle sju, men gjrt dette relativt enkelt. Erfaringen fra fkusgruppen tyder på at det er håndterbart med såpass mange, men respndentene vil i ulik grad ha kunnskap g kjennskap m de sju. M E N O N E C O N O M I C S 46 R A P P O R T

48 Hvilken frm fr ikke-bruksverdier skal innhentes Vi har vurdert, i samråd med ppdragsgiver g ved uttesting i fkusgruppen, på hvilken frm ikke-bruksverdiene skal innhentes, m det er i frm av betalingsvillighet, likert-skalaer eller andre tilnærminger. Vi har valgt ikke å be m flks betalingsvillighet direkte, eller kble til betalingsmåter sv. Vi har i stedet brukt spørsmål m hvrdan de vurderer viktigheten av å bevare kulturmiljøer generelt. Vi har gså inkludert spørsmål m hvilken verdi det har fr dem å bevare kulturmiljøer generelt g fr hver av de sju utvalgte kulturmiljøene. Erfaringer fra fkusgruppen er at de ppfatter viktighet sm enklere å svare på g mer ufrpliktende, mens det er vanskeligere å ppgi verdi, g at de i større grad tenker øknmisk verdi. Så et kulturmiljø kan være viktig å ta vare på, uten at det har tilsvarende str verdi fr respndentene, skal vi tlke svarene i fkusgruppen. Fr å få flk til å vurdere hva det er verdt fr dem å ta vare på et kulturmiljø, må de stilles verfr et valg sm innebærer at de kan få en frbedring eller unngå en frverring i et kulturmiljø. Det vil si at vi fr hvert kulturmiljø må utarbeide enkle scenarier sm sier ne m den endring i kulturmiljøet de skal ta stilling til. Vi har gjrt dette svært frenklet her, ved å si at det er behv fr innsats fr å bevare kulturmiljøene på dagens tilstandsnivå. Dette er akseptabelt frdi vi ikke innhenter betalingsvilligheten. Det kunne gså vært interessant å innhente faktisk betalingsvillighet ved bruk av betinget verdsettingsmetden. Dette ville imidlertid kreve en større spørreundersøkelse, med mer bakgrunnsinfrmasjn m hvert sted, tilstand, nødvendige tiltak, betalingsfrm g -mekanisme sv., ne det ikke er rm fr i den undersøkelsen sm er planlagt her, sm er en mnibus eller tilsvarende krt undersøkelse. Fr å uttrykke hvr viktig eller verdifull et kulturminne er, hvr gd kunnskap respndenten har sv., har vi i str grad brukt en skala fra 1-10 der 1 er «svær liten», «svært lite viktig» sv., mens 10 er «svært str» g «svært viktig» sv. Fr andre spørsmål har vi spurt m respndenten er uenig eller enig, på en fem-delt skala; «helt uenig», «litt uenig», «verken uenig eller enig», «litt enig» g «helt enig». Vi testet litt ulike varianter i fkusgruppen. En skala fra 1-10 gir mulighet til å differensiere fr ulik viktighet, g respndentene mente det var enklere å gi «riktig» styrke på viktighet g verdi sv. på en slik skala enn på en fem- eller sjudelt skala. Det samme gjaldt når de ble spurt m hvr enige de var i ulike utsagn, da ønsket de seg «mellmkategriene» «litt uenig» g «litt enig» fremfr bare å ha tre svaralternativer (uenig, verken uenig eller enig, enig) frdi det gir mulighet til å nyansere mer. Vi kunne valgt en tidelt skala fr enighet gså, men det er en frdel med litt variasjn i spørsmål g svaralternativer. Når det gjelder spørsmålet m hvr str verdi det har fr respndenten å ta vare på hver av de sju enkelte kulturmiljøene (spørsmål Q10 i frslag til spørreskjema, se delkapittel 4.4) fikk deltagerne i fkusgruppen ulike varianter, en verdiskala fra 1-10 g den valgte verdiskalaen fra Fr dette spørsmålet mente vi på frhånd at det ville være en frdel å ha en større skala å bevege seg på, frdi en skala fra 1-10 vil gi begrenset rm fr å variere verdivurdering mellm de sju stedene. Deltagerne i fkusgruppen ønsket gså en slik mer findelt skala av samme grunn. Hva er «berørt beflkning» sm bør får spørsmål m de ulike kulturmiljøene Dersm det er et kulturmiljø av nasjnal verdi, kan vi anta at hele den nrske beflkning kan ha ikke-bruksverdier knyttet til å ta vare på kulturmiljøet. Dersm kulturmiljøet har reginal aller lkal verdi, er det beflkningen lkalt eller reginalt sm kan antas å ha slike ikke-bruksverdier. Man må derfr vurdere hvilken beflkning sm er den aktuelle å spørre m ikke-bruksverdier fr ulike kulturmiljøer. M E N O N E C O N O M I C S 47 R A P P O R T

