Refleksjonsnotat for november 2017k

Transkript

1 Refleksjonsnotat for november 2017k November er forbi og det har vært en innholdsrik og spennende måned der prosjektet har tatt nye vendinger, godt hjulpet av studentene som har vært hos oss de siste tre ukene. Det har vært nødvendig for oss å definere noen begreper på nytt og dette har igjen påvirket hvordan vi ser på prosjektet og hverdagen vår. Pedagogisk dokumentasjon en omdefinisjon Dette begrepet har vært et sentralt begrep i praksisen vår og noe vi har ment at er godt innarbeidet hos oss. Under en veiledning med Mona Nicolaysen (en ekstern kursholder som er utdannet Pedagogista fra Reggio Emilia instituttet i Stockholm) opplevde vi at vi måtte definere dette begrepet på nytt. Vi har lenge tenkt at dette er bilder og tekst som er klargjort for eller blitt brukt til refleksjoner i arbeidet vårt med barna, et slags produkt. Etter å ha diskutert dette i flere runder, har vi kommet frem til at vi må se på pedagogisk dokumentasjon som en handling som eksisterer i nuet. Bildene eller teksten vi bruker som utgangspunkt er kun dokumentasjon. Ved å se på det på denne måten, tror vi at vi i større grad vil skape en reflekterende holdning og praksis på avdelingen. Vi har også tatt et kritisk blikk på hva vi tar bilder av og hvem vi tar bilder for. Vi ser at mange av bildene viser andre ting en det vi ønsker å fokusere på. Det vi mener er viktig å trekke frem er barnas relasjoner til hverandre og hva og hvordan de utforsker sammen. Like vel er det enormt mange bilder av at vi f. eks. spiser pølser på tur. Måltidene har fått stor plass i dokumentasjonen og dermed går vi kanskje glipp av andre ting som skjer. Noen slike bilder må vi kanskje ha for å vise hva som skjer på turene, men i fremtiden vil vi heller fokusere på å vise frem det vi selv synes er viktig: At vi forsker sammen.

2 Refleksjon sammen med barna Den døde frosken vi oppdaget på en av turene våre, har vært et tilbakevendende samtaletema blant barna. Da vi skulle på tur til Gruffaloplassen tidlig i november, tok vi med et forstørret bilde av den og la det frem på samme sted som vi fant den ordentlige frosken. Dette førte til en spennende samtale blant en stor gruppe barn. Alle var på ett eller annet tidspunkt innom. Deltagerne varierte, for mange gikk til og fra og det var ulikt hvor stort engasjement bildet vakte hos de enkelte og hva de ville dele med de andre og om det ble uttrykt gjennom verbalspråk eller bevegelser eller blikk. Gjennom samtalen dem i mellom opplevde vi at barna utvekslet erfaringer de hadde om frosk og tanker om hva som hadde hendt den og døden. - En frosk! - Hvor er frosken? Den døde frosken? - Det er bæsj! (Et barn pirker på bildet med en pinne.) - IKKE SLÅ PÅ DEN! - Vi kan ikke slå på den, dumme frosk! - Da går vi. Ha det, frosk! (vinker til bildet og går sin vei) - (synger) Frosk, frosk froooosk frosk, frosk frooooosk - Se, frosken død! Se, den død. - Den kanskje kan hoppe veldig høyt - Se, frosken er død - Frosken er borte. Barnas nysgjerrighet, kreatiitet g iitebegjær skal anerkjennes, stmuleres g legges tl grunn o r eeres læringspr sesser. Barna skal oå uneersøke, ppeage g o rstå sammenhenger, utiiee perspektier g oå ny innsikt. [ ] barna skal oå biera i egen g aneres læring. Rammeplanen Har han skadet seg? De voksne gir ikke ferdige svar, men undrer seg sammen med barna og støtter opp om refleksjonene. Vi skaper mening sammen og sørger for et inkluderende fellesskap, der alle stemmer skal bli hørt (Rammeplanen 2017). Sansene utfordres

