Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Like dokumenter
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Fôring av sau med lite heimeavla grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

PRISER PÅ STORFE HØSTEN

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Tine Produksjonsplan - ØRT

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Fôring med lite grovfôr til geit

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Ny Giv Tjen penger på sau

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

FORMEL for suksess i fjøset!

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Fôring med lite grovfôr

Forklaring til Årsrapport buskap

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Prognose 2018 mai 18

Ekstensiv storfekjøtproduksjon på kastratar for redusert attgroing i fjellbygder og utmark

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T

Beiteressurser på innmark og i utmark

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

Prognose 2015 september 14

Rådgivning fra TeamStorfe

Prognose 2018 juni 18

Fôring med halm til sau og lam

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Sau/lam - marked - prognoser

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Prognose 2019 juni 19

Prognose 2017 september 16

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Prognose 2018 mars 18

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt.

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Prognose 2012 mars 12

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Prognose 2020 september 19

Vanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar

2 Oppdrett av alle kje til avvenjing.xlsx

Prognose 2015 mars 15

Prognose 2019 september 18

Prognose 2016 september 15

Klikk for å redigere tittelstil

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Fôring av sau og lam

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Prognose 2008 juli 08

Klikk for å redigere tittelstil

Prognose 2019 november 18

Prognose 2016 januar 16

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2015 Engrossalg i tonn

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

Prognose 2018 september 17

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

5 Oppdrett av alle kje til haust, med retur for eige sal.xlsx

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Klikk for å redigere tittelstil

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Antall slakt levert i løpet av året

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt

Prognose 2015 mai 15

Prognose 2015 november 14

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Prognose 2012 juni 12

Prognose 2010 juni 10

Transkript:

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på hvor mye grovfôr en har disponibelt. Deretter må en lage en plan på hvor mye en bør/kan få kjøpt Deretter kan det lages en plan på hvilke daglige fôrrasjoner som er mulig ut i fra: hvordan produksjonssystemet er rigget på den enkelte gård og tilpasse tilvekst, slaktevekt og slaktealder i henhold til dette og tilgang på grovfôr Hvor mange vinterfora søyer med påsett det er mulig å ha ut i fra produksjonssystem på gård og tilgang på grovfôr Sett i verk tiltak for å rasjonere på grovfôret så tidlig som mulig!

Grovfôr formidling En samlet næring har oppmerksomhet på fôrmangelen Oppfordring om å ta vare på halm til fôr De som trenger å kjøpe halm fra kornhøst nå_ må melde interesse for at halmen skal presses. Det brukes flis i stedet for halm i tallefjøs Transport formidling Sosiale media brukes aktivt! Import muligheter Vekstsesongen er ikke over ikke gjør drastiske tiltak før det er endelig oversikt 3

Tiltak med moderat mangel på grovfôr Det er mulig å øke kraftfôr- og redusere grovfôr andelen i rasjonen. Det kan gi en dyrere fôrrasjon, men fortsatt kan det være god økonomi å fôre dyr til slakt. Tapet ved å ha tomme binger er ofte større enn kostnaden med dyrt fôr! Det kan spares mye fôr ved å redusere slaktealder noe. Det kan gjøres som en kombinasjon av litt lavere slaktevekt og høyere tilvekst. Dersom kraftfôrandelen blir høy, bør en velge en kraftfôrsort som er beregnet å brukes i store mengder.

Kjøp av grovfôr - den siste tiden er det kommet «nye» muligheter Følg Mattilsynet sine retningslinjer ved import. Uønskede dyresykdommer, plantesykdommer og problem ugras Høy og tørket luserne (Alfa-alfa) ligger ute på Finn.no Hvor dyrt kan det kjøpes? Ved mulighet til å erstatte noe av grovfôret med kraftfôr. Prisen bør ikke overstige kraftfôrpris. Dersom det er nødvendig for å ha strukturfôr og unngå nedslakting Helt opp i 9 kr/fem for ammeku Tommelfingerregel for prisomregning: Høy, 0,83-0,87 FEm pr kg Ts og 88-92 % Ts: divider kg pris med 0,8 Ubehandla halm: 0,35 FEm pr kg ts: divider kg pris med 0,32 Behandla halm: 0,70 FEm pr kg ts: divider kg pris med 0,63 5

Hva betyr kraftfôrforbruk og framfôringstid for økonomien? Storfe 6

Lengre fremfôringstid gir høyere fôrforbruk 16 måneder 20 måneder I den spesielle situasjonen vi er i nå så er dette ganske uaktuelt - Nå handler det om å rasjonere på grovfôret for å opprettholde produksjon - Ved mangel på grovfôr anbefaler vi redusert fremforingstid - Innsparing ved framfôring av 20 okser = 29 260 Fem grovfôr eller omtrent 100 t. med silo dersom vi snakker normal silokvalitet.