49 En nødvendig frutsetning fr å ha ikke-bruksverdier frbundet med et sted er at man kjenner til det. Det er derfr viktig å vurdere hva sm er den relevante beflkningen å spørre m ikke-bruksverdier knyttet til et kulturmiljø. Kan man frvente at hele Nrges beflkning har et frhld til det g uttrykker ikke-bruksverdi fr eksempel i frm av betalingsvillighet fr tiltak? Eller er kulturmiljøet i større grad kun reginalt g lkalt kjent? Man må ta stilling til hvrvidt alle respndentene skal svare fr alle sju kulturmiljøene, eller bare nen av dem. Det sm taler fr å ppgi ikke-bruksverdier fr alle sju er at vi da får det mest mfattende materialet, g at det kan være vanskelig å bestemme hvem sm «bør» får spørsmål m hvilke kulturmiljøer. Man kunne fr eksempel tenke seg at man reginaliserte spørsmål g respndenter, slik at de sm br på Østlandet får spørsmål m kulturmiljøene på Østlandet, de i Nrd-Nrge får spørsmål m det nrdnrske sv. Det sm taler imt å inkludere alle kulturmiljøer til alle respndenter er at det gir en mer mfattende undersøkelse sm vil ppfattes sm mer krevende å svare på, g det kan redusere svarprsenten. Videre må man vurdere hvr meningsfullt det er å innhente mange svar fra flk sm knapt har hørt m en del av kulturmiljøene. Vi har freslått å inkludere alle kulturmiljøer til alle respndenter, både frdi kulturmiljøene sm er utvalgt ikke er jevnt frdelt utver landet, ne sm i en landsmfattende spørreundersøkelse ville gi få svar fr eksempel fr Henningsvær g Levanger. Det kan gså være at flk sm ikke br nær et kulturmiljø av andre årsaker er gdt kjent med g/eller at kulturmiljøet har str verdi eller viktighet fr dem. Ved å gi alle respndenter spørsmål m alle kulturmiljøer, men gså inkludere spørsmål m i hvr str grad de kjenner hvert enkelt kulturmiljø, har man mulighet til å vurder viktighet g verdi fr ulike grupper avhengig av hvr gdt kjent de er med dem. Man kan da fr eksempel se m de sm br i de nrdligste fylkene har større verdi fr Henningsvær enn dem sm br sør på, g vi kan se m de sm har besøkt fr eksempel Henningsvær, vurderer det til å ha større verdi enn de sm ikke har besøkt stedet. Fr å få nk svar fra respndenter i ulike deler av landet, kan det være hensiktsmessig å øke utvalgsstørrelsen fra standard mnibus på ca til fr eksempel Dette bør helst testes i en pilt til hele landet når web-skjemaene er klare, først da kan man undersøke hvrdan utvalget vil reagere, selv m vi hadde med flk fra ulike deler av landet i fkusgruppen fr å få en pekepinn. Del av mnibusundersøkelse eller egen undersøkelse Fr utfrming av spørsmålene i spørreundersøkelsen har det liten betydning m spørsmålene m kulturmiljøer blir del av en mnibusundersøkelse eller sendes ut sm en selvstendig nettbasert undersøkelse til meningsmålingsinstituttets panel. Meningsmålingsinstituttene har vanligvis en maksimumsgrense fr hvr mange spørsmål man kan ha m ett tema hvis det skal være del av en mnibusundersøkelse. Hvis alle spørsmålene sm nå inngår i frslaget i kapittel 4.4 skal være med, vil det antagelig være fr mange spørsmål fr en mnibus, men dette må sjekkes knkret med det meningsmålingsinstituttet man velger å bruke frdi lengden de aksepterer, varierer. Det kan imidlertid være like greit å gjennmføre denne undersøkelsen sm en egen, krtfattet undersøkelse. Da begynner respndenten med første spørsmål i denne undersøkelsen, g man unngår at de kan ha svart på diverse spørsmål m tannkrem g strtingsvalg før de får spørsmål m kulturmiljøene. Ved bruk av internettpanelene er kstnadene ved å gjennmføre en egen undersøkelse ikke særlig høyere enn ved bruk av mnibus. M E N O N E C O N O M I C S 48 R A P P O R T

