uvanleg at ein deler nista og at alle smakar litt frå kvarandre.
|
|
- Ole-Kristian Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 India er eit stort land. Legg ein kartet av India over Europakartet dekkjer det avstandar frå Noreg til Libya og Spania til Russland. Dei ulike statane i India har ulike kulturar, ulik mat og ulike språk. Ikkje berre varierar tankesettet mellom menneske i forskjellige delar av landet eller mellom by og land, men også mellom naboar. I India møter ein alt frå "vestleggjorte" til svært tradisjonelle og konservative familiar. Mangfaldet ender ikkje her, også religionar finns det fleire av. Her lever mellom anna hinduar, muslimar, sikhar, jains, parsis, kristne og buddhistar. Sidan mesteparten av indarar er fredelege, tilpassingsdyktige og svært tolerante folk eksisterer religionane stort sett fredeleg side om side. Av og til hender det likevel at det oppstår usemje og uro mellom religiøse grupper. Som eit døme på mangfaldet kan eg nemne gata der eg budde i Bangalore. Vertsfamilien min er ein kristen familie. I nabohuset på høgresida bur det to hindufamiliar. På venstresida bur det ein muslimsk familie. Fyrstnemnte snakkar engelsk heime, dei to hindufamiliane snakkar høvesvis tamil og telugu, medan den muslimske familien snakkar malyalam. Sidan det finnes så mange indiske språk er indarar ofte språkmektige, og dette gjeld ikkje berre dei med utdanning. Vertsfamilien min har ei hushjelp (ho kan verken lese eller skrive) som kan tamil, engelsk, hindi, kannada, bengali og forstår noko malyalam. AFS sine vertsfamiliar gjenspeglar mangfaldet i samfunnet. Det betyr at det både finns meir "vestleggjorte" vertsfamiliar og meir tradisjonelle vertsfamiliar. Familiane tilhøyrer også ulike religionar og det varierer naturlig nok kor sterkt forhold dei har til religion. Tankesett, verdiar, normer, reglar og matvanar vil vere svært forskjellig frå ein vertsfamilie til ein annan. Difor er det vanskeleg å seie noko generelt om det å bu hos ein vertsfamilie i India. Alle vil ha ulike opplevingar. Likevel ønskjer eg å nemne nokre punkt. Alle punkt vil naturlegvis ikkje gjelde alle familiar, men er likevel noko som er greitt å ha i bakhovudet.
2 Familien står veldig sentralt i India. Eg vil tørre å påstå at samfunnet er mindre individualistisk enn det norske. Mange set familien sine behov framføre eigne ønskje. Storparten av ekteskapa er arrangerte, men i byane finns det også familiar som aksepterer såkalte "love marriage". Unge respekterer dei eldre/foreldra sitt val ettersom dei har meir visdom. Ein ekteskap er ikkje berre eit band mellom to individ, men mellom to familiar. Samfunnet er i endring og spesielt i byane skjer det raskt. Opphavleg levde alle i storfamiliar. Det betyr at mannen vert verande hos foreldra etter ekteskap og at kvinna flyttar inn hos dei. Dette skjer også i dag. I byane ser ein likevel at ein del familiar no bur for seg sjølv (berre foreldre og ungar). AFSarar kan altså komme til ein familie, der besteforeldre m.fl. er ein del av hushaldet eller til ein såkalla "nuclear family" (berre foreldre og ungar). I Indiske familiar er ein sjeldan eller aldri åleine. Det er som oftast nokon heime. Mange har også mindre plass enn det me er van med. Det er stort sannsyn for at ein må dele rom med eit eller fleire av familiemedlemma. Av den grunn får ein også mindre privatsfære og mindre fridom når det gjeld til dømes leggetider. I mange familiar er det ikkje praksis å legge seg seint og sove lenge om morgonen (kanskje er dette mest i sør?). Hos mange lukker ein vanlegvis ikkje døra om ein går inn på rommet og vil vere for seg sjølv. Somme kan bli bekymra og lure på om det er noko i vegen eller synes det verkar litt avvisande. Elles kan ein nemne at ein del familiar likar at heile familien gjer ting saman. Indarar respekterer dei som er eldre enn seg. Det kjem til uttrykk på fleire måtar. Mange unge lyttar til og følgjer det foreldre/eldre seier til dei. Dei meiner at eldre har meir visdom og erfaring, dei veit kva som er best for dei unge. Dessutan skjer det nok i støre grad enn i Noreg at foreldre fortel unge kva dei skal gjere. Eg kan nemne eit heilt enkelt døme. Eg har to veninner (søstre på 20 og 18) som eg av og til besøkte. Når klokka nærma seg ti meinte foreldra deira at det var på tide å legge seg. Me høyrde naturleg vis på foreldra og gjekk til sengs utan å diskutere.
