Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?
|
|
- Sindre Ødegård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015
2 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande ut å vere forskarar. Nokre av tinga vi lurte på fann vi ut at vi kunne finne svara på ved eit enkelt googlesøk. Så til slutt sto vi igjen med to alternativ som vi stemde over, og dermed vart det avgjort at vi skulle forske på kvifor folk vèl å busetje seg i kommuna vår. Ansvarlig veileder: Hege Alstad Steinsvik Antall deltagere (elever): 12 Innlevert dato: Deltagere: Sebastian Vidar A., Kaspar Scott B., Håvard E., Tord N., Jenny N., Ine Sofie L., Saviin R., Ida V., Lea P., Adrian K., Pijus M., Helena P. 2
3 Dette lurer jeg på Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Hvorfor er det slik Vår hypotese er at folk vil bosetje seg i Herøy kommune fordi her er veldig flott natur, gode jobbar og trygt å vekse opp for barn. Legg en plan Planen vår er å lage spørjeskjema til to ulike målgrupper, og eit intervju til ei dame som jobbar med bulyst. Ut å hente opplysninger Dama vi skal intervjue kjem til oss på skulen, og vi skal rundt til ulike bedrifter med spørjeskjema. Dette har jeg funnet ut Intervju med Bulystdama Resultat av spørjeundersøkinga til dei som flytta tilbake Resultat av spørjeundersøkinga til arbeidsinnvandrarane Konklusjon Fortell til andre Planen vår er å fortelje om forskningsprosjektet vårt til foreldra i klassa og til rektorane i kommuna. 3
4 Dette lurer jeg på Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Vi vil freiste å forske på kvifor folk i kommuna vår vèl å busetje seg akkurat her. Herøy kommune har i dei seinare åra hatt relativt stabil eller svak vekst i folketalet. Kommunen hadde pr eit folketal på Og vi veit at målet for kommuna er at folketalet i 2020 skal kome opp i innbyggjarar. Og med ein vekst på rundt 1% per år, vert det vanskeleg å nå det målet. Så vi har planer om å lage spørjeskjema til to ulike målgrupper, om kva dei synes er bra med å bu i vår kommune. I tillegg vil vi lage eit intervju med ein person som jobbar med eit Bulystprosjekt. Fosnavåg i Herøy 4
5 Hvorfor er det slik Vår hypotese er at folk vil bosetje seg i Herøy kommune fordi her er veldig flott natur, gode jobbar og trygt å vekse opp for barn. I vår hypotese har vi tatt med ulike årsaker til kvifor vi trur folk vil busetje seg i vår kommune, og det er fordi det sjelden er berre ein grunn til at folk vèl å busetje seg ein plass. Vi har ein teori om at det er ein kombinasjon av fleire ting som spelar inn når folk skal velgje kvar dei skal busetje seg. Ting vi trur er med på å avgjere kvifor folk vil busetje seg i vår kommune er: Veldig fin natur Gode oppvekstvilkår for barn Eit attraktivt næringsliv Rikt kulturliv Familierelasjonar I og med vi har ulike målgrupper, kan det vere vi får ulike svar frå dei ulike målgruppene. Den eine målgruppa er:" Folk som er født og oppvokst i kommuna vår, flytta til andre stader for å studere og jobba for så å kome tilbake til kommuna etter nokre år". Den andre målgruppa er: "Arbeidsinnvandrarar, som har komt til Noreg og Herøy kommune for å jobbe, då det ikkje var jobbar å få i heimlandet deira". Dette er to målgrupper med ulikt utgangsspunkt og tilknytning til Herøy kommune, og vi trur kanskje at vi vil få ulike svar frå dei to ulike målgruppene. 5
6 Flott natur, her frå Runde fyr Fuglefjellet på Runde 6