50 Dersm man behlder det antall spørsmål sm inngår i frslaget nå, vil vi derfr anbefale at man gjennmfører dette sm en egen undersøkelse. Dersm man velger å knsentrere seg mer m spørsmål enten m kulturmiljøer generelt, eller m de enkelte kulturmiljøer, kan undersøkelsen være mer egnet fr å kble seg på en mnibus. Nen valg gjenstår frtsatt Vi har inkludert både spørsmål m kulturmiljøer generelt g hver av de sju utvalgte i utkastet til spørreskjema sm er gjengitt nedenfr. Spørreskjemaet blir da relativt langt, g det kan være grunn fr Riksantikvaren til å vurdere en gang til hvr viktig det er å få infrmasjn m ikke-bruksverdier fr kulturmiljøer generelt g fr hvert enkelt av de sju, g deretter kutte ne i antall spørsmål ut fra hva sm er viktigst fr dem å få infrmasjn m. Det gjenstår gså å teste ytterligere m hvrdan flk i ulike deler av landet frhlder seg til kulturmiljøer i mråder de ikke selv br i. Det er gså en jbb å utvikle skjemaet fra en wrd-versjn på papir til et skjema sm fungerer på web. Dette gjøres av et meningsmålingsinstitutt sm skal gjennmføre selve web-undersøkelsen, men det krever gså innsats fr å sjekke at spørsmålene blir «versatt» på best mulig måte, at bilder, skalaer etc. fungerer, g helst bør man gså sjekke ut selve web-skjemaet i en-til-en-intervjuer med et antall respndenter, slik at man er sikker på at selve web-skjemaet fungerer g at alle spørsmål frstås slik sm hensikten er Funn fra fkusgruppen Gjennmføring av fkusgruppesamtaler Etter at utkastet til spørsmål har vært testet g gjennmgått i wrkshp g ved intern uttesting i Menn, ble det gjennmført en fkusgruppesamtale. Det vil si at en gruppe på sju-åtte persner fra et representativt utvalg ble samlet, g vi gjennmførte en strukturert gruppesamtale fr å avklare viktige punkter i spørreskjemaet. Vi gjennmgikk deres frståelse av sentrale begreper, tlkning av spørsmålene, kjennskap til kulturmiljøene, bruk av bilder g figurer, skalaer fr svaralternativer sv. Det kunne vært en frdel å gjennmføre fkusgruppesamtaler ulike steder i landet dersm det er grunn til å tr at det kan være frskjell i erfaringsbakgrunn e.l. sm kan gjøre at flk ppfatter spørsmål g infrmasjn ulikt. Vi valgte å gjennmføre en gruppe i Osl, der deltagerne ble rekruttert slik at minst halvparten hadde vkst pp utenfr Osl. Til bruk i fkusgruppen, utarbeidet vi en fkusgruppeguide, sm viser hvilke spørsmål vi ville diskutere i gruppa. Fkusgruppeguiden med et krt sammendrag av resultater fra gjennmføringen, er gitt i vedlegg 1. Funn fra fkusgruppen Vi leide inn analysebyrået Nrstat til å rekruttere respndenter, g møtet ble hldt i deres lkaler sm har egnede fkusgrupperm, blant annet med muligheter fr pptak av samtalen fr dkumentasjn g mulighet til å følge møtet fra et siderm. Rekrutteringen fregikk blant medlemmene i Nrstats internettpanel. Vi hadde satt sm kriterier at det skulle være en jevn frdeling av kjønn, alder, utdannelsesbakgrunn. I tillegg var det rekruttert slik at minst halvparten av de rekrutterte hadde sin bakgrunn fra andre steder i landet enn Osl. Vi hadde deltagere sm var født g ppvkst g/eller hadde bdd stre deler av livet i Nrd-Nrge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet g Østlandet. Menn stilte selv med mderatr g referent. Fkusgruppen startet med en krt presentasjnsrunde, g ppvarmingsspørsmål m priritering av kulturarv generelt sett pp mt andre samfunnsmråder, der respndentene skulle ta stilling til hvr viktig det var å frbedre disse. Videre dreide seg samtalen seg mt spørsmål m kulturminner g kulturmiljøer. Alle sju casene ble drøftet, g flere typer spørsmål ble stilt i ulike varianter. Se vedlegg 1 fr flere detaljer. M E N O N E C O N O M I C S 49 R A P P O R T

51 Vi vil her ppsummere med følgende punkter sm var av betydning fr utfrming av spørreskjemaet: Begrepet «kulturmiljøer» var det flere sm ikke hadde hørt før, men det kan fungere dersm det innledningsvis gis en gd definisjn/frklaring med eksempler. Flere var kjent med begrepet «kulturminner», g det ble anbefalt å benytte begge innledningsvis. Ved spørsmål m å ppgi henhldsvis deltagernes vurdering av «viktighet» g «verdi» av kulturminner g kulturmiljøer, ble de klart at de ppfatter de spørsmålene litt frskjellig. Respndentene kan kmme til å ppgi ulik scre fr «verdi» g «viktighet» på samme skala. «Verdi» ble ppfattet sm mer frpliktende, men gså vanskeligere å ppgi enn «viktighet». Det er vanskelig å uttale seg m g ta stilling til kulturmiljøer sm man ikke kjenner til fra før Det gir begrenset mening å uttale seg m hvrvidt kulturmiljøer gir samhld g tilhørighet når man ikke selv br der Omnibus er nærmest utelukket, fr det er nær sagt umulig å spørre m alle kulturmiljøene innenfr en ramme på inntil ca. 10 spørsmål Vi har ikke testet et skjema sm kan benyttes til en faktisk betalingsvillighetsundersøkelse gitt de ressurser vi har hatt til rådighet g rammen fr selve undersøkelsen. En betalingsvillighetsundersøkelse vil kreve et lenger g grundigere spørreskjema, med mer bakgrunnsinfrmasjn g klarer scenarier sm skal verdsettes, klarere betingelser fr betalingsmåte sv. Vedlagte frslag til spørreskjema gir spørsmål til en undersøkelse sm kan gi indikatrer fr ikke-bruksverdi. M E N O N E C O N O M I C S 50 R A P P O R T

