BARN OG UNGES INTERESSER I PLANLEGGING

BARN OG UNGES INTERESSER I PLANLEGGING Planfaglig nettverk 8. November 2012 Ved Solveig Pettersen Hervik Fylkesmannen i Aust-Agder

OVERSIKT: HVA ER ETT BARN? FOLKEHELSEUTFORDRINGER LOVVERKET; Barnekonvensjonen, PBL og Folkehelseloven RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER BARNEREPRESENTANT-ORDNINGEN MEDVIRKNING FYLKESMANNENS ROLLE; EKS. PÅ INNSIGELSESSAKER

25 % av befolkningen er mellom 0 og 18 år. Stor variasjon mellom aldersgrupper, kjønn, individer osv.

Barn og lek: Vi er skapt for bevegelse. Den bevegelsesgleden man opplever i barndommen, tar en med seg resten av livet. Det trengs rom og tid for å leke/bevege seg. Det må være muligheter for variasjon. Den beste garantien for at barn er fysisk aktive er at de er ute. Kanskje er den egenorganiserte leken/aktiviteten «best»? Leken er lekens eget mål.

Småbarnsalderen er en viktig periode for læring av de grunnleggende bevegelsene. Småskolealder er de er i stor biologisk utvikling, både kroppslig, motorisk og nevrologisk, har god kroppsbeherskelse ved å mestre godt de grunnleggende bevegelsene, de har målbare ferdigheter i styrke, hurtighet, balanse og bevegelighet og de har stort potensiale for læring. Barn i aldersgruppa 10 12 år behersker normalt de grunnleggende bevegelsene. De har bevegelseserfaring og forutsetninger for å lære seg teknikker og ferdigheter i ulike aktiviteter og idretter. Ungdomsgruppa 13 16 år karakteriseres ved stor variasjon i kroppsstørrelse og yteevne. Å være i fysisk aktivitet i denne alderen synes å være svært viktig for å danne gode aktivitetsvaner, og for å forebygge livsstilssykdommer i voksen alder. (Barn og fysisk aktivitet, Mjaavatn P.E., Fjørtoft I., Helsedirektoratet, 2008)

FOLKEHELSEUTFORDRINGER: Verdens helseorganisasjon (WHO) har uttalt at overvekt og fysisk inaktivitet er en av de største trusler mot vår helse i dag. 1 av 6 barn (14-17%) har overvekt/ fedme. Mange barn sitter stille store deler av dagen. I gjennomsnitt sitter 6-åringene stille halvparten av dagen, 9-åringene 60% av tiden og 15-åringene hele 70% av tiden. Til sammenligning sitter de mellom 65 og 85 år, mindre enn 15- åringene! (Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Helsedirektoratet, 2012)

God fysisk form/kondisjon i oppvekstårene reduserer risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom i voksen alder. Risikoen for diabetes kan halveres dersom man er i regelmessig fysisk aktivitet. Mange unge utvikler tidlig ryggplager og andre muskel/ skjelett-lidelser som gir redusert livskvalitet. En undersøkelse av Noreng (2002) viser at mange i 14 15 års alderen er så stive at de ikke klarer for eksempel å sitte på huk. Barn i undersøkelsen som var i regelmessig fysisk aktivitet og gikk til skolen daglig, hadde færre muskel/skjelett-plager enn andre.

Gata og landeveien var tidligere naturlige lekearealer for barn. Det er ikke slik lenger. Vi vet at i områder av Europa med lite privatbilisme og gammel skolestruktur har skoleveien utgjort 40 50 % av barnas daglige fysiske aktivitet målt i minutter. (Barn og fysisk aktivitet, Mjaavatn P.E., Fjørtoft I., Helsedirektoratet, 2008) Skoleveien er en «arena» for alle. Resultatene fra en studie publisert i legetidsskriftet, tyder på at det er en høyere andel barn med overvekt i rurale områder (lav bosettingstetthet og sentralitet) enn i urbane områder. (Overvekt hos barn hvilken betydning har bosted? Heyerdahl N. m.fl. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1080-3)

Når barna leker ute i naturen, oppstår det færre konflikter enn i inneleken. Det store uterommet i naturen tåler mer støy enn innerommet. Det registreres mer og bedre samlek mellom barna når de leker ute. Lekekamerater skifter hyppigere ute enn inne, og leken går mer på tvers av kjønnene. Bevegelsesleken, det vil si lek som inkluderer grovmotoriske bevegelser som å løpe, hoppe, klatre eller kaste, foregår hyppigere blant både jenter og gutter når terrenget gir slike muligheter. Regelmessig og hyppig bruk av naturen til lek og fysisk aktivitet styrker barnas motoriske utvikling. (Barn og fysisk aktivitet, Mjaavatn P.E., Fjørtoft I., Helsedirektoratet, 2008) Barna leker i stor grad i naturområder som skrenter, trær og skogholt. Barna elsker sin lek og er nært knyttet til sine lekesteder. (Vi leker ute! En fenomenologisk hermeneutisk tilnærming til barns lek og lekesteder ute. Fasting M., 2012)