Forslag til fôrplan okse, NRF 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 15,1 Levende vekt kg 12 158 19 237 278 319 360 401 441 479 516 552 558 0 8 Kg NH3 halm 1,6 1,8 1,9 2,1 2,3 2,4 2,6 3,3 4,0 4,6 5,2 5,4 5,6 Kg Biff Intensiv 3,5 4 4,5 5 5 5,5 5,5 5,5 6 6 6 6 6 3 eksempler på fôring fra 120 kg, verdi 4.200 kr og til 290 kg slaktevekt. Utgangspunkt, vanlig fôring behandlet halm og mer kraftfôr lite grovfôr og mye kraftfôr FEm/kg kr FEm kr FEm kr Verdi kalv 4 200 4 200 4 200 grovfôr FEm 1 303 3 061 264 620 halm FEm 664 1 560 kraftfôr kg 1 059 3 897 1 713 6 304 2 527 8 920 slakteinntekt fôrings utgifter 5 913 2 707 3 370 distriktstilskudd sone 2 1 523 1 523 1 523 produksjonstilskudd 770 770 770 Totalt 8 205 4 999 5 662 8

Forslag til fôrplan, kjøttfe lettrase Alder i mnd. 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 16,5 Levendevekt i kg 225 246 271 304 337 371 407 442 478 513 545 555 surfôr, kg ts 1,0 1,1 1,2 1,3 14 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 2,0 2,0 Kg Biff Intensiv 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 6,5 6,5 6,5 6,5 6,5 3 eksempler på fôring fra 225 kg og verdi 10 190 kr og til 300 kg slaktevekt og 20 158 kr i slakteinntekt. Utgangspunkt, vanlig fôring behandlet halm og mer kraftfôr lite grovfôr og mye kraftfôr FEm/kg kr FEm kr FEm kr Verdi kalv 10 290 10 290 10 290 grovfôr FEm 1 233 2 898 380 1 214 halm FEm 465 1 488 kraftfôr kg 1 128 3 993 1 896 6 336 1 902 6 448 slakteinntekt minus fôr utgifter 3 030 2 044 2 295 distriktstilskudd sone 2 1 575 1 575 1 575 produksjonstilskudd 770 770 770 Totalt 5 375 4 389 4 640 9

Forslag til fôrplan Ammeku Ammeku Frem til 2 mnd før kalving 2 mnd før kalving Etter kalving 700 kg ku 6 FEm 7,5 FEm 11,5 FEm Med NH 3 halm og ammeku konsentrat Med NH 3 halm og Formel Biff Intensiv Med NH 3 halm, litt surfôr og Formel Biff Intensiv 8 kg NH 3 halm 10 kg NH 3 halm 12 kg NH 3 halm 0,8 kg Ammeku konsentrat 1 kg Ammeku konsentrat 1,5 kg Ammeku konsentrat 8 kg NH 3 halm 10 kg NH 3 halm 12-14 kg NH 3 halm 2 kg Biff Intensiv 3 kg Biff Intensiv 3,5-4 kg Biff Intensiv 8 kg NH 3 halm 10 kg NH3 halm 20-25 kg surfôr avhengig av tørrstoff og kvalitet 2 kg Biff Intensiv 3 kg Biff Intensiv 3,5 kg Biff Intensiv 10