52 4.4. Freløpig utkast til spørreskjema sm kan benyttes i en landsmfattende spørreundersøkelse I det følgende gjengis et freløpig utkast til spørreskjema sm kan benyttes i en landsmfattende undersøkelse. En tidligere versjn av skjemaet ble testet i fkusgruppen. Skjemaet vil bli bearbeidet videre fram til uttesting i en web-basert undersøkelse, g det kan skje vesentlige endringer i vergangen fra papirversjn til web-basert versjn g ved videre uttesting. Q1 Hvr viktig synes du det er å bruke mer penger på følgende samfunnsppgaver, på en skala fra 1 til 10, der 1 er svært lite viktig g 10 er svært viktig? Bedre helsevesen Bedre vern av naturarven Bedre vern av kulturarven Bedre skler g utdanningsinstitusjner Bedre veier Med kulturarv menes alle spr etter menneskelige virksmhet, kulturminner g kulturmiljøer, gjenstander, tradisjnsbåren kunnskap, sagn g tradisjn. I denne undersøkelsen vil vi undersøke hva du mener m kulturmiljøer, spesielt m nen utvalgte bymiljøer med kulturhistrisk verdi. Q2 Hvr gdt eller dårlig trr du det står til med bevaring av kulturminner g kulturmiljøer i Nrge, ut fra de kulturminner g kulturmiljøer sm du kjenner til? Svært dårlig Ganske dårlig Verken gdt eller dårlig Ganske gdt Svært gdt Kjenner ikke til nen Vet ikke Q3 Hvr gd kunnskap mener du at du har m tilstanden fr kulturminner g kulturmiljøer i Nrge? Med tilstand mener vi m kulturmiljøet er gdt vedlikehldt i henhld til tradisjn. På en skala fra 1 til 10, der 1 er ikke kunnskap i det hele tatt g 10 er svært gd kunnskap. Ikke kunnskap i det hele tatt Svært gd kunnskap M E N O N E C O N O M I C S 51 R A P P O R T

53 Q4 Hvr enig eller uenig er du i følgende påstander m kulturminner g kulturmiljøer generelt? Helt uenig Litt uenig Verken uenig eller enig Litt enig Helt enig Vet ikke Gamle bygninger gjør et sted til et spennende sted å besøke Jeg legger gjerne ferien til steder sm har interessante kulturminner g kulturmiljøer Det er fr mange turister på mange kulturmiljøer g kulturminner Fr mye vern g restriksjner gjør at kulturmiljøer blir til uinteressante, livløse steder Kulturminner g medfølgende turisme knyttet til kulturmiljøet gir grunnlag fr interessante jbber sm kan gjøre det attraktivt å flytte dit Bevaring av kulturmiljøer g kulturminner i Nrge generelt er uinteressant fr meg Histriske steder g bygninger er kjedelige g lite interessante å dra til Det er viktig å bevare det pprinnelige g ekte ved kulturmiljøer generelt Turistene gir liv til kulturmiljøer g kulturminner Q5 Er du enig eller uenig i følgende påstander m kulturminner g -miljøer generelt? Helt uenig Litt uenig Verken uenig eller enig Litt enig Helt enig Vet ikke Kulturmiljøer gir steder særpreg Kulturmiljøer gir trivsel g er gde steder å besøke g reise til Kulturmiljøer bygger pp under fellesskap g samhld mange steder Kulturmiljøer gir muligheter fr å lære ne m steder g deres utvikling Kulturmiljøer bidrar til at flk blir engasjert g deltar i lkale prsesser Kulturmiljøer gir muligheter fr verdiskaping g næringsutvikling Q6 Hvr viktig er det fr deg å bevare kulturmiljøer g kulturminner i Nrge generelt på en skala fra 1-10, der 1 er svært lite viktig g 10 er svært viktig. Ikke viktig i det hele tatt Svært viktig M E N O N E C O N O M I C S 52 R A P P O R T

54 Vi skal nå stille nen flere spørsmål m sju utvalgte kulturmiljøer. Disse ligger spredt rundt i Nrge, er ganske frskjellige g har ulik vernestatus. De er ikke valgt ut frdi de er de mest verneverdige, men frdi de representerer ulike perider g ulike typer kulturmiljøer. Nedenfr vises navnet på stedene, med et bilde g en pil sm viser hvr de ligger i landet. Q7A Vi vil først stille nen spørsmål m Gamlebyen i Fredrikstad Her er et bilde g beskrivelse av Gamlebyen. Nrd-Eurpas best bevarte festningsby, med bebyggelse g vllgraver intakt. Regnes gså sm Nrges første renessanseby. Grunnlagt i 1567, etter et svensk angrep med nedbrenning av nabbyen Sarpsbrg under Den nrdiske syvårskrigen. De militære byggene i Gamlebyen er fredet. Hvr gdt vil du si du kjenner til Gamlebyen? (sett ett kryss) Har vært der mange ganger Har vært der en eller nen få ganger Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 2 årene Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 10 årene Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men vet hvr i landet det ligger Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men kjenner gdt til at det er et viktig kulturmiljø Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men har hørt m stedet M E N O N E C O N O M I C S 53 R A P P O R T