Barns ønsker om utemiljø: Ustrukturerte lekemiljø, barn foretrekker ustrukturerte lekemiljø med variert terreng, busker og kratt til å leke i og gjemme seg bort i. De foretrekker buede linjer framfor rette, runde former framfor firkanter, små løkker framfor store, åpne plasser, og kontraster framfor ensformighet. Uforutsigbare løsninger, landskap og lekeapparater må tilby uforutsigbare løsninger som utfordrer barnas utforskertrang og gir muligheter for varierte og problembaserte løsninger. Variasjon i lekemuligheter, uteområdet må gi variasjon i lekemuligheter. Muligheter for individualisering, landskapet må gi muligheter for individuelle løsninger, slik at både motorisk svake og motorisk sterke barn kan få utfordringer på sitt nivå. Her må det også legges til rette for barn med funksjonsnedsettelser. Grønne områder, barn ønsker seg plener å tumle på, trær å klatre i, busker å gjemme seg i og blomster i vakre farger. (Barn og fysisk aktivitet, Mjaavatn P.E., Fjørtoft I., Helsedirektoratet, 2008)

For at aktivitetsfremmende utemiljøer skal bli benyttet av barn og unge, har nærhet til området stor betydning. Over halvparten av grøntområde-brukerne faller fra hvis de må gå mer enn 10 minutter.

LOVVERKET: I FNs barnekonvensjon artikkel 3 går det frem at «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» Etter barnekonvensjonens artikkel 12 har barnet rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. Artikkel 12 innebærer at barnet deltar aktivt eller medvirker i egen sak. Artikkel 13: «Barn har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag, med alle uttrykk».

Føringer etter plan- og bygningsloven: 1-1 Lovens formål: første ledd: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» femte ledd: «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven: Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: «e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår.» «f) fremme befolkningens helse, samt bidra til å forebygge kriminalitet.»

Føringer etter ny folkehelselov: 1. Formål: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. 7. Folkehelsetiltak: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen De sterkeste nasjonale føringene når det gjelder planlegging finner vi i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, som er hjemlet i 3-5 i plan- og bygningsloven. (Nå heter nye slike retningslinjer statlige planretningslinjer, men disse retningslinjene endrer ikke navn.) «Regjeringen ønsker at Rpr for barn og unge skal håndheves strengere og mener i de tilfeller det er interessekonflikter bør barns behov for aktivitetsfremmende arealer veie tyngre enn de hittil har gjort.» Fra forordet til rundskrivet T-2/08, Om barn og planlegging.

Punkt 1: Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø Punkt 2: Formålet med rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Punkt 3: Ansvarsforhold Ansvaret for å ivareta intensjonene og kravene i disse retningslinjene tillegges følgende instanser: a. Miljøverndepartementet har overordnet ansvar for generell oppfølging, utvikling og veiledning i forhold til disse retningslinjene. Ansvaret skal utøves i nært samarbeid med andre berørte departementer. b. Fylkeskommunene skal, i samråd med fylkesmannen, så langt det er mulig veilede og gi kommunene nødvendig støtte til å sikre barn og unges interesser i kommunens planarbeid i henhold til pkt. 4 og 5 i disse retningslinjene. Fylkeskommunen og fylkesmannen skal, der det er nødvendig for å ivareta formålet med pkt. 5, gi uttalelse og eventuelt framsette innsigelser til kommuneplan og reguleringsplan/bebyggelsesplan. Fylkesmannen skal ved utøvelse av sin virksomhet etter plan- og bygningsloven påse at kravene til behandling i pkt. 4 er ivaretatt. c. Kommunene skal sikre at pkt. 4 og 5 i retningslinjene blir ivaretatt og klargjøre hvor i kommunen ansvaret med å følge opp retningslinjene skal ligge.

Punkt 4: Krav til den kommunale planleggingsprosessen Kommunen skal: a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan og bygningsloven. b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. c. Utarbeide vedtekter, bestemmelser og retningslinjer om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.

Punkt 5: Krav til fysisk utforming Følgende skal vies spesiell oppmerksomhet: a) Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.

c. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: Under kapittelet om helse, livskvalitet og oppvekstmiljø; Fylkeskommunene og kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen. Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørger for involvering i planprosessene.

Barnerepresentantordningen: Plan og bygningsloven 3-3 tredje ledd: «Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.» Lovens krav kan ivaretas ved at kommunen viderefører ordningen fra plan- og bygningsloven av 1985 med en spesielt utpekt etatssjef eller annen tjenestemann som skal ivareta disse interessene når et fast utvalg utarbeider og behandler forslag til planer, eventuelt peker ut flere tjenestemenn. Loven åpner også for andre løsninger. Barnerepresentanten skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdagen. Lojaliteten skal ligge hos barn og unge og de løsninger som best tjener og ivaretar deres behov og interesser i arealplaner.

