Studiebarometeret internasjonalt perspektiv. Pål Bakken, NOKUT

Transkript

1 Studiebarmeteret internasjnalt perspektiv Pål Bakken, NOKUT

2 Nederland NSE: Natinale Studenten Enquête Kunnskapsdepartementet finansierer Stichting Studiekeuze 123 er ansvarlig Studiekeuze123; initiativ fra departement, UHR er g studentrganisasjner Frskningsinstituttet GfK står fr den praktiske gjennmføringen 2

3 Nederland Gjennmføres svært likt sm Studiebarmeteret Samme tematikk sm Studiebarmeteret Nesten alle studenter ( ) Prgramfkus Skjema g spørsmål svært lik Studiebarmeteret Svarprsent 43 (2016) Data brukes av institusjnene i kvalitetsarbeid g av studiesøkere Og av myndighetene fr å sette «perfrmance gals» Data tilgjengelig på 3

4 Uddannelseszm Danmark Survey blant kandidater g studenter Ny i Underlag fr nettsiden, med frmål å hjelpe studiesøkere i deres valg Nettsiden har data fra mange kilder, g ligner mer på utdanning.n enn Studiebarmeteret.n 4

5 Danmark Studentundersøkelsen er tematisk lik Studiebarmeteret, men langt krtere: Arbeids- g undervisningsfrmer Studiemiljø Undervisning g undervisere Tidsfrbruk 5

6 Kandipalaute Finland Nasjnal undersøkelse blant uteksaminerte bachelrkandidater Alle 15 universiteter Årlig siden 2013 UHR, universitetene, studentene g Kunnskapsdepartementet Tilfredshet g erfaringer med studiet + en gd del m helse, levekår etc. 6

7 Strbritannia NSS - Natinal student survey HEPI - Higher Educatin Plicy Institute UKES - The United Kingdm Engagement Survey 7

8 NSS - Natinal student survey The Higher Educatin Funding Cuncil fr England (Wales, Skttland, NI) Final year undergraduate Ca. 70 % Svært krt; bare 27 spørsmål Tematisk ganske lik Studiebarmeteret Studentbiktt i 2017 pga. at data brukes i teaching excellence framewrk (belønning av undervisning) g dermed til muligheten til å øke studieavgifter en del stre institusjner fikk få svarende Resultater publisert på prgramnivå 8

9 HEPI (Student Academic Experience Survey) Higher Educatin Plicy Institute (uavhengig institutt) Studiekvalitet, velferd Undergraduates (1.- g 2.årsstudenter) , av et panel på , deltk (20 %) Resultater ikke publisert på institusjnsnivå Data åpent tilgjengelig i Excel-frmat 9

10 UKES - United Kingdm Engagement Survey Higher Educatin Academy (HEA) Siden , 29 institusjner deltk Undergraduate engagement survey (1.- g 2. årsstudenter) Bruker spørsmål fra Natinal Survey f Student Engagement (NSSE) (USA) Visstnk laber interesse fr den blant institusjnene 10

11 Studiebarmeteret g NSS i Nederland Basert på en analyse av Marie-Luise Damen Sammenligning av nen spørsmål Studentenes syn på arbeidsmarkedsrelevans g deres erfaringer med FU 11

12 Bakgrunn Nrge g Nederland: mange likheter Begge har binære systemer De binære systemene blir stadig mindre tydelige, mer i Nrge enn i Nederland Ser vi ulikheter blant studentene mellm g i de t landene? Når det gjelder syn på arbeidsmarkedsrelevans g erfaringer med FU 12

13 Prblemstilling Hva er effektene av et nasjnalt system på individnivå (studentnivå)? Sammenligning av de t undersøkelsene: Hva kan resultatene lære ss m variasjnen blant studenter mellm g i de t landene? En sammenligning av t land gir ss en bedre frståelse til å tlke resultater fra hvert av de t landene 13

14 Nrge surce: nuffic.nl 14

15 Nrge surce: nuffic.nl 15

16 Nrge surce: nuffic.nl 16

17 Nederland surce: nuffic.nl 17

18 Nederland surce: nuffic.nl 18

19 Nederland surce: nuffic.nl 19

20 Hypteser Vi frventer å se en tydelig distinksjn mellm de ulike typene universiteter i Nederland sammenlignet med Nrge Vi frventer mindre variasjn blant studentene i Nederland innen de ulike typene universiteter (mer hmgene grupper). Vi frventer at studentene i Nrge varierer mer innen de ulike typene universiteter (mer hetergene grupper) Dette pga. de klarere skillene mellm institusjnstypene i Nederland enn i Nrge 20