55 Q7B Skudeneshavn Her er et bilde g beskrivelse av Skudeneshavn. På 1800-tallet var Skudeneshavn på Karmøy viktig i fiske, salg g utskiping av sild. Fremdeles står mye av bebyggelsen sm den gjrde på 1800-tallet, g trehusbebyggelsen fra 1840 til 1870 i Skudeneshavn sentrum regnes sm en av Nrges best bevarte. Gamle Skudeneshavn, med 130 bygninger, er vernet. Riksantikvaren jbber gså med en fredningsplan fr kulturmiljøet. Hvr gdt vil du si du kjenner til Skudeneshavn? (sett ett kryss) Har vært der mange ganger Har vært der en eller nen få ganger Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 2 årene Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 10 årene Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men vet hvr i landet det ligger Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men kjenner gdt til at det er et viktig kulturmiljø Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men har hørt m stedet Q7C Rjukan Her er bilde g beskrivelse av Rjukan. Vemrk kraftverk ved Rjukanfssen ble bygget i 1911 fr å frsyne kunstgjødselprduksjnen på Ntdden med kraft. Utbyggingen la grunnlag fr ytterligere lkal industrivekst, g Rjukan vkste til en by rundt kraftverket. Bebyggelsen på Rjukan ble planlagt fra grunnen av arkitekter. I 1934 bygde Nrsk Hydr verdens første kmmersielle tungtvannsanlegg. Under andre verdenskrig var den tyske kkupasjnsmakten interessert i tungtvannet i utviklingen av en mulig atmbmbe, men nrske mtstandsflk hindret prduksjn g utsending av tungtvannet ved flere sabtasjeaksjner. Rjukan ble ppført på UNESCOs Verdensarvliste sammen med Ntdden i Hvr gdt vil du si du kjenner til Rjukan? (sett ett kryss) Har vært der mange ganger Har vært der en eller nen få ganger Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 2 årene Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 10 årene Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men vet hvr i landet det ligger Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men kjenner gdt til at det er et viktig kulturmiljø Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men har hørt m stedet M E N O N E C O N O M I C S 54 R A P P O R T

56 Q7D Henningsvær Her er et bilde g beskrivelse av Henningsvær. Lftens viktigste fiskevær på 1800-tallet. Hadde 60 fiskemttak da lftfisket var på sitt høyeste. Har fått fastlandsfrbindelse En prsess er i gang fr eventuell kulturmiljøfredning i regi av Riksantikvaren. Hvr gdt vil du si du kjenner til Henningsvær? (sett ett kryss) Har vært der mange ganger Har vært der en eller nen få ganger Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 2 årene Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 10 årene Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men vet hvr i landet det ligger Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men kjenner gdt til at det er et viktig kulturmiljø Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men har hørt m stedet Q7E Levanger Her er bilde g beskrivelse av Levanger. Bebyggelsen i Levanger sentrum er særpreget g unik i nasjnal sammenheng, det gjelder særlig trehusbebyggelsen i sveitser- g jugendstil fra periden Bebyggelsen er midlertidig fredet, g Riksantikvaren jbber gså med en endelig fredningsplan fr kulturmiljøet. Hvr gdt vil du si du kjenner til Levanger? (sett ett kryss) Har vært der mange ganger Har vært der en eller nen få ganger Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 2 årene Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 10 årene Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men vet hvr i landet det ligger Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men kjenner gdt til at det er et viktig kulturmiljø Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men har hørt m stedet M E N O N E C O N O M I C S 55 R A P P O R T

57 Q7F Risør Her er bilde g beskrivelse av Risør. Risør har en av Nrdens best bevarte trehusbebyggelser. Mye av sentrumsbebyggelsen kan føres tilbake til årene. Byens histrie er eldre, g preget av utstrakt handel. Risør ble ladested i 1630, g fikk kjøpstadsrettigheter i Kalles fte Trehusbyen eller Den hvite by ved Skagerrak. Ikke vernet. Hvr gdt vil du si du kjenner til Risør? (sett ett kryss) Har vært der mange ganger Har vært der en eller nen få ganger Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 2 årene Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 10 årene Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men vet hvr i landet det ligger Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men kjenner gdt til at det er et viktig kulturmiljø Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men har hørt m stedet Q7G Rørs Her er bilde g beskrivelse av Rørs. Det var gruvedrift på Rørs fra 1644 til 1977, med særlig høy aktivitet fra rundt 1740-tallet til Bergstaden, inkludert 400 trehus, er vernet. Mye av bebyggelsen er fra g 1800-tallet. Oppført på UNESCOs liste ver verdens kulturarv i Hvr gdt vil du si du kjenner til Rørs? (sett ett kryss) Har vært der mange ganger Har vært der en eller nen få ganger Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 2 årene Har ikke vært der, men planlegger å besøke stedet de neste 10 årene Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men vet hvr i landet det ligger Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men kjenner gdt til at det er et viktig kulturmiljø Har ikke besøkt g har ikke planer m å besøke, men har hørt m stedet M E N O N E C O N O M I C S 56 R A P P O R T

