Finanskrise, Eurokrise og Fordelingskrise I Samplan Lillehammer 17.09.14 Bent Sofus Tranøy Professor Høgskolen i Hedmark/Markedshøyskolen
Er det én periode som skiller seg ut? (fra Reinhart og Rogoff 2009) Historisk hyppighet av bankkriser for et utvalg av 35 land 1800 2005. Andel av landene som har opplevd en bankkrise siste 3 år
Noen eksempler på kriser Gjeldskrisen tidlig på 1980-tallet (Latin-Amerika) Sparebankkrisen i USA ved overgangen 1980-90 Sammenbruddet i markedet for junkbonds samme tid Valuta (og bank)krisene i Europa ved inngangen til 90- tallet Fast kurs-høye renter-bankkrise-valutakrise Krisen i Mexico (tequila-krisen) i 1994 Asia-krisen 97-2001 Fast kurs-lave renter-boom-valutafall-høye renter-bankkrise IKT-krisen i 2001 Finanskrisen i 2008/2009
Samtidsdiagoser Risikosamfunnet Kunnskapssamfunnet Europeisering Globalisering Rettsliggjøring/audit culture Finansialisering
Financialiszation (Palley) Financialization is a process whereby financial markets, financial institutions, and financial elites gain greater influence over economic policy and economic outcomes. Financialization transforms the functioning of economic systems at both the macro and micro levels.
Amerikansk finanssektor enorm vekst som andel av BNP, 1950-2001 (Kilde: Greta Krippner 2005)
Størst er veksten målt i andel av nasjonal profitt: (Kilde: Greta Krippner 2005)
Tre kanaler finansialisering virker gjennom changes in the structure and operation of financial markets Større, mer kjøp og salg, mindre tradisjonelle tjenester changes in the behavior of nonfinancial corporations, Alt fra lederlønninger til tidshorisonter and changes in economic policy Rettet inn mot vekst eller stabilisering av aktivaverdier
Finansialisering på én slide Større andel av overskuddet havner i finanssektoren Og finansielle investeringer blir relativt viktigere også forbedrifter som hører til i produksjonssfæren. Økonomien blir mer forgjeldet Økende bruk av og handel med verdipapirer Megling og salg blir viktigere sammenlignet med tradisjonelle banktjenester Et mer globalisert finansmarked tettere sammenvevd gjennom både verdipapirhandel og innlån/utlån En mer spekulativ økonomi Tilhørende kulturell endring Børskurser refereres som sentrale fellesanliggende (bankenes) sjeføkonomer seiler opp som de viktigste kommentatorene
Gjeld blir stadig viktigere
To (makro)økonomiske doktriner Nyklassisk og ny makro Rasjonalitet og framsyn gir en harmonisk økonomi så framt vi har frie markeder Keynesianisme: Frykt og grådighet gir svingninger, påleggger staten et ansvar gjennom finanspolitikken
Det nyklassiske verdensbildet Verken informasjon eller rasjonalitet er særlig begrenset Verden er preget av risiko, ikke usikkerhet Pris er et signal som bidrar til selvstabilisering Mekanisme: markeder tilpasser seg endrede forhold mht tilbud og etterspørsel Finansmarkedet er som andre markeder mht prisdannelse Speiler realøkonomien, driver den ikke Gir god allokering av ressurser Enkel aggregering er en dominerende analysemetode Disponerer for Debt as a morality play
Aktuelle policyimplikasjoner 1) Økonomisk politikk bør overlates til/begrenses av teknokratier som følger enkle regler om inflasjon/underskudd mv 2) Staten bør ikke bry seg med handelsunderskudd 3) Privat gjeld er ikke noe problem, statsgjeld derimot 4) I en krise gjelder det å gjenvinne troverdigheten hos de private aktørene markedet Slik at aktørenes risikokalkyler justeres i optimistisk retning 5) I tillegg burde finansinstitusjoner ta tap og få lov til å gå konkurs I praksis blir det fort til at hensyn #4 kludrer til for hensyn #5
Det Keynesianske verdensbildet Vi handler under grunnleggende usikkerhet om framtiden Det gir en framtredende plass for animal spirits (mennesket er sosialt og påvirkbart) Priser tolkes ulikt avhengig av stemning animal spirits igjen Finansmarkedet kan anta sitt eget liv gjennom spekulasjon Selvforsterkende bobler Kan gi elendig allokering av ressurser Halen logrer med hunden Fallacy of composition og lav normativ ladning i analysen
Aktuelle policyimplikasjoner Varige strukturelle ubalanser i handel er et legitimt politisk tema, angripes best ved koordinert valuta- og finanspolitikk Vi må redde systemviktige banker for å hindre panikk og at långivingen tørker ut Vi må redde realøkonomien ved statlige låneopptak om nødvendig, finanspolitikken må innrettes etter konjunkktursykelen
To Keynesianere: Minsky/Kindleberger modellen 1: Displacement endrer forventninger og en mani(a) fødes 2: Prosyklisk kreditt gir opptur 3: Smitte og spredning 4: Eufori 5: Kritisk øyeblikk distress 6: Panikk 7: Crash
8 forhold ved 2008-krisen De rike låner av de fattige Lave renter i oppgangstider Troen på The great moderation og markedet som selvstabiliserende Frikobling av kredittbeslutning og ansvar Overdreven finansiell innovasjon Moralsk forfall i finanssektoren Finansnæringens politiske makt Stadig skjevere fordeling
De rike låner av de fattige Kina, Sør-Korea, Japan, OPEC (og Norge) har lånt til USA Asia-krisen ga et motiv for sparing aldri mer 9 april -logikk i enkelte asiatiske land Et skjebnefellesskap mellom eksportører og deres viktigste eksportmarked Holde egen valuta nede Holde kundens kjøpekraft oppe Redd for verdien av egen finansformue