3 Sanseløypen vi gjorde sammen med barna i oktober har fulgt oss litt videre inn i november. Den har inneholdt varierte materialer, som tørt og vått løv, is eller snø, sand, pinner, kongler og annet som barna kjenner igjen fra skogen og utemiljøet. Da studentene våre kom inn i hverdagen vår, tok de tak i dette og ville utfordre luktesansen, som kanskje ikke får så mye oppmerksomhet ellers i hverdagen, og lage en arena for felles opplevelser som kunne trekkes inn i lek i familiekroken på avdelingen. Den første delen bestod i å gjøre barna kjent med basilikum som plante og utforske den på ulike måter. Det endte opp med at mange sanser ble inkludert: vi så på planter og frø, luktet på basilikumen og jorda, dro fingrene gjennom den og kjente at lukten ble sterkere, følte på jorda med hendene og gravde dem godt ned i jordsekken da vi skulle fylle opp potter og plante frø og vi smakte på basilikumbladene sammen. De ferdigplantede pottene ble satt ut på avdelingen sammen med noen store planter og noen stilker av de store plantene ble hengt til tørk i vinduet på avdelingen. Barna var stadig borte og luktet på, smakte og snakket om det de hadde gjort og vi så at foreldrene i stor grad lot seg involvere og ble nysgjerrige på det som stod fremme. Noen kom med innspill til ting de brukte basilikum og andre krydder til hjemme. Pers nalet skal utf rme eet oysiske miljøet slik at alle barn oår muligheter tl å eelta aktit i lek g anere aktiiteter, g slik at leker g materiell er tlgjengelig o r barna. Rammeplanen 2017 Neste trinn var å lage pesto, som vi etter foreldrenes innspill nå visste at flere av barna kjente fra pastamiddager hjemme. Vi prøvde for første gang å ha en prosjektøkt med alle barna inne på spiserommet samtidig. Ingrediens etter ingrediens ble lagt i en blender (Basilikum, olivenolje, pinjekjerner, hvitløk, salt og pepper), men ikke før hver eneste en hadde blitt luktet og smakt på av alle barn og voksne som hadde lyst. En lang og litt møysommelig prosess, men barna fulgte ivrig med og var engasjert fra start til slutt. På denne måten fikk barna se hvordan mat lages fra bunnen og de fikk hjelpe til og delta på egne premisser. Det gikk litt sport i å være med og smake på alt og alle fikk den samme erfaringen med å lage en type mat, som senere kan overføres til deres egen lek. Bilder av aktivitetene så langt ble hengt opp med borrelås på veggen ved kabeltrommelen, som nå har blitt en slags undringskrok. Barna er ofte der og plukker ned og henger opp bildene de selv vil ha synlig. Valgene av bilder viser hva barna tenker er viktig. Oppgradering av kjøkkenkroken Lek tilbyr rikelig med muligheter for barn til å bygge vennskap. Mye av arbeidet vi gjør med det fysiske miljøet, handler om å skape en pedagogisk atmosfære som støtter barnas lek og relasjonsskaping (Johansson, 2011). For å berike lekemiljøet på avdelingen og slik støtte opp

4 om barnas lek og samspill, ville vi starte med å gi kjøkkenkroken et løft. Dette lekemiljøet har vært litt fattig på materiell og muligheter. Ansatte i barnehagen skal inspirere og gi rom for ulike typer lek ute og inne. Vi skal observere, analysere og berike leken på barnas premisser (Rammeplanen 2017). Studentene tok med seg bark fra kaneltreet, ferdig malt kanel og sukker på nye gruppeaktiviteter. Barna fikk utforske det som de ville og blandet det sammen, strødde det rundt seg, smakte, luktet og lyttet til hvislelyden som kom når man strødde det utover papir. Til slutt fikk de se bilder av mat det var sannsynlig at de hadde et forhold til kanel og sukker på, som grøt og kanelboller. Så snart alle hadde gjennomført aktiviteten, begynte de å helle krydder, pasta, ris og linser over på tomme smoothieflasker som ble satt frem i kjøkkenkroken. På veggene ble det hengt opp bilder av mat og av barn som lager mat. Slik fikk de også innsikt i matens opprinnelse og veien fra mat til måltid (Rammeplanen 2017). Resultatet av denne litt omstendelige prosessen er at det er mindre konflikter i leken i kjøkkenkroken. Barna peker på bildene og forteller hva de vil lage. De snakker sammen om hva som er i flaskene, putter dem i vesker og leker at de handler i butikken. Flere er inkludert i lekefellesskapet og har kunnskap om hvordan de kan bruke det nye lekemateriellet sammen med andre. De voksne deltar i leken og blir ofte servert kaffe og pannekaker. Barna spør dem ofte om hva flaskene som er ukjente for dem inneholder. Å etablere og vedlikeholde jevnaldringsreasjoner [ ] kan være utfordrende, men barn søker stadig å møte disse utfordringene og å løse problemer som måtte oppstå underveis. (Greve, 2015) Som støtte trenger barna utfordrende lekemiljøer som de kan utforske og voksne som viser pedagogisk skjønn, har kjennskap til barna, kompetanse og god dømmekraft. Vi blir gode til å leke gjennom å leke og de voksne i barnas liv er viktige rollemodeller. Vi ser at barnas relasjoner til hverandre blir til i møtet med det tredje. Det tredje kan i vår sammenheng være en aktivitet, fysiske gjenstander og handlinger.

5 Veien videre Etter å ha sett resultatet av arbeidet med basilikum fra plante til pesto og videre til lekemiljøet, vil vi bruke forsøke å finne mulige arenaer til å trekke dette arbeidet videre. I desember tar vi en pause fra prosjektaktivitetene, men vi vil prøve å inkludere noe av samme arbeidsmåte i aktivitetene vi skal gjøre og holde det levende i hverdagen vår. Det fysiske miljøet på avdelingen vil etter hvert få nye tilskudd for å se om vi kan holde interessen for lukter ved like til vi starter opp igjen i januar.