58 Q8 Kan du ta stilling til disse påstandene fr hvert av de sju kulturmiljøene? På en skala fra 1-5 der 1 er helt uenig g 5 er helt enig. Eventuelt «vet ikke». Gamlebyen Skudenes- Rjukan Hennings- Levanger Risør Rørs Fredrikstad havn vær Kulturmiljøet gir dette stedet særpreg Kulturmiljøet gir trivsel g er et gdt sted å besøke g reise til Kulturmiljøet gir muligheter til å lære ne m stedet g dets utvikling Kulturmiljøet gir muligheter til verdiskaping g næringsutvikling At kulturmiljøet er gdt vedlikehldt i henhld til tradisjn er viktig fr verdien av det At kulturmiljøet fremstår sm pprinnelig/intakt g helhetlig er viktig fr verdien av det M E N O N E C O N O M I C S 57 R A P P O R T

59 Q9 Fr å bevare (ppretthlde) kvaliteten på kulturminnene g kulturmiljøene i Nrge på dagens nivå, trengs det vedlikehld g utbedringer, ellers vil de frfalle. Hvr str verdi har det fr deg å ta vare på kulturmiljøer i Nrge? (på en skala fra 0 til 100, der 0 = ingen verdi i det hele tatt, 1 = svært liten verdi g 100 = svært str verdi) (samme glideskala sm i Q10). Q10 Hvr str verdi har det fr deg å ta vare på hvert av de sju kulturmiljøene vi beskrev tidligere? Du kan bla deg tilbake fr å se på bilder g beskrivelser av hvert sted (på en skala fra 0 til 100, der 0 = ingen verdi i det hele tatt, 1 = svært liten verdi g 100 = svært str verdi) Filter: Hvis det er gitt verdi mer enn 0 på minst ett av spørsmålene Q9 g Q10: Q11 Hvr viktig er følgende grunner til at nen kulturmiljøer har en verdi fr deg (på en skala fra 0 til 10, der 0 er ikke viktig i det hele tatt g 10 er svært viktig)? Ikke viktig i det hele tatt Svært viktig Ta vare på kulturmiljøet slik at det finnes der (eksistensverdi) Ta vare på kulturmiljøet fr barn g barnebarn g fremtidige generasjner Frdi jeg besøker/bruker kulturmiljøet Frdi jeg kanskje kan kmme til å besøke/bruke kulturmiljøet i fremtiden Filter: Hvis ikke har verdi (hvis svart 0 på minst ett av spørsmålene i Q9 g Q10) M E N O N E C O N O M I C S 58 R A P P O R T

60 Q12 Hvr viktig var følgende grunner til at nen kulturmiljøer ikke har en verdi fr deg (på en skala fra 0 til 10, der 0 ikke er viktig i det hele tatt g 10 er svært viktig)? Ikke viktig i det hele tatt Svært viktig Bevaring av disse kulturmiljøene betyr ingenting fr meg Fr mye vern g restriksjner gjør kulturminner g -miljøer gjør mråder til livløse steder Jeg kjenner ingen av disse stedene Jeg vil ikke rangere stedene pp mt hverandre Q12 Hvr viktig var følgende frhld fr deg da du vurderte hvr str verdi et kulturmiljø har (på en skala fra 0 til 10, der 0 = ikke viktig i det hele tatt, g 10 = svært str betydning) 1. Kulturmiljøet er nært gegrafisk (der jeg br eller har hytte) 2. Jeg har vkst pp i eller nær kulturmiljøet 3. Jeg har besøkt kulturmiljøet 4. Kulturmiljøet er gdt kjent (kjendisstatus) 5. Kulturmiljøet er svært gammelt 6. Kulturmiljøet er i gd stand 7. Kulturmiljøet har høy vernestatus (f.eks. verdensarvsted, eller nasjnal verneverdi) 8. Kulturmiljøet er pent å se på 9. Kulturmiljøet trenger å bli satt i stand 10. Kulturmiljøet har en spennende histrie 11. Kulturmiljøet er lett tilgjengelig 12. Kulturmiljøet er gdt vedlikehldt i henhld til tradisjn 13. Kulturmiljøet fremstår intakt/pprinnelig g helhetlig 14. Andre ting? Spesifiser: Q13 Er du medlem i nen frening e.l. sm jbber fr kulturminner/kulturminnevern, sm Frtidsminnefreningen, Histrielag, vennefrening fr kulturminne/-miljø e.l.? Ja, deltar aktivt Ja, støttemedlem Nei Vet ikke Bakgrunnsvariabler Alder: Kjønn: Utdannelsesnivå: Hushldningsinntekt: Kmmune: M E N O N E C O N O M I C S 59 R A P P O R T