Mulige løsninger: A. Barnerepresentantordningen slik vi kjenner den fra loven av 1985 B. Sekretær for barne- og-/eller ungdomsråd C. «Koordinator for lokale kriminalitetsforebyggende tiltak«utpekes til også å ha særskilt ansvar for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. D. Spesielt utpekte medlemmer av de av kommunes faste utvalg som behandler planspørsmål. Miljøverndepartementet mener at uansett ordning bør følgende gjelde: Møterett og talerett i de utvalg som behandler planer. Uavhengig av valg av ordning må kommunen avklare organisatorisk tilknytning. Personifisering av «ordningen» Instruks/arbeidsbeskrivelse/tilrettelegging Av planbeskrivelsen skal det fremgå hvordan hensynet til barn og unges interesser er ivaretatt og hvordan medvirkningsprosessen for disse gruppene har vært lagt til rette.

MEDVIRKNING: Plan og bygningsloven 5-1 Medvirkning: «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning.» «Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer og private.» «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge.»

Mange mener mye om hva som er best for denne gruppen, men er det mange som spør de selv? De er en stor gruppe uten stemmerett. Og det kan være vanskelig å skjønne planleggingen før de ser endringer konkret. Fins mye godt medvirkningsarbeid og mange verktøy; Digitale barnetråkk (Statens kartverk) http://www.statkart.no/norge_digitalt/norsk/prosjekter/barnetrakk/ Lenker til medvirkningsveiledere (BLDs sider): «Mer innflytelse til barn og ungdom, eksempler fra arbeidet i kommuner og fylker.» http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/rap/2003/0006/ddd/pdfv/181945- mer_innflytelse_til_barn_og.pdf Osv.

FYLKESMANNENS ROLLE

EKSEMPLER PÅ INNSIGELSESSAKER:

Eksempel 1: Kristiansand, Hamreheia Reguleringsplan for Hamreheia Nord avsatt til byggeområde-bolig. Fylkeskommunen reiser innsigelse og ønsker at dagens grønne karakter på tomta skal bevares og det ikke er funnet tilfredsstillende løsning på arealer for barn og unge. Bystyret mener at forholdene forblir slik de er i dag, med dårlig sikt i svingen ved Bergstien 5 og at området ikke blir tilført noe opparbeidet lekeareal. BLD deler langt på vei Vest-Agder fylkeskommunes vurdering av at det ikke er tilfredsstillende arealer for barn og unge i planområdet, og at tilstøtende områder på Hamreheia mangler fellesarealer, grøntstruktur og egnede lekearealer for barn og unge.

Forts. MD mener at resultatet av en innsigelse er at forholdene forblir slik de er i dag. Området B1 vil følgelig forbli en privat hage/uteareal, området vil ikke bli tilført et opparbeidet lekeareal, og det vil ikke finne sted noen forbedring av veistandarden i svingen ved Bergstien 5. Det fremheves viktigheten av en overordnet, bevisst og langsiktig planlegging av fortetting i boligområder. (2010) MD mener at planen innebærer en forbedring for barn og unge i forhold til de eksisterende forholdene i planområdet, og innsigelsen løser ikke problemet med manglende og utilfredsstillende arealer for barn og unge. Innsigelsen fra fylkeskommunen tas derfor ikke til følge.

Eksempel 2: Nedbygging av ett sentralt plassert friområde, Bryne, Time kommune -Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette bygging av to eneboliger og opparbeidelse av en lekeplass på 200 kvm. Planområdet er på 1400 kvm og regulert til friområde i reguleringsplan fra 1970. I gjeldende kommuneplan er området vist som byggeområde. -Fylkesmannen reiser innsigelse til reguleringsplanen fordi de mener at planen er i strid med rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen og at det innenfor gjeldende reguleringsplan ikke lar seg gjøre å skaffe tilveie fullverdig erstatning. -Problemstillingen knyttet til omdisponering av lekeareal i fortettingsområder er derfor prinsipiell.

Forts. -Saken oversendes Miljøverndepartementet som skriver: «Hensynet til barn og unge og deres behov for gode og aktivitetsfremmende utearealer skal tillegges stor vekt ved avveining av ulike interesser i planleggingen.» -Videre i konklusjonen: «En vellykket fortetting i by- og boligområder forutsetter at det er en variert sammensetning av friområder, lekearealer og møteplasser for barn, unge og voksne. Området, som er på 1400 kvm, er i dag regulert til friområde. Dersom et slikt område skal omdisponeres til utbygging, skal det kreves et fullverdig erstatningsareal. I denne saken er det foreslått en opparbeidet lekeplass på 200 kvm. Departementet mener at dette ikke ivaretar de litt større barnas behov for varierte og store nok lekearealer.» -Departementet stadfester ikke kommunestyrets vedtak (2012)