3 Ikkje berre unge, men også vaksne søkjer råd og anerkjenning frå sine foreldre. Når viktige avgjerder skal takast i ein familie kan det hende både foreldre og besteforeldre vert involverte. Respekten kjem også fram gjennom måten ein påtalar dei som er eldre. Eldre vert ikkje påtalte berre med fornamn. Ein kan leggje til Aunty/Uncle, didi/bhaiya (eldre syster/bror) eller liknande avhengig av språket ein snakkar og kven ein snakkar med. På skulen eller ein arbeidsplass påtalar ein også overordna eller lærarar med m am eller sir. Dette finn ein fort ut av når ein kjem til India, viss det synes vanskeleg er det berre å spørje nokon om råd. I India generelt, men hos hinduane spesielt har ein tradisjon for å ta på føtene til eldre for å vise respekt. I likskap med ein del andre asiatiske land kan kommunikasjonen, også innanfor familien, vere meir indirekte enn det me er vane med. Det er ikkje alltid like enkelt å få eit klart ja eller nei. Av den grunn bør ein sjølv tenkje over korleis ein uttrykkjer seg. Det kan vere greitt å gje ei lita forklaring i tillegg og ikkje berre eit kort og kanskje litt avvisande nei om ein vert spurd om noko. Det kan og hende at somme vertsfamiliar finn det vanskeleg å seie rett ut om det er noko dei ikkje er nøgde med, som dei vil ha annleis. Sidan gjestfriheita er så stor, kan det gå lenge før dei gjev utrykk for noko gjesten gjer gale. Kosthaldet varierer mellom familiar og er ofte knytt til religion. Muslimar et til dømes ikkje svinekjøtt. Ein del hinduar er vegetarianarar (egg er også utelate). Jains er ofte strenge vegetarianarar som ikkje et det som er dyrka under jorda (t.d. potet og gulrot). Mange av dei ønskjer heller ikkje å ete etter solnedgang. Kor strengt desse reglane vert følgde avhenger av kor tradisjonell familien er og av deira livsstil (ein hektisk livsstil i storbyen kan medverke til at reglane og tradisjonane vert vanskelege å gjennomføre). Sjølv hos familiar som ikkje er vegetarianarar vert det ikkje ete kjøtt kvar dag. Hos vertsfamilien min åt me t.d. kjøtt ein gong om veka. Sidan mange er vegetarianarar er det ein uskriven regel å ikkje ta med seg kjøtt når ein pakkar niste til lunsjen på skulen eller arbeidsplassen. Mange vegterianarar er ikkje komfortable med synet eller lukta av kjøtt. Det er ikkje
4 uvanleg at ein deler nista og at alle smakar litt frå kvarandre. I mange indiske familiar følgjer det med reglar om korleis ein et, men desse varierer sterkt frå hus til hus og i ulike delar av landet. Eg kan nemne nokre døme: ein et med høgre hand (eller skei/gaffel). Somme serverer med venstre hand, men ønskjer ikkje å ta i tallerkenen med venstre hand. Somme skyl tallerkenen og glaset før dei går inn på kjøkkenet eller i ein separat vask på kjøkkenet. Ein kan og oppleve at mora serverer, for så å ete når dei andre er ferdig. Som sagt er desse reglar som mange ikkje bryr seg om, men som kan vere svært viktig for andre. Geografi kjem også inn i biletet. Eg kan gje eit par døme. I Sør- India nyttar ein alltid høgre hand når ein gjev eller tek imot noko frå ein annan person. Å nytte venstre handa ville vere fornærmande. I Nord-India derimot bryr ein seg ikkje om dette. I Sør kan all mat etast med hendene. I Nord likar ein ikkje å ete ris med hendene og bruker heller skei til dette. India er eit varmt land og det er vanleg å ta bad minst ein gong om dagen. Ein kan også nemne at hinduar ikkje ønskjar å be framføre husalteret eller gå til tempel før ein har tatt bad. Eg nyttar med vilje uttrykket å ta bad. Dei fleste indarar dusjar nemleg ikkje. I staden har ein ei bøtte der ein blandar kaldt og varmt vatn. Deretter brukar ein ei mugge til å helle vatnet over seg. På denne måten sparar ein mykje vatn. Ein har ikkje varmt vatn i kranane og difor må vatnet varmast opp med ein