21 Studiebarmeteret Data 2.års bachelr- g masterstudenter 45% N = Natinale Studenten Enquete Alle bachelr- g masterstudenter, her er utvalget 2.års studenter 42% N =

22 Data: typer av universitet Nederland Nrge Prfesjnsuniversitet (HBO) / (Vitenskapelig) høyskle 64% BA:95% MA:5% 51% BA:85% MA:15% Frskningsuniversitet (WO) / Universitet 36% BA:63% MA:37% 49% BA:48% MA:52% NL: 68 inst., 1016 studieprgram (69 studenter per prgram) NOR: 46 inst., 1718 studieprgram (17 studenter per prgram) I Nrge inngår både vitenskapelige høyskler g statlige høyskler i øvre rad I Nrge inngår både de eldste g de nyeste universitetene i nedre rad 22

23 Variabler: verrdnet tilfredshet NL: Hw satisfied are yu with yur study prgram in general? (5-punkts Likertskala) NOR: T what extent d yu agree that: I am, all things cnsidered, satisfied with the prgram I am currently attending (5-punkts Likertskala) Variabelen inkluderes sm en slags «benchmark», eller kntrllvariabel. Teretisk er det ikke grunn til å frvente frskjeller mellm institusjnstypene på spørsmålet m verrdnet tilfredshet. 23

24 Resultater: verrdnet tilfredshet 24

25 Variabler: arbeidslivsrelevans NL: NOR: The fllwing questins are abut yur preparatin fr a prfessinal career. Please rate yur satisfactin with: Acquiring skills fr prfessinal practice The fcus f yur prgram n prfessinal practice The link t prfessinal practice (e.g. wrk placements/internships, guest speakers, assignments fr external rganisatins) T what extent d yu think that the study prgram: Is relevant t natural ccupatinal fields Prvides gd career pprtunities Prvides cmpetence that is generally usefull in ccupatinal life Cperates well with wrkplaces in the labur market 25

26 Resultater: arbeidslivsrelevans 26

27 Variabler: erfaring med FU NL: NOR: The fllwing questins are abut the scientific skills yu are acquiring in yur study prgram. Please rate yur satisfactin acquiring the fllwing scientific skills: Analytical thinking Critical assessment f scientific wrk Research methds and techniques Hw satisfied are yu with yur learning utcmes s far, cncerning: Critical thinking and reflectin Experience with research and develpment wrk Knwledge f scientific wrk methds and research 27

28 Resultater: erfaring med FU 28

29 Variasjn Nederland Nrge HBO WO Høyskle Vitenskap. høyskle Nytt universitet Gammelt universitet Overrdnet tilfredshet 20% 18% 23% 22% 25% 25% Arbeidslivsrelevans 22% 31% 18% 17% 20% 22% Erfaring med FU 19% 19% 23% 23% 24% 24% 29

30 Variasjn Nederland Nrge HBO WO Høyskle Vitenskap. høyskle Nytt universitet Gammelt universitet Overrdnet tilfredshet 20% 18% 23% 22% 25% 25% Arbeidslivsrelevans 22% 31% 18% 17% 20% 22% Erfaring med FU 19% 19% 23% 23% 24% 24% 30

31 Fagfelt Helse-, ssial- g idrettsfag Øknmiske g administrative fag Naturvitenskapelige g tekniske fag Humanistiske g estetiske fag I det stre g hele finner vi de samme resultatene når vi bryter tallene ned på fagfelt. 31

32 Knklusjner & diskusjn I Nederland: studenter på «frskningsuniversitet» er bare litt mer tilfredse med FU-erfaring, studenter på «prfesjnsuniversitet» er mye mer tilfredse med arbeidslivsrelevans I Nrge: frskjeller mellm studenter på de ulike typene institusjner er mindre enn i Nederland; både mht FU-erfaring g arbeidslivsrelevans NB! Masterstudentene på de vitenskapelige høysklene er mer frnøyde med sin FU-erfaring enn masterstudentene på universitetene 32

33 Knklusjner & diskusjn Generelt: Nederlandske studenter er mindre tilfredse med arbeidslivsrelevans enn de nrske Nrske bachelrstudenter er mindre tilfredse med sin FU-erfaring enn nederlandske bachelrstudenter Variasjnen blant nrske studenter innen universitetstypene er større (enn i NL) fr verrdnet kvalitet g FU-erfaring, men ikke fr arbeidslivsrelevans 33

34 Knklusjner & diskusjn Er knsekvensene av et binært system fkus på enten arbeidslivsrelevans eller FU-erfaring? Når det binære systemet blir mindre tydelig, fører det til mer arbeidslivsrelevans g ikke mer FU-erfaring? Går det an å ha fkus på begge? Kan en tydelig FU-tilnærming være en del av en relevanstilnærming? 34