7 Legg en plan for undersøkelsen Planen vår er å lage spørjeskjema til to ulike målgrupper, og eit intervju til ei dame som jobbar med bulyst. Elevane bestemmer seg for at dersom dei skal få svar på problemstillinga dei har laga, må dei spørje folk som bur i kommuna. Dei undersøkjer og tenkjer kva grupper av befolkninga dei skal spørje. Vi har folk i klassa som har komt til Noreg fordi foreldra trengte jobb, og finn ut at vi har ei ganske stor gruppe arbeidsinnvandrarar i kommuna vår. I tillegg er det fleire av foreldra til elevane og fleire lærarar på skulen, som er fødde i kommuna, har budd vekk nokre år og komt tilbake til Herøy. Dette er to grupper elevane vil undersøkje nærmare. I og med dei vil snakke med mange menneske, finn dei ut at den beste metoda er å bruke spørjeskjema. I tillegg fortel læraren at det i kommuna vår er ein person som jobbar med noko som heiter Bulyst, og vi lurer på om det kan vere relevant for problemstillinga vår. Så elevane bestemmer seg for å lage eit intervju med denne dama. Elevane deler seg i tre grupper, der to av gruppene lager ulike spørjeskjema til dei to målgruppene våre, medan den siste gruppa lager eit intervju med Bulystdama. 7
8 Ei av gruppene jobbar med spørjeskjema 8
9 Ut for å hente opplysninger Dama vi skal intervjue kjem til oss på skulen, og vi skal rundt til ulike bedrifter med spørjeskjema. Før elevane skal ut og hente opplysningar, er det ein del forarbeid som må gjerast. Elevane lærer om kva som er eit godt intervju, kva spørsmål det er lurt å bruke og kva som er viktig å hugse på i ein intervjusituasjon. I tillegg lærer elevane om ulike typer spørjeskjema, fordeler og ulemper med spørjeundersøkingar og korleis ein skal utforme enkle, konkrete og tydelege spørsmål. I og med at den eine målgruppa vår er arbeidsinnvandrarar og ikkje alle kan språket like godt, er det ekstra viktig at spørsmåla er enkle og korte. Elevane som skal gjere intervju, skriv ein høfleg mail der dei forklarer om forskningsprosjektet vårt og spør om ho er interessert i å stille på eit intervju. Dei får raskt svar og gjer avtale om at dama skal kome til skulen vår. Dama kjem til intervjuet, og elevane har planlagt kven som skal spørje, kven som skal notere og kven som skal filme intervjuet. Dei har gjort ein avtale med dama om at dei kan filme intervjuet med ipad, til internt bruk. Då vert det lettare å notere ned det som vert sagt på intervjuet i ettertid. I tillegg vèl elevane å ha med læraren på intervjuet, som sekretær. Når det gjeld spørjeundersøkingane våre, er det læraren som tek kontakt og spør om vi kan kome rundt med spørjeskjema til ulike bedrifter som passer målgruppene vi har bestemt oss for. Det som er arbeidsbesparande for oss, er at det fins ei stor bedrift med mange arbeidsinnvandrarar ikkje så langt frå skulen vår. Vi gjer avtale med den bedrifta og den gruppa som har jobba mot denne målgruppa dreg dit for å levere ut spørjeskjema. Elevane har med seg mange spørjeskjema, og dei har laga til eitt på engelsk, slik at dei kan forklare dersom nokon ikkje forstår nokre av spørsmåla. I tillegg snakkar ein av elevane det språket som mange av dei som jobber i bedrifter snakkar. Så elevane er klare til å hjelpe dersom det oppstår problemer. Til alt hell, jobbar mora til ein av elevane våre i bedrifta og ho er veldig behjelpelig med å levere ut og oversetje spørjeskjema til dei ansatte. Det viser seg nemleg at nokre av dei ansatte ikkje er så villige til å bruke litt av matpausa si til å svare på eit spørjeskjema, 9