slags varmvasstank eller liknande før ein tek bad. Indiske familiar er flinke til å spare. Dei likar ikkje sløsing, verken med vatn, elektrisitet, papir eller mat osb. No vil eg nemne noko som er svært viktig og som AFSaren bør respektere og tilpasse seg. Indiske foreldre er generelt mykje meir beskyttande enn det me er vane med heimanfrå. Dette bør ikkje oppfattast som ei slags form for overbeskytting eller overvaking, men heller som eit utrykk for bekymring, omtanke og at dei bryr seg om deg. Ein må også hugse at India ikkje er like trygt som Noreg. Når ein skal dra nokon stad, vil foreldra vite kvar du skal, med kven du skal dit, når du kjem heim att osb. Det er også vanleg at dei ber deg ringe og seie frå når du har kome fram. Ofte minner dei deg på at du må ta på nok klede, ta med paraply og for all del gå på riktig side av vegen og passe deg for trafikken... Du skal heller ikkje verte overraska om nokon held deg i handa den fyste tida for å leie deg fram gjennom folkemengdene og den kaotiske trafikken. Dei ønskjer berre at du skal vere trygg. Det vert også sett grenser for kor lenge ein har lov å vere ute. Dette varierer igjen mellom familiane og om ein er åleine eller er saman med andre. Sjølv fekk eg ikkje lov å vere ute åleine etter at det vart mørkt (sjutida). Eg fekk heller ikkje lov til å reise med buss etter at det var mørkt. (Det tok dessutan eit par månader før eg fekk reise åleine med buss fyste gongen). Indiske foreldre vernar om dei dei er glade i. I India er ein eit barn så lenge ein har foreldre. Difor må også mi vertsmor (som nærmar seg 60 år) ringe til si mor kvar gong ho skal reise vekk og fortelje om planane. Ho ringer også når ho har kome fram for å fortelje at alt har gått bra. Når ein reiser som AFSar til India må ein
5 kunne legge frå seg noko av fridomen og sjølvstendet heime. Det er ei side av det å tilpasse seg den indiske kulturen. Dessutan er det både lærerikt og spanande. I Noreg er ungdommar ofte vane med å gå ut på laurdagskveldar. I India finns det også utestader, men ikkje alle ungdommar går dit. Somme får lov, andre ikkje. AFSaren må her tilpasse seg familien sine reglar. Hugs at det finns mange forskjellige måtar ein kan sosialisere på! Om ein ønskjer å invitere vener heim må ein spørje vertsforeldra fyst. Kanskje ønskjer dei å vite meir om kven gjesten er. Språksituasjonen i India kan kanskje verke forvirrande i byrjinga. Mange indarar lærer engelsk og hindi på skulen. Dessutan finns det eit lokalt språk i staten eller området der dei bur. Dette språket treng dei i større eller mindre grad for å kommunisere med folk rundt seg. Morsmålet er det språket indarar snakkar heime. Ettersom mange flyttar på seg samsvarer ikkje alltid morsmålet med det lokale språket. Som AFSar er det vanskeleg å lære seg alt og ein får heller velje eit språk å konsentrere seg om. Indarar vert svært glade når nokon viser interesse for kulturen deira og ønskjer å leve som dei! Lykke til!
Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerTEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5
TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerSet inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.
PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
Detaljer6. trinn. Veke 24 Navn:
6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerDen gode gjetaren. Lukas 15:1-7
Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerNAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA
NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerEg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok.
Å BINDE SAMAN SETNINGAR 1 Kva ordklasse høyrer dei utheva orda til? Då eg var i London, besøkte eg tanta mi. Ein hund beit Leo. Derfor er han redd hundar. Arne går på spanskkurs, for han vil lære spansk.
