Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling



Like dokumenter
Nevrobiologi, psykodynamisk forståelse og rusbehandling

Psykologi anno Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Terje Simonsen, Finnmarksklinikken

Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Avhengighet *l rusmidler

Forord Innledning Historien om Karin... 16

Innhold. Innledning... 11

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim oktober 2009

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Psykologi anno Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Tromsø. Oktober 2014

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

KAPITTEL 1 Hva er psykologi?

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Ærlig Modig Troverdig

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Stressmestring for person og organisasjon

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv

Hva trenger barnet mitt?

Hvorfor kan ikke rusmiddelavhengige personer bare ta seg sammen? Forutsetninger for endring hos pasienter med rus- og psykiske lidelser

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger des av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. En innføring i grunnleggende elementer Arne Repål

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Intervensjoner: Prinsipper

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen?

De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

Behandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Ellert Nijenhuis, PhD

ROP effekt av integrert behandling

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Psykoterapi i historisk perspektiv

Innhold. Kapittel 1 Innledning... Hva handler denne boken om?...

Om den profesjonelle psykiater Noen momenter. Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap Med Fak UiO

Innhold. Forord... 13

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis?

Rusen lindret ikke bare smerten og de vonde tankene, den fikk meg også til å føle meg helt normal i et kort øyeblikk.

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen?

Program undervisning K 2

Ungdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein

Traumebevisst praksis

Forutsetninger for å utvikle en vitenskapelig holdbar tilnærming til forskning på og endring av psykiske plager.

Modeller for rusbehandling

Selvskading og spiseforstyrrelser

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær

Avhengighet og nevrobiologi

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

Innhold. Forord til 3. utgave... 13

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Miljøterapi med unge voksne. i et recovery-perspektiv

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Kapittel 1 Teoretiske tilnærminger til forståelse av relasjonsvansker

Innholdsfortegnelse. Forord... 11

Hjernen er ikke alene

Transkript:

Psychodynamic treatment of addiction 1

Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2

Elektriske impulser i trillioner synapser er grunnlag for våre (mentale) liv Hjernen har 130 milliarder nevroner (nerveceller), hvert nevron har kontakt (synapser) med 20 000 90 000 andre nevroner. Elektrisk aktivitet i hjernen = liv En impuls kommer tilbake til første nevron etter 6 maks 7 synapser. Mesteparten av de signaler som overføres er «resirkulering» av impulser som allerede er der, forholdsvis meget få nye impulser utenfra og inn eller innenfra og ut 3

Hukommelse og læring I bunnen for alle mentale prosesser ligger det som foregår i synapsene i hjernen. Endring i synapsenes funksjon og samspillet i hjernen gir endrede mentale prosesser og funksjoner Alt vi opplever lagres gjennom kretser og nettverk, og blir til hukommelse som påvirker den videre aktiviteten, dvs våre opplevelser og atferd farges av det vi har opplevd/lært før Av dette kommer det individuelle mønsteret = individet 4

Tilknytning Hele nervesystemets oppbygning er programmert for tilknytning til andre mennesker relasjon. Dette er en biologisk prosess Gode opplevelser, ivaretakelse av behov og sosialt tilpasset oppvekst gir sunne, funksjonelle mønstre Vonde opplevelser, omsorgssvikt og traumer gir utvikling av dysfunksjonelle mønstre Traumer kan også ødelegge sunne mønstre for tilknytning, opplevelser, følelser, tenkning og atferd. Overdreven rusing er traumatisk 5

Nevrobiologisk perspek@v på ruslidelser: Det vesentligste ved rusmidlene er den påvirkning de har på hjernen/ nervesystemet på de mentale prosesser / vår psykologi Rusmidler påvirker aktiviteten i synapsene og påvirker det mesolimbiske system, som har ansvar for følelser og motivasjon Alle rusmidler virker gjennom å øke dopaminaktiviteten i nucleus accumbens = «hjernens belønningssenter» 6

Dette gir positive opplevelser/lystfølelse initialt = «liking», etter hvert økende ønske/tvang om å gjenta opplevelsen = «wanting» Individet knytter seg mer og mer til rusmidlet og det som rusmiddelbruken representerer mentalt Avhengighetsutvikling er å når en inntar rusmidlet til tross for skadevirkninger, biologisk, psykologisk, sosialt 7