61 5. Referanser (ferdigstilles i endelig rapprt) Ecn Pöyry (2008). Øknmisk verdiskaping av kulturminner. Ntat Utarbeidet av E. Bwitz g K. Ibenhlt. Iversen, E.K., T. H. Løge, E. Jakbsen g K. Sandvik (2015): Verdiskaping i reiselivsbransjen i Nrge utvikling g fremtidsptensial. Menn-rapprt nr. 3/2015. Magnussen, K., S.K. Berg, K. Ibenhlt, H. Hølleland g K. Fageraas (2016): Indikatrer fr kulturarvens samfunnsnytte. Rapprt fra Vista Analyse g Nrsk institutt fr kulturminnefrskning, NIKU. Vista-rapprt 2016/54. Scialstyrelsen (2014): Håndbk för utveckling av indikatrer. Scialstyrelsen, Sverige. M E N O N E C O N O M I C S 60 R A P P O R T

62 Vedlegg 1: Sammendrag av fkusgruppe Q1 Hvr viktig synes du de følgende samfunnsspørsmålene er, på en skala fra 1-10, der 1 er svært lite viktig g 10 er svært viktig? Q1, etter tur: bedre helsevesen, bedre veier, bedre vern av kulturarv g naturarv, redusere klimagassutslipp, bedre skler g utdanningsinstitusjner - Bedre helsevesen: høy scre ( ) - Bedre veier: str spredning ( ) - Naturarv g kulturarv (merk ingen retning): ganske jevnt høyt ( ,5) - Redusere klimagassutslipp: høy scre, men spredning ( ) - Bedre skler g utdanningsinstitusjner: høy scre, men spredning ( , ) Hva synes dere m å svare på dette? - Vanskelig når det er så stre spørsmål - Blir frt «følgefeil», vanskelig når man ikke vet hva det neste er - Muligens dumt å ha naturarv g kulturarv i samme spørsmål. Flere synes det likner på spørsmålet m reduserte klimagassutslipp Q1A, etter tur: bedre vern av kulturarven, bedre vern av naturarven, redusere frurensning der jeg br, redusere klimagassutslipp, bedre tilrettelegging fr friluftsliv - Alternativt spørre m man vil bruke mer eller mindre penger, fr de ppfatter uansett spørsmålet sånn implisitt - Freslår å inkludere både tilstøtende samfunnsmråder sm miljøvern g kultur (Q1A), g andre mråder sm helse g skle (Q1) Unummererte spørsmål Kulturarv: hva er det første dere tenker på? - Svært varierte svar, de fleste gav relevante svar g kjente begrepet. Oppga både fysiske kulturminner g immaterielle verdier. Kan vi bruke «kulturmiljøer» i et spørreskjema? - Flere har ikke hørt begrepet før, men det kan fungere hvis man definerer begrepet g bruker eksempler - Det er i liten grad selvfrklarende. Eksempel: er kulturmiljøet naust g brygge? Eller naust, brygge g strand? - Kulturminner er bedre kjent, g flk skjønner det. Bruk gjerne kulturminner g kulturmiljøer samlet g beskriv/definer dem innledningsvis. M E N O N E C O N O M I C S 61 R A P P O R T

63 Q2a1 Hvr gdt eller dårlig trr du det står til med bevaring av kulturminner g kulturmiljøer i Nrge? (Svært dårlig, ganske dårlig, verken gdt eller dårlig, ganske gdt, svært gdt eller vet ikke) Vanskelig å svare på, men flere sier at de ppfatter det sm ganske bra. Men nen mener det er dårlig stilt, andre at vernet kan bli fr strengt g rigid. Vanskelig å svare fr «alle kulturminner g kulturmiljøer», kjenner bare nen av dem. Tar utgangspunkt i dem de vet ne m. Q2a2 Hvr gd kunnskap har du m bevaring av kulturminner g kulturmiljøer i Nrge? På en skala fra 1 til 10, der 1 er ikke kunnskap i det hele tatt g 10 er svært gd kunnskap. Majriteten ppgir lavere enn 5. Vår vurdering: Kan behlde disse a1 g a2, men eventuelt mfrmulere a1 til ne sånt sm «ut fra kulturminner g kulturmiljøer sm du kjenner til». Q3 Hvr viktig er det fr deg å bevare kulturmiljøer g kulturminner (kulturarven) i Nrge generelt, på en skala fra 1-10 der 1 er svært lite viktig g 10 er svært viktig. (evt. Q3a: samme spørsmål, men viktighet er byttet ut med «hvr str verdi») Både viktighet g verdi er aktuelt, g de besvarte begge greit. Deltakerne mente imidlertid at de ville svare frskjellig. Viktighet er mer ufrpliktende g lettere å svare på. Mange ting kan være viktige, men de måtte tenke mer på m kulturmiljøet har verdi. Vurder Q3 vs. Q8, m et av dem skal kuttes, g evt. hvr i spørreskjemaet det bør plasseres. Q4 Hvr enig eller uenig er du i følgende påstander? Disse fungerer gdt, Q4 med påstander behldes. Men mfrmuler «livløse museer» g «gamle steder». Q5 Er du enig eller uenig i følgende påstander m kulturmiljøer generelt? Q5 må evt. mfrmuleres fr å kunne brukes. Vanskelig å gi generelle svar på disse påstandene. Q6 Ble behandlet relativt raskt. Spurte bare m hvilke av de sju de hadde besøkt. Q7 Er du enig eller uenig i følgende påstander m dette kulturmiljøet/gamlebyen/? FOR HVERT AV DE 7 (Samme svaralternativ sm i Q5) M E N O N E C O N O M I C S 62 R A P P O R T