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.
Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret
DetaljerTil deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»
Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerPREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10
PREPOSISJONAR... 2 Stad... 2 Tid... 6 Eigeforhold eller tilknyting... 9 Preposisjonar i faste uttrykk... 10 1 PREPOSISJONAR Vi deler preposisjonane inn i ulike grupper etter kva dei fortel om: Stad: Tid:
DetaljerMånadsbrev frå oktober, Grøn avd.
Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerBrødsbrytelsen - Nattverden
Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk
DetaljerKvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?
Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande
DetaljerPå tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11
På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet
DetaljerInformasjonshefte Tuv barnehage
Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av
DetaljerBrukarrettleiing. epolitiker
Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerFANTASTISK FORTELJING
FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det
DetaljerIKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
DetaljerMobbeplan Harøy skule 2006/2007
Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerVelkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord
Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav
DetaljerINFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE
INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerPsykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen
Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerÅ BINDE SAMAN SETNINGAR... 2 Å leggje til ny informasjon... 3 Å uttrykkje tid... 4 Å uttrykkje årsak... 7 Å uttrykkje følgje...
Å BINDE SAMAN SETNINGAR... 2 Å leggje til ny informasjon... 3 Å uttrykkje tid... 4 Å uttrykkje årsak... 7 Å uttrykkje følgje... 8 Å uttrykkje motsetning... 9 Å uttrykkje vilkår... 10 Å uttrykkje føremål...
DetaljerHEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar...
HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... 16 1 HEILSETNINGAR Ordstilling I ei norsk setning kjem orda i ei bestemt
DetaljerMed tre spesialitetar i kofferten
Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.
DetaljerTil deg som er student i Maurtuå Barnehage!
Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerEVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid
EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar
DetaljerKjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)
Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerVil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose
Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i
DetaljerResultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017
Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017 I år nytta me Google.com for å få inn svar på nett, og fekk 34 av 48 moglege svar. Av og til = 5,9% (to elevar) som seier at dei vert dytta eller blir
DetaljerHei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015
Hei alle på 4. årstrinn og foreldre/føresette! Veke 12 2015 Hugs samtaletimen! Torsdag, 19.oktober, skal vi på utedag. Det ser ut til at det vert betre vèr enn vi har hatt. Vi må byggje på hyttene våre!
DetaljerLærarrettleiing 1. Kornartane
Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerUndervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse
Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare
DetaljerOlaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman
Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen
DetaljerVELSIGNING AV HUS OG HEIM
KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om
DetaljerPlassebakken Barnehage
Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
Detaljer8 tema for godt samspel
PROGRAM FOR FORELDRERETTLEIING BUF00032 8 tema for godt samspel Samtalehefte for foreldre og andre vaksne PROGRAM FOR foreldrerettleiing Dette heftet inngår i ein serie av materiell knytta til foreldrerettleiings
DetaljerPlassebakken Barnehage
Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det
Detaljer1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...
Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie
DetaljerDet psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder
Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for
DetaljerMånadsplan for Hare November
Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerSer du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt
Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og
DetaljerRukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5
Simbegwire Rukia Nantale Benjamin Mitchley Espen Stranger-Johannessen, Martine Rørstad Sand nynorsk nivå 5 Då Simbegwire si mor døydde, vart ho veldig lei seg. Simbegwire sin far gjorde sitt beste for
DetaljerDEL I: REGLAR OVERORDNA:
DEL I: REGLAR OVERORDNA: ALLE ELEVAR I GRUNNSKULEN OG VIDAREGÅANDE SKULE HAR RETT TIL EIT GODT FYSISK OG PSYKOSOSIALT MILJØ SOM FREMJAR HELSE,TRIVSEL OG LÆRING. 9a-3.ledd i Opplæringslova. 1.ÅTFERD: På
DetaljerVelkomen til. Dette heftet tilhøyrer:
Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerMånadsbrev for Rosa september 2014
Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerDokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.
Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om
DetaljerÅret 2014-2015. Kva vi jobbar spesielt med i år
Året 2014-2015 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2014-2015 3 Bli synlig duå barnehage 3 Leiken 5 Fellessamlinger, Miniprosjekter 6 Gymsal, Barn sin medverknad Førskulegruppa 7 Vurdering
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
DetaljerALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER
ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert
Detaljer