Hva betyr kraftfôrforbruk og framfôringstid for økonomien? Småfe 11

Tiltak når heimebeitet tørkar bort Set ut kraftfôrautomatar til lamma, eller lag eit område der berre lamma kjem til. Støttefôr lamma med fiberrikt kraftfôr, etter appetitt eller avgrensa to gonger om dagen. Det vil nesten alltid lønne seg å fôre lamma slik at dei greier kravet til slaktelamtilskot O+ eller betre og Stjernelamtillegg (minimum 15,1 kg slaktevekt, ca 40 kg levandevekt, O+ eller betre, feittgruppe 1+, 2-,2,2+,3- og 3) Eks: Slakteoppgjerskalkulatoren 2018 distr.t.sk. sone 2 i lammering, pulje 130 eller meir: Lam veke 32 med 13,3 kg slaktevekt (ca 35 kg l. vekt) kl O slakteoppgjer inkl. tilskot: kr 764 Sluttfôring i 28 dagar, tilvekst 350 g/dag : Lam levering veke 36 med ca 17,9 kg slaktevekt (ca 45 kg l. vekt) kl R Slakteoppgjer inkl. tilskot: kr 1 634 Kr 870 per lam eller kr 31 per dag til å dekke arbeid og kostnader med sluttfôring 12

Tiltak Levere på lavere vekt, (over 15 kg/40 kg levende vekt) Tidlig levering. Send søyene i august, pristillegg Seinere sanking i utmark Skyving vil kunne bli en konsekvens pga. begrensninger i kapasitet i slakting, kjøling og innfrysing.

Økonomi med ulike alternativ: Bruk med 100 vfs sau i arealtilskotssone 5 distriktstilskotssone 2 Normal grovfôravling: 70 FEm kraftfôr per søye Dekningsbidrag per sau kr 2 983, for bruket kr 298 295 Halvert grovfôravling og gje meir kraftfôr: 190 FEm kraftfôr per søye Dekningsbidrag per sau kr 2 665 for bruket kr 266 512 tap for bruket: 31 783 Slakting av halve flokken, 75 søyer året etter? Taper dekningsbidrag for 50 søyer i produksjonsåret: 133 250 Bygger seg opp igjen og Får dekningsbidrag for 75 søyer året etter: Dekningsbidrag per sau kr 2 963 for bruket kr 222 221 tap for bruket dette året blir : 76 074 tap for bruket totalt blir 133 250 + 76 074 : kr 209 324 Gje mindre fôr og dermed få dårlegare produksjon: F.eks. mindre lammetall frå 1,7 til 1,5 lam per sau og lågare slaktevekt frå 19 til 17 kg slaktevekt Dekningsbidrag per sau kr 2 423 for bruket kr 242 261 tap for bruket: 56 034 Konklusjon: Det vil lønne seg å prøve å halde produksjonen oppe, både når det gjeld søyetal og produksjon per søye 14

Er Nortura rigget for en ekstraordinær situasjon?

Hva med livdyr? Økende interesse for å selge Vi har overskudd av alt og det er økende Synkende interesse for å kjøpe.. Er i ferd med å bli helt borte på Østlandet Dersom fôringskalv må slaktes tidlig: Det lønner seg å starte intensiv fôring nå og fôre så lenge det er plass Unge dyr svarer godt på sterk fôring Bedre slakteoppgjør jo tyngre de er Det går svært lite grovfôr i unge dyr. 16

Slakting - Økonomi Reduksjon av besetning er et kostbart tiltak for produsent Det får direkte konsekvenser for økonomien i flere år direkte redusert inntekt påfølgende år Kostnader ved å bygge opp igjen besetning Det får indirekte konsekvenser for økonomien over flere år.. Utfordrende å dekke marked for ferskt kjøtt både i høst og i de påfølgende årene? Kostnader ved innfrysing og tining Verditap på frosset vs. Ferskt Markedsordningen gir i utgangspunktet rom for 2,5 millioner kg storfekjøtt på reguleringslager. Det er innvilget dispensasjon slik at inntil 5 millioner kg kan tas inn på reguleringslager. Innfrysningskapasitet og fryselager er utfordrende situasjonen er håndterbar. Uke 32: 1440 tonn på reg.lager det ventes inn 300 tonn kommende uke 17

Transport og kapasitet Det forventes store innmeldinger av lam når prisen er på topp fra uke 32 Ikke lever lam som ikke er slaktemodne God økonmi å fôre med kraftfôr og få lam i klase O+ (500 kr i tilskudd) Transport er utfordrende sammen med kjøring av sau fra heiabeitene og stor pågang av storfeslakt Nortura har fått dispensasjon fra deler av kjøre og hviletids bestemmelsene Ekstra hjelper og vikarer til slakteriene er satt inn tidligere enn normalt Slakteriene er forberedt på store slaktevolum Det kan allikevel komme flytting av slaktetidspunkt for å tilpasse slakting og transport 18