Mind = Brain = Mind 8

Psykodynamisk rusbehandling 9

Forholder seg til mennesker med rusproblemer og ikke rusproblemene som et isolert fenomen Tar utgangspunkt i pasientens subjektive opplevelse av seg selv og sin situasjon, den meningsbærende historien - fenomenologi Har et utviklingsperspektiv genetiske faktorer og miljømessige påvirkninger samvirker om å skape det voksne menneske med helse og sunnhet 10

Overføring Ubevisst prosess hvor pasienten opplever behandleren som en person fra fortiden Pasienten har et sett av forestillinger basert på opplevelser i barndommen I dag tar vi mye hensyn til at behandleren med sin atferd og sine holdninger bidrar til pasientens reaksjoner Alle behandlingsforhold består av et samspill mellom reelle trekk ved behandleren og gamle opplevelser fra pasientens fortid 11

Motoverføring Behandleren på sin side reagerer på pasienten og hans påvirkning, og gjør det blant annet med bakgrunn i sine tidligere opplevelser med personer som likner/ minner. Behandlerens egne reaksjoner er en viktig kilde til informasjon om pasienten, og er også et samspill med pasienten 12

Motstand mot behandling/ rusfrihet All endring møter motstand. Vi ønsker å gjenta våre kjente mønstre. Å finne ut hva som hindrer fremgang i behandlingen er en meget viktig del av det terapeutiske arbeidet. («Aldri irritere deg over at pasientene er som de er, hjelp dem til å finne ut hvorfor») 13

Ubevisste mentale prosesser Mental aktivitet som ikke er bevisst, kan ha sterkt motiverende kraft Ubevisst hukommelse (procedural memory sykle) er for eksempel indre bilder av og forhold til viktige personer kan erstattes av forhold til rusmidlet Voksne gjentar hele tiden atferd grunnlagt i mønstre fra tidlig barndom/ungdom eller fra tiden som rusmisbruker 14

Andre kjennetegn ved psykodynamisk behandling Understrekning av betydningen emosjoner og følelser har øker hukommelse og læring, gir betydning Arbeid med motstand mot rusfrihet Identifisering og arbeid med mønstrene for gjentakelser = repetisjonstvangen Arbeid med utviklingsproblematikk. Har f eks pasienten lært autonomi? / å ta mot hjelp fra andre? Undersøkelse av fantasilivet drøm/ønsker 15

16

Psykologisk vekst Bedringen kommer ikke hovedsakelig av korrekt bruk av riktige teknikker, men som en følge av en psykologisk vekst som resulterer i endring av den kognitive og affektive innstillingen til seg og sitt forhold til verden, inkludert forholdet til rusmiddelet, rusnettverket og ruseffekten Psykodynamisk rusbehandling 17

Oppsummering/konklusjon er en tilnærming som legger vekt på det dynamiske samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale forhold som både disponerer for og opprettholder rusproblemene. Vi prøver å integrere denne forståelsen med oppdaterte funn fra nevrovitenskap Vi forholder oss til mennesker med rusproblemer og ikke rusproblemene som et isolert fenomen Vi bruker relasjon/tilknytning aktivt og tenker utviklingsforstyrrelse, med mangler og konflikter, ubevisste mentale prosesser hos både pasienten og behandleren og motstanden mot å oppnå rusfrihet 18

Målet med behandlingen er at pasienten skal kunne kontrollere sin rusbruk, og forstå sammenhengen mellom den mentale aktiviteten og rusbruken (f eks tilbakefall) Psykodynamisk tenkning tilbyr et teoretisk rammeverk som inkluderer all behandling Kan kombineres med andre / spesifikke terapiformer, f eks kognitiv terapi, mentaliseringsbasert terapi eller atferdsterapi 19

Forskning Psykoterapiforskning på psykodynamiske terapier viser lovende resultater, særlig når det gjelder komplekse, kroniske lidelser som har mye komorbiditet (Leichsenring F. & Rabung S. 2008) og det er det ruslidelser er: Komplekse, kroniske med mye komorbiditet 20