10 men der ordna denne mora ut for oss. Ho spurte dei spørsmåla på morsmålet deira og kryssa av i full fart. For å nå den siste målgruppa vår, "Folk som er født og oppvokst i Herøy og har budd vekk nokre år, for så å kome tilbake", må vi levere skjema til ulike firma. Læraren tek kontakt med nokre rederi, og alle er positive og klare til å ta imot oss. Så vi sèt av ein dag, der vi går rundt til ulike rederi og leverer ut spørjeskjema og venter til vi får dei med oss igjen før vi går. Dette valet tek vi fordi vi er redde for at dersom vi sender ut mail med spørjeskjema, kjem vi ikkje til å få svar frå så mange innan fristen. Alle tek vel imot oss, og det vankar spørsmål og karameller på fleire av plassane vi oppsøkjer. Gruppa som jobba med målgruppa "Arbeidsinnvandrarar" på bedriftsbesøk 10
11 Dette har jeg funnet ut Intervju med Bulystdama Etter intervjuet med Camilla Storøy Hermansen, sèt elevane seg ned og skriv ned alle svara ved hjelp av intervjuet dei hadde filma. Utifrå det laga dei ein powerpointpresentasjon. Bulyst viser seg å vere eit tidsavgrensa prosjekt over 3 år, der jobben hennar er å integrere og inkludere arbeidsinnvandrarar i kommuna. Reint praktisk kan det vere hjelpe dei å finne plassar å bu, ha kurs der dei lærer t.d korleis ein er mamma og pappa i Noreg, vere med ungar på fritidsaktivitetar, vise dei korleis dei kan finne fine fjellturar, gå på kafè med dei osv. Eit av spørsmåla vi stilte henne var kva vi som sambygdingar og medelevar kan gjere for å hjelpe nyinnflyttarar til å verte inkluderte i samfunnet vårt og på skulen. Vi fekk mange gode tips, og merka at vi allereie gjer mykje rett på skulen vår. Vi får vite at hovudmålet til Buslystprosjektet i vår kommune er å vere best i landet på å inkludere arbeidsinnvandrarar, og å få dei til å bli verande i kommuna vår. Resultat av spørjeundersøkinga til dei som flytta tilbake Vi spurte 21 kvinner og 20 menn, og dei fleste hadde budd vekk 2-5 år. Dei viktigaste årsakene til at dei valgte å kome tilbake, er at her er gode jobbmogelegheiter og at dei har familierelasjonar. Dette gjaldt både kvinner og menn. Berre 2 av 41 angra på at dei hadde flytta tilbake og omtrent alle såg for seg at dei kom til å bu her resten av livet. 11
12 Familierelasjonar er ein viktig årsak til at folk flyttar heim Resultat av spørjeundersøkinga til arbeidsinnvandrarane Vi spurte 29 kvinner og 10 menn, og dei fleste hadde budd i Herøy i 5 år eller meir. Den viktigaste årsaka til at dei valgte å kome til Herøy var ikkje uventa at her var det jobb å få. Noko som er veldig gledeleg er at alle svarte at dei trives godt eller svært godt i kommuna vår, ingen trives dårleg. På spørsmål om kva dei synes er det beste med å bu i Herøy svarte dei fleste at her er gode jobbmogelegheiter og fin natur. Det var også ein del kvinner som svarte at her er gode oppvekstvilkår for barn. Til slutt spurte vi kvar dei trudde dei budde om 5 år, og då svarte over 80% at dei trudde at dei kom til å bu i Herøy. Konklusjon Dersom vi ser tilbake på hypotesa vår om at det er fleire faktorar som spelar inn på kvar folk vèl å busetje seg stemmer dette. Vi ser også at faktorar som jobbmogelegheiter, fin natur og familierelasjonar er dei viktigaste faktorane for at folk vil busetje seg akkurat i vår kommune. Dermed konkluderer vi med at hypotesa vår stemmer ganske godt. 12
13 Vi synes det er veldig gledeleg at resultata vi fann i spørjeskjema til arbeidsinnvandrarane viser at dei trives godt i Herøy og at dei ser føre seg at dei har ei framtid i kommuna vår. Når vi ser på intervjuet vi laga med dama som jobba med bulyst, var nettopp måla deira at dei ville vere best i landet på integrering av arbeidsinnvandrarar og at dei ville at dei som kom hit skulle bli verande i kommuna vår. Det gleder vi oss til å fortelje til intervjuobjektet vårt. 13