Lave renter i oppgangstider Dobbel Kina-effekt Importert disinflasjon i form av billige varer gjør at sentralbankene setter lavere (korte)renter enn de ellers ville gjort Billige lån fra Kina gir kortere (lange) renter Lave renter medfører også problemer: Øker risikovilje Fyrer opp spekulative bobler Gir råmateriale til kapitalismens mer outrerte institusjoner Hedgefond og enkelte typer private equity
The great moderation pluss markedsfundamentalisme Legitimerte: Svekkede kapitaldekningskrav og økende innslag av selvregulering Uregulert kredittforsikring/swaps (CDS) Nye mark to market baserte regnskapsregler Ideen om at man kan prise (og beskytte seg mot) risiko på oversiktlige måter Undervurdert systemisk risiko
Frikobling av kredittbeslutning og ansvar I Den som gjør kredittvurdering er frikoblet fra ansvaret hvis lånet ikke betjenes (han har solgt lånet videre) Tidligere bilselgere begynner å selge lån, provisjonslønn Manipulasjon Lokkerenter: Basert på løfte om refinansiering siden boligen jo skal stige i verdi I verste fall negative avdrag de første årene Gjerne uforståelig satt opp
Man spilte på flere mekanismer vi kjenner fra nyere atferdsforskning Kortsiktighet Kollektiv optimisme alle andre gjøre det så da må det være lurt? Folk velger minste motstands vei: De resignerer og signerer stoler på selgeren, Og det er opportunt når det spiller sammen med ønsketenkning de vil jo gjerne ha den nye boligen
Frikobling av kredittbeslutning og ansvar del 2 Verdipapirisering Muliggjør frikobling av ansvar og beslutning gjennom hele kjeden gjennom stadige videresalg Verdensmestre i risikoberegning, trodde de kunne forstå og dermed prise risiko =>kompliserte, trancherte papirer Provisjonsinntekter hver gang et salg gjøres Bankene begynte også å selge til seg selv! Bruk av skatteparadiser for å skjule at de fortsatt eide papirer de lot som om de hadde solgt Uregulert marked for kredittforsikring AIG solgte bokstavlig talt sin troverdighet AAA stempel
Det var ikke bare bilselgerene som hadde perverse incentiver Fondsforvaltere lønnet i henhold til volum under forvaltning Credit rating agencies betalt av de som legger fram produkter til vurdering Fungerte også som konsulenter i bankene Problemstilling: Hvordan få dette papiret opp på AAA-nivå?
Overdreven finansiell innovasjon Teknikker oppfunnet med tanke på forsikring Hver forsikringsavtale er også et veddemål, gir anledning til spekulasjon Spekulasjonsmotivet har overtatt Tre problemer: Gir mulighet for å aksle mer risiko pr investert krone Gir fantastiske muligheter til å shorte dvs tjene på fallende markeder Mistanker om at enkelte aktører spekulerte i forlenge boomen nettopp for å kunne tjene på fallet de så komme Mange instrumenter er så kompliserte at det er et problem i seg selv: Vis-a-vis vanlige forbrukere Institusjonene i mellom
Vekst i global handel med derivater, på børs og OTC. Indeksert, 1998=100. (Kilde: www.cftc.gov, Financial Developments 2012)
Moralsk forfall i finanssektoren Strukturen i bonusordningene Relativ størrelse Store beløp gjør folk villige til å gjøre seg til skurk Eller bare self serving bias because I deserve it? Periodisering: Bonusen kommer med en gang eller i løpet av året, hvis engasjementet går med tap kan det gå lang tid før det blir klart. Nøkkelen er uansett: Hva slags incentiver gir dette mht privat gevinst og bedrifts og/eller samfunnsmessige kostnader? En to-nivå moral hazard
Finansnæringens politiske makt Wall Street har enorm lobbymakt: Sørger for skatte og reguleringshull til seg selv Særlig problematisk i USA republicans for a day Kan også tydelig avleses av måten redningsaksjonen er gjennomført på AIG, Goldman Sachs og naked positions i CDSmarkedet
Stadig skjevere fordeling Bretton Woods ble designet med velferdsstaten for øyet USA Mangler velferdsstat for store grupper, svake fagforeninger Ingen vesentlig vekst i medianinntekt siden midten av 70-tallet Når underklassen og middelklassen ikke ble rikere, så lånte de (med sikkerhet i bolig) i stedet. Velferdsutbygging i USA og Kina ville bidratt til å stabilisere verdensøkonomien fordi det ville sikret mer effektiv etterspørsel.
Productivity vs average wage and vs average income of top 1%, 1979+ Takk til Herman Schwartz
US Income inequality, details Huge absolute and relative gains for top 1% Next 9 % (90-99 th %ile) had some gains, mostly in the top 5% Next 10% (80-90 th %ile) was flat lined Bottom 80% lost income relatively (in some cases absolutely) Takk til Herman Schwartz
Utviklingen i fordeling av inntekt over tid (Piketty) Et likt mønster på tvers av mange rike land De øverste 10 prosentene går fra rundt 40-50, ned til 30 og opp igjen Vendepunktene er 30-talls krisa og Reagan-Thatcher revolusjonene En U-formet kurve fra 20 til 5% og tilbake for den rikeste ene prosenten Forklarer mesteparten av variasjonen hos topp 10 Et klart skille mellom de anglosaksiske og de kontinentale landene mht farten den ene prosenten drar fra med
Fire trekk ved den nye verdensøkonomien IKT, vekst og fordeling Kulturell globalisering Urbanisering Finansialisering