Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal. Organisering og verdigrunnlag. «Hva er viktig for deg?» perspektivet. Velferdsteknologiseminar 19.11.

Like dokumenter
Anders Vege og Michael de Vibe Seksjon for kvalitetsutvikling. Dette gjør de som lykkes med vedvarende forbedring

Det er no anna å gje!

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp om evidens Seksjonsleder Anders Vege

Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?»

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal. Hvorfor ikke skape helse? Salutogenese - Patogenese. Forebyggingskonferanse

Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

God morgen! Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

Hva er viktig for deg? Betydningen av brukerinvolvering Samling 2 Møre og Romsdal Seksjonsleder Anders Vege

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Sjekkliste for pasientforløpet. Michael de Vibe,

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Vess rett er rett. Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling. Opplæringens betydning for forebygging LMS HNT jubileumsseminar 21.4.

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal. Hva gir meg som bruker. kvalitetsstjerner i øynene. FFFR Gardemoen Seksjon for kvalitetsutvikling

En App for det meste?

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008

GODE PASIENTFORLØP HVA INNEBÆRER DET OG HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Michael de Vibe, lege og forsker,

Nærvær og Helse - to sider av samme sak Små steg Stor endring «Her og nå ikkje der og då»

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Helsetjeneste på tvers og sammen

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Kurs i Lindrende Behandling

Bruker- med- virkning

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Hvordan har samhandlingsreformen påvirket (hjerte)rehabiliteringsfeltet?

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

«Hva er viktig for deg?» i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Seksjonsleder Anders Vege

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

Samhandling om pasientopplæring

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Senter for psykisk helse og rus

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

samhandlingen mellom kommuner og

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Saksfremlegg. Felles ansvar samtidige tjenester FAST. Møte Saksnr. Møtedato Overordnet samarbeidsutvalg mars 2018

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Bruker - med - virkning. Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling,

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Status Sykehuset Østfold. Læringsnettverk Gode pasientforløp

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Meld.St.15 -Leve hele livet. Innsatsområde- Sammenheng Karla Robles Larsen- Koordinator i læringsnettverk for gode pasientforløp i Oslo

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Frisklivs- og mestringssenter

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Nesset kommune. Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Oktober 2017

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse?

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Transkript:

Organisering og verdigrunnlag Kunnskapsesenterets «Hva er viktig for deg?» perspektivet nye PPT-mal Velferdsteknologiseminar 19.11. 2015 Seniorrådgiver Michael de Vibe Seksjon for kvalitetsutvikling mfd@kunnskapssenteret.no

Disposisjon Hva er helse? Verdiorientering Helsefremmende Medvirkning Relasjon Erfaringer fra andre land Læringsnettverk i Norge

Helse er en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og svakhet, WHO 1948 Psykisk helse er evnen til å utsette oss for livet Peter F. Hjort Helse er i glede å få vie seg til sine livsoppgaver Hans-Georg Gadamer

Drar vi i samme retning?

Endret tenkesett Dagens sykevesen Morgendagens helsevesen Struktur(org.) Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Prosesser Hva feiler det deg? Hva er viktig for deg?

Helsefremmende faktorer Forståelighet Jeg forstår Sammenheng (SOC) Jeg kan Jeg vil Antonowski: Helbredets mysterium

Salutogenese: gjensidig endring av fokus, roller, relasjoner, identitet Diagnoser, svikt, begrensninger terapi, behandling: Andre/ekspertstyrt Talenter, muligheter, håp, motivasjon, Jeg-styrt: ansvar, likeverd 7

Motivasjonsfaktorer Studier from MIT: Mening Mestring Autonomi motiverer mer enn penger https://www.youtube.com/watch?v=u6xapnufjjc

Pasientenes psykologiske behov Forståelighet Mestring Tilhørighet / støtte Behov for informasjon Behov for opplevelse av mestring Behov for emosjonell støtte Forvirring og usikkerhet Passivitet og hjelpeløshet Angst, depresjon og sinne Havik O.E. Nordisk psykologi 1989; 41:161-176

Pasientmedvirkning verdigrunnlag og sikkerhetsbelte for kvalitet i helsetjenesten

Betydningen av pasientfokus i forbedringsarbeidet Meterko et al, 2010

Pasientsentrert behandling forbundet med: Nedsatt mortalitet1 Nedsatt forekomst av sykehusinfeksjoner2 Nedsatt kirurgiske komplikasjoner3 Høyere kvalitet på tjenestene4 Bedret funksjonell status2 1.MeterkoM et al (2010) Health Services Research 2.DiGioiaA M et al (2008) Agency for Health Care Research and Quality 3.Murffet al (2006) Qual Saf Health Care 4.JhaA et al (2008) New England Journal of Medicine