14 Fortell til andre Planen vår er å fortelje om forskningsprosjektet vårt til foreldra i klassa og til rektorane i kommuna. Då klassa snakka om korleis vi kunne fortelje til andre om forskningsprosjektet vårt, vart vi einige om at vi skal invitere foreldra i klassa til ein sosial kveld. I tillegg har rektor spurt om klassa kan tenke seg å presentere forskningsprosjektet vårt på ei rektorsamling som skal vere på skulen vår 12.mai. Då skal skuleleiaren og alle rektorane i kommuna sjå og høyre på oss. Foreldresamlinga skal vi ha onsdag 6.mai. Der kjem elevane til å presentere prosjektet ved hjelp av powerpointpresentasjon av intervjuet. I tillegg skal dei andre gruppene vise og fortelje kva vi fann ut då vi evaluerte resultata frå spørjeundersøkingane. Vi har samla all data i exceldokument, der vi la inn resultata i tabellar og laga diagram. Dette vil vi vise fram. Når rektorane kjem, vil vi i tillegg vise kva kompetansemål vi har jobba med når vi har jobba med forskningsprosjektet. 14
15 Vedlegg Vedlegg på Internett Intervju med Camilla Storøy Hermansen Resultat av spørjeskjema til tilbakeflytta folk Resultat spørjeskjema til arbeidsinnvandrarar 15
3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerKåffår ha Skåbu-dialekta forandra sê?
Kåffår ha Skåbu-dialekta forandra sê? Innlevert av 1. - 7. klasse ved Skåbu oppvekst (Nord-Fron, Oppland) Årets nysgjerrigper 2012 Ansvarlig veileder: Heidi Maurstad Antall deltagere (elever): 26 Innlevert
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2010
Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerKvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?
Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
DetaljerNAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA
NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
Detaljer6. trinn. Veke 24 Navn:
6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerKorfor går skulegrensene på Radøy der dei går?
Korfor går skulegrensene på Radøy der dei går? Innlevert av 5.trinn ved Austebygd skule (Radøy, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2014 Eg har verdens beste jobb. Eg er nemlig kontaktlærar for ein superinspirerande
DetaljerBergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012
Bergsøy skule Offshore-prosjekt 4. trinn november 2012 Mål: Lære å lese fagtekstar (både tekst, bilete og overskrifter). Lære å kunne trekke ut opplysningar frå ei fagtekst. Lære å kunne søke etter informasjon
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.
Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn
Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerÅRETS NYSGJERRIGPER 2017
ÅRETS NYSGJERRIGPER 2017 Kva er det som gjer at lærarane ikkje er like strenge? 7.klasse ved Solund barne- og ungdomskule Dei fleste elevar tenker vel på at den og den læraren er streng, og den læraren
DetaljerMobbing på mindre og større skular
Mobbing på mindre og større skular Innlevert av 5.trinn ved Austebygd Skule (Radøy, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Eg er så heldig at eg er kontaktlærar for ein veldig kjekk 5.klasse. Dei er alltid
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerForord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerSet inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.
PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerÅ byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014
Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerKvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?
Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Innlevert av 6 & 7 ved Fister skule og barnehage (HJELMELAND, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Årets nysgjerrigper vart ein suksess på Fister skule. Hypotesene,
DetaljerEin tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass
Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Kvifor synes jentene det er viktigare å sjå pen ut enn gutane? Klasse: 6. og 7. klasse Skole: Skåbu Oppvekst (Nord-Fron, Oppland) Antall deltagere (elever): 2 Dato:
DetaljerJournalisthandbok for elevar
Journalisthandbok for elevar Tekst: Katrine Nybø, NRK Illustrasjon: Johan Sæther, NRK Foto: Mirjam Svendsen, NRK LITTERATURLISTE Allern, Sigurd og Roppen, Johann: (2010) Journalistikken samfunnsoppdrag.
DetaljerVelkome åt bygda vår!
Velkome åt bygda vår! Innlevert av 1. - 7. klasse ved Skåbu oppvekst (Nord-Fron, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Skåbu er ei bygd i Gudbrandsdalen ca. 850 m.o.h. Skåbu har i fleire år hatt tilvekst av
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2010
Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Kva påverkar reaksjonsevna vår? Klasse: 6. og 7. Skole: Lægreid skule (Eidfjord, Hordaland) Antall deltagere (elever): 17 Dato: 31.05.2010 Side 1 Undersøkingane
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert
DetaljerTil deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»
Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.
DetaljerUndervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse
Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerTEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5
TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det
DetaljerDet psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder
Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør
DetaljerFLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE
Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden
DetaljerMobbeplan Harøy skule 2006/2007
Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg
DetaljerUnner du borna det unike? Runde kystleirskule
Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for
DetaljerAnalyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:
SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar
DetaljerVintervèr i Eksingedalen
Vintervèr i Eksingedalen Innlevert av 4. og 7. ved Eksingedalen skule (Eidslandet, Hordaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Ansvarlig veileder: Frøydis Gullbrå Antall deltagere (elever): 3 Innlevert dato: 08.03.2016
DetaljerSPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE
SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...
DetaljerLOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1
LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
DetaljerKor lenge søv ein hest, og ligg hesten når han søv?
Kor lenge søv ein hest, og ligg hesten når han søv? Innlevert av 5.-7.klasse ved Fjellgardane skule (Bykle, Aust-Agder) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Vegard Portaasen Assisterende veileder:
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerUngdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011
Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
DetaljerNysgjerrig på det meste
Nysgjerrig på det meste Innlevert av 5 ved Austebygd skule (Radøy, Hordaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Ansvarlig veileder: Kirsten Skage Mellingen Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 14.03.2016
DetaljerOm å høyre meir enn dei fleste
Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.
DetaljerINFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE
INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for
DetaljerPå tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11
På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet
DetaljerSpørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen
Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Anette, Jarl Vegard, Ola Tobias i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste 1. Innleiing
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev
DetaljerInvitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012
Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerSofies hemmelegheit.
Sofies hemmelegheit. Emma og Sofie går i 1. klasse på Soltun skule. Dei er bestevennar og er alltid saman. 2 Ein dag blir Emma med Sofie heim etter skulen. Det er ikkje så langt, berre forbi det store
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerUtfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.
Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
Detaljerehandel og lokalt næringsliv
ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel
DetaljerSamfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene
Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerHEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar...
HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... 16 1 HEILSETNINGAR Ordstilling I ei norsk setning kjem orda i ei bestemt
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
Detaljeruvanleg at ein deler nista og at alle smakar litt frå kvarandre.
India er eit stort land. Legg ein kartet av India over Europakartet dekkjer det avstandar frå Noreg til Libya og Spania til Russland. Dei ulike statane i India har ulike kulturar, ulik mat og ulike språk.
DetaljerIKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
DetaljerI N N H O L D. Forord
BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerBruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol
Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?
DetaljerVi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden
0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har
DetaljerAv 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim
Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim DETTE LURER VI PÅ I år begynte vi nysgjerrigper-prosjektet heilt utan å vita kva vi ville forske på. Vi begynte med og gå rundt i skulegarden og i klasserommet
Detaljer