Primærhelsetjenestemeldinga 23.10.2015
Hvordan ser den kommunale helse- og omsorgstjenesten ut fremover St melding om fremtidens primærhelsetjeneste St. melding om folkehelse St. melding om oppgaveoverføring Legemiddelmeldingen Nasjonal helse- og sykehusplan I tillegg påvirkes tjenestene av akuttforskriften og akuttutvalgets delrapport (Samhandlingsreformen ligger som grunnlag)
Prinsipper som KS legger til grunn for fremtidens primærhelsetjeneste Kommunehelsetjenesten er grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten, og det er et nasjonalt mål at en større del av de samlede helsetjenestene skal ytes i kommunene. KS støtter intensjonen om økte oppgaver til kommunene og at flere kan behandles lokalt, men vil presisere at dette forutsetter økte ressurser og tilstrekkelige virkemidler til kommunene for å utføre gode tjenester. Det er derfor viktig at alternative finansieringsmodeller blir utredet for å finne løsninger som ivaretar brukernes behov og som samtidig ikke gir kommunene større finansiell risiko. Meldingen bærer preg av at en rekke saker med konsekvenser for primærhelsetjenesten skal utredes videre. KS forutsetter at kommunesektoren trekkes aktivt inn i utredningsarbeidet.
Utvikling av tverrfaglige team i kommunene Regjeringen vil legge til rette for etablering av oppfølgingsteam i kommunene for brukere med store og sammensatte behov. Den vil også utrede hvordan den kan legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverket. Gode og helhetlige pasientforløp bør være et bærende prinsipp for utvikling av tjenester, og et sentralt virkemiddel for å sikre god samhandling og koordinerte tjenester. Hjemmebasert behandling, som også inkluderer spesialisthelsetjenesten, vil bli en stadig viktigere del av det samlede behandlingstilbudet i helsetjenesten. Dette understøtter behovet for etablering av team. Resultatene av hjemmebehandling er like gode som i institusjon med unntak av noen bestemte pasientgrupper, samtidig som kostnadene er lavere.
Utvikling av tverrfaglige team i kommunene KS ber om at Stortinget gjennom merknader støtter opp om at lokale forhold bør være utslagsgivende for hvordan teamene utvikles og etableres, ikke statlige standardiserte løsninger. KS ber om at Stortinget fastslår at modeller for finansiering av team skal understøtte kommunenes mulighet for at ulike modeller for teametablering er tilpasset lokale forhold. Kommunenes handlingsrom må ikke begrenses av eventuelle nye finansieringsordninger.
Kompetanse, utdanning, forskning og innovasjon Regjeringen vil: Utvikle en plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Kompetanseløft 2020 Utrede endring av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester(helse- og omsorgstjenesteloven) slik at kommunene får; Veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten At alle allmennleger skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin Innføre kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven, ved en opplisting av de profesjoner som representerer den kompetanse som det forventes at enhver kommune skal ha som et minimum Utarbeide en handlingsplan for regjeringens oppfølging av HelseOmsorg21
Kompetanse, utdanning, forskning og innovasjon Opptrappingsplan for forskning og kompetanseutvikling i kommunesektoren. KS ber om at Stortinget fastslår at kommunene bør gis et tilsvarende lovhjemlet sørge-for-ansvar for forskning som spesialisthelsetjenesten, forutsatt at kommunene tilføres nødvendige friske midler og at det etableres en forskningsinfrastruktur som gjør det mulig å følge opp et slikt forsterket lovansvar. Kommunene har behov for styrking av basiskompetanse innen pleie- og omsorg og rehabilitering. Kompetanseløftet 2020 bør understøtte 2 sentrale områder: økt kompetanse for ufaglærte og bedre ledelse. Målet bør være å heve det formelle utdanningsnivået ved å redusere andelen uten formell helse- og sosialfaglig utdanning, samt å satse på lederutdanningen. KS vil samtidig advare mot regelverk som inviterer til profesjonskamp som kan stjele oppmerksomhet fra politisk og faglig ledelse både nasjonalt og lokalt om de viktige oppgavene som helse- og omsorgstjenestene har. KS ber derfor om at Stortinget slår fast at det er kommunenes ansvar å gjøre en vurdering av hvilken kompetanse som trengs og hvordan tjenestene skal organiseres.
Landsstyrets vedtak 28.mai 2015 «Landsstyret ser behov for en handlingsplan for legetjenesten i kommunene, og ber Stortinget medvirke til at Regjeringen igangsetter arbeid med en slik plan.» Handlingsplan; større oppgaver, sykere pasienter tidligere ut fra sykehus, kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, ny akuttmedisinsk forskrift, akuttutvalgets arbeid. Behov for flere legestillinger og finansiering.
Hvor mange av legene har ikke den formelle kompetansen som kreves i ny akuttforskrift? Interkommunale legevakter 1 av 10 IKL innehar leger med tilstrekkelig formell kompetanse 9 av 10 har ikke formell kompetanse. Kommuner 3 av 10 har formell kompetanse I 2 av 10 kommuner mangler halvparten eller fler formell kompetanse
Hvordan vil kompetansekrav påvirke legevakten? IKL 20 % mener at krav vil medføre økt sentralisering 67 % mener krav vil medføre økte kostnader 40 % mener at krav vil medføre vansker med rekruttering Kommuner 22 % mener av kravet vil kunne medføre økt sentralisering 60 % mener kravet vil medføre økte kostnader 40 % forventer vansker med rekruttering
Akuttutvalgets delrapport Krav til utrykning Krav til sykebesøk Krav til dimensjonerende tiltak Krav til responstid Fastlønn på legevakt og legevakt som del av arbeidstid Hvordan påvirker dette legetjenesten?
Rekrutterings situasjon i kommunene (leger) Fire av ti kommuner opplever det vanskelig å rekruttere fastleger. Utfordringene stiger med synkende kommunestørrelse Utfordringene er de samme i store perifere kommuner som blant de små (både sentrale og perifere) kommunene. I fire av 10 kommuner så oppgis rekrutteringssituasjonen for sykehjemsleger som vanskelig. Rekrutteringssituasjonen er gjennomgående lik uavhengig av kommunestørrelse Halvparten av kommunene oppgir at det er vanskelig å rekruttere kommuneoverlege. Én-to av ti sier «svært vanskelig». Utfordringene er stort sett de samme i små og store kommuner når det gjelder den samlede andelen som opplever situasjonen som vanskelig. Rekrutteringen av sykehjemsleger er knyttet til rekrutteringen av fastleger: I kommuner der fastlege-rekrutteringen er svært vanskelig, sier syv av ti at rekrutteringen av sykehjemsleger er «svært vanskelig. I kommuner der rekrutteringen av fastleger er svært enkel, oppgir syv av ti at også rekrutteringen av sykehjemsleger er enkel.
Kvalitet og pasientsikkerhet Regjeringen vil: Pasientsikkerhetsprogrammet Kvalitetsindikatorer Styrke etisk kompetanse Utvide den nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser til kommunale helse- og omsorgstjenester Videreutvikle beslutningsstøtte; fagprosedyrer, retningslinjer og veileder Utvikle tiltak for å sikre lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav Videreføre nasjonale læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp
Kvalitet og bruker/pasientsikkerhet KS ber om at Stortinget sikrer at behovet for en tydelig ansvars- og oppgavefordeling mellom nivåene blir ivaretatt i kommende opptrappingsplaner og ny helse- og sykehusplan. KS ber om at Stortinget i merknader legger til grunn at god egenkontroll og administrativ internkontroll i kommunen reduserer behovet for statlig tilsyn og kontroll, samt at tilsynsorganene bør fokusere på å organisere virksomheten på en måte som legger til rette for læring i kommunene. KS vil peke på at både kvalitetsutvalg eller lignende samt meldeordning (innenfor kommunen) kan være egnede virkemidler for enda mer systematisk læring og kvalitetsheving i tjenestene. KS anmoder derfor om at Stortinget anbefaler regjeringen å stimulere utviklingen av dette, i samarbeid med kommunesektoren/ks.
Meld. St. 11 (2014 2015) Melding til Stortinget Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 Norge skårer dårligere enn gjennomsnittet sammenlignet med andre OECD-land på følgende områder: Ventetid før man får legetime hos spesialist, før ikkeakutt/planlagt operasjon og på akuttmottak Informasjon og organisering ved utskrivelse fra sykehus, samt informasjon angående reseptbelagte medisiner Feilmedisinering/feilbehandling og åpenhet rundt dette. Fastlegers brukerorientering Hjelp til å koordinere behandling Opplevd kvalitet på mottatt legehjelp The Commonwealth Fund 2013
Om pasientsikkerhet og pasientskader Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten definerer pasientsikkerhet som: Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Det handler med andre ord om å forhindre at pasienter skades. God pasientsikkerhet innebærer å lære av uønskede hendelser og å aktivt forebygge at de gjentar seg.
Pasientskader i spesialisthelsetjenesten 2010: omkring 16% av norske sykehuspasienter pådro seg minst én skade som følge av behandlingen de mottok, eller manglende behandling. 9% av pasientene som pådro seg en skade som resulterte i forlenget sykehusopphold, reinnleggelse eller andre, mer alvorlige konsekvenser. 2011: 16% pådro seg minst én skade. 9% pådro seg en mer alvorlig skade. 2012: 14% pådro seg minst én skade. 8% pådro seg en mer alvorlig skade. 2013: 13% pådro seg minst én skade. 8% pådro seg en mer alvorlig skade.
Pasientskader i kommunehelsetjenesten Mangler kunnskap om omfang i kommunehelsetjenesten Skadeomfanget bør kartlegges og forskes på En britisk undersøkelse viser at det sannsynligvis forekommer pasientskade ved 1-2 % av konsultasjoner i kommunehelsetjenesten (The Health Foundation 2011) De fleste feilene var forbundet med kommunikasjon eller feilmedisinering. En rekke studier viser at den største risikoen finner sted i overgangen mellom helsetjenestenivå og/eller behandlere
Norsk pasientskade-erstatning Utbetalinger 2011 2012 2013 2014 1. halvår 2015 Helse Nord 97,50 68,80 93,40 86,30 51,20 Helse Midt-Norge 94,00 73,80 73,30 79,30 38,90 Helse Vest 134,00 90,80 142,30 162,00 60,20 Helse Sør-Øst 364,10 315,40 395,80 424,60 206,60 Primærhelsetjenesten 78,30 92,70 116,80 160,50 66,70 Privat helsetjeneste 16,70 12,80 32,10 25,60 17,40 Legemiddelforsikringen 24,40 9,30 2,60 8,10 7,50 Annet* 37,60 42,50 89,80 115,80 63,30 Totalt 846,60 706,10 946,10 1 062,20 511,80 Annet*: I gruppa annet finner vi kjøp av private helsetjenester, offentlig tannhelsetjeneste, rehabiliteringssentre, fysioterapisentre, røntgeninstitutter, laboratoriesentre og Folkehelseinstituttet.
Mange av skadene kan forebygges Internasjonal erfaring viser at halvparten av skadene som oppstår i helsetjenesten sannsynligvis kan unngås. Slike skader kan være: Feilmedisinering, for eksempel på grunn av uklarheter i pasientens medisinliste, eller feil i doseringen Sykehusinfeksjoner, for eksempel på grunn av sårinfeksjon etter en operasjon eller urinveisinfeksjon på grunn av kateterbruk. Komplikasjoner i forbindelse med kirurgi, for eksempel på grunn av kommunikasjonssvikt i teamet som opererer.
Pasientsikkerhetsprogrammet - Innsatsområder Side 21
Kommuner som deltar i pasientsikkerhetsprogrammet Side 22
Innsatsområder i kommunal helse- og omsorgstjeneste 12 utvalgte innsatsområder i helse- og omsorgstjenesten. I den kommunale helse- og omsorgstjenesten har man startet arbeidet med syv av disse: samstemming av legemiddellister, riktig legemiddelbruk i sykehjem, riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, ledelse av pasientsikkerhet, forebygging av fall, forebygging av urinveisinfeksjoner og forebygging av trykksår. Totalt er det aktivitet i 58 prosent av landets kommuner, men i svært ulik utstrekning. På legemiddelområdet er mange kommet i gang, mens arbeidet med å forebygge fall, urinveisinfeksjoner og trykksår kun har startet i et fåtalls kommuner.
Kommuneledelsens rolle i programmet Pasientsikkerhetsarbeidet i kommunene har i stor grad vært drevet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, noe som har vært vellykket. Erfaringen er imidlertid at mange kommuner mangler strukturer for varig forbedring, og at pasientsikkerhetsarbeidet ikke har vært tilstrekkelig forankret i kommuneledelsen. Pasientsikkerhetsarbeidet må forankres i ledelsen, både politisk og faglig. I samarbeid med KS gjennomføres nå et pilotprosjekt i Tønsberg kommune for å teste ut konseptet Pasient- og brukersikker kommune. Prosjektet startet opp i januar 2015 Pasientsikker kommune dreier seg om å se helhetlig på pasientsikkerhetsarbeidet i kommunen gjennom å involvere kommuneledelsen, hjemmetjenesten, sykehjem, fastleger og brukere i kommunen, samt nærmeste utviklingssentre for henholdsvis sykehjem og hjemmetjeneste.
Den største risikoen for pasientskade finner sted i overgangen mellom helsetjenestenivå og/eller behandlere
Samhandlingsreformen lever fortsatt i kommunene! Kommunene er opptatt av samhandling Gjennomfører tiltak i tråd med forventningene Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Utskrivningsklare pasienter Læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp
KS ønsker helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Utviklingsprosjekt i samarbeid med HOD Redusere «unødvendige» innleggelser (herunder reinnleggelser) Utvikle helhetlige og koordinerte pasientforløp i kommunene Styrke brukerens rolle i forbedring av pasientforløp Styrke forbedringskompetanse hos ledere og medarbeidere Fra «hva er i veien med deg?» til «hva er viktig for deg?» 27
Gode pasientforløp i kommunene Læringsnettverk for eldre og kronisk syke Læringsnettverk for psykisk helse og rus hos voksne God samhandling for barn og unge med psykisk vansker og rusmiddelproblemer Læringsnettverk om folkehelse og forebygging med vekt på sosiale ulikheter hos på barn/unges 28
Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Ny episode Hjem: Bruker/pårørende Daglig observasjon og tjenesteyting Pasienten blir dårligere Daglig observasjon og tjenesteyting Hjemmetjeneste Sykehjem Fysio-/ergoterapi Videomøte Kontaktperson Besøk av sykepleier innen 3 dager Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Trening og opplæring Ny samtale med primærkontakt ved 4 uker Primær- kontakt/- sykepleier Ø.hj: Forsterket hjemmetjeneste Ø.hj: Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Fastlege Besøk hos fastleger etter 2 uker Fastlege Oppfølging fastlege Legevakt Legevakt LVsentral Bestillerkontor Møte sykehus kommune Poliklinikk Sykehus Start Pasienten vurderes utreiseklar Utredning/behandling, avdeling Observasjon Akutt poliklinikk Mottak i sykehus
Nasjonal helsekonferanse Styreleder Gunn Marit Helgesen KS og helse- og omsorgsminister Bent Høie innleder dagen Status for samhandlingen mellom helseforetak og kommuner oppsummeres, og utfordringer og muligheter diskuteres: Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Forskning, kompetanse, ledelse Pasientens helsetjeneste, gode pasientforløp
Psykisk helse og rus KS ber Stortinget om ikke å innføre en betalingsordning for utskrivningsklare pasienter innenfor rus og psykisk helse, på grunn av kompleksiteten i å definere kriterier for utskrivning, som dermed kan øke risikoen for svikt for denne sårbare gruppen. Subsidiært ber KS om at ordningen tilpasses brukernes behov for samtidige tjenester både i spesialist og kommunene, og ved at spesialist gis økte incentiver til ambulant virksomhet. For den store andelen med psykisk helse og rusplager som bor og mottar pleie og omsorgstjenester i kommunene vil det beste være å styrke kommunens rammer. Det er behov for økt tilgang på brukerstyrte plasser.
Psykisk helse og rus Det er nødvendig med likeverdig og forpliktende samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er behov for mer systematisk gjennomført brukermedvirkning med vekt på mestring av hverdagslivet Det bør være økt tilgang på brukerstyrte plasser
Rehabilitering I den annonserte opptrappingsplanen på rehabiliteringsområdet blir det nødvendig med en gjennomgang og prosess som fører frem til 1)tydelig ansvars- og oppgavefordeling mellom helseforetakene og kommunene, og2) konkretisering av hva som er kompetansebehovet og kostnadene i kommunehelsetjenesten Kommunenes kompetanse på bestillerfunksjoner bør styrkes for å kunne ta et større ansvar på området. Det bør fra sentralt hold gjennom UH systemet tilrettelegges for kompetanseutvikling på dette området. Kommunene kan ta et større ansvar for rehabiliteringstilbudet, under forutsetning av at det tas høyde for at endringen i oppgavene krever tid, kompetanse og ressurser.
Barn og unge Det må etableres et statlig finansiert program for økt satsing på forebygging av lettere psykiske lidelser blant barn og unge i kommunene. Det er behov for én dør inn til felles tjenester for alle med behov for veiledning / drøfting om bekymring for barn, ungdom eller en familie. Den faktiske organiseringen av tilbudene kan variere. Det er nødvendig med forpliktende samhandling, felles møteplasser; barnehage, skole, PPT, BUP helsesøster, barnevern, fastlegen og familien. Konsekvensene av overgangen i tjenestene ved fylte 18 år må reduseres. Dette kan innebære mulighet til å ha samme behandler etter fylte 18 år og fleksibilitet i behovet for nye vedtak. Spesialisthelsetjenesten må ut av BUP-kontoret, og inn i kommunen der barn og unge er. Kompetanse innen psykisk helse i barnehage og skole må økes bl.a. ved utvikling av flere tilbud om etter- og videreutdanning tilpasset arbeidssituasjonen Helsestasjon/skolehelsetjeneste trenger metoder som passer til dagens utfordringer Styrking av tjenester til barn og unge bør ikke ensidig knyttes til flere psykologer og helsesøstre i kommunen. Kommunene selv vet hvilke faggrupper, sammensetting og kompetanse som er nødvendig for å forebygge og utvikle gode tjenester til barn og unge.