Hvem tar egentlig avgjørelsene? 100 Pasient /Familie Kontroll 0 Lav Helsepersonell Alvorlighetsgrad Høy Southcentral Foundation

Pasientopplæring Hjertesvikt: Opplæring før utreise Reduserer dødlighet (Koelling TM 2005 ) Bedrer funksjonsnivå (Mennick F 2006 ) Bedrer livskvalitet og velvære (Kutzleb J 2006 ) Bedre til å følge opp livsstilsendringer (Wong.J 1985) Reduserer antall innleggelser (Mennick F 2006 ) Operasjon:191 studier fra perioden 1963 89 (Devine92) Redusert postoperativ smerte og pre- og postoperativ angst Redusert postoperativ kvalme og brekninger Færre komplikasjoner Mindre behov for fysioterapi Redusert liggetid, Økt pasienttilfredshet

Opplæring av pasienter med astma Gallefoss 2002 2x2timer i gruppe + 1-2gg individuelt 12mndrs oppfølging viste: Betydelig bedret livskvalitet Dobling av antall symptomfrie dager 70% nedgang i fastlegebesøk 70% nedgang i sykemeldinger 34% økonomisk besparelse Gallefoss F et al, Tidsk Nor Legeforen 2002

Relasjon Oppmerksomt nærvær 16

Legens empati bedrer helsen til diabetikere (242 leger og 20961 pasienter) Høy empati - 29 av 7224 pas innlagt m/ komplikasjoner Lav empati - 42 av 6434 pas innlagt m/ komplikasjoner Uavhengig av legens alder, kjønn, type praksis, og lengde på lege-pasient forholdet Understreker potensialet ved styrking av empati i pasientbehandlingen (Canale 2012, Academic medicine).

Empati og trening i nærvær 70 primærleger 8 ukers kurs og oppfølging hver mnd i ett år. Økt evne til nærvær, mindre utbrenthet og økt empati Økt evne til å ta pasientens perspektiv Krasner MS. JAMA 2009.

Læring fra 7 vellykkede forsøk i andre land Ulik organisering men viktige fellestrekk Endring i samhandling med brukeren For å støtte selv-hjelp (mestring) og selvstendighet (autonomi) Øke motstandsressurser hos hjelperne og pårørende Dedikerte tverrfaglige team som arbeider helhetlig og fleksibelt Samarbeid med frivillige som styrker nettverk av venner og naboer Goodwin: How should integrated care address the challenge of people with complex health and social care needs? Emerging lessons from international case studies. Int J Integr Care 2015

Læring fra 7 vellykkede forsøk på integrerte helsetjenestesystemer i andre land Skaper en kultur : der vilje til å yte tjenester går utover jobb-beskrivelsen som er lydhøre overfor lokal kontekst, slik at samarbeid og samhandling blomstrer Jfr forskning på hjelpe-atferd I næringslivet Kan ikke kopieres Er sårbare for politiske, finansielle, organisatoriske endringer Ledelse og finansielle insentiver må støtte arbeidet Goodwin: How should integrated care address the challenge of people with complex health and social care needs? Emerging lessons from international case studies. Int J Integr Care 2015

Felles erfaringer fra 7 prosjekter med integrerte helsetjenester for multisyke Suksessfaktorer: Nedenfra-opp innovasjonsprosess drevet frem av opplevde lokale behov En felles koordinerende enhet Bred og målorientert orientering i forhold til pasientens behov og preferanser Helhetlige og koordinerte pasientforløp Strukturert samarbeidsnettverk mellom tjenestene Individuelle oppfølgingsplaner Lavterskel systemer for elektronisk kommunikasjon mellom aktører Wodchis WP, Dixon A, Anderson GM, Goodwin N. Integrating care for older people with complex needs: key insights and lessons from a sevencountry cross-case analysis. Int J Integr Care. 2015;15(Special issue). Kilde: Anders Grimsmo, NTNU

Helsefaglige tiltak med dokumentert effekt Pasientgrupper Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Felles kjennetegn for suksess: Tidlig utskrivning og mobilisering med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Pleie og omsorg Fastlege Kilde: Anders Grimsmo, NTNU

Læringsnettverk for gode pasientforløp KS i samarbeid med Kunnskapssenteret, Helseog omsorgsdepartementet, og Helsedirektoratet Redusere «unødvendige» innleggelser (herunder reinnleggelser) Utvikle helhetlige og koordinerte pasientforløp i kommunene Styrke brukerens rolle i forbedring av pasientforløp Styrke forbedringskompetanse hos ledere og medarbeidere 24

Hva er viktig for deg?

Hva er viktig for deg dagen, 4. juni

Måling som intervensjon

Retningsendringen Å gå fra hva er i veien med deg til hva er viktig for deg? Det vanskelige skiftet i samtalen

www.pasientforløp.no

SPC Hva er viktig for deg?