64 Q7 fungerer ikke så bra. Må endre rdlyden så den er mer tilpasset ikke-bruk. Ønskelig med færre spørsmål per kulturmiljø. Nye spørsmål kan inn i en bearbeidet versjn av avkrysningsskjema. Q8 Kulturmiljøer generelt Q.8.A. Fr å bevare (ppretthlde) kvaliteten på kulturmiljøene i Nrge på dagens nivå trengs det vedlikehld g utbedringer, ellers vil de frfalle. Ville du være villig til å betale ne i frm av en øremerket avgift fr å bidra til utbedringen?» (på en skala fra 0-10, der 0 = ingenting, 1 er svært lite g 10 er svært mye). Alternativt: Q8.B. Fr å bevare (ppretthlde) kvaliteten på kulturmiljøene i Nrge på dagens nivå, trengs det vedlikehld g utbedringer, ellers vil de frfalle. Hvr str verdi har det fr deg å ta vare på kulturmiljøer i Nrge? (på en skala fra 0-100, der 0= ingen verdi i det hele tatt, 1 = svært liten verdi g 100 er svært str verdi) Alternativt: Q8.C. (Q3). Fr å bevare (ppretthlde) kvaliteten på kulturmiljøene i Nrge på dagens nivå, trengs det vedlikehld g utbedringer. Hvr viktig er det fr deg å ta vare på kulturmiljøer i Nrge? (på en skala fra 0-10, der 0= ikke viktig i det hele tatt, 1 = svært lite viktig g 10 er svært viktig) Q11 Q.11.A. Fr å bevare (ppretthlde) kvaliteten på de 7 kulturmiljøene i Nrge på dagens nivå, trengs det vedlikehld g utbedringer, ellers vil de frfalle. Ville du være villig til å betale ne i frm av en øremerket avgift fr å bidra til utbedringen fr hver av de 7 stedene?» (på en skala fra 0-10, der 0 = ingenting, 1 er svært lite g 10 er svært mye). Alternativt: Q11.B. Fr å bevare (ppretthlde) kvaliteten på kulturmiljøene i Nrge på dagens nivå, trengs det vedlikehld g utbedringer, ellers vil de frfalle. Hvr str verdi har det fr deg å ta vare på hvert av de 7 kulturmiljøene? (på en skala fra 0-100, der 0= ingen verdi i det hele tatt, 1 = svært liten verdi g 100 er svært str verdi) Alternativt: Q11.C. Fr å bevare (ppretthlde) kvaliteten på kulturmiljøene i Nrge på dagens nivå, trengs det vedlikehld g utbedringer, ellers vil de frfalle. Hvr viktig er det fr deg å ta vare på kulturmiljøer i Nrge? (på en skala fra 0-10, der 0= ikke viktig i det hele tatt, 1 = svært lite viktig g 10 er svært viktig) - Q11.B med trenger gde spørsmål. Oppfattes sm rangering av kulturmiljøer. Hva vil vi ppnå? Det samme gjelder nk i realiteten gså de andre variantene av spørsmålet. M E N O N E C O N O M I C S 63 R A P P O R T

65 Q14 Hvr viktig var følgende frhld fr deg da du vurderte hvr str betalingsvillighet/verdi/viktighet et kulturmiljø har (på en skala fra 0-10, der 0 = ikke viktig i det hele tatt, g 10 er svært str betydning) 1) Kulturmiljøet er nært gegrafisk (der jeg br eller har hytte) 2) Jeg har vkst pp i eller nær kulturmiljøet 3) Jeg har besøkt kulturmiljøet 4) Kulturmiljøet er gdt kjent (kjendisstatus) 5) Kulturmiljøet er svært gammelt 6) Kulturmiljøet er i gd stand 7) Kulturmiljøet har høy vernestatus (f.eks. verdensarvsted, eller nasjnal verneverdi) 8) Kulturmiljøet er pent å se på 9) Kulturmiljøet trenger å bli satt i stand 10) Kulturmiljøet har en spennende histrie 11) Andre ting? a. Lett tilgjengelig b. Høy alder c. Hvrvidt det sier ne m vår felles nrske histrie, alt slitet vi hlder på å glemme d. «Frykter» at de tre første er viktige e. Identitetsbyggende f. Histrien g relevant infrmasjn må være tilgjengelig når man besøker kulturmiljøet. M E N O N E C O N O M I C S 64 R A P P O R T

66 M E N O N E C O N O M I C S 